FRAMTIDIG SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR I IBESTAD KOMMUNE

Transkript

1 Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 32/09 09/365 FRAMTIDIG SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR I IBESTAD KOMMUNE Hamnvik, Marit Johansen ordfører

2 FRAMTIDIG SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR I IBESTAD KOMMUNE Saksbehandler: Helge Høve Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/365 Saksnr.: Utvalg Møtedato 177/09 Formannskap /09 Kommunestyre Rådmannens innstilling: 1. Ibestad kommunestyre vedtar å etablere en 1-10 skole i lokalene til Ibestad ungdomsskole og lokalene til tidligere realskole. 2. Formannskapet får fullmakt til å starte planlegging av ombygging av ute- og innearealene. Når det foreligger kostnadsaverslag, forelegges saken for kommunestyret for godkjenning. 3. Kommunestyret vedtar følgende forskrift til opplæringslovens 8-1. Om grunnskoleelevenes tilhørlighet i Ibestad kommune, vedtatt i Ibestad kommunestyre 17. desember 2009 i sak / Hjemmel. Denne forskriften er utarbeidet med hjemmel i opplæringslovens Vedtaksorgan og høringsinstans. Kommunestyret selv skal vedta forskriften og eventuelle senere endringer av denne. Foreldreråd, elevråd, samarbeidsutvalg og berørte ansattes organisasjoner skal bl.a. være høringsinstanser i forhold til denne forskriften og eventuelle senere endringer. For øvrig gjelder forvaltningslovens bestemmelser om forskrifter med unntak av kunngjøringsplikten, samt rundskriv nr. F (KD) 3. Elevenes tilhørlighet. Elevene i grunnskolen trinnene 1-10 hjemmehørende i Ibestad kommune, sokner til Ibestad ungdomsskole/realskolebygget. 4. Ikrafttreden. Denne forskriften trer i kraft 1. august Kommunestyret ber rådmannen starte en prosess for å rekruttere rektor til den nye skolen. 5. En 1-10 skole etableres fra 1. august 2010 i midlertidige lokaler inntil ny skole er ferdig ombygd. 6. Fra samles alle barnehagebarn i Hamnvik barnehage. Side 2 av 20

3 Behandling/vedtak i Formannskap den sak 177/09 Behandling: Gruppe B fremmet følgende forslag: 1. Ibestad kommunestyre vedtar å etablere en felles ledelse for grunnskolen i Ibestad. 2. Treffsikkerheten i beregningene for nødvendige påkostninger og drift for de ulike strukturene er usikre, herunder minimumsløsninger og det må gjennomføres en tilleggsutredning av følgende forhold: a. Synliggjøring innlagte kostnader til renovering av gym/svømmeavdeling på Ånstad b. Synliggjøre driftskostnader til gym/svømmehall og barnehage/sfo på Ånstad, alternativt innføring av brukerbetaling av gym/svømmehall for øvrige skoler slik at driftskostnadene kan sammenlignes c. Det fremlegges HMS dokumentasjon for eksisterende bygg d. Reisetidsberegninger for strukturene med skysskostnader buss/drosje e. Konsekvenser av manglende barnehage-/sfo tilbud på Andørja, ref næringsliv. f. Bruk av lokalene i tidligere Ibestad vg skole g. Minimumsløsning for struktur 3 i forhold til påkostning. h. Synliggjøring av omfanget av tilpasset undervisning i. Tilstandsvurdering av kjeller i gamle realskolefløy 3. Det oppnevnes ei referansegruppe til å bistå administrasjon i det videre utredningsarbeidet. Gruppe B sitt forslag ble vedtatt med 4 mot 2 stemmer for rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Ibestad kommunestyre vedtar å etablere en felles ledelse for grunnskolen i Ibestad. 2. Treffsikkerheten i beregningene for nødvendige påkostninger og drift for de ulike strukturene er usikre, herunder minimumsløsninger og det må gjennomføres en tilleggsutredning av følgende forhold: a. Synliggjøring innlagte kostnader til renovering av gym/svømmeavdeling på Ånstad b. Synliggjøre driftskostnader til gym/svømmehall og barnehage/sfo på Ånstad, alternativt innføring av brukerbetaling av gym/svømmehall for øvrige skoler slik at driftskostnadene kan sammenlignes c. Det fremlegges HMS dokumentasjon for eksisterende bygg d. Reisetidsberegninger for strukturene med skysskostnader buss/drosje e. Konsekvenser av manglende barnehage-/sfo tilbud på Andørja, ref næringsliv. f. Bruk av lokalene i tidligere Ibestad vg skole g. Minimumsløsning for struktur 3 i forhold til påkostning. h. Synliggjøring av omfanget av tilpasset undervisning i. Tilstandsvurdering av kjeller i gamle realskolefløy 3. Det oppnevnes ei referansegruppe til å bistå administrasjon i det videre utredningsarbeidet. Side 3 av 20

4 Vedlegg: 1. Kostnader alternative skole- og barnehagestrukturer 2. Mandat for utredninga vedtatt av formannskapet 3. Oppdatert/utvidet rapport fra Norconsult AS høringsuttalelser Saksutredning: 1. Bakgrunn/vedtak I sak 5/09 har kommunestyret vedtatt følgende: Kommunestyret ber rådmannen utrede skole- og barnehagestruktur. Formannskapet skal godkjenne mandatet for de ulike utredninger før arbeidet startes. Formannskapet har i flere møter behandlet mandatet (mandat jfr. vedlegg 1) der det blant annet er vedtatt følgende forutsetning: Dimensjoneringsgrunnlag vil være 120 elver i en 1-10 skole som er dagens elevtall i de kommunale skolene. Det skal være en 1-10 skole i kommunen (eventuelt flere bygg). Basert på dette vedtak har rådmannen utredet følgende alternative modeller: Struktur 1: En bygning skole i Ibestad ungdomsskole (og den gamle realskolen). Struktur 2: En bygning skole på Ånstad. Struktur 3: To bygninger 1-7 på Ånstad og 8-10 i ungdomsskolens lokaler. Struktur 4: To bygninger 1-7 i Ibestad barneskole og 8-10 i Ibestad ungdomsskole. Struktur 5: To bygninger 1-7 i Ibestad barneskole og 8-10 på Ånstad. Struktur 6 vil være å bygge ny skole som er behandlet i eget kapittel i utredninga. 2. Formelle forhold Endring av kretsgrenser skal behandles som forskrift, jfr. opplæringslovens Informasjon Rådmannens notat om mandat ble sendt til tillitsvalgte med anledning til å gi innspill til formannskapets behandling. Det kom tilbakemelding fra Utdanningsforbundet. Rådmannen har informert i personalmøter og foreldremøter om mandatet. 4. Grunnlagsdata Plassering av skolen er likegyldig for fagdrift/lønn for det tallmaterialet som legges fram, da elevtallet / timetallet/ delingstallet vil være likt. Side 4 av 20

