Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato Tid 15:00 Side1

2 Side2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 28/13 Anskaffelse av nytt skoleadministrativt system (SAS) 29/13 Talevarsling i de videregående skolene i Akershus - ny framdriftsplan 30/13 Skolestrukturen i et 20-årsperspektiv - orientering om fremdrift og prosess 31/13 Oppnevning av representanter til representantskapet i Vigo IKS 32/13 Akershusstatistikk 2013 (hefte) 33/13 Rapportering på internasjonale prosjekter ved de videregående skolene i Akershus 34/13 Opplæring i personlig økonomi i videregående skole i Akershus 35/13 Etablering av mindre språkfag 36/13 Orientering om Hvam vg.skole 37/13 Oversendt forslag fra Ingvild Tautra Vevatne fra HU møte /13 Eventuell fylkeskommunal representasjon i private videregående skoler i Akershus 39/13 Ny GIV - statusrapport 40/13 Årsrapport fra lærebedrifter 2012 Innledningsvis i møtet: Liv Marit Strupstad fra Hvam Agro Utvikling holder en presentasjon om «Framtidsrettet kompetansetilbud i landbruket» Dialogmøte mellom hovedutvalget og Skolenes landsforbund Status for Jessheim-prosjektet v/ Tom-Kristian Hansen Kort oppsummering fra utdanningspolitisk konferanse Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 Sakertilbehandling Side5

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 28/13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /13 Fylkesting Anskaffelse av nytt skoleadministrativt system (SAS) Innstilling Forslag til vedtak 1. Akershus fylkeskommune vil delta i innkjøp og drift av felles skoleadministrativt system, SAS, organisert gjennom VIGO IKS. Akershus fylkeskommunes bevilger 2,25 mill. kr, som utgjør fylkeskommunens andel av investeringskostnadene for SAS i Akershus fylkeskommune forplikter seg til å implementere SAS et etter en tidsplan, godkjent av styringsgruppen. Sammendrag Akershus fylkeskommune er medeier i IKS VIGO som er gitt ansvar å anskaffe et felles nasjonalt skoleadministrativt system (SAS). Fylkeskommunens kostnader i forbindelse med anskaffelsen av nytt SAS for 2014 er estimert til , som bygger på et foreløpig anslag fra leverandører vedrørende utvikling og implementering av nytt SAS. Målsettingen med et nytt system vil være reduserte driftskostnader, økt kvalitet og et godt forsvarlig system. For tiden gjennomføres konkurransepreget dialog med leverandører som er med i anbudskonkurransen. VIGO IKS har sammen med Ernst & Young planlagt prinsipper for implementering, forvaltning og drift. VIGO IKS ber nå den enkelte fylkeskommune og Oslo kommune om å vedta innkjøp og drift, samt vedta en forpliktende tidsplan for implementering av et nytt felles skoleadministrativt system (SAS). Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Det vises til fylkestingsak 110/2010 som bl.a. redegjorde for etablering av et interkommunalt selskap (IKS) for fylkeskommunene med sikte på å innføre et felles skoleadministrativt system (SAS) for landets fylkeskommuner. Det vises også til beskrivelse av arbeidet med forstudiet, Side6

7 forprosjekt og nåværende arbeid med anskaffelse av nytt nasjonalt skolesystem, SAS. Det vises videre til fylkestingssak 19/2012 hvor Akershus fylkeskommunes kostnadsramme vedtas ved deltagelse i samarbeidet med landets fylkeskommuner/oslo kommune om å forberede og gjennomføre anskaffelsen av et nytt skoleadministrativt system. Et nytt skoleadministrativt system skal favne om aktivitetsskole, grunnskole, videregående skole, fagskole og voksenopplæring. Dette systemet skal erstatte dagens tre skolesystem (SATS, Extens, TP), voksenopplæringssystem, timeplanlegging, Skolearena med mer. Ingen av de eksisterende skolesystemene tilfredsstiller dagens krav til funksjonalitet. De er lite brukervennlige, tidkrevende og bygger på en foreldet teknisk plattform. Det stilles også helt andre krav til integrasjon mellom systemene nå enn tidligere, noe dagens system ikke tilfredsstiller. Fylkeskommunene/Oslo kommune så det derfor som en nødvendighet å anskaffe nytt skoleadministrativt system. Dette førte til forstudie som igjen resulterte i et forprosjekt ledet av Ernst & Young. Det ble etter dette bestemt av alle fylkeskommunene/oslo kommune at de skulle anskaffe et felles skoleadministrativt system med alle de fordeler dette innebar. Fylkeskommunene ble i 2011 enige om opprettelse av et interkommunalt samarbeid som resulterte i Vigo Interkommunale selskap. Vigo IKS ble formelt opprettet 1. januar «Formål og ansvarsområde til selskapet vil være utvikle/videreutvikle, eie og/eller drifte alt etter bestilling og i nært samarbeid med deltakerne, fylkeskommunenes felles inntaksog forvaltningssystem for elever/lærlinger Vigo og alt som står i naturlig sammenheng med dette- eksempelvis skoleadministrative systemer. Selskapet kan la utvikling og drift settes ut til andre» Vigo IKS har sammen med Ernst & Young arbeidet siden 1. oktober 2012 med anskaffelse av nytt skoleadministrativ system (SAS). De har i den forbindelse foreslått planlagte prinsipper for implementering, forvaltning og drift: Kontraktstruktur: Det er planlagt at Vigo IKS inngår alle kontrakter med leverandør. Dette innebærer at Vigo IKS signerer rammeavtalen med leverandøren, samt styrer, koordinerer og signerer alle avrop knyttet til tilpasning/utvikling, vedlikehold, drift og support. Det vil etableres et avtaleforhold mellom Vigo IKS og fylkeskommunene som beskriver hvilke tjenester som skal leveres til hvilken kvalitet og pris. Finansiering: Det gjennomføres et felles utviklings-/tilpasningsprosjekt med hensikt å etablere en nasjonal løsning(grunnpakke) som tilfredsstiller kravspesifikasjonen. De delene av kravspesifikasjonen som kun er relevant for Oslo (dvs. støtte for Aktivitetsskolen og grunnskolen) anses ikke å være en del av grunnpakken. Lokal tilpasning og implementering dekkes av fylkeskommunen selv. Dette vil stort sett inkludere etablering av fylkesspesifikke integrasjoner, opplæring og gjennomføre konvertering i henhold til fylkets behov. Utgifter til drift og lisenser faktureres fra leverandør direkte til hver enkelt fylkeskommune/oslo kommune. Vigo IKS vil kvalitetssikre at fakturagrunnlaget stemmer med rammeavtalen og avropene ved å kreve jevnlig oversikt over kravene leverandørene sender fylkeskommunene/oslo kommune. Forum for fylkesutdanningssjefer ble i FFU møte 19. april orientert om foreløpige tall for budsjettet i Vigo IKS for Kostnader i forbindelse med anskaffelsen av nytt skoleadministrativt system (SAS) er fortsatt litt vanskelig å estimere per. i dag. Vigo IKS har likevel fått et foreløpig anslag på kostnader fra de ulike leverandørene vedrørende utvikling og Side7

8 implementering av nytt SAS. De foreløpige kostnadsanslagene spriker veldig, og Vigo IKS legger derfor til grunn det høyeste anslaget for budsjettet Investeringskostnadene er blant annet fordelt etter fylkenes elevtall og avrop. Representantskapet i Vigo IKS skal godkjenne det endelige budsjettet 12. september. Vedlagt følger oversikten over investeringskostnadene fordelt mellom fylkeskommunene/oslo kommune(vedlegg 1: Nytt Sas Investeringskostnader 2014). Implementering: Det forventes at det vil være behov for å tilpasse/videreutvikle dagens hyllevareløsninger for å tilfredsstille kravspesifikasjonen uansett hvilken leverandør som blir valgt. Det må derfor gjennomføres et utviklingsløp der hensikten er å tilfredsstille kravspesifikasjonen fullt ut. Vigo IKS ønsker imidlertid å ta løsningen i bruk så raskt det lar seg gjøre. Forutsetningen er likevel at løsningen understøtter en tilstrekkelig andel av de skoleadministrative prosessene slik at fylkeskommunene ikke trenger å bruke gammelt system (SATS, Extens eller TP). Parallellkjøring vil ikke være aktuelt (kun hvis det er behov for dette en kort periode til nytt SAS settes i produksjon), derfor må den første releasen ha minst lik funksjonalitet som ett av dagens system. Etter at felles utviklings-/tilpasningsprosjekt er gjennomført, og SAS er implementert i et pilotfylke, vil Vigo IKS inngå avtale med leverandør om tilpasning og implementering i fylkene(kan bestå av flere avrop). Avropet gjøres gjennom rammeavtalen. Det legges for ordens skyld til at de eksisterende skolesystemene etterhvert fases ut. Implementeringsprosjektet vil ledes av et sentralstyrt prosjekt som Vigo IKS eier. Prosjektteamet vil blant annet bestå av fagressurser fra fylkene, og vil ha ansvaret for å styre leverandørenes leveranseprosjekt, samt bistå fylkeskommunene med lokal innføring. Hvert fylke må i tillegg etablere et lokalt mottaksprosjekt. Vigo IKS, sammen med innleid konsulent Ernst & Young, holder for tiden på med konkurransepreget dialog med leverandørene som er med i anbudskonkurransen. Det er derfor svært viktig for å kunne gjennomføre anskaffelsen, at hver enkelt fylkeskommune/oslo kommune skriver under på et vedtak angående avrop mot rammeavtalen Vigo IKS inngår med den leverandøren som velges. For at Vigo IKS kan ta stilling til leverandør til anskaffelsen, er det nødvendig at hver fylkeskommune/oslo kommune forplikter seg til å implementere systemet etter godkjent tidsplan for innføring. Styringsgruppen for nytt SAS, som blant annet består av styret for Vigo IKS, godkjenner tidsplanen i samarbeid med den enkelte fylkeskommune/oslo kommune. Det er videre viktig at den enkelte fylkeskommune vedtar innkjøp og drift av et nytt felles skoleadministrativt system SAS. Fylkesrådmannens anbefalinger Forum for fylkesutdanningssjefer (FFU) har fulgt anskaffelsen av nytt SAS gjennom forprosjektet og nå inn i anskaffelsesprosessen. Akershus fylkeskommune er representert i styringsgruppen i SAS, og er aktivt deltagende i alle ledd i den dialogbaserte anskaffelsesprosessen. Det anbefales at Akershus fylkeskommune gir klarsignal til anskaffelsen ved å vedta deltagelse i innkjøp og drift av felles skoleadministrativt system, SAS, organisert gjennom VIGO IKS i samarbeid med landets fylkeskommuner/oslo kommune. Det anbefales at fylkeskommunen bevilger 2,25 mill. kr, som er fylkeskommunens andel av investeringskostnadene for 2014 fordelt etter fylkenes elevtall og avrop. Videre anbefales det at Akershus fylkeskommune forplikter seg til å implementere SAS etter en tidsplan, godkjent av styringsgruppen. Side8

9 Tron Bamrud Fylkesrådmann Saksbehandler: Johnny Holm Vedlegg : Vedlegg 1: Nytt SAS investeringskostnader Vedlegg 1 Anskaffelse av nytt skoleadministrativt system (SAS) Side9

10 Nytt SAS - Investeringskostnader 2014 Fylke Elevtall Prosentfylke Investeringskostnader SAS Akershus ,67 kr ,00 Oslo (kun vgo) 9,49 kr ,00 (I tillegg grunnskole og aktivitetskole moduler) Hordaland ,49 kr ,00 Rogaland ,22 kr ,00 Sør-Trøndelag ,71 kr ,00 Østfold ,63 kr ,00 Nordland ,51 kr ,00 Møre & Romsdal ,28 kr ,00 Vestfold ,09 kr ,00 Buskerud ,98 kr ,00 Vest-Agder ,14 kr ,00 Oppland ,77 kr ,00 Hedmark ,72 kr ,00 Troms ,54 kr ,00 Telemark ,52 kr ,00 Nord-Trøndelag ,94 kr ,00 Sogn & Fjordane ,31 kr ,00 Aust-Agder ,32 kr ,00 Finnmark ,67 kr ,00 Sum kr ,00 Side10

11 Anskaffelsen av nytt SAS Fylke Akershus Oslo Hordaland Rogaland Sør-Trøndelag Østfold Nordland Møre & Romsdal Vestfold Buskerud Vest-Agder Oppland Hedmark Troms Telemark Nord-Trøndelag Sogn & Fjordane Aust-Agder Finnmark Bekreftelse Ja X Nei Side11

