Verdalskalk AS Tromsdalen i Verdal kommune. Reguleringsplan for mellomlagring av kalkstein Rovmyra. Revidert forslag til planprogram August 2008

Transkript

1 Verdalskalk AS Tromsdalen i Verdal kommune Reguleringsplan for mellomlagring av kalkstein Rovmyra Revidert forslag til planprogram August 2008

2 Verdalskalk AS Tromsdalen - Planprogram forrovmvra COWI Innhold Innhold...2 Forord Beskrivelse av planen...4 a. Beliggenhet... 4 b. Alternativer... 4 c. Uttaket og deponiområdet... 5 d. Driftsopplegg... 5 e. Planfremstilling og innhold Problemstillinger, utredninger og metodevalg...6 a. Næringsvirksomheten... 6 b. Landskap, vegetasjonstyper og dyreliv... 6 c. Hydrogeologi... 6 d. Landbruk... 7 e. Vernesaker... 7 f. Nabolag... 7 g. Transport... 7 h. Støy... 8 i. Støv... 8 j. Friluftsliv... 8 k. Forurensning Tilbakeføring av arealene etter innfyllings/deponiperioden... 8 m. Samfunnssikkerhetsforhold Forhold til overordnede planer...9 a. b. c. Fylkesplan... 9 Kommuneplan... 9 Andre sektorplaner Informasjon og medvirkning...9 a. b. Lokal forvaltning... 9 Lokal befolkning

3 Verdalskalk AS Tromsdalen - Planprogram forrovmyra COWI Forord Ved knusing av kalkstein i Verdalskalk AS sitt anlegg i Tromsdalen blir det en del finstoff (knust kalkstein i størrelser 0-35 mm), som det pr i dag ikke finnes anvendelse for. Finstoffet lar seg ikke bli tatt vare på innenfor bruddområdet, da de langsiktige planene er å gå i dybden. Det arbeides med å finne anvendelsesområder for finstoffet i fremtiden, men inntil videre må det tilrettelegges for mellomlagring/deponi. Bedriften har i dag salg på ca 75 % av materialet som er 0-35 mm. Lagerbehovet gjelder derfor for de siste 25 % av denne fraksjonen. Bedriften vil i løpet av 2009 gjennomføre en ombygging av knuseverket for å redusere produksjonen av 0-35 mm. Dette vil redusere ubalansen mellom total mengde 0-35 mm produsert og mengde 0-35 mm som vi har salg på. Bygging av ny kai på Verdal Havn, samt markedsarbeid i nye markedsområder, vil forhåpentligvis bidra til å redusere eller eliminere behovet for mellomlagring. Bedriften er imidlertid helt avhengig av å ha et tilgjenglig areal til slik lagring, dersom det viser seg å fortsatt være et behov for dette i fremtiden. For bedriften er det et mål å oppnå full massebalanse i Tromsdalen. Dette vil eliminere behovet for mellomlager. Dette er imidlertid svært vanskelig å oppnå da det avhenger både av produksjonstekniske forhold, markedsforhold og logistikk. For bedriften er det derfor helt nødvendig å ha lagerareal tilgjengelig for å kunne håndtere variasjoner i disse faktorene. Verdalskalk AS ønsker å lage en reguleringsplan for mellomlager/deponi. Hovedhensikten med planarbeidet er å sikre tilgang til arealet, samt å lage en plan som tar tilbørlige hensyn til alle naturgifte forhold samt friluftsliv, landskap og annen bruk. Parallelt med dette planarbeidet, pågår det et planarbeidet for å regulere arealer til deponi for løsmasser som flås av når nye uttaksområder tas i bruk. For mellomlagring av kalkstein har en kommet fram til et egnet område vest for bruddet på gnr 254 / 3 mot Rovmyra, mens for deponi for løsmasser er det flere ulike alternativer som utredes. Kart på side 4 viser planområdet for dette planprogrammet, samt de øvrige områdene som Verdalskalk arbeider med. Uttakets størrelse tilsier at planleggingen kommer inn under kravene til "Forskrift til konsekvensutredninger, nr 276", av fra Miljøverndepartementet. Jfr 3 e) og Vedlegg 1 pkt A.2. (Minst 200 daa eller omfatter mer enn 2 mill m3 masse). Denne planen omfatter ca 230 daa og mellomlagring av ca 4mill m3 finstoff. Planprogrammet er ment å tilfredsstille nevnte forskrift. I hht nevnte forskrift vil det bli fulgt opp med egne konsekvensutredninger for særskilte tema når planprogrammet blir godkjent. Den formelle reguleringsplanen vil bli fremmet sammen med den fullstendige konsekvensutredningen. Etter varslingsrunden er det kommet inn flere innspill til planprogram. Se egen gjennomgang av disse. Det har medført at det her foreligger et revidert forslag til planprogram. Prosjektansvarlig for tiltakshaver er Verdalskalk AS. Cowi AS har utarbeidet planprogrammet. Prosjektleder er Bjørn Leifsen. Kontaktperson i Verdal kommune er Åge Isaksen. Cowi AS, Bjørn Leifsen 3

