Om OECD: Organisa(on for Economic Coopera(on and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene.
|
|
- Lene Karlsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Om OECD: Organisa(on for Economic Coopera(on and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene.
3 Om IEA: Det Internasjonale Energibyrået (Interna(onal Energy Agency IEA) Grunnlagt som et samarbeid mellom OECD- landene for raskt og effek(vt kunne håndtere og redusere sin avhengighet av olje. Har siden starten opprejet en rekke programmer (forskning, informasjonsspredning etc.) knyjet (l ulike energitemaer. Programmene er åpne også for ikke- medlemmer som ønsker å bidra (l teknologiutvikling og dra nyje av den.
4 Klima eller velstand?
5 Klima eller miljø?
6 Klima eller olje?
7 Kompetansemål Mål for opplæringen er at dere skal kunne: forklare forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke- fornybare energikilder. forklare hvordan råolje og naturgass er blij (l, og hvordan disse stoffene anvendes. diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på.
8 Grupper - ungdomsråd Hvert ungdomsråd består av fem grupper, som har fokus på hvert sij land: Frankrike, Polen, Iran, Norge, Danmark Samlet konkurrerer dere mot andre ungdomsråd som har vært eller kommer (l Norsk Oljemuseum. Når prosjektet Energi (l evig (d er ferdig, kåres det beste ungdomsrådet!
9 Læringsportal Rapporten føres inn i Newton Læringsportal hvor hver gruppe har egen innlogg
10 Ansvarsområder Medlemmene i gruppene har hver sine ansvarsområder: Gruppeleder Informasjonsansvarlig Beredskapsansvarlig Tidsansvarlig Materialansvarlig
11 Ansvarsområder Gruppeleder Har ansvaret for at arbeidsoppgaver blir fordelt innad i gruppa, slik at alle på gruppa bidrar. Materialansvarlig har et overordnet ansvar for at gruppa får hentet aktuelt utstyr (l ak(vitetene, at alt ryddes på plass ejer bruk, og at alt utstyret er i orden og inntakt. Tidsansvarlig har et overordnet ansvar for at gruppa overholder (dsfrister. Informasjonsansvarlig har overordnet ansvar for at laget fyller ut og sender inn rapporten (husk å trykke lagre- knappen). Sikkerhetsansvarlig har overordnet ansvar for at laget overholder sikkerhetskrav. F.eks. at vernebriller og hansker brukes der det er påkrevd. NB! Alle skal likevel ta del i å svare på oppgavene, rydde og lese oppgaver.
12 Oppdragene Kulebane%%% Energi'er'sDkkordet'når'kula'skal'følge'en'4,5'm' bane'uten'å'falle'ut.'energiloven'sier'at'energi' ikke'kan'oppstå'eller'forsvinne,'men'kun' overføres'fra'en'energiform'dl'en'annen.'' Energi'kan'opptre'i'mange'former,'bl.a.';' sdllingsenergi,'bevegelsesenergi'og' varmeenergi.' I'deIe'oppdraget'er'det'vikDg'med'godt' samarbeid'innad'i''gruppa.'dere'må'se' muligheter'og'ikke'begrensninger,'og'dere'' skal'eier'oppdraget'kunne'beskrive'hva' sdllingsenergi''og'bevegelsesenergi'er.'''' Hvor%finnes%fakta?% K På'plansjer'eller'andre'''' 'trykksaker' K Hos'dere'selv' ' Ansvarsfordeling%på%gruppa!% 1. Prøv'dere'fram,'og'forsøk'å'finne' ut'om'det'er'noe'som'har' betydning'for'energien'kula'har'på' toppen'av'banen.'' 2. Hva'tror'dere'har'betydning'for' hvor'mye'energi'kula'har'på'vei' ned'banen?' Merk:'Svar'på'disse'spørsmålene'' må'fylles'inn'på'oppgavearket.' Sjefen&over&all&,d&har'ansvaret'for'at' arbeidsoppgaver'blir'fordelt'i'gruppa'og'' at'ddsfrister'blir'holdt.'' Informasjonsansvarlig'har'ansvaret'for'å'' lese'oppdrag'og'oppgaver'høyt'for'gruppa.'' Leveranseansvarlig'har'overordnet'ansvar' for'at'gruppa'svarer'på'oppgavene'dl'de' ulike'oppdragene.'' Materialsjefen'har'et'overordnet'ansvar' for'at'gruppa'rydder'alt'på'plass'eier'bruk' og'at'alt'utstyret'er'i'orden'og'inntakt.''