5 4.1. Elevtallet Elevtallet er dalende i et par år framover- for så å flate ut litt. Elevtallsliste over elever tilhørende kommunal grunnskole: 2009/10: Ånstad 21, Ibestad b 62, Ibestad u 46 = 83 b.tr/129 totalt 2010/11: Ånstad 25, Ibestad b 53, Ibestad u 43 = 81 b.tr/121 totalt 2011/12: Ånstad 23, Ibestad b 55, Ibestad u 31 = 78 b.tr/109 totalt 2012/13: Ånstad 23, Ibestad b 55, Ibestad u 31= 78 b.tr/109 totalt 2013/14: Ånstad 21, Ibestad b 52, Ibestad u 31= 73 b.tr/104 totalt Elevtallet på årstrinnene (klassene) i felles barnetrinn vil variere fra 7-13 elever i årene framover. Andørja Montessoriskole har ca. 30 elever i dag Nasjonale prøver Skoler, kommuner og fylker kan vurdere egne resultater på de ulike prøvene ved å sammenlikne egen fordeling på mestringsnivåer, gjennomsnitt og standardavvik med nasjonalt nivå. For eksempel kan en se på om eget gjennomsnitt er høyere eller lavere enn det nasjonale gjennomsnittet, og om dette varierer mellom de ulike prøvene. Når det gjelder små utvalg (for eksempel en skole eller en liten kommune), må det utøves forsiktighet når man sammenligner resultatene fra år til år. Her vil det kunne være stor variasjon i resultatene fra ett år til et annet, blant annet fordi elevgrunnlaget endrer seg fra år til år. Opplysninger som direkte eller indirekte kan identifisere enkeltindivider er personopplysninger og taushetsbelagte opplysninger. Dette er årsaken til at enkelt - skolene i Ibestad kommune barnetrinnet 08/09 er tatt ut av den åpne offentliggjøringen. Antallet elever er så lavt at det er lettere å identifisere den enkelte elev. Elevenes resultater på nasjonale prøver presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem mestringsnivåer på 8. trinn. Resultatene fra 08/09 for 8. årstrinn sammenlignet med fylket og det nasjonale resultat. Fag Ibestad resultat 8.trinn Fylket resultat Lesing 3,4 3,1 3.1 Engelsk 3,0 3,0 3,0 Regning 2,9 3,1 3,1 Side 5 av 20 Nasjonal resultat Resultatene fra 07/08 for 5. årstrinn sammenlignet med fylket og det nasjonale resultat. Fag Ibestad resultat 5. trinn Fylket resultat Lesing 1,9 2,0 2,0 Engelsk 1,8 2,0 2,0 Regning 2,3 2,0 2,0 Nasjonal resultat

6 4.3. Klassedeling Gjeldende klassedelingsregler er som følgende 2 årskull sammen-> ikke over 24 elever totalt; 3 årskull;> ikke over 18; 4 årskull -> ikke over 12, dog ikke over 18 i sammenslåtte gruppe der 1. klasse tilhører. Klassedelingsreglene ble vedtatt i 1969 i grunnskolelovens 5.1, og senere endret i Elevtallet ut fra gjeldende klassedelingstall tilsier et 5-delt barnetrinn og et fulldelt ungdomstrinn de 2 nærmeste årene. Deretter ser det ut for at barnetrinnet er konstant, mens det er fare for et 2-delt ungdomstrinn (ved uendret struktur vil Ibestad b. være 4-delt, Ånstad 2-delt og ungdomsskolen fulldelt). Fordeling av rammetimetallet vil se ut som følgende (det vil ikke bety noe for rammetimetallet om ungdomstrinnet og barnetrinnet er samlet på 1 skole, eller fordelt på 2 bygg.): Årstall 1 skole (1 el. 2 bygg) 3 skoler Besparelse 2009/ t (14+6) u.trinn 127 t/u b.trinn 173 t/u 344 t Ibu 127t/u Ibb 146 t/u 44 rammetimer a kr = kr (+ adm.ress.) 2010/ t (12 +5) u.trinn 127t/u b.trinn 173t/u 2011/ t (12 + 5) u.trinn 108 t/u b.trinn 180 t/u Åns 71 t/u 344 t Ibu 127 t/u Ibb 146 t/u Åns 71 t/u 325 t Ibu 108 t/u Ibb 146 t/u Åns 71t/u 44 rammetimer a kr = kr (+adm.ress.) 37 rammetimer a kr = kr (+ adm.ress.) Litt om beregningen av rammetimetallet Det er gjort beregninger ut fra det elevtallet som prognosene gir. Utregningene er gjort ut fra de forskrifter som gjelder i kommunen (de gamle klassedelingstallene). Timer som er tildelt gruppedeling er beholdt som nå, da gruppestørrelsen ikke vil bli særlig større ved ei sammenslåing av barnetrinnet, gjennomsnitt økning på 3 elever. Spesialundervisning Stillingstallet tilsier stillinger i ordinær undervisning. Timer til spesialundervisning fra egen kommune og andre kommuner kommer i tillegg. Det er ikke gjort særskilte beregninger på disse, da strukturendring ikke nødvendigvis har innvirkning på denne typen undervisning. Det utgjør i dag ca. 6 stillinger. Ny klassedeling Rådmann vil som en del av denne saken også åpne for å foreslå ei forskriftsendring på ny klassedeling i kommunen. Vi følger som tidligere nevnt de gamle normene for klassedeling. Disse ble vedtatt i 1969 og endret i En ny lokal forskrift om nye regler for klassedeling bør innebære at det kan være maks 15 elever i sammenslåtte grupper på barnetrinnet. Videre bør forskriften innebære at ungdomstrinnet beholder fulldeling med Side 6 av 20

