22 23 JUNI CITISENSE09 SANDEFJORD NY TID NYE HANDLI NGER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "22 23 JUNI CITISENSE09 SANDEFJORD NY TID NYE HANDLI NGER"

Transkript

1

2 CITISENSE09 SANDEFJORD JUNI Transformasjon er hovedstikkord for Citisense09, hvordan vi håndterer store omveltninger på positive og konstruktive måter. Dette gjør Citisense09 til årets viktigste begivenhet for beslutningstakere innen næringsliv, politikk, det offentlige og alle andre som er glødende opptatt av fremtidens by- og næringsutvikling NY TID NYE HANDLI NGER Kilde: Reuters Citisense09 er spesielt rigget for at folk skal møtes i en inspirerende og lærerik atmosfære. Grunnlaget for gode ideer og prosjekter oppstår gjerne når mennesker møtes og utveksler erfaringer og kunnskap. Derfor er det fint at nettopp du er med på konferansen! Grafisk arbeid: Brit Elve Strand, Grafisk senter, Statens vegvesen Tegninger: Torhild Eide Torgersen, Vennligst merk: Bortsett fra direkte sitater, står Tor Atle Odberg og Inge Fosselie ansvarlig for all tekst i denne boken.

3 Inspirasjons- og notatbok Citisense og samarbeidspartnerne i Prosjekt Bystrategi Region sør har kommet fram til en del felles erkjennelser og utfordringer vi ønsker å dele med deltakerne på årets Citisense-konferanse. Det er gode muligheter for å skape en attraktiv byutvikling som er bra for mennesker, næringsliv og klima. Dette krever utstrakt samarbeid, åpenhet og deling mellom beslutningstakerne innen politikk, næringsliv og det offentlige i en langt større grad enn i dag. Denne boken er et utkast til noe som kan bli en nyttig liten bok for alle som er interessert i by- og næringsutvikling. Vi har valgt ut noen sentrale temaer som illustrerer utfordringene og mulighetene. Den største plassen har vi satt av til deg, mange blanke sider der du kan notere gullkorn fra Citisense09. Vi vil gjerne ha tilbakemeldinger på dette utkastet; savner du noe, eller mener du noe bør tas ut. Noterer du noe du mener bør bli med i boken, ber vi deg bruke bokbloggen på Vi håper dette utkastet til inspirasjonsbok kommer til nytte. God fornøyelse på Citisense09! Larvik Kristiansand 15. juni 2009 Tor Atle Odberg og Inge Fosselie

4 Helhet og strategi Det er et hovedpoeng for all lederaktivitet å lage strategier. Strategisk ledelse handler mye om å trenge gjennom uklarhet og forvirring og styre mot et mål. Det må gjerne være knyttet til en visjon, noe overordnet, noe å strekke seg etter. Og så er det er viktig å se helheten. Skal vi fatte helheten, må vi ikke bare forstå de enkelte delene, vi må i tillegg forstå hvordan de virker sammen, «se hele elefanten», liksom. Historien er full av ledere som har famlet i blinde for å kunne slå armene rundt hele elefanten. Kilde: Strategy Safari, Mintzberg m.fl.

5 elefanten Seks lærevillige menn i Indostan gikk for å se på elefanten. De var alle blinde, men trodde på at de kunne observere med hendene, som blinde gjør, og finne ut av dyret. Den første nærmet seg elefanten og følte på den brede og velvoksne kroppen. Elefanten er som en vegg, utbrøt han. Den andre tok rett på den ene støttannen og undersøkte den nøye. Den var rund, glatt og skarp. For meg står det helt klart at elefanten er som et spyd! Tredjemann gikk innpå elefanten og tok tilfeldigvis tak i den buktende snabelen: Jeg kan se at elefanten er veldig lik en slange! Den fjerde av de blinde strakte ut en ivrig hånd og følte på kneet til elefanten. Han mente det var klinkende klart hvordan det vidunderlige villdyret så ut. Veldig likt et tre! Den femte kom bort i det ene øret og mente at selv den blindeste av de blinde kan si hva elefanten ligner mest: Dette underverket av et dyr er veldig lik en vifte! Sjettemann fikk tak i halen på elefanten i det samme han tok etter det veldige dyret. Jeg ser at elefanten ligner et tau! De seks mennene fra Indostan diskuterte høyt og lenge. Hver av dem hevdet med styrke sin egen oppfatning og overbevisning. Selv om hver og en av dem delvis hadde rett, tok de alle feil. Moral: I feider som handler om tro og overbevisning går de stridende ofte ut mot hverandre totalt uvitende om hva de andre vet og mener. De skravler i vei om en elefant ingen av dem har sett! (Gjenfortalt etter et dikt av John Godfrey Saxe ( ); THE BLIND MEN AND THE ELEPHANT).

6

7 Det lille byrommets store betydning Mange av de bedriftene vi skal leve av i fremtiden er ennå ikke skapt. Næringslivet må trekke til seg kreative mennesker som kan skape verdier. Disse dynamiske personene etterspør urbane kvaliteter. Byrommene vil derfor få stor betydning, for det er her de kreative hodene ønsker å møtes for å utveksle ideer og utvikle sine nettverk. Fremtidens by- og næringsutvikling må derfor sette møte mellom mennesker i sentrum for byutviklingen. Regional konkurransekraft blir skapt når byenes urbane kvaliteter blir koblet sammen på en effektiv og miljøvennlig måte.

8 Wikinomics Wikinomics står for et globalt og kreativt samarbeid basert på åpenhet og deling av kunnskap. Jo mer du deler, jo mer får du igjen. Internet har muliggjort global deltakelse, ideutvikling og deling mulig. Folk underviser og lærer av hverandre, man kan nyte godt av kunnskapsdelingen og høste av innsatsen. Samarbeidet lønner seg. Den samlede kunnskapen om et tema er alltid større utenfor bedriften enn innenfor. Wikinomics representerer en så dyptgripende trend at det vil gjøre noe med hele samfunnsutviklingen. Mulighetene som er skapt for samhandling handler om mer enn å utvikle Wikipedia og å redigere websider. Forfatterne av Wicinomics, Don Tapscott og Anthony D. Williams uttrykker det slik: Wicinomics er en metafor for en helt ny æra for samarbeid og deltakelse, som Bob Dylan synger, «will soon shake your windows and rattle your walls». The times are, in fact, a changing. Kilde: Wikinomics, Don Tapscott

9 Den femte frihet Friheten til fri flyt av informasjon, den femte frihet, er kjent av alle som er hyppige brukere av Internettet. Her ligger alt åpent for alle, og spredningen av informasjon skjer lynraskt, på godt og på vondt. 15. januar 2009 nødlandet US Airways Flight 1549 på Hudson River kl Klokka lå det første bildet ute på Flickr, på CNN, på Google, på YouTube og på Twitter. I dag hadde trolig Twitter vært blant de første. Alt er i endring og det skjer meget raskt (wiki). Kapteinen på US Airways 1549 ble en verdensberømt helt på imponerende kort tid. Tilsvarende kan et godt omdømme komme i fritt fall på et øyeblikk hvis det dreier seg om en negativ sak.

10 Free or too cheap to meter Uansett hva du driver med, blir du før eller senere nødt til å konkurrere med det som er gratis! Dette sier sjefredaktør Chris Anderson i Wired Magazine, en av verdens mest respekterte teknologi og businesspublikasjoner. Anderson en av de mest innflytelsesrike stemmene fra sentrum av den nye økonomien. Med sin bestselger, «The Long Tail» (2006), satte Anderson navn på en mektig ny kraft i vår økonomi. «The Long Tail»-prinsippet innebærer satsing på nisjemarkeder med lav omsetning av et stort antall produkter. Dette er mulig på grunn av lave produktkostnader, så lave at de nesten er for små til å måles, «too cheap to meter». som Anderson sier. Nå har han skrevet «Free - The Past and Future of a Radical Price», som kommer som gratis bok sommeren 2009! «Free» er fremtidens businessmodell, og forklarer hvordan nettøkonomien kan blomstre selv om den må basere seg på å gi bort ting gratis. Når bruk av internett, bredbånd, lagringskapasitet og pc-er etter hvert blir så billig at det nesten blir «too cheap to meter», fører det til positiv sløsing. «Wasting is exploring new possibilities», hevder Anderson. Wired Magazine er eksempel på den nye økonomien. Det er gratis på internett, men dyrt i når det kjøpes. Gratis er bare en av prisene i markedet. «It s free for you, but someone is paying along the way». Anderson mener det er viktig å følge med på utviklingen i spillbransjen, fordi denne forretningsmodellen vil forme den nye økonomien. Selve spillet kan være gratis, men det får deg til å ønske deg noe mer som du er villig til å betale for. De som spiller betaler for å spare tid, redusere risiko, oppgradere eller utvide spillemulighetene. Kilde: Foredrag på Gulltaggen

