Alta kommune. Høringsbrev med innkomne svar og Rådmannens foreløpige prioriteringer for 2018
|
|
- Mariann Didriksen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Alta kommune Høringsbrev med innkomne svar og Rådmannens foreløpige prioriteringer for 2018 Prioritering av mål og strategier fra kommuneplanens samfunnsdel i forbindelse med budsjettarbeidet for
2 Innholdsfortegnelse 1. Høringsbrev til fagforeningene og tjenesteområdene Kommuneplanensamfunnsdel; Alta vil : Innkomne svar fra fagforeningene og tjenesteområdene Fra Kaiskuru Nærmiljøsenter Fra Fellestjenesten Fra Miljø, park og idrett Fra Skoleteamet Fra Barnehageteamet Fra Fagforbundet Fra Personalavdelingen Fra Skoleledergruppa Fra Utdanningsforbundet Fra Avdeling for Samfunnsutvikling Fra Kristin Tørum Rådmannens foreløpige prioriteringer for Kunnskap og kompetanse Næringsutvikling og nyskapning Trivsel og livskvalitet Attraktivt regionsenter i utvikling
3 1. Hørings b rev til fagforeningene og tjenesteområdene Kommunens økonomiplan med handlingsdel er kommunens viktigste verktøy for å sikre god økonomisk planlegging og styring. Handlingsdelen som er en del av budsjettdokumentet skal vise kommunens prioriteringer og hva kommunen skal arbeide med i løpet av det neste budsjettåret og de påfølgende 3 årene. Kommuneplanens samfunnsdel har en tidshorisont på 12 år og inneholder 21 mål og 74 strategier fordelt på 4 temaområder. A lt dette kan ikke ha like stort fokus hvert år. I budsjettprosessen for 2018 er en av oppgavene å prioritere mellom disse og beslutte hvilke mål og strategier som skal ha fokus i Rådmannen ønsker innspill fra tillitsvalgte og tjenesteområdene på hvilke mål og strategier som skal prioriteres fra d e 4 temaområdene neste budsjettår. Prioriteringene må ha sitt utspring fra kommuneplanens samfunnsdel som skal gi føringer til budsjett, virksomhetsplan og arbeidsplaner for virksomhetene til neste år. For er det vedtatt å prioritere 2 særskilte mål og strategier innenfor hvert tema område; Kunnskap og kompetanse Alta innehar et bredt spekter av kompetanser som bidrar til velferd og verdiskapning. Læring foregår kontinuerlig og starter tidlig. Det mangfold av kompetanser (humankapitalen) altasamfunnet representerer, vil være vår viktigste strategiske ressurs framover. Gjennom å dyrke og 1. Alta vil være en ledende kunnskapsby i nord o g et knutepunkt for kompetanse i Finnmark. 5. Alta vil ha en grunnskole som gir alle elever best mulig utgangspunkt for videre læri ng og arbeid. Altaskolen skal kjennetegnes av godt læringsmiljø, kvalifiserte lærere og resultater over landsgjennomsnittet. videreutvikle kompetansene i kommunen, legger Alta de beste forutsetninger for å høste vekst, velferd og verdiskapning i kunnskapssamfunnet som vektlegges mer og mer nasjonalt. a. Arbeide for Alta som kompetanseknutepunktet i Finnmark gjennom samarbeid, nettverk og markedsføring. b. Øke kommunens innsats og arbeid for forskning og utvikling (FoU) lokalt. c. Sikre en kunnskapsbasert forvaltning av natur og miljø, landbruk, verdensarv og kulturminner, samt arbeide for formidling av og kunnskap om naturmangfold, miljø - og klimapåvirkning og kulturminner i Alta. a. Legge en skolestruktur til grunn som balanserer økonomisk bærekraft, gode fagmiljøer, godt pedagogisk innhold og nærhet til bosted. b. Arbeide for godt læringsmiljø og god kompetanse hos lærerne. c. Arbeide for godt samarbeid og helhet i tilbudet til barn og unge. Det har kommet innspill om at kommunen som organisasjon bør ha større fokus under dette tema, og at barnehagene må synliggjøres. Rådmannens vurdering er at kommunen som organisasjon også faller inn under mål nr.1, og at de prosesser som er og skal iverksettes kan synliggjøres her. Videre er kommunens barnehager meget godt drevet og viser gode resultater, mens grunnskolen har større utfordringer og da særlig med tanke på nivået på avgangsklassene i 10 klasse. Dette bør derfor ha særskilt fokus i
4 Næringsutvikling og nyskaping Næringslivet står tradisjonelt sterkt i Alta. Den sterke entreprenørskapskulturen og en ung befolkning er kommunens beste utgangspunkt for videre vekst og nyskaping. Samtidig vil det framover være viktig å satse også utover kommunegrensene i takt med regio nens utvikling. 7. Alta vil ha økt verdiskaping og sysselsetting for alle, i et mangfold av næringer. Alta må posisjonere seg i Nordområdeutviklingen og gjøre seg relevant regionalt og nasjonalt. Kommunens høye kompetanse innenfor ulike bransjer vil være gull verdt i en tid med sterk konkurranse og krav til kompetanse og effektivitet. c. Arbeide for økt lokal verdiskaping og markedsadgang i Altas tradisjonsnæringer og nye næringer, herunder sikre flere arbeidsplasser i distrikts - Alta. d. Sikre god tilgang på næringsarealer, samt sikre forutsigbarhet og medbestemmelse for primærnæringene i arealplanprosesser. f. Legge til grunn et bærekraftig nivå på sjømatproduksjonen i Altafjorden og verne om nasjonal laksefjord og Altalaksen som villaksstamme. 9. Alta vil ha en anerkjent posisjon i Nordområdene og forbindelser internasjonalt. a. Arbeide for Altas posisjon i Nordområdene som en anerkjent kommune, trafikknutepunkt og kompetanseknutepunkt. Under dette tema har det kommet innspill om at strategien knyttet mot vennskapsbyer og utenlandske aktører bør være med. Rådmannens vurdering er at dette ikke er et særskilt fokusområde for 2017, og at foreliggende mål 9 og strategi a. er dekkende. Trivsel og livskvalitet Bolyst, grønne omgivelser, godt klima og høy trivselsfaktor er kvaliteter ved Alta som mange framhever, og som utvilsomt bidrar til at flere og flere velger å bosette seg i kommunen. Mangfold i tilbud og aktiviteter bidrar også til den høye bolysten i Alta. For et samfunn i vekst, er det viktig å holde på mangfoldet og arbeide for at alle skal kunne kjenne trivsel og stolthet av å bo i Alta, uavhengig av bakgrunn og funksjonsevne. Tilrettelegging for en god oppvekst i Alta blir fortsatt en av kommunens hove doppgaver, samt velferdstjenestene som er viktige for trivsel og livskvalitet for alle generasjoner. 11. Alta vil være et åpent og inkluderende samfunn der vi tar vare på hverandre og har de beste oppvekstsvilkårene for barn og unge. a. Arbeide for møteplasser og aktiviteter som samler befolkningen og bidrar til tilhørighet og fellesskap i et mangfoldig Alta. b. Arbeide for et universelt utformet Alta og gode tilbud til personer med nedsatt funksjonsevne. c. Støtte og bidra til gode vil kår for frivillig innsats, lag og foreninger. d. Bekjempe mobbing og rasisme, og engasjere bredt mot rusmisbruk, vold og kriminalitet. e. Prioritere lavterskel fritidstilbud for en god oppvekst, 3
5 uavhengig av økonomi. 13. Alta vil ha gode og effektive helse - og omsorgstjenester av høy kvalitet. a. Arbeide for en framtidsrettet struktur på tjenestene gjennom effektiv ressursutnyttelse, attraktive arbeidsplasser og nødvendig kompetanse. b. Prioritere forebygging i tjenesteproduksjonen, og arbeide for høy kvalitet på tjenestene gjennom blant annet økt grad av bruker - medvirkning, individuell tilpasning og koordinerte tjenester ved behov. e. Arbeide for bruk av velferdsteknologi for utvikling av nye og effektive omsorgstjenester av god kvalitet, og som bidrar til økt tryg ghet og selvhjulpenhet. Det har kommet innspill knyttet til at både folkehelse og boligforsyning bør være fokusområder i Rådmannens vurdering av dette er at begge disse områdene er ivaretatt på en god måte og at nødvendige prosesser er iverksatt. Dette trenger derfor ikke å ha særskilt fokus i Målene inne dette tema synliggjør bl.a. et fokus på barn og unge hvor komm unes barnevernsprosjekt kommer inn sammen med fortsatt styrking av kommunens forebyggende arbeid. Videre er arbeidet med OU - prosessen på helse og sosial i forbindelse med nytt omsorgssenter av stor betydning for hvilken kvalitet vi klarer å få på våre tjen ester i fremtiden. Attraktivt regionsenter i utvikling Alta kommune vil bygge attraktivitet for regionen gjennom et godt samarbeid med naboer, mangfoldig kulturliv gjennom hele året, idretts - og kulturarrangementer for et br edt publikum og opplevelser for innbyggere og turister vinter som sommer. Nordlysbyen Alta blir attraktiv som regionsenterblant annet ved å sikregode kommunikasjonsløsninger og infrastruktur. Videre ønsker vi at våre aktiviteter skal skje innenfor natu rens bæreevne i rene og trivelige miljø. Alta vil ha det slik 19. Alta vil ha styrket sentrum med urbane kvaliteter som bidrar til økt aktivitet og bolyst. 21. Alta vil at aktivitetene våre skal skje innenfor naturens bæreevne, i et rent og trivelig miljø, og med god beredskap for klimaendringer og uønskete hendelser. Alta vil gjøre det slik a. Forsterke Alta sentrum som boligområde med varierte leilighetstyper, god byggeskikk og attraktive uterom. b. Arbeide for styrket handel i Alta gjennom konsentrering av detaljvarehandel i sentrum og tilrettelegging for festivaler og arrangementer. c. Prioritere sentrumsområder ved lokalisering av offentlige kont orarbeidsplasser og institusjoner. d. Videreutvikle Bossekop og Elvebakken som bydelssentrum, samt naturlige sentrum i distriktet, med bl.a. økt bokvalitet, gode uterom og fokus på stedenes historie. a. Arbeide for reduserte klimagassutslipp lokalt gjennom energibesparing og økt bruk av fornybar energi. b. Arbeide for økt miljø - og klimabevissthet, samt rene og trivelige omgivelser der alle tar ansvar. c. Sikre aktiv beredskap og god krisehåndtering. Under dette tema er fokusområdene knyttet til bolyst og bærekraft. Alta har et meget variert tilbud til egne innbyggere og tilreisende gjester. «Kult urkalenderen» er fylt opp med relativt store begivenheter hele året. Dette betinger både attraktive uterom, gode sentrumsområder og variert handelstilbud for å kunne være attraktiv for aktiviteter og skape bolyst. Samtidig må også vi i Alta ha et bevist fo rhold til det «fotavtrykket» vi etterlater oss, god plass og storslått natur er et gode, men forplikter også til ansvarlighet i forhold til bærekraft. 4