12 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 62/13 Fylkesting Fylkesutvalg /13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Administrasjonsutvalget Talevarsling i de videregående skolene i Akershus - ny framdriftsplan Innstilling Saken tas til orientering. Sammendrag Det er vedtatt at telefoniløsningen skal oppgraderes slik at den kan brukes til talevarsling i krisesituasjoner ved de videregående skolene. I saken var det beskrevet en fremdrift hvor talevarsling skulle innføres i løpet av august For å sikre en forsvarlig innføring av talevarsling ved de videregående skolene har det vist seg nødvendig å bruke mer tid enn det som tidligere var lagt til grunn. Etter en nærmere kvalitetssikring viser det seg at eksisterende rammeavtaler ikke gir adgang for denne anskaffelsen, og det må derfor gjennomføres en egen anbudskonkurranse. For å kunne gjennomføre anskaffelsen i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser og sikre en forsvarlig prosess i forhold til implementering av løsningen, anbefaler fylkesrådmannen at man legger til grunn en tidsplan med sikte på at talevarsling ved alle videregående skoler er på plass i løpet av første kvartal Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Det vises til sak 2012/ om «Talevarsling valg av teknisk løsning» som ble behandlet av fylkestinget den Saken fikk følgende vedtak: «Fylkesrådmannen foreslår at telefoniløsningen oppgraderes slik at den kan brukes til talevarsling i krisesituasjoner ved de videregående skolene. Utbyggingen kan dekkes innenfor allerede bevilgede midler til oppgradering og utskiftning av trådløst nett og bredbåndsnett. SMS-varsling ønskes som tilleggsløsning.» Side12

13 Problemstillinger og alternativer I saken var det beskrevet en fremdrift hvor talevarsling kunne innføres ved alle Akershus fylkeskommunes skoler i løpet av august Denne fremdriften bygde på en forutsetning om at eksisterende rammeavtale for anskaffelse av IP-telefoni kunne benyttes for kjøp av høyttalere og andre nødvendige komponenter til talevarslingen. Det er i ettertid konkludert med at benyttelse av denne rammeavtalen for dette kjøpet ikke ville være i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser. Det må derfor foretas en egen anbudskonkurranse for talevarsling. Fremdriften blir derfor forsinket i forhold det som var opplyst da saken ble behandlet den Nødvendig tidsbruk for utarbeidelse av konkurransegrunnlag, gjennomføring av konkurranse og implementering av talevarslingen tilsier at alle videregående skoler tidligst vil kunne ha talevarsling innen første kvartal Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen er opptatt av at vi raskt får på plass talevarsling ved de videregående skolene. For å gjennomføre forsvarlig anskaffelses- og innføringsprosess som er i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser foreslår fylkesrådmannen at man legger til grunn en tidsplan der det planlegges ut fra at alle videregående skoler får talevarsling innen første kvartal Oslo, 21.mai 2013 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Per Magne Aadnøy Vedlegg: Side13

14 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 59/13 Fylkesting /13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /13 Yrkesopplæringsnemnda Skolestrukturen i et 20-årsperspektiv orientering om fremdrift og prosess Innstilling 1. Det utarbeides en skolebruksplan basert på en gjennomgang og analyse av eksisterende skolebygg våren Våren 2014 legges det frem en sak om skolestrukturen i et 20-års perspektiv. Saken sees i sammenheng med planforslaget fra Plansamarbeidet, som er planlagt lagt frem i mars Det nedsettes en prosjektgruppe med leder som har ansvar for å gjennomføre arbeidet. Sammendrag Prognosene viser at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med personer i løpet av de neste 20 årene. Sammenlignet med skoleåret , er det behov for 4767 flere elevplasser fram mot 2033 (et 20-årsperspektiv) i Akershus. Allerede i 2021 (om åtte år) er det behov for 1675 flere elevplasser. Brutt ned på region får vi følgende tall: Elevplasser skoleåret Økning fra 2012 til 2021 Økning fra 2012 til 2033 Fylket Asker og Bærum Follo Romerike Nedre Romerike Øvre Romerike Asker og Bærum har en gradvis vekst, men det kan det være noe usikkerhet knyttet til utbygging av Fornebu. Her kan elevtallsveksten blir vesentlig høyere enn SSB tall tilsier. Det er i regionen allerede igangsatt noe høyere utnyttelse av skolebygg som følge av endret søkemønster, men situasjonen må uansett følges tett. Både på nedre Romerike og i Follo kommer veksten relativt Side14

15 raskt, og det bør planlegges for nye ferdigstilte skoler for begge disse regionene i perioden fra Eksisterende skoler er allerede meget høyt utnyttet, og det må derfor arbeides med midlertidige tiltak for å løse elevplassbehovet til nye skoler står ferdige. På øvre Romerike står nye Jessheim videregående skole ferdig 2017, og denne tar av for endel av veksten, men behovet for enda en skole kommer raskt. Det kan vurderes å utvide nye Jessheim videregående skole med ytterligere 5000m2 slik det er muligheter for. Erfaring tilsier at det tar om lag 5 år fra man begynner planlegging av nye skolebygg til bygg står ferdig. Stortingsmelding 20 som blant annet gir en evaluering av kunnskapsløftet kom våren Det kan medføre nye og endrede krav blant annet til utdanningsprogram og dimensjonering. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Under behandling av ØP i juni 2012 ble følgende verbalforslag vedtatt: «I lys av den oppvurderte elevtallsveksten fylket står ovenfor, er det behov for å se på skolestrukturen i fylket på nytt. Skolestrukturen må sees i en 20- års perspektiv hvor det legges vekt på kapasitet, fagmiljøer, regional utvikling, næringslivets behov og reiseavstand. Det fremmes en sak om hvordan man kan organisere dette arbeidet, også sett i lys av areal- og transportplanlegging.» Som det fremkommer av vedtaket legges det opp til et planarbeid som vil kreve et bredt, tverrfaglig samarbeid innenfor regionalt utviklingsarbeid, samferdsel og folkehelse i tillegg til videregående opplæring. Avdeling for videregående opplæring har sammen med de andre avdelingene i sentraladministrasjonen startet samarbeidet om en plan for skolestrukturen i et 20-års perspektiv og se muligheter for å dekke behovet for skoleplasser i sammenheng med kapasitet, fagmiljøer, regional utvikling, næringslivets behov og reiseavstand. Problemstillinger og alternativer Behovet for skoleplasser på kort sikt er mer forutsigbart da prognosene er sikrere. Årlig legges det frem sak om dimensjonering av skoletilbudet for kommende skoleår. I ØP blir det årlig lagt frem tall for kommende 4 års periode basert både på GSI/SSB tall. Skolebygg, samarbeid med Eiendomsforetaket Avdeling for videregående opplæring har tett samarbeid med eiendomsforetaket. Det er nå bestilt og igangsatt gjennomgang av reguleringsplaner og utstyrsbehov, samt kartlegging av eksisterende bygningsmasse. I dette arbeidet vil det bli vurdert hvilke muligheter for kapasitetsutvidelse og eventuelt utbyggingspotensial som finnes i skolene fylkeskommunen allerede disponerer. Basert på denne analysen vil det bli presentert en skolebruksplan våren Videre er det igangsatt arbeid for å se hvilke muligheter som finnes med tanke på nye tomter for skolebygg, først og fremst i sentrale pressområder. Utdanningspolitiske utfordringer Endringer i skolestrukturen og måten man «tenker skole på» er en faktor som må tas med inn i dette arbeidet. Skolen er i endring, og blant annet vil kravet om at elever med stryk eller IV ikke får mulighet til å gå videre til neste trinn, og en garanti om læreplass eller tilbud om skolen innen 1.10 hvert år kreve flere skoleplasser og økte kostnader. Elevene har lovfestet rett til ett av tre valg, og selv om man kan forsøke å styre valgene er det i siste instans elevenes søkemønster som påvirker dimensjoneringen og tilbudsstrukturen. Elevenes valg harmoniserer ikke alltid med næringslivets behov. Fokuset på samarbeid med kommunene, grunnskolenivå, er viktig Side15

16 blant annet for å sikre god og rett rådgivning for på denne måten å kunne påvirke elevenes valg og minske feilvalg. Skolen er også en viktig aktør i opp mot arbeidslivets behov for kompetanse, både med tanke på fremtidige behov, men også for å sikre videreføring av kompetanser innen «små og verneverdige fag». Tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv, og fokus på rådgivning vil være sentralt fremover. Avdeling for videregående opplæring har igangsatt et arbeid med å utarbeide mulige scenarier for hvordan skolen kan bli seende ut fremover, og hvilke funksjon et skolebygg bør ha utover å være en opplæringsarena (skolen som regional utviklingsaktør). Føringer fra sentralt hold vil også kunne påvirke behovet for areal og utforming av skolebygg. Utdanningssektoren er en helhetlig utviklingsaktør, og den aktuelle saken tar i seg mer enn vekst og analyse. Videregående opplæring har en viktig rolle i samfunnet blant annet i forbindelse med folkehelse og næringsutvikling. Det har de siste årene vært sterkt fokus på andelen ungdom som ikke fullfører videregående opplæring, og hva kostnadene er for samfunnet. Skolen har en viktig rolle som arena hvor de aller fleste ungdommer befinner seg, og har således en unik mulighet til å påvirke og motivere elevene til å fullføre og bestå. Lærerens rolle blir stadig trukket frem som viktigste faktor for elevenes gjennomføring, og videre fokus på klasseromsledelse og relasjonskompetansen blir viktig i skolen fremover. Elever som fullfører og består videregående opplæring er både mer aktive i videre studier eller i arbeidslivet, men også i samfunnslivet generelt. Det er viktig at samarbeid mellom ulike fagmiljøer på skolene, som ledelse, lærere og helsesøstre, stimuleres og utvikles til elevenes beste. I tillegg er det viktig at skolen aktivt bruker sitt lokalmiljø og ressurser, til å se skoleløpet som et helhetlig samfunnsansvar. Prosessen I arbeidet med saken er det avholdt innledende møter med de ulike avdelingene i sentraladministrasjonen, og det er utpekt representanter fra hver avdeling som skal være sentrale i det videre arbeidet. En mer konkret fagbestilling er gitt til de ulike avdelingene i forbindelse med arbeidet, deler av disse innspillene er tatt med i utarbeidelsen av saksfremlegget, og vil danne grunnlag for videre arbeid. Avdeling for samferdsel og transport Fra avdeling for transport og samferdsel vises det i stor grad til arbeidet som nå gjøres med plansamarbeidet, og hvilke forslag som fremkommer av det. Fokus er det økte transportbehovet som følger av økt befolkningsvekst. Målet er å få flest mulig til å benytte kollektiv transport, og da primært jernbane. Ønsket om muligheter til sambruk/flerbruk av skolebyggene vil føre til behov for transport også utover skoletiden, og således utover skoleskyss-tilbudet. Parkering vil alltid være et behov, men dette må også vurderes i et miljøperspektiv. Avdeling for plan, næring og miljø I samarbeidet med avdeling for plan, næring og miljø i forbindelse med denne saken vil følgende tre spørsmål (jfr FU-sakene 41/12 og 75/12) være sentrale: 1. Presentere og videreutvikle en regional skole og utdanningspolitikk for grunnskole og videregående opplæring i Akershus 2. Presentere og videreutvikle klare strategier og spilleregler for hvordan samarbeidet mellom kommunene, fylkeskommunen, universitet og høyskoler bør være for å fremme utviklingskompetansen i befolkningen i Akershus 3. Styrke samarbeidet mellom næring, skole og utdanningsinstitusjoner som kan gi synergier i arbeidet med kompetanseutvikling Side16

