Oppdragsgiver: Oddeval Eiendom AS Regulering Spikkestad gbr 7/3mfl. Støy, VA og energi Dato:

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oddeval Eiendom AS Oppdrag: Regulering Spikkestad gbr 7/3mfl. Støy, VA og energi Dato: Skrevet av: Sjur Huseby Kvalitetskontroll: René Kristensen N OTAT VA OG FLOM I NNHOLD 1 Innledning Vannforsyning og spillvann Vannforsyning og slokkevannskapasitet Ordinært vannforbruk Spillvannsproduksjon Pumpestasjon og spillvannskapasitet Overvann Avrenning fra planområdet før og etter planlagt utbygging Naturlig avrenning versus regulert påslipp Trinn 1: Håndtering av mindre regnmengder og rensing av overvann Trinn 2: Fordrøyning Trinn 3: Flomveier Åpen bekk over området Flomfare i nedre del av området Drenering veier Fohold til andre planer for Spikkestad Konklusjon Vedlegg 1) Tegning HB001 (Asplan Viak 2017) Vedlegg 2) Brannvannskapasitet - Selbos Vei (COWI 2015) Notat: Notat VA og Flom Side 1

2 1 INN LEDNING N OTAT Oddeval eiendom ønsker å utvikle området som består av eiendommene med gbr 7/3, 85/108 og 85/114 (plassering illustrert i Figur 1 ). I den sammenheng er Halvorsen & Reine arkitekter engasjert til å utarbeide reguleringsplanen. Asplan Viak støtter opp med faglig rådgivning innen vann, spillvann, overvann og flom. Figur 1 Plassering av planområdet. Det meste av området ligger på jorde rett øst for Spikkestad. 2 VANNFORSYNING OG SPILLVANN Eksisterende infrastruktur ligger både i Selbos vei og i Spikkestadveien. I nedre del av planområdet ligger en pumpestasjon som pumper spillvann sørover over eiendommen. Langs lavbrekket nord på eiendommen ligger en overvannsledning som fører vann mot nordøst, under jernbanen til en bekk som er en del av Hegga-vassdraget. Oversikt over VA-nett er vist i Figur 2 Figur 2 Illustrasjon av eksisterende VA-nett i området. Notat: Notat VA og Flom Side 2

3 2.1 Vannforsyning og slokkevannskapasitet Rett nord for Spikkestad ligger en hovedvannledning med dimensjon 500 mm, og dermed er forsyningskapasiteten svært god på Spikkestad. Brannvannskapasitet vil normalt være dimensjonerende for utforming av vannforsyningsnettet til områder av denne størrelsen. For planlagt bebyggelse vil preakseptert ytelse være på 50 l/s, fordelt på to eller flere kummer. Hovedangrepsvei for brannslokking skal ha en brannuttakspunkt innen en rekkevidde på mellom 25 og 50 meter. Brannuttak i form av hydrant eller brannkum skal normalt være koblet til offentlig nett, altså ikke til private stikkledninger. Derfor kan kravet til avstand fra brannuttak gi føringer for utforming av vannforsyningsnettet innenfor området. Et forslag for kommunalt nett med brannkummer er illustrert i kart HB001-O-02. Her er det foreslått brannkummer plassert i planlagt veinett. I tillegg vil det være aktuelt å anlegge brannvannsuttak langs private veier for å tilfredsstille nevnte avstandskrav. Når detaljert plassering av hovedangrepsvei for brannslokking for hvert bygg er bestemt, bør brannuttakspunkt bestemmes mer detaljert. Beregning av tilgjengelig kapasitet er vist i vedlegg 2) og er utført av Roar Magnussen i Cowi. Den viser at tilgjengelig kapasitet i nettet er tilstrekkelig, og vil øke betydelig dersom en ringstruktur mot nord etableres. 