6 Rådmannens ledergruppe er av den oppfatning at følgende mål og strategier bør videreføres i 2018: Kunnskap og kompetanse 5. Alta vil ha en grunnskole som gir alle elever best mulig utgangspunkt for videre læring og arbeid. Altaskolen skal kjennetegnes av godt læringsmiljø, kvalifiserte lærere og resultater over landsgjennomsnittet. a. Legge en skolestruktur til grunn som balanserer økonomisk bærekraft, gode fagmiljøer, godt pedagogisk innhold og nærhet til bosted. b. Arbeide for godt læringsmiljø og god kompetanse hos lærerne. c. Arbeide for godt samarbeid og helhet i tilbudet til barn og unge. Næringsutvikling og nyskaping 7. Alta vil ha økt verdiskaping og sysselsetting for alle, i et mangfold av næringer. c. Arbeide for økt lokal verdiskaping og markedsadgang i Altas tradisjonsnæringer og nye næringer, herunder sikre flere arbeidsplasser i distrikts - Alta. d. Sikre god tilgang på næringsarealer, samt sikre forutsigbarhet og medbestemmelse for primærnæringene i arealplanprosesser. f. Legge til grunn et bærekraftig nivå på sjømatproduksjonen i Altafjorden og verne om nasjonal lak sefjord og Altalaksen som villaksstamme. Trivsel og livskvalitet 13. Alta vil ha gode og effektive helse - og omsorgstjenester av høy kvalitet. a. Arbeide for en framtidsrettet struktur på tjenestene gjennom effektiv ressursutnyttelse, attraktive arbeidsplasser og nødvendig kompetanse. b. Prioritere forebygging i tjenesteproduksjonen, og arbeide for høy kvalitet på tjenestene gjennom blant annet økt grad av bruker - medvirkning, individuell tilpasning og koordinerte tjenester ved behov. e. Arbeide for bruk av velferdsteknologi for utvikling av nye og effektive omsorgstjenester av god kvalitet, og som bidrar til økt trygghet og selvhjulpenhet. Attraktivt regionse nter i utvikling 19. Alta vil ha styrket sentrum med urbane kvaliteter som bidrar til økt aktivitet og bolyst. a. Forsterke Alta sent rum som boligområde med varierte leilighetstyper, god byggeskikk og attraktive uterom. b. Arbeide for styrket handel i Alta gjennom konsentrering av detaljvarehandel i sentrum og tilrettelegging for festivaler og arrangementer. c. Prioritere sentrumsområder ved lokalisering av offentlige kontorarbeidsplasser og institusjoner. d. Videreutvikle Bossekop og Elvebakken som bydelssentrum, samt naturlige sentrum i distriktet, med bl.a. økt bokvalitet, gode uterom og fokus på stedenes historie. 5
7 Rådmannen ønsker innspill på hvilke prioriteringer som skal fremmes i rådmannens forslag til budsjett for Omfanget av prioriterte mål og strategier bør være omtrent som for inneværende år, men dette kan vurderes. Under er kommuneplanen samfunnsdel med de 4 satsningsområdene, med tilhørende mål og strategier. Innspill sendes til Monika Olsen monika.olsen@alta.kommune.no innen
8 2. K ommuneplanens samfunnsdel; Alta vil : 2.1 Kunnskap og kompetanse Under dette satsingsområdet setter Alta kommune seg følgende mål og strategier for planperioden: 1. Alta vil være en ledende kunnskapsby i nord og et knutepunkt for kompetanse i Finnmark. 2. Alta kommune vil være en kompetent og endringsvillig organisasjon, samt en foretrukket arbeidsgiver. 3. Alta vil være en attraktiv universitetsby og skolesenter. Alta vil at UiT NAU i Alta og Alta videregående skole skal være gode kunnskaps - og kompetanseprodusenter. 4. Alta vil at barnehagene skal være gode arenaer for læring, forebygging og allsidig aktivitet. 5. Alta vil ha en grunnskole som gir alle elever best mulig utgangspunkt for videre læring og arbeid. Altaskolen skal kjennetegnes av godt læringsmiljø, kvalifiserte lærere og resultater over landsgjennomsnittet. 6. Alta vil ha gode tilbud i samisk og kvensk/finsk språk, samt være et foretrukket sted for bruk og utvikling av samisk og kvensk/norskfinsk kunnskap og kompetanse. a. Arbeide f or Alta som kompetanseknutepunktet i Finnmark gjennom samarbeid, nettverk og markedsføring. b. Øke kommunens innsats og arbeid for forskning og utvikling (FoU) lokalt. c. Sikre en kunnskapsbasert forvaltning av natur og miljø, landbruk, verdensarv og kulturminner, samt arbeide for formidling av og kunnskap om naturmangfold, miljø - og klimapåvirkning og kulturminner i Alta. a. Gjennom arbeidsgiverpolitiken, sikre kommunen nødvendig og god kompetanse, samt et godt arbeidsmiljø. b. Arbeide for gode IKT - systemer og teknologi til forbedring av kommunens organisasjon, tjenestetilbud og informasjonsarbeid. a. Arbeide for positiv utvikling av studietilbud og kvalitet ved institusjonene. b. Være et bindeledd og kontaktpunkt for institusjonene om viktige saker for Alta og regionen. c. Være en god vertskapsby for fagmiljøer, elever og studenter gjennom gode læringsfasiliteter, godt boligtilbud og attraktive fritidstilbud. a. Arbeide for god barnehagedekning, godt pedagogisk innhold og ansatte med barnehagefaglig kompetanse. b. Arbeide for økt fleksibilitet i barnehagenes organisering o g åpningstider. c. Sikre gode og forutsigbare rammevilkår for de private barnehagene. a. Legge en skolestruktur til grunn som balanserer økonomisk bærekraft, gode fagmiljøer, godt pedagogisk innhold og nærhet til bosted. b. Arbeide for godt læringsmiljø og god kompetanse hos lærerne. c. Arbeide for godt samarbeid og helhet i tilbudet til barn og unge. a. Sikre språkopplæring og kvalifiserte lære re i samisk i barnehage og skole, samt kvensk innenfor dagens finskundervisning i skolen. b. Videreutvikle Alta samiske språksenter - Áltá sámi giellaguovddáš. c. Arbeide for institusjonsbygging i Alta for kunnskapsutvikling om samiske og kvenske forhold. d. Samarbeide med Sametinget, andre institusjoner og lokale organisasjoner om styrket bruk av samisk språk, kunnskap og kompetanse. 7
9 2.2 Næringsutvikling og nyskaping Under dette satsingsområdet setter Alta kommune seg følgende mål og strategier for planpe rioden: 7. Alta vil ha økt verdiskaping og sysselsetting for alle, i et mangfold av næringer. 8. Alta vil ha en sterk entreprenørskapskultur og gode betingelser for lærlinger, gründere og nyskaping. 9. Alta vil ha en anerkjent posisjon i Nordområdene og forbindelser internasjonalt. 10. Alta vil ha et aktivt eierskap i kommunens selskaper for å sikre god forvaltning av de samlede verdier. a. Arbeide for et målrettet offentlig virkemiddelapparat gjennom samarbeid med næringslivsaktører. b. Arbeide for, og markedsføre, Alta som investerings - og etableringskommune. c. Arbeide for økt lokal verdiskaping og markedsadgang i Altas tradisjonsnæringer og nye næringer, herunder sikre flere arbeidsplasser i distrikts - Alta. d. Sikre god tilgang på næringsarealer, samt sikre forutsigbarhet og m edbestemmelse for primærnæringene i arealplanprosesser. e. Verdsette lokalt eierskap og arbeide for reinvestering lokalt. f. Legge til grunn et bærekraftig nivå på sjømatproduksjonen i Altafjorden og verne om nasjonal laksefjord og Altalaksen som villaksstamme. g. Arbeide for tilrettelegging av arbeidsplasser for personer med nedsatt arbeids -/funksjonsevne. a. Arbeide for tilrettelegging for lærlinger, gründere og bedriftsetablering, blant annet gjennom «Ungt Entreprenørskap» og i samarbeid med næringslivet. b. Arbeide for nyskaping i kommunen og offentlig sektor, samt samfunns - entreprenørskap i frivillig sektor i hele kommunen. a. Arbeide for Altas posisjon i Nordområdene som en anerkjent kommune, trafikknutepunkt og kompetanseknutepunkt. b. Arbeide for økt samarbeid med vennskapsbyene og andre utenlandske aktører, samt markedsføring av Alta internasjonalt. c. Arbeide for økt kunnskap og bevissthet om internasjonale forhold i Alta, samt for etablering av et engelskspråklig skoletilbud. a. Følge opp og videreutvikle kommunens eierskapsmelding. 8