17 Avgrensingen for dette kommende, regionale planarbeidet legger til rette for at de ulike utdanningsinstitusjonenes rolle som lokale og regionale utviklingsaktører blir gjort tydeligere Saken sees i sammenheng med utviklingen av et kunnskapsgrunnlag for en framtidig regional plan for utdanning og kompetanse sett i forhold til næringsutvikling. Formålet for regional plan for utdanning og kompetanse sett i forhold til næringsutvikling, avgrenses til «å styrke konkurransekraften i regionens næringsliv og gjennom det bidra til regional utvikling». Arbeidskraftbehovet i offentlig sektor blir inkludert i det videre arbeidet, og skolenes samfunnsmandat tydeliggjøres. Utdanningssystemet må i større grad samarbeid med næringslivet. Det blir sentralt å finne en god balanse mellom den tilbudsdrevne kompetanseoppbyggingen (barn og unges egne utdanningsønsker) og den etterspørselsdrevne kompetanseoppbyggingen (det lokale næringslivets krav til formalkompetanse blant sine ansatte). Over tid har det vært en sterk nedgang i andelen som er sysselsatt i primær- og sekundærnæringene i Oslo og Akershus. Offentlig, sosial og privat tjenesteyting i dag er den største hovednæringen i regionen. Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet er den nest største næringen i Akershus, mens finans, forsikring, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting er den nest største i Oslo. Ulike former for tjenesteyting utgjør nå om lag 85 prosent av arbeidsplassene i Akershus. En strategi for skolestruktur de kommende 20 år bør sees i sammenheng med andre planer og utviklingsprosjekter. Herunder «Regional plan for utdanning og kompetanser sett i forhold til næringsutvikling» og planforslaget til Plansamarbeidet. Avdeling for plan, næring og miljø vil gjerne at de ulike planene og strategiene som utarbeides sees i sammenheng, og vil i den forstand være en viktig samarbeidspartner i forbindelse med saken om skolen i et 20- årsperspektiv. Avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse Avdelingen har lagt frem sin sektorplan om anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus Avdelingen ønsker muligheten til å benytte skolebygg til kultur og frivillighet i så stor grad som mulig. I «Sektorplan om anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus » legges det flere føringer for ønsket anleggsutvikling i Akershus. Dette er først og fremst en anleggsplan for store anlegg som for eksempel idretts- og svømmehaller og kunstgressbaner. I forbindelse med utbygging av videregående skoler vil det være et behov for gode aktivitetsanlegg for å oppfylle krav om fysisk aktivitet i ulike læreplaner. For videregående skoler med idrettsfag vil gode aktivitetsanlegg være en forutsetning for et godt opplæringstilbud. Sektorplanen sier at anlegg i forbindelse med skole vil prioriteres foran andre tilsvarende anlegg ved fylkeskommunens tildeling av spillemidler. I tilknytning til skoler bør det også bygges andre idretts- og aktivitetsanlegg som kan aktivisere både innenfor den organiserte idretten (fotball, friidrett osv.), men også anlegg som innbyr til egenorganisert aktivitet som for eksempel skateanlegg. I denne sammenhengen er det viktig å vurdere skolens behov opp mot den organiserte idrettens behov og få til gode løsninger i samråd med den lokale idretten og kommunen. Styringsdokument for friluftsliv i Akershus (vedtatt februar 2013) definerer et av de viktigste satsningsområdene for friluftsliv til å være nærmiljøer. For å sikre muligheter for elever og ansatte ved videregående skoler mulighet til å være i fysisk aktivitet i og utenfor skoletiden bør det derfor tilstrebes grøntområder som innbyr til egenorganisert bruk og fysisk aktivitet. Fra kulturminnesiden understrekes det et klart behov for å få utdannet håndverkere som behersker restaurering og vedlikehold av verneverdige og fredete bygninger og anlegg, innenfor fag som snekker, tømrer, murer, maler, blikkenslager og flere. Dagens håndverksutdanning gir ikke denne kompetansen, og dette er en stor utfordring med hensyn til å ta vare på kulturarven. Side17

18 Mye går tapt som følge av manglende kompetanse, selv om viljen er god. Akershusmuseet har Kulturringen, som organiserer opplæring i små handverksfag, men dette er ikke tilstrekkelig. Det rapporteres om vekst i etterspørselen etter slik kompetanse. Behovet og fylkeskommunenes ansvar omtales også i stortingsmeldingen om kulturminnevernet (St. meld ) Yrkesfagene innen videregående opplæring som er mest relevante for bygningsvernet, er tømrer-, murer- og malerfagene. Selv om opplæringen i disse fagene tar opp tema som rehabilitering, byggeskikk og sikring av kulturelle verdier, er den så generell at den ikke gir elevene det grunnlaget de trenger for å kunne utføre avanserte restaureringsoppdrag. ( ) Fylkeskommunen har ansvaret for videregående opplæring i bygningsfagene og har også førstelinjeansvaret for de fredete bygningene. Dette gir fylkeskommunen en unik mulighet til å sikre nødvendig håndverkskompetanse. Samarbeid med eksterne aktører I den mer langsiktige planleggingen må det samarbeides tett med regionrådene og kommunene, samt partene i arbeidslivet. Plan for By- og tettstedsutvikling og Plansamarbeidet vil bli sentralt. Videre vil det med forankring i Samfunnskontrakten etableres samarbeid med partene i arbeidslivet og kommunene. Avdeling for videregående opplæring vil tidlig høst 2013 ta initiativ til møte med representanter fra de ulike regionrådene, aktuelle kommuner og parter i arbeidslivet. Etablering av prosjektgruppe Det vurderes at arbeidet med en sak om Skolestrukturen i et 20- års perspektiv med vekt på kapasitet, fagmiljøer, regional utvikling, næringslivets behov og reiseavstand også sett i lys av areal- og transportplanlegging er meget kompleks og arbeidskrevende. Saken har i seg blant annet behov for elevtallsanalyse på kort og lang sikt, reguleringsplaner, utnyttelse av eksisterende skolebygg, samarbeid med regionale utviklingsaktører, samarbeid med arbeidslivets aktører rundt fremtidig behov for kompetanse mm. jamfør omtale ovenfor. Det foreslås å nedsette en prosjektgruppe for å i vareta dette arbeidet, på linje med prosjekt 2010 som hadde ansvar for å planlegge allerede gjennomført utbygging av i overkant av 5000 elevplasser. Gruppen bør ha en leder som kobler til seg kompetanse fra alle relevante fagmiljøer, interne og eksterne. I arbeidet med økonomiplanen vil fylkesrådmannen komme tilbake til organisering og antatt kostnadsrammer for prosjektet. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at det legges frem to saker som svar på verbalforslaget. En sak med kortsiktig perspektiv hvor det redegjøres for hvordan fylkeskommunen skal dekke det umiddelbare behovet for skoleplasser. Denne redegjørelsen kommer på bakgrunn av gjennomgangen eiendomsforetaket og skolebyggteam i avdeling for videregående opplæring gjør av muligheter for kapasitetsutvidelse i eksisterende bygningsmasse, samt muligheter for bygging av nye skoler. En annen større sak må se sammenhengen med allerede igangsatt planarbeid, og fordrer samarbeid på tvers av forvatningsnivå, og interne/eksterne aktører. Videre må det på et mer langsiktig nivå favne prognoser og nye behov som kan oppstå i perioden. Planer med lengre varighet, år har et mer strategisk preg og forplikter i større grad til samhandling med kommuner og andre aktører. I denne utredningen bør sammenhengen i hele det 13-årige skoleløpet drøftes. Dette først og fremst for å utnytte barn og unges kompetanse for læring og utvikling (sosialt og faglig). Side18

19 Oslo, Tron Bamrud Fylkesrådmann Saksbehandler: Beate Børja Vedlegg: Utrykte vedlegg: Side19

20 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 31/13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /13 Fylkesting Oppnevning av representer til representantskapet i Vigo IKS Innstilling. oppnevnes som Akershus fylkeskommunes representant i representantskapet i Vigo IKS..oppnevnes som vararepresentant. Bakgrunn og saksopplysninger Fylkestinget vedtok i møte å bli medeier i Vigo IKS. Øvrige eiere er alle fylkeskommunene og Oslo kommune. Selskapet ble etablert med sikte på å innføre et felles skoleadministrativt system (SAS) for landets fylkeskommuner. Fylkestinget vedtok i møte at Akershus fylkeskommune, gjennom Vigo IKS, skulle anskaffe et felles skoleadministrativt system. I samme sak ble assisterende fylkesdirektør for videre opplæring Ingunn Øglænd Nordvold oppnevnt som fylkeskommunens representant til representantskapet i Vigo IKS. Varamedlem ble ikke valgt. I brev til selskapets eiere av 1. mars 2013, har leder av representantskapet bedt om at dette gjøres. Videre har Nordvold meddelt at hun ønsker å fratre sitt verv. Fylkesrådmannens anbefalinger Representantskapet er selskapets øverste myndighet og består av en representant med personlige varamedlemmer fra hver deltaker, jf. selskapsavtalen 6. Etter lov om interkommunale selskaper 6 skal fylkestinget selv velge representanter til representantskapet. Representantene velges for fire år, da det ikke er fastsatt annen funksjonstid i selskapsavtalen. Den enkelte deltaker kan foreta nyvalg av sine representantskapsmedlemmer i valgperioden. Nyvalg skjer for den gjenværende del av valgperioden. Representantskapet er selskapets eierorgan. Selskapet står for drift av et felles skoleadministrativt system, slik at selskapets funksjon i hovedsak er av driftsmessig art. I henhold til fylkestingets vedtak i møte , i sak om eierskap og styring, tilsier dette administrativ representasjon. På den annen side er et flertall av fylkeskommunene representert med politikere i representantskapet. Dette taler for at Akershus fylkeskommune er politisk representert. Fylkesrådmannen anbefalere at fylkestinget velger to politiske medlemmer som henholdsvis representant og vararepresentant til representantskapet i Vigo IKS. Side20

21 Oslo, 24. mai 2013 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Renate Støa Vedlegg 1 Sakens dokumenter Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 58/13 Fylkesting Fylkesutvalg Hovedutvalg for samferdsel /13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /13 Eldrerådet /13 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Hovedutvalg for plan, næring og miljø Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Akershusstatistikk 1/2013 Tall og fakta om Akershus Innstilling Akershusstatistikk 1/2013 tas til orientering. Sammendrag Akershusstatistikk 1/2013 «Tall og fakta om Akershus» gir en oversikt over sentral statistikk innenfor 11 ulike tema og er ment som en kort innføring i disse samt som et supplement til andre datakilder. Heftet fokuserer på delregioner og kommuner i Akershus og kan brukes av en bred målgruppe. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Akershusstatistikk i nåværende form ble gitt ut første gang i desember Formålet med dette heftet er å gi informasjon om sentrale forhold i Akershus. Flere forhold omtales både på kommunenivå og delregionnivå i tillegg til fylkesnivå. Fylkesrådmannen har videreført kjente tema fra tidligere statistikkhefter, men har endret og justert på innhold der det har vært nødvendig. I dette heftet presenterer vi fakta om befolkningsutvikling, innvandring, bolig- og tettstedsutvikling og samferdsel. Heftet omfatter videre relevante temaer som kan knyttes til folkehelse som blant annet helse, levekår, levevaner, tannhelse og kultur. Utdanning, kompetanse, næringsliv, sysselsetting og pendling blir også presentert. Kapittelet om klima og miljø er fornyet siden forrige heftet i Side32

33 Flere tall og fakta om disse temaene er i tillegg presentert i Akershus fylkeskommunes nettbaserte statistikk- og tabellbank, Mer informasjon finnes også på våre temasider Problemstillinger og alternativ Kommunene i Akershus er positive til at Akershus fylkeskommune har styrket arbeidet med statistikk. Fylkesrådmannen mener dette styrker fylkeskommunens rolle som en god samarbeidspartner for kommuner og regionråd. Nye nasjonale krav om bedre dokumentasjon, bl.a. fra folkehelseloven og plan- og bygningsloven, har gjort statistikkarbeidet enda viktigere enn tidligere. Dette statistikkheftet vil bli distribuert til kommuner og samarbeidspartnere. Fylkesrådmannens anbefalinger Statistikkhefter, web-sider og statistikkverktøy på vår internettside bidrar etter fylkesrådmannens vurdering til et bedre grunnlag for politiske beslutninger. Innføring av gode rutiner for statistikkproduksjon i papirform og på nettet styrker vår rolle som regional utviklingsaktør. Oslo, 15. mai 2013 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Irja Outi Maaria Torvinen Vedlegg 1 Akershusstatistikk 1/2013 Tall og fakta om Akershus Side33

34 Akershusstatistikk 1/2013 Tall og fakta om Akershus Side34

35 Akershus o Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Oslo Lufthavn - Gardermoen Jernbane Europa- og riksvei O p p l a n d H e d m a r k Hurdal Eidsvoll B u s k e r u d Nannestad o Ullensaker Nittedal Gjerdrum Nes Oslo Skedsmo Sørum Bærum Asker Nesodden Oppegård Lørenskog Rælingen Fet Aurskog-Høland Frogn Ås Ski Enebakk V e s t f o l d Vestby Ø s t f o l d Side35

36 Forord Akershusstatistikk 1/2013 «Tall og fakta om Akershus» er en videreføring av Akershusstatistikk 2011 som ble utgitt i desember Formålet med hefteserien Akershusstatistikk er å gi informasjon både om regionale forhold i Akershus og om noen sentrale fakta om tjenesteyting i Akershus fylkeskommune. «Tall og fakta om Akershus» dekker mange temaer, mens vi i andre hefter går mer i dybden på enkelttemaer. Temaene i dette heftet er valgt ut på grunnlag av innspill fra politikere, administrasjonen og kommuner i Akershus, samt tilgjengelige data. Vi presenterer fakta om befolkningsutvikling, innvandring, boligbygging, helse, levekår og levevaner, tannhelse, kultur, utdanning og kompetanse, næringsliv og sysselsetting, pendling, samferdsel og klima og miljø. Faktaene presenteres i form av tekst, tabeller, figurer og kart. Heftet er tenkt som et supplement til statistikk fra SSB, vår egen tabellbank på nett samt andre sentrale datakilder, og skal gi en oversikt over sentrale trekk ved fylket vårt. Dette heftet er også et kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet med planstrategier og planer både i kommunene og i fylkeskommunen. Analysestaben er hovedansvarlig for heftet, som er utarbeidet i tett samarbeid med flere avdelinger i sentraladministrasjonen i Akershus fylkeskommune. Ønsker du å finne mer statistikk om Akershus som fylke samt våre delregioner og kommuner, kan du besøke vår tabellbank på Mer informasjon finnes også på vår temaside for statistikk; Vi håper at heftet vil være til nytte og tar gjerne i mot tilbakemeldinger og forslag til forbedringer. Tilbakemeldinger kan sendes til analysestab@akershus-fk.no. Oslo, 15. mai 2013 Tron Bamrud fylkesrådmann 1 Side36

