Seksuell helse og seksuell trakassering

Transkript

1 Seksuell helse og seksuell trakassering

2 Hva skal vi lære om i dag? At skolens ansatte tar mobbing, seksuell trakassering og andre krenkelser alvorlig, men de må få vite hva som skjer At skolen skal forhindre at du blir krenket og har plikt til gripe inn hvis det skjer At ulike typer krenkelser ikke bare går ut over «offeret», men også elevgruppa og den som krenker Skaper frykt og utrygghet i elevmiljøet, som igjen ødelegger læringsprosessene og gir dårligere skoleresultater Den som krenker andre og ikke blir stoppet i tide vil etter hvert tro det er «greit», vil gi problemer senere i livet Offeret kan få akutte psykiske vansker, og får ofte både psykiske og fysiske senskader senere i livet Sammenhenger mellom ulike typer krenkelser

3 Tidlig innsats Økt gjennomføring i vgo Ny GIV Helsefremmende læringsmiljø 9a -1 Godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Psykisk helse Mobbing Seksuell trakassering Antidoping Trafikksikkerhet Risikoutsatte unge menn Levevaneområdet Kantine/kosthold Matmaifest- Grønt kompetansesenter Snus og røykfri skole Fysisk aktivitet Fag Kroppsøving Prestasjoner henger sammen med trivsel og et godt og helsefremmende læringsmiljø

4 Frafall i vgo. i Sør-Trøndelag

5 Om prosjektet Seksuell Helse Handlingsplan mot seksuell trakassering STFK (2008) Ny rammeplan mot krenkelser i vgs. STFK (2012) Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune og LLH Trøndelag Styringsgruppe: Jorunn Lervik, folkehelserådgiver, Fylkesmannen John Tore Vik, rådgiver, fylkeskommunen Randi Kristin Svarva, prosjektleder Ny Giv, fylkeskommunen Mads Dragåsøien, tillitsvalgt, Trondheim Katedralskole og Ungdommens fylkesutvalg (UFU) Eivind Rindal, styreleder, LLH Trøndelag Frode Fredriksen, prosjektleder, Seksuell helse og trakassering Ressursgruppe: Bredt sammensatt med hovedpartnerne SMISO, OBU/UngPro, RVTS Innspill, råd, evaluering og kvalitetssikring av prosesser.

6 Hovedmål i satsinga mot seksuell trakassering: se dette i sammenheng med andre former for integritetskrenkende og identitetskrenkende ord og handlinger som diskriminering, mobbing, rasisme seksuelle overgrep og vold. se dette som en del av det forebyggende og helsefremmende arbeidet i satsinga for å få flere ungdommer til å gjennomføre skoleløpet sitt. støtte det systematiske arbeidet i skolen mht. å utvikle et grunnlagsdokument for en veileder om elev- og lærlingsamtalen. gi ledere og ansatte i skolen og skolehelsetjenesten kompetanse til å oppdage, avdekke og følge opp saker som har med mobbing, seksuell trakassering, seksuelle overgrep og vold.

7 Oppdage, avdekke, følge opp Forebygging og helsefremming Oppdagerkompetanse Bekymring, undring, observasjon, vurdering Avdekkingskompetanse Undersøke, spørre, samtale/dialog Metoder Oppfølgningskompetanse Vite hva man skal gjøre ved mistanke, bekymring og bekreftelse Mobbing og muntlig seksuell trakassering etter mobbeprosedyren Fysisk seksuell trakassering, overgrep og vold meldes til barnevernet Politiet kontaktes ved fare for liv og helse Veiledning fra kompetente instanser ved tvil om hva man skal gjøre Føre saken trygt videre til neste ledd eller instans

8 det er også viktig å se det ovennevnte punktet som forebyggende tiltak med tanke på selvmordsproblematikk. gi de samme ansatte kompetanse til å tolke tegn og signaler eleven og lærlingen gir på at noe er galt grunnlag for oppdagerkompetanse. gjøre ledere og ansatte i skolen trygge på sin juridiske rolle i forhold til ulikt lovverk med forskrifter de sorterer under, også med tanke på ansvaret i forhold til taushetsplikt, opplysningsplikt, handlingsplikt osv. noen av de større målsetningene for skolens virke, foruten selve grunnopplæringa, er å arbeide for likestilling og utjevning av sosiale forskjeller mellom elever og elevgrupper: forutsetter en mer bevisst og målrettet innsats med kompetanseheving og systemarbeid mht. forebyggende tiltak og helsefremmende arbeid at man ser sammenhengene mellom de ulike innsatsområdene inn mot barn og unges oppvekst- og læringsvilkår.

