Fridtjof Nansen Nytt

Transkript

1 Nummer 01/ årgang Fridtjof Nansen Nytt Medlemsblad for Odd Fellow Loge nr. 20 Fridtjof Nansen INNHOLD Redaktørens spalte...s2 Overmesters spalte...s3 Storrepresentantens spalte...s5 Sekretærens spalte...s6 Intervju med Kai Eide...s8 Julemøtet...s11 Privatnemden - logens viktigste nemd...s12 Hvorfor er du ikke fadder?...s15 Enkejulebordet s16 Dagens dikt...s17 Baksidebilde...s19 Mobbes det i Logen? Vår loge hadde et flott foredrag inne i logesalen på møte Fordraget om sannhet ble holdt av Stor Redaktør Kjell-Henrik Hendricks. Det ble stilt flere interessante spørsmål rundt tema sannhet. Er jeg en rettskaffen person som er villige til og stå for det jeg har sagt? Man kan kanskje miste seg selv når man ikke er rettskaffen. Tør jeg og si fra i logen, selv om jeg vet at det kanskje ikke er det mest populære budskapet? Eller velger jeg og sitte stille i båten. 3. graden er sannhetsgraden hva innebærer denne graden? Hvilken standard setter jeg for meg selv? Mobbes det i Odd Fellow Orden? Det er en del ubevisst mobbing i logene. Er jeg en av de som mobber? Det er 3. grads brødre i Odd Fellow Orden som spiser og drikker uten og gjøre opp for seg, er jeg en av disse? Krever jeg mer av andre enn jeg selv klarer å bidra med? Bruker jeg min samvittighet som rettesnor? Er det langt mellom liv og lære i logen? Dette er spørsmål som er verdt og reflektere rundt. God lesning! Stor redaktør Kjell-Henrik Hendricks 1

2 Nytt år og nye muligheter. Vår loge har store utfordringer i vente. Det blir valgt et nytt embedskollegie i mai måned, og dette embedskollegiet vil få store utfordringer i sin embetsperiode. En av de største utfordringene blir og få de yngre brødrene til å møte i logen. Hvis Ansvarlig redaktør Torbjørn Jensen Redaktørens spalte ikke denne trenden snur vil logen være neste uten veteraner i fremtiden. Det var et sjokk for de fleste når vår Eks. seremonimester Bals tilkjennega sin utmeldelse av Ordenen. Det er dessverre ikke helt uten grunn at han valgte og gjør dette. Flere av de yngre brødrene føler at de ikke slipper til i vår Loge før de har passet 60 år. Først da regnes de som tørre bak ørene, og kan få lov til å slippe til. Det er også mange pekefingre ute, når noen gjør et eller annet som oppleves som feil av eldre brødre. Det er også langt mellom liv og lære i logen, noe som flere brødre har påpekt de senere årene. Dette er ikke motiverende, og det stimulerer heller ikke til ekstra innsats i Logen fra de yngre brødrene. Tas ikke disse utfordringene på alvor snarest, vil vår kjære Loge merke denne negative utviklin gen kraftig i årene som kommer. Vi ønsket oss et intervju med bror Bals for og lære mer om bakgrunnen til hans utmeldelse i vår orden. Det fikk vi ikke til i denne omgang, men jeg har hatt en god samtale med bror Bals. Denne utgaven vil bl.a. inneholde et intervju med Kai Eide, som holdt et glimrende foredrag i høst på leirmøtet. Vår Eks. DSS har ytret seg om to temaer han er opptatt av. Leder i privatnemden har skrevet en artikkel om privatnemden, og vi har fått et innlegg fra formannen i enkenemden vedrørende fjorårets julebord. Redaksjonskomiteen takker de brødrene som har bidratt med tekst og bilder. Fristen for innlegg neste nummer er satt til 15. August. Sammen skal vi sørge for lage en avis som vår loge vil ha stor glede av i tiden fremover. Redaksjons komitéen ønsker alle brødrene en riktig god påske. Med hilsen i V. K. & S. Torbjørn Jensen 2