13 Hva er energi?
14 Foto: kra[skolen.no
15 Energiloven Energi kan verken oppstå eller forsvinne, men omformes fra en form (l en annen.
16 Bygg en kulebane Dere skal bygge en kulebane og en bil, med påfølgende konkurranse. Posisjon for start og sluj er bestemt. Banen skal ha minst en loop. Når kula forlater banen skal den skyve bilen lengst mulig langs gulvet. Velg en av kulene. I konkurransen har dere tre forsøk
17 Hvor er det lurest å plassere loopen? Det er lurest å ha loopen så høyt som mulig, da mister kula minst fart. Det spiller ingen rolle hvor loopen plasseres. Det er lurest å ha loopen på midten. Da har kula nok fart (l å gå rundt, sam(dig som den ikke mister så mye fart på slujen. Det er lurest å ha loopen så langt nede som mulig. Da vil kula ha størst fart og mister derfor minst fart.
18 Er det lurest at kula blir med bilen, eller bare støter bort (l? Det spiller ingen rolle om en gjør det ene eller det andre. Det beste er om kula blir med bilen. Da vil mest mulig av energi en fra kula bli overført (l bilen. Det er best om kula bare støter bor]l bilen, da slipper den å frakte kula, som tapper den for energi.
19 Elektrisitet fra ulike energikilder Danmark Frankrike Iran Norge Polen Per 2010, kilde: iea.org
20 Mekanisk energikjede Nils Kristian Rossing
21 Nils Kristian Rossing
22 Elektrisk energikjede Nils Kristian Rossing
23 Lag elektrisitet med magne(sme Nils Kristian Rossing
24 Effekt, energi overført per (d WaJstyrken forteller hvor mye energi som blir overført (l lysenergi og varmeenergi per sekund. En 40 wajs lyspære gir fra seg energien 40 J hvert sekund. Når vi måler den elektriske energien vi bruker hjemme, blir energienheten kilowaj- (me (kwh) brukt.
25 Energikjede Kondens Nedbør Snøsmelting Grunnvann Fordampning Ferskvannslager Vann i havene
26 Energikjede
27 Dampkra[verk
28 Vannkra[verk
29 Vindturbin og generator
Om OECD: Organisation for Economic Cooperation and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene.
Engia Engia Om OECD: Organisation for Economic Cooperation and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene. Om IEA: Det Internasjonale Energibyrået (International
Detaljer1. Prøv dere fram, og forsøk å finne ut om det er noe som har betydning for energien kula har på toppen av banen.
Kulebane Energi er s)kkordet når kula skal følge en 4,5 m bane uten å falle ut. Energiloven sier at energi ikke kan oppstå eller forsvinne, men kun overføres fra en energiform )l en annen. Energi kan opptre
DetaljerDampdrevet energiverk
Dampdrevet energiverk Fossilt brensel kan brukes i forbrenningsmotorer, eller som varmekilde til dampdrevne energiverk for elektrisitetsproduksjon. På verdensbasis er kull den mest vanlige fossile energikilden.
Detaljer1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33
1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33 Emneprøve Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning av kulebanen på Newton-rommet. Kula som
DetaljerElevene lytter til lærer. Elevene blir fordelt i seks landslag: - Polen - Norge - Iran - Frankrike - Danmark - Jemen
Lærerveiledning Hva Innholdsmomenter / Læringsmål 1. Innledning 2. Inndeling i seks landslag. 1. Elevene skal få en forståelse av at de skal være forskere som representerer ulike land. 2. Elevene skal
DetaljerLærerveiledning. Start med:
Lærerveiledning Undervisningsforløpet i Newton-rommet er et rollespill. Hele klassen deles opp i seks grupper, hver av disse gruppene består av fire roller. Som klasselærer må du gjøre denne inndelingen
DetaljerOversikt og manus. Kort oversikt over dagen:
Oversikt og manus Kort oversikt over dagen: 1. Innledning til dagen - velkomst, link til forarbeid - kompetansemål 2. Innledning energi. Ses i sammenheng med kulebaneaktivitet. 3. Kulebaneaktivitet. Grubletegninger,
DetaljerLærerveiledning. Start med: Metode ved arbeid med nøkkelspørsmål:
Lærerveiledning Undervisningsforløpet i Newton-rommet er et rollespill. Hele klassen deles opp i seks grupper, hver av disse gruppene består av fire roller. Som klasselærer må du gjøre denne inndelingen
DetaljerModul nr Energi på oljemuseet-original
Modul nr. 1544 Energi på oljemuseet-original Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1544 Newton håndbok - Energi på oljemuseet-original Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Newton-rommet
DetaljerModul nr Newton Engia
Modul nr. 1951 Newton Engia Tilknyttet rom: Midt Norsk Realfag- og Teknologisenter 1951 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene
DetaljerModul nr Newton Engia
Modul nr. 1561 Newton Engia Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Vesterålen 1561 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her
DetaljerOversikt og manus dag 1
Oversikt og manus dag 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning til dagen - story 2 2.0 Innledning energi 6 3.0 Kulebanen Oppdrag 1! 10 4.0 Induksjonsforsøk Oppdrag 2! 12 5.0 Vind- og vannenergiverk Oppdrag
Detaljer1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53
1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning
DetaljerModul nr Newton Engia
Modul nr. 1797 Newton Engia Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Equinor energirom - Svolvær 1797 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene
DetaljerModul nr Newton Engia
Modul nr. 1797 Newton Engia Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Svolvær 1797 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene
DetaljerOversikt og manus dag 1
Oversikt og manus dag 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning til dagen - story 2 2.0 Innledning energi 6 Viktige poenger under gjennomgangen før 1. oppdrag: 6 3.0 Kulebanen Oppdrag 1! 10 4.0 Induksjonsforsøk
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1631 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton energi- og havbruksrom Midt-Troms 1631 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare
DetaljerModul nr Newton Engia
Modul nr. 1504 Newton Engia Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Ofoten 1504 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her kommer
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1631 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton energi- og havbruksrom Midt-Troms 1631 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare
DetaljerModul nr Newton Engia Trondheim
Modul nr. 1487 Newton Engia Trondheim Tilknyttet rom: Newton Energirom Trondheim 1487 Newton håndbok - Newton Engia Trondheim Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her
DetaljerVelkommen til Engia. Energi for framtida
Velkommen til Engia Energi for framtida Newton-rom Teknologi- og realfagfokus Forankret hos skoleeier Newton-lærer med god realfaglig kompetanse Spennende utstyr som fremmer læring gjennom aktivitet Tilgjengelig
DetaljerModul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA)
Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA) Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1565 Newton håndbok - Fornybare energikilder (ENGIA) Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet)
DetaljerModul nr Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse.
Modul nr. 1224 Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse. Tilknyttet rom: Newton Eksempelrom 1224 Newton håndbok - Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse. Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon
DetaljerModul nr Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS]
Modul nr. 1728 Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS] Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Vesterålen 1728 Newton håndbok - Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS] Side 2 Kort
DetaljerNewton-kurs 14. april
Newton-kurs 14. april Newton-moduler FORARBEID PÅ SKOLEN UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID PÅ SKOLEN Undervisningen i Newton-rommet FORARBEID UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID Velkommen og innledning til
DetaljerModul nr Fossilt brensel
Modul nr. 1187 Fossilt brensel Tilknyttet rom: Newton Energirom Trondheim 1187 Newton håndbok - Fossilt brensel Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her kommer noe
DetaljerModul nr Newton Engia Trondheim
Modul nr. 1487 Newton Engia Trondheim Tilknyttet rom: Newton Energirom Trondheim 1487 Newton håndbok - Newton Engia Trondheim Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her
DetaljerModul nr Newton Engia Bodø
Modul nr. 1776 Newton Engia Bodø Tilknyttet rom: Newton Bodø 1776 Newton håndbok - Newton Engia Bodø Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene er på Engia (Newton-rommet)
DetaljerModul nr Fossilt brensel (ENGIA)
Modul nr. 1566 Fossilt brensel (ENGIA) Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1566 Newton håndbok - Fossilt brensel (ENGIA) Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og
DetaljerKulebane. Energi er stikkordet når kula skal følge en 4,5 m bane med en loop, og overføre energien sin til en melkekartongbil.