11 kilde:

12 Kampen om hodene Richard Florida mener det er en sammenheng mellom graden av urbanitet og hvor attraktive byene er for fremtidens ettertraktede hoder. Folk trekkes mot byene og unge voksne leder an. Siden fremtiden i så stor grad vil bli avgjort i byene, er det viktig å bruke kreftene på å planlegge for en best mulig byutvikling. Richard Florida har introdusert fire «T-er» som avgjørende for å trekke til seg de kreative hodene: Talent, Toleranse, Teknologi og Territoriale aktiva, stedets egenskaper eller urbane kvalitet. Blant de mest avgjørende egenskapene er levende byer, grønn og effektiv mobilitet og gode forbindelser. «Place is more important than ever before; the clustering of creative people and human talent and the energy that comes from that.» Richard Florida, Citisence08 Kilde: Place Matters, Richard Florida

13 A E aesthetics values D leadership C opportunity B basic services The Place Pyramid Undersøkelser har vist at det er fem nøkkelparametre innbyggere er opptatt av for å trives på et sted. Stedspyramiden er en parallell til Maslows behovshierarki som spenner fra trygghet til selvrealisering. A Trygghet, gode skoler, godt helsetilbud og godt transporttilbud. B Muligheter for jobb, offentlige tjenester og sosialt liv. C Lederskap. Ikke bare gjennom visjonære ledere og aktivt næringsliv, men et sted der innbyggerne kan engasjere seg i samfunnsutviklingen. D Åpenhet og toleranse overfor alle typer mennesker. E Stedskvalitet. Dette inkluderer miljø- og naturkvaliteter, grøntområder, bygningsmiljø, nabolag, historisk arkitektur. Undersøkelser viser at jo høyere folk rangerer den estetiske dimensjonen på sitt sted, jo høyere nivå på tilfredshet med stedet generelt.

14 «What is the city but the people?» William Shakespeare

15

16 Det fjerde byrommet Det fjerde byrommet kan beskrives som et område hvor mange mennesker møtes og utveksler ny kunnskap en overgangssone mellom private lokaler og det offentlige byrommet. En artikkel i The Economist karakteriserer denne utviklingen ved at stadig flere virksomheter og institusjoner åpner større deler av deres egne bygninger og private områder for offentligheten som en del av virksomhetens arbeidsområde. Man legger bevisst til rette for kommunikasjon og nettverksbygging. Trådløs kommunikasjonsteknologi gjør at man kan arbeide så å si overalt. Det fjerde byrommet gir muligheter for å kunne skape et levende og innovativt miljø, en byutvikling basert på verdier som sosial kapital og urban kapital Sosial kapital er verdien av velfungerende nettverk i et byområde, i et samfunn. Et nettverk av verdiskapende relasjoner som forbinder mange mennesker, miljøer, virksomheter og organisasjoner etablerer et utviklingsklima som fremmer kunnskapsdeling, innovasjon, nye produkter og økonomisk vekst. Urban kapital verdien av urbane ressurser Bykvalitet forstått bredt som et omfattende spektrum av urbane ressurser: byrom, byfunksjoner, byliv, møtesteder, steminger, atmosfære med mer. Betydningen av disse urbane ressurser for innovative virksomheter er så vesentlig, at man med rette kan betegne verdien av de urbane ressurser som urban kapital. Urbanomics! Kilde: Per Riisom, Planering og Planering

17

18 Miraklet Malmø For bare vel ti år siden lå Malmø nede for telling. Tusener av arbeidsplasser i industrien var søkk borte og byen var på avgrunnens rand. Denne situasjonen skapte en felles forståelse for at en ekstraordinær innsats måtte til for at byen skulle kunne reise seg igjen. Dette utløste politisk vilje og lederskap for en strategisk og faglig mobilisering. Det ble utformet en visjon for Malmøs modernisering som ble omsatt i mange store prosjekter for å løfte byen inn i en ny samfunnsform. Særlig to prosjekter var viktige. Et moderne, attraktivt bomiljø for å trekke til seg nye befolkningsgrupper og Malmø Høyskole, en hovedmotor for Malmøs utvikling som moderne storby. Den mest avgjørende faktoren for utviklingen av Malmø er målrettet politisk lederskap. Andre viktige faktorer: Øresundsbroen og sammenkoblingen med København. Offensiv kommunikasjon; å fortelle historien om Malmø i forvandling. Utvikling av en omfattende endringskompetanse i forvaltningen. Oppbygging av en «stor visjon». Malmøs nedarvede verdier og evner med tanke på toleranse og entreprenørånd. Og ikke minst: En enestående byfaglig kompetanse på byutviklingskontoret. Malmø er i en rivende utvikling som kunnskapsby og jobber bevisst med verdibasert byutvikling for å dyrke sosiale og urbane ressurser. I dag er Malmø et forbilde for andre større byer i hele Norden. I europeisk sammenheng blir Malmø trolig bare «slått» av Barcelona. Næringslivets lokalisering i Malmø har endret seg radikalt. I 1990 var 75 % av alle arbeidsplasser i Malmø lokalisert i tradisjonelle næringsområder utenfor byen. I 2005 var det omvendt. Kilde: Per Riisom, Planering og Planering

19 «Det er viktig å forstå at kultur og natur og gode forhold for mennesker det er ikke en utgift for et samfunn, det er en investering for et samfunn. Det vi har lært i Skandinavien er at man blir rik av å lave gode samfunn. Det skal vi huske og det skal vi videreutvikle istedenfor å være gjerrige og skjære ned på kultur og natur og alt det der!» Sagt av Tor Nørretranders, dansk forfatter og vitenskapsjournalist, på Citisense 08.

20 Levende eller død «Arealbruk er all transports mor», sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen. Dermed peker han på at det er en klar sammenheng mellom hvordan arealbruken utvikles og hvor stort transportbehovet blir. Arealbruken er nesten umulig å reversere og vil derfor påvirke byene i uoverskuelig fremtid. Derfor er avgjørelsene om arealbruk så viktige i byutviklingen. Alle byer står overfor hovedvalget mellom å bli smultringby og levende by. Smultringbyer der folk sitter i biler på hovedveier rundt et dødt bysentrum på vei mellom spredte kjøpesentra. Smultringbyer skapes ved planløs byspredning som gir økt bilavhengighet. Denne utviklingen har sosiale, økonomiske, miljømessige og helsemessige kostnader for samfunnet. Planløs byspredning kjennetegner de fleste byområder. Årsaken til denne spredningen, samt de økonomiske, økologiske og sosiale konsekvensene den fører med seg, er velkjente. (Le Monde Diplomatique, Miljøatlas, Oslo 2009). Levende byer der møte mellom mennesker gir liv, innovasjon og sosial tilhørighet. Fortetting av eksisterende sentra, langs kollektivakser og rundt knutepunkter skaper levende byer og gir grunnlag for mer gange, sykkel og kollektivtrafikk. Gjennom et samarbeid har beslutningstakere innen politikk, næringsliv og det offentlige mulighet til å velge hvilken vei byutviklingen skal gå. Samarbeidet kan skape levende, attraktive byer som er gode for næringslivet, miljøet og menneskene som bor der.

21 «Menneskeheten defineres ikke bare av det den skaper, men også av det den velger ikke å ødelegge.» Edward Osborne Wilson.