3 Kjære brødre, Så har vi begynt på et nytt år, og for dette kollegium det siste halvåret. Det er noe mytisk over slike årsskifter og slike tidsavsnitt har sannsynligvis menneskelige sivilisasjoner og kulturer konstruert i mange tusen år. Trolig har bakgrunnen vært å kunne utnytte den økende mennesklige erfaring med menneskets iboende trang til planlegging. Slik sett er dette et fantastisk verktøy. Men konstruksjonen årsskifte gir idag oss mennesker et bredere perspektiv av mer metafysisk karakter. Enkeltmenneske blir idag utsatt for sterk belastning både fysisk og kanskje enda mer psykisk. Når vi på en måte kan nullstille tiden ved hvert årsskifte, kan vi gi oss selv en ny start. Vi kan legge bak oss ting vi ikke liker og legge planer for alt det gode vi skal gjøre det nye året. En fantastisk konstruksjon - som vi kanskje ikke tenker så mye på i det daglige. For vår loge betyr skifte fra året 2010 til året 2011 at vi er inne i det kalenderåret hvor vi kommer til å feire vår 75te årsdag. Den 11. Oktober 2011 blir første dag i vårt 76ende virksomhetsår. Det er derfor ikke til å unngå at mye av det vi allerede har gjort og skal gjøre frem til den 10. Oktober, er knyttet opp til dette jubileum. Brødrene er allerede informert om de to viktigste datoer i denne sammenheng, nemlig torsdag den 13. Oktober og lørdag den 19. November. Disse to dager må brødrene sette av. Året 2010 har vært et begivenhetsrikt år. En av vår Overmesters spalte loges eldste organisasjoner, Innskyterforeningen FRAM, ble avviklet. Avviklingen var tvungen fram av et påbud fra Finanstilsynet, med basis i nytt lovverk for hvordan en forrening som FRAM skulle drives. Det nye lovverk gjorde det umulig for FRAM å fortsette sin mangeårige virksomhet. Tidspunket for avviklingen var desverre ikke gunstig for innskyterne, og dette i tillegg til å miste en tradisjonsrik virksomhet gjorde det trist å gjennomføre likvideringen av FRAM. Forøvrig fortsatte vår serie med foredrag rundt våre etiske belæringer; Vennskap, Kjærlighet og Sannhet. I februar dette år har vi avsluttet denne serie med en oppsummering av Stor- Redaktør Kjell-Henrik Hendricks. Gjennom disse foredrag har vi fått presentert belæringer fra 3 ulike ståpunkter: Det filosofiske, det kristne og det buddhistiske. Det er vårt ønske å bruke det materiale som vi ved denne serien har samlet for å øke kvaliteten på våre fordypninger i gradene. Dette arbeidet er imidlertid svært krevende og med Storlogens satsning på områder som Kunnskapsløftet og Akademiet bør vi jo søke et samarbeid om dette. Vi har også forsøkt i vår logemøter å lage et større innhold av etisk materiale med tilhørende musikk. Det er å håpe at dette har gitt styrke til vår egenarbeid. Som normalt er har det i løpet av året kommet frem ulik kritikk og forslag til hvordan logemøtene og ettermøtene kan forbedres. Det er imidlertid ikke lett å orientere seg i de mange forslag. Noen foreskriver at logen må endre seg og bli tilpasset den moderne bror, andre mener at vi må videreføre våre rette 3 Overmester Erik Holmen

4 tradisjoner for derved å gi våre belæringer den nødvendige kraft. Uansett er det dog slik at ideer og forslag alltid skal være velkommen. Selv om jeg som min personlige mening legger tradisjon, høytid og verdighet som viktige og nødvendige kvaliteter i vårt logearbeid, må vi finne vår arbeidsform i vår tid. I denne sammenhengen har embedskollegiet mottatt brev som er tatt inn på et annet sted i denne avis. Det er fra vår Eks DSS Per Bredo Østby som stiller spørsmål om vårt julemøte egentlig var et julemøte. Julemøte er et av logens viktigste møter og dersom noen av brødrene ikke får ut av møtet det som de forventer seg, er det ytterst beklagelig. Opp igjennom årene har dog julemøtene vært avholdt med ulikt innhold, og det er ikke første gang at noe av det mest religiøse er tatt bort. Ved julemøter hvor det kristne innslag er sterkt, har vi jo opplevd at en eller flere brødre har forlatt salen. Det vil derfor alltid være et valg for OM om hvordan det skal gjøres. Jeg har lagt avgjørende vekt på at vi er en Orden med et brorskap, hvor samvær og samhold skal styrkes på et etisk grunnlag. At vi skal ha et møte hvor noen brødre forlater logesalen av prinsipielle grunner på grunn av dets innholdet, finner jeg svært uheldig, og mer uheldig enn at noe av det sterkest kristlige blir tatt bort. Jeg skal imidlertid være den første til å innrømme at Julen først og fremst er en kristen markering, og i samfundet forøvrig er den religiøse undertone sterk. Personlig finner jeg både ro og harmoni ved Julens kristne innhold, men jeg har heller ingen vansklighet med å parallellskyve det religiøse over på et høyeste vesen, som jo er vår Ordens trosbekjennelse. Det er i det lys jeg ønsket at alle brødrene skulle kunne være tilstede på Julemøte og at ingen skulle måtte forlate oss av konfessjonsgrunner. Men vi vil ha nye Overmestere, og Julemøtet vil fortsatt bli avholdt på ulike måter. Julemøtet i desember 2010 er absolutt ikke ment å lage noen ny trend. Den er et enkeltstående eksempel, som bekrefter ulikheten i hvordan slike møter alltid har blitt avholdt. 4 Med broderlig hilsen I vennskap, kjærlighet og sannhet Erik Holmen Overmester