7 mindre elevtallet synker dramatisk i forhold til dagens elevtall. Dette vil innebære 6 eller 7- deling av barnetrinnet, avhengig av elevtallet, og ei 3-deling av ungdomstrinnet. I praksis vil det si at det i de nærmeste 2 årene blir en klasse på hvert årstrinn i hele grunnskolen. Det tilsier i utgangspunktet ei auka bemanning i forhold til dagens delingstall. Finansieringen av en slik forskriftsendring vil delvis skje ved bortfall av delingstimer og mindre timer til spesialundervisning. En lokal forskrift på ny klassedeling, vil gi et bedre pedagogisk tilbud til elevene, en bedre samhørighet på trinnet og vil være mer på linje med organiseringen av ungdomstrinnet og mer i samsvar med intensjonen i opplæringsloven 8-2 om organisering av elevene. En slik forskriftsendring som skissert her er ikke betinget av at skolestrukturen endres. Reglene for klassedeling kan også endres uavhengig av eventuelle endringer i skolemønsteret. Rådmannen finner det naturlig å koble saken om ny klassedeling til denne saken, da vi på denne måten kan få gjort et endelig vedtak om framtidig skolestruktur og samtidig gjøre vedtak om nødvendige forskriftsendringer. Størrelsen på rammetimetallet vil for barnetrinnet ved en slik forskrift se slik ut: Skoleår Dagens klassedeling Felles barnetrinn Side 7 av 20 Felles barnetrinn ny struktur Økning av rammetimetall felles b.trinn ved ny struktur 2010/ timer 173,5 timer 207 timer 34 timer 2011/ timer 180 timer 207 timer 27 timer En slik endring i forskriftene vil minske besparelsen med 34 t/u, tilsvarende ca kr. Men ny klassedelingen vil innebære at barnetrinnet får 7 elevgrupper med hver sin kontaktlærer mot 5 grupper med 2 sammenslåtte grupper og 5 kontaktlærer ved dagens klassedeling Ledelse Kommunestyret har for 2 år siden vedtatt å få seg forelagt ei utreding om en områderektor for alle skolene. Dette er lagt i bero, da formannskapet etterpå har bestilt ei utredning som går på 1 skole (i ett eller to bygg) og derfor vil det uansett bli bare en rektor. Administrasjonsressurs i en skole er beregnet til ca. 140%; dvs. en rektor i 100% adm. tid og inspektør eventuelt setterektor i 40% administrasjonstid. Alt avhengig hvilken skolemodell som velges (nåværende adm.ress er ca 210%) - innsparing 70% = ca kr Videre vil dette gi en umiddelbar innsparing på 2 rammetimer som i dag er avsatt til setterektor innsparing ca kr. Det er ikke så mye å spare på rene lønnsutgiftene, da rektorlønna ikke ligger så mye høyere enn de som lønnes etter stigen adjunkt m. opprykk. Lønnsforskjellen er eksempelvis på Ibestad barneskole kr mellom rektor og høyst lønnet lærer i rektors favør. Dette vil gi ei innsparing på ca kr. Organiseringen av skoleledelsen vil avhenge hvilken modell kommunestyret velger. Dersom undervisningen legges til i 2 lokaler eventuelt fordelt på Rolla og Andørja, må ledelsen organiseres annerledes enn om undervisningen blir lagt til 1 lokale. Etter at kommunestyret

8 har gjort endelig vedtak om framtidig skolestruktur, vil administrasjonen legge fram forslag til ledelsesstrukturen ved skolen Forholdet faglærte og ufaglærte i skolen situasjonen pr. 1. august 2009 Ibestad barneskole har ca. 8 årsverk (litt avhengig av ettertildelte timer til spesialundervisning.) Av disse er ca 3 årsverk besatt av ufaglærte. Ibestad ungdomsskole har ca 10 årsverk og alle er besatt av faglærte. Ånstad oppvekstsenter har ca 5 årsverk og 3,3 årsverk er besatt med faglærte og ca 2 årsverk er besatt av ufaglærte. Nøyaktig oppsett ser slik ut: Navn på skole Årsverk faglært Årsverk ufaglært Ibestad barneskole 4,5 2,8 Ibestad ungdomsskole 9,7 0 Ånstad oppvekstsenter 3,3 2,0 Barnetrinnet har 7,8 årsverk faglært og 4,8 årsverk ufaglært. Det er bekymringsfullt at det er så stor andel ufaglærte på barnetrinnet i Ibestadskolen. Det har ikke vært så stor prosentandel ufaglærte siden tidlig på 70-tallet. I følge GSI-målingene (Grunnskolens informasjonssystem)så ligger andelen ufaglærte i Ibestadskolen svært høyt i forhold til resten av landet. Det er flere sammensatte årsaker til at det er slik; sykdom, avgang, permisjoner og overføringer til andre stillinger. I tillegg har ikke utlysningene innfridd forventningene om søkere med fagutdanning. Sammenslått barnetrinn vil etter de beregningene som er gjort, føre til ei styrking av det faglig pedagogiske miljøet, da andelen faglærte vil bli tilnærmet 100%. I møter med lærere i grunnskolen var det store forventninger om en 1-10 skole, for best mulig å utnytte den kompetansen som befinner seg i lærerstaben Beregnet/anslått behov for lærere på barnetrinnet Utgangspunktet er da spesialundervisning i samme størrelsesorden som nå og eksklusiv administrasjonsressurs for rektor: Årstall 2 skoler 1 skole 1 skole ny klassedeling 2010/ ,6 stillinger 8,9 stillinger 10,2 stillinger 2011/ ,4 9 10,0 Lærerbehovet på ungdomsskolen vil sannsynlig være nokså stabilt under forutsetning av fulldelt ungdomstrinn Beregnet innsparing ved de forskjellige modellene/strukturene hva angår kostnader skoledrift Kostnadene som behandles her er eksklusive faste kostnader som ikke vil ha nevneverdig endring uansett struktur (elevtallsbaserte utgifter som: fritt skolemateriell, Side 8 av 20

9 undervisningsutstyr, inventar/utstyr, kjøp av lærebøker mv.) Spesialundervisning og assistentressurs er heller ikke inklusive framlagte kostnadsoverslag hva gjelder fagdrift. Innsparing med bruk av felles rektor (pkt. 4.2) er beregnet til ca. kr uansett struktur og kommer i tillegg. Kostnadene er regnet ut fra eksisterende klassedelingsregel. Utgifter ved eventuell endret klassedeling er beregnet til kr Dagens struktur har et kostnadsoverslag på kr Struktur 1 (1-10 i ungdomsskolens nåværende lokaler) er kostnadsberegnet til kr Struktur 2 (1-10 på Ånstad oppvekstsenter) er kostnadsberegnet til kr Struktur 3 (1-7 på Ånstad oppvekstsenter og 8-10 i ungdomsskolens lokaler) er kostnadsberegnet til kr Struktur 4 (1-7 på Ibestad barneskole og 8-10 på Ibestad ungdomsskole) er kostnadsberegnet til kr Struktur 5 (1-7 på Ibestad barneskole og 8-10 på Ånstad oppvekstsenter) er kostnadsberegnet til Det vises til pkt. 4.1 når det gjelder elevtallet ved de forskjellige strukturene. 5. SFO Dersom det blir vedtatt en ny skolestruktur, så forventes det at barnetrinnet og dermed også SFO blir slått sammen til 1 enhet. Det vil da maksimalt bli 46 barn som kan delta i SFO. En sammenslåing av SFO vil ikke endre utgifts/inntektssiden vesentlig i forhold til dagens drift. Vi har den bemanningen som skal til for å drifte en slik virksomhet. 6. Skoleskyss Kostnaden til hver elev er satt til kr. Det er samme pris for elevene som bor innafor 1 eller 2 soner. Alle elevene i Ibestad bor innafor 2 soner. Økte transportutgifter i forhold til dagens ordning ved de forskjellige modellene er som følgende: Struktur 1 og 4: 1 skole plassert på Rolla/eller barnetrinn Rolla ungdomstrinn Rolla i 2 bygg: Økte skysskostnader ca kr Struktur 2: En skole plassert på Ånstad: Økte skysskostnader ca kr Struktur 5: Ungdomstrinn på Andørja barnetrinn på Rolla: Økte skysskostnader ca kr Struktur 3: Barnetrinnet på Ånstad og ungdomstrinnet på Rolla: Økte skysskostnader kr. Side 9 av 20