22 Kjøpesenter Handel er avgjørende for å skape en trivelig og bærekraftig by. Kjøpesenter er ikke nødvendigvis en koloss med tilhørende parkeringsplass ute på et jorde, det er en organisasjonsform som like gjerne kan praktiseres i et bysentrum. Bygårder og kvartaler kan omdannes til kjøpesenter som både har en indre arena og åpner seg mot gaterommet fasaden kan beholdes. Det er ingen grunn til å snu ryggen til gaterommene. Det handler om å ha felles åpningstider og et visst spekter av varer og tjenester. Richard Florida mener at fremtidens ettertraktede hoder krever steder med en viss grad av urbanisme. I Trondheim var City Syd en katastrofe for bylivet. Trondheim Torg og andre kjøpesentre i sentrum har snudd utviklingen og gitt byen nytt liv. Byene langs kysten av Sør-Norge er under sterkt press fra deler av næringslivet som ønsker å flytte handel ut til E18, helst ved et eget toplankryss. Om noen har kjøpt tomt ved et veikryss, betyr ikke det at de skal få bygge der, sier Erling Dokk Holm ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Hvis vi ikke tar bevisste valg, blir E18 handlegaten og bilen handlevognen, mens byene blir livløse, mener Tor Atle Odberg i Bystrategiprosjektet i Statens vegvesen. Den lokale gårdeieren i norske byer og tettsteder har alltid vært en sikker lokal kapitalkilde, samfunnsbygger og investor. Kapitalen blir værende i lokalsamfunnet. Eksterne eiere av kjøpesentrene tar på sin side med seg kapitalen ut av lokalsamfunnet. Løsningen? Svaret er like innlysende som enkelt: Sentrum må gjøres mer interessant som handelsarena. Det må bli mer attraktivt å etablere seg i sentrum.

23

24

25 Grønn mobilitet Den grønneste transportmåten er å gå, i tillegg er det bra for helsa. Grønn mobilitet handler om å forflytte seg på en mest mulig miljøvennlig måte. 70 prosent av alle reiser under 3 km foretas med bil på mange av disse reisene kunne vi gått eller syklet. Grunnlaget for grønn mobilitet er kompakte byer med korte avstander. Arealutviklingen konsentreres til eksisterende sentra, knutepunkter og langs hovedakser. Dette gir korte reiser, grunnlag for kombinasjon av transportmåter og kundegrunnlag for kollektivtrafikken. God mobilitet bidrar til at mennesker møtes, nettverk skapes og nye ideer utvikles. Mange av fremtidens jobber er ennå ikke skapt. Derfor er det så viktig å legge til rette for at folk kan møtes, slik at næringslivet kan trekke til seg de kreative hodene. I den enkelte by møtes folk i byrom og gater. De kan velge den grønne måten å komme dit på, gående, syklende eller på kollektive transportmidler. For en byregion, som består av flere byer, kan jernbane, bussmetro eller ekspressbuss danne ryggraden i et grønt og effektivt transportsystem dersom kommunenes arealutvikling bygger opp under dette. Dette gjør det lett å forflytte seg mellom byene med sine ulike kultur-, bolig- og arbeidstilbud. Knyttes dette transporttilbudet opp til havner og flyplasser, blir regionens innbyggere knyttet til utlandet. «Kortreiste mennesker er godt for miljøet» Inge Fosselie, medforfatter av inspirasjonsboken

26 Veivalg Det er fullt mulig å skape et bysamfunn basert på gange, sykling og kollektivtransport. Alt som trengs er mot og vilje til å bruke ressursene, kunnskapene og ikke minst politikken i riktig retning. Til tross for dette styrer vi støtt mot stadig mer biltrafikk i dagens samfunn. Dette er feil vei i forhold til politiske mål. Slik kan vi ikke holde på, vi kan ikke fortsette å legge til rette for at alle transportformene skal få det lettere. Bygger og tilrettelegger vi for bilbruk, får vi et bilsamfunn, påpeker Gustav Nielsen, forskningsleder ved Transportøkonomisk Institutt. Han mener det ligger et enormt potensial for forbedring innenfor dagens kollektivsystem og har laget «Kollektivtransportens 18 bud», som peker på virkemidlene. Det første bud lyder slik: «Du skal gjøre det enkelt, lett og trygt for alle å reise kollektivt». Skal kollektivtrafikken bli bedre, enklere, lettere og tryggere, må vi gjøre det så enkelt at selv bilister forstår det, sier Gustav Nielsen. Kilde: Gustav Nielsen (TØI) på bystrategikonferansen i Drammen mars 2009

27

28 Living on the edge I Edge Counties Network samarbeider fem regioner: Hahn, Bergamo, Sörmland, Girona og Vestfold/Buskerud/ Telemark. Regionenes største utviklingspotensial er nærheten til en storbyregion. Det gjelder å utnytte de positive mulighetene denne beliggenheten gir. Storbyene skyver aktiviteter, bedrifter og personer ut mot de omkringliggende regionene, som kan tilby stedskvaliteter storbyen ikke har. Regionenes flyplasser gir internasjonale forbindelser og økte personstrømmer. Dette er et viktig utviklingspotensial for økt internasjonal tilgjengelighet, men gir utfordringer for miljø og infrastruktur, Regionene har potensial til å utvikle seg til vitale og produktive regioner som nyter godt av sin beliggenhet, utvikler en positiv sameksistens med sine omgivelser og utfyller dem. Kilde:

29 Nullvisjonen Nullvisjonen er et bilde av en ønsket framtid hvor ingen blir drept eller livsvarig skadd i trafikken. Kjernen i nullvisjonen er at vegsystemet må utformes ut fra menneskets forutsetninger. Vi har begrenset tåleevne og evne til å mestre trafikken. Derfor må vi utforme kjøretøyene, vegen og vegens omgivelser slik at de hjelper trafikantene til riktig atferd og beskytter mot at en menneskelig feilhandling får fatale konsekvenser. Menneskekroppen må ikke utsettes for sterkere kollisjonskrefter enn den kan tåle. Derfor er det så viktig at fartsgrensene respekteres. De fleste fotgjengere overlever påkjørsel i 30 km/t. De fleste bilister overlever også en kryssulykke i 50, mens 70 er den kritiske farten ved møteulykker og utforkjøring mot faste hindre, forutsatt at en sitter i en moderne personbil og bruker bilbelte. Nullvisjonen betyr at vi må forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre. Menneskets tåleevne Kilde:

30 Kollektivløftet NHO ønsker et kollektivløft i byene. Det skal skje blant annet gjennom å doble kapasiteten på kollektivtilbudet i rushtiden og å gjøre det mer fordelaktig å reise miljøvennlig. NHO vil dessuten innføre veiprising, eller rushtidsavgift, i de største byområdene. Én milliard kroner årlig til kollektivtiltak i de seks største byene, i tillegg til det som ligger i Nasjonal transportplan, er ett av kravene fra NHO. I april i år presenterte NHO Rapporten KollektivLøftet. Det er en 10-punktsplan for å redusere miljøutslippene fra veitrafikken og øke fremkommeligheten på veiene, både for næringslivets transporter og for kollektivtransporten. Vi har felles interesser med miljøvernorganisasjoner og alle andre som er opptatt av å ta vare på klimaet, men vi har også ønske om å få en bedre fremkommelighet i byområdene, sier NHOs administrerende direktør Finn Bergesen jr. Den største utfordringen for kollektivtransporten er å sikre et tilbud som holder tritt med befolkningsveksten i de største byene. Kollektivløftet til NHO vil blant annet styrke byenes robusthet ved å gjennomføre helhetlige og samordnende tiltak i kollektivtrafikken.

31 «På 60-tallet fremmet vi bilbruken, i dag jobber vi for å begrense den!» Vegdirektør Terje Moe Gustavsen

32 «Byene skal konkurrere med hverandre, men de skal også lære av hverandre. Folk ønsker samarbeid og dialog.» Rita Ottervik, ordfører i Trondheim

33 Trondheim, et eksempel I fjor fikk Trondheim kommune Statens Bymiljøpris for sin vilje til å ta upopulære beslutninger for å nå nasjonale klimamål. Juryen begrunnet utnevnelsen med at Trondheim peker seg ut som en kommune som mer enn noen annen har våget å vedta tiltak som det krever mot for å gjennomføre. Prisen ble utdelt 20. oktober av miljøog utviklingsminister Erik Solheim. Trondheims strategi for byvekst har vært politisk omstridt, men har resultert i at 80 prosent av veksten har skjedd innenfor allerede etablerte tettstedsområder. På Citisense08 understreket Trondheims ordfører, Rita Ottervik at byveksten opptar politikerne: Det har resultert i at arealutviklingen styres av en miljø- og fortettingsstrategi som er politisk vedtatt. Hun mener restriksjoner på bilbruk koplet med økt kollektivtilbud og økt satsing på sykkel er svaret på transportutfordringene i sentrum. Trondheim kommune legger til rette for bærekraftig utvikling og vil utvikle dette videre gjennom deltakelse i Framtidens byer.