5 2010 er historie og det kan være interessant å se på medlemsutviklingen i vår loge, i Oslo og på landsbasis. Loge Fridtjof Nansen gikk inn i år 2010 med 130 medlemmer og avsluttet året med 128. Det betyr at det i løpet av to år er blitt 8 færre brødre i logen. Det er i seg selv en betenkelig utvikling. Men det som gjør det ekstra bekymringsfullt er at hele 7 brødre har meldt seg ut av Logen og Ordenen i løpet av disse to årene. Når vi allerede nå, i februar, kan konstatere at denne utviklingen ser ut til å Storrepresentantens spalte fortsette også i 2011 er det grunn til å stoppe opp og tenke over hva grunnen til dette kan være. Det gjør embedskollegiet og det gjør Nemnd for Styrkelse og Ekspansjon. Vanligvis tar OM alltid kontakt for å forhøre seg om grunnen til at noen melder seg ut. Men det er ikke lett å finne noen entydig årsak. Det kan også være usikkert om det er riktig grunn som oppgis. Det er for eksempel ikke sikkert at dårlig økonomi blir oppgitt, selv om dette er den reelle årsaken. Som oftest er det brødre vi sjelden eller aldri ser i Logen som melder seg ut, men vi har også hatt eksempler på at meget aktive brødre blir borte. Da er det selvfølgelig ekstra viktig å finne årsaken for å se om det er noe vi bør gjøre annerledes. Økningen i utmeldelser er ikke begrenset til vår loge. I Oslo-logene var det i brødre som meldt seg ut av Ordenen og på landsbasis hele 253. Antall medlemmer i Oslo-logene økte med 4, til 783. På landsbasis økte medlemstallet med 20 til Som en kuriositet kan det nevnes at medlemstallet på landsbasis i desember, gikk ned med hele 54. Kanskje det har sammenheng med at logenes årsbidrag til Storlogen beregnes på grunnlag av medlemstallet pr 31.12? Logen har i 2010 fått 5 nye brødre, 3 innvidde og to overganger fra andre loger. En bror har meldt overgang til annen loge, mens to av våre brødre har gått bort. I gjennomsnitt har 46 brødre vært til stede på møtene, det samme som i Det gir en fremmøteprosent på 34,53. Jeg kjenner ikke fremmøteprosenten til de andre Oslo-logene, men jeg tar nok ikke mye feil om jeg sier at vår loge har den desidert laveste prosenten. Å få et økt fremmøtet er en prioritert, men svært vanskelig oppgave for embedskollegiet. På den positive siden kan det noteres at hele 100 av brødrene har vært til stede på ett eller flere møter i løpet av En liten fremgang i forhold til året før. Vår loge er i år 75 år. Nevnden for festligholdelse av denne begivenheten er for lengst i gang med arbeidet for å gjøre dette jubileet like minneverdig som tidligere jubileer. Et ekstra pluss ville det være om vi klarte å øke fremmøtet på logemøtene i jubileumsåret. Trygve Johansen Storrepresentant Storrepresentant Trygve Johansen 5

6 Sekretærens spalte Noen få ord fra sekretær. Etter en noe sjokkartet start i denne funksjonen har sekretær falt litt til ro. Sekretær takker for god hjelp og veiledning fra Bjørnulf Jensen og alle i embedskollegiet i startfasen, samt flere brr. som har kommet med gode råd. SR Trygve J ohansen har sagt at en sekretær Tom Breirem vil alltid gå rundt med konstant dårlig samvittighet og redsel for å ha glemt noe. Han har helt rett. DØDSFALL: RUNDE FØDSELSDAGER: Følgende brødre har passert runde fødselsdager: Eldar Atterås 70 år 21. desember 2010 Per Erik Johansen 70 år 28. desember 2010 Vi gratulerer med vel overstått feiring. Opplysninger om personalia: Ny e-post adresse til br. Peter R. Aas: petrud123@ gmail.com Det var med stor sorg vi mottok meldingen om at to av våre brødre har gått bort i desember 2010 og en bror i februar 2011: 7. desember bror Arne Bruhn Berbom Erik Thorbjørnsen e-post adresse til br. Per Hennie: per.hennie@ gmail.com 16. desember bror Erik Tober Borgersen 23. februar bror Lars Einar Bjørhei GRADSPASSERING: 18. november 2010 fikk Jan Scàffer det DGVG. 2. desember 2010 fikk Erik Thorbjørnsen den DEKG Jan Schàffer Ny Ny e-post adresse til br. Tron Henrik Alm: tron.alm@ ascom.no Ny e-post adresse til br. Geir Johan Brekke: geir. brekke@imcd.no Ny e-post adresse til br. Finn Gunnar Gjerstad: finn.g.gjerstad@hotmail.com Ny e-post adresse til br. John-Kristian Jacoby 6

7 Skjoldulf P. G. Lihaug Ny e-post adresse til br. Carl otto Ingebretsen: Ny e-post adresse til br. Reidar Johansen: gmail.com Ny e-post adresse til br. Svein Sogge privat: svein. Ny adresse: Niels Juels gate 16, 0272 Oslo 40 ÅRS VETERANJUVELTILDELING: 16. desember 2010 fikk en av våre nestorer i Logen denne erkjennelse for langt og ikke minst trofast medlemskap i vår loge. Vi gratulerer Skjoldulf P. G. Lihaug. INFORMASJONSAFTEN BLE HOLDT 3. FEBRUAR 2010: Antall fremmøtte: 41 Brødre av Loge nr. 20 Fridtjof Nansen. DSS Morten Søraa redegjorde for Ordenens historikk, formål og organisatoriske oppbygning. Invitert gjest og 4 Kvinnelige ledsager (1 til invitert venn, 3 til en brr.) ÅRS SAMMENDRAGET FOR 2010: Her kommer noe få interessante kjensgjerninger: Oppmøteprosenten for 2010 var i snitt 34,53 % og det møtte i snitt 45,6 brr. 2 brr. hadde 100 % oppmøte, 2 brr. hadde ett fravær og 3 brr. hadde 2 fravær. UTMELDELSE: Morten Richardsen (368) ble meldt ut av logen og Ordenen Bright Breiland (418) ble meldt ut av logen og Ordenen Med broderlig hilsen i V. K. og S. Tom Breirem Sekretær 7 70 årsjubilantper Erik Johansen og OM Erik Holmen