10 Skoleskysskostnader 2009/ 2010 Pris 2010/ / / 2013 Skysselever Skysselever Skysselever Skysselever Dagens ordning* En skole plassert på Rolla, En skole plassert på Ånstad Ungdomstrinn Rolla, Barnetrinn Ånstad, Ungdomstrinn Ånstad, Barnetrinn Rolla, Soneinndeling endret. Alle elever bor innenfor 1 eller 2 soner som gir samme pris. ( 1 u.skole elev i sone /10, diff ca 500 kr) 1: Eventuelt ungdomstrinn/barnetrinn i 2 bygg Skyss av elever er hjemlet i Opplæringsloven 7-1. Troms fylkeskommune har vedtatt regler for skyss av elever ved grunnskolene i fylket. Pkt. 2.2 i disse reglene sier følgende om akseptabel reisetid: For elever i årstrinn 45 minutter en vei For elever i årstrinn 60 minutter en vei For elever i årstrinn - 75 minutter en vei. Fylket følger opplæringsloven når det gjelder hvem som har rett på fri skoleskyss. Ibestad kommune har vedtatt en bedre skyssordning enn fylket som går ut på at alle elever i Årstrinn, bosatt lengre enn 2 kilometer fra skolen, gis rett til gratis skoleskyss. Fylkets regel om 2 km grense gjelder bare for 1. Årstrinn. 7. Trafikksikkerhet Alle strukturer gir en akseptabel reisetid hjem/skole. Mer enn halvparten av elevene vil ha rett til skolebuss; min 46 elever og maks 95 elever - alt avhengig av hvilken struktur som velges. Alle skolebygg har busslomme i nærheten som gir ei trygg av og pålasting av elevene. Skoleveien for de elever som ikke har rett til skoleskyss, kan ikke sies å være en trygg skolevei. Fartsgrensen er 50 km, men det mangler både fortau og merket gangfelt ved alle overgangene. I tillegg er det forholdsvis stor trafikk på skoleveiene, særlig i Hamnvik. Det er satt i gang planer om å bygge fortau fra Hamnvik sentrum og til skolene. Dette vil trygge en eventuell skolevei og gi en styrket trafikksikkerhet for brukerne av Ibestad Kulturhus. 8. Barnehage Ibestad kommune har fått godkjenning på totalt 72 barnehageplasser; fordelt med 54 plasser i Hamnvik barnehage og 18 plasser i Ånstad oppvekstsenter. Pr. oktober 09 er det til sammen Side 10 av 20

11 40 barn i kommunens barnehager. Disse barna utgjør 48 plasser (pga alder). Bildet vil endre seg noe til neste år i retning av færre barn som krever 2 plasser. Det er 32 barn/47 plasser i Hamnvik barnehage og 8 barn/11 plasser i Ånstad oppvekstsenter, avd. barnehage. Antall plasser vil endre seg i 2010 til 39 plasser i Hamnvik barnehage og forbli uendra i Ånstad oppvekstsenter. Bemanning i Hamnvik barnehage er nå: 1 styrer, 3 ped.ledere, 6 assistenter, og 2 lærlinger. En av ped. lederne Hamnvik barnehage innehar ikke den formelle utdanningen, men har fått midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet. Bemanning Ånstad barnehage: Rektor daglig leder 8%, ped.leder, 1 assistent (1 i deltid). En kostnadskalkyle over drift i Ånstad barnehage i 2010 ser ut til å bli: Utgifter drift: ca kr Inntekter: ca kr. Inntektene består av egenbetaling, statstilskudd og sykelønn ref. Disse inntektene er basert på barnetall, og vil komme som inntekt uavhengig i hvilken barnehage barna går i. Det er ikke gjort beregninger på en barnehage - på Ånstad, da denne barnehagen ikke er dimensjonert for 3 avdelings barnehage. Det ville da måtte foretas ei omfattende ombygging. Drift i bare Hamnvik barnehage vil ikke øke utgiftene vesentlig i forhold til dagens drift. Denne barnehagen vil kunne gi barnehageplass til alle som søker om det. Den personellmessige siden vil bli faglig styrket i Hamnvik barnehage ved ei overføring av ped.leder fra Ånstad. Barnehagen vil da få en ledelse som består av: 1 styrer og 3 pedagogiske ledere som alle har førskolelærerutdanning. Drift i en barnehage i Hamnvik barnehage ser ut til å gi en besparelse på ca kr. I tillegg vil det bli frigitt en ressurs på 8% fra rektors rolle som daglig leder. Denne tilsvarer ca kr, da vi i Ibestad beregner ca kr pr. rammetime. Alle strukturforslag unntatt forslag 3 innbærer at barnehagen på Ånstad legges ned og barna flyttes til Hamnvik barnehage. Strukturforslag 2 med en skole på Ånstad vil innebære at det ikke blir plass for barnehagen uten utbygging. Strukturforslag nr 5 med ungdomsskole på Ånstad medfører at det ikke er økonomisk forsvarlig å drive barnehage uten tilknytning til SFO. 9. Byggeteknisk utredning Rådmannen har engasjert firma Norconsult for å utføre følgende byggeteknisk utredning: 1. Tilstandsanalyse Ibestad barneskole 2. Tilstandsanalyse Ibestad ungdomsskole 3. Tilstandsanslyse Ånstad oppvekstssenter 4. Tilstandsanalyse Hamnvik barnehage 5. Tilpassning/ombygging av Ibestad ungdomsskole/realskolebygget til en 1-10 skole med kapasitet på 120 elever. 6. Tilpassning/ombygging av Ånstad oppvekstsenter til en 1-10 skole med kapasitet på 120 elever. Side 11 av 20

