Postboks 626, 1303 SANDVIKA, Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon Telefax

Transkript

1 Side: 1 av 13 Framtidig bybanenett i Bergensområdet Vedleggsnotat 10-0 Til: Fra: Bergen kommune NO v/ Hans Martin Riseth Dato: 20. august 2009, rev. 28. oktober 2009 BYBANENETT: VERKSTED- OG BASESTRUKTUR 1. Bakgrunn Oppsummering Dagens situasjon Fremtidig bybanenett Alternative strategier for basestruktur Vognbehov i fremtidig bybanenett Vognbehov inkl. reserve Dimensjonering av base- og verkstedkapasitet Prinsipp for lay-out for baser/verksted Strategi 1: Verksted på Kronstad, oppstillingsbaser på nettets endepunkter Strategi 2: Verksted på Flesland, oppstillingsbaser på nettets endepunkter Strategi 3: Verksted og all oppstilling av vogner på Flesland Oppsummering... 11

2 Side: 2 av Bakgrunn I forbindelse med vurdering av traseer for videreføring av Bybanen mot nord, vest og sør, skal det også vurderes basestruktur for oppstalling og vedlikehold av det rullende materiellet. 2. Oppsummering Det kan tenkes flere strategier for en fremtidig basestruktur i bybanenettet. Følgende strategier for basestruktur omhandles i notatet: Strategi Hovedbeskrivelse Motivasjon 1 Verksted på Kronstad, oppstillingsbaser på nettets endepunkter. 2 Verksted på Flesland, oppstillingsbaser på nettets endepunkter. 3 Verksted og oppstillingsbase på Flesland. Ivareta de grunninvesteringer som er gjort på Kronstad ift. verkstedfunksjoner. Etablere basestruktur (vognoppstilling) tilpasset vognenes driftsmønster i nettet. Frigjøre Kronstad til byutviklingsformål. Etablere basestruktur (vognoppstilling) tilpasset vognenes driftsmønster i nettet. Samle all virksomhet på ett sted i ett moderne og effektivt anlegg, anlagt på et industrielt sted tilpasset virksomheten. Forskjellige egenskaper ved strategiene er vurdert og gitt en score (-, 0, +). Resultatet er vist i tabellen nedenfor. Vurderingsområde Strategi 1 Strategi 2 Strategi 3 Moderne og effektivt verksted Omfang tomkjøring Ivaretakelse av investeringer på Kronstad 0 / + - / 0 - / 0 Tilretteleggelse for byutvikling på Kronstad Etappevis utbygging Etableringskostnad Samordning drift Muligheter for fremtidig utvidelse av verkstedkapasiteten i nettet Samlet vurdering Strategiene 2 og 3 kommer best ut. Strategi 3 er imidlertid mer sårbar enn strategi 2 mhp. håndtering av driftsavvik og hensetting av defekte vogner og/eller innsatsvogner. Etter vår vurdering gir strategi 2 også betydelig mindre omfang tomkjøring av vognene, og bør velges dersom enkle/mindre kostbare depoter kan etableres i Åsane og i Fyllingsdalen. Videre kan strategi 3 kan være sårbar ved fullt linjebrudd over tid på en slik måte at verksted/base avskjæres fra det meste av bybanenettet. Dette forhold medtas ikke i samlet vurdering da planlagt brudd som følge av infrastrukturvedlikehold eller fornyelse må planlegges slik at verksted/base er tigjengelig på enkeltspor. Ikke planlagte linjebrudd forutsettes at snarlig løses opp, og at sjeldent opptrer. Etableringskostnad for alternative basestrukturer er vanskelig å estimere. En overordnet vurdering tilsier at det ikke er mye som skiller mellom alternativene. Men, det er grunn til å tro at strategi 3 er rimeligere enn strategi 2 grunnet kostnader for tilknytning av baser i nord og vest til sporvognsnettet (på Flesland antas det letter å finne egnede arealer tett opp til banens trafikkspor).

3 Side: 3 av Dagens situasjon For Bybanens første og andre byggetrinn mellom sentrum og Nesttun/Rådal, anlegges det base og verksted ved Kronstad. Base og verksted skal ha kapasitet til oppstilling og vedlikehold av 16 sporvogner. Verkstedbygget har 2 spor for vedlikehold av sporvognene. I tillegg er det anlegg for utvendig vask, sandpåfylling og hjuldreiebenk i tilknytning til driftsbygget. Kartillustrasjon av basen på Kronstad slik den nå bygges. Basen ved Kronstad var opprinnelig tenkt som en midlertidig base, men bærer etter hvert preg av å være mer permanent med tanke på de kvaliteter som bygges inn i bygg m.v. Basen er lang og smal, og sporplanen for driftsbanegården er ikke optimal. Håndtering av vognene krever en effektiv vognlogistikk. Dagens base/verksted ligger ugunstig til i forhold til omkringliggende boligbebyggelse. Basens areal er på ca m2.