34 Byens personlighet Transformasjon fra industrisamfunn til noe annet tvinger frem store endringer. Det skjer noe med stedets identitet. Byer og steder konkurrerer stadig mer om å være attraktive i forhold til tilflyttere, talenter og næringsetableringer. Konkurransen er ikke lenger begrenset til nabokommunen, men byer og steder på andre kanter av landet og i andre land. I en slik situasjon er det viktig at byen eller stedet fremstår med en tydelig identitet: Hvordan er vårt omdømme og hvorfor skal folk velge akkurat vår by? I dag kan vi snakke om stedets personlighet, slik Richard Florida gjør i sin bok «Who s your City?» Omdømmebygging skjer i et samarbeid mellom offentlig sektor og flere andre viktige presmissgivere. Skal et sted lykkes med å bygge et godt omdømme, må man tenke langsiktig og jobbe målrettet etter en definert omdømmestrategi. Steder med godt omdømme er mer attraktive enn steder som ikke har vært så opptatt av å utvikle stedets personlighet. En av verdens ledende rådgiver innen omdømmebygging er Simon Anholt. Han er omdømmerådgiver for den britiske regjering og har vært spesialrådgiver for 22 andre land. Anholt har skrevet en rekke bøker om hvordan man bygger et godt omdømme og en tydelig stedsidentitet. I fjor ga han ut boken «Competitive Identity». det som teller over tid i by- og næringsutvikling er kvaliteten i produktet som leveres. På Citisense09 øser Anholt fra sine erfaringer og gir verdifull innsikt i hvordan det er mulig å bygge en god stedsidentitet.

35

36 Samarbeid eller konkurranse? Ja takk, begge deler! Det er trolig fylkesordføreren i Buskerud, Roger Ryberg som har sagt det klarest: Vi har ikke noe alternativ til å samarbeide! På en bystrategikonferanse i Drammen tidligere i år var han og regionvegsjef Andreas Setsaa helt enige om å spille på lag for en bærekraftig transportpolitikk. Er det mulig å samarbeide og konkurrere samtidig? Vi har stilt spørsmålet til moralfilosof og fredsforsker Henrik Syse: Ja, om man oppfører seg skikkelig, så! Etikk og moral er sentrale begreper; etikk er faget, moral dreier seg om holdninger. Etikken vises gjennom måten vi er på, etter hvert blir det en vane å opptre moralsk. Det blir til en grunnmur som må være i orden og vedlikeholdes. Grunnmuren gir trygghet, enten vi konkurrerer eller samarbeider. Vi må bare være oppmerksom på hvilken rolle vi har til enhver tid, minner han om. Henrik Syse mener samarbeid og konkurranse på samme tid kan gi bedre resultater både i næringslivet og det offentlige. Hovedaktørene for næringsliv, politikk og det offentlige har et felles ansvar for å samarbeide om en god byutvikling. Utvikling av en attraktiv byregion krever samarbeid, enten man vil eller ei. Dette gjelder særlig innen arealutvikling og transporttilbud. Dette samarbeidet kjenner ingen grenser, iallfall ingen kommunegrenser.

37 «Det er bedre å henge sammen enn å bli hengt hver for seg.» Per Steinar Jensen, regiondirektør, NHO Buskerud

38 Fra ikke-sted til prisbelønt by Foto: Kjell Wold

39 Drammen For 20 år siden ville et uttrykk som «Playa del Drammen» vært helt uforståelig. Den gang var elva sterkt forurenset, i dag er den så ren at folk bader ved Elveparken, eller Playa en som noen kaller den. Elva er det beste bildet på hva som har skjedd med byen. Den som var byens bakgård er blitt vår forhage, sa ordfører Tore Opdal Hansen i intervju med Aftenposten våren Politikere av alle farger har stått fast ved ønsket om å ruste opp byens sentrum, og de har stått støtt på byens fire overordnede mål: Trafikken ut av sentrum, rensing av elva, utvikling av Drammens indrefilet, Byaksen, og Elvepromenaden. Det ligger langsiktig planlegging bak Drammens forvandling. Politikere og administrasjon har vært tro mot planene, sa ordføreren på Bystrategikonferansen i Drammen tidligere i år. Hold fast ved de lange linjene er Opdal Hansens klare anbefaling for å kunne skape en god byutvikling. I oktober 2008 mottok Drammen prisen for beste byutvikling i Europa. Juryen la blant annet vekt på at Drammen har vist hvordan et planleggingsprosjekt i et tjueårs perspektiv har vært gjennomført på en vellykket måte. Prosjektet viser hvordan et infrastrukturprosjekt omlegging av byens vegsystem gjennom planleggernes kreativitet kan utvides til å oppnå en bredere målsetning med hensyn til utforming av byen.

40 Sikter høyt og tenker langsiktig For første gang i historien har folkevalgte, næringslivet, administrative ledere og fagfolk kommet sammen og drøftet utviklingen i Buskerudbyen, byområdet fra Lier til Kongsberg, med nærmere innbyggere og felles bo- og arbeidsmarked. Et politisk fremtidsverksted med over 60 folkevalgte, og et dialogmøte med 30 bedriftsledere fra næringslivet i regionen, sa høsten 2008 klart ifra at det er viktig med et sterkere regionalt samarbeid innen areal, transport og klima. Kommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg, Buskerud fylkeskommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket ønsker et forpliktende samarbeid om en felles klimavennlig areal- og transportpolitikk i Buskerudbyen. Lokal enighet skal gi nasjonal prioritering, og bidra til å utvikle området til en konkurransekraftig byregion av betydelig nasjonal interesse. I samarbeidsprosjektet legges det vekt på å synliggjøre sammenhengen mellom arealbruk, transport, konkurranseevne og utvikling.

41 «Kommunestrukturen er en utfordring vi opererer i en verden som er så godt som grenseløs» Per Steinar Jensen, regiondirektør NHO Buskerud.

42 Regionale bananer Folk møtes og finner ut at de har felles mål og utfordringer. Slike møter kan føre til at det oppstår et samarbeid som krysser kommunegrenser, fylkesgrenser og landegrenser. De regionale bananene som dannes på denne måten kjenner ingen grenser. Dette har skjedd i Region sør. For å møte nasjonale målsettinger for klimautfordringen og utvikle attraktive og bærekraftige byområder, har fem fylker, 26 kommuner, statlige transportetater og interesseorganisasjoner definert felles hovedstrategier i Nasjonal transportplan Hovedutfordringen er kommuner som konkurrerer om etablering av næringsvirksomhet. Eksisterende bysentra utfordres av større handelsetableringer langs stamveg. Byspredningen øker bilbruken og vanskeliggjør effektiv kollektivbetjening. Det er derfor viktig å få til god og forpliktende samhandling for å finne de gode helhetsløsningene for attraktiv byutvikling. Strategiene tar utgangpunkt i de fire byregionene Buskerudbyen, Vestfoldbyen, Grenlandsbyen og Agderbyen, og definerer utvikling av felles, forpliktende arenaer for samhandling for å skape helhetlige avtalefestede arealog transportpakker. Samarbeidsprosjektet gjennomføres som et sektor-, kommune- og fylkesovergripende prosjekt og baserer seg blant annet på erfaringene fra ATP-prosjektet i Kristiansand. De fire flerkjernede byregionene med stor grad av felles bolig- og arbeidsmarkeder har til sammen innbyggere. De utgjør kjerneomåder i de urbane delene av Region sør hvor det ligger godt til rette for at kollektivtransport kan utvikles som grunnstamme for transportsystemet.

43 Illustrasjon laget av INBY

44 Langsomme biler Varme fra sol og søppel Jobben i sentrum raske busser

45 Framtidens byer Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i. Byer er nå hjem til halvparten av verdens befolkning. Byene er allerede den desidert største forbrukeren av energi og står for 80 % av alle utslipp av drivhusgasser i verden. Vegtransport står i gjennomsnitt for 20 % av klimagassutslippene, for de større byene øker andelen til 50 %. Dette er en av grunnene til at de 13 byene som er med i programmet Framtidens byer er i full sving med å finne løsninger som reduserer klimagassutslippene. Mindre biltrafikk er et av tiltakene. Nasjonal transportplan er en klar politisk bestilling om å begrense biltrafikken og legge til rette for gange, sykkel og kollektivtrafikk i byområdene. Dette vil gagne miljøet, gi triveligere byer og bedre fremkommelighet for næringstrafikk og andre som virkelig trenger det. Programmet skal hjelpe byene til å samarbeide og dele gode ideer over seks år, fra 2008 til De 13 byene er Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. De 13 byene vil gjennom sine handlingsprogram senke klimagassutslippene med 35 % innen Det vil si at de overoppfyller Klimaforliket. «For ett år siden var det få byledere som snakket om rushtidsavgift. Nå er det på dagsorden stadig flere steder», uttalte miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til Aftenposten 19. mai i år.