12 Norconsult var på befaring 4. september med 3 medarbeidere (ingeniør/pedagog). Etter at Norconsult sin rapport ble presentert for kommunestyret og skolens organer har rådmannen bestilt noen tilleggsvurderinger: En grundigere vurdering av realskolebygget for at vi skal ha sikrere grunnlag for å vurdere kostnadene ved en eventuell ombygging. Kostnadsvurdering ved delt løsning mellom Ibestad ungdomsskole og Ånstad oppvekstsenter (struktur 3). Kostnadsvurdering av reparasjon/vedlikehold av svømmehall/gymsal på Ånstad spesielt med henblikk på gjennomslag av vann (fuktighet). Nødvendig vedlikehold/oppgradering av Hamnvik barnehage. Norconsult har også kvalitetssjekket rapporten på bakgrunn av de innspill som er kommet Kostnadsberegning ny skole Kostnadsberegning ny 1-10 skole med kapasitet på 120 elver ble tatt ut av oppdraget til Norconsult på grunn av kostnadene. Rådmannen har utredet dette på egen hånd ved å innhente 2m-priser fra skoler som bygges i dag og tatt utgangspunkt i en gitt skolestørrelse. Skolestørrelse bestemmes ut fra to parameter elevtall og m2 bruttoareal pr elev. I vårt tilfelle er elevtallet gitt. En stor ungdomsskole planlegges etter ca 12 m2 bruttoareal pr. elev. Vår skole er en liten skole og da har jeg øket arealkravet da det blir færre elver å dele fellesarealer på. Norconsult har i sitt forslag til romprogram kommet fram til et bruttoareal pr. elev på 14,8 m2 ekskl. kroppsøvingsareal i forslaget til ombygging av ungdomsskole-/realskolebygget. Jeg har derfor tatt utgangspunkt i et areal på 14 m2 brutto pr elev. Jeg har fått opplyst at m2-prisen på en stor ungdomsskole i naboregionen er på kr pr m2 ekskl. mva ekskl.. tomtekostnader/vei/vann og avløp. Jeg har ut fra et forsiktighetsprinsipp brukt kr pr m2 ekskl. mva. Estimert kostnad blir da kr x 120 x 14 = kr Jeg konkluderer med at en ny skole koster vel 40 mill. kroner eksl. kroppsøvringaareal. 10. Kostnader alternative skole og barnehagestrukturer vedlegg 1 I vedlegg 1 har rådmannen tatt med kostnader for drift av dagens 3 skoler og beregnet kostnader for 5 forskjellige strukturer: Struktur 1: 1-10 skole Ibestad ungdomsskole (inkl. realskolebygget) Struktur 2: 1-10 skole Ånstad oppvekstsenter Struktur 3: 1-7 skole Ånstad oppvekstsenter og 8-10 Ibestad ungdomsskole Struktur 4: 1-7 Ibestad barneskole og 8-10 Ibestad ungdomsskole Struktur 5: 1-7 Ibestad barneskole og 8-10 Ånstad oppvekstsenter Rådmannen har følgende kommentarer/forklaring til kostnadsberegninga: Side 12 av 20

13 Kostnadene er delt i ForvaltningDriftVedlikehold (FDV-kostnader) og fagdrift. Noen kostnadselementer som vaktmester er stipulert da vi ikke har timelister som grunnlag for kostnadsfordeling. Kostnadene for drift av dagens skoler skal være nokså korrekt, men det vil alltid være beheftet med en del usikkerhet å beregne kostnader for nye alternativer. Disse kostnader er imidlertid beregnet ut fra beste skjønn. Endra kostnader FVD-vaktmester vil bety at det frigjøres vaktmesterressurser til andre oppgaver som vil være en kvalitet for kommunen. For at det imidlertid skal bli en direkte økonomisk besparelse for kommunen, må den samla vaktmesterressurs reduseres. Dersom bygg blir stående tomme som følge av strukturendring, vil det påløpe kostnader med forsikring og varme og litt tilsyn. Disse kostnader er delvis vanskelige å beregne eks. strømforbruk. Dersom kommunen finner alternativ bruk eller at bygg blir sanert, faller disse kostnader bort. Norconsult har i sin rapport beregnet kostnader ved tilpassning/ombygging ekskl. Mva slik: o Struktur skole Ibestad ungdomsskole 14,8 mill. kr o Struktur skole Ånstad oppvekstsenter 17,9 mill. kr. o Struktur skole Ånstad oppvekstsenter og 8-10 Ibestad ungdomsskole 23,0 mill. kr. o Investeringsbehov Hamnvik barnehage kr. Rådmannens antakelse i høringsutredningen om at struktur 3 ville være rimeligere å tilpasse/ombygge enn alt 1 og 2 viser seg gjennom Norconsult sin tilleggsutredning og ikke holde stikk. Det er særdeles viktig å være oppmerksom på at kommunen til en stor grad vil kunne velge nivå og omfang av tilpassning/ombygging. Rådmannen vil gjøre oppmerksom på at de investeringsbeløp som er beregnet er høyst tentative. Uavhengig av hvilken struktur som blir valgt, må det gjøres noen valg av omfang av ombygging/tilpassning. Dette vil kreve en langt mer omfattende prosess før beslutning om tilpassning/ombygging fattes. Denne prosess bør starte straks strukturvedtaket er fattet. Først når det er gjennomført en planleggings-, prosjekterings- og anbudsrunde vil vi ha mer eksakte kostnader. Rådmannen har ikke bestilt særskilt kostnadsberegning av tilpassning/ombygging av Ibestad barneskole ut fra dette alternativs aktualitet. Ibestad barneskole vil måtte gjennom en ganske omfattende tilpassning/ombygging for å få samme nivå som strukturene 1, 2 eller 3. Som illustrasjon har jeg i vedlegg 1 brukt samme kostnad for tilpassning/ombygging for strukturene 4 og 5 som for struktur 3. Dette anslag er imidlertid særdeles usikkert da disse kostnader ikke er beregnet. Regjeringa har tildelt kommunene rammer for rentekompensasjon til skolebygg. Ibestad kommune er tildelt en ramme på 4,4 mill. kroner som vil være et lån der Regjeringa kompenserer kommunens rentekostnader. Det er også mulig å ta opp lån som er avdragsfrie de første 5 år. I beregning av kapitalkostnader har rådmannen forutsatt en løpetid på 20 år og en snittrente på 5%. Side 13 av 20