4 Side: 4 av Fremtidig bybanenett NHH 2 3 Åsane Fremtidig bybanenett tenkes utviklet i tre korridorer/retninger: Forlengelse fra Rådal videre sydvestover mot Flesland. Forlengelse nordover fra sentrum mot Åsane. Trasé vestover mot Fyllingsdalen. Utbyggingen av fremtidig nett vil foregå i utbyggingsetapper, hvor første etappe mellom sentrum og Nesttun er påbegynt. 2. etappe vil bli videre fra Nesttun til Rådal. Videre etappevis utbygging vil mest sannsynlig være fra Rådal til Flesland og fra sentrum til NHH. Fyllingsdalen Sentrum Mi iinnddeemyyr reenn 5 4 Kronstad Dagens base ved Kronstad ligger plassert på Bybanens første byggetrinn omtrent ved stedsangivelsen Mindemyren i illustrasjonen til venstre. Bybanenettet grener i korridorer ut fra Bergen sentrum. Det antas at mye av passasjertrafikken vil være sentrumsrettet i morgenrushet, og motsatt i ettermiddagsrushet. Det vil nok også være en ikke ubetydelig interntrafikk i korridorene. Flesland 1 Rådal Nesttun Flesland med tilliggende næringsområder vil nok også kunne generere betydelig trafikk i retning Flesland i morgenrushet, og sørvestkorridoren skiller seg da kanskje litt ut fra de to andre korridorene. Antatt dominerende trafikkretninger i morgenrush er vist med svarte piler i figuren til venstre.

5 Side: 5 av Alternative strategier for basestruktur Det kan tenkes flere strategier for en fremtidig basestruktur i bybanenettet. I denne strategiutviklingen må det også hensyntas at bybanenettet vil bli bygget ut i etapper, og at overgangen mellom utbyggingsetappene også må kunne håndteres mhp. basestruktur. Følgende strategier for basestruktur omhandles i notatet: Strategi Hovedbeskrivelse Motivasjon 1 Verksted på Kronstad, oppstillingsbaser på nettets endepunkter. 2 Verksted på Flesland, oppstillingsbaser på nettets endepunkter. 3 Verksted og oppstillingsbase på Flesland. Ivareta de grunninvesteringer som er gjort på Kronstad ift. verkstedfunksjoner. Etablere basestruktur (vognoppstilling) tilpasset vognenes driftsmønster i nettet. Frigjøre Kronstad til byutviklingsformål. Etablere basestruktur (vognoppstilling) tilpasset vognenes driftsmønster i nettet. Samle all virksomhet på ett sted i ett moderne og effektivt anlegg, anlagt på et industrielt sted tilpasset virksomheten. Strategi 2 og 3 kan tenkes med verksted i Åsane i stedet for på Flesland. Slike varianter/alternativer behandles ikke i notatet da utbygging sørover antas ferdigstilt før utbygging nordover til Åsane. 6. Vognbehov i fremtidig bybanenett Strekningen sentrum - Rådal forventes trafikkert med 16 sporvogner inkludert reserve. Dette vognbehovet er basert på 5 minutters frekvens i rush. Enkle overslag basert på tidligere vurderte kjøretider på traséforlengelsene mot sør/nord/vest, tilsier følgende vognbehov for 5 minutters frekvens på de nye traseene i nettet: Sør mot Flesland: 8 sporvogner pluss 1 i reserve (i tillegg til det som er nødvendig for å dekke sentrum Rådal). Nord mot Åsane: 10 sporvogner pluss 1 i reserve. Vest mot Fyllingsdalen: 9 sporvogner pluss 1 i reserve. Kjøretidene på de nye traseene er basert på de hovedalternativer for trasé som gir lengst kjøretid. Mot Flesland og Åsane er dét hovedalternativene B med kjøretid henholdsvis 15 og 19 minutter. Til Fyllingsdalen via Haukeland er det p.t. ikke beregnet kjøretid ettersom anbefalt trase ikke er konkludert. Grovt vurdert ut fra lengde, antas det at strekningen er lik som til Åsane. Samlet antatt vognbehov for fult utbygget bybanenett blir da: Strekning 7. Vognbehov inkl. reserve Sentrum - Rådal 16 Rådal - Flesland 9 Sentrum - Åsane 11 Sentrum Fyllingsdalen via Haukeland 10 Sum 46