Kulebane Energi er stikkordet når kula skal følge en 4,5 m bane med en loop, og overføre energien sin til en melkekartongbil. Energiloven sier at energi ikke kan oppstå eller forsvinne, men kun overføres
DetaljerModul nr Energibruk før og nå
Modul nr. 1576 Energibruk før og nå Tilknyttet rom: Newton Meløy 1576 Newton håndbok - Energibruk før og nå Side 2 Kort om denne modulen Dette er en modul som tar for seg prinsippet for hvordan elektrisitet
DetaljerKulebane. Hvor finnes fakta? I Newton Læringsportal På veggene I teltet. Ansvarsfordeling i laget! Til refleksjon under ak0vitet
Kulebane Energi er sekkordet når kula skal følge en 4,5 m bane uten å falle ut. Energiloven sier at energi ikke kan oppstå eller forsvinne, men kun overføres fra en energiform El en annen. Energi kan opptre
DetaljerKvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010
Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen 1 Noen grunnleggende spørsmål: Hva kjennetegner Newtonrom? Hvilke muligheter
DetaljerFrakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG
Frakkagjerd ungdomsskole 10. trinn 2019-20 FAG: NATURFAG 34 38 - Kunne gjøre greie for celledeling, samt genetisk variasjon og arv 39-40 - Kunne forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1317 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton-rommet ved Energihuset i Hammerfest 1317 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1635 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Åfjord 1635 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort
DetaljerKompetansemål og Kraftskolen 2.0
Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter
DetaljerTid Tema Mål Organisering Forsøk: Læremidler/stoff Vurderingsform. Hva finnes mellom molekylene. Klasseromsmodell /kateterundervisning.
Lindesnes ungdomsskole Lokal læreplan Fag: NATURFAG Gruppe: 9. TRINN Tid Tema Mål Organisering Forsøk: Læremidler/stoff Vurderingsform August Grunnleg gende kjemi stoffer og reaksjoner vurdere egenskaper
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort
DetaljerModul nr Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse.
Modul nr. 1449 Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse. Tilknyttet rom: Newton-rommet ved Energihuset i Hammerfest 1449 Newton håndbok - Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse. Side 2 Kort om denne modulen
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1630 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1630 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
DetaljerDisposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10
Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10 Energi Energi er det som får noe til å skje. Energi måles i Joule (J) Energiloven: Energi kan verken skapes eller forsvinne, bare overføres fra en energiform
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1796 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Sørfold 1796 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort
DetaljerModul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder.
Modul nr. 1243 Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1243 Newton håndbok - Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Side 2 Kort om denne modulen
DetaljerÅrsplan i naturfag Trinn10 Skoleåret Haumyrheia skole
Årsplan i naturfag Trinn10 Skoleåret 2016-2017 Tids rom 9t Kap 1 4t Kap2 Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) Gjøre greie for celledeling og genetisk variasjon og arv
DetaljerEureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:
Fag: Naturfag Faglærere: Nils J. Helland, Tore H. Evje Trinn: 10. Skoleår: 201718 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv. forklare hovedtrekkene
DetaljerNATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008
NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008 MÅL FOR FAGET: I henhold til mål fra læreplan av 2006 (Kunnskapsløftet) og lokal tilpasning. Faglærer: METODER/ARBEIDSMÅTER: Samtaleundervisning
DetaljerUke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering
NATURFAG 10. KLASSE Å R S P L A N Skoleåret 2015/16 Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering 34 Skrive rapport 35 Gjennomføre øvelser og skrive rapport. Felles rapport Samskriving Individuell skriving
DetaljerUke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering
NATURFAG 10. KLASSE Å R S P L A N Skoleåret 2016/17 Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering 34 Skrive rapport 35 36 Kapittel 1 Arv og miljø 37 38 39 Gjennomføre øvelser og skrive rapport. Felles rapport
DetaljerSamfunnsfag uke 13-15
Samfunnsfag uke 13-15 Tema/ Lærestoff: Historie 10, kapittel 7 s 108-115. Mål: Drøfte viktige endringer i samfunnet i nyere tid, og reflektere over dagens samfunn og nye endringer Lære om hendelser som
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 33-UKE 39: Vitenskap og miljø Forklare betydningen av å se etter sammenhenger
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34 37. Kompetansemål: Læringsmål:
Sandefjordskolen Periode 1: 34 37 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Kunne forklare hovedtrekk i teorier om hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene,
DetaljerTrinn: 10. Skoleår: Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:
Fag: Naturfag Faglærere: Trond Rasmussen og Bjørn Helge Søvde Trinn: 10. Skoleår: 201819 Periode Kompetansemål Grunnleggende Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene
DetaljerModul nr Fart og akselerasjon
Modul nr. 1753 Fart og akselerasjon Tilknyttet rom: Newton Meløy 1753 Newton håndbok - Fart og akselerasjon Kort om denne modulen Elevene skal jobbe, for det meste, med praktiske oppgaver tilknyttet fart,
DetaljerLOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE
For hvert emne følger det med et målark som sier noe om vurderingsformer. Det vil også bli lagt opp til ulike aktiviteter for å øke læringen av fagstoffet. KROPP OG HELSE beskrive nervesystemet og beskrive
DetaljerÅrsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014
Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.
DetaljerÅrsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.
Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Læreboka er Eureka 10, naturfag for ungdomstrinnet. Hannisdal, Hannisdal, Haugan og Synnes. Gyldendal norsk forlag as. Teoristoffet gjennomgås på tavla med
DetaljerVed er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.
Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi
DetaljerBINGO - Kapittel 10. Enhet for effekt (Watt) Energi lagret i atomkjernene (Kjerneenergi) Bevegelsesenergi regnes ut ved hjelp av: (Masse, fart)
BINGO - Kapittel 10 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 10 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke
DetaljerÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Arv og miljø. Eureka s Du skal lære om:
ÅRSPLAN 2017-18 Fag: Naturfag Klasse: 10.trinn Lærer: Ingrid Elin Austbø og Eva Kristine Revheim Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider fram Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte
DetaljerEnergi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag
Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209
DetaljerModul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder.
Modul nr. 1162 Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Tilknyttet rom: Newton Fauske 1162 Newton håndbok - Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal
DetaljerÅrsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018
Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018 Lærebok: Yggdrasil 7 Utarbeidd av Jostein Dale, Sæbø skule Bokmål Uke 34-41 Emne: Høye fjell og vide vidder Kompetansemål: Undersøke og beskrive blomsterplanter.
DetaljerÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Naturområder, påvirkning og vern. Du skal lære mer om:
ÅRSPLAN 2018-2019 Fag: Naturfag Klasse: 10.trinn Lærer: Mari Hestvik, Asgaut Vidnes, Kristina Klausen Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider fram Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte
DetaljerLæreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013
Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste
DetaljerModul nr Energibruk før og nå
Modul nr. 1509 Energibruk før og nå Tilknyttet rom: Newton-rom ved Firda vgs 1509 Newton håndbok - Energibruk før og nå Side 2 Kort om denne modulen Som innledning tar vi for oss energibegrepet, og samtaler
DetaljerModul nr Newton Engia - Risbjergskolen
Modul nr. 1870 Newton Engia - Risbjergskolen Tilknyttet rom: Newton-rom ved Risbjergskolen i Hvidovre, København Danmark 1870 Newton håndbok - Newton Engia - Risbjergskolen Side 2 Kort om denne modulen
DetaljerForskning på fossil og fornybar energi
Forskning på fossil og fornybar energi 2.5.1 Energirelaterte FoU-D-bevilgninger Forskning og utvikling knyttet til energi kan regnes som en viktig brikke både i skiftet til grønnere energiforbruk og for
DetaljerModul nr Fart, akselerasjon og kraftoverføring
Modul nr. 1640 Fart, akselerasjon og kraftoverføring Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1640 Newton håndbok - Fart, akselerasjon og kraftoverføring Kort om denne modulen Elevene skal jobbe, for
DetaljerEnergikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare
Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se
Detaljer[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45
Nynorsk utgåve FAG - OG VURDERINGSRAPPORT [2016] FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. TALET PÅ ELEVAR: 45 SKULE: Lye ungdomsskule FAGLÆRAR: Jørn Serigstad For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time Energi Kompetansemål:
DetaljerHalvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017
Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Vurdering i faget Kjennetegnene på måloppnåelse skal være til støtte for standpunkt, men skal også brukes underveis i opplæringen: - Kjennetegnene skal
DetaljerNATURFAG SKOLEÅRET 2014/ TRINN HOLTE SKOLE
NATURFAG SKOLEÅRET 2014/15 10. TRINN HOLTE SKOLE UKE KOMP.MÅL DELEMNER METODE VURDERING 34 39 Mål for opplæringen er at eleven skal gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv. forklare
DetaljerBryne ungdomsskule ÅRSPLAN 2016/17. FAG: Naturfag. Trinn: 9
ÅRSPLAN 2016/17 Bryne ungdomsskule FAG: Naturfag Trinn: 9 Periode 1: veke 3 3-39 Tema: Kap 1 - Grunnleggende kjemi Kompetansemål Bison, Les og sei noko. Vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser
DetaljerÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Naturfag Trinn: 7 Lærer: Sigmund Tveiten Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..) Arbeidsmåter
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 9 trinn 2015/16. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.) Aug. Sep. Kapittel 1 Lys,
DetaljerVi bruker mindre energi i hjemmet enn før