14 I vedlegg viser samlet beregning at struktur 1 (1-10 skole i Ibestad ungdomsskole/realskolebygget) blir det økonomisk mest gunstig alternativet med en besparelse på 2,135 mill. kr pr år sammenlignet med dagens kostnad. Struktur 2 (Ånstad med flytting av barnehage til Hamnvik) er noe mindre gunstig med en besparelse på 1,442 mill. kr. Struktur 3 (delt løsning mellom Ibestad ungdomsskole og Ånstad oppvekstsenter med barnehage på Ånstad) gir en besparelse på 0,164 mill. kr. Dersom barnehagen flyttes til Hamnvik, vil besparelsen imidlertid bli 0,624 mill. kr. For struktur 4 og 5 blir besparelsen henholdsvis 0,982 og 0,524 mill. kr. 11. Konsekvenser av de ulike strukturene/modellene. Det legges fram 6 ulike strukturer. Alle strukturene innebærer endringer i forhold til dagens modell, og i minst ett skolebygg vil skoledrift opphøre. Det legges opp til ett felles barnetrinn i kommunen, og det skal fortsatt være ett felles ungdomstrinn. Videre er intensjonen at grunnskolen skal være 1 skole med 1 ledelse. Undervisningen kan forgå i ett eller to bygg. Dette er formannskapet forutsetning for arbeidet som rådmannen forventer fortsatt står ved lag. En felles skole i kommunen vil innebære en samlet elevmasse på + /- 110 elever de nærmeste årene, ca 80 på barnetrinnet og 30 på ungdomstrinnet. En skole med ca 110 elever må likevel betraktes som en liten skole. Med dagens klassedelingstall vil barnetrinnet likevel ikke få vesentlig endringer, da klassedelingsregelen ikke vil gi særlig utslag i større klassedeling. Barnetrinnet vil bli 5-delt. dvs. 5 klasser. Størrelsen på gruppene vil variere fra 8-24 elever, og to av gruppene vil bestå av 2 årstrinn. (Se for øvrig mer om klassedeling i pkt. 4.2). Det vil bli større grupper å forholde seg til, men det er lagt inn et visst antall delingstimer som gjør at det kan gis mer individuell hjelp til elevene. Den faglige gevinsten med ett barnetrinn vil bli stor, da vi for det meste har på plass de lærerne som trengs. Det er dyktige lærere med lang erfaring og godt kjennskap til kommunens grunnskole. Forhåpentligvis er tiden med lærer uten utdanning over i Ibestad kommune. Elevene vil fortsatt få et godt læringsutbytte. Med faglærte lærere og gode skolelokaler, tror rådmannen at ingen av barnetrinnets elever vil få svekket opplæringstilbudet sitt, heller tvert om. Rådmannen anser det slik at alle modellene vil kunne innfri gode opplæringsvilkår for elevene. Nærmere beskrivelse av skolelokalene finnes i vedlegget fra Norconsult. Ungdomstrinnets organisering vil i de par nærmeste årene bli uendret ved eventuell ny struktur. Deretter ser prognosene ut til at elevtallet innebærer ei 2-deling, dvs. undervisningen organisert i 2 klasser med 3 årstrinn. Dette mener rådmannen vil kunne svekke opplæringstilbudet for avgangselevene, og foreslår derfor at ungdomstrinnet inntil videre forblir fulldelt (3-delt) selv om elevtallet er synkende. Det er ei god investering i opplæringstilbudet til vår ungdom, og kan også bidra til at færre ungdommer dropper ut det videregående skoletilbudet. Etter vedtaket om ny skolestruktur, må det settes i gang en prosess der partene blir enige om hvordan undervisningen skal organiseres. Dette er nødvendig før eventuell ombygging starter. Side 14 av 20

15 Det må også starte en prosess som forbereder personalet på endrede arbeidsforhold. Denne prosessen bør være en del av leders oppgave. Alle strukturforslagene unntatt forslag 3 innebærer en nedleggelse av Ånstad barnehage, og at barna og de ansatte overføres til Hamnvik barnehage. Det vises til pkt 8 i denne høringen. 12. Rådmannens utredning/vurdering Utgangspunkt for utredningen Ibestad kommunens økonomiske situasjon framgår klart av rådmannens budsjettforslag for 2010 og økonomiplan for Budsjett 2010 viser at det er en ubalanse mellom inntekter og utgifter, der utgiftene er ca 4,2 mill. kr høyere enn de faste inntektene. Det kan derfor ikke herske tvil om at det er nødvendig med utfordrende tiltak for å få økonomien under kontroll. Av kommunens store sektorer viser KOSTRA-tall at kostnadene i for PRO-sektoren pr. bruker i sykehjem og hjemmehjelp ligger under gjennomsnittet for både de kommuner vi sammenligner med (Gratangen, Lavangen, Salangen og Dyrøy) og gjennomsnittet for Troms. Kostnadene pr elev i grunnskolen i Ibestad er kr pr. elev, mens den for sammenligningskommunene er kr og gjennomsnittet for Troms er kr. Netto kostnader pr bar i barnehage i Ibestad er kroner, mens det for sammenligningskommunene er kr og fylkesgjennomsnittet er kr. Etter rådmannens oppfatning tilsier dette at kommunen må gjennomføre en strukturendring av skole og barnehage for å oppnå økonomisk besparelse. PRO-sektoren har vært utredet av ekstern konsulent som blant annet konkluderer med at bemanningen på sykehjemmet bør styrkes. Det har også nylig vært ettersyn fra Helsetilsynet som i sluttmøte antydet at bemanningen i sykehjemmet var for lavt. Utredning av skolestruktur handler om minst to forhold - økonomi og læringstilbud til elevene. Selv om det kan være en utfordring å få fram fakta/vurdere de økonomiske forhold, bør den siden være enklere enn å vurdere læringstilbud til elevene Høringsuttalelser Det er kommet inn 15 høringsuttalelser som er vedlagt. Det er positivt at så mange høringsuttalelser er kommet. Det viser både et engasjement for den framtidige skolestruktur, og det gir rådmannen et bedre grunnlag for å komme med en tilrådning til kommunestyret. Jeg vil ikke kommentere de enkelte høringsuttalelser, men det vil være en del av de forhold jeg vektlegger i min tilrådning. Når det gjelder skolestruktur, så er det ikke noe entydig tilrådning fra høringsinstansene. Oppsummert er tilrådningene slik: FAU Ibestad ungdomsskole 1-10 skole i Ibestad ungdomsskole Samarbeidsutvalget ved Ibestad ungdomsskole 1-10 skole i Ibestad ungdomsskole (flertallssyn) elevenes syn i samarbeidsutvalget er delt mellom en 1-10 skole på Rolla og to skoler plassert på Rolla Samarbeidsutvalget ved Ibestad barneskole 1-10 skole i Ibestad ungdomsskole. Lærerkollegiet ved Ibestad barneskole 1-10 skole i Ibestad ungdomsskole. FAU og Samarbeidsutvalget ved Ånstad oppvekstsenter to skoler 1-7 i Ånstad oppvekstsenter og 8-10 i Ibestad ungdomsskole Side 15 av 20