6 Side: 6 av Dimensjonering av base- og verkstedkapasitet Basert på VDV-skrift 823 (oktober 2001), vil en sporvognsflåte på ca. 50 vogner ha følgende behov for kapasitet for base-/verkstedfunksjoner (tilsvarende størrelser for Kronstad er vist ved siden av tabellen): 2) spor i driftsbygning med mulighet for inspeksjon Det fremkommer at det vil være behov for 4 verkstedspor for vedlikehold/reparasjon. Dvs. verkstedspor med løftemuligheter og/eller grav og/eller krankapasitet. 2 slike spor er under bygging på basen på Kronstad. I tillegg vil det være behov for ett oppstillingsspor for periodisk inspeksjon av sikkerhetsfunksjoner m.v. Til slutt fremkommer det behov for 2 spor til rengjøring og driftsklargjøring. Tallene er ekskludert behov for spor for hjuldreiebenk og lakkeringshall. Lakkeringshall etableres ikke på Kronstad. Hjuldreiebenk, rengjøring og driftsklargjøring har på Kronstad plass i driftsbygget. På Kronstad er kapasitet for periodisk inspeksjon av sikkerhetsfunksjoner delt mellom spor i driftsbygget og verkstedbygget. 9. Prinsipp for lay-out for baser/verksted Verksted og base kan tenkes utformet på flere mulige måter. Gjennomgående for disse er mulighet for gjennomkjøring på en effektiv måte uten for mye vognlogistikk og manøvrering av vognene. Dagens base på Kronstad er ikke utformet etter et slikt prinsipp på grunn av plassmangel. Prinsippet er vist i figuren under (fra VDV-skrift 823):

7 Side: 7 av Strategi 1: Verksted på Kronstad, oppstillingsbaser på nettets endepunkter Motivasjonen for en slik strategi er å ivareta de investeringer som er gjort og gjøres i basen/verkstedet på Kronstad. Verkstedet blir sentralt plassert i nettet, og minimerer behov for tomkjøring av vogner som har vært til reparasjon/vedlikehold. Det var tidligere utarbeidet et kostnadsanslag på tiltakene på Kronstad på ca. 100 mill. kroner. I ettertid er det tilkommet behov/ønsker ut over det som den gang lå inne i kostnadsanslaget. Hva totalkostnadene utvikler seg til å bli er det ikke innhentet opplysninger om, men det antas at totale investeringer inkludert råtomt beløper seg til mellom 100 og 150 mill. kroner. For enkelthets skyld antas derfor 125 mill. kroner. Sentralverksted Kronstad: Kronstad har arealer nok til funksjon som hovedverksted i et fullt utbygget bybanenett, men da må verkstedkapasiteten på Kronstad bygges ut, og det på bekostning av antall vognoppstillingsplasser. For å få til 4 verkstedspor foreslås verkstedbygget utvidet mot jernbanens godsspor. Driftsbygget utvides/innlemmes i verkstedbygget. Verkstedet på Kronstad får ikke en optimal sporlayout mhp. effektiv vognlogistikk. Oppstillingsspor mot Inndalsveien (6 oppstillingsplasser) beholdes for vogner som starter om morgenen i sentrum mot Flesland. Nødvendige tilleggsinvesteringer på Kronstad antas å beløpe seg til 25 mill. kroner. Verkstedet på Kronstad vil ha en begrenset mulighet for utvideleser av et fremtidig bybanenett ut over de løsninger som man ser på nåværende tidspunkt. Base Flesland, Åsane og Fyllingsdalen: På Flesland etableres base for 20 vogner, i Åsane base for 12 vogner, og i Fyllingsdalen base for 12 vogner. Disse basene utrustes alle med et enkelt inspeksjonsspor og mulighet for sandpåfylling, samt avhengig av

