Kvam Klorkurs

Transkript

1 Kvam Klorkurs

2 Utett ledningsnett Vann som lekker inn i ledningsnettet, medfører stor smittefare. Fellesgrøfter for vann- og avløpsledninger er meget vanlig, og det påvises jevnlig termotolerante koliforme bakterier i grøftevann selv der vannet ikke er direkte påvirket av kloakk. Både vann- og avløpsledninger har normalt betydelige lekkasjer. Forurensninger som har trengt inn i ledningsnettet, er vanskelige å oppdage. Et støtinnslipp vil kunne bli ført konsentrert gjennom store deler av ledningsnettet, og vil sannsynligvis ikke bli oppdaget ved analyse. Abonnentene vil tidligst kunne merke at drikkevannet er forurenset av kloakk når konsentrasjonen er over 1%. Kloakkvannet utgjør stor smittefare lenge før konsentrasjonen når dette nivået.

3 Undertrykk i vannledninger kan være en hygienisk risiko 15 Ledningsnett og internt fordelingsnett. Vannverkseieren skal sikre at vannforsyningssystemets distribusjonssystem er i tilfredsstillende stand og driftes på en tilfredsstillende måte for å hindre at drikkevannet blir forurenset og for å bidra til bærekraftig bruk av grunnvann og overflatevann. Vannverkseieren skal sikre at det utarbeides en plan for hvordan distribusjonssystemet skal vedlikeholdes og fornyes, og at denne planen er oppdatert og følges.

4 Undertrykk i vannledninger kan være en hygienisk risiko Men i godt drenerte grøfter er det ikke fare for innsuging av vann.

5 Utforming av et vannledningsnett med liten fare undertrykk Funksjonskrav til overføringsanleggene: Dimensjonert for vannbehovet til store ledningsbrudd i fordelingsnettene (vannføring og bassengvolum) God driftssikkerhet For fordelingsnettet: Ledningsbrudd skal ikke gi undertrykk

6 Sikkerhet i vegbanen Hva er vegarbeid? Alle former for arbeid som foregår i vegen eller sikkerhetssone, og som medfører fare-momenter som tilsier varsling og/eller sikring.

7 Lovverk Vegtrafikkloven For riks- og fylkesveg er regionvegkontoret skiltmyndighet for varslingen, og for kommunal veg er kommunen skiltmyndighet. For riks- og fylkesveg hvor kommunen har fått myndighet etter vegloven 17 og 18, er kommunen ansvarlig skiltmyndighet etter denne forskrift. Ved arbeid på eller nær offentlig vei eller på annet område åpent for offentlig ferdsel, skal det sørges for advarselsmerking og sikring av arbeidsstedet. Varsling og sikring skal utføres iht. bestemmelser gitt i vegvesenets håndbok N301 Arbeidsvarsling

8 Forskrifter Byggherreforskriften Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser. For alle bygge- og anleggsarbeider skal det utarbeides en SHA-plan (sikkerhet,helse,arbeidsmiljø). For arbeid på og ved veg er arbeidsvarslingsplanen en meget viktig del av en slik SHA- plan. Risikovurderinger er avgjørende for valg av rette tiltak i arbeidsvarslingsplanen. Tre enkle spørsmål må alltid inngå i en slik vurdering: Hva kan gå galt? Hva kan vi gjøre for å forhindre dette? Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene hvis dette likevel skjer

9 Oppsummering av arbeid på veg Alle arbeidstakere som utfører arbeid på veg skal ha nødvendig opplæring i arbeidsvarsling, arbeidsvarslingskurs type 1, varighet 6 timer, gjelder i 5 år (Det er arbeidsgivers ansvar at nødvendig opplæring blir gitt) Skiltansvarlig Har gjennomgått og bestått arbeidsvarslingskurs type 2, varighet 12 timer, gjelder i 5 år SHA-plan (sikkerhet, helse, arbeidsmiljø) Alle arbeidstakere som arbeider på offentlig veg som er åpen for alminnelig ferdsel, skal benytte CE-godkjente verneklær. Dette gjelder også for kortvarige opphold i forbindelse med befaringer ol.