8 Torbjørn Jensen Vil takke for et flott og inspirerende foredrag som du holdt på leir Akershus sitt møte i Ski. Hvordan opplever du at du ble mottatt av Odd Fellow ordens medlemmer? Svært godt! Men nå er det jo alltid spesielt for meg å komme tilbake til Ski og en bygning jeg har tilbrakt mange kvelder i opp gjennom årene. Og så er det en inspirerende og interessert forsamling. Det gjør det ekstra givende. Du hat utgitt en bok om dine erfaringer som spesialrådgiver i Afghanistan. Hva ønsker du og oppnå med denne boken? Hva bør vi i Norge spesielt tenke over når vi kommenterer storpolitikk og ikke minst Afghanistan? Jeg ønsket først og fremst å gi mitt bidrag til en viktig debatt. Forhåpentlig har jeg belyst sider av konflikten, som ikke er så velkjente for offentligheten. Derfor har jeg også valgt å være temmelig Intervju med Kai Eide åpen omkring drakanpene mellom afghanere og de viktigste aktørene i det internasjonale samfunnet. Jeg vil gjerne at man også skal forstå hva slags samfunn Afghanistan egentlig er. Vi går ofte inn i et slikt konfliktområde uten den nødvendige kunnskapen. Det har vi også gjort her. Dermed har det også gått helt galt ved en rekke anledninger. Her ligger det mye vi kan lære av for senere konflikter. For Afghanistan er det dessverre for sent; de feilene vi har begått har kostet både afghanerne og utenlandske aktører ganske mye i form av tapte menneskeliv og bortkastede penger. I dette ligger også en viktig lærdom når det gjelder hvordan vi kommenterer internasjonale konflikter. Visst kan det være likhetstrekk mellom dem. Men hver konflikt har sitt særpreg. Afghanistan er slett DSS Morten Søraa, HP Svein Jacobsen og Kai Eide 8 ikke Irak og langt fra Balkan. Samfunnet er annerledes og det må vi ta inn over oss når vi går inn i en konflikt. Tanken om at vi kan eksportere vestlige løsninger har slått helt feil. Vi har en læresetning i Odd Fellow som sier vær mot andre som du selv ønsker at andre skal være mot deg. I hvilken grad er det mulig å forholde seg til en slik læresetning i den virkelige storpolitikken? Ja, absolutt. Vi forventer selv å bli forstått og respektert ut i fra våre egne forutsetninger og særpreg i vårt eget samfunn. Nettopp denne respekten og viljen til å lytte tror jeg har vært den største mangelvaren i Afghanistan. Og det er slett ikke første gang det skjer. Vi vil gjerne bli lyttet til og respektert når vi beskriver vårt eget samfunn. Vi

9 vil finne løsninger på våre egne utfordringer, som passer inn i vårt samfunn. Da kan vi sannelig ikke klandre andre for å ønske det samme. Vi ønsker som demokrati å overføre våre erfaringer og verdier til Afghanistan og dets mange ulike folk. Er det noe som du mener vi kan lære av dem? Vi kan lære mye av afghanerne når det gjelder nøkkelord som respekt og gjestfrihet. Dersom du er en afghaners gjest vil han beskytte deg så langt han evner. Men dersom du trer utover rollen som gjest kan det gå deg ille. Man skal vokte seg vel for å ydmyke en afghaner. Selvsagt gjelder det oss alle, men jeg har aldri opplevd at det å vise respekt, betyr så mye som nettopp i Afghanistan. Det er et folk som har lidd mer enn de fleste, men som har bevart en stolthet som er ganske enestående. Kan du si noe om ulikhetene mellom de ulike folkegruppene i Afghanistan. Hva som skiller de folkegruppene fra hverandre? Hva slags betydning folket legger i det å være en afghaner? Jeg vil være varsom med å fremheve etniske skillelinjer, selv om disse eksisterer. Noen utlendinger tar idag til orde for en desentralisering, eller tilmed en slags deling av landet etter etniske skillelinjer. Dette er etter min mening livsfarlig, og et uttrykk for den arroganse en del internasjonale representanter nærmer seg landet på. Jeg tror det eksisterer en afghansk nasjonalfølelse, som omfatter de fleste afghanere, uansett etnisk tilhørighet. Det er den vi må bygge på for å skape en afghansk stat, som kan gi folket bedre sikkerhet og levekår. Dersom det ikke er utgangspunktet, kan vi lett bidra til en utvikling i negativ retning og i verste fall til en ny borgerkrig. Husk også at det ikke er slik at konflikten går mellom pashtuner og andre folkegrupper. Taliban er en pashtunsk bevegelse, men de fleste av de sivile liv som går tapt er også pashtuner. Det er ikke etniske motsetninger som ligger til grunn for konflikten. Idag er det snarere mangelen på lov og orden og følelsen av en internasjonal okkupasjon, som er de viktigste drivkreftene for rekrutteringen til Taliban. Hva er det som skaper de store konfliktene i dette landet, et land som aldri i historien har akseptert okkupanter? Som du selv sier har afghanerne alltid motsatt seg utenlandsk innblanding. Det fikk britene erfare på 1800-tallet, sovjeterne på 1900-tallet og de vestlige stormakter i dag. Samtidig er det fortsatt et samfunn preget av fundamentalistiske krefter. Flere forsøk på modernisering av samfunnet har opp gjennom tidene slått feil. I dag håper jeg at det i de yngre generasjonene og i det nye mediesamfunnet finnes krefter, som kan åpne rom for en afghansk debatt om islams rolle i samfunnet og om hvordan samfunnet skal organiseres i fremtiden for å gi afghanerne bedre levevilkår. Det er en debatt vestlige representanter bare kan påvirke i beskjeden grad. Nordmenn pleier å være flinke til og slå seg selv på brystet og fremstå som den store verdensmester i bidrag og hjelp. Hvordan oppleves 9 Norge og vårt bidrag i Afghanistan? Ser man med afghanske øyne, i det hele tatt forskjell på de vestlige landene? Jeg tror ærlig talt Norges bidrag oppleves som noe positivt. Økonomisk sett har vi brukt vår p Kai Eide