8 Side: 8 av 13 behov for vaskekapasitet, også et vaskespor med utvendig vaskemaskin. Basene utrustes med tilstrekkelig kapasitet for mannskap (førere og vognlogistikk/rangering). Totalt gir dette oppstillingsplass for 50 vogner, og verkstedkapasitet i tillegg tilpasset flåtens dimensjon. Dette gir en viss overkapasitet i tilfelle fremtidig utvidelser. Base på Flesland plasseres like ved hovedsporet så nært opp til Flesland som mulig. Eksempel på utforming kan være: ca. 180m Oppstillingshall for 20 vogner + spor for gjennomkjøring Klargjøring og vask ca. 100 m Arealbehov m2. Areal for diverse driftsbygg, kontorer, parkering etc. Kan også disponeres for infrastrukturvedlikehold. I Åsane og Fyllingsdalen kan basen få en enklere layout, og stipulert arealbehov er mellom og m2. Oppsummering for strategi 1: Vurderingsområde Score Moderne og effektivt verksted - Mindre omfang tomkjøring + Ivaretakelse av investeringer på Kronstad 0 / + Tilretteleggelse for byutvikling på Kronstad - Etappevis utbygging 1 - Etableringskostnad 2 0 Samordning drift 3 0 Mulighet for fremtidig utvidelse av nettet - 1 Se strategi 2. 2 Se eget avsnitt avslutningsvis. 3 Se strategi 3.

9 Side: 9 av Strategi 2: Verksted på Flesland, oppstillingsbaser på nettets endepunkter Motivasjonen for en slik strategi kunne være å få etablert et topp moderne sporvognsverksted som muliggjør effektivt vedlikehold, samt tilrettelegge for byutvikling sentralt og frigjøre verdifulle arealer ved å fraflytte Kronstad. Ved Flesland er det tilgjengelig store arealer langs fremtidig banetrase, disse er støybelastet og har derfor et begrenset utviklingspotensiale mht funksjoner. Oppbygging av ny vedlikeholdsbase/verksted på Flesland vil også være enklere å gjennomføre i en etappevis utbygging av bybanenettet, under forutsetning av at utbygging til Flesland gjennomføres i første etappe. Å bygge om på Kronstad vil være vanskelig mens det fremdeles skal være drift i anlegget. Investeringskostnadene på Kronstad antas å være 125 mill. kroner, jfr omtale under strategi 1. Eiendommen på Kronstad med bygninger kan dersom den selges til riktig bruker, kunne gi en salgssum på antatt 50 mill. kroner (stor usikkerhet +/- 20 mill. kroner). Videre vil det være mulig å flytte med seg utstyr og skinnemateriell til et nytt verksted på Flesland. Verksted på Flesland vil medføre noe mer tomkjøring av vogner som ila. natten har vært til vedlikehold/reparasjon, og som skal starte om morgenen fra Åsane eller Fyllingsdalen. Slik sett ville det vært mer hensiktsmessig med verksted på Kronstad, men merkostnaden knyttet til verksted på Flesland anses ikke som avgjørende i denne sammenhengen. Det vil også bli økt omfang tomkjøring av vogner som skal starte driftsdøgnet i sentrum i retning Flesland. Base og verksted på Flesland med 26 vognoppstillingsplasser og 7 arbeidsplasser for vedlikehold/reparasjon, vil kunne etableres innenfor en tomtestørrelse på ca m2. I Åsane og Fyllingsdalen stipulert arealbehov er mellom og m2 som i strategi 1. Oppsummering for strategi 2: Vurderingsområde Score Moderne og effektivt verksted + Noe omfang tomkjøring 0 Ivaretakelse av investeringer på Kronstad - / 0 Tilretteleggelse for byutvikling på Kronstad + Etappevis utbygging + Etableringskostnad 4 0 Samordning drift 5 0 Mulighet for fremtidig utvidelse av nettet + 4 Se eget avsnitt avslutningsvis. 5 Se strategi 3.