46 BOLIGSOSIALT MANGFOLD Høye boligpriser presser unge, nyutdannede mennesker ut av byområdene. Samtidig vet vi at de unge hodene er viktige for fremtidens næringsliv. Bykommunene må derfor bevisst legge til rette for en miks av boligtilbud for å få et fremtidsrettet og konkurransedyktig næringsliv. Mange vil gjerne flytte til sentrumsnære leiligheter, men tilbudet er begrenset og prisene høye. Det er avgjørende at kommunene bygger flere leiligheter, f.eks. over nye og eksisterende næringsbygg i sentrumsnære områder og langs kollektivakser. Husbanken har en sentral rolle for å dyktiggjøre kommunene i å drive en effektiv og målrettet boligpolitikk. Kommunene må ha fokus på rett bolig og rett tomt til rett pris, sier Michael J. Fuller-Gee i Husbanken. Urbanisering, befolkningstilvekst, og eldrebølgen fører til at boligbehovet i Norge øker. Boligpresset blir særlig sterkt rundt Oslofjorden, hvor folketallet kan stige fra 2 til 3 millioner i løpet av et par tiår, sier Erling Dokk Holm.

47 Fortetting med kvalitet Miljøvennlig by- og tettstedsutvikling forutsetter at ny utbygging i hovedsak bør skje gjennom fortetting og mer effektiv bruk av arealer innenfor byggesonen. Dette stiller store krav til kommunen og utbyggere med hensyn til å sikre de fysiske kvalitetene ved bymiljøet.

48 Verktøykassa Virkemidlene i byutviklingen er spredt på mange aktører og må brukes i sammenheng. Samarbeid må til, det finnes intet godt alternativ. Et av de viktigste verktøyene for moderne byutvikling er samhandlingsarenaer der beslutningstakere fra næringsliv, politikk og det offentlige skaper dialog og forpliktende samarbeid. Det utformes målsettinger og visjoner for byen og inngås forpliktende utviklingsavtaler. Dette bør også skje på byregionnivå for de mindre byene som samlet kan tilby et attraktivt bolig-, kultur- og arbeidsmarked. Nå åpner det seg nye muligheter med ny Plan- og bygningslov, føringer i Nasjonal transportplan og flerårige avtaler i belønningsordningen for kollektivtrafikk. Det er mulig å skape forutsigbarhet for næringslivets investeringer gjennom forpliktende samarbeid og avtaler om helhetsløsninger. Avtaler om helhetlige byutviklingspakker bør inneholde føringer for arealbruk, investeringer for veg, kollektiv- og gang- og sykkeltrafikk, driftsmidler for kollektivtrafikk, finansieringsløsning, organisering og politisk forankring. Arealbruk og transporttilbud er viktige elementer i utviklingen av slagkraftige byområder. Blant de mest sentrale virkemidlene for en miljøvennlig areal- og transportutvikling er konsentrert arealutvikling, et effektivt bussmetro system, vegprising, parkeringsrestriksjoner, godt sykkeltilbud og gode knutepunkter i transportsystemet. Transportsystemet må utvikles på byens premisser, og i sentrum må bilene føres frem på fotgjengernes premisser.

49 Kilde: Avtaler i en helhetlig lokal transportpolitikk, Rambøll, oktober 2006

50 Kommunikasjon Kommunikasjon oppstår når mennesker møtes. De utveksler meninger og erfaringer og blir raskt aktive deltakere i et kretsløp som utvikler kommunikasjonen videre. Deltakerne påvirker hverandre gjensidig for å oppnå en forandring. Mye kan skje fordi de kan ha ganske forskjellige mål og hensikter med kommunikasjonen. Er prosessen positivt ladet, åpen og målrettet, er det mulig å komme fram til robuste og nyttige konklusjoner. En helt avgjørende grunnmur for å lykkes er en åpen og inkluderende kommunikasjon. Språk er grunnlaget for kommunikasjon Godt språk er grunnlaget for god kommunikasjon Fri flyt av informasjon er grunnlaget for godt samarbeid om krevende samfunnsoppgaver. Vi innfører «den femte frihet» - fri flyt av informasjon.

51 Informerer du meg, vil jeg glemme. Viser du meg, kan det tenkes at jeg husker. Involverer du meg, vil jeg forstå og huske Snakk og skriv enkelt, fatt deg i korthet

52 Share your shit! Ingen kan fjerne informasjonsstrømmene. Problemet er å finne den rette informasjonen. Dette hevder danske Tor Nørretranders, forfatter og vitenskapsjournalist. Han er opptatt av strømmer, strømmer av energi, ideer, ånd og informasjon. Nørretranders snakker om en plattform, en Web 2.0 hvor folk møtes og skaper innholdet selv, som for eksempel Wikipedia, verdens udiskutabelt største og mest levende oppslagsverk. Det er et møtested som utfordrer den kollektive intelligens, et sted for vekselvirkning og kommunikasjon. Tor Nørretranders har en klar konklusjon: Når alle kan redigere alt, så vinner for helvede sannheten til slutt, det hele blir troverdig! Språket og samfunnet stabiliserer seg selv på en måte vi ikke forstår i dag. Framtiden er å gi og dele, «share your shit!» Vi har fått skapt en bevegelighet vi aldri har hatt tidligere. Internettet og digitaliseringen har ingen hovedkvarter, ingen depoter, alle kan finne alt, ingen kan lenger eie i nformasjon. Så hvorfor ikke gjøre det beste ut av det og dele alt, er Nørretranders klare utfordring.

53

54 Krise gir muligheter Tor Nørretranders, dansk forfatter og vitenskapsjournalist, mener klimakrisen og den økonomiske krisen byr på fantastiske muligheter, ganske enkelt fordi det handler om at alt skal gjenoppfinnes. På Citisense08 i Larvik sa han blant annet: «Vi må ha nye biler, nye hus, nye måter å bygge byer på. Samtidig må vi holde gammel viten ved like og redde erfaringene med håndverk over i åndsverkets tidsalder. Det er en fantastisk sjanse, vi er så heldige!» Tor Nørretranders

55 Kinderegg Det at levende tette byer er bra for menneskene samtidig som det er bra for næringslivet og klimaet, er en fantastisk gavepakke - tre ting på en gang: et «bykinderegg»

56 «Cities need density.» Jane Jacobs

57 Resten av inspirasjonsboken overlater vi til deg. Du har god plass til dine egne notater fra Citisense09 Vi ønsker dine innspill til utvikling av inspirasjonsboken bruk bokbloggen på

58

59

60 Program 22. juni 2009 Del 1 12:00 14:00 Velkommen Bjørn Ole Gleditsch Vestfoldbyen Per-Eivind Johansen NTP transportens bibel de neste ti år Liv Signe Navarsete Jotuns og kunnskapsbedriftenes plass i verden Morten Fon Kurtby Erlend Loe Del 2 14:30 16:30 Browsing Tomorrow Leading the way in the handheld world to a new society Opera Software Open source publishing - åpenhet og deling som konkurransekraft Ez Systems Framtida nett no Arne Hjeltnes Competitive Identity it s the product, stupid Simon Anholt Del 3 17:00 19:00 Norske byer og mennesker i 2050 Eirik Newth Digitalt demokrati Power to the People Again Piratpartiet Introduksjon Don Tapscott Paul Chaffey Wikinomics Grown Up Digital Don Tapscott Avslutning/forsmak på kvelden Silje Nergaard og Heine Totland 23. juni 2009 Del 1 09:00 12:00 Ryan Air the Winning Formula Michael Cawley Norway in the Creative Age/Norges kreative tilstand Irene Tinagli og Erling Dokk Holm Building Sustainable Cities - With A Healthy Bottom Line Mark Watts Liveable Cities and Urbanomics Helle Søholt Del 2 13:00 15:00 Signaturbyggenes betydning Kjetil Trædal Thorsen Grønn mobilitet samfunnsaktørenes fellesløft Terje Moe Gustavsen Introduksjon av Fred Kent Håkon Iversen The Public-Space Provocateur Fred Kent Framtidens byer samarbeid med høye ambisjoner Erik Solheim Konferansier Anne Lindmo Sceneband Hovedøen Social Club