10 Boken høyt spill om Afganistan bistand på en fornuftig måte. Men vi må stadig vurdere om vi kan gjøre dette bedre og forme den slik at vi ikke forsterker afghanernes avhengighet av utenlandsk bistand. Vi må bruke pengene slik at vi hjelper afghanerne til å skape vekst innenfor sitt eget land og med sine egne ressurser. Dette er fullt mulig. Men vi har nok alle brukt for mye av pengene på kortsiktig bistand, som ikke gir vekst. Samtidig er det viktig at vi når frem til de pashtunske lommene i de områdene, hvor vi har vår hovedinnsats. Dersom vi ikke gjør dette, risikerer vi å bidra til å utvide konflikten. Når det gjelder det militære bidraget, har vi stort sett konsentrert oppmerksomheten om deler av landet som har vært ganske stabile. Det har, inntil nylig, ikke vært amerikanske styrker i dette området. Jeg tror befolkningen i de nordlige områdene ser på oss med velvilje. Men jo tettere vi samarbeider med USA, jo mer vil vi også bli identifisert med en amerikansk politikk som er upopulær i brede kretser. Etter din oppfatning, hva skal til i Afghanistan for å få en varig fred og frihet for innbyggerne? Først og fremst at vi legger til side troen på at motstandsbevegelsen kan presses i kne eller til forhandlinger. Vi må komme inn i en dialog hvor begge parter viser hverandre respekt og ikke søker å ydmyke den andre siden. Dette er ikke lett. Samtidig må vi konsentrere mer av oppmerksomheten om å bygge solide afghanske institusjoner og en afghansk økonomi. Ressursene finnes, men vi har vist disse delene av jobben liten oppmerksomhet. Det betaler vi dyrt for idag. Selvsagt er det ikke bare det internasjonale samfunn, som må legge om politikken. De afghanske lederne må også vise at de føler en tilstrekkelig grad av felles ansvar for utviklingen av samfunnet. I dag preges alt for mange av egne eller lokale og etniske interesser. I et samfunn hvor de fleste ikke ser håp for fremtiden, velger de i stedet kortsiktig gevinst for seg selv. Det bidrar blant annet til den høye 10 korrupsjonen. Men jeg må tilføye at internasjonale aktører har oppmuntret ganske kraftig til denne korrupsjonen, og gjør det fortsatt. Anklagene om afghansk korrupsjon er vel begrunnet, men også ganske hyklerske. Vi har selv forferdelig dårlig kontroll med de store pengesummene som kommer inn i landet. Vi betaler selv bestikkelser i øst og vest, og beriker ganske mange av de gamle krigsherrene vi selv fordømmer offentlig. Det var en skuffende opplevelse å se dobbeltmoralen i deler av det internasjonale samfunnet. Å rydde opp i dette er en forutsetning for at afghanerne også kan løse sin del av oppgaven. Hva kommer Kai Eide til å gjøre de neste 5 årene? Hvis du for fem år siden hadde stilt meg det samme spørsmålet, så hadde jeg helt sikkert ikke svart at jeg kommer til å tilbringe to år som FNs representant i Afghanistan. Livet er fullt av overraskelser. Men etter to års med intens følelse av utilstrekkelighet en følelsen jeg tror enhver redelig utlending i Afghanistan deler, håper jeg at de neste årene kan gi meg en sterkere følelse av å strekke til i de oppgavene jeg måtte få. Verken jeg eller familien vil ha mye imot noen litt roligere år. Takk for intervjuet Kai Eide. Med broderlig hilsen i V, K og S Torbjørn Jensen

11 Julemøte Det er sikkert vel vidende at vi ikke har brødre som er jøder, muslimer, hinduer etc. Og kan det da virkelig støte noen? Riktignok sang vi 3 julesanger (de to første mens vi satt). Her synger vi den gang Herren i krybben lå - engler synger om barnet så smukt - bud om han som i krybben lå - kom Jesus, vær vår hyttegjest - englene sang den først for markens hyrder. Jeg håper virkelig ikke at noen blir støtt av våre julesanger. Er dette en begynnelse på en endring av våre julemøter? Vil vi på neste julemøte være fri for alle julesanger som bringer julens budskap? Det Gamle Testamentet i alt vårt arbeid. Så hvem er det egentlig vi muligens støter? Er dette blitt mer et prinsipp enn realiteter? Kanskje overreagerer jeg, men for meg ble det et tamt julemøte. Vi var flere som reflekterte over dette, og synes nok at en redegjørelse ville bringe klarhet. Hvis en skissert utvikling er tenkt og dette vil vel være naturlig hvis vi skal gjøre julemøtet religionsfritt, vil nok flere med meg finne andre Logers julemøter som en fin avslutning på Logeåret. Per Bredo Østby Per Bredo Østby Årets julemøte var et stilfullt og høytidelig møte. Men var det et julemøte? Jeg vil heller kalle det et høytidsmøte, og flere delte denne oppfatningen på ettermøtet. Jeg hadde to dager tidligere vært på et virkelig julemøte i loge nr. 10 St. Hallvard. Her ble julens budskap bragt videre fra stolene og juleevangeliet ble lest. Men vårt julemøte hva har skjedd? Er Embedskollegiet blitt så nøytrale at vi ikke kan formidle julens budskap? Vi har tross alt en 2000 år gammel kristen kulturarv som har preget oss alle. Dette preger alt i vårt daglige liv og influerer også i vårt Ordensliv. Nr. sirk. 8 sier oss hvordan julemøter kan avholdes. I Informasjonsmøter sier DSS at Ordenen er konsesjonsfri at det er plass for alle som tror. Og vi skal ikke støte noen som har en annen tro. Ateister, gudsfornektere eller medlemmer av Humanetisk Forbund finner seg vel vanskelig til rette i Odd Fellow Ordenen. I vårt rituelle arbeid folder vi våre hender i bønn til Gud og vi bruker r 11 Gutta koser seg på julemøte