10 2.3 Trivsel og livskvalitet Under dette satsingsområdet setter Alta kommune seg følgende mål og strategier for planperioden: 11. Alta vil være et åpent og inkluderende samfunn der vi tar vare på hverandre og har de beste oppvekstsvilkårene for barn og unge. 12. Alta vil kjennetegnes av god folkehelse og aktiviteter som fremmer helse i hele befolkningen i et forebyggende perspektiv. 13. Alta vil ha gode og effektive helse - og omsorgstjenester av høy kvalitet. 14. Alta vil ha boliger for alle i gode boområder, og at boforholdene skal fremme velferd og samfunnsdeltakelse. a. Arbeide for møteplasser og aktiviteter som samler befolkningen og bidrar til tilhørighet og fellesskap i et mangfoldig Alta. b. Arbeide for et universelt utformet Alta og gode tilb ud til personer med nedsatt funksjonsevne. c. Støtte og bidra til gode vilkår for frivillig innsats, lag og foreninger. d. Bekjempe mobbing og rasisme, og engasjere bredt mot rusmisbruk, vold og kriminalitet. e. Prioritere lavterskel fritidstilbud for en god oppvekst, uavhengig av økonomi. a. Arbeide for økt kunnskap om helsefarer, og gode muligheter for sunne valg og fysisk aktivitet uavh engig av økonomi. b. Fremme folkehelse som tema, og fokusere på helsefremmende aktiviteter, i kommunens virksomheter og planlegging. c. Arbeide for aktivt friluftsliv for alle, skogens betydning og vern om viktig grønnstruktur. d. Arbeide for nærmiljøanlegg ved alle skoler, og videreutvikle turløyper, ski - og lysløyper samt friluftsområder som lavterskelarenaer for fysisk aktivitet. e. Arbeide for Alta som sykkelby, og prioritere gående og syklister i utbygginger. f. Samarbeide med næringsliv og frivillig sektor om a ktiviteter som fremmer folkehelsa. a. Arbeide for en framtidsrettet struktur på tjenestene gjennom effektiv ressursutnyttelse, attraktive arbeidsplasser og nødvendig kompetanse. b. Prioritere forebygging i tjenesteproduksjonen, og arbeide for høy kvalitet på tjenestene gjennom blant annet økt grad av bruker - medvirkning, individuell tilpasning og koordinerte tjenester ved behov. c. Arbeide for best, og flest mulige, spesialist - helsetjen ester i Alta, samt rask og sikker pasient - transport. d. Sikre god beredskap for håndtering av kriser og katastrofer. e. Arbeide for bruk av velferdsteknologi for utvikling av nye og effektive omsorgstjenester av god kvalitet, og som bidrar til økt trygghet og selvhjulpenhet. a. Medvirke med kommunal boligforsyning til dempet prispress på boligmarkedet, arbeide for flere utleieboliger samt legge til rette for god boligforsyning i distriktene. b. Bruke kommunens utbyggingsavtaler som virkemiddel i gjeldende boligpolitikk. c. Arbeide for helsefremmende og trafikksikre boligområder med barnevennlige kvaliteter og god byggeskikk. 9
11 2.4 Attraktivt regionsenter i utvikling Under dette satsingsområdet setter Alta kommune seg følgende mål og strategier for planperioden: Alta vil ha det slik 15. Alta vil oppfattes som aktiv, framtidsrettet og inkluderende. 16. Alta vil ha et mangfoldig og aktivt kultur - og idrettsliv, med aktivitet året rundt i hele kommunen. 17. Alta er Nordlysbyen og vil være en attraktiv og opplevelsesfylt reiselivsdestinasjon. 18. Alta vil være en bærekraftig og attraktiv kommune og by som ivaretar utbyggingsbehov, landbruksverdier, folkehelse og infrastruktur. 19. Alta vil ha styrket sentrum med urbane kvaliteter som bidrar til økt aktivitet og bolyst. 20. Alta vil være et knutepunkt for kommunikasjon i Vest - Finnmark. 21. Alta vil at aktivitetene våre skal skje innenfor naturens bæreevne, i et rent og trivelig miljø, og med god beredskap for klimaendringer og uønskete hendelser. Alta vil gjøre det slik a. Arbeide for Altas attraksjonskraft og «vi- følelse» i regionen. b. Arbeide for innbyggerne i Alta sin stolthet overfor hverandre, Alta kommune, bedrifter og lokalsamfunn i hele kommunen. c. Ta rollen som pådriver for utvikling i Finnmark, og arbeide konstruktivt for samarbeidslø sninger samt om endringer i kommunestruktur. a. Arbeide for gode arenaer og møteplasser for kultur og idrett, samt aktiv bruk av disse i samarbeid med frivillig sektor og universitetet. b. Arbeide for at flere kan realisere sin kunst, kultur eller idrett som yrke eller bedrift. c. Arbeide for god og tilgjengelig informasjon om kulturaktiviteter året rundt. a. Arbeide for helhetlig og koordinert markedsføring av Alta som Nordlysbyen, med tilhørende aktiviteter og opplevelser fra hele kommunen. b. Arbeide for formidling og utvik ling av samisk og kvensk kultur til styrke av Alta som by, kommune og reisemål. c. Ta vare på og markedsføre kulturminner og verdensarven i kommunen, samt videreutvikle kompetanse og formidling knyttet til dette. a. Planlegge for 1 % årlig vekst og prioritere fortetting og effektiv arealutnytting i utvalgte områder, med høyest utnytting i og ved sentrum. b. Bevare Altas grønne pre g og verne om viktig furuskog, grønnstruktur og kjerneområdet for landbruk (dyrka og dyrkbar mark). c. Arbeide for god tilstand på teknisk infrastruktur i hele kommunen. a. Forsterke Alta sentrum som boligområde med varierte leilighetstyper, god byggeskikk og attraktive uterom. b. Arbeide for styrket handel i Alta gjennom konsentrering av detaljvarehandel i sentrum og tilrettelegging for festivaler og arrangementer. c. Pr ioritere sentrumsområder ved lokalisering av offentlige kontorarbeidsplasser og institusjoner. d. Videreutvikle Bossekop og Elvebakken som bydelssentrum, samt naturlige sentrum i distriktet, med bl.a. økt bokvalitet, gode uterom og fokus på stedenes historie. a. Arbeide for Vest - Finnmark som felles bo - og arbeidsmarkedsregion med gode kommunikasjoner, bl.a. mellom Alta og Hammerfest. b. Arbeide for styrking av Alta som samferdsels - og godsknutepunkt. c. Styrke kollektivtransporten og gjøre det mer attraktivt å reise kollektivt. Arbeide særlig for dagpendling internt i kommunen. d. Arbeide for null drepte og hardt skadde i trafikken. e. Styrke digital infrastruktur i kommunen og regionen. a. Arbeide for reduserte klimagassutslipp lokalt gjennom energibesparing og økt bruk av fornybar en ergi. b. Arbeide for økt miljø - og klimabevissthet, samt rene og trivelige omgivelser der alle tar ansvar. c. Sikre aktiv beredskap og god krisehåndtering. 10
12 3. Innkomne svar fra fagforeningene og tjenesteområdene 3.1 Fra Kaiskuru Nærmiljøsenter Kaiskuru Nærmiljøsenter har mange store arrangement ved senteret. Det siste årene har vi hatt NM for jr skiskyting + NNM på ski og i 2018 er det NM del 2 på ski i Alta. I tillegg er senteret i bruk så å si hver helg fra januar og til midten av april med mindre ren n lokalt + diverse samlinger o.l resten av året. Møblement og inventar slites av denne bruken og er utslitt. Senteret sto ferdig 1993 og det har vært liten eller ingen fornying av dette og stort sett alt må byttes ut. Vi har de siste årene hatt store repar asjoner på kjøle/ frys - anlegg og vi er enda ikke i mål her. Alt dette er i bruk i forbindelse med arrangement som er med på å styrke Altasamfunnet jfr Kommunens samfunnsplandel. Punkt 18. Slike arrangementer er med på å styrke Alta sin posisjon både regio nalt og nasjonalt. Dere ønsket innspill til budsjett I forbindelse med grendehusdelen ved senteret er det en del slitasje på utstyr ifm. bruk/ utleie av senteret. Det er heller ikke beregnet inn i vaskeplan renhold av nærmiljøkjøkken og kjølerom, s å dette trenger hovedrengjøring. I tillegg så er det på nærmiljøkjøkken kjøler/ steamer og ovner som trenger servise/ reparasjon. Inntekter på utleie foregående år er på ca.25000kr så du skjønner at vi kommer ikke langt med det. Vi har behov for følgende i forbindelse med utstyr som må fornyes/ vedlikeholdes. 20 stk. sammenleggbare bord à kr , stk. arena stoler som er sammenleggbare à kr , - Innleie hoved renhold kjøkken stipulert: , - Reparasjon av kjøleanlegg , - Komplettering kjø kkenutstyr/ servise på utstyr stipulert: , - Sum , Fra Fellestjenesten Følgende mål og strategi ønskes prioritert i 2018: 2. Alta kommune vil være en kompetent og endringsvillig organisasjon, samt en foretrukket arbeidsgiver. a. Gjennom arbeidsgiverpolitikken, sikre kommunen nødvendig og god kompetanse, samt et godt arbeidsmiljø. b. Arbeide for gode IKT - systemer og teknologi til forbedring av kommunens organisasjon, tjenestetilbud og informasjonsarbeid. Det må utarbeides en analyse med tilhørende strategi, slik at vi har bærekraft i forhold til de utfordringer vi står ovenfor den kommende 5 10 år. 11