37 Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Befolkningsutvikling side 3 Kapittel 2. Innvandring side 12 Kapittel 3. Bolig- og tettstedsutvikling side 18 Kapittel 4. Helse, levekår og levevaner side 24 Kapittel 5. Tannhelse side 32 Kapittel 6. Kultur, samfunn og fritid side 35 Kapittel 7. Utdanning og kompetanse side 41 Kapittel 8. Næringsliv og sysselsetting side 48 Kapittel 9. Pendling side 54 Kapittel 10. Samferdsel side 60 Kapittel 11. Klima og miljø side 66 2 Side37

38 Kapittel 1 befolkningsutvikling flere innbyggere i Akershus i løpet av Side38

39 Høy befolkningsvekst i Akershus hittil Befolkningsveksten i Akershus har i de siste årene vært høy. Per 1. januar 2013 hadde Akershus innbyggere, en vekst på 1,8 prosent sammenlignet med 1.januar For landet som helhet økte befolkningen med 1,3 prosent i samme periode, mens Oslo hadde 1,7 prosent vekst. I Akershus er det innflytting (inkl. innvandring) som bidrar mest til befolkningsveksten. For Norge som helhet er det innvandring som står for størsteparten av befolkningsveksten. Tabell 1 viser befolkningsøkningen fra 1993 til Alle kommuner har hatt befolkningsvekst i perioden. Fra 1993 til 2013 var det høyest befolkningsvekst i Gjerdrum og Ullensaker, fulgt av Skedsmo, Ås, Frogn, Sørum og Nannestad. Høyest befolkningsvekst i 2012 hadde Vestby kommune med 3,1 prosent. Nittedal, Eidsvoll, Aurskog-Høland og Ullensaker hadde alle en vekst på 2,4 prosent. Lavest vekst hadde Enebakk (0,7 prosent), Hurdal (1,1 prosent) og Nesodden (1,1 prosent). Tabell 1: Befolkningsutvikling i Akershus, kommuner i Akershus, Oslo og Norge Prosentvis vekst Bærum ,9 Asker ,7 Asker og Bærum ,8 Vestby ,1 Ski ,2 Ås ,6 Frogn ,1 Nesodden ,1 Oppegård ,7 Enebakk ,7 Follo ,6 Aurskog-Høland ,4 Sørum ,7 Fet ,7 Rælingen ,5 Lørenskog ,8 Skedsmo ,7 Nittedal ,4 Nedre Romerike ,9 Gjerdrum ,8 Ullensaker ,3 Nes (Ak.) ,8 Eidsvoll ,4 Nannestad ,3 Hurdal ,1 Øvre Romerike ,0 Akershus ,8 Oslo ,7 Norge ,3 Kilde: SSB 4 Side39

40 I absolutte tall økte befolkningen mest i de folkerike kommunene Bærum (2188 personer), Asker (971 personer) og Skedsmo (834 personer) i løpet av Figur 1: Prosentvis befolkningsvekst fra 2008 til 2013 i kommuner i Akershus Kilde SSB/AFK Innflytting fra utlandet betyr mest for befolkningsveksten Figur 2 illustrerer sammensettingen av befolkningsveksten ved hjelp av tre vekstkomponenter i Fødselsoverskuddet bidrar mindre til befolkningsveksten i Akershus enn i Oslo. Innvandring fra utlandet betydde mest for befolkningsveksten i Asker og Bærum og på Øvre og Nedre Romerike. I Follo var nettoflyttingen innenlands viktigste årsak til befolkningsveksten. Figur 2: Årsaker til befolkningsvekst, Akershus, delregionene i Akershus, Oslo og Norge i 2012 Kilde: SSB 5 Side40

41 Det er tre sentrale forklaringer på befolkningsveksten i Akershus: Stabile eller økte fødselstall og høyere levealder (i tillegg til endringer i dødelighetsrater knyttet til ulykker, sykdommer og lidelser mv) Stabil og langvarig positiv innenlands flytting (til Akershus fra andre fylker) Økt flytting fra utlandet, spesielt etter 2005 Sammensetningen av disse tre vekstkomponenter i Akershus skiller seg ut fra andre fylker. Oslo hadde høyere befolkningsvekst enn Akershus i 2012, men med negativ nettoflytting fra innlandet. Forholdet mellom disse tre vekstkomponenter varierer litt fra år til år. Fødselsoverskuddet har vært positivt og stabilt på mellom ca levendefødte barn siden Nettoflytting fra innlandet har vært relativ stabil fra 2005, men med en økning i 2012 (opp 13,8 prosent fra 2011). Nettoinnvandring har hatt en økende betydning for befolkningsutviklingen i Akershus siden 2004, men hadde en nedgang i 2012 (ned 14,7 prosent fra 2011). Figur 3: Utviklingen av fødselsoverskudd, innenlands nettoflytting og nettoinnvandring i Akershus fra 2001 til 2012 Kilde: SSB Endringer i fødselstall og levealder Kvinner i Akershus får i dag flere barn enn tidligere. Dette uttrykkes ved størrelsen på variabelen samlet fruktbarhetstall (SFT). SFT beskriver gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i fødedyktige alder (15-49 år). I 2011 var SFT på 1.91 i Akershus, noe som var en liten nedgang fra toppåret 2010 hvor SFT lå på 2,0. Til sammenligning var SFT for Norge 1,86 i Reproduksjonsnivået (antall barn en kvinne må få for at befolkningen skal holde seg stabil over tid) ligger på 2,06-2,07. Blant fylkene i Norge var det kun Rogaland og Sogn og Fjordane som hadde SFT lik eller større enn reproduksjonsnivået i Levealderen i hele landet har i de siste generasjoner økt betydelig. Forventet levealder i Akershus er 83,3 år for kvinner, og 79,4 år for menn, se figur 4. Høyere levealder vil 6 Side41

42 gi flere eldre i befolkningen. Andelen eldre vil også øke vil hvis dette ikke kompenseres med innflytting (inkl. innvandring) av yngre mennesker eller høyere fødselstall. Figur 4: Utviklingen i forventet levealder for Akershus og Norge Kilde: SSB De fleste innflytterne til Akershus kommer fra Oslo De fleste som flyttet fra Akershus til andre fylker i 2011 flyttet til Oslo (10 170), Buskerud (1999), Østfold (1814) og Hedmark (1019) personer flyttet fra Akershus til utlandet. De fleste som flyttet til Akershus fra andre fylker kom fra Oslo (14 436), Buskerud (1398) og Østfold (1240) personer flyttet til Akershus fra utlandet. Figur 5 viser antall nettoflyttinger 1 på kommunenivå i 2012, målt som antall personer. Bærum hadde klart høyest nettoflytting, både totalt og når man ser på innenlands flytting og innvandring hver for seg. Den høye innenlandske innflyttingen til Bærum skiller seg klart fra tidligere flyttemønster. Asker hadde nest høyest nettoflytting blant kommunene i fylke, men hadde likevel en klar nedgang fra 2011 til Bærum, Asker, Skedsmo og Lørenskog hadde størst nettoinnvandring, mens Bærum, Eidsvoll, Nittedal og Oppegård hadde størst innenlandsk nettoflytting. Enebakk, Ås og Nannestad hadde negativ nettoflytting fra innlandet (andre kommuner i Norge). 1 Nettoflytting er innflytting minus utflytting og kan være både negativ og positiv. 7 Side42

43 Figur 5: Innenlands nettoflytting, nettoinnvandring og nettoflytting totalt, Kommuner i Akershus Innenlandsk nettoflytting Nettoinnvandring Nettoflytting totalt Kilde:SSB En nærmere gjennomgang av flytternes aldersbakgrunn viser ulike preferanser mellom innenlandske flyttere og flyttere fra utlandet. Mange ungdommer og unge voksne mellom år velger å flytte fra Akershus, samtidig som regionen får et stort påfyll av unge voksne mellom år fra utlandet. Akershus tiltrekker seg mange personer i alderen år, både fra andre fylker og fra utlandet. Dette flyttemønsteret har vært stabil over flere år. Befolkningsframskrivninger fra SSB Statistisk sentralbyrå utarbeider framskrivninger av befolkningsutviklingen i Norge. Det lages flere framskrivningsalternativer med ulike forutsetninger når det gjelder innvandring, innenlands flytting, levealder og fruktbarhet. Bak disse forutsetningene ligger det kunnskap om blant annet den historiske utviklingen i levealder, fruktbarhet og flyttemønster i Norge. Neste befolkningsframskrivning fra SSB er ventet i juni Innvandringskomponenten har siden 2008 blitt beregnet ved bruk av en økonomisk modell, der innvandring bestemmes av inntektsnivået i Norge i forhold til resten av verden, arbeidsledigheten i den vestlige delen av verden sammenlignet med i Norge, størrelsen på befolkningen i andre land og tidligere innvandring til Norge. Det knytter seg betydelig usikkerhet til befolkningsframskrivningene, og det er størst usikkerhet knyttet til utviklingen i innvandringstallene. 8 Side43

44 Figur 6 og tabell 2 viser at de ulike framskrivningsalternativene gir høyst forskjellige estimater for folkemengden i fremtiden. Alternativet som gir høyest befolkningsvekst er «høy nasjonal vekst» 2 og i følge dette alternativet vil befolkningen i Akershus øke fra personer (per ) til i Figur 6: Sju ulike alternativer for befolkningsutvikling i Akershus Kilde: SSB Alternativet «lav nasjonal vekst» 3 gir innbyggere i Akershus i 2040 mens middelalternativet «middels nasjonal vekst» 4 gir innbyggere. Tabell 2: Befolkningsutviklingen i Akershus, 3 alternativer. Befolkningstall og prosentvis vekst antall personer 2020 antall personer Vekst antall personer Vekst antall personer Vekst Middels nasjonal vekst , , ,3 Høy nasjonal vekst , , ,8 Lav nasjonal vekst , , ,0 Kilde SSB De siste beregningene anslår at folketallet i Norge vil ligge mellom 5,7 og 7,5 millioner i 2040, avhengig av hvilket alternativ som legges til grunn. Akershus, Rogaland, Aust-Agder og Oslo er fylkene hvor det er forventet størst relativ befolkningsvekst frem mot 2040 (se figur 7). 2 Høy fruktbarhet, høy levealder, høy innvandring og middels nivå på innenlands flytting 3 Lav fruktbarhet, lav levealder, lav innvandring og middels nivå på innenlands flytting 4 Middels nivå på fruktbarhet, levealder, innvandring og innenlands flytting 9 Side44

45 Figur 7: Befolkning i alle norske fylker, 2012 og 2040, og prosentvis vekst (alternativ MMMM). Kilde: SSB Stor vekst i den eldre delen av befolkningen i Akershus Befolkningsveksten vil ikke fordele seg jevnt mellom aldersgrupper. Det vil være sterk vekst i særlig den delen av befolkningen som er over 75 år når man legger SSBs middelalternativ til grunn. Denne gruppen vil øke med over 140 prosent fra 2012 til Det vil være nær 100 prosent økning i befolkningen mellom 67 og 74 år, mens de andre aldersgruppene vil øke med mellom 25 og 30 prosent. Selv om man har en mye større vekst i den eldre delen av befolkningen vil imidlertid ikke forholdet mellom aldersgruppene endre seg like radikalt. Årsaken til dette er at det i 2012 er relativt få mennesker i de eldre aldersgruppene. Figur 8 viser fordelingen av aldersgruppene i befolkningen i 2012 og Figur 8: Forholdet mellom ulike aldersgrupper i befolkningen i Akershus Kilde: SSB 10 Side45

46 Akershuskommunene frem mot 2040 Tabell 3 viser framskrevet befolkningsvekst (middelalternativet) i de ulike kommunene og delregionene i Akershus. Framskrivningene fra SSB viser en befolkningsvekst i alle kommuner frem mot 2040, men med stor variasjon både mellom delregioner og kommuner i samme region. Blant delregionene er det Øvre Romerike som vil få den største relative veksten (54,4 prosent), mens befolkningen i Asker og Bærum vil øke minst (21,4 prosent). Høyest relativ befolkningsvekst er ventet i kommunene Ullensaker (85,0 prosent), Ås (81,5 prosent) og Sørum (73,9 prosent). Minst relativ vekst i befolkningen er ventet i Hurdal (11,8 prosent) og Bærum (20,0 prosent). Ser man på økning i antall personer vil den største veksten komme Ullensaker (26 389), Skedsmo (25 054) og Bærum (22 942). For en grundigere gjennomgang av befolkningsframskrivningene fra SSB vises det til temaheftet «Folketall og demografi», utgitt av Akershus fylkeskommune oktober Tabell 3: Befolkningsframskriving for kommuner i Akershus frem mot 2040 Befolkningsframskriving, alternativ middels nasjonal vekst Befolkningsendring, antall Befolkningsendring % Bærum ,0 Asker ,2 Asker og Bærum ,4 Vestby ,6 Ski ,3 Ås ,5 Frogn ,9 Nesodden ,4 Oppegård ,2 Enebakk ,2 Follo ,7 Aurskog-Høland ,6 Sørum ,9 Fet ,5 Rælingen ,5 Lørenskog ,2 Skedsmo ,4 Nittedal ,7 Nedre Romerike ,0 Gjerdrum ,3 Ullensaker ,0 Nes (Ak.) ,9 Eidsvoll ,1 Nannestad ,1 Hurdal ,8 Øvre Romerike ,4 Akershus ,3 Oslo ,9 Norge ,4 Kilde: SSB, framskrivning av juni 2012, tall for 2012 er statistikk. 11 Side46