12 En av logens viktigste nemnder vil jeg påstå er Privatnemnden. Den har ansvaret for brødrenes trivsel på ettermøtene, og er derfor en viktig del av en total logekveld. Som formann i nesten 4 år og medlem i nesten 7 år, har jeg fått være med på en utvikling som gjør meg stolt over hva vi har fått til. Det startet i den perioden da Per Rønneberg var formann. Han innførte en betydelig heving av hvordan bordene skulle pyntes og skapte med det økt trivsel. Videre startet han sammen med Hans Nilsen opp med temaer på Privatnemndens aftener. Dette var helt nytt og ble en stor suksess. Poul Verner Jensen Privatnemden - logens viktigste nemd På Privatnemndens aftener har vi således besøkt nesten alle verdensdeler. Vi har hatt innslag fra Italia, Thailand og Mexico, og vi har hatt bar-kurs fra Amerika (der Jack Daniels var hovedingrediens). Så stor har suksessen vært, at vi også har fått forespørsel fra andre loger samt Leiren om å kjøre våre temaaftener der. Noe vi har gjort til stor glede. I disse perioder har Per og Hans vært helt unike. Vi kunne ikke ha gjennomført alt dette, uten deres entusiasme. De eneste kontinenter vi ennå ikke Jøss er dette logen? har besøkt er Afrika og Australia. Dette bør kanskje være en utfordring for Privatnemnden i neste termin. Men vi skylder å gjøre oppmerksom på at det er både tidkrevende og utfordrende å finne alternativer til de temaaftener som allerede har foregått. Det vil således kreve både stor entusiasme og god planlegging. Men Privatnemndens temaaftener må videreføres, da jeg tror alle brødrene ser fram til hver gang vi kan presentere et nytt tema. Jeg kan opplyse at som denne termins tema har valgt å komme hjem til Norge i og med at VM på ski blir arrangert her. Utfordringen på selve ettermøtene er selvfølgelig å gjøre det så hyggelig og interessant som mulig for alle brødrene. UM har derfor tatt utfordringen med å tilrettelegge for innslag som foredrag og lignende. 12 En viktig del av ettermøtene er naturligvis også maten. Etter at Rene Hammel overtok som Kjøkkensjef, har vi fått levert topp kvalitet på alle ettermøtene. Han og hans stab er genuint opptatt av mat og gode råvarer, og ønsker kun det beste for alle brødrene. Dette har medført en liten økning av prisene på maten, men det ser jeg på som en garanti for at kjøkkenet kan fortsette å holde den gode kvaliteten. Videre har han innført at all varm mat nå kommer i porsjonsskåler, noe som medfører at alle får like store porsjoner med god mat. Han har også forenklet bestillingene ved at disse nå skjer elektronisk, og har der lagt inn alle slags menyer. Rene er hele tiden innstilt på hvilke nye utfordringer vi kan stille til ham og hans stab. Han har på egenhånd også begynt å utvikle

13 Veteraner ville bli med i Privatnemnden i neste periode. Alle medlemmene i Privatnemnden gjør en kjempeinnsats. Men det kan vel ikke legges skjul på at dette arbeidet også kan være en del belastende. For å gjøre dette arbeidet enklere og mindre belastende for den enkelte bror har UM og jeg nå utarbeidet en detaljert skriftlig oppgavebeskrivelse for alle aktiviteter ved ettermøtene. Dette er samlet i et hefte som hvert enkelt medlem får utdelt. Jeg håper dette vil bidra til å få raskere oversikt over den enkeltes oppgaver. Videre har vi også satt opp en plan der nemndens medlemmer deles inn i 2 grupper med hver Torskeaften temamenyer. Jeg vil derfor henstille til kommende Privatnemnder om ikke å legge begrensninger på seg selv, når de har behov for å utfordre kjøkkenet med egne ideer, men ha en konstruktiv dialog og dermed få til det mest utrolige. Over tid har jeg observert at en del av våre brødre ikke alltid ønsker full middag. Flere har gitt uttrykk for at de kunne tenke seg en enklere rett. Dette er det nå mulig å få til. Men vi må bli flinkere til å gi beskjed på forhånd. Det er til tider veldig hektisk for kjøkkenet å få bestillinger i siste liten. Mitt forslag er at de brødre som ønsker seg en mindre rett sender en e-post til meg, senest onsdag ettermiddag, slik at jeg får gitt beskjed til kjøkkenet. På denne måte kan kjøkkenet opprettholde den gode kvaliteten og planlegge på forhånd. Hvis ønskelig kan jeg skrive ut hvilke alternativer som er tilgjengelig, enten sende det ut pr. e-post eller ta med i logen. Det er en stor og arbeidskrevende oppgave å være medlem av Privatnemnden. Medlemmene er ofte yngre brødre og disse blir utsatt for mange utfordringer når det gjelder oppgaver ved oppdekking og servering. Det er derfor godt at vi har med både en Eks OM og en Veteran. Med sin erfaring er de en styrke for nemnden. Men jeg skulle virkelig ønske at både flere Eks OM og 13 Gutta på kjøkkenet er med