13 3.3 Fra Miljø, park og idrett Svar på høringsbrev om rådmannens prioriteringer for Etter møte i virksomheten med gjennomgang av høringsbrev gis følgende uttalelse: Klima, miljø og energi. Alle land og lokalsamfunn må ha et engasjement og gjøre tiltak i forhold til klima om vi skal nå 2 graders målet. Alta kommune er derfor i gang med utarbeiding i kommunedelplan for Klima, miljø og energi og. Planen vil legge føringer og forpliktelser i forhold til arealplanlegging, samfunnsplanlegging og drift av kommunale tjenester og oppgaver, slik at vi kan redusere vårt fotavtrykk i forhold til klima. Miljø og klimapåvirkning er prioritert i mål 1, strategi c, og i mål 21, strategi a og b. Det er viktig at Alta kommune er tydelig på eget ansvar for klimatiltak. Miljø, park og idrett foreslår derfor at mål 21 med strategi a og b videreføres. Bærekraftig nivå på sjømatproduksjon. Miljø, park og idrett ønsker å videreføre strategi 7.f. om et bærekraftig nivå på sjømatproduksjon i Altafjorden og verne om nasjonalaksefjord og Altalaksen som villaksstamme. Næringsavdelingen i samarbeid med Miljøavdelingen og Fylkesmannen i Finnmark planlegger å gjennomføre miljøundersøkelser i Altafjorden med tanke på å fastsette nivået på produksjon i forhold til bær evne. Vi mener det derfor er riktig å prioritere mål 7 med strategi f. Trivsel og livskvalitet. Alta kommune har kultur og tradisjon for gode tjenester på dette området. Det er viktig at vi samtid med store investeringer i helse og omsorg fortsatt klarer å holde fokus på forebyggende tiltak. Miljø, park og idrett mener derfor mål 11 må videreføres. Jon - Håvar Haukland Virksomhetsleder MPI 5. april
14 3. 4 Fra Skoleteamet 6. Alta vil ha gode tilbud i samisk og kvensk/finsk språk, samt være et foretrukket sted for bruk og utvikling av samisk og kvensk/norskfinsk kunnskap og kompetanse. a. Sikre språkopp læring og kvalifiserte lærere i samisk i barnehage og skole, samt kvensk innenfor dagens finskundervisning i skolen. b. Videreutvikle Alta samiske språksenter - Áltá sámi giellaguovddáš. c. Arbeide for institusjonsbygging i Alta for kunnskapsutvikling om samiske og kvenske forhold. d. Samarbeide med Sametinget, andre institusjoner og lokale organisasjoner om styrket bruk av samisk språk, kunnskap og kompetanse. Etter litt drøfting ble vi enig om at det var flere mål med tiltak i Alta vil som ble etterspurt. Vi ble enige om at mål 6 med strategier bør prioriteres neste år (hører til temaet Kunnskap og kompetanse). Alta vil gjennom samarbeidsavtalen med Sametinget og Hjertespråket «forplikte» seg til å ha gode tilbud ift. samisk, både i barnehage og skole de neste årene. Hva dette konkret vil innebære vil vi komme tilbake til ved neste runde i prosessen. Innspillene vil da være forankret i virksomhetsplanen. Med vennlig hilsen Tove Kristensen Knudsen Skolefaglig ansvarlig 3. 5 Fra B arnehageteamet Her kommer innspillene fra barnehageteamet ved Oppvekst og kultur. Et innspill som jeg ikke vet hvor vi ska l legge det inn er som følgende: Vi har i år merket en markant økning av barn som trenger en ressurspedagog. Samtidig melder barnehagene om at de sliter med å hjelpe det vi kaller for «gråsonebarn». Det er barn som sliter, men som ennå ikke har fått en tilvisning. Hvis vi skal lykkes med å få til å hjelpe disse barna og deres foreldre tidlig, mener barnehagene at vi trenger økt ressurser til disse barna hadde vi 14,5 stillingshjemler som ressurspedagoger 1105 barn gikk i barnehagen i Alta hadde vi 14 stillingshjemler + 2 som var tilsatt til minoritet språklige/flyktningbarn. Vi har i da ca. 7 % minoritet språklige barn i våre barnehager. Dett e er en gruppe som trenger ekstra språkstimulering, samt at endel av disse barna har andre vansker som f.eks traumer. Samtidig har vi overført 3 stillingshjemler av de 14 til et prosjekt som omhandler det ambulerende temaet som er overført til BU gi kk det 1203 barn i Altas barnehager. 13
15 Vi kan ikke se en økning i ressursene knyttet il barn som trenger ekstra oppfølging, selv om Alta kommune er en TI kommune. Vi mener og tror at ved å dreie ressursbruken slik at vi tidlig kan hjelpe disse barna, vil Alt a kommune i fremtiden ikke barn bistå disse barna og deres familier. Men også spare inn millioner av kroner senere i livet. Dette kan underbygges av forskning. Ta kontakt hvis noe er uklart. Mvh Nina Sørensen Innspill under kunnskap og kompetanse, mål 1 : Barnehagene må synliggjøres. Alta kommunes uttalte satsning på TI bør kommer tydelig frem, dette arbeidet foregår i hovedsak i barnehagene. Dette må komme tydelig frem. Barnehagen er godt drevet, men vi ser at vi ikke greier å gjøre en god nok jobb for «gråsonebarn». Her må vi styrke ressursene slik at vi kan fange opp de barn a som trenger det, mye tidligere. Innspill under kunnskap og kompetanse, mål 4 ønskes tatt med : Alta vil at barnehagene skal være gode arenaer for læring, forebygging og allsidig aktivitet : b. Arbeide for økt fleksibilitet i barnehagenes organisering og åpningstider, med økt bemanning så den reelle voksentettheten er 3 voksne hele dagen. Dette for å sikre kvaliteten, samtidig som vi er fleksibel. c. Sikre gode og forutsigbare rammevilkår for de private og kommunale barnehagene. Innspill under Trivsel og livskvalitet, mål 11: Brøyting i barnehagene om vinteren, løfte kvaliteten på utearelaet for å oppnå økt aktivitet i barnehagen. Utearealene i barnehagene må sommer som vinter tilrettelegges slik at alle barn kan benytte seg av disse universell utforming. Alta kommune er en TI kommune, vi skal avdekke og sette i gang gode tiltak tidlig i barns liv. Innspill under Trivsel og livskvalitet, mål 13: Barnehagen er en av de viktig ste forebyggende arenaene vi har i kommunen. Gjennom økt satsning på TI vil Alta kommune i fremtiden kunne forebygge mange helseskader vet å ha økt satsning på dette område. Økt ressurser til arbeidet med TI, åpne opp for at alle barnehagene kan få avlønne og rekruttere en barnehagelærer med master i spes.ped. 14
16 3. 6 Fra Fagforbundet Innspill under kunnskap og kompetanse, mål 1 : 1. Alta vil være en ledende kunnskapsby i nord og et knutepunkt for kompetanse i Finnmark. 5. Alta vil ha en grunnskole som gir alle elever best mulig utgangspunkt for videre læring og arbeid. Altaskolen skal kjennetegnes av godt læringsmilj ø, kvalifiserte lærere og resultater over landsgjennomsnittet. a. Arbeide for Alta som kompetanseknutepunktet i Finnmark gjennom samarbeid, nettverk og markedsføring. b. Øke kommunens innsats og arbeid for forskning og utvikling (FoU) lokalt. c. Sikre en kunnskapsbasert forvaltning av natur og miljø, landbruk, verdensarv og kulturminner, samt arbeide for formidling av og kunnskap om naturmangfold, miljø - og klimapåvirkning og kulturminner i Alta. a. Legge en skolestruktur til grunn som balanserer økonomisk bærekraft, gode fagmiljøer, godt pedagogisk innhold og nærhet til bosted. b. Arbeide for godt læringsmiljø og god kompetanse hos lærerne. c. Arbeide for godt samarbeid og helhet i tilbudet til barn og unge. 1 b) Her bør også fokus på FoU være knyttet til de helsefaglige utfordringene kommunen står overfor, spesielt med tanke på rekrutteringsutfordringer vi har innenfor området. Nærmere og sterkere samarbeid med Universitetet være pådriver for å få lokalisert stedlige helsefaglige utdanninger i Alta. Dette området bør prioroteres. Innspill under Trivsel og livskvalitet, mål 11 og 13 : 11. Alta vil være et åpent og inkluderende samfunn der vi tar vare på hverandre og har de beste oppvekstsvilkårene for barn og unge. 13. Alta vil ha gode og effektive helse - og omsorgstjenester av høy kvalitet. a. Arbeide for møteplasser og aktiviteter som samler befolkningen og bidrar til tilhørighet og fellesskap i et mangfoldig Alta. b. Arbeide for et universelt utformet Alta og gode tilbud til personer med nedsatt funksjonsevne. c. Støtte og bidra til gode vilkår for frivillig innsats, lag og foreninger. d. Bekjempe mobbing og rasisme, og engasjere bredt mot rusmisbruk, vold og kriminalitet. e. Prioritere lavterskel fritidstilbud for en god oppvekst, uavhengig av økonomi. a. Arbeide for en framtidsrettet struktur på tjenestene gjennom effektiv ressursutnyttelse, attraktive arbeidsplasser og nødvendig kompetanse. b. Prioritere forebygging i tjenesteproduksjonen, og arbeide for høy kvalitet på tjenestene gjennom blant annet økt grad av bruker - medvirkning, individuell tilpasning og koordinerte tjenester ved behov. e. Arbeide for bruk av velferdsteknologi for utvikling av nye og effektive omsorgstjenester av god kvalitet, og som bidrar til økt trygghet og selvhjulpenhet. Målene innenfor 11 d) og e) er fortsatt noe som må ha kontinuerlig fokus og må ses i sammenheng med boligsosial utbygging. 15