2.2 Ordinært vannforbruk Det er utarbeidet en overordnet plan for Spikkestad sentrum, hvor framtidig vannforbruk er beregnet. Beregninger for utbygging av dette spesifikke området er basert på samme parametere som nevnte overordnede planen. Det planlegges opp til 300 boenheter på området. Det forutsettes gjennomsnittlig 2.5 personer pr boenhet. Dette gir følgende personenheter Personer i boliger: 300 boe x 2.5 pe/boe = 750 pe Videre kan vi anta at gjennomsnittlig døgnforbruk 160 l/d pe, med en maks døgnfaktor på 1.5, og maks timefaktor på 2. Lekkasjeandel settes til 20% av gjennomsnittlig forbruk, altså 32 l/pe d. Gjennomsnittlig forbruk uten lekkasjer: 750 pe x 160 l/pe d = 120 m3/d Gjennomsnittlig forbruk inkl lekkasjer: 750 pe x (160 l/pe d + 32 l/pe d)= 144 m3/d, Maks døgnforbruk: inkl lekkasjer: 750 pe x (1.5 x160 l/pe d + 32 l/pe d)= 204 m3/d Maks timesforbruk inkl lekkasjer: 750 pe x (1.5 x 2* 160 l/pe d + 32 l/pe d) = 4.4 l/s For det dimensjonerende forbruket for Spikkestad sin vannforsyning, bidrar vårt område med 4.4 l/s. Til sammenligning er framtidig dimensjonerende vannforbruk for hele Spikkestad beregnet til 126 l/s. Notat: Notat VA og Flom Side 3

4 2.3 Spillvannsproduksjon N OTAT Dimensjonerende kapasitet for spillvann følger vannforbruket. Det beregnes i tillegg en infiltrasjon tilsvarende 100 l/d pe. Gjennomsnittlig spillvannsproduksjon uten innlekking: 750 pe x 160 l/pe d = 120 m 3 /d Gjennomsnittlig produksjon inkl. innlekking: 750 pe x (160 l/pe d l/pe d)= 195 m 3 /d, Maks døgn inkl innlekking: 750 pe x (1.5 x160 l/pe d l/pe d)= 255 m 3 /d Maks times belastning inkl lekkasjer: 750 pe x (1.5 x 2* 160 l/pe d l/pe d) = 5.0 l/s Dimensjonerende spillvannsbelastning for hele området blir derfor 5 l/s. Til sammenligning er dimensjonerende framtidig spillvannsproduksjon beregnet til 168 l/s Det er verdt å merke seg at ut- og innlekking i disse beregningene er basert på antall personenheter, og ikke ledningslengde. Siden det her er snakk om tett bebyggelse med mange personer pr ledningslengde, betyr dette at våre beregninger for lekkasjer er konservative og kan karakteriseres som pessimistiske. 2.4 Pumpestasjon og spillvannskapasitet Inne på området er det plassert en pumpestasjon. Pumpeledning ut fra denne kommer i konflikt med planlagt bebyggelse, og vi foreslår å flytte denne ledningen slik at den blir liggende i Selbos vei. Siden pumpestasjonen er gammel, og vil trenge en oppgradering i nær framtid, foreslåes det å bygge en ny Det er tidligere gjort beregninger av dimensjonerende spillvannsmengder for spillvannsbelastning for eksisterende pumpestasjon. Den er oppgitt til 32 l/s, mens dimensjonerende kapasitet i etterfølgende ledningsnett er beregnet til 50 l/s. Det har det vært diskutert å føre avløp fra felt S11 til pumpestasjonen, men slik vi har skjønt det vil behovet for S11 komme på et tidligere tidspunkt enn det er realistisk å få ferdigstilt en ny pumpestasjon på vårt planområde. Ny pumpestasjon bør utformes slik at den med enkle grep kan oppdimensjoneres til å ha nok kapasitet til å håndtere spillvann fra kommende utbygginger. I dag tar denne stasjonen imot store mengder fremmedvann. Ved å separerer ut fremmedvann kan det være mulig å frigjøre nok kapasitet til framtidige utbygginger. På den måten kan økte spillvannsmengder som følge av økt befolkning få plass i avløpsnettet. Så lenge pumpestasjon pumper spillvannet over på den samme selvfallsledningen, vil kapasiteten være begrenset av denne ledningens kapasitet som er beregnet til 50 l/s. Før denne delen av nettet oppgraderes, vil derfor en pumpekapasitet utover 50 l/s ikke kunne utnyttes. Notat: Notat VA og Flom Side 4