9 Risiko sårbarhet skadelig virkning Graden av skadelig virkning av mobbing og seksuell trakassering vil avhenge av alvorlighetsgrad og andre risikofaktorer eleven er omgitt av. Risikofaktorer forbundet med familie og oppvekstvilkår: Rus Vold i nære relasjoner Psykiske vansker Manglende ressurser/kapasitet til å følge opp den unges behov Skilsmisseproblematikk Grunnleggende risikofaktor Omsorgssvikt Manglende tilknytningsprosesser tidlig i livet Kan medføre problemer mht. det samme senere i livet Hvor vondt må jeg ha det for få hjelp? Hvor mange belastninger tåler et ungt menneske før den psykiske helsen begynner å svikte? Dagbladet har oppslag om ei jente som har blitt mobbet pga. at faren hennes døde. Dobbelt «straffet»; vanskelig livssituasjon, blir i tillegg mobbet

10 Konferansetimen

11 Som tema i elevsamtalen Elevsamtalen den vanskelige samtalen Kan føre til ulike reaksjoner sinne, aggresjon, ny krenkelse, retraumatisering, beskyldninger, lettelse Sørg for at samtalen holdes på et lavt stressnivå Bruk egnet rom Uttrykk ektefølt bekymring og ønske om å kunne bistå/bidra Ikke lov mer enn du kan holde, opplys om både taushets-, opplysnings- og handlingsplikt ved bekreftelse av bekymring Still åpne spørsmål, tillitsfølelse og åpenhet er viktig for den unge Jeg har en følelse av at du ikke har det så bra, stemmer det? Jeg er bekymret for deg, kan du fortelle meg litt om hvordan du har det? Hva er det som plager deg? Eleven er i fokus læreren setter seg selv til side Oppdager-, avdekkings- og oppfølgningskompetanse Årvåkenhet, kartlegging, trygg overføring av informasjon og saker Tegn og signaler vårt tolkningsapparat - beredskap

12 Mobbing definisjon og tall Mobbing kjennetegnes av følgende tre forhold: Negativ eller ondsinnet atferd som gjentas og foregår over tid i et forhold som er preget av ubalanse i styrkeforholdet mellom partene; den som blir utsatt har vanskelig for å forsvare seg (Olweus, 1992) 9-12 % er utsatt for mobbing, tallene synker noe i ungdoms- og videregående skole. vanskelig å måle i vgs. pga. store frafallstall. 7 % mobber andre elever. 2 % er både utsatt for mobbing og mobber selv. 6 av 10 nordmenn mener at mobbeofferet er annerledes, og at dette er årsak til mobbingen (Dagbladet )

13 Marius

14 Marius Hva kjennetegner situasjonen som Marius står i? Hvorfor har de tre guttene slik makt over Marius? Hvorfor slår ikke Marius tilbake? Hva kunne læreren ha gjort for Marius? Lærer: «Gjenger i klassen? Noen som lager ubehag for andre?» Hvilke spørsmål kunne hun ha stilt i stedet? Burde hun ha skjønt at Marius har det vanskelig? Hvorfor tror dere det er så vanskelig for Marius å fortelle til læreren om at han blir mobbet og trakassert?

15 «Magne Mus» Magne Hoset ble utsatt for mobbing og trakassering - Liten av vekst, mobberne gjorde ham enda mindre - Vakre tegninger rundt øynene gjorde at han ble beskyldt for å bruke mascara - Mobberne tilla Magne Hoset feminine trekk - Kjente mobbestrategier, gjør offeret så lite attraktiv som mulig - Disse tingene har blitt hengende ved ham, sportsjournalister har omtalt ham som en liten, grå mus og dandy

16 Seksuell trakassering - definisjon Seksuell trakassering er uønsket oppmerksomhet og handling som er plagsom og skadelig for den som rammes. Som all form for trakassering er det en maktdemonstrasjon, hvor nedverdigelse eller fornedring på grunn av kjønn er det sentrale. Det er den som oppfatter seg som utsatt for seksuell trakassering som har rett til å definere hva som er uønsket seksualisert oppmerksomhet. Som med mobbing, maktforholdet mellom den som krenker og den som blir krenket er skjevt. Offeret har vansker med å beskytte seg selv mot krenkelsene.