17 13 a) Herunder vurdere arbeidstidsordningene, utvikle og ta i bruk verktøy for ansatte som bidrar til medbestemmelse og reell medvirkning på egen hverdag, med fokus på økt kvalitet på tjenestene. Innspill under attraktivt regionsenter i utvikling: Alta vil ha det slik 19. Alta vil ha styrket sentrum med urbane kvaliteter som bidrar til økt aktivitet og bolyst. 21. Alta vil at aktivitetene våre skal skje innenfor na turens bæreevne, i et rent og trivelig miljø, og med god beredskap for klimaendringer og uønskete hendelser. Alta vil gjøre det slik a. Forsterke Alta sentrum som boligområde med varierte leilighetstyper, god byggeskikk og attraktive uterom. b. Arbeide for styrket handel i Alta gjennom konsentrering av detaljvarehandel i sentrum og tilrettelegging for festivaler og arrangementer. c. Prioritere sentrumsområder ved lokalisering av offentlige kontorarbeidsplasser og institusjoner. d. Videreutvikle Bossekop og Elvebakken som bydelssentrum, samt naturlige sentrum i distriktet, med bl.a. økt bokvalitet, gode uterom og fokus på stedenes historie. a. Arbeide for reduserte klimagassutslipp lokalt gjennom energibesparing og økt bruk av fornybar energi. b. Arbeide for økt miljø - og klimabevissthet, samt rene og trivelige omgivelser der alle tar ansvar. c. Sikre aktiv beredskap og god krisehåndtering. Nytt kulturhus i Alta bør settes på dagsorden. Dette vil være svært viktig for Alta kommunes fremtidige status som by med trivsel og bo - lyst. 3.7 Fra Personalavdelingen Vi har diskutert dette i fagmøtet til personalavdelingen i dag. Vi ønsker å komme med følgende innspill til prioriteringer av mål i 2018 fra personalavdelingen: 2. Alta kommune vil være en kompetent og endringsvillig organisasjon, sam t en foretrukket arbeidsgiver. 8. Alta vil ha en sterk entreprenørskapskultur og gode betingelser for lærlinger, gründere og nyskaping. Arbeide for tilrettelegging for lærlinger 12. Alta vil kjennetegnes av god folkehelse og aktiviteter som fremmer helse i hele befolkningen i et forebyggende perspektiv. a. Gjennom arbeidsgiverpolitikken, sikre kommunen nødvendig og god kompetanse, samt et godt arbeidsmiljø. b. Arbeide for gode IKT - systemer og teknologi til forbedring av kommunens organisasjon, tjenestetilbud og informasjonsarbeid. a. Arbeide for tilrettelegging for lærlinger, gründere og bedriftsetablering, blant annet gjennom «Ungt Entreprenørskap» og i samarbeid med næringslivet. b. Arbeide for nyskaping i kommunen og offentlig sektor, samt samfunns - entreprenørskap i frivillig sektor i hele kommunen. a. Arbeide for økt kunnskap om helsefarer, og gode muligheter for sunne valg og fysisk aktivitet uavhengig av økonomi. b. Fremme folkehelse som tema, og fokusere på helsefremmende aktiviteter, i ko mmunens virksomheter og planlegging. c. Arbeide for aktivt friluftsliv for alle, skogens betydning og vern om viktig grønnstruktur. d. Arbeide for nærmiljøanlegg ved alle skoler, og videreutvikle turløyper, ski - og lysløyper samt friluftsområder som 16
18 lavterskelarenaer for fysisk aktivitet. e. Arbeide for Alta som sykkelby, og prioritere gående og syklister i utbygginger. f. Samarbeide med næringsliv og frivillig sektor om aktiviteter som fremmer folkehelsa. Fremme folkehelse som tema, og fokusere på helsefremmende aktiviteter, i kommunens virksomheter og planlegging, jfr. Nærværsarbeid. Det er mål 2 som veier tyngst! Mvh. Karin 3. 8 Fra S koleledergruppa 17
19 1 8
20 3. 9 Fra Utdanningsforbundet Utdanningsforbundet Altas innspill til prosess budsjett 2018 «Alta vil » har fire satsingsområder med mål og strategier. Der målene beskriver ønsket oppnådd situasjon ved planperiodens utløp og strategiene skal si noe om hvilke tiltak som må iverksettes for å nå målene. Tiltakene skal prioriteres i økonomiplan og budsjettsammenheng. Av i alt 21 mål med tilhørende tiltak ønsker Utdanningsforbundet Alta at følgende blir prioritert i budsjettet for 2018, i prioritert rekkefølge. Kunnskap og kompetanse: Mål 5. Alta vil ha en grunnskole som gir alle elever best mulig utgangspunkt for videre læring og arbeid. Altaskolen skal kjennetegnes av godt læringsmiljø, kvalifiserte lærere og resultater over landsgjennomsnittet. Mål 4. Alta vil at barnehagene skal være gode arenaer for læring, forebygging og all sidig aktivitet. Mål 3. Alta vil være en attraktiv universitetsby og skolesenter. Alta vil at UiT NAU i Alta og Alta videregående skole skal være gode kunnskaps - og kompetanseprodusenter. Trivsel og livskvalitet: Mål 11. Alta vil være et åpent og inklu derende samfunn der vi tar vare på hverandre og har de beste oppvekstsvilkårene for barn og unge. Næringsutvikling og nyskaping: Mål 7. Alta vil ha økt verdiskaping og sysselsetting for alle, i et mangfold av næringer Attraktivt regionsenter i utvikling: Mål 15. Alta vil oppfattes som aktiv, fremtidsrettet og inkluderende. I følge dokumentet er den viktigste ressursen i Alta den menneskelige kapitalen. Der en ung befolkning kombinert med kunnskaps - og kompetansemiljøer gir gode forutsetninge r for Altas videre vekst og verdiskaping. I Alta må det etableres en «kultur for læring» der det er viktig å se hele utdanningsløpet i sammenheng. Det må være en rød tråd fra barnehagen, gjennom grunnskolen og den videregående skole, helt opp til høyere utdanning som gjør at hver elev får realisert sitt potensiale. Alta som universitetsby vil ta en aktiv rolle for et nært og tett samarbeid mellom FoU - miljøer, universitetet og næringslivet. Det er viktig å gjennomføre tiltak som sikrer at barn og unge trives, at ungdom tar utdanning og bidra til at befolkningen har sunne alternativer. Fullført videregående opplæring fremheves som et viktig bidrag til god folkehelse. God forebygging vil spare samfunnet for store kostnader relatert til helseproblemer sene re. Det står dessverre ikke noe i dokumentet om "Tidlig innsats." Alta har i flere år satset på "tidlig innsats" i barnehage og skole. Likevel er det i dag alt for mange elever som strever faglig og sosialt, og som ikke får hjelp tidlig nok. Utdanning sforbundet mener at en må sikre "tidlig innsats" alt fra fødselen og ut skoleløpet. Vi mener at andre yrkesgrupper som blant annet helsesøstre, vernepleiere, sosionomer og psykologer bør være tilgjengelig for barnehagen og skolene. Mulighetene for et nærme re samarbeid med PPT er også nødvendig. Familiene i Alta skal være trygg på at barnet får god opplæring og at skolen har et miljø som er trygt og godt. 19
21 For å sikre en god tilgang på kvalifiserte lærer og andre yrkesgrupper der det viktig å utnytte at UiT er lokalisert i Alta. Det etablerte samarbeidet med dem er viktig for å kunne utvikle og etablere studier Alta har bruk for. Samarbeid med den videregående skolen bør bli bedre, både med tanke på ungdommer fra Alta og det ansvaret Alta har som vertskommu ne for ungdommer fra hele Finnmark. Utdanningsforbundet Alta 3.10 Fra Avdeling for S amfunnsutvikling N OTAT TIL: Monika Olsen/Rådmann FRA: ASU SAK: Innspill vedr Samfunnsdel og prioriteringer i budsjett fro DATO: Bakgrunn; 22. mars ble det sendt ut et høringsbrev til tjenesteområdene der Rådmannen ber om innspill til prioriteringer fra samfunnsdelen gjeldende for budsjettarbeidet for I første omgang bes om en tilbakemelding på hvilke mål og strategier som bør viderefør es fra 2017 til 2018, evt hvilke nye som bør komme inn. Nå er jo dette et kjent område for ASU, og avdelingen har jobbet seg gjennom Rådmannens utgangspunkt for 2017 og gjort vurderinger. Nedenfor følger ASU sine innspill. Kunnskap og Kompetanse; - Rådma nn e n s forslag; Mål 5 videreføres inkl. strategier. - ASU nytt forslag; o Støtter videreføring av mål 5, men mål 6 foreslås inn som ny. Mål 6 - Strategi c og d. Begrunnelse er knyttet til den samiske dimensjon. Dersom Alta mener noe med samarbeidsavtalen, bar nehage og skolesatsing, kultur og næringsliv innenfor det samiske er tiden moden for å ta dette inn budsjettet. Det er flere tiltak som kan knyttes opp mot den varslede satsingen innenfor flere tjenesteområder. (Hjertespråket). Næringsutvikling og Nyskapning; - Rådmannens forslag; Mål 7 videreføres. - ASU støtter at begge målene fra 2017 videreføres, men endring er knyttet til at flere strategier kommer inn. o ASU foreslår at; Mål 7 videreføres med strategier a, c, d, e og f. 20