5 3 OVERVANN Overvann- og flomproblematikk for dette området består av tre hovedutfordringer: 1) Handtering av regnvann som renner av flatene på området 2) Trygg videreføring av vann i bekk som i dag entrer området i det sør-vestre hjørne og tas inn i rør rett øst for eksisterende pumpestasjon. 3) Oppstuving av vann når kulvert under jernbanen ikke har kapasitet til å lede overvann fra de østlige delene av Spikkestad. 3.1 Avrenning fra planområdet før og etter planlagt utbygging Områdets areal er ca. 50 Da. I dag består det av to eneboliger m/garasjer og hager, samt dyrka mark. Avrenning fram området vil samle seg i lavbrekket og bekkeinntaket. Vi har fått oppgitt at videreført mengde etter utbygging skal begrenses til den avrenninga en forventer ved et grønt område. Det vil ikke være veldig ulikt eksisterende situasjon, siden det aller meste av området er dyrka mark. For å finne avrenninga må vi beregne spissavrenning for det aktuelle område. Dette kan gjøres ved hjelp av den rasjonelle formel ( 1 ), hvor det må settes inn parametere for at området er grønt. Det betyr en avrenningsfaktor på rundt 0.3, og at konsentrasjonstid beregnes som et ubebygd område ( 2 ). = = Det aktuelle området er om lag 175 m langt (L), har 11 m høydeforskjell (H), og dermed en konsentrasjonstid på om lag 30 minutter. 1 2 Notat: Notat VA og Flom Side 5

6 Figur 3 Planområdets flate som er brukt til å beregne avrenning og lengste avrenningsvei for beregning av konsentrasjonstid. Avrenninga som oppstår når dimensjonerende nedbør faller over området kan beregnes ved hjelp av den rasjonelle formel (1) ut ifra nedbørintensitet (I), nedbørsfeltets areal (A), avrenningsfaktor ( ) og klimafaktor k f,. Planområdet er om lag 44 Da stort og avrenningsfaktor for grønt område settes til 0.3. Røyken kommune benytter en klimafaktor på 1.3. Dimensjonerende nedbørsintensitet vil være den nedbør med varighet lik tilrenningstiden for nedbørsfeltet. Ved å benytte en tilrenningstid på 30 min, vil dimensjonerende nedbør med 20 års returperiode være 15.2 l/s Da. Avrenning gitt at området er grønt vil kunne settes til: = = Framtidig avrenningsfaktor vil bestemmes når overflatene planlegges i detalj. Siden parkeringsarealer er lagt under bakkenivå vil det etableres grøntområde og hager på store deler av flatene. Likevel vil avrenning øke. Avrenningsfaktor for hele feltet kan øke til om lag 0.6 (nøyaktig beregning kan ikke utføres på nåværende detaljnivå, og vil måtte utføres i samband med byggesak). I tillegg vil det etableres et overvannsnett som normalt vil lede vannet raskere til bekken enn ved eksisterende situasjon. Det er derfor nødvendig med tiltak for å holde overvann tilbake. Tabell 1 Antatt fordeling av arealer, og avrenningsfaktorer for et av delfelta (BBB_3) inkludert halvparten av tilgrensende veiareal. Dette er et representativt del av område og gjennomsnittlig avrenningsfaktor her ekstrapoleres til hele feltet. Type overflate Areal A (Da) Avr.koef. Redusert areal A (Da) Takflater Veiareal/gangareal Grønt/Park/hage Totalt Notat: Notat VA og Flom Side 6