22 23 JUNI CITISENSE09 SANDEFJORD NY TID NYE HANDLI NGER

22 23 JUNI CITISENSE09 SANDEFJORD NY TID NYE HANDLI NGER CITISENSE09 SANDEFJORD 22 23 JUNI Transformasjon er hovedstikkord for Citisense09, hvordan vi håndterer store omveltninger på positive og konstruktive måter. Dette gjør Citisense09 til årets viktigste

Detaljer

Prosjekt Bystrategi Region sør. - areal og transport i byområder. Kollektivtrafikkseminar Grenland 5. mars 2008

Prosjekt Bystrategi Region sør. - areal og transport i byområder. Kollektivtrafikkseminar Grenland 5. mars 2008 Prosjekt Bystrategi Region sør - areal og transport i byområder Kollektivtrafikkseminar Grenland 5. mars 2008 Disposisjon prosjektet NTP byregioner fremtidens byer hvorfor bystrategi Pressområder Krevende

Detaljer

Samordnet areal- og transportplanlegging - arenaer, avtaler og gjennomføring. Gunnar Ridderström Statens vegvesen Region sør Strategistaben

Samordnet areal- og transportplanlegging - arenaer, avtaler og gjennomføring. Gunnar Ridderström Statens vegvesen Region sør Strategistaben Samordnet areal- og transportplanlegging - arenaer, avtaler og gjennomføring Gunnar Ridderström Statens vegvesen Region sør Strategistaben Hvorfor er samordnet areal- og transportplanlegging så vanskelig?

Detaljer

Buskerudbyen Areal-, transport- og klimasamarbeid i byområdet fra Lier til Kongsberg

Buskerudbyen Areal-, transport- og klimasamarbeid i byområdet fra Lier til Kongsberg Buskerudbyen Areal-, transport- og klimasamarbeid i byområdet fra Lier til Kongsberg - Seminar for folkevalgte 12.10.09 v/ Nils-Fredrik Wisløff, leder av styringsgruppen Buskerudbyen i større sammenheng

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Vegvesenet som samfunnsaktør

Vegvesenet som samfunnsaktør Vegvesenet som samfunnsaktør Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Foto: Knut Opeide Vi er en stor aktør innen byutvikling Foto: Knut Opeide Gjennom egne anlegg Foto: Knut Opeide og som sektormyndighet Foto:

Detaljer

Framtidens byer en mulighet for din bedrift

Framtidens byer en mulighet for din bedrift en mulighet for din bedrift «Framtidens byer» er et samarbeidsprogram mellom fire departementer, KS og de 13 største byområdene i Norge. Programmet er styrt av Miljøverndepartementet og er planlagt å vare

Detaljer

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Planlegging flytter grenser Bærekraftig by- og regionplanlegging FRAMTIDENS BYER GODE OG KLIMAVENNLIGE Framtidens byer er over halvveis

Detaljer

Disposisjon. - status og videre arbeid i prosjektet. - strategisamlingens hovedfokus

Disposisjon. - status og videre arbeid i prosjektet. - strategisamlingens hovedfokus Disposisjon - status og videre arbeid i prosjektet - strategisamlingens hovedfokus Hvorfor bystrategi? Overordnet målsetting Regjeringen ønsker å øke helse- og miljøkvalitetene i byområdene, redusere ulykkene

Detaljer

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling? Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA Bylivkonferansen, Haugesund, 2017 Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet har utviklingen fulgt

Detaljer

Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art

Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art Tore Leite By- og regionutvikling det regionale nivås rolle Nettverkssamling regional planlegging 2014 Kristiansand, 17 19.06.2014

Detaljer

Byutvikling og tilgjengelighet sett fra Miljøverndepartementet

Byutvikling og tilgjengelighet sett fra Miljøverndepartementet Byutvikling og tilgjengelighet sett fra Anne Beate Tangen Trondheim 23. april 2012 1 Bærekraftbegrepet 2 Bærekraft = attraksjonskraft 3 Byutvikling for mennesker 4 Vi trenger gode møteplasser 5 Legge til

Detaljer

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer Seminar: Hvordan redde verden der du bor? Naturvernforbundet, Oslo, 10. mars 2018 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder

Detaljer

Byvekstavtaler og arealplanlegging

Byvekstavtaler og arealplanlegging Kommunal- og moderniseringsdepartementet Byvekstavtaler og arealplanlegging Tore Leite, utredningsleder, Planavdelingen/byutviklingsseksjonen Bakgrunn for byvekstavtaler og byutviklingsavtaler Befolkningsveksten

Detaljer

Regionrådet for Indre Østfold

Regionrådet for Indre Østfold Regionrådet for Indre Østfold 2. desember 2016 Øyvind Såtvedt Sekretariatet for Osloregionen Osloregionen Stiftet desember 2004 Allianse mellom kommuner og fylkeskommuner som selv definerer seg som en

Detaljer

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Vibeke Nenseth, Transportøkonomisk institutt Urbanisering som klimapolitikk? Urbanisering

Detaljer

Hva trenger vi i tillegg i Molde, for å ha behov for boligene vi bygger, muligheter og byutvikling. Planlegging for fremtiden 1

Hva trenger vi i tillegg i Molde, for å ha behov for boligene vi bygger, muligheter og byutvikling. Planlegging for fremtiden 1 Hva trenger vi i tillegg i Molde, for å ha behov for boligene vi bygger, muligheter og byutvikling Planlegging for fremtiden 1 Planlegging for fremtiden Innbyggere: 20863, Tetttestedet Molde Hva skjer

Detaljer

BUSKERUDBYEN samarbeid om areal- og transportutvikling et prosjekt under oppstart.

BUSKERUDBYEN samarbeid om areal- og transportutvikling et prosjekt under oppstart. INFORMASJONSNOTAT Dato: 30.11.2007 BUSKERUDBYEN samarbeid om areal- og transportutvikling et prosjekt under oppstart. Administrasjonene i Buskerud fylkeskommune, Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker

Detaljer

Osloregionen. Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen angår den Hedmark? Plan- og bygningslovkonferansen 2016, Hamar

Osloregionen. Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen angår den Hedmark? Plan- og bygningslovkonferansen 2016, Hamar Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen angår den Hedmark? Plan- og bygningslovkonferansen 2016, Hamar Grethe Salvesvold, Osloregionens sekretariat Osloregionen Allianse mellom kommuner

Detaljer

Tankene bak rapport og strategier

Tankene bak rapport og strategier Tankene bak rapport og strategier Osloregionen styreseminar 18.01.08 Ved fagkonsulent for arbeidet Njål Arge, Civitas AS Fra mandatet for arbeidet Mer samordnet areal- og transportutvikling Større gjennomslag

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kongsberg 31.05.2017 BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

Når nesten alle norske byer er for små, hvor blir det da av småbyen?

Når nesten alle norske byer er for små, hvor blir det da av småbyen? Når nesten alle norske byer er for små, hvor blir det da av småbyen? Om handlingsrom, muligheter og et blikk på årets Attraktiv bynominerte. Erling Dokk Holm, Høgskolen Kristiania. Strategier for byvekst

Detaljer

Effektive og miljøvennlige transportløsninger som tjener næringslivet

Effektive og miljøvennlige transportløsninger som tjener næringslivet Foto: Jo Michael Effektive og miljøvennlige transportløsninger som tjener næringslivet Regiondirektør Per Steinar Jensen, NHO Buskerud NHOs mål: Sikre Norges konkurransekraft NHO skal jobbe for at bedriftene

Detaljer

Fremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold

Fremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold Fremtidens Vestfoldbyer Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold Hvorfor finnes byen? NHOs visjon og oppdragsformulering "Styrker næringslivet. Former fremtiden." Ved politisk påvirkning, gjennomslag

Detaljer

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50

Detaljer

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Stavanger 11.-12.mai 2011 1 Sterkere statlige krav til samordning og helhet Samordning

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) Lik befolkningsmengde ulikt transportbehov Side Hvordan redusere

Detaljer

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Status NTP-forslaget 2014-2023 Transportetatene leverte forslag 29.feb. 2012 Klimaforliket

Detaljer

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox Bærekraft og langsiktighet i prosjektering NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox NAL ECOBOX Ecobox er en del av Norske arkitekters landsforbund (NAL) - en oppdragsfinansiert

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016 REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016 Samferdselssjef Gro Ryghseter Solberg, Leder i styringsgruppa for areal- og transportplanen Hensikt med regional areal- og