4 Verdalskalk AS Tromsdalen - Planprogram forrovmvra COWI 1. Beskrivelse av planen a. Beliggenhet Det planlagte deponiet som dette planprogrammet tar for seg, ligger vest for bruddet til Verdalskalk AS, mot Rovmyra og syd for Trongdøla i Tromsdalen i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. Ortofoto / kart under viser beliggenhet for Stamnmyra, samt de øvrige områdene som det pågår planarbeid for. 253/x---.. DEPONI FOR,LØSMASSER ar. Bjolhberget ROVMYRA MELLOMLAGRING AV KALKSTEIN STAMNMYRA k DEPONI ROR Ty' LØSMASSER ' t'^fxt., KALKSTEIN Rol^, PILKSTEINMYRA DEPONI F6>, LØSMASSER`, ALT,4^^STEIN b. Alternativer Det finnes pr. dato ingen alternativer til mellomlagring/ deponi av finstoffene. Det arbeides med å finne anvendelse for produktet. Bruk av disse massene til oppfylling av industriområdet på Ørin Nord, er et mulig alternativ på kort sikt. Dette vil bli vurdert og gjennomført dersom det er økonomisk og miljømessig forsvarlig. Dette vil likevel bare utsette behovet for større lagerplass i Tromsdalen og ivaretar således ikke bedriftens langsiktige behov. I høringsrunden for varsel om planarbeidet, kom det innspill om at massene i stedet for Rovmyra burde plasseres på Piksteinmyra, som er det arealet som er tenkt brukt til jorddeponi. Denne muligheten er beskrevet nærmere i planprogrammet for Piksteinmyra. Et annet alternativ kan være Stamnmyra, som kan være en mulighet dersom løsmasser i hovedsak kan deponeres på landbrukseiendommer, og i mindre grad på Piksteinmyra / Stamnmyra, Denne muligheten er belyst i planprogrammet for Stamnmyra. 4

5 Verdalskalk AS Tromsdalen - Planprogram forrovmvra c. Uttaket og deponiområdet Kalkstein er ikke fornybare ressurser. Kvaliteten på kalkstein i Norge varierer mye. Det er derfor en viktig oppgave både for samfunnet og de som skal forestå uttak å bidra til å forvalte ressursen på en forsvarlig måte. Kalksteinen i Tromsdalen er en meget ren forekomst. Ved knusing av kalkstein i Verdalskalk AS sitt anlegg i Tromsdalen blir det en del finstoff som det pr i dag ikke finnes anvendelse for. Dette utgjør ca 10 % av uttatt volum. Finstoffet lar seg ikke bli tatt vare på innenfor bruddområdet, da de langsiktige planene er å gå i dybden. Dette vil gi minst støy, støv og arealmessige konsekvenser. Finstoffet kan tenkes bli anvendt i større grad en gang i fremtiden, men inntil videre må det finnes et deponi for dette. Mengde finstoff vil i overskuelig fremtid kunne dreie seg om inntil 4 mill.m3. På sikt er dette tallet usikkert. Området ligger i et flatt til dels svakt hellende terreng. Gjennomsnittlig høyde er på ca kote 200. Noe lavere i nord og litt høyere i syd. I nord synker terrenget ned mot Trongdøla. Vegetasjonen er preget av lavbonitets skog. d. Driftsopplegg Før området tas i bruk vil stedlig vekstmasser suksessivt avflås og legges til side. Kjøring av masser til deponi vil skje ved behov, men det vil skje relativt kontinuerlig. Det må påregnes at en har behov for å lagre kalkstein fremover, selv om en kontinuerlig vil arbeide med å redusere ubalansen for denne fraksjonen og å finne alternativ bruk av steinen. 5