7 Prinsippet om at videreført avrenning av overvann skal begrenses til at området var grønt, vil si at det kan slippes på 260 l/s. Dette er mer enn mengdene Røyken kommunes veileder for overvannshåndtering setter som grenseverdi for utslippsmengde. Ved å ekstrapolere verdiene fra veiledere opp til arealet for dette planområdet, vil grensa ligge på 150 l/s. Uansett hvilken grense kommunen ønsker å sette, vil det la seg løse med ulike tiltak som bestemmes i byggeplan. Vi vil ikke komme unna ulike former for fordrøyning før påslipp til kommunal nett eller vassdrag. Volumet av den total mengden som må fordrøyes for hele feltet kan beregnes ut fra regnenvelopmetoden. Nødvendig volum ved et utslipp på 150 l/s og 260 l/s og en gjennomsnittlig avrenningsfaktor på 0.6 er vist i Figur 4. Dette viser et totalt volum på mellom 500 og 700 m 3. Et såpass stort område vil bygges ut i etapper, og overvann vil ledes til kommunal ledning og bekk på ulike punkt. Ett stort basseng for hele området er derfor svært lite hensiktsmessig. Vi foreslår derfor at krav til påslippsmengde kobles til tomtene. Med 150 l/s totalt tillatt påslippsmengde for hele området på ca 44 Da vil en jevn fordeling av denne mengden bety en tillatt påslippsmengde på 3 l/s Da. Det vil bety at ei tomt på 5 Da vil få slippe videre 15 l/s. Vann fra drensledninger som ligger lavere enn topp fordrøyningsmagasin kommer utenom denne grensa. Det er snakk om små mengder, og vil kreve pumping for å koble til fordrøyningsmagasin. Pumping av drensvann for å inkludere det i regulert utslipp fra et magasin vil svært lite hensiktsmessig ressursbruk. Hvilke tekniske løsninger som skal brukes for å fordrøye overvann før det ledes til vassdrag eller overvannsnett, mener vi ikke bør bestemmes i detalj i reguleringsplan. Først i detaljfasen vil man kunne bestemme hvilke løsninger som er mest effektive og hensiktsmessige. Det skjer også en teknologiutvikling, slik at nye løsninger kan være tilgjengelig på tidspunktet når feltet skal bygges ut. Figur 4 Nødvendig magasinvolum ved konstant utslipp på enten 260 l/s og 150 l/s, ved handtering av nedbør med 20 års gjentaksintervall og klimafaktor på Naturlig avrenning versus regulert påslipp Harde flater som drenerer til et lukka system med regulert utløp, vil gi en avrenning tett opptil tillatt påslippsmengde både ved store og små nedbørshendelser. Dette i motsetning til et grønt område som gir lite eller ingen avrenning ved små regnhendelser men kan gi stor avrenning ved større regn da bakken er eller blir fullstendig vannmetta. For å komme nærmere den naturlige situasjonen er 3-leddstrategien etablert som rådende prinsipp for lokal overvannshåndtering (Lindholm 2008). Notat: Notat VA og Flom Side 7

8 Figur 5 Illustrasjon av treleddstrategien. I motsetning til kun et teknisk krav til en maks påslippsmengde pr tidsenhet, vil man ved å inkludere den prinsippet om treleddstrategi også oppnå en avrenning som ligner på den situasjonen man har i et «naturlig grønt» område. Figur basert på Lindholm m.fl. (2008). Strategien er illustrert i Figur 5, og hvert trinn bør dimensjoneres for å handtere riktig mengde. Trinn 1 er viktig for å utnytte vannet til vegetasjon, sørge for god vannkvalitet og kan til syvende og sist faktisk bidra til å opprettholde tørrværsvannstand i vassdrag. Trinn to er viktig for å hindre overbelastning av overvannsnettet og kan redusere flomtopper i vassdrag. Trinn tre er viktig for å hindre at ekstreme regnmengder ikke forårsaker uakseptabelt skadeomfang. Flomveier er også en viktige sikkerhet dersom øvrig overvannssystem svikter, f.eks som følge av tette slukrister. 