47 Kapittel 2 Innvandring 16 prosent av befolkningen i Akershus har innvandrerbakgrunn 12 Side47

48 Om definisjoner og trender I beskrivelse og data om innvandrere legger vi til grunn SSBs definisjon av innvandrere: «Personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og senere innvandret til Norge, og norskfødte av to utenlandsfødte foreldre» 1. En forutsetning for å regnes som innvandrer er at man er registrert som bosatt i Norge. Personer på korttidsopphold i Norge er ikke med i innvandrerstatistikken 2. For innvandrere fra EU-området er det tilstrekkelig å registrere seg, mens innvandrere fra land utenom EU-området må søke om oppholdstillatelse på bestemte vilkår. I tillegg til arbeidsinnvandring mottar Norge både overføringsflyktninger og asylsøkere. Stortinget vedtar årlig kvoter for overføringsflyktninger, mens retten til å søke asyl er nedfelt i menneskerettighetene 3.Det er derfor ikke mulig for noe lands myndigheter å tallfeste hvor mange personer som skal få lov til å søke asyl hvert år. Asylsøkere regnes ikke som innvandrere/flyktninger før de eventuelt har fått innvilget opphold 4. I 2012 kom det flest flyktninger fra Somalia. Etter EUs utvidelse østover i 2004, har Norge og Akershus hatt en stor innvandring fra tidligere Øst-Europa. «Arbeid» har fra og med 2006 blitt den hyppigste oppgitte årsak til innvandring, vanligere enn «familiegjenforening», men arbeidsinnvandringen fører også til økt familieinnvandring. Siden 2006 har det vært større innvandring til Norge og Akershus enn tidligere år. I 2011 hadde vi den høyeste registrerte innvandringen til fylket vårt. I 2012 var innvandringen noe lavere, men fortsatt høyere enn før Totalt var nettoinnvandringen til Norge på personer i 2012, som er 300 høyere enn i Mens Oslo og Akershus til sammen har hatt en nedgang i innvandringen fra personer i 2011 til personer i 2012, har innvandringen til Rogaland og Hordaland økt fra i 2011 til i Tabell 4: Utviklingen i antall innvandrere per 1.januar Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus Norge Kilde: SSB 1 Definisjonen er uavhengig av om en innvandrer har norsk statsborgerskap. 2 Statistikken er basert på Folkeregisteret. Generelt sett vil ikke personer med opphold i Norge på under 6 måneder bli registert som bosatt. 3 Se menneskerettigheterklæringen, artikkel Hvis en asylsøker har et reelt behov for beskyttelse skal han/hun få innvilget asyl i tråd med menneskerettighetserklæringen. I 2011 ble det innvilget oppholdstillatelse i 51 prosent av asylsakene som ble realitetsbehandlet. Noen asylsøkere som gis avslag på selve asylsøknaden får likevel opphold i Norge på såkalt «humanitært grunnlag». Denne gruppen utgjorde rundt 10 prosent av asylsøkerne som fikk opphold i 2011 ( En flyktning er en person som har fått innvilget asyl, eller som har status som overføringsflyktning. 5 SSB, Innvandring og utvandring 2012, publisert Side48

49 I Akershus bor flest innvandrere i Asker/Bærum og på Nedre Romerike Asker og Bærum har lenge vært den regionen med både flest innvandrere og høyest innvandrerandel i Akershus. Per bodde det ca 600 flere innvandrere i Asker og Bærum enn på Nedre Romerike, men innvandrerandelen på Nedre Romerike er nå høyest i fylket (18,1 prosent), se figur 9 og tabell 5. Øvre Romerike har hatt størst vekst i innvandrerandel, fra 5,2 prosent i 2003 til 13,4 prosent i Figur 9: Utvikling i innvandrerandel , per delregion Nedre Romerike Asker og Bærum Follo Øvre Romerike Kilde: SSB Etter Oslo er flest innvandrere bosatt i Akershus Pr bodde det innvandrere i Akershus, og innvandrere i Oslo 6. Innvandrerandelen er 16 prosent i Akershus, og 30 prosent i Oslo. I Norge er innvandrerandelen 14 prosent. Av landets kommuner har Oslo flest innvandrere, både relativt og absolutt. Ser man bort fra Oslo er det Drammen og Lørenskog som har høyest innvandrerandel (henholdsvis 25 prosent og 23 prosent). Tabell 5 viser at det er betydelig flere utenlandsfødte innvandrere enn norskfødte innvandrere, men det er store forskjeller mellom kommunene. I Akershus er det den mest folkerike kommunen, Bærum, som også har flest innvandrere. Høyest innvandrerandel har imidlertid Lørenskog, Skedsmo og Rælingen. Disse kommunene har også høyest andel norskfødte innvandrere med utenlandsfødte foreldre; i disse kommunene er tilnærmet en av fire innvandrere norskfødte av to utenlandsfødte foreldre. 6 SSB, tabell Side49

50 Tabell 5: Innvandrere og norskfødte av to utenlandsfødte foreldre, i antall og prosent av befolkningen, samt befolkning totalt. Delregioner og kommuner i Akershus, per Utenlandsfødte Norskfødte Begge grupper Befolkning tot Antall % av innv Antall % av innv Antall % av bef Antall Bærum , , , Asker , , , Asker/Bærum , , , Vestby , , , Ski , , , Ås , , , Frogn , , , Nesodden , , , Oppegård , , , Enebakk , , , Follo , , , Aurskog-Høland , , , Sørum , , , Fet , , , Rælingen , , , Lørenskog , , , Skedsmo , , , Nittedal , , , Nedre Romerike , , , Gjerdrum , , , Ullensaker , , , Nes (Ak.) , , , Eidsvoll , , , Nannestad , , , Hurdal ,5 17 8, , Øvre Romerike , , , Akershus , , , Oslo , , , Norge , , , Kilde: SSB, tab og Større andel innvandrere i aldersgruppen år enn i befolkningen Siden de fleste innvandrere i dag kommer for å arbeide, er det flere i aldersgruppen år enn i befolkningen som helhet, og færre i aldersgruppene under og over år. Kvinneandelen blant innvandrere i denne aldersgruppen er noe høyere enn i befolkningen samlet sett. Halvparten av befolkningen i Akershus er menn, men blant innvandrerbefolkningen er andelen noe høyere (51,6 prosent). Det er imidletid stor forskjell mellom nasjonaliteter. Over 80 prosent av alle innvandrere fra Filippinene og Thailand er kvinner, mens over 65 prosent av alle litauere og polakker er menn. 15 Side50

51 Tab 6: Andel menn og kvinner etter årsklasser og forskjeller i alder mellom ulike aldersgrupper for innvandrere og befolkningen samlet, per Akershus. Innvandere Bef samlet Innvandrere Bef samlet Menn andel Menn andel Differanse Kvinne andel Kvinne andel Differanse 0 år 1,3 1,2 0,1 1,3 1,1 0,2 1-5 år 6,4 6,8-0,4 6,4 6,5-0, år 7,6 9,7-2,1 8,1 9,3-1, år 3,2 4,2-1,0 3,1 4,0-0, år 4,5 5,6-1,1 4,2 5,2-1, år 49,2 32,8 16,4 49,8 32,2 17, år 24,0 28,8-4,7 21,0 27,9-7, år 3,0 8,0-5,0 4,3 9,1-4,7 80 år + 0,7 2,9-2,2 1,7 4,6-2,9 Sum % 100 % 100 % 100 % 100 % Kilde: SSB tab og tab Nasjonaliteter med lang botid og mange norskfødte med innvandrerforeldre har hatt en sterk økning i aldersgruppene under 20 år, sterkere enn i befolkningen ellers. Innvandrere fra nordiske land finner oftere enn andre innvandrere en partner/ektefelle i den norske befolkningen. Deres barn vil ikke bli omfattet av innvandrerstatistikken, da disse barna ikke har to utenlandsfødte foreldre. Dette kan forklare den relativt lave andelen i aldersgruppen under 20 år for disse nasjonalitetene. Flest polakker blant innvandrerne i Akershus Innvandrere fra Polen har vært den klart største innvandrergruppen i fylket vårt de siste årene, fulgt av innvandrere fra Sverige og Pakistan. Tilbake i år 2000 var det imidlertid flest innvandrere fra Sverige og Danmark, se tabell 4. Den største økningen i antall innvandrere fra 2012 til 2013 i Akershus kom i langruppene Polen (1333) og Litauen (891). Litauen hadde sterkest prosentvis vekst fra 2012 til 2013 (31,1 prosent), etterfulgt av Somalia (13,3 prosent) og Polen (13,0 prosent). Se tabell 7 for flere detaljer. Polen er den største landguppen i alle delregioner i Akershus, men det er til dels store regionale forskjeller når det gjelder de andre landgruppene. Den sterke veksten i antall innvandrere fra Litauen gjelder for eksempel ikke i Asker og Bærum, se tabell 8. Generelt sett ser det ut som veksten i denne regionen er jevnere fordelt mellom land enn i de andre regionene. Komplett oversikt over innvandrergrupper etter landbakgrunn i kommuner og fylker i Akershus finnes i AFKs tabellbank 16 Side51

52 Tabell 7: Innvandrergrupper etter landbakgrunn med mer enn 2000 personer i Akershus i Antall personer 2000, 2011, 2012 og 2013 samt endringstall. Landbakgrunn Kilde: SSB spesialbestilling Antall personer Antall Endring Antall Prosent Polen ,0 Sverige ,0 Pakistan ,2 Iran ,9 Litauen ,1 Vietnam ,5 Danmark ,8 Irak ,4 Tyskland ,4 Filippinene ,3 Sri Lanka ,2 Storbritannia ,8 Afghanistan ,4 Somalia ,3 Russland ,2 Tabell 8: Største innvandrergrupper etter landbakgrunn i 2013 pr region. Antall i 2012 og 13 samt endring i prosent. Delregioner Asker og Bærum Kilde: SSB spesialbestilling Endring i % Antall Endring i % Follo Polen ,5 Polen ,9 Sverige ,7 Sverige ,7 Iran ,7 Danmark ,3 Danmark ,4 Pakistan ,8 Pakistan ,2 Tyskland ,2 Filippinene ,1 Irak ,1 Storbritannia ,3 Litauen ,0 Somalia ,3 Somalia ,8 Irak ,5 Kosovo ,0 Tyskland ,5 Iran ,7 Nedre Romerike Antall Antall Endring i % Antall Endring i % Øvre Romerike Polen ,8 Polen ,8 Pakistan ,5 Litauen ,7 Vietnam ,4 Sverige ,4 Sri Lanka ,9 Pakistan ,4 Iran ,5 Thailand ,2 Litauen ,4 Danmark ,0 Sverige ,3 Irak ,8 Irak ,3 Filippinene ,6 Tyskland ,8 Tyskland ,9 Afghanistan ,1 Russland ,0 17 Side52

53 Kapittel 3 bolig og tettstedsutvikling 51 prosent av bebodde boliger i Akershus er eneboliger 18 Side53

54 De aller fleste i Akershus bor i tettbygd strøk Rundt 90 prosent av befolkningen i Akershus bodde i tettbygde strøk i Høyest andel av befolkningen i tettbygde strøk har delregionene Asker og Bærum, fulgt av Nedre Romerike, Follo og Øvre Romerike. De siste 10 årene har andelen som bor i tettbygd strøk økt i alle delregioner. På Øvre Romerike bodde 74,8 prosent i tettbygde strøk i 2012, mot 70,3 prosent i Andelen som bor i tettbygde strøk har økt fra 86,3 til 88,4 i Follo og 89,0 til 90,5 på Nedre Romerike. I Asker og Bærum har det kun vært små endringer og 99,7 bodde i tettbygde strøk i Figur 10: Fordelingen mellom spedbygd og tettbygd strøk, 2012 Kilde: SSB Det meste av tettstedsarealet i Akershus tilhører Oslo tettsted Tettstedsdefinisjonen følger ikke administrative grenser, men er en funksjonell inndeling hvor sammenhengende boligbebyggelse er sentralt. Inndelingen ser bort fra dyrket mark, industriområder samt andre områder hvor det ikke er naturlig å bygge boliger. Oslo som tettsted strekker seg derfor ut over grensene for Oslo kommune. Andre tettsteder i Akershus dekker 124,4 km2, mens Akershus sitt areal av Oslo tettsted er 155 km2. Med andre ord er over halvparten av tettstedsarealet i Akershus fylke en del av tettstedet Oslo. Figur 11 viser arealbruk i tettstedet Oslo og øvrige tettsteder i Akershus. Tettsteder i Akershus har mindre andel av arealet sitt knyttet til næring, offentlige institusjoner og teknisk infrastruktur enn tettstedet Oslo. En større andel av tettstedsarealet i Akershus er landbruksareal, skog, grøntarealer og annet ubebygd areal. Andelen areal benyttet til boligbebyggelse er omtrent den samme i øvrige tettsteder Akershus som i tettstedet Oslo. 19 Side54