6 Verdalskalk AS Tromsdalen - Planprogram forrovmyra cowl En vurderer å starte mellomlagringen/ deponeringen i den ene enden av området og gradvis bygge opp fyllingen til bestemt høyde. Høyden vil bli fastsatt i egen driftsplan etter nærmere vurdering av behov og landskapets og naturmiljøets bæreevne. e. Planfremstilling og innhold Planen vil omfatte deponiområdet og atkomstveg. Det vil det bli avsatt en høvelig bred buffersone. Når planen fremmes vil en, for uten plankart med tilhørende bestemmelser og generell planomtale, også framlegge driftsplan som viser innfyllingsetapper og sluttføring, samt tilbakeføring til annen bruk. Planen vil bli fremstilt i minst to faser, etappevis deponi og områdene tilbakeført til annet formål. Mellomliggende faser, når deponering foregår, kan eventuelt også bli vist i flere etapper, hvis det er hensiktsmessig. 2. Problemstillinger, utredninger og metodevalg a. Næringsvirksomheten Mellomlagret/deponiet er en nødvendig følge av virksomheten i kalksteinsbruddet. Planen vil beskrive hvordan dette gjøres på en forsvarlig måte. Planen vil ha dette som et kort kapittel basert og en tydliggjøring av hva bedriften betyr i det lokale næringslivet. b. Landskap, vegetasjonstyper og dyreliv Området er i dag skogbevokst. Det er ikke kjente forekomster av spesiell vegetasjon og /eller dyreliv i området men dette vil bli undersøkt. En vil innhente kjente registreringer i området og gjøre en kort omtale av vegetasjon og dyreliv, sammen med egne registreringer. Hvordan kalkstein med lav ph vil kunne påvirke plante- og dyreliv i og utenfor området vil bli et sentralt tema. Spesielt vil en vurdere virkninger på plante- og dyreliv i Trongdøla. En vil dokumentere dagens landskap med fremtidig deponi i flere faser mht landskapsvirkning. Vektlegging av innsyn i innfyllingsperioden og at sluttsituasjonen blir god/akseptabel. Forslag til utredning: Egen fagutredning om landskap, plante- og dyreliv. Metode: Faglige vurderinger på bakgrunn av stedets topografi samt befaring av plante- og dyreliv. c. Hydrogeologi Av topografien og berggrunnen synes grunnvannet rimelig oversiktlig. Det er grunn til å anta at overflatevannet følger berggrunnen i terrengnivå, mens stabilt grunnvannivå kun finnes i myr- og bekkenivå. Lite løsmasser. Særskilte undersøkelser bør derfor ikke være nødvendig, men en faglig vurdering av hydrogeolog mht avrenning ved nedbør bør gjøres. 6

7 Verdalskalk AS Tromsdalen - Planprogram forrovmvra WVJ Det vil være et hovedpoeng ikke å forrykke grunnvannstanden for øvrig virksomhet; dvs skogbruk og naturområder. Grunnvannstanden utenfor området ventes å forbli uendret. Forslag til utredning: Egen fagrapport. Metode: Hydrogeologiske vurderinger på bakgrunn av stedets topografi og ved befaring. d. Landbruk Området består kun av skog og myr. Delvis hugget. Det er eller har ikke vært dyrket mark her. Deler av arealet er tidligere brukt til beitemark, se kommentarer til innkomne høringsuttalelser, dette vil også bli tatt med i vurderingen. Problemstillingen vil derfor være å sikre fortsatt atkomst til skogområdene rundt, samt ev velteplasser for tømmer. Vannbalansen i området, som også har betydning for landbruket, vil bli utredet under temaet hydrogeologi. Problemstillingene er såpass enkle og oversiktlige at en forutsetter at temaet kan belyses gjennom en grundig omtale på grunnlag av medvirkning fra grunneierne. e. Vernesaker Det er ikke kjente kulturbaserte verneobjekter innen området. En forventer at Nord-Trøndelag Fylkeskommune på vanlig måte i slike saker vil kreve å få undersøke området. Forslag til utredning: Fylkeskommunen foretar undersøkelser og avgir rapport. Metode: Overflateundersøkelser ev med sjakting etter behov. f. Nabolag Det er ingen nære beboere eller hytter. Områdene for øvrig utnyttes til skogbruk. Det blir viktig å ha stor nok buffersone til naturområdene omkring, samt tilse at støv ikke flukter til nærområdene i for stor grad. Dette vil bli dokumentert i særskilte fagrapporter. Sikkerhet mot friluftsområder må omtales. Dette er såpass oversiktlige forhold at det ikke tilsier inngående studier med egen rapport. g. Transport Et vanlig problemområde med uttak av masser er transport inn og ut med tunge lastebiler. De kan i urbane strøk skape trafikkfare, støvflukt fra lasten samt støy for bebyggelsen langs transportrutene. I dette tilfellet blir dette ikke noe problem. Dagens veg gjennom området må vurderes med hht allmenne ferdselsbehov. 7