3.3 Trinn 1: Håndtering av mindre regnmengder og rensing av overvann Mindre regn skal i henhold til 3-trinnsstrategien fortrinnsvis håndteres åpent og gis mulighet til naturlig infiltrasjon. Med mindre regn menes her mindre regnmengder uten et spesifikt gjentaksintervall, såkalt «dagligdags» regn. Det vil være naturlig å utnytte vegetasjon i overvannstiltak innenfor trinn 1. For å sikre at vegetasjonssystemene får nok vann, og ikke tørker ut, bør ikke tiltak knyttet til trinn 1 overdimensjoneres. Det eksisterer ingen klare retningslinjer knyttet til grenser for mindre regn, og vi foreslår følgende definisjon: Et tiltak som dimensjoneres for å håndtere et mindre regn, vil håndtere minst 90 % av årsavrenningen. Hvis tiltaket utformes for infiltrasjon, vil en slik definisjon av mindre regn medføre at minst 90 % av vannet etterfylles til grunnvannet. For å bestemme riktige nedbørsmengden et slikt tiltak må dimensjonere kan man finne IVFkurven som dekker hele årsnedbøren minus den nedbøren som kommer under de 10% mest intense nedbørshendelsene. Denne analysen er utført av Kim H. Paus (publikasjon under arbeid), og blant annet presentert i overvannsvurdering for Rortunet, Slemmestad. Den er basert på tidsdata for målestasjon Blindern, og justert på grunnlag av ulik årsnedbør ved Asker målestasjon i forhold til Blindern. Data er vist i tabell 2, og viser at selv om dette trinnet kan Notat: Notat VA og Flom Side 8

9 håndterer nesten hele årsnedbøren, det fortsatt relativt moderate intensiteter tiltakene må dimensjoneres etter. Tabell 2 : Dimensjonerende nedbørmengder [mm] for trinn 1. Data estimert for Sem, Asker, perioden 2006 til Regnvarighet [min] r ø b d e n rs å v a l e d n A r t te d n å h % 0,4 0,5 0,6 0,9 1,2 1,4 2,0 2,3 3,0 4,8 6,8 8,9 80 % 0,7 0,9 1,1 1,6 2,0 2,5 3,4 3,9 5,1 7,9 11,0 14,2 90 % 1,3 1,7 2,2 2,9 3,6 4,3 5,7 6,4 8,2 12,0 16,9 21,1 95 % 2,5 3,1 3,9 4,8 5,9 7,0 8,7 9,8 12,0 16,8 23,1 28,1 99 % 6,7 8,7 10,6 12,8 15,6 20,9 22,8 26,0 27,9 32,6 39,0 43,5 3.4 Trinn 2: Fordrøyning Gjentaksintervallet for dimensjonerende nedbør i trinn 2 beskriver det krav som settes til lokal fordrøyning av overvann, og angir hyppigheten av hvor ofte systemet må påregnes å gå fult. Hendelser med høyere gjentaksintervall (kraftigere nedbør) enn det som det dimensjoneres for i trinn 2, vil kunne medføre lokal oversvømmelse hvis det ikke er tilrettelagt for gode flomveier Området er en del av Spikkestad sentrum, hvor det er planlagt en bymessig utbygging. I veileder i klimatilpasset overvannshåndtering fra Norsk Vann (Lindholm m.fl., 2008), er kategorien bysenter oppgitt med en anbefalt returperiode for overvannsystemet på 20 år. Kravet til gjentaksintervall for lokal fordrøyning vil i henhold til denne veilederen settes derfor til 20 år ( Tabell 3 ). Tabell 3 : Norsk Vanns anbefalte minimums dimensjonerende gjentaksintervall. Data hentet fra Lindholm m.fl. (2008). Dimensjonerende gjentaksintervall Plassering 5 år Områder med lavt skadepotensiale (utkantområder, landkommuner etc) 10 år Boligområder 20 år Bysenter/industriområder/forretningsstrøk 30 år Underganger/områder med meget høyt skadepotensiale Normalt skal fordrøyning ivaretas på egen tomt. For de eiendommene som drenerer til det nye bekkeløpet mener vi det bør åpnes for å vurdere om vi kan etablere terskler og kulper med magasineringsvolum tilpasset overvann fra disse tomtene. Det må i så fall dokumenteres at en slik løsning gir tilstrekkelig sikkerhet og fordrøyningseffekt. Notat: Notat VA og Flom Side 9