55 Figur 11: Arealbruk i tettstedet Oslo og øvrige tettsteder i Akershus Kilde: SSB 55 prosent av husholdningene er uten barn, mens kun 20 prosent av boligene i fylket ligger i boligblokker. Ca 55 prosent av husholdningene i Akershus er aleneboende eller par uten barn. Dette noe lavere enn landsgjennomsnittet på 61 prosent og klart lavere enn i Oslo (70 prosent). Det er imidlertid stor variasjon mellom kommunene i fylket. Husholdninger med barn (par eller aleneforeldre) utgjør 41 prosent av husholdningene i Akershus. På kommunenivå i Akershus varierer andel husholdninger med barn fra 33 prosent (Hurdal) til 45 prosent (Gjerdrum, Nittedal og Nesodden). For mer informasjon om husholdninger i Akershus vises det til temaheftet «Folketall og demografi», utgitt av Akershus fylkeskommune oktober 2012, samt vår oppdaterte tabellbank. Mens 55 prosent av husholdningene er små husholdninger bestående av aleneboende eller par uten barn, er hele 77 prosent av de bebodde boligene enten eneboliger (51 prosent), tomannsboliger (11 prosent) eller rekkehus (16 prosent). Kun 20 prosent av de bebodde boligene i Akershus er boliger i boligblokker. Dette er ikke unikt i nasjonal sammenheng, men i et pressområde som Akershus kan tradisjonen med å bo i store boliger uavhengig av husholdningens størrelse bli en utfordring. 20 Side55

56 Figur 12: Bebodde boliger 2011, fordelt på boligtyper Akershus Oslo Hele landet 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Kilde: SSB Enebolig Rekkehus, kjedehus, andre småhus Bygning for bofellesskap Tomannsbolig Boligblokk Annen bygningstype For å komme med i statistikken som «bebodd» må bolig minst en person ha sin folkeregistrerte adresse i boligen. Pendlere og studenter er to grupper hvor det vil være avvik mellom folkeregistrert adresse og den boligen de faktisk bor i. Utenlandske statsborgere som er i Norge for å jobbe for en kortere periode, blir heller ikke folkeregistrert i Norge. Boligen disse bor i vil ikke regnes som bebodd med mindre en annen person er folkeregistrert i den samme boligen. Det er imidlertid små forskjeller i fordelingen mellom boligtyper hvis man sammenligner boliger totalt og bebodde boliger. Antall bebodde boliger har økt mer enn befolkningen Mellom folke- og boligtellingene i 2001 og 2011 har antall bebodde boliger økt med 18 prosent i Akershus. Dette er mer enn befolkningsveksten i samme periode (15,6 prosent). Figur 13: Utviklingen i antall bebodde boliger i Akershus , fordelt på boligtyper Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus, andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Annen bygningstype Kilde: SSB 21 Side56

57 De fleste boligene er bebodde I Akershus er det generelt en høy utnyttelsesgrad av eksisterende boliger; 97,6 prosent av eneboligene, 98,4 prosent av rekkehusene, 95,2 prosent av tomannsboligene og 96,2 prosent av leilighetene i fylket er bebodd. 100 prosent utnyttelsesgrad er ikke realistisk, blant annet fordi denne statistikken kun ser på folkeregistrert adresse. Eksempler på boliger som kan falle utenfor statistikken er studentboliger, pendlerboliger, boliger for utlendinger på kortere arbeidsopphold i Norge samt sekundærboliger. At studenter kan fortsette å være folkeregistrert hos foreldrene er f.eks en mulig forklaring på Ås sin relativt sett lave utnyttelsesgrad på leiligheter i boligblokk (81,9 prosent). I tillegg vil det alltid finnes boliger som har en standard og/eller beliggenhet som gjør den lite aktuell som bolig. Figur 14 viser utnyttelsesgrad for alle boliger samlet på kommunenivå. Figur 14: Utnyttelsesgrad, alle typer boliger % 98% 96% 94% 92% 90% 88% 86% 84% Kilde: SSB Færre personer per enebolig Ca halvparten av boligene i Akershus er eneboliger. Figur 15 viser gjennomsnittlig antall personer per bebodde enebolig i Akershus i 1990, 2001 og 2011 på kommunenenivå. Fra 1990 til 2001 falt antall personer per bebodde bolig i alle kommuner unntatt Skedsmo og Bærum. Fra 2001 til 2011 hadde de fleste kommuner et ytterligere fall, men i noen kommuner økte antallet. Det er særlig i kommunene Gjerdrum, Skedsmo, Lørenskog, Rælingen og Ullensaker at man hadde vekst i den siste tiårsperioden. Antall personer per bebodde enebolig varierer mye mellom kommunene. Lavest botetthet i eneboliger hadde Hurdal (under 2,3 personer), mens Gjerdrum og Skedsmo hadde høyest botetthet (over 2,7 personer) i Side57

58 Figur 15: Gjennomsnittlig antall personer per enebolig ,9 2,8 2,7 2,6 2,5 2, ,3 2,2 Kilde: SSB 23 Side58

59 Kapittel 4 helse, levekår og levevaner 37 prosent av åringene drikker alkohol 2 eller flere ganger i uken 24 Side59

60 Sykdom, lidelser og tidlig død Kreft er nå vanligste årsak til tidlig død Gjennomsnittlig levealder i Norge og Akershus har økt (se kapittel 1). Noe av forklaringen på dette er en betydelig nedgang i tidlig død av hjerte- og karsykdommer 1. Kreftforekomsten har imidlertid økt, men flere overlever også av kreftsykdommer enn før. Av ulike årsaker til tidlig død er kreft nå den vanligste dødsårsaken. Tabell 9 viser antall døde i aldersgruppen 0 74 år, per innbyggere per år. Dødsfall i denne aldersgruppen kalles «tidlig død». Tallene er et gjennomsnitt for perioden , og er alders- og kjønnsstandardisert. Akershus har færre tilfeller av tidlig død enn gjennomsnittet for Norge og Oslo. Det er imidlertid store variasjoner mellom kommunene i Akershus. Kommunene i Follo, Asker og Bærum har færrest tilfeller av tidig død i fylket. Tabell 9: Tidlig død (0-74 år) av ulike årsaker i gjennomsnitt pr år, per , begge kjønn, for perioden Hjerte-og Voldsomme Alle dødsårsaker Kreft karsykdommer dødsfall KOLS Bærum 228,7 97,8 43,2 29,2 5,2 Asker 213,1 90,5 41,8 21,9 6,3 Vestby 244,6 108,5 51,9 26,3 6,9 Ski 250,5 103,4 54,7 26,2 8,2 Ås ,2 54,2 25 9,5 Frogn 246,6 104,3 53,1 31,1 6,1 Nesodden 250,2 106, ,2 10,1 Oppegård 224,3 96,7 46,7 27,5 8,2 Enebakk 284, ,2 35,3 11,5 Aurskog-Høland 319,7 121,6 65,5 25,7 17,4 Sørum 254,7 101, ,3 10,8 Fet 283,7 135,6 39,5 22,8 20,3 Rælingen ,8 66,1 25,2 13,8 Lørenskog 257, ,3 23,4 10,5 Skedsmo 282,3 116,7 54, ,4 Nittedal 268,1 105, ,2 11,1 Gjerdrum 254,2 122,4 51,5 25,2 - Ullensaker 304,2 128,7 64,3 25,9 8,7 Nes 311,6 123,1 84,5 27,7 13,9 Eidsvoll 318,9 118, ,1 12,1 Nannestad 296,5 120, ,6 17,4 Hurdal 265,1 92,7 60,4 53,3 - Akershus 257,4 106,4 54,2 27,1 9,2 Oslo 320,8 118,9 67,4 35,5 11,6 Hele landet 290,8 114,4 65,3 32,7 11 Kilde: Akershus fylkeskommune tabellbank. I tabellen er fellesbetegnelsen for sykdommen benyttet, se kode: Hjerte- og karsykdommer (I00-I99), Kreft (C00-C97), KOLS (J44). OBS! Fargene viser kun forskjeller (ikke målt for signifikans) mellom kommunene, for de nevnte årsaker til tidlig død. Rødt angir kommuner med flest tilfeller, og grønt kommuner med færrest tilfeller. 1 Folkehelseinstituttet, fakta om hjerte- og karsykdommer, Side60

61 Høyt forbruk av legemidler mot allergi, KOLS, og astma Tabell 10 viser antall brukere av reseptbelagte legemidler. Tallene er kjønns- og aldersstandardisert, og viser treårig gjennomsnitt. Tabellen viser i hovedsak samme bilde som tabell 9 for tidlig død. Kommunene med flest tilfeller av tidlig død, har også det største forbruket av reseptbelagte legemidler. En vesentlig forskjell mellom akershuskommunene som har et høyt forbruk av reseptbelagte legemidler og Oslo, er at de likevel, målt i forhold til tidlig død (tabell 9), kommer bedre ut enn Oslo. For Akershus er det særlig forbruket av allergimidler, midler mot KOLS og astma, samt antibiotika som er høyt. Forbruket er betydelig høyere enn både landsgjennomsnittet og snittet for Oslo. Dette kan tyde på høyere sykelighet på dette området, men kan også skyldes ulik utskrivningspraksis for legemidler. Tabell 10: Antall brukere per 1000, 0-74 år*, av legemidler** utlevert på resept, kjønn samlet, år Allergimidler Antibiotika Diabetes medikamenter Kolesterol senkende midler Midler mot KOLS og astma Midler Midler mot hjerte- mot og karsykdommer psykiske lidelser Smertestillende midler Bærum , ,5 79,2 113,8 117,9 186,3 Asker 117, ,1 83,6 117,9 120,5 187,6 Vestby 111,1 229, ,2 81,6 144,3 120,9 215,1 Ski , ,7 132,7 121,9 221,6 Ås 104,8 225,3 23,3 68,2 73,4 127, ,2 Frogn 116, ,6 76,9 83,6 130,8 128,3 226,6 Nesodden 112,5 234,2 21,8 71,4 88,1 126, ,1 Oppegård 114,4 218,8 21,9 75,6 76,3 128,7 115,3 198,8 Enebakk ,7 25,3 68,2 77,8 124,6 116,3 224,3 Aurskog-Høland 112,1 213, ,8 107,7 165,7 138,8 229,6 Sørum 121, , ,4 121,8 218,6 Fet 114,1 231,9 24,1 86,8 90,9 143,7 125,5 226 Rælingen ,3 26,7 87,5 94,8 142,9 125,8 232,2 Lørenskog 123,4 238,8 26,9 76,8 91,6 131,9 119,5 223,9 Skedsmo 123,3 245,1 27,6 76,1 97,8 136,3 129,9 233,6 Nittedal 117,2 248,9 25,1 68,8 85,1 133, ,2 Gjerdrum 110,7 234,7 23,7 86, ,9 116,2 212,8 Ullensaker 117, ,6 74,6 97,6 134,4 134,9 248,7 Nes 124,6 239,6 29, ,5 140,1 240,7 Eidsvoll 127, ,8 83,4 106,3 153,3 144,5 259,7 Nannestad , ,8 148,1 136,7 256,8 Hurdal 92,9 214,3 27,8 80,9 77,6 143,3 141,5 225,3 Akershus 117, ,8 75,1 88,3 131,1 123,9 214,5 Oslo 113,7 230,7 27,9 69,5 81,1 122,6 131,3 200,8 Hele landet 107,3 233,8 25, ,2 133,1 130,7 217,5 Kilde: AFK, tabellbank. OBS! Fargene viser kun forskjeller (ikke målt for signifikans) i bruken mellom kommunene, for de nevnte legemidler på resept. Rødt angir kommuner med flest brukere, og grønt kommuner med færrest brukere. *) Med unntak for KOLS-medisin er populasjonen 0-74 år. **) Følgende grupper legemidler er tatt med: Allergimidler til systemisk bruk (R06A), Antibiotika til systemisk bruk (J01), Midler mot KOLS og astma(r03) for aldersgruppen år, Diabetesmedikamenter (A10), Midler mot hjerte- og karsykdom (C unntatt C10), Kolesterolsenkende midler (C10), Midler mot psykiske lidelser, inkl. sovemidler (N05A, N05C, N05B, N06A), Smertestillende midler (M01A, N02A, N02B) 26 Side61