14 Torskeaften sin lagleder. Disse 2 grupper vil ha ansvaret for ettermøtene annen hver gang. Hvis et møte ikke passer inn i ens timeplan vil det være mulighet for å bytte med en bror fra den andre gruppen. På vanlige arbeidsmøter er det som regel nok at 2 brødre kommer og dekker på bordene. Disse bør være ferdig med sin økt når bordene er ryddet (alle som er til stede hjelper selvfølgelig til med å rydde), og benyttet utstyr er lagt tilbake i Privatnemndens skap. De 2 andre brødre tar sig av kaffen og baren, samt nødvendig rydding i sammenheng med dette. Jeg håper dette vil medføre at det blir hyggeligere for alle og gi de medlemmene som har fri mer tid til sosial omgang. Jeg håper at dette innlegget vil virke inspirerende på brødre som vil hjelpe til med å gjøre Privatnemnden ennå bedre i fremtiden, og at de vil se på sin innsatspå samme måte som om man gjør i Embedskollegiet. Som jeg startet innlegget med; vi er logens viktigste nemnd og i meget sterk grad bidrar til en vellykket kveld for brødrene. Noe jeg personlig gjerne kunne ønske meg var at innsatsen kunne inkluderes i brødrenes cv på samme linje om de som er valgte og utnevnt inne i logen. 14 Sist, men ikke minst, vil jeg takke alle som har vært involvert i Privatnemndens innsats og arbeide i denne perioden. Jeg håper at noen har fått inspirasjon til å fortsette den gode innsatsen etter denne perioden. Etter denne 2 års perioden vil jeg gi meg som formann, da jeg og kona er i lykkelige omstendigheter. Jeg vil fortsatt være til disposisjon, men det vil ikke være mulig å møte på samme måte som jeg har gjort de siste 7 årene. Poul Verner Jensen, formann

15 Per Bredo Østby Lovene våre sier at alle godstående brr av DHSG kan foreslå nye medlemmer. Vi har som kjent tre krav til medlemskap: At man må være 21 år. At man må ha et godt omdømme. At man må tro på et høyeste vesen som verdens skaper og opprettholder. La oss se på disse kravene først: 21 år aldersgrense er klart og konsist og lett og forholde seg til. Godt omdømme er litt mer diskutabelt. Vi søker brødre som ikke på noen måte kan være en belastning for Ordenen. Å tro på et høyeste vesen er helt ufravikelig. Vi Hvorfor er du ikke fadder? baserer vårt liv på en tro, ikke en spesifikk religion. Men man må ikke være fremmed for å kunne folde sine hender i bønn. Det er viktig å fremholde at vi ikke er en selskapsklubb eller at vår primæroppgave er å drive sosialt arbeid, men at vi bevisst ønsker å gjøre noe med våre liv. Hvem kan jeg så henvende meg til? Vi forlanger ikke at noen skal være fullkomne. Hverken du eller jeg er det. Men vi har sagt ja til å forbedre oss og underkaste oss belæringer. La oss se i vår nærmeste krets; sønner, svigersønner, og venner til sønner og svigersønner, naboer, arbeidskollegaer, osv. Mennesker som vi møter og som vi tror kan passe inn hos oss. Vær ikke redd for å fortelle om Odd Fellow Ordenen. Det er utrolig mye som vi kan fortelle og som vi bør fortelle. Fra vårt rituelle arbeid fortelles det ingenting. Men jeg synes det er galt og ikke å fortelle om follede hender og bønn, avlegge et høytidelig løfte på bibelen, etc. Ta ham gjerne med på et Informasjonsmøte og/ eller en Sosialaften. La andre brødre få treffe ham og hjelpe deg med en avgjørelse. 15 Du skal ikke overtale noen til medlemskap. Vedkommende må selv gi uttrykk for at dette kan være noe for ham og at han tror han vil passe inn. Han må ha tid til vår møtevirksomhet. Det er en belastning for ham selv og også for Logen, hvis han bare møter av og til. Vi fyller våre møter både inne og ute med stil og verdighet. Enkelte kan ha hatt vanskeligheter med dette. Det er noe en fadder må tenke igjennom. Når den nye bror er innviet fortsetter et visst ansvar for fadderen. Vær ham til råds og rettledning. Følg ham opp i hans fremmøte. Sørg for at han finner seg til rette og glir inn sammen med de andre brødrene. Ta en telefon eller send en SMS til ham før hvert møte og minn ham på dette. Ta kontakt og følg ham opp hvis han ikke møter. Sørg for at den der hjemme også blir en del av Logen. Som fadder har du et visst ansvar hele veien. Det å få lov til å være fadder er en stor oppgave som vil gi deg mye. Glem bare ikke at dette er et ansvar, både overfor Logen og den nye bror. Lykke til. Per Bredo Østby Eks DSS