10 Trygg og god tilkomst til VA-nettet

11

12 Nye kummer gamle kummer

13 Dype kummer, og et forsøk på trykkprøving

14 Forankringskrefter i vannkum Rørdimensjon DN300 DN400 Resultantkraft90 Vanntrykk 15 bar 17,7 tonn 30,8 tonn

15 Brannventil-sikring:

16 Forskrift om utførelse av arbeid 8-3 Ved arbeid der det kan være fare for drukning, fall, oksygenmangel i luften, farlig konsentrasjon eller annen fare for liv og helse, skal minst en person tillegges oppgaver som sikkerhetsvakt. Sikkerhetsvakt skal ha nødvendige hjelpemidler og verne- og førstehjelpsutstyr til rådighet. Eksempel på nødvendige hjelpemidler er løfteutstyr til bruk i trange kummer.

17 Usynlige farer i kloakk/vann - kummer Felleskummer kloakk - vann I avløpsvannet er det bakterier og virus som kan være skadelig både ved innånding og berøring med sår Det kan også være gasser som kan være skadelige ved innånding og som kan være eksplosjonsfarlige. Tiltak Varslingsutstyr (mobil/radiosamband) Godkjent arb.tøy (vannavvisende) Vanntette hansker Desinfiserende såpe og vann Filtermaske med min.p2 partikkelfilter Gassmåler - H₂S, O₂ og Ex ved arbeide i kummer og tanker Filtermaske (hjelper ikke ved O₂ - mangel) OBS kan være oksygenmangel

18 Gasser i kloakken Metan og andre eksplosive gasser Nedstrøms søppelfyllinger (i søppelfyllinger prod. Metan i min. 50 år etter avsluttet) Nedstrøms septiktanker GASSMÅLER EX Hydrogensulfid SVÆRT GIFTIG Dannes i alt slam og kloakk der den stenges inne, uten tilgang til luft i mer enn 10 timer GASSMÅLER H₂S

19 Hydrogensulfid SVÆRT GIFTIG Dannes i alt slam og kloakk der den stenges inne uten tilgang til luft i mer enn 10 timer Dannes i lange trykk pumpeledninger Dannes i tette tanker og slamavskillere Dannes i slam som ligger i kummer GASSMÅLER H₂S faregrense 10ppm (hjelper ikke med O₂ - måler)

20 Oksygen Helt livsnødvendig Mange gasser, giftige og ikke giftige kan fortrenge oksygenet i en kum både vannkummer og avløpskummer. Det er 20,9% O₂ i lufta. Vi MÅ ha min. 19% CO₂ - ikke giftig (karbondioksid) CO - svært giftig (karbonmonoksid, biltrafikk er den største utslippskilden i uteluft, først og fremst et by- og tettstedproblem) H₂S - svært giftig (hydrogensulfid) Metan - ikke giftig, men eksplosjonsfarlig GASSMÅLER O₂

21 Den som entrer kum må: -Sjekke gassnivå før entring -Bære med seg gassmåler -Sikre adkomst opp og ned -Forlate kum ved alarm på gassmåler

22 Arbeid i kummer, oppsummering -Trafikkfare -Oksygenmangel -Giftige og/eller eksplosive gasser -Sykdomsbakterier/virus/parasitter - Forankringskrefter/forskyvning av armatur - lekkasje -Fall til lavere nivå -Fallende gjenstander

23 Klor Natriumhypokloritt: Er en løsning av klorgass i vann. Klorinnhold %, ( gram klorgass). En konsentrert løsning av natriumhypokloritt er ikke stabil, men nedbrytes under påvirkning av lys og temperatur. Den enkelte mottaker må selv sørge for å lagre varen kjølig (< 10 C) eller fortynne den, for da øker lagringsbestandigheten. For å redusere innflytelsen av lyset benyttes kanner av blåfarget plast. ph ligger på

24 Klor Kalsiumhypokloritt: Pulver som inneholder ca. 70 % klor. Etter omrøring i 5-10 minutter bør løsningen få stå i ro til det uløselige slammet bunnfelles. Kalsiumhypokloritt bør ikke løses i større konsentrasjon enn 150 gram per liter vann. Dette gir en ca. 10 % løsning. Tørr kalsiumhypokloritt i kontakt med tørre kluter eller oljeholdige filler kan forårsake selvantennelse, og i kontakt med sterke syrer kan klorgass utvikles.

25 Klor Kloramin: Ammonium i vannet vil reagere med fritt tilgjengelig klor og danne kloramin, eller det vi kaller bundet tilgjengelig klor. NB! Giftig : Blanding av rengjøringsmidler som inneholder hypokloritt (klorin) og ammoniakk (salmiakk) danner den giftige gassen kloramin.