17 3 former for seksuell trakassering Verbal seksuell trakassering bruk av kjønnede ord som hore og homse, kommentarer om kropp, utseende eller privatliv, samt forslag eller krav om seksuelle tjenester Ikke- verbal seksuell trakassering omfatter seksuelt ladet stirring, samt mer indirekte former som ryktespredning og at noen legger ut bilder med seksuelt innhold av personen på Internett eller sprer dette via mobiltelefon Seksuelle overgrep fysisk krenkelse av kroppslige grenser, beføling og voldtekt

18 Andre forhold som spiller inn Andre forhold som spiller inn på om oppmerksomhet kan betegnes som trakassering: Hvor grov handlingen har vært Tid og sted for handlingen Om handlingen har pågått over tid Avhengighetsforhold og maktforskjeller mellom trakasserer og den som blir trakassert NB!!! Klar sammenheng mellom: Horestemplet og utsatthet for overgrep og voldtekt. Homostemplet eller antakelsen om at en gutt er homofil/bifil øker risikoen for å bli utsatt for vold. 6 ganger mer utsatt enn gjennomsnittet. Gruppepsykologi moralske terskler synker overfor offeret

19 Seksuell trakassering vgs STFK 2008 Nedsettende kommentarer Seksuelle kommentarer med henblikk på kropp, utseende og privatliv Jenter Gutter 47,6 % 47 % 54,4 % 40,7 % Klemt og holdt fast på en seksuell måte Tvang til samleie og munnsex mot sin vilje Tvang til samleie og munnsex mot sin vilje på yrkesforberedende 26,2 % 12, 8 % * 9,9 % 3,6 % 1,5 % ** 20 % 8% Noe mer utsatt enn gutter på studieforberedende * Jenter generelt om overgrep så langt i livet. ** Jenter på yrkesforberedende om overgrep så langt i livet. Gutter med flerkulturell bakgrunn og homofile gutter mer sårbare enn andre gutter. (Bendixen & Kennair, 2008)

20 Point of U Er publiseringen av dette bildet via mobiltelefon og internett digital mobbing eller seksuell trakassering? Hvem har ansvaret for det som skjedde? Burde noen ha handlet annerledes? Hvem og hvordan? Jenta? Gutten? Han som eide mobiltelefonen? Han som spredte bildet? Læreren? Jentas foreldre?

21 Voldtekt Overfallsvoldtekt Festvoldtekt Rus og voldtekt «date rape drugs» - partydop - GHB Flest voldtekter i nære relasjoner og mellom ungdom i samme aldersgruppe Seksuell utprøving over internett og sårbarhet for overgrep Nettdating Chatrullett Cam 2 cam Dixi ressurssenter for voldtatte gutter og jenter undersøkelse Ca 1000 voldtekter anmeldes hvert år, men store mørketall - 80 % av sakene blir henlagt av politiet % jenter, 7 % gutter utsatt for voldtekt - Tar gjennomsnittlig 3 år fra voldtekten har skjedd til offeret forteller om det - Forbundet med skam- og skyldfølelser, utvikler psykiske lidelser i denne tiden - Gutter forteller sjelden eller aldri at de har blitt voldtatt - Går ikke bare ut over offeret. Familie, venner og lærere opplever vansker med å kunne hjelpe - 41,3 % av voldtektsofrene rapporterer om selvmordstanker etter overgrepet

22 Den som krenker Viktig å stoppe den som krenker andre i tide, står i fare for å utvikle: positive holdninger til vold norm- og regelbrytende atferd et negativt menneskesyn Likevel: populær blant elever og lærere høyere sosial status enn offeret Men: senker etiske og moralske terskler sosial smitte en negativ miljøfaktor utrygghet og frykt frafall i skole og arbeidsliv kriminalitet rus overgrep og vold økt grad av aggresjon manglende empatiske evner manglende impulskontroll

23 Ofre for krenkelser Vil alt etter grad av sårbarhet få problemer mht.: relasjoner selvforsvar skoleprestasjoner mestring frafallsproblematikk integritet selvbilde selvbestemmelse selvtillit psykiske helse fysisk helse utvikling selvmordsproblematikk Vil i framtiden kanskje trenge hjelp, støtte og tilpasningstiltak mht: psykologisk/psykiatrisk behandling utdanning, arbeids- og familieliv behandling av somatiske plager Ofre for mobbing og trakassering har en normal profil, men: litt mer følsomme enn andre avmaktige i forhold til aggresjon

24 Morten Harket Morten Harket fortalte i et intervju med Dagbladet tidligere i år at han ble mobbet i skolen: I perioder fikk jeg bank hver dag. Det var en gjeng som var dominant og styrte premissene, også hadde du en rekke medelever som ikke tok del i det, men heller ikke grep inn. Det å oppleve det angrepet på meg og min person, hvordan jeg var og tenkte, og ikke minst hvordan flere voksne unnlot å gripe inn når de så hva som skjedde, det har påvirket hvem jeg har blitt. Det tråkket på livsviljen og livslysten min, og gjorde at jeg trakk meg mer inn i meg selv.