16 Thor Denstad Onsdag den 24. november arrangerte nemnd for etterlatte julebord for våre enker. Denne gangen valgte vi å leie Trosterudvillaen, representasjonsvillaen for Dr. Dedichen som drev psykiatrisk sykehus på Trosterud i Oslo tidlig i forrige århundre. Dette stedet egner seg svært godt for denne type selskaper. Da invitasjonene var sendt ut kom det tilbakemelding om at 8 av våre enker hadde anledning til å delta. Da steder ligger dårlig til for kommunikasjoner, valgte vi å tilby skyss enten hjemmefra eller fra et møtested i sentrum. Kl møtte vi enkene i hallen i villaen der vi Enkejulebordet 2010 hadde pyntet med levende lys, juletre og bål på peisen. Her fikk alle en aperitiff - i form av sherry eller et alkoholfritt alternativ, før de ble ført inn i salongen. Etter en stund med trivelig konversasjon, ble alle invitert til å innta spisesalen der komiteen hadde dekket et pent langbord til de fremmøtte. Det var bestilt koldtbord med varmretter som det seg hør og bør til et ordentlig julebord og passende drikkevarer Formannen ønsket velkommen til bords og leste en beretning om husets historie før deltagerne kunne forsyne seg av den gode maten som var satt frem. De lot seg ikke be to ganger. Praten gikk lystig og det var tydelig at de trivdes i hverandres selskap. Etter middagen gikk alle tilbake til salongen der det var satt frem kaffekopper. Kaffe avec ble servert, med tilhørende konfekt og Brownies. Her fikk vi underholdning av bror Erland Sætrang, som også denne gang stilte opp for å glede oss med sang og musikk. Vi retter en stor takk til ham som hvert år stiller opp for oss i denne anledning. Etter noen timers hyggelig samvær var det blitt tid for oppbrudd. Enkene ble tilbudt helskinnet skyss hjem, da det var et vanskelig føre for små føtter i lave sko. Resten av komiteen vasket opp og ryddet lokalene før de tok kvelden. Vi hadde hatt et vellykket julebord, som alle satte pris på. 16 En hjertelig elig takk til de som møtte opp og til de som gjorde dette arrangementet mulig. Thor Denstad Formann i enkenemnda

17 Dagens dikt Petter A. Knudsen Denne gangen er det Nordahl Grieg som blir dagens dikter med Vand, et dikt som er hentet fra diktsamlingen Norge i våre hjerter. Nordahl Grieg ble født i Bergen i 1902 og døde i flytokt over Berlin i Han ble en omstreifer, både i diktningen og i det virkelige liv. Som journalist reiste han omkring i Europa, og i mellomkrigstiden markerte Grieg seg som kommunist. Det førte ham ut i aktiv motstandskamp under andre verdenskrig. Han rakk imidlertid ikke å se freden komme: Et britisk fly som Grieg var om bord i, ble skutt ned over Berlin. Grieg døde i ulykken. Han var en av Norges mest markante diktere i sin levetid. Jeg husker diktet fra gymnastimene med norsk, der han beskriver lengselen etter norsk vann når han sitter med i baren i Shanghai. De fleste kjenner kanskje diktet mest pga. strofen Bring en gin and bitter, boy!, for senere å avslutte med Herre Jesus - gi mig vand! ; en perle i diktsamlingen. Vand Solen kaster seg mot jorden, som en drektig tigerinne sprunget ut av rommets jungel, glefsende mot blod i blinde. Kvalt i dyrefavnens kvalme, grusomt klebet fast til dypet under lyset, under stanken, under havnens tunge byrder kravler langsomt men skekrypet. Hør hvor kuli-sangen raller! Som et stønn av blod og svette gisper det fra dokk og kai. Det er sommer i Shanghai. 17 Gin and bitter, gin and bitter! Det er tett med folk i baren. Langsmed skrankens rop og latter glimter, gliser drikk ved drikk. Sprengte uer-øyne svømmer tunge i den hete disen, stanser ved det dugg-grå glasset. Gin and bitter, boy, be quick! Vi har satt oss, borti mørket. Landsmenn er vi, møtt her ute. Jeg skal reise, han skal bli. Han skal bli igjen med savnet, mens han ser en annens øyne alt får lys av Norges blåner Lucky devil, det er De. Jo da! Det er bra her ute, ponnier og bil og boyer, alltid plenty med halloi! Det er bare denne lengs len, den en aldri kan få kverket;

18 Bring en gin and bitter, boy! Vet De hva jeg længter efter, det som bare er at le av, det jeg ofret år av livet, for at få om det gikk an. Det jeg tænker på om dagen, det jeg griner for om natten, det er vand! Vand som rinder, vand som risler, vand om våren, vand om høsten Kan De fatte dette mand? Ikke slikt som her i Østen, med sin råtne, gule snerke, drivende av daue rotter, som en stinkende kloak. ikke årket mer, og drakk. Vand i Norge, vand av renhet, hvor en lægger sig og drikker, det er dèt jeg tænker på. Kanske regner det så sakte. Lyden siver ned i bækken, mellom bjerkene og lyngen. Kanske ligger skodden grå. Dette er det som jeg drømmer: At jeg ligger der og slubrer. Over begge håndledd strømmer vandet fossende og kalt. Nævene har tak mot bunden, steinen gnures ind i kjødet, dette harde, svale presset. Jeg kan se og føle alt. susende i stryk fra bræen, men med saft av kratt og kjærr Brune røtter, nakne gråstein sender med sin smak i farten kræklinglyng og tyttebær! Alt er med i iskall renhet! Hele vidden, hele luften fosser vildt og stridt mot kjæften, evig over al forstand. Risler, fosser Drikk, la være! Bækken er det, er der, er der. Jeg er sjuk av alt her ute. Herre Jesus gi mig vand! Petter A. Knudsen Jeg kom fort på hospitalet engang da jeg lot det skure Boy, din slubbert! Gin og bitter Husker De hvordan det smaker, Nordahl Grieg 18

19 Vi ønsker alle brødrene en riktig god påske Snøliljer på vei opp av snøen, er et godt vårtegn 19