10 3.5 Trinn 3: Flomveier N OTAT Flomveier må føres åpent og ikke være tilknyttet det lukkede overvannssystemet. Det må sikres tilstrekkelig fall i området slik at avrenningen ved nedbørhendelse større enn i trinn 2 føres ut til vassdrag. De overordna flomveien er romslige mens interne flomveier, hvor vannet tar veien ved overbelastning av overvannsnett eller tette slukrister o.l ivaretas ved å bygge etter gjeldende byggeforskrifter. Flomveiene er illustrert i Figur 6. Figur 6 Illustrasjon av flomveier. Mørkeblå piler illustrerer vannveier for vann fra overliggende områder, mens de lyseblå illustrerer retningen vannet vil renne på overflata når overvannsystemet inne på området ikke fungerer eller ikke har kapasitet til å handtere overvann som planlagt. 3.6 Å pen bekk over området Det renner i dag en åpen bekk langs vestre og sydlig del av området før inntak rett ved eksisterende pumpestasjon. Deler av denne traseen vil komme i konflikt med planlagt bebyggelse og vi foreslår derfor en omlegging av traseen for denne, samt flytting av bekkeinntak. Den vil gå i omtrent samme trasé langs planområdets grense i sør, bare at den vil heves til omtrent kote 138. Beregning av dimensjonerende vannføring kan gjøres på samme måte som ovenfor. Nedslagsfelt på omtrent 10 ha, og en gjennomsnittlig avrenningsfaktor for boligfelt kan settes til 0.5. Det er en viss usikkerhet knyttet til hvilken konsentrasjonstid som benyttes. Statens vegvesen sin handbok N200, opererer med to metoder, en for utbygde felt og en for ikke utbygde. Disse gir i dette tilfellet konsentrasjonstid på hhv 15 og 90 min. I dette tilfellet er det snakk om mer spredt bebyggelse, så vi velger derfor en tid midt i mellom 45 minutter. Dimensjonerende nedbørintensitet blir da 119 l/s ha ved 20 års gjentaksintervall. = = Notat: Notat VA og Flom Side 10

11 Ved konsentrasjonstid på 45 minutter vil dimensjonerende vannføring ved 20 års nedbørshendelse ligge på nærmere 1 m 3 /s. Ved slike nedbørshendelser vil eksisterende bekkelukkinger og overvannsnett oppover begrense vannføringa her nede. Vann vil fordrøyes i lavbrekk før det når planområdet. Likevel bør vi setta av plass til å føre slike vannmengder forbi, siden terrengutforming og overvannsnett i framtida kan endres slik at kapasiteten øker. Det nye bekkeløpet vil flyttes til østsida av planområdet. Terrenget er foreslått utforma slik at det blir liggende i en ny dal, og det vil være uproblematisk å etablere et bekketversnitt med nok kapasitet. I detaljprosjekteringsfasen er det viktig at det nye bekkeløpet må ero 3.7 Flomfare i nedre del av området I tillegg til nevnte bekk, kommer det inn en lukket bekk fra vest. Disse møtes ved eksisterende bekkeinntak og føres under jernbanen til vassdraget Skithegga. Nedbørsfelt for disse bekkene er på omtrent 40 ha, ifølge beregninger utført med NVE s lavvansverktøy, ( ) Det viser seg at ca. 10 ha av disse