Detaljer

4. kollektivtrafikk - og sykkelkultur

4. kollektivtrafikk - og sykkelkultur 4. kollektivtrafikk - og sykkelkultur 4. kollektivtrafikk - og sykkelkultur 4. kollektivtrafikk - og sykkelkultur Vi må alminneliggjøre sykkelen! 4. kollektivtrafikk - og sykkelkultur Vi har knapt noen

Detaljer

AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den

AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den 27.11.18 Merverdien av en arealstrategier på tvers av kommuner Det handler om: 1. Samarbeid for å spille hverandre gode og kunne tilby et mangfold

Detaljer

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 11 Arkivsaksnr.: 08/ Dato:

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 11 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 11 Arkivsaksnr.: 08/6951-1 Dato: 01.04.08 REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN SAMARBEIDSPROSJEKTET BUSKERUDBYEN - OPPSTART AV FORPROSJEKT. INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE

Detaljer

Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) PhD-prosjekt basert på dybdestudier i fire norske byer Trondheim, Drammen, Bodø og Porsgrunn Kilder 51

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER Kommunal- og moderniseringsdepartementet LEVENDE GRØNNE BYER 23.05.2017 BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen Seniorrådgiver

Detaljer

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Boligstrategi med handlingsplan 2016-2019 v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Samfunnsoppdraget Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av bystyret i september 2013 Fire satsingsområder:

Detaljer

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner Folkehelse i regionale areal- og transportplaner v/ Bernt Østnor, rådgiver regionalplanavdelingen, Rogaland fylkeskommune 4 regionale planer i Rogaland for samordnet areal og transportutvikling: Ryfylke

Detaljer

Nye Asker Prosjekt AP1 - Samfunnsutvikling

Nye Asker Prosjekt AP1 - Samfunnsutvikling Gruppens mandat: Intensjonsavtalen for nye Asker legger vesentlig vekt på betydningen av en bærekraftig og samordnet samfunnsutvikling basert på helhetlige areal- og transportløsninger. Den nye kommunen

Detaljer

Fylkeskommunenes erfaring med Samordnet Bolig-, Areal- og Transport Planlegging

Fylkeskommunenes erfaring med Samordnet Bolig-, Areal- og Transport Planlegging Fylkeskommunenes erfaring med Samordnet Bolig-, Areal- og Transport Planlegging Nettverk for regional og kommunal planlegging 6. Desember 2017 Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Hva

Detaljer

ERFARINGER MED REGIONALT PLANSAMARBEID OM AREALBRUK OG TRANSPORT

ERFARINGER MED REGIONALT PLANSAMARBEID OM AREALBRUK OG TRANSPORT ERFARINGER MED REGIONALT PLANSAMARBEID OM AREALBRUK OG TRANSPORT Roger Ryberg, Fylkesordfører i Buskerud Leder av politisk styringsgruppe for Buskerudbyen DETTE ER BUSKERUDBYEN OG BUSKERUDBYSAMARBEIDET

Detaljer

«Top down» føringer «bottom up» løsninger

«Top down» føringer «bottom up» løsninger Urban Idé/ Akershus fylkeskommune - konferanse 14.3.2018 Røde Kors Konferansesenter, Oslo «Top down» føringer «bottom up» løsninger Elin Børrud, professor by- og regionplanlegging NMBU Det gode liv Hvordan

Detaljer

Styrket jordvern i RPBA

Styrket jordvern i RPBA Styrket jordvern i RPBA Politisk styringsgruppe 18.Januar 2018 Vestfold fylkeskommune reviderer RPBA i 2017-18 Vi viderefører hovedgrepene Hovedgrepene i RPBA ligger fast Forhåndsavklarte landbruksarealer

Detaljer

Plan Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Plan Ellen Grepperud, sekretariatsleder Plan 2013 21.11.2013 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Bakgrunn Folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke med 350 000 i løpet av 20 år Antall arbeidsplasser i Oslo og Akershus forventes å øke med

Detaljer

Dialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Dialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Dialogmøter regionene samferdsel 2014 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Nasjonale signaler om samferdselens betydning for regional utvikling Attraktivitet, vekst og infrastruktur Fylkeskommunens mål og

Detaljer

Spørsmål og svar om Mjøsbyen. Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark

Spørsmål og svar om Mjøsbyen. Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark Spørsmål og svar om Mjøsbyen Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark Hva er Mjøsbyen? Mjøsbyen er et samarbeid om felles areal- og transportstrategi for området rundt Mjøsa og omfatter geografisk i alt

Detaljer

Status for innsatsområdene innen ATP-nettverket i Framtidens byer. ATP-samling Bærum kulturhus 24. januar 2012

Status for innsatsområdene innen ATP-nettverket i Framtidens byer. ATP-samling Bærum kulturhus 24. januar 2012 Status for innsatsområdene innen ATP-nettverket i Framtidens byer ATP-samling Bærum kulturhus 24. januar 2012 11 innsatsområder innen ATP+ ett felles for alle nettverk 1.1 Belønningsordningen for økt kollektivtransport

Detaljer

Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Seniorrådgiver Terje Kaldager Lillestrøm, 03.12.2013 Hvorfor Samordnet Bolig-, Miljø-, Areal- og TransportPlanlegging Byene vokser Kravene

Detaljer

Grunnlagsdokument Bystrategier Vestfoldbyen (1) PROSJEKTBESKRIVELSE 11.06.09 BYSTRATEGI VESTFOLDBYEN KUNNSKAP FORMIDLING NETTVERK SAMARBEID

Grunnlagsdokument Bystrategier Vestfoldbyen (1) PROSJEKTBESKRIVELSE 11.06.09 BYSTRATEGI VESTFOLDBYEN KUNNSKAP FORMIDLING NETTVERK SAMARBEID Grunnlagsdokument Bystrategier Vestfoldbyen (1) PROSJEKTBESKRIVELSE 11.06.09 BYSTRATEGI VESTFOLDBYEN KUNNSKAP FORMIDLING NETTVERK SAMARBEID Prosjektets mål Å øke Vestfoldbyens konkurransekraft og påvirke

Detaljer

SWOT-analyse. Slik gjør vi Lillestrøm mer attraktiv

SWOT-analyse. Slik gjør vi Lillestrøm mer attraktiv SWOT-analyse Slik gjør vi Lillestrøm mer attraktiv Et samarbeidsprosjekt mellom: Lillestrøm har alle muligheter! Lillestrøm er lett å komme til Positive forventninger til byvekst Mange positive ressurspersoner

Detaljer

Bærekraftig byutvikling

Bærekraftig byutvikling Bærekraftig byutvikling Folkevalgtsamling, Røros 26 og 27 oktober 2011 Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Sykkel 1 Trondheim er attraktiv! Denne kvaliteten må vi ta vare på

Detaljer

Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service?

Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service? Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service? Kommunekonferansen Politikk og Plan Oppdal, 30. januar 2015 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal- og

Detaljer

Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland

Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland Birgitte Hellstrøm, Prosjektleder Bystrategi Grenland, Telemark Fylkeskommune Kunnskapsmøte - Samarbeid om infrastrukturprosjekt ByR Gardermoen

Detaljer

Medvirkningsmøte om plan for gater og trafikk

Medvirkningsmøte om plan for gater og trafikk Levende sentrum i Lørenskog Medvirkningsmøte om plan for gater og trafikk 24. september 2019 1 Agenda Velkommen Ragnhild Bergheim, ordfører Hvordan skape et levende sentrum i Lørenskog? Ragnar Christoffersen,

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Drammen i ny drakt - én ny bo og arbeidsmarkedsregion..? Ingebjørg Harto, Næringspolitisk diektør

Drammen i ny drakt - én ny bo og arbeidsmarkedsregion..? Ingebjørg Harto, Næringspolitisk diektør Drammen i ny drakt - én ny bo og arbeidsmarkedsregion..? Ingebjørg Harto, Næringspolitisk diektør 13.10.2016 NHOs markedsindeks Buskerud Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket og utsiktene

Detaljer

I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil:

I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil: I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil: Stimulere til utbygging rundt sentrale kollektivknutepunkt i byer og tettsteder og mot sentrumsnære områder med mulighet for utbygging med mindre arealkonflikter.

Detaljer

Fremtidens By- og næringsutvikling

Fremtidens By- og næringsutvikling Citisense 2008 Nasjonal konferanse med internasjonale perspektiver i Larvik 18. 19. september 2008. citisense.no Talent Teknologi Toleranse Norges førende konferanse om Fremtidens By- og næringsutvikling

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

BUSKERUDBYEN - REGIONALT SAMARBEID OM AREAL,TRANSPORT OG KLIMA.