62 Muskel- og skjelettlidelser er vanligste årsak til kontakt med legen I gjennomsnitt er befolkningen i Akershus i kontakt med legen drøyt fire og en halv gang i året (på telefon, ved oppmøte, konsultasjon eller sykebesøk). Dette har vært nesten uendret de siste 20 årene. Flere kvinner (60 %) enn menn (40 %), er brukere av primærhelsetjenesten. Kvinners bruk av primærhelsetjenesten øker også med alderen, mens det nærmest er motsatt for menn 2. Tabell 11 viser den årsaken som er rapportert som bakgrunn for kontakt med primærhelsetjenesten 3. Tabell 11: Antall brukere 0-74 år per 1000, etter oppgitt hovedårsak til kontakt med primærhelsetjenesten, kjønn samlet, år Psykiske Muskel- symptom- Høyt og og skjelett-elidelser* Type 2- blodtrykk lidelser diabetes Bærum 51,8 215,1 111,6 15,3 Asker 58,9 219, ,1 Vestby 63,3 247,3 125,8 25,9 Ski 77,2 266,7 131,1 22,5 Ås 62,2 249,5 124,8 20,8 Frogn 66,6 268,4 140,1 21,9 Nesodden 63,4 249,1 141,7 19,9 Oppegård 73,9 237,4 118,5 20,7 Enebakk 54,2 280,6 124,1 19 Aurskog-Høland 89,8 248,6 122,9 25,9 Sørum 61,9 247,1 120,3 19,6 Fet 71,6 248,4 114,4 22,2 Rælingen 79,1 248,7 118,4 26,5 Lørenskog 64,4 230,5 107,9 24,9 Skedsmo 62,2 245,5 121,6 26,5 Nittedal 67, ,1 21,7 Gjerdrum 81,3 256,9 126,4 24,7 Ullensaker 70,5 262,8 133,7 23,4 Nes 78,7 279,9 137,2 29,4 Eidsvoll 76,3 281,2 155,7 29,5 Nannestad 77,1 274, ,5 Hurdal 91,8 296,3 164,9 26,9 Akershus 65,2 242,9 123,3 21,6 Oslo 56,3 211,4 125,5 24,9 Hele landet 65, ,8 23,7 Kilde: AFK, tabellbank *) Muskel- og skjelettlidelser (ekskludert brudd og skader). OBS! Fargene viser kun forskjeller (ikke målt for signifikans) i antall brukere av primærhelsetjenesten mellom kommunene. Rødt angir kommuner med flest brukere, og grønt kommuner med færrest brukere. Tallene er standardisert for alder og kjønn for å gjøre sammenligningen mellom geografiske områder mer rettferdig Generelt viser tabell 11 samme mønster som tabell 9 og tabell 10, med størst helsemessige utfordringer på Øvre Romerike. Særlig Hurdal har mange brukere av primærhelsetjenesten. Antall brukere i Hurdal samsvarer imidlertid ikke helt med utskrivning av legemidler og tidlig død i befolkningen, hvor kommunen har en mye bedre skår. 2 SSB, Artikkel: Allmennlegetjenesten psykiske lidelser er den mest brukte diagnosen, publisert Statistikken er basert på hva legen oppgir som primærdiagnose i forbindelse med refusjonsordningen. Det kan være flere årsaker til et legebesøk, men kun den primærdiagnosen legen oppgir til myndighetene vil tas med i statistikken. 27 Side62

63 Levekår Lav andel uføre, arbeidsledige og sykemeldte i Akershus mot landet samlet Arbeidsledighet, sykefravær og uførhet er indikatorer som kan si noe om både helsetilstand og levekår i fylket. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er ofte sammensatte. Tabell 12 viser et treårig gjennomsnitt for andelen uføre etter alder og kjønn for akershuskommunene. Blant kvinner i aldersgruppen år, hadde Eidsvoll og Nes flest uføre. Blant menn i samme aldersgruppe hadde alle kommuner lavere andel uføre enn landsgjennomsnittet. Utviklingen i landet har gått mot at flere blir uføre på grunn av psykiske lidelser enn muskel- og skjelettlidelser 4. Tabell 12: Andel uføre i befolkningen etter alder og kjønn i Akershus ( ). Menn Kvinner år år år år Vestby 1,5 11,7 2,1 17,3 Ski 1,6 9,7 2,0 17,3 Ås 1,4 10,0 1,8 15,7 Frogn 1,4 10,3 1,5 17,3 Nesodden 1,4 12,0 1,7 17,7 Oppegård 1,4 8,3 1,7 15,7 Enebakk 1,3 14,0 2,3 20,0 Bærum 1,4 8,6 1,5 14,1 Asker 1,7 7,4 1,3 13,1 Aurskog-Høland 1,7 13,3 2,4 20,0 Sørum 1,6 12,1 2,2 20,0 Fet 1,5 10,7 1,9 19,7 Rælingen 1,1 12,0 1,8 19,8 Lørenskog 1,3 10,8 1,7 18,0 Skedsmo 1,3 11,7 1,6 21,0 Nittedal 1,5 11,5 1,9 18,2 Gjerdrum 0,9 11,0 2,2 16,9 Ullensaker 1,3 13,1 1,4 21,0 Nes 1,8 14,4 2,4 23,1 Eidsvoll 2,0 15,5 2,9 26,2 Nannestad 1,4 13,6 1,9 19,2 Hurdal 2,4 14,7 2,5 19,8 Akershus 1,5 10,7 1,8 17,6 Oslo 1,3 13,1 1,4 17,3 Hele landet 2,3 15,8 2,4 22,3 Kilde: FHI, Kommunehelsa. Tre års glidende gjennomsnitt. Akershus hadde en lavere arbeidsledighet 5 (2,2 prosent) enn landsgjennomsnittet (2,5 prosent) og Oslo (3,1 prosent) i Kun fire kommuner i Akershus hadde en høyere ledighet enn landsgjennomsnittet. Generelt er flere menn enn kvinner arbeidsledige, og ungdomsledigheten høyere enn ledigheten i resten av befolkningen. 4 NAV-statistikk, diagnosestatistikk pr , publisert Årsgjennomsnitt av registrerte arbeidsledige, SSB tabell Side63

64 Sykefraværet i Akershus (legemeldt) lå i på 5,2 prosent i Lavest sykefravær hadde Bærum (4,2 %) og Asker (4,4 %). Høyest sykefravær hadde Eidsvoll (7,4 %). På landsbasis var det legemeldte sykefraværet 5,6 prosent (7,3 prosent for kvinner og 4,2 prosent for menn) 6. Betydelig høyere husholdningsinntekter enn Oslo, men jevnere fordelt Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Stor inntektsulikhet i en kommune kan være en indikasjon på sosiale helseforskjeller i kommunen. Tabell 13: Ulike personinntektsmål for husholdninger etter skatt, samt inntektsfordeling, 2011 Ande l pe rs one r unde r 1 8 å r i hus holdninge r m e d innte k t unde r Re gion M e dia ninnte k t for a lle hus holdninge r M e dia ninnte k t - e ns lig m or/fa r m e d ba rn å r 6 0 % a v m e dia ninnte k t jf EU-s k a la e n Innte k ts - forde linge n; Ginik oe ffis ie nt Ve s tb y ,7 0,2 2 4 Ski ,1 0,2 1 9 Ås ,2 0,2 2 9 Fro g n ,9 0,2 4 7 N e s o d d e n ,2 3 2 Op p e g å rd ,9 0,2 4 3 En e b a kk ,6 0,2 0 1 Bæ ru m ,3 0,2 9 6 As ke r ,9 0,2 8 2 Au rs ko g -H øla n d ,1 0,2 0 2 Søru m ,2 0 7 Fe t ,6 0,2 R æ lin g e n ,8 0,2 1 L øre n s ko g ,1 0,2 3 3 Ske d s m o ,6 0,2 2 5 N itte d a l ,8 0,2 1 Gje rd ru m ,1 0,2 1 9 U lle n s a ke r ,4 0,2 0 9 N e s ,1 0,1 9 3 Eid s vo ll ,3 0,1 9 6 N a n n e s ta d ,9 0,1 9 6 H u rd a l ,1 0,2 0 3 Ake rs h u s ,1 0,2 4 9 Os lo ,7 0,3 0 4 H e le la n d e t ,5 0,2 3 7 Kilde SSB: Tabell og Studenthusholdninger er ikke inkludert. I følge EUs skala skal første voksne husholdningsmedlem ha vekt lik 1,0, mens neste voksne får vekt lik 0,5 og barn vekt lik 0,3. Tabell 13 viser at medianinntekten for alle husholdninger i Akershus lå på kr i inntektsåret Til sammenligning var gjennomsnittet for Norge kr og kr i Oslo. Alle akershuskommunene hadde en gjennomsnittlig husholdningsinntekt over gjennomsnittet for Oslo. I 19 av 22 akershuskommuner hadde også enslige foreldre med barn under 18 år en bedre gjennomsnittsinntekt enn landsgjennomsnittet for samme husholdningstype. 6 NAV- tall og analyse, publisert Side64

65 I tabell 13 er det tatt med et mål for lavinntekt (EU-skala 60 prosent). Tabellen viser andel personer under 18 år i husholdninger med inntekt etter skatt under 60 prosent av landets medianinntekt. I Norge tilhører 9,5 prosent av alle barn en lavinntektshusholdning. Til sammenligning faller 7,1 prosent av barna i Akershus og 16,7 prosent av barna i Oslo inn under EUs-lavinntektsnivå 7. Andel varierer mellom 4,9 prosent og 11,1 prosent blant kommunene i Akershus. Gini-koeffisienten sier noe om grad av inntektsulikhet. De akershuskommunene som har størst inntektsulikhet er Bærum og Asker. Minst ulikhet finner vi på Øvre Romerike. Antall barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt har holdt seg stabilt de siste årene. Imidlertid blir andelen barn med innvandrerbakgrunn i denne gruppen stadig større. I perioden ( ) hadde 47 prosent av alle barn i lavinntektsgruppen innvandrerbakgrunn, mot 39 prosent i perioden ( ) for landet samlet 8. Levevaner Flere drikker oftere, men færre røyker i Akershus enn i resten av landet Innbyggere i Oslo og Akershus har et hyppigere alkoholinntak enn innbyggere i andre fylker og landet samlet. Alkoholbruket er hyppigst blant de middelaldrende i aldersgruppen år, hvor hele 37 prosent i Akershus drikker alkohol to eller flere ganger i uka. Alkoholforbruket har for øvrig økt over tid, særlig blant yngre voksne (18 24 år), og mer blant kvinner enn menn 9. Det er færre som røyker daglig i Akershus/Oslo enn i landet for øvrig, men det er flere som bruker snus i aldersgruppen år. I hele landet har tobakksforbruket gått ned over tid, for begge kjønn og alle aldersgrupper. Forbruket av røyk og snus sett under ett har i midlertidig økt for menn under 45 år. Blant yngre kvinner år har det også vært en sterk økning i bruken av snus i perioden fra Andelen overvektige i landet har økt med 7 prosentpoeng i perioden Økningen er i hovedsak relatert til menn. Det er en litt mindre andel overvektig i Akershus/Oslo enn i landet som helhet. Dersom vi definerer at en kroppsmasseindeks fra og med 25 er tilstrekkelig for å bli klassifisert som overvektig, utgjør andelen overvektige i Akershus 38 prosent, mot 44 prosent i Norge sett under ett. Andelen overvektige blant unge i aldersgruppen år har økt med 5 prosentpoeng fra 1998 til 2008 selv om de unges kostholdsvaner har endret seg positivt de siste årene ved at de drikker mindre sukkerholdige produkter og spiser mindre søtsaker. Likevel er kostholdet sunnere blant eldre aldersgrupper. Unge i aldersgruppen år utenfor Oslo/Akershus oppgir at de mosjonerte oftere enn unge i hovedstadsregionen. 7 Ved bruk av EUs definisjon får vi en medianinntekt per husholdning som for treårsperioden var på kr ,- i gjennomsnitt per år (2011 kr). Dette betyr at lavinntektsgrensen (60 % av mediangjennomsnittet) for en enslig person vil være kr (i 2011 kr). Minstepensjonen i samme periode var ca ,- kr. 8 SSB, faktaark: «Husholdningenes inntekter, ulike grupper 2011», publisert 14. februar Helsedirektoratet: Folkehelserapport 2010:2 10 SSB, Levekårsundersøkelsen, Levevaner, Side65

66 Tabell 14: Risikofaktorer og helsefremmende faktorer, Andeler i hele landet og i Akershus/Oslo, 2008 Levevaner i prosent, etter aldersgrupper Hele landet Akershus og Oslo Alle Alle Risikofaktorer Drikker alkohol 2 eller flere ganger per uke Røyker daglig Bruker snus daglig Drikker sukkerholdige drikker daglig* Noe overvektig (kroppsmasseindeks (25-27) Overvektig (kroppsmasseindeks 27-30) Fedme (kroppsmasseindeks >=30) Helsefremmende faktorer Mosjonerer ukentlig eller oftere Spiser frisk frukt og bær daglig* Spiser grønnsaker daglig* Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen. * En eller flere ganger daglig. OBS! Sterk farge rød/grønn indikerer høyest prosentandel. 31 Side66