26 Praktisk bruk av klor Natriumhypokloritt Kontroll av konsentrasjonen av aktiv klor i hypokloritt kan bare gjøres ved titrering med natriumthiosulfat. Dette er vanskelig/umulig å få til «på grøftekanten». Aktiv klor reduseres ved lagring. Natriumhypokloritten får vi kjøpt i kanner av blåfarget plast og inneholder da en aktiv klormengde på 15-17%. En grei regel er at dersom denne kannen lagres beskyttet mot varme og sollys, tørt og kjølig, vil vi kunne ha den i ett år. Er klorinnholdet sunket til 12-13% betyr det ikke så mye, vi må bare dosere litt mer. Bytt kannen ut på en bestemt dato hvert år. En aktiv klormengde på 160g/l (16%) ved levering er etter 30 døgns ugunstig lagring redusert til 60 g/l. Ved uttynning øker holdbarheten, og ved 2-3% løsning er tapet minimalt. Det må kunne påvises en fri restklorkonsentrasjon på minimum 0,05 mg/l Cl 2 etter 30 minutters kontakttid. Om klorkonsentrasjonen dobles kan kontakttiden halveres, eller omvendt. (tommelfingerregel) Et klart og fargeløst vann kan ha et klorbehov på 0,2-0,3 mg/l (g/m 3 ). Vann med mer farge kan ha et klorbehov på mer enn 1 mg/l.(farge på vannet gjør at vi må dosere større mengde)

27 Kalsiumhypokloritt Ved bruk av kalsiumhypokloritt må pulveret røres ut i vann. 2,3g/m³ (noen forbehold) etter rørbrudd/nytt rør tommelfingerregel mengden i gram bør være tilsvarende rørets diameter i millimeter, det vil si i et 100 millimeters rør legges 100 gram kalsiumhypokloritt utblanda i vann, i et 600 millimeters rør legges 600 gram. Såfremt det er mulig bør røret fylles i motsatt retning av normal strømmingsretning. La vannet renne langsomt i ca. 15 minutter etter at røret er fylt slik at den tilførte klormengden får virke før røret spyles. Mål klorrest og husk på resipient

28 Kloraminer Nitrogenholdige klorforbindelser som benyttes til desinfeksjon av bl.a. drikkevann. Kloraminer dannes når først ammoniakk og deretter klor doseres til vannet. Den øyeblikkelige desinfiserende virkningen av kloraminer er vesentlig mindre enn av klor, men da kloraminer er mer stabile oppnås til gjengjeld en langtidseffekt. Brukes også for å hindre begroing og slamdannelse i ledningsnettet. Den brukes i stedet for klor i mer enn 20% av de amerikanske kommunale vannbehandlingsanlegg (og tallet vokser)

29 Benevninger i klorsammenheng

30 Normal klordose rentvann Normal klordosering ligger mellom 0,4-0,6 mg/l, som betegnes som svak klorering. 1 liter 15% klorkonsentrat på 300m³ vann (noen forbehold). Er det usikkerhet starter vi forsiktig, mål alltid restklor

31 Klordose 1g Cl/m³ eller 0,05ml 2%Cl/m³ (noen forbehold) Mål alltid restklorverdier

32

33 Klorjournal Klorjournal Dato Kl Vann Klor Vann Klor Skala Klor Merk. måler 15 % liter 2% liter tank rest signatur Vi skal loggføre en klorjournal

34 Mattilsynet - informasjon Folkehelseinstituttet og Mattilsynet informerer. Klorkurs , Sweco avd.seljord

35 Helse miljø - sikkerhet Det skal være dokumentasjon på lagringsstedet som gir opplysninger om egenskaper for det aktuelle klorprodukt og tiltak ved uhell. Driftspersonellet skal ha opplæring og bruke nødvendigverneutstyr. Produktet virker etsende på slimhinner, hud og øyne. Det kan oppstå etseskader i munnhule, nese og svelg. Innånding av klorgass kan medføre fare for utvikling av lungeødem. Unngå søl på huden, dette forårsaker irritasjon, svie blemmer og evt. sårdannelse (etseskader), over tid kan dette medføre eksem. Damp og lave konsentrasjoner (1 2 ppm) virker irriterende på øyne. Sterke oppløsninger gir alvorlige etseskader med fare for varig synsnedsettelse. Ved kontakt med syre eller ammoniakk, dannes giftig gass. Klorkurs , Sweco avd.seljord