10 Side: 10 av Strategi 3: Verksted og all oppstilling av vogner på Flesland Motivasjonen for en slik strategi er å få etablert et topp moderne sporvognsverksted som muliggjør effektivt vedlikehold, samt tilrettelegge for byutvikling sentralt og frigjøre verdifulle arealer ved å fraflytte Kronstad. Ved Flesland er det tilgjengelig store arealer langs fremtidig banetrase, disse er støybelastet og har derfor et begrenset utviklingspotensiale mht funksjoner. Fleslandområdet anses også som lettere for etablering av oppstillingsplasser for vogner enn de andre endepunktene i nettet, da det her finnes store ubebygde arealer i relativt flatt terreng like opptil banetraseens endepunkt. Like opptil flyplassen vil heller ikke slik etablering komme i konflikt med boligbebyggelse. Videre vil selve basedriften i seg selv bli mer effektiv enn i et desentralisert system, spesielt med tanke på at vogndrift og verksted/vedlikehold utføres av to forskjellige leverandører i bybanedriften, og at de lettere kan samordne seg når de er samlokalisert. Dette punktet tillegges ikke høy vekt. Største ankepunktet mot å samle all oppstilling av vogner på Flesland, er omfanget av nødvendig tomkjøring av vogner til nettets øvrige endepunkter i forbindelse med oppstart om morgenen. Gjennomsnittskostnad pr. kjørte vogntime i trikkenettet i Oslo er kroner pr. time (kilde Oslotrikkens årsrapport for 2007). Sammenlignet med å ha vognoppstilling i Åsane, Fyllingsdalen samt på Kronstad, blir meromfanget av tomkjøring med all vognoppstilling på Flesland ca. 13 timer pr. normaldøgn. Det er her antatt ca. 50 km/t som gjennomsnittsfart ved tomkjøring. Dersom det regnes 300 normaldøgn pr. år, vil man ved å bruke gjennomsnittlig timekostnad fra Oslo få en ekstra årskostnad for tomkjøring på ca. 15 mill. kroner. I en marginalbetraktning uten faste kostnader i bunn, vil årskostnaden bli lavere. Base og verksted på Flesland plasseres like ved hovedsporet så nært opp til Flesland som mulig. Eksempel på utforming kan være: ca. 275m X 10 Vognoppstilling ca. 125 m Klargjøring og vask Verksted, lager, kontorer Arealbehov m2. Eventuell base for infrastrukturvedlikehold kommer i tillegg. Areal for diverse driftsbygg, kontorer, parkering etc.

11 Side: 11 av 13 Oppsummering for strategi 3: Vurderingsområde Score Moderne og effektivt verksted + Mye omfang tomkjøring - Ivaretakelse av investeringer på Kronstad - / 0 Tilretteleggelse for byutvikling på Kronstad + Etappevis utbygging + Etableringskostnad 6 0 Samordning drift + Mulighet for fremtidig utvidelse av nettet Oppsummering Forskjellige egenskaper ved strategiene er vurdert og gitt en score (-, 0, +). Resultatet er vist i tabellen nedenfor. Vurderingsområde Strategi 1 Strategi 2 Strategi 3 Moderne og effektivt verksted Omfang tomkjøring Ivaretakelse av investeringer på Kronstad 0 / + - / 0 - / 0 Tilretteleggelse for byutvikling på Kronstad Etappevis utbygging Etableringskostnad Samordning drift Muligheter for fremtidig utvidelse av verkstedkapasiteten i nettet Samlet vurdering Strategiene 2 og 3 kommer best ut. Strategi 3 er imidlertid mer sårbar enn strategi 2 mhp. håndtering av driftsavvik og hensetting av defekte vogner og/eller innsatsvogner. Etter vår vurdering gir strategi 2 også betydelig mindre omfang tomkjøring av vognene, og bør velges dersom enkle/mindre kostbare depoter kan etableres i Åsane og i Fyllingsdalen. Videre kan strategi 3 kan være sårbar ved fullt linjebrudd over tid på en slik måte at verksted/base avskjæres fra det meste av bybanenettet. Dette forhold medtas ikke i samlet vurdering da planlagt brudd som følge av infrastrukturvedlikehold eller fornyelse må planlegges slik at verksted/base er tigjengelig på enkeltspor. Ikke planlagte linjebrudd forutsettes at snarlig løses opp, og at sjeldent opptrer. Primo september 2009 ble det gjennomført et anslag for kostnader for etablering av bybanenett i Bergensområdet. Herunder ble også etableringskostnad for base i henhold til strategi 3 anslått. Kostnaden for base ble anslått til 746 mill. kroner for strategi 3. Norconsults vurdering er at strategi 1 og strategi 2 nok vil få en basekostnad som ligger oppunder det samme beløpet. Mulig lokalisering av verksted/depot i Åsane og ved Flesland er vist i vedlagte illustrasjoner. Vedlegg: Mulig lokalisering av verksted/depot i Åsane og ved Flesland 6 Se eget avsnitt avslutningsvis.

12 Side: 12 av 13 Vedlegg 1 VERKSTED / DEPOT: MULIG LOKALISERINGER NORDOVER

13 Side: 13 av 13 VERKSTED / DEPOT: MULIG LOKALISERINGER SØROVER