22 Mål 9 videreføres med strat egier a og b. - Under dette tema er også kommunens eierskap i kommunale selskaper. Dette er behørig drøftet og ASU ønsker en sterkere rolle i dette for å kunne ha et overordnet ansvar for å vurdere formålet med kommunalt eierskap. Dette har ligget til avdel ingen tidligere, og vi ser nå at dette ikke er fremtredende nok i kommunens «rolle» som eier. Trivsel og Livskvalitet; - Rådmannens forslag; Mål 13 videreføres. - ASU støtter at mål 13 videreføres med samme strategier. o ASU foreslår at; Mål 14 kommer inn med alle strategier. Dette begrunnes med at vi i 2017 og 2018 vil ha et stort fokus på boligpolitikk, boligsosialt arbeid og arealstrategier gjennomkommuneplanarbeidet. Det er viktig at dette arbeidet gis en betydelig oppmerksomhet også i budsjettprioriterin gene for Særlig dersom vi skal klare å løse de boligsosiale utfordringene. Attraktiv Regionsenter i utvikling. - Rådmannens forslag; Mål 19 videreføres. - ASU foreslår nye mål prioriteres og at; o Mål 15, strategi a, b og c kommer inn. Dette er viktig i forhold til kommende arbeider knyttet til merkevarebygging for Alta, og ikke minst en oppfølging ift regionreformen. o Mål 17, strategi a og b. Reiseliv. Alta kommune må holde oppe trykket på denne satsingen. Dette skaper flere og flere arb eidsplasser i Alta og er et satsingsområde for sentrale myndigheter. o Mål 20, strategi b, c og d. Alta må ha fortsatt fokus som trafikknutepunkt og hub. Vi må styrke satsingen inn mot kollektivtransporten inn til byen og internt i byen (parkering) samt at v i skal fortsette jobben som sykkelby (statens bymiljøpris) og da er trafikksikkerhet viktig. Mvh. Oddvar. 21
23 3.1 1 Fra Kristin Tørum Kunnskap og kompetanse: støttes Næringsutvikling og nyskaping: Ser at det for mål 7 er tatt vekk strategi g) «arbeid for tilrettelegging av arbeidsplasser for personer med nedsatt arbeids -/funksjonsevne». Dette bør være med, med bakgrunn i universell utforming, men mulig det fanges opp av mål 11, strategi b? Trivsel og livskvalitet: Mål 13, her er strategi c om spesialisttjenester og d om beredskap tatt ut er dette med bakgrunn i at det er jobbet med dette den senere tiden? Det burde vært tatt med videre da det er viktige tema. Begge temaene ble nevnt i kommuneplan arbeidet i går. Viktig med videre arbeid rundt dette. Mulig beredskap tenkes ivaretatt av mål 21, punkt c? Attraktivt regionsenter i utvikling: støttes Folkehelse som mål er tatt ut (mål 12), men det er mye folkehelsearbeid i de målene som er tatt med, dette gjelder for både nr 5, 7, 11, 19 og 21, samt 13b. Dette kan evt. være med som en begrunnelse i rådmannens prioriteringer. Med hilsen Kristin Tørum Helsekonsulent (fagområde miljørettet helsevern) 22
24 3. Rådmannens foreløpige prioriteringer for Rådmannens lederteam har gjennom gått høringe ne. På bakgrunn av dette er det gjort følgende prioriteringer for hvilke mål og strategier som skal ligge til grunn for budsjett, virksomhet splan og arbeidsplaner for 2018 : Rådmannens endelige prioriteringer vil fremkomme i budsjettdrøftingsnotatet som legges frem i slutten av juni. 3.1 Kunnskap og kompetanse 2. Alta kommune vil være en kompetent og endringsvillig organisasjon, samt en foretrukket arbeidsgiver. 4. Alta vil at barnehagene skal være gode arenaer for læring, forebygging og allsidig aktivitet. 5. Alta vil ha en grunnskole som gir alle elever best mulig utgangspunkt for videre læring og arbeid. Altaskolen skal kjennetegnes av godt læringsmiljø, kvalifiserte lærere og resultater over landsgjennomsnittet. a. Gjennom arbeidsgiverpolitikken, sikre kommunen nødvendig og god kompetanse, samt et godt arbeidsmiljø. b. Arbeide for gode IKT - systemer og teknologi til forbedring av kommunens organisasjon, tjenestetilbud og informasjonsarbeid. a. Arbeide for god barnehagedekning, godt pedagogisk innhold og ansatte med barnehagefaglig kompetanse. b. Arbeide for økt fleksibilitet i barnehagenes organisering o g åpningstider. c. Sikre gode og forutsigbare rammevilkår for de private barnehagene. a. Legge en skolestruktur til grunn som balanserer økonomisk bærekraft, gode fagmiljøer, godt pedagogisk innhold og nærhet til bosted. b. Arbeide for godt læringsmiljø og god kompetanse hos lærerne. c. Arbeide for godt samarbeid og helhet i tilbudet til barn og unge. 3.2 Næringsutvikling og nyskapning 7. Alta vil ha økt verdiskaping og sysselsetting for alle, i et mangfold av næringer. a. Arbeide for et målrettet offentlig virkemiddelapparat gjennom samarbeid med næringslivsaktører. c. Arbeide for økt lokal verdiskaping og markedsadgang i Altas tradisjonsnæringer og nye næringer, herunder sikre flere arbeidsplasser i distrikts - Alta. d. Sikre god tilgang på næringsarealer, samt sikre forutsigbarhet og medbestemmelse for primærnæringene i arealplanprosesser. e. Verdsette lokalt eierskap og arbeide for reinvestering lokalt. f. Legge til grunn et bærekraftig nivå på sjømatproduksjonen i Altafjorden og verne om nasjonal laksefjord og Altalaksen som villaksstamm e. 9. Alta vil ha en anerkjent posisjon i Nordområdene og forbindelser internasjonalt. a. Arbeide for Altas posisjon i Nordområdene som en anerkjent kommune, trafikknutepunkt og kompetanseknutepunkt. b. Arbeide for økt samarbeid med vennskapsbyene og andre utenlandske aktører, samt markedsføring av Alta internasjonalt. 23
25 3.3 Trivsel og livskvalitet 11. Alta vil være et åpent og inkluderende samfunn der vi tar vare på hverandre og har de beste oppvekstsvilkårene for barn og unge. 13. Alta vil ha gode og effektive helse - og omsorgstjenester av høy kvalitet. 14. Alta vil ha boliger for alle i gode boområder, og at boforholdene skal fremme velferd og samfunnsdeltakelse. a. Arbeide for møteplasser og aktiviteter som samler befolkningen og bidrar til tilhørighet og fellesskap i et mangfoldig Alta. b. Arbeide for et universelt utformet Alta og gode tilbud til personer med nedsatt funksjonsevne. c. Støtte og bidra til gode vilkår for frivillig innsats, lag og foreninger. d. Bekjempe mobbing og rasisme, og engasjere bredt mot rusmisbruk, vold og kriminalitet. e. Prioritere lavterskel fritidstilbud for en god oppvekst, uavhengig av økonomi. a. Arbeide for en framtidsrettet struktur på tjenestene gjennom effektiv ressursutnyttelse, attraktive arbeidsplasser og nødvendig kompetanse. b. Prioritere forebygging i tjenesteproduksjonen, og arbeide for høy kvalitet på tjenestene gjennom b lant annet økt grad av bruker - medvirkning, individuell tilpasning og koordinerte tjenester ved behov. d. Sikre god beredskap for håndtering av kriser og katastrofer. e. Arbeide for bruk av velferdsteknologi for utvikling av nye og effektive omsorgstjenester av god kvalitet, og som bidrar til økt trygghet og selvhjulpenhet. a. Medvirke med kommunal boligforsyning til dempet prispress på boligmarkedet, arbeide for flere utleieboliger samt legge til rette for god boligforsyning i distriktene. b. Bruke kommunens utbyggingsavtaler som virkemiddel i gjeldende boligpolitikk. c. Arbeide for helsefremmende og trafikksikre boligområder med barnevennlige kvaliteter o g god byggeskikk. 3.4 Attraktivt regionsenter i utvikling 17. Alta er Nordlysbyen og vil være en attraktiv og opplevelsesfylt reiselivsdestinasjon. 19. Alta vil ha styrket sentrum med urbane kvaliteter som bidrar til økt aktivitet og bolyst. 21. Alta vil at aktivitetene våre skal skje innenfor naturens bæreevne, i et rent og trivelig miljø, og med god beredskap for klimaendringer og uønskete hendelser. a. Arbeide for helhetlig og koordinert markedsføring av Alta som Nordlysbyen, med tilhørende aktiviteter og opplevelser fra hele kommunen. b. Arbeide for formidling og utvikling av samisk og kvensk kultur til styrke av Alta som by, kommune og reisemål. a. Forsterke Alta sentrum som boligområde med varierte leilighetstyper, god byggeskikk og attraktive uterom. b. Arbeide for styrket handel i Alta gjennom konsentrering av detaljvarehandel i sentrum og tilrettelegging for festivaler og arrangementer. c. Prioritere sentrumsområder ved lokalisering av offentlige kontorarbeidsplasser og institusjoner. d. Videreutvikle Bossekop og Elvebakken som bydelssentrum, samt naturlige sentrum i distriktet, med bl.a. økt bokvalitet, gode uterom og fokus på stedenes historie. a. Arbeide for reduserte klimagassutslipp lokalt gjennom energibesparing og økt bruk av fornybar en ergi. b. Arbeide for økt miljø - og klimabevissthet, samt rene og trivelige omgivelser der alle tar ansvar. c. Sikre aktiv beredskap og god krisehåndtering. 24
Folkehelse fra plan til handling. Gjermund Abrahamsen Wik Folkehelsekoordinator
Folkehelse fra plan til handling Gjermund Abrahamsen Wik Folkehelsekoordinator Skal si litt om... Eksempler på folkehelsearbeid i de ulike ansvarsområdene i kommunen. Hvordan gi alle et eierforhold til
DetaljerFolkehelse i plan. Gjermund Abrahamsen Wik /Folkehelsekoordinator Oddvar Kr. Konst - Kommunalleder Samfunnsutvikling.
Folkehelse i plan Gjermund Abrahamsen Wik /Folkehelsekoordinator Oddvar Kr. Konst - Kommunalleder Samfunnsutvikling. Skal si litt om... Kommuneplanens samfunnsdel gammel og ny. Organisering Folkehelse
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot
Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen
DetaljerFORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2019-2030 Vedtatt for utleggelse til offentlig ettersyn av formannskapet 11.12.18, sak nr. 187/18 Datert: 15.11.18 Innhold Bakgrunn... 3 Om arbeidet...
DetaljerOPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Datert: 18.07.19 Vedtatt i kommunestyret 03.09.19, sak nr. 89/19 Innhold Bakgrunn... 3 Visjon, verdier og satsningsområder... 4 Overordnede
DetaljerKOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL
KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL 2019-2031 Nord-Odal kommune UTKAST Forord Med denne planen setter vi kursen for det vi mener er en ønsket utvikling av Nord-Odal i et langt perspektiv. Samfunnet
DetaljerKOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN
GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet
Detaljer1. Rådmannens innledning
1 Innholdsfortegnelse 1. Rådmannens innledning... 2 2. Rådmannens forslag til budsjettvedtak... 5 3. Organisering... 8 4. Kommuneplanens handlingsdel... 11 5. Alta som samfunn... 20 6. Økonomiske rammer
Detaljer1. Rådmannens innledning
1 Innholdsfortegnelse 1. Rådmannens innledning... 2 2. Rådmannens forslag til budsjettvedtak... 5 3. Organisering... 8 4. Kommuneplanens handlingsdel... 11 5. Alta som samfunn... 20 6. Økonomiske rammer
DetaljerBudsjett 2018 og økonomiplan med handlingsdel
Budsjett 2018 og økonomiplan med handlingsdel 2018-2021 1 Innholdsfortegnelse 1. Rådmannens innledning... 2 2. Kommunestyrets budsjettvedtak... 5 3. Organisering... 28 4. Kommuneplanens handlingsdel...
DetaljerKILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)
KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid
DetaljerNes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel.
Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel. Nes Venstre synes at samfunnsdelen er et godt gjennomarbeidet dokument, men generelt er verdiene Nærhet, Engasjement og Synlighet lite synlig
DetaljerKommuneplan for Vadsø
Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste
DetaljerNore og Uvdal Senterparti. Partiprogram
Senterpartiet ønsker at Nore og Uvdal skal være en levende, klimasmart og framtidsretta kommune preget av optimisme og arbeidsglede. Kommunen har et mangfold av ressurser og mye å by på; fantastisk natur,
DetaljerForslag til planprogram. Kommunedelplan for barnehager og skoler
Forslag til planprogram Kommunedelplan for barnehager og skoler 2017-2029 26.4.2016 Forslag til planprogram for barnehager og skoler i Alta kommune Side 1 Innhold 1.0 Bakgrunn og forankring i kommunens
DetaljerGJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt
GJØVIK INN I FRAMTIDA Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt KJÆRE INNBYGGER Vi ønsker å fortelle deg om planen vår for utviklingen av gjøviksamfunnet. I kommuneplanens samfunnsdel ligger vår visjon for
DetaljerBoligpolitisk kommunedelplan. Forslag til Planprogram. Utkast
Boligpolitisk kommunedelplan Forslag til Planprogram Utkast 29.09.16 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Planprogram... 3 1.3 Forankring i kommuneplanens samfunnsdel Alta vil!... 4 2. Overordnede
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE
Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune
DetaljerRådmannens forslag til budsjett 2017 Økonomiplan med handlingsdel
Alta kommune Rådmannens forslag til budsjett 2017 Økonomiplan med handlingsdel 2017-2020 2 Innhold 1. Rådmannens innledning... 4 2. Kommunestyrets budsjettvedtak... 6 3. Organisering... 9 4. Kommuneplanens
DetaljerKOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN
GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 28.september 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013.
DetaljerPlanprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Forslag
Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028 Forslag «Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle» 21.05.15 Forslag til planprogram for «Kommunedelplan for fysisk
DetaljerPartiprogram Songdalen Høyre
Partiprogram Songdalen Høyre 2015-2019 Songdalen Songdalen Høyre Høyre i Songdalen vil føre en fremtidsrettet politikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag. Songdalen Høyre vil jobbe for at du som innbygger,
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027
Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv
DetaljerREVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen
REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier
DetaljerFolkehelse i plan. Oddvar Kr. Konst - Kommunalleder Samfunnsutvikling.
Folkehelse i plan Oddvar Kr. Konst - Kommunalleder Samfunnsutvikling. Skal si litt om... Kommuneplanens samfunnsdel Organiseringen vår og planarbeid. Folkehelse i plan og utbyggingssaker hvordan får vi
DetaljerRegionplan Agder 2030 Status planarbeidet
Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet Faggruppe utdanning 3. april 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Om innholdet i Regionplan Agder 2030 Hovedmål i Regionplan Agder 2030
DetaljerREKRUTTERINGSPLAN ALTA KOMMUNE
REKRUTTERINGSPLAN ALTA KOMMUNE Innhold REKRUTTERINGSPLAN ALTA KOMMUNE...... 2 Innledning............ 2 Overordnede mål og styringsdokumenter...... 2 Alta Vil kommuneplanensamfunnsdel 201-2027...... 2 Alta
DetaljerRullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN
Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.
DetaljerViken fylkeskommune fra 2020
Viken fylkeskommune fra 2020 Videregående opplæring X Kulturtilbud X Tilskudd til frivillige Samferdsel X Tannhelsetjeneste X Klima X Kulturminner Bærekraftig regional utvikling X Næringsliv X Folkehelsearbeid
DetaljerKREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2030 Barn og unge har også en formening om hvordan Midtre Gauldal skal utvikle seg og se ut i framtida. Tegningene i dette heftet er bidrag til en konkurranse
DetaljerFoto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel
KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,
DetaljerVår visjon: - Hjertet i Agder
Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har
DetaljerSkodd for framtida. Vedtatt i kommunestyret k-sak 17/21
Arbeidsgiverpolitikk i Trysil kommune Skodd for framtida Vedtatt i kommunestyret 25.04.2017 k-sak 17/21 Innledning: Dokumentet Arbeidsgiverpolitikk skal sikre en helhetlig, felles arbeidsgiverpolitikk
DetaljerPlanprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag
Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028 Forslag «Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle» 13.10.15 Forslag til planprogram for «Kommunedelplan for fysisk
DetaljerUng i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune UTKAST
Ung i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune 2018-2021 UTKAST Innhold 1. Innledning 2. Status ungdomssatsing 3. Visjon og mål 3.1. Visjon 3.2. Formålet med ungdomsstrategien 3.3. Hovedmål 4.
DetaljerPlan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016
Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016 Kommunen som planmyndighet rolle og ansvar med fokus på samfunssdelen kobling til økonomiplan og budsjett v/aslaug Dæhlen, rådmann
DetaljerArbeid med. kommuneplanens samfunnsdel. Presentasjon for kommuneplanutvalget, 14. juni 2017
Arbeid med kommuneplanens samfunnsdel Presentasjon for kommuneplanutvalget, 14. juni 2017 Gjerdrums visjon Livskvalitet for alle Livskvalitet for alle M1 Gjerdrum har plass til alle ingen skal havne utenfor
DetaljerStrategi for kvalitet i oppvekst 2025
Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 Kompetanse for fremtiden Trygghet skaper utvikling! Denne strategien er et mål- og verdidokument som skal sikre at barn og unge i Asker får en best mulig oppvekst.
DetaljerØRLAND SENTERPARTI BYGGER NYE ØRLAND. Valgprogram SENTERPARTIET VIL:
Valgprogram 2019-2024 ØRLAND SENTERPARTI BYGGER NYE ØRLAND SENTERPARTIET VIL: at Ørland skal være en god plass å bo for folk i alle aldre, uansett bakgrunn. ha vekst, nyskaping og utvikling i alle deler
DetaljerIngen/liten global oppvarming: Ved å bidra til å nå det nasjonale målet om 30 % reduksjon av klimagasser innen 2020
R A L K R M Lange resultatmål Effekt BYGGE, BO OG LEVE Boligtilbud er tilpasset behov i ulike aldersgrupper og ulike forutsetninger for å være i boligmarkedet I boligområder legges det vekt på estetikk,
DetaljerValgprogram
Valgprogram 2019-2023 Alle skal med fremtidens Sør-Aurdal Kjære velgere! Nærmiljøet og lokalsamfunnene er rammene for livene våre. Arbeiderpartiet tror på sterke fellesskapsløsninger. For Sør-Aurdal Arbeiderparti
DetaljerKOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel Regionalt Planforum Jon Birger Johnsen
Kommuneplanens samfunnsdel 2015 2027 Regionalt Planforum 02.12.14 Jon Birger Johnsen Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Fremdriftsplan FREMDRIFTSPLAN
DetaljerNEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål
NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007
DetaljerTrøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen
Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Møte med Trondheimsregionen 15.12. 2017 Direktør for Plan og næring Trude Marian Nøst Samfunnsutviklerrollen Tre dimensjoner ved samfunnsutvikling
DetaljerFylkesplan for Nordland
Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015
HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 Vedtatt: Regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.2012 Kommunestyret i Modum 14.12.2012, sak 109/12 Kommunestyret i Sigdal 21.12.2012, sak 124/12 Kommunestyret
DetaljerBudsjett 2017 og økonomiplan med handlingsdel
Budsjett 2017 og økonomiplan med handlingsdel 2017 2020 Budsjett 2017 og økonomiplan med handlingsdel 2017 2020 Innhold 1. Rådmannens innledning... 3 2. Kommunestyrets budsjettvedtak... 6 3. Organisering...
DetaljerPartiprogram. Færder. Arbeiderparti Alle skal med!