25 Robert Liland Prøvde å begå selvmord da han var 14 år Hadde blitt mobbet og trakassert over lang tid Har gått til erstatningssak mot hjemkommunen pga. at skolen han gikk på ikke klarte å beskytte ham mot skadelige krenkelser over lang tid Flere kommuner kan få store erstatningskrav etter historisk dom i en mobbesak mot Kristiansand kommune i februar

26 Følgene av mobbing og trakassering Omtrent 550 mennesker begår selvmord hvert år. Omtrent 10 ganger så mange gjør selvmordsforsøk. 50 % av de som oppsøker psykologiske tjenester oppgir at de har vært mobbet og trakassert i skolen. 75 % av de som har blitt utsatt for grov mobbing og trakassering vil kunne utvikle PTSD - posttraumatiske lidelser: Gjenopplevelse omfatter bl.a. påtrengende minner, repetisjonslek, tilbakevendende drømmer og ubehag eller kroppslig uro i situasjoner som minner om hendelsen. Får som regel alvorlig følger og stort hinder for selvrealisering, utdanning, arbeidsliv, kjærlighetsliv og familieliv. Bidrar til stort frafall i skolen, stort folkehelseproblem og en stor samfunnsøkonomisk utfordring.

27 Selvmordsstatistikk 2011

28 Tegn og signaler Depresjon Fallende interesse for familie, venner, skole og arbeid Mindreverdighetsfølelse Angst og traumer Søvnproblemer Vansker med å fungere på dagtid Unngåelsesatferd og frafall Rus Doping Senvirkninger og utvikling av alvorlige psykiske lidelser Selvskading og spiseforstyrrelser Posttraumatiske symptomer og stresslidelser - PTSD Selvmordsproblematikk

29 Avvik mellom statistikk og saker Omsorgssvikt: 3-5 % Grov vold: 8 % Prostitusjon: jenter 1 %, gutter 3 % Mobbing: grunnskole 9 %, vgs. 5,5 % 50 % av de som oppsøker psykologiske tjenester rapporterer om mobbing som årsak til vanskene Seksuell trakassering: 16 % Tvang til sex, voldtekt og overgrep: jenter %, gutter 7 % Selvskading: 3 % (56 % av disse er mobbeofre) 73 selvmord i gruppen 0-24 år (15 % av alle selvmord) Ca. 730 selvmordsforsøk i samme gruppe 181 selvmord i gruppen år 1800 selvmordsforsøk i samme gruppe

30 Tiden leger alle sår? Ny forskning: barn og unge som har vært utsatte for mobbing, overgrep og vold Større risiko for å utvikle sykdom senere i livet Alt fra milde til alvorlige mentale (sen)skader Uførhet, helt eller delvis ut av stand til å gjennomføre utdanning eller arbeid PTSD posttraumatiske stresslidelser, kan likne på lidelser etter krigstraumer Får ofte vansker med å realisere seg i kjærlighets- og familieliv Tappes for selvtillit, pågangsmot og livsvilje Oftere ugift og trygdet Større risiko for somatiske sykdommer som f.eks. astma, allergier, diabetes, hjerte- og karsykdommer senere i livet

31 Det store bildet 9-12 % av eleven i grunnskolen og videregående skole mobbes og trakasseres tilsvarer ca elever 5 % av arbeidsstokken mobbes, det tilsvarer arbeidstakere i Norge. 75 % av de voksne som har vært utsatt for mobbing utvikler symptomer på posttraumatisk stress (PTSD) som kjennetegnes ved hyperaktivering, påtrengende tanker/følelser og unngåelsesatferd. 55 % av arbeidstakerne som mobbes tar ut 3 eller flere sykmeldinger i løpet av 12 mnd. 50 % av klientene innenfor psykologiske tjenester og psykiatri oppgir at de har vært mobbet i ung alder. 27 % av norske fagforeningsmedlemmer mener at mobbing reduserer effektiviteten i bedriften. Ofte resultat av høyt konfliktnivå i arbeidsmiljøet. manglende kunnskap og bevissthet i ledelsen av bedriften. terskler og toleranse - senkes og flyttes om de negative miljøfaktorene ikke håndteres. sosial smitte.

32 Lovgrunnlag Menneskerettskonvensjonen menneskerettslov Barnekonvensjonen har forrang foran annen lov Barneloven Barnevernloven Straffeloven Kap. 19 Likestillingsloven 8A med forbud mot seksuell trakassering Diskrimineringsloven rasismeparagrafen Opplæringslova Kap. 9A 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Arbeidsmiljøloven gjelder for lærlinger i lærebedrift

33 Hvor kan jeg få hjelp? Helsesøster og kontaktlærer, men også andre ansatte på skolen SMISO støttesenter mot incest og seksuelle overgrep OBU/UngPro omsorgsstasjon for barn og unge Prosjektet Seksuell helse og trakassering Elevombudet i Sør-Trøndelag HFU helsestasjon for ungdom i Trondheim Alarmtelefonen for barn og unge SUSS senter for ungdomshelse, samliv og seksualitet SkUT Skeiv Ungdom Trøndelag

34 Til ettertanke