ligger på andre sida av jernbanen. Siden jernbanen ligger noe hevet i terrenget, vil vi anta at vann ikke krysser denne slik at arealet på motsatt side av jernbanen kan ekskluderes. Totalt har lavbrekket innenfor utbyggingsområdet potensiale til å samle overvann fra et areal på ca. 30 ha. Nedslagsfeltet består i dag av boligfelt og noe næring. Topografien tilsier at det ved ekstrem nedbør vil kunne demmes opp vann lokalt i enkelte lavbrekk. Den laveste delen av Selbos vei vil blant annet demme opp betydelige vannmengder, slik at de ikke renner rett inn på laveste del av planområdet. Deler av feltet er innenfor sentrumsplanen og vil få betydelig høyere utnyttelsesgrad og potensiale for høy avrenning. Samtidig kan vi forutsette at det ved nye anlegg vil kreves tiltak som begrenser avrenning. Slike tiltak dimensjoneres i dag normalt for å handtere nedbørshendelser opp til 20 års returperiode (pluss ev klimapåslag). Konsentrasjonstiden vil ikke skille seg vesentlig fra det delområdet vi omtalte i avsnittet over, siden lengste vei for vannet er omtrent lik og området ellers har samme karakteristikk. Ved eksisterende situasjon kan man anta følgende spissavrenning ved 20 års gjentaksintervall, forutsatt en konsentrasjonstid på 45 min for nedbørsfeltet. = = Tilsvarende avrenning etter en nedbørhendelse med 200 års returperiode vil ligge på = = Det er verdt å merke seg at dette vil være en beregning det er hefta med en viss usikkerhet. Vannet fra bekkene som samles i dette lavbrekket ledes inn på en 1000 mm PE ledning, og videre til en 1200 mm kulvert under jernbanen. På strekket mellom kum og er diameteren 1000 mm og fallet på om lag 5.8. Før oppstuving i kum kan dette gi en kapasitet på opp mot 2 m 2 /s. Her er ikke friksjon i kummer, bend o.l beregnet eksakt. Kryssing av jernbanen vil trolig ha større kapasitet, siden denne ledningen har en dimensjon på 1200 mm. Dersom denne har et fall på10-25, er kapasiteten opp mot 4-6 m 3 /s, slik at avrenning fra en 200 års flom kan ha mulighet til å drenere ut mellom denne stikkrenna. Notat: Notat VA og Flom Side 11

12 Dette forutsetter at det er tilstrekkelig kapasitet i sluk og inntak. Videre forutsetter dette at fall er tilgjengelig. Ved en ekstrem situasjon avhenger av vannstand i bekken der kulverten renner ut. Uforutsette hendelser som for eksempel ras i bekkedalen nedenfor eller en beverdemning kan gi økt vannstand ved utløpet. Til sammen kan dette utgjøre en større eller mindre risiko. Planlagt gangvei under jernbane vil kunne fungere som flomvei, og dermed eliminere sannsynligheten for at jernbanen fungerer som demning. På nordsida av jernbanen må det legges til rette slik at vannet kan renne ned i bekken. Dersom undergangen ikke blir bygd, bør det kjøres en hydraulisk modell for å beregne flomfaren dersom det skal bygges nede i lavbrekket. 