8 Verdalskalk AS Tromsdalen - Planprogram forrovmyra MW h. Støy Støy i deponiet vil komme fra til- og fratransport, tipping av masser samt fra hjullaster en sjelden gang. Med den lange avstanden til naboer bør en kunne unngå å beregne dette. i. Støv Støv i forhold til naboer fortoner seg nokså likt som det som her er sagt om støy ovenfor. Men det kan bli en del støv ved tipping og lagring, slik at influensområdet for endringer i ph kan går noe lenger ut enn selve deponiet. Se om dette nedenfor. j. Friluftsliv Området synes relativt lite benyttet som friluftsområde. Lite bebyggelse i nærheten tilsier at det ikke er et viktig friluftsområde. Jakt og bærplukking er antakelig viktigste form for friluftsliv her. Disse oversiktlige forhold tilsier ikke inngående studier med egen rapport. k. Forurensning En form for forurensning vil være endringer i ph som følge av vasking av finstoff fra regn. Det kan oppstå behov for ekstra vanning for å dempe støvflukt. Videre kan utvasking av finstoffet gi økning av konsentrasjoner av forefinnende stoffer i kalksteinen, utover det som i dag er i jordsmonn, grunnvann og bekker/elver i området. Mulige tiltak kan derfor være sedimenteringsbasseng for sigevann, kummer, overvåking av ph, andre stoffer etc. Kjøring med maskiner kan gi uhell med utslipp av oljeprodukter, men en ser ingen grunn til særskilte tiltak eller egen beredskap i så måte. Om så skjer så må massene fjernes, slik det er tilfelle hvilken som helst andre steder. Dette er oversiktlige forhold som ikke tilsier inngående studier med egen rapport. Forslag til utredning: Egen utredning av muligheter for endinger av ph og andre stoffer. Metode: Undersøkelser av kjemisammensetning av finstoff og vann i og rundt eksisterende finstofflager. Analyser. Annen forurensing omtales i kapittel i den samlede konsekvensutredningen. 1. Tilbakeføring av arealene etter innfyllings/deponiperioden Dette tema blir dekket gjennomdriftsplanen og landskapsanalysen. Så langt har en ikke andre tanker om dette enn at arealene kan bli tilbakeført til landbruksområder/skogbruk. Dette kan tenkes endre seg over tid, og i så fall må planen endres. Endringer av etterbruken av området må godkjennes av planmyndigheten før det eventuelt kan gjennomføres. At det skulle bli behov for å gjøre egen 8

9 Verdalskalk AS Tromsdalen - Planprogram forrovmyra WWl fagutredning om dette kan vi ikke se. Tilbakeføringen vil bli vurdert med eller uten gjenværende kalksteinsmasser. m. Samfunnssikkerhetsforhold Fylkesmannen har i varslingsrunden bedt om at samfunnssikkerhetsforhold blir vurdert. Nevner ikke hvilke tema som kan være aktuelle. Det forhold vi mener her kan være aktuelt er grunnforhold med fare for ras- og flom. Dette er imidlertid et oversiktlig forhold, som hydrogeologen kan vurdere. 3. Forhold til overordnede planer a. Fylkesplan Nord-Trøndelag Fylke har ikke egen plan mineralressurser. b. Kommuneplan Dagens uttaksområde inngår i kommuneplanen som massetak. Denne planen for mellomlagring/deponi er ikke planlagt til andre formål enn LNF, dvs Landbruk-, Natur- og Friluftsområder. c. Andre sektorplaner En er ikke kjent med at forholdet til massetaket er omtalt i noen type sektorplaner. 4. Informasjon og medvirkning a. Lokal forvaltning Det er lagt opp til nær kontakt med kommunen i forkant og under planprosessen. Det har vært avholdt innledende møter med kommuneadministrasjonen, og det legges opp til å underrette kommunen om arbeidets gang, samt benytte kommunen som en ressurs i å kartlegge lokale forhold som bør belyses. Som planmyndighet vil kommunen spille en sentral rolle i den formelle behandlingen. En ser frem til å kunne presentere planene i møter med administrasjonen og politikere etter behov. b. Lokal befolkning Beboerne og grunneiere nær deponiet vil være den viktigste å forholde seg til i planprosessen. En er ikke kjent med at det skulle være foreninger eller lignende med større interesse i området. Naboene vil bli satt på høringslista for planprogram og bli direkte underrettet i varselbrev ved oppstart av planarbeidet. En åpner for å ta et møte med naboene og andre i tidsrommet når planprogrammet ligger ute til høring. Om det også bør gjøres i forbindelse med at planen fremmes vil en vurdere når saken er nådd så langt. Er det problemstillinger eller mulige konfliktpunkter som tilsier det vil det bli gjort. 9