67 Kapittel 5 tannhelse personer er omfattet av den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i Akershus 32 Side67

68 Fortsatt god tannhelse blant barn og ungdom Tannhelseresultatene for barn og ungdom i Akershus er fortsatt blant de beste i landet. Andelen 5-åringer uten hull i tennene utgjorde 81.2 prosent i Tabell 15: Utviklingen av tannhelse i Akershus åringer Andel med kariesfrie tenner 80,1 79,7 80,8 79,8 81,2 12-åringer Tenner med karieserfaring 1,1 1,2 1,1 1 0,9 18-åringer Tenner med karieserfaring 3,9 4 3,9 3,8 3,7 Kilde: Akershus fylkeskommune, KOSTRA Karieserfaring betyr at en har erfaring med hull. Noe regional variasjon i tannhelsen Significant Caries Index (SIC) brukes for å sette søkelyset på de barna som har flest hull i tennene, og den kan avdekke en side ved sosiale helseulikheter blant barn og unge. SIC-indeksen viser gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring i den tredjedelen av årsgruppen som har mest karies (hull i tennene). Verdens Helseorganisasjon (WHO) har besluttet at denne målingen skal utføres på 12-åringer, og det er satt et globalt måltall for SIC-indeksen på 3 eller lavere for år Per 2012 er måltallet nådd for de fleste av kommunene i Akershus, med noen få unntak på Romerike (tabell 16). Tabell 16. Utvikling av SIC-indeksen for ulike distrikter i Akershus. 12-åringer, As k e r og Bæ rum Follo Ne dre Rom e rik e Nordøs tre Rom e rik e Ak e rs hus ,8 2,7 3,4 3,7 3, ,5 2,7 3,0 3,3 2, ,5 2,5 2,8 3,1 2, ,3 2,5 2,5 3,1 2,6 Kilde: Akershus fylkeskommune Det har vært en positiv utvikling siden 2009 i alle deler av Akershus, se tabell 20 og 21, men tannhelsen blant barn og unge er best i Asker og Bærum (tabell 17). Tabell 17. SIC indeks pr kommune. 12 åringer 2012 Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Asker 2,3 Oppegård 2,4 Aurskog- Høland 3,3 Eidsvoll 3,9 Bærum 2,3 Ski 2,7 Sørum 2,6 Gjerdrum 2,2 Kilde: Akershus fylkeskommune Ås 2,8 Fet 2,1 Hurdal 3,6 Vestby 2,7 Rælingen 3,3 Nannestad 2,9 Frogn 1,5 Lørenskog 2,5 Nes 2,8 Nesodden 1,9 Skedsmo 2,4 Ullensaker 3,3 Enebakk 2,5 Nittedal 2,5 33 Side68

69 Mange får gratis tannhelsetjeneste Fylkeskommunen tilbyr gratis tannhelsetjenester til disse befolkningsgruppene: Barn og ungdom, 0-18 år Personer med psykisk utviklingshemming Beboere i alders- og sykehjem Personer som har mottatt helsetjenester i hjemmet minst en gang pr. uke i tre mnd. eller mer, jfr. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a. Personer som på grunn av et rusmiddelproblem mottar tjenester etter Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, c og d, eller er under legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har rett til gratis tannbehandling Mer enn hver fjerde innbygger i fylket har hvert år tilbud om behandling. Tabell 18 viser at i 2012 var det personer som var omfattet av den offentlige tannhelsetjenesten i Akershus. Av disse var i gruppen barn og unge under 18 år. Totalt ble personer undersøkt/behandlet. Tabell 18: Omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten 2012 Distrikt Barn/unge 1-18 år Kilde: Akershus fylkeskommune Psyk. utv.- hemmede over 18 år Eldre, uføre i institusjon Eldre, uføre i hjemmesykepleie åringer Asker/Bærum Follo Nedre Romerike Nordøstre Romerike Akershus SUM 34 Side69

70 Kapittel 6 kultur, samfunn og fritid 52 prosent av befolkningen har trygg tilgang til Rekreasjonsareal 35 Side70

71 Akershus skårer dårlig på Norsk kulturindeks Norsk kulturindeks gis ut årlig av Telemarksforsking. I tabell 19 er fylkene rangert på bakgrunn av data fra de enkelte kommuner. Kommunene i Sør-Trøndelag samt Oslo skårer best på kulturindeksen, mens kommunene i Akershus, Buskerud og Østfold skårer dårlig på kulturtilbud og kulturaktiviteter samlet sett. Kommunene i Akershus ligger likevel høyt på kunstnertetthet og kinotilbud, og «midt på treet» for bibliotek, kulturskole og Den kulturelle skolesekken (DKS). Tabell 19: Norsk kulturindeks Kommunene i fylket samlet, rangert fra 1 til 19 Fylke Kilde: Telemarksforsking, TF-notat 29/2012 Kunstnere Kulturarb. Museum Konserter Kino Bib. Scenekunst Kulturskole + DKS Sentrale tildelinger Frivillighet Nesodden og Ski utmerker seg som kulturkommuner i Akershus. Nesodden er Norges kunstnerkommune, med flest kunstnere per innbygger og med det største mangfoldet blant kunstnerne 1. Ski kommune har Norges nest beste kinotilbud, mens Skedsmo er rangert som den fjerde beste kinokommunen i landet 2. Kulturstatistikk viser noen trender for Norge, som en økning i museums-, teater-, kino-, og konsertbesøk i befolkningen, økt utlån av bøker fra bibliotekene (men nedgang i utlån av andre media), og økende interesse for idrett og friluftsliv. Rang 2012 Sør-Trøndelag Oslo Hordaland Troms Telemark Vest-Agder Nord-Trøndelag Finnmark Nordland Rogaland Sogn og Fjordane Aust-Agder Oppland Vestfold Hedmark Møre og Romsdal Akershus Buskerud Østfold Telemarksforsking har her sett på antall medlemmer i kunstnerorganisasjoner per innb. i kommunen, og mangfold av medlemskap i ulike kunstnerorganisasjoner. 2 Målt i forhold til a) antall filmer totalt per innbygger, b) antall norske filmer per innbygger, c) besøk totalt per innbygger, og d) besøk norske filmer per innbygger. 3 SSB, statistiske analyser 131, publisert Side71

72 Akershuskommunene støtter frivillige organisasjoner Tabell 20 viser at kommunene i Norge brukte i gjennomsnitt kr per innbygger på kulturformål i Tre kommuner i Akershus ligger over dette beløpet (Asker, Lørenskog og Bærum). Kultursektorens andel av kommunenes totale netto driftsutgifter i Akershus varierer fra 1,9 prosent (Hurdal) til 4,7 prosent (Asker og Lørenskog). Fylkesgjennomsnittet og landsgjennomsnittet er henholdsvis 3,7 og 3,8 prosent. Mer informasjon om dette finnes i AFK tabellbank ( Statistikken viser store variasjoner mellom kommunene i gjennomsnittlig tilskudd til frivillige organisasjoner. Aurskog-Høland kommune gir mest støtte til frivillige organisasjoner, målt i kroner pr innbygger, etterfulgt av Nittedal og Bærum. Tabell 20: Kommunale driftsutgifter til kultursektoren og kommunale tilskudd til frivillige organisasjoner, år Netto driftsutg. for kultursektoren per innb. (kr) Kultursektorens Ant friv org som mottar komm andel av driftstilskudd totale netto Barn driftsutg i % &unge Andre friv org Gj snittlig komm tilskudd til friv org per lag som mottar tilskudd i kr Barn &unge Andre friv org Vestby Ski , Ås , Frogn , Nesodden , Oppegård Enebakk , Bærum Asker , Aurskog-Høland 905 2, Sørum , Fet 882 2, Rælingen , Lørenskog , Skedsmo , Nittedal , Gjerdrum , Ullensaker , Nes Eidsvoll Nannestad , Hurdal 886 1,9 : : : : 0 Akershus (snitt) , Norge uten Oslo ,8 : Kilde: SSB, tab kultur nivå 2 (K), og tab K1 Konsern kultur nivå 3 (K) Kommunal støtte til frivillige org per innb i kr 4 I netto driftsutgifter til kultursektoren for kommunene inngår: Aktivitetstilbud til barn og unge, bibliotek, kino, museum, kunstformidling, idrett, kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg, kommunale musikk- og kulturskoler, andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg, kommunale kulturbygg. Når man skal tolke forskjellene i driftsutgifter mellom kommunene er det viktig å ta høyde for at kommunene har ulik økonomisk belastning knyttet til idretts- og kulturanlegg. 37 Side72

73 Flere akershuskommuner kommer bedre ut på «frivillighet» enn gjennomsnittet for landet, når «frivillighet» måles i forhold til støtte til antall lag og størrelse på driftstilskudd per lag. Når vi ser på fylkeskommunenes netto driftsutgifter til kulturformål 5, er Akershus den fylkeskommunen som i 2012 hadde de laveste netto driftsutgifter til kulturformål av alle fylkeskommuner. Dette gjaldt både i prosent av samlede netto driftsutgifter (1,6 prosent) og i kr per innbygger. Til sammenligning var gjennomsnittet for landet uten Oslo 2,7 prosent 6. Store forskjeller mellom kommunene i bruken av ulike kulturtilbud Tabell 21 viser at innbyggerne i Akershus besøkte biblioteket i snitt 3,6 ganger i Dette er litt lavere enn i landsgjennomsnittet(uten Oslo). Det var Asker, Oppegård, Nesodden og Bærum som hadde flest besøk og størst utlån blant kommunene i Akershus. Tabell 21: Bruken av bibliotek og kulturskoler, etter kommune, 2012 Besøk i folkebibliotek per innbygger Utlån alle medier fra biblioteket per innbygger Andel elever i grunnskolealder på kommunale kultur- og musikkskoler Undervises På venteliste Vestby 4 3,9 16,2 7,4 Ski 5,7 5,6 9,8 9,7 Ås ,6 13,1 Frogn 4 4,4 16 4,8 Nesodden 5,7 6,3 14 6,9 Oppegård 6,3 5,6 19,1 1,9 Enebakk 2,7 3,2 17,5 3,3 Bærum 4,7 6,2 8,4 4,3 Asker : 7 12,6 5,8 Aurskog-Høland 1,7 3,4 7,4 1,1 Sørum 5,3 4 7,2 7,3 Fet 1 2,5 22,3 4,6 Rælingen 1,6 2,2 19,8 9 Lørenskog 3,6 4,7 10,2 1,1 Skedsmo 2,7 4,8 12,9 3,1 Nittedal 1,9 3,6 8,1 1,8 Gjerdrum 4,8 2,6 25,2 5,1 Ullensaker 4,7 3,9 12,5 1,3 Nes 3,5 3,2 11,9 5,8 Eidsvoll 3,7 3,6 12,6 1,1 Nannestad 1,7 3,2 15,5 7 Hurdal 1 2,9 10,8 0 Akershus komm (snitt) 3,6 4,1 14,3 4,8 Landet uten Oslo 4,2 4,9 15,6 : Kilde: SSB, tabell Kultur kvalitet, I KOSTRA-dataene inngår netto driftsutgifter for fylkeskommunene for: Fylkesbibliotek, museum, kunstformidling, kunstproduksjon, idrett og andre kulturaktiviteter. 6 Oslo er holdt utenom landsgjennomsnittet i denne sammenhengen da Oslo har både kommunale og fylkeskommunale oppgaver. 38 Side73

74 Andelen barn i grunnskolealder som er elever på musikk- og kulturskolen varierer en del mellom kommunene. I Ås, Gjerdrum og Fet var denne over 20 prosent, mens den var under åtte prosent i Sørum og Aurskog-Høland. Alle kommuner unntatt Hurdal hadde ventelister i Statistikk om Den kulturelle skolesekken (DKS) gis ut i AFK tabellbank og årsrapport. Antall deltakere i «Ungdommens kulturmønstring» (UKM) har vært høy i Akershus, men har over tid gått noe ned. Antall deltakere i 2012 var 3000 personer. Høy andel med trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng Tabell 22 viser bl.a. at 3469 arkeologiske kulturminner er vernet etter kulturminneloven i Akershus. Det er flest kulturminner på Øvre Romerike og i Follo. Av enkeltkommuner er det Nannestad, Ås, Frogn og Ullensaker som har flest kulturminner. Når det gjelder vern etter naturmangfoldsloven er det mest vernet areal (naturreservater og landskaps-verneområder) på Nedre Romerike. Det meste av arealet ligger i Fet, Rælingen og Enebakk. Bærum har imidlertid flest vernede områder i antall. Tabell 22: Antall vernede områder etter kulturminneloven og naturmangfoldsloven, samt andel av befolkningen med trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng, år 2011 