Vi bruker mindre energi i hjemmet enn før Klimaendringene har økt interessen for hvordan vi selv bruker energi, og hva som er konsekvensene av våre valg. Hva gjør den enkelte for å begrense energiforbruk
DetaljerLærerveiledning. Hensikten med oppdraget. Kompetansemål
Lærerveiledning Hensikten med oppdraget Elevene skal i dette forsøket få en innføring i grunnleggende energiforståelse. Dette vil omhandle en definisjon av begrepet energi og en forklaring på hvor energien
DetaljerManual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14
Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017 Emne/ tema Grunnlegg ende kjemi Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 34-38 vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser
Detaljer8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
3 årsplan i Naturfag 8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere
DetaljerJordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År
6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder
DetaljerMOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NATURFAG - 7.TRINN
34 35 36 Sopp beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og ordne dem systematisk 37 Sopp trekke ut og bearbeide naturfaglig informasjon fra tekster i ulike medier og lage en presentasjon
DetaljerÅrsplan ( Naturfag, 10.trinn)
4 uker u.34-37 Mangfold i naturen: Gener og arv beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon
DetaljerHeilårsplan i naturfag for 10. Klasse. veke Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Måloppnåing Låg middels høg Kap. 1
Heilårsplan i naturfag for 10. Klasse Formål med faget: veke Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Måloppnåing Låg middels høg 34-37 Kap. 1 Arv og miljø 38-40 Kapittel 2 Evolusjon og klassifiseri ng s. 27-36
DetaljerHåndbok for besøkslærer
Håndbok for besøkslærer I en Newton-modul inngår forarbeid, besøk i Newton-rom og etterarbeid. I denne håndboka finner du en didaktisk beskrivelse av det for- og etterarbeidet som besøkslærer er ansvarlig
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker Augsep Kapittel 1 Lys, syn og farge
DetaljerKjennetegn på måloppnåelse i naturfag.
Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag. Arbeidsgruppe: Yngvild Bjørsvik Stine Torgersen Silje Skandsen Jarle Torkelsen Revheim skole Revheim skole Smiodden skole Smiodden skole Side av FORSKERSPIREN Kompetansemål
Detaljerplanlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene
A-plan Uker Tema Kompetansemål Kriterier 8 Nysgjerrig per-prosjekt 5 (vår) Undersøkelse av naturområde blomster Formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage
DetaljerSolcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter Solcellebilen er et skoleprogram hvor elevene får bli kjent med energibegrepet og energikilder gjennom å løse praktiske oppgaver
DetaljerA-plan. Uker Tema Mål fra L06 Lokale mål 5 (vår) Undersøkelse av naturområde ferskvann
A-plan Uker Tema Mål fra L06 Lokale mål 5 (vår) Undersøkelse av naturområde ferskvann 3 Undersøkelse av frø planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R Augsep Kapittel 1 Lys, syn og farge Hva lys og farger er. Hvordan synet ditt fungerer. Hvordan
DetaljerJeg kan forklare hva et økosystem er
Økoøologi Naturvitenskapelige metoder Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser 34-35 formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner
DetaljerModul nr Solenergi
Modul nr. 1537 Solenergi Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Mosjøen 1537 Newton håndbok - Solenergi Side 2 Kort om denne modulen Modulen passer best for vg1, og har solceller som gjennomgående
DetaljerModul nr Fart, akselerasjon og kraftoverføring
Modul nr. 1753 Fart, akselerasjon og kraftoverføring Tilknyttet rom: Newton Meløy 1753 Newton håndbok - Fart, akselerasjon og kraftoverføring Kort om denne modulen Elevene skal jobbe, for det meste, med
DetaljerANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE
ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I NATURFAG FOR 10.KL. justert 29.09.2011 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 1 Kap.1 En jord i forandring Hvordan forandrer jorda
DetaljerARBEIDSPLAN I ENGELSK 10.KLASSE Uke 16-17
ARBEIDSPLAN I ENGELSK 10.KLASSE Uke 16-17 Tema: Careers and career choices Lærestoff: Chapter 7 All work and no play? Uke På skolen Hjemmearbeid/ Lekser 17 Lekser som skal være gjort i uke 17 (lekser blir
DetaljerElevene skal bygge en mekanisk målskårer etter veiledningen i LEGO WeDo -programvaren. De skal skyte på en papirball med den mekanisk målskåreren.
Lærerveiledning - mekanisk målskårer Elevene skal bygge en mekanisk målskårer etter veiledningen i LEGO WeDo -programvaren. De skal skyte på en papirball med den mekanisk målskåreren. De skal anslå/komme
Detaljer