Partiprogram Færder Arbeiderparti 2017-2019 Alle skal med! Barnehage, skole og oppvekst Barn og unge er Færders fremtid. Vi vil sørge for at alle får trygge og gode oppvekstsvilkår i vår nye kommune. Mangfold
DetaljerRS-21/-17 Visjon og verdier for regionalt samarbeid i Valdres samordning av vedtak
MØTEBOK Side 1 av 8 Sak nr : Saksbehandler: Martin Sæbu RS-21/-17 Visjon og verdier for regionalt samarbeid i Valdres samordning av vedtak Bakgrunn for saka: Rådmenn utarbeidet etter oppdrag fra Ordfører/rådmannsforum
DetaljerRapport fra politisk arbeidsmøte
Rapport fra politisk arbeidsmøte 14.03.19 Tema: Kommuneplanens satsingsområder Rapport politisk arbeidsmøte I forbindelse med planarbeidet for kommuneplanens samfunnsdel ble det arrangert et politisk arbeidsmøte.
DetaljerStem på Berlevåg SV Sosialistisk Venstreparti
Stem på Berlevåg SV 2019-2023 Sosialistisk Venstreparti sv.no 1 2 Et varmere Berlevåg Dette heftet er et utdrag fra vårt valgprogram - På nett finner du helheten, se baksiden! Berlevåg trenger en positiv
DetaljerAndre innspill: (gule lapper)
1 Innspillene fra folkemøtene Ramsund og Evenskjer GJESTEBUD Ramsund, mandag, 08.10.18 1. Hva har vi som er bra i dag? Statlige arbeidsplasser Frivillighet Kultur og idrett Andre innspill: (gule lapper)
DetaljerPlanprogram. Kommuneplanens samfunnsdel
Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2030 Planprogrammet skal i hovedsak gjøre rede for formålet med planarbeidet og gjennomføring av planprosessen. Planprogrammet sendes på høring i forbindelse med kunngjøring
DetaljerDet gode liv på dei grøne øyane
Det gode liv på dei grøne øyane Hvordan skal vi sammen skape framtidens Rennesøy? Bli med! Si din mening. for Rennesøy kommune Det gode liv på dei grøne øyane Prosess Foto: Siv Hansen Rennesøy kommune
DetaljerPlanstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel
Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva
DetaljerVENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019
FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser
DetaljerFORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7
Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg
Hadsel kommune Saksutskrift Arkivsak-dok. 18/01551-1 Arkivkode Saksbehandler Øyvind Bjerke Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 14.06.2018 69/18 2 Hovedutvalg Oppvekst 13.06.2018 9/18 3 Hovedutvalg
DetaljerArbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune
Arbeidsgiverpolitikk Indre Østfold kommune 2020-2030 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Visjon og verdigrunnlag... 2 2.1 Visjon... 3 2.2 Verdier... 3 3. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer... 3 3.1
DetaljerNSH Helsetjenester til eldre 2009
NSH Helsetjenester til eldre 2009 Sammenhengen mellom omgivelser livskvalitet og helse utvikling av av omsorgsboliger for morgendagens eldre. Tverretatlig kommunenettverk omsorgssektoren - Kultur utvikling
DetaljerKOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI
KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/ Audun Mjøs HANDLINGSPLAN FOR REGIONRÅDET I MIDT-BUSKERUD
SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/3669 026 Audun Mjøs HANDLINGSPLAN FOR REGIONRÅDET I MIDT-BUSKERUD 2012-2015 RÅDMANNENS FORSLAG: Handlingsplan for Regionrådet i Midt-Buskerud
DetaljerAlle skal med! Valgprogram for kommunevalget
Alle skal med! Valgprogram for kommunevalget 2019-2023 Kjære innbyggere og velgere I år er det valg og det handler om hva slags Norge vi vil ha. Arbeiderpartiet vil bygge på det beste ved landet vårt:
DetaljerAVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune
AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune Sametinget og Bodø kommune erkjenner at samene er et folk med felles historie, kultur, språk og
DetaljerProgram for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram!
Program for Måsøy Høyre Måsøy opp og fram! Valgperioden 2007-2011 Verdigrunnlag: Høyres politikk bygger på troen på enkeltmenneskets evne og vilje til å ta ansvar, og at et godt samfunn bygges nedenfra;
DetaljerRegionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen
Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen Høringskonferansen Arendal, 15. mars 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 www.regionplanagder.no Planer og strategier
DetaljerUNG I OPPLAND. Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid. Ungdomsstrategi side 1
UNG I OPPLAND Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune 2018 2021 Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid Ungdomsstrategi 2018 2021 side 1 Even Aleksander Hagen Fylkesordfører side 2 Ung i Oppland GODT
DetaljerTrøndelagsplanen
Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Regionalt planforum Leif Harald Hanssen trondelagfylke.no fb.com/trondelagfylke To faser 2017 2019 2020 Fase 1 Omstillingsfase Fokus på samordning,
DetaljerPlanprogram. Oppvekstplan
Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder
DetaljerHva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel
Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Hva skal vi snakke om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Lag og foreningers betydning for samfunnsutviklingen Utfordringer i kommunen
DetaljerNy kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026
Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?
DetaljerSAKSFREMLEGG. Hovedutvalg for nærings, drift og miljø vedtar oppstart av arbeidet med næringspolitisk handlingsplan basert på følgende rammer:
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/758-1 Arkiv: U01 Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Sakstittel: NÆRINGSPOLITISK HANDLINGSPLAN Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring, drift og miljø. Formannskapet Administrasjonens
DetaljerVedtatt i kommunestyret 10.12.2014
Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana
DetaljerSKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret
SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene
DetaljerAttraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging
Gruppe 3: Sekretær: Torill Myklebust 12/1742-88 140 OPPGAVE 1: Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging
DetaljerProgrammet består av sju temaområder:
Program 2015-20192019 Gjerdrum Arbeiderparti Programmet består av sju temaområder: 1) Gjerdrum en god kommune å vokse opp i! 2) Gjerdrum gode helsetjenester når du trenger det! 3) Gjerdrum rik på kultur,
Detaljer[Skriv her] Siljan Senterparti kommuneprogram HELE SILJAN. sp.no/siljan
Siljan Senterparti kommuneprogram 2019 2023 HELE SILJAN sp.no/siljan «Nærhet og utvikling i trivselsbøgda Siljan!» Dette er våre viktigste saker: Garantisten for at Siljan består som egen kommune. Gratis
DetaljerRegionplan Agder 2030 På vei til høring
Regionplan Agder 2030 På vei til høring Rådmannsgruppen Agder 2020 Kristiansand, 24. januar 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Rådmannsgruppen som administrativ styringsgruppe for
DetaljerHva er god planlegging?
Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal
DetaljerFYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse
FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse Handlingsprogrammet I handlingsprogrammet for 2012-2015 står følgende strategiske
DetaljerBoligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn
Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging
DetaljerPlan- og bygningsloven som samordningslov
Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!
DetaljerTemaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!
Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot 2027 Vi vil bli bedre! Nittedal kommune Bakgrunn i lovverket for helhetlig boligplan Folkehelseloven 4 og 5; fremme folkehelse og ha nødvendig
DetaljerStrategidokument
Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det
DetaljerMed hjerte for Iveland Program 2015 2019 for Iveland Høyre
Med hjerte for Iveland Program 2015 2019 for Iveland Høyre MULIGHETER FOR ALLE Høyres prinsipper. «Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og
DetaljerProgramutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!
Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.
DetaljerArbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Virksomhetsledersamling
Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Virksomhetsledersamling 14.6.2013 http://www.youtube.com/watch?v=breowap_ur8 Hva skal jeg snakke om Litt om planhierarkiet i kommunen og samfunnsdelens
DetaljerKvalsund & Hammerfest kommuner. INTENSJONSAVTALE OM KOMMUNESAMMENSLÅING MELLOM KVALSUND KOMMUNE OG HAMMERFEST KOMMUNE Avtaleutkast per 3.4.
2016 Kvalsund & Hammerfest kommuner INTENSJONSAVTALE OM KOMMUNESAMMENSLÅING MELLOM KVALSUND KOMMUNE OG HAMMERFEST KOMMUNE Avtaleutkast per 3.4.2016 Innledning Det er enighet i Kvalsund og Hammerfest kommuner
DetaljerRegional og kommunal planstrategi
Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges
DetaljerSaksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:
Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: 24.04.2017 16/29778-3 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling 11.05.2017 Kommunalutvalget
DetaljerKommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi
Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:
Detaljer«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?»
«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?» I Folkehelsemeldingen» settes tre ambisiøse mål: (Meld. St. 34. God helse felles ansvar) 1.
DetaljerFredrikstad mot 2030
14. juni 2018 Fredrikstad mot 2030 Ny samfunnsplan og visjon = kommunens retning Ina Tangen FREDRIKSTAD MOT 2030 Kommuneplanens samfunnsdel 4 Utfordringsbildet: 5 HVORDAN SVARE OPP UTFORDRINGENE? Å leve
DetaljerSelbu kommune. Samfunnsdelen i kommuneplan
Selbu kommune Samfunnsdelen i kommuneplan 2005 2016 2 Innholdsfortegnelse Side Forord 3-4 Visjon og verdier 5 Kommunal tjenesteproduksjon 6 Stedsutvikling og boligtilbud 7 Næringsutvikling 8 Oppvekstmiljø
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerHvordan skape attraktive bo- og næringsmiljø i hele Trøndelag
Hvordan skape attraktive bo- og næringsmiljø i hele Trøndelag Karen Espelund - STFK Trøndelag Trondheim Øvrige kommuner Kommunestørrelse og befolkning Trøndelag har en svært stor kommune, og et flertall
DetaljerKOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand
KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand Fylkeskommunens roller og oppgaver Utviklingsaktør Demokratisk
DetaljerSamfunnsplan Porsanger kommune
Samfunnsplan Porsanger kommune Hensikt: Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2020 Porsanger kommunes målsetning: Porsanger
DetaljerKommuneplanensamfunnsdel Forslag til planprogram
Kommuneplanensamfunnsdel 201 8-2030 Forslag til planprogram Undertek st Innhold 1. Innledning............ 3 1.1 Hvorfor kommuneplan - samfunnsdel......... 3 1.2 Hva er kommuneplan - samfunnsdel.........
Detaljer