BUSKERUDBYEN - REGIONALT SAMARBEID OM AREAL,TRANSPORT OG KLIMA. areal - transport - klima STRATEGINOTAT Dato: 19.01.09 Status for dokumentet. Prosjekteiermøte 06.01.09 (fylkesordfører, 5 ordførere, regionvegsjef SVV, regiondirektør JBV og regiondirektør Kystverket)

Detaljer

Fremtidens transportløsninger i byområdene. Bypakke Buskerudbyen. Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011

Fremtidens transportløsninger i byområdene. Bypakke Buskerudbyen. Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011 Fremtidens transportløsninger i byområdene Bypakke Buskerudbyen Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011 Trender og drivkrefter Sterk befolkningsvekst i byområdene Befolkningen ventes

Detaljer

For å komme frem til utviklingsretning ble det ble bestilt en scenarie- utredning for byutikling i Haugesund. Kriterier for utredning:

For å komme frem til utviklingsretning ble det ble bestilt en scenarie- utredning for byutikling i Haugesund. Kriterier for utredning: For å komme frem til utviklingsretning ble det ble bestilt en scenarie- utredning for byutikling i Haugesund. Kriterier for utredning: Arbeidsplasser Viser at arbeidsplass potensialet er mange ganger

Detaljer

Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige?

Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige? Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige? Innledning til diskusjon samferdselskollegiet 4.11.2015 Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Flere virkemidler må virke sammen

Detaljer

Hva må byene i Osloregionen gjøre for å lykkes med byutviklingen?

Hva må byene i Osloregionen gjøre for å lykkes med byutviklingen? Hva må byene i Osloregionen gjøre for å lykkes med byutviklingen? Hva er en Catch up history? Velkommen til CITY realiteten Sterk sentralisering Men opplever vi urbanisering? 1960 2012 Tromsø sentrum 10000

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad - PTA 534 % - Bil har stått for 78% av veksten Mangedobling

Detaljer

Kvalitet i bygde omgivelser

Kvalitet i bygde omgivelser Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser Berit Skarholt Planavdelingen Forum for stedsutvikling 07.12.2017 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt,

Detaljer

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Mål for arbeidet grunnlag for vurdering av konseptene Attraktiv region! Haugesund sentrum urban

Detaljer

Buskerudbyen: Regionalt samarbeid om bærekraftig areal- og transportpolitikk

Buskerudbyen: Regionalt samarbeid om bærekraftig areal- og transportpolitikk Buskerudbyen: Regionalt samarbeid om bærekraftig areal- og transportpolitikk Avtalepartnerne i Buskerudbyen Drammen kommune Lier kommune Kongsberg kommune Nedre Eiker kommune Øvre Eiker kommune Buskerud

Detaljer

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Seniorrådgiver Hilde Moe Gardermoen 16. september 2013 1 Tilrettelegging for økt boligbygging i areal og transportplanlegging Bakgrunn for

Detaljer

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter

Detaljer

Overordnede mål for Trondheims byutvikling

Overordnede mål for Trondheims byutvikling 17.12.12 _ Idedugnad transportsystem østlige bydeler Trondheim Birgitte Kahrs_Byplankontoret Overordnede mål for Trondheims byutvikling Foto: Carl-Erik Eriksson Vekst! I 2050 er Trondheim 250.000 innbyggere

Detaljer

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging -Nasjonal transportplan -Samarbeid om felles utfordringer Knut Sørgaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging,

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

Fortetting i kommuneplanens arealdel. Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune

Fortetting i kommuneplanens arealdel. Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune Fortetting i kommuneplanens arealdel Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune Plannettverkssamling 3. februar 2016 Føringer om fortetting - statlige Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-,

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle Tegning: Carolin Grotle Ski sentrum Eidsvoll sentrum Store arealer i byområder brukes til parkering i dag I utenlandsk litteratur er det beregnet

Detaljer

PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN

PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN 10 punkter for mer vellykket byutvikling i Drammen! Einar Lunøe, alt.arkitektur as PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN Sentrale tema for oppgaven: Byform,

Detaljer

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL 2019-2031 Nord-Odal kommune UTKAST Forord Med denne planen setter vi kursen for det vi mener er en ønsket utvikling av Nord-Odal i et langt perspektiv. Samfunnet

Detaljer

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Aktivitet 2011-12 OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Rune Opheim, Civitas ATP-nettverkssamling Fredrikstad, 4.-5. mars 2013 BAKGRUNN Studert sammenhenger mellom miljødata, innbyggernes holdninger

Detaljer

Den gode byen og sykkelen

Den gode byen og sykkelen Den gode byen og sykkelen Bymiljøkvalitet som premiss for trafikkplanlegging Gustav Nielsen Transportøkonomisk institutt, Oslo Den nasjonale sykkelkonferansen, Stavanger 23. oktober 2006 Innledning For

Detaljer

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring

Detaljer

Hvordan vil byproblematikk bli behandlet i NTP- prosessen? Gyda Grendstad - Statens vegvesen Vegdirektoratet

Hvordan vil byproblematikk bli behandlet i NTP- prosessen? Gyda Grendstad - Statens vegvesen Vegdirektoratet Hvordan vil byproblematikk bli behandlet i NTP- prosessen? Gyda Grendstad - Statens vegvesen Vegdirektoratet Noen hovedutfordringer Globaliseringen og det internasjonale perspektivet (store aktører styrer

Detaljer

BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1.

BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1. Felles saksfremlegg om BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1. REVIDERT HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 MED PRINSIPPER FOR BILTRAFIKKREDUSERENDE TILTAK. Forslag

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Fagseminar plan- og byggesak, Oslo 5. november 2012

Detaljer

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Møte med Trondheimsregionen 15.12. 2017 Direktør for Plan og næring Trude Marian Nøst Samfunnsutviklerrollen Tre dimensjoner ved samfunnsutvikling

Detaljer

Arkitekturstrategi et virkemiddel

Arkitekturstrategi et virkemiddel Arkitekturstrategi et virkemiddel Hamar 31. oktober 2012 Marius Unnerud og Maja Cimmerbeck Regjeringen lanserte arkitekturpolitikken i 2009 i dokumentet «arkitektur.nå» Involverer 13 departement Følges

Detaljer

Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med?

Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med? Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med? Terje Kaldager Røst 15.juni 2016 2 Tittel på presentasjon Regjeringen er opptatt av en tydelig

Detaljer

SMARTERE SAMMEN! SMARTBYEN STAVANGER. Leder av Smartbyen Stavanger Gunnar Edwin Crawford

SMARTERE SAMMEN! SMARTBYEN STAVANGER. Leder av Smartbyen Stavanger Gunnar Edwin Crawford SMARTERE SAMMEN! 1 Leder av Smartbyen Stavanger Gunnar Edwin Crawford BEHOVET FOR SMARTERE LØSNINGER Sammenfallende faktorer utfordrer byer over hele verden til å finne smartere og mer effektive løsninger

Detaljer

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Stedsutviklingssamling på Røst 14.6.16 Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om stedsutvikling www.distriktssenteret.no Vår rolle i stedsutvikling -

Detaljer

NYSKAPENDE ÆRLIG RESPEKTFULL Arbeidsgiver- politikk

NYSKAPENDE ÆRLIG RESPEKTFULL Arbeidsgiver- politikk NYSKAPENDE ÆRLIG RESPEKTFULL 2018-2022 Arbeidsgiver- politikk VEDTATT AV KOMMUNESTYRET JUNI 2018 Sammen skaper vi vekst Ringerike kommune er samfunnsbygger, tjenesteleverandør og arbeidsgiver. Kommunestyret

Detaljer

Bruk av temakart i samordnet arealog transportplanlegging. Gunnar Ridderström Strategistaben, Statens vegvesen, Region sør

Bruk av temakart i samordnet arealog transportplanlegging. Gunnar Ridderström Strategistaben, Statens vegvesen, Region sør Bruk av temakart i samordnet arealog transportplanlegging Gunnar Ridderström Strategistaben, Statens vegvesen, Region sør Hva er problemstillingene knyttet til samordnet areal- og transportplanlegging?

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Markarådet Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Markarådet Ellen Grepperud, sekretariatsleder Markarådet 10.02.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring av overordnet grønnstruktur.

Detaljer