16 Elevrådet ved Ibestad barneskole to skoler ved å opprettholde Ibestad barneskole FAU ved Ibestad barneskole 1-10 skole i Ibestad ungdomsskole Lærerkollegiet ved Ibestad ungdomsskole delt mellom 1-10 i Ibestad ungdomsskole og 1-7 i Ånstad oppvekstsenter og 1-10 i Ibestad ungdomsskole Personalet ved Ånstad oppvekstsenter to skoler 1-7 i Ånstad oppvekstsenter og 8-10 i Ibestad ungdomsskole Elevrådet ved Ånstad oppvekstsenter 1-7 i Ånstad oppvekstsenter med barnehage og SFO. Elevrådet ved Ibestad ungdomsskole et flertall ønsker 1-7 ved Ibestad barneskole og 8-10 ved Ibestad ungdomsskole Fagforbundet en barnehage i Hamnvik ungdomsskole som i dag og sammenslåing av barnetrinnene til en skole i Hamnvik. Utdanningsforbundet - påpeker viktighet av at det blir tatt en avgjørelse som medfører ro og stabilitet for personalet i skole og barnehage, og at de pedagogiske og arbeidsmiljømessige utfordringer med en eventuell sammenslåing vektlegges Når det gjelder kun barnehage, er det kommet inn to uttalelser: Samarbeidsutvalget i Hamnvik barnehage påpeker at det er nødvendig med vedlikehold/oppgradering av Hamnvik barnehage Styrer Hamnvik barnehage påpeker muligheten av at barnehagen i Ånstad oppvekstsenter blir en avdeling under Hamnvik barnehage nødvendig med omfattende vedlikehold/oppgradering av barnehagen Mål og forutsetninger for det valg som foretas Etter min mening må kommunestyre legge noen forutsetninger til grunn for vedtaket om skolestruktur: 1. For at Ibestad kommune skal være en attraktiv kommune å bo i og å flytte til, må vi kunne tilby elever, personell og innbyggere en god og moderne skole. Det vil gjelde både skolebygg, læringsmiljø, læremidler og personell. 2. For å nå målet i pkt. 1 må det foretas ombygging/tilpassing av det fysiske skolemiljø uansett hvilken struktur som velges. 3. Gjennom dette vedtak avgjøres skolestruktur for mange år framover. Kommunestyret nå derfor evne å se konsekvenser for det valg som gjøres utover de nærmeste årene da valget vil medføre betydelige investeringer Skolestørrelse Det er ikke noe standard eller forskning eller nasjonale bestemmelser som sier noe om skolestørrelse verken hvor liten en skole bør være eller hvor stor den kan være. Det kan være ulike vurderinger som legges til grunn, men det vil nok være en grense for hvor stor en skole bør være og også hvor liten en skole bør være. I Ibestad vil vi uansett struktur ikke komme i nærheten av det som betraktes som en maksimumsstørrelse for en skole. På den annen side vil vi med dagens struktur være i nærheten av hva som bør være en minimumstørrelse for at det skal være et godt læringstilbud. Ånstad oppvekstsenter vil i årene framover få rundt 20 elever fordelt på 7 klassetrinn og Ibestad ungdomsskole vil ha ca 30 elever foredelt på ca 30 elever. På den ene side kan det hevdes at miljøet blir bedre i en liten skole og at det er fordeler for elevene å gå i en liten skole. I en større skole det kan bli fremmedgjøring og tøffere forhold. Side 16 av 20

17 På den annen side kan et større miljø medføre at elever som har vanskelig for å finne venner, får større mulighet for å finne likesinnede. Disse spørsmål finnes det ikke eksakte svar på. Et annet forhold er at en skole med 100 til 120 elever er en relativt liten skole. Med tre relativt små skoler blir lærerressursene ikke optimalt utnyttet. I dag finns det spesialkompetanse ved alle tre skolene som bare kan benyttes ved den skolen læreren har sitt arbeidssted. Dersom skole slås sammen vil alle lærerressursene kunne utnyttes til fordel for alle elevene. Det betyr i realiteten at blir mer enn Skoleledelse I formannskapets mandat er det forutsatt en skole med en ledelse i Ibestad. Det er fullt mulig med en ledelse på to bygninger. Den beste løsning vil likevel være en ledelse på ett skolebygg. Ved to skolebygg må rektor dele seg mellom to skolebygg og vil da ikke være tilstede hele tiden. Avstand mellom bygningene vil også være et element i å utøve ledelse. Større avstand vil medføre mindre fleksibilitet for ledelsen Tilleggutredning fra Norconsult Jeg har funnet det nødvendig å ta med kostnader for vedlikehold/oppgradering av Hamnvik barnehage, da bygningen vil ha behov vedlikehold for å kunne tilfredsstille de behov som stilles til en god og moderne barnehage. I rådmannens budsjettforslag er det i økonomiplanen foreslått en bevilgning til vurdering/eventuell oppgradering av ventilasjonsanlegget i barnehagen. Jeg har også funnet det nødvendig å få utredet kostnadene med vedlikehold/oppgradering av svømmehall/gymsal ved Ånstad oppvekstsenter dersom det velges et alternativ med framtidig skole på Ånstad. Det betyr at kostnadene er blitt justert fra høringen ble sendt ut Alternativ bruk av ledige bygg Det står allerede flere tomme bygninger i kommunen, både deler av den videregående skolen, tidligere skoler og private bygg. Det viser at det vil være en utfordring å finne alternativ utnyttelse av ledige skolebygg. Ibestad barneskole har to etasjer uten heis noe som i utgangspunktet vil medføre en begrensning i alternativ bruk. Bygget kan muligens ombygges til et annet formål. Et mer aktuelt alternativ er å bruke bygget som lager og da helst en eller annen form for langtidslager. Ånstad oppvekstsenter sin største fordel dersom det skal finnes alternativ bruk, er beliggenhet nær natur og utsikt. En annen fordel er at det er basseng i bygningen. Det muliggjør bruk til en eller annen form for helsemessig behandling. Også til annen bruk vil et basseng kunne være et pre. Ibestad ungdomsskole kan også brukes til lager. Uansett så må rådmann arbeide med alternativ bruk av bygningene, da ledige bygninger i seg selv er en ressurs og tomme bygg vil bety utgifter og kan medføre forfall Privat skole Ved siste skolestrukturendring ble det etablert en privatskole. Hva som vil skje etter et vedtak om ny skolestruktur er umulig å forutse. Det kan bli etablert en ny privatskole eller det kan bety at flere elever vil søke seg til den etablerte privatskole. Da dette er umulig å forutse, kan ikke rådmannen ta dette moment med i sin vurdering. Side 17 av 20

18 12.9. Barnehage De plassmessige og pedagogiske forhold for endring av barnehagedrift framgår av pkt.8. De transport- og trafikksikkerhetsmessige forhold er utredet under pkt Trafikksikkerhet Trafikksikkerhet Trafikksikkerhet omfatter i denne sak flere elementer. Et element er busstransport som i seg selv er et sikkerhetselement da den teoretiske ulykkesfrekvens øker med økt transport. Et annet element er sikkerhet ved påstigning og avstigning av buss der den teoretiske ulykkesfrekvens øker med antall elever som transporteres med buss. Et tredje element er trafikksikkerhetsforhold i skoletida. Struktur 1 og 3 vil medføre økt bruk av Ibestad kulturhus noe som vil medføre økt fotgjengertrafikk mellom ungdomsskolen og kulturhuset. For å redusere risikoen med kryssing av fylkesvegen har jeg lagt inn en kostnad på kr for å sikre overgangen mellom ungdomsskolen og kulturhuset. Når det gjelder struktur 2 så kan det bli aktuelt å bruke kulturhuset og da må det busstransport til som både har et kostnadselement (som ikke er tatt med) og en teoretisk økt sikkerhetsrisiko. En elev har nylig flyttet til Vasskaret og har behov for skyss til Ånstad. Dersom Ånstad nedlegges, vil eleven få en skyss som er lengre enn de tilrådde 45 min en vei. Det må da vurderes muligheten av å finne en tilrettelagt transportordning for denne ene elven. For barnehagen vil en endring i retning av en barnehage i Hamnvik medføre økt transport. Det er spesielt et barn som bor i Klåpen at dette vil bli en belastning for. Barnet er født i 2005 og vil være ferdig i barnehagen våren Det betyr at økt transportlengde til barnehage vil være kortere enn 1 år. Det er ikke mulig å forutse hvilken skole barnet vil gå på fra høsten Det er også elever og barnehagebarn som i dag går på Ånstad som vil få kortere skyss dersom barna får skole og barnehage i Hamnvik. Det planlagte fortau mellom Hamnvik sentrum og skoleområdet vil bety større sikkerhet for de elever, som ikke har skoleskyss, når det blir etablert. I investeringen for struktur 1 har jeg lagt inn en kostnad på kr til trafikksikkerhetstiltak som skal medføre en sikrere kryssing av veien mellom Ibestad ungdomsskole og kulturhuset. Her var det uttalelsen fra elevrådet ved Ibestad ungdomsskole som påpekte viktigheten av dette. Rådmannen har innhentet uttalelse fra trafikksikringsekspertise som uttaler: Anbefalt tiltak ved ungdomsskolen (hvis skolen også skal ha barnetrinn): Fartsgrense på 40 km forbi skolen, gjerne helt fra sentrum. Anlegge fartsdump m/skilting på krysningspunkt ved skolen (kostnad ca kr) Ikke merke opp striper i veien! (Hvis det er striper løper ungene ofte rett ut i veien. Uten striper vil de i større grad stoppe opp og få kontakt med bilfører før de krysser). Det er imidlertid mulig at en slik kostnad også bør legges inn for struktur 3 som vil medføre større bruk av Ibestad kulturhus som læringsarena Skoleskyss Side 18 av 20