3.8 Drenering av veier Nye internveier og utbedring av Spikkestadveien vil inngå i planen. Spikkstadveien drenerer i dag kun til veigrøfter og grøntareal. Det er foreslått å øke den totale bredden av veien for å få plass til myke trafikanter, noe som også kan gjøre det totale arealet av asfalterte flater større. Innafor området regulert til vei vil det være satt av plass til veigrøfter og snøopplag. Disse arealene bør også utnyttes for overvannshåndtering. Normalt er dette grøntarealer som er godt egna til å infiltrere overvann. På den måten kan overvann fra veiarealene foregå etter samme 3-leddstrategi som de øvrige områdene. Tverrprofil bør justeres slik at vannet renner ut i grøntareal (veigrøfter) og ikke ned i sluk. Dersom det skal etableres veisluk bør de plasseres og utformes slik at de kun trer i funksjon når veigrøfter er fylt med snø, eller ved nedbør som overstiger infiltrasjonskapasitet til grøftene. Når det gjelder Spikkestadveien vil den gå med fall vestover helt til den krysser en tidligere bekkedal litt vest for planområdet. Flomveien ved ekstrem nedbør vil gå ned i dette lavbrekket. Et eventuelt lukka overvannsystem bør i minst mulig grad ledes hit, med mindre den felles avløpsledningen her blir separert. Dersom det etablere et lukka system for veidrenering, bør dette lengst øst ledes til nytt bekkeløp, og til ny overvannsledning i Selbos vei. 4 FOHOLD TIL AN DRE PLAN ER FOR SPIKKESTAD Foreslått plan skal så langt vi kjenner til, harmonerer godt med øvrige planer for det kommende sentrumsområdet. Hovedtrasé for avløp og overvann beholdes ned til pumpestasjon og bekk. På overflata langs den samme traséen beholdes flomveien. Planlagt undergang under jernbanen åpne denne flomveien helt til vassdrag, og de negative konsekvensene ved en gjentetting av eksisterende stikkrenne vil bli sterkt redusert. Notat: Notat VA og Flom Side 12

13 Figur 7 Flomveier for østre deler av Spikkestad markert med blå piler, og markeringer av dette planområdet samt BS12. Planen for dette området ivaretar eksisterende flomvei. Muligheten for å lede spillvann til pumpestasjonen fra området nord for jernbanene vil ikke hindres av denne planen. Pumpestasjon vil ligge på ca kote , mens flata på andre sida av jernbanen ligger på kote Det skal derfor være uproblematisk med fall ned til pumpestasjon. Før detaljregulering av eiendommen BBB_5 bør trasé for vann og avløp fra nordsida av jernbanen være avklart. 5 KONKLU SJON Vannforsyningssituasjonen er god og dagens nett kan ifølge beregningene levere 50 l/s som er kravet til slokkevann. Dimensjonerende spillvannsproduksjon fra området vil ifølge våre beregninger være i størrelsesorden 5 l/s. Pumpeledning ut av eksisterende pumpestasjon vil komme i konflikt med planlagt bebyggelse, disse foreslåes derfor flytta til Selbos vei. Pumpestasjonen er gammel, og har begrenset kapasitet. Den pumper ifølge våre opplysninger betydelige mengder fremmedvann. En oppgradering av nettet som leverer til pumpestasjon, kunne derfor frigjort kapasitet til å handtere belastning forårsaket av utbygging. Men på grunn av alderen på eksisterende stasjon kan gjøre det hensiktsmessig å bygge en ny stasjon. Det er ikke planlagt annen bebyggelse nede i lavbrekket hvor stasjonen må ligge, så nøyaktig plassering er relativt fleksibel og kan tilpasses i videre planlegging. Bekken som i dag renner over området er foreslått slik at den renner i lang østsida av området. Denne flyttinga er nødvendig for å muliggjøre en terrengbearbeiding som er nødvendig for å utforme området til en kvartalsstruktur. Det nederste området samler overvann fra et område på totalt 30 Ha, som ledes i kulvert under jernbanen. Dette kan utgjøre en flomrisiko, men når det bygges en fotgjengerundergang, slik det ligger inne i planen, er denne risikoen eliminert. Notat: Notat VA og Flom Side 13