19 Som det framgår blir det minst skoleskyss med dagens struktur. Mest behov for skoleskyss får vi ved struktur 2. Fra 2011/2012 som vil være et aktuelt tidspunkt når ombygging er ferdig medfører at vi etter struktur 1 vil 52 elever ha behov for skoleskyss, velger vi struktur 2 vil 84 elever ha behov for skoleskyss og velger vi struktur 3 vil 73 elever ha behov for skoleskyss Uteområder I beregningene er det lagt inn kostnader til oppgradering av uteområdene for alle strukturer Konsekvenser ved nedlegging av skoler Det er ikke tvil om at nedlegging av en grendeskole vil kunne ha negativ effekt i en bygd. Skolen er et samlingspunkt for bygda både i forbindelse med høytider som jul og 17. mai og andre tilstelninger. Skolen vil også være møtelokale for lag og foreninger. Skolen betyr også et samhold gjennom at foreldre møtes til felles oppfølging og løft for sine barn Struktur 4 og 5 som inkluderer Ibestad barneskole Ibestad barneskole er det eldste og mest umoderne skolebygg av de 3 skoler som brukes i dag. Jeg har ikke foretatt beregning av ombygging av dette bygg ut både antakelse av byggets tilstand som bekreftes av rapporten fra Norconsult. Jeg anser derfor ikke den bygning som hensiktsmessig lokale for en moderne skole uten store ombyggingskostnader. Dette støttes av et stort flertall av høringsinstansene. Jeg vil derfor i min vurdering ikke ta med Ibestad barneskole. Det betyr at struktur 4 og 5 ikke er aktuelle alternativ. Vi står derfor igjen med struktur 1-2 og Rekruttering av ledelse Når kommunestyret har vedtatt skolestruktur, må rådmannen starte arbeidet med å rekruttere den nye skolens ledelse. Det er viktig at det er på plass en permanent ledelse for å lede det krevende arbeid med å etablere en ny skole basert på flere tidligere skoler. Dette vil være både en pedagogisk og arbeidsmiljømessig utfordring som må gis høy prioritet. Det må også settes av midler til samlingsprosessen. Rådmannen har lagt inn kr til en samlingsprosess i investeringsrammene. 13. Rådmannens konklusjon Basert på de som er skrevet ovenfor så vil det være 3 alternativer igjen. Jeg vil trekke følgende konklusjon: a. Skal Ibestad kommune framstå som en attraktiv kommune å bo og flytte til så må kommunen investere i oppgradering/modernisering av de(t) skolebygg som vi satser på. Det kan være mulig å velge struktur 3 uten å foreta noe tilpassning/ombygging. Jeg vil imidlertid sterkt fraråde å velge et alternativ der det ikke legges midler i tilpassning/ombygging. b. Struktur 1 og 2 vil gi det beste faglige tilbud da alle lærerressurser og skoleledelse samles på en skole. c. Utnyttelse av spesialrom for sløyd, naturfag, data, musikk, bibliotek og skolekjøkken/mat- og helse. vil bli best utnyttet etter alternativ 1 og 2 da vi bare vil trenge et sett utstyr og et rom til de forskjellige spesialformålene. d. Struktur 1 og 2 er også lagt rimeligere i drift enn en delt løsning. e. En delt løsning etter struktur 3 vil ha som største og viktigste fordel at det blir skole både i Hamnvik og på Ånstad. Side 19 av 20

20 f. Ut fra at jeg må vurdere skolestrukturen i en helhet for hele kommunen vil jeg ikke tilrå en delt løsning og står da igjen med å tilrå struktur 1 eller struktur 2. g. Struktur 1 har følgende fordeler foran struktur 2: Struktur 1 gir mindre elevtransport. Det viktigste element er at det er bygget opp fasiliteter i Hamnvik som skolen vil ha behov for å utnytte, spesielt kulturhuset som vil være et stort aktivum for en skole med sine gymfasiliteter, bibliotek, studiesenter, musikklokaler og formsamlingslokale. Støtteapparat som lege og helsesøster befinner seg nær skolen. Det planlagte fortau mellom Hamnvik sentrum og skolene vil også være en fordel. Økonomisk er struktur 1 gunstigere enn struktur 2. h. Jeg vil derfor ut fra en helhetsvurdering tilrå at struktur 1 velges. i. Ut fra den betydelige kostnadsbesparelse vil jeg tilrå at det kun blir en barnehage i kommunen. Det vil medføre økt transport for noen barn, men her må jeg sette fellesskapets fordel foran de få. j. Hamnvik barnehage vedlikeholdes/opprustes jfr. Norconsult sin rapport. k. Fotgjengerovergangen mellom den nye 1-10 skolen og kulturhuset sikres og det settes av kr til formålet. Dersom rådmannens innstilling vedtas iverksettes strukturendringen gradvis slik: 1. Det startes en prosess for å rekruttere rektor til den nye skolen. Rektor skal lede arbeidet med sammenslåing av 3 skoler til en skole. 2. De nåværende skoler samles til en skole senest fra starten av skoleåret 2010/ Drift av barnehage i Ånstad opphører fra og barna tilbys plass i Hamnvik barnehage. 4. Rådmannen starter umiddelbart planlegging av ombygging av Ibestad ungdomsskole/realskolebygget. Elevene plasseres i andre bygg i byggeperioden. 5. Ny skole bør være i drift senest fra skoleåret 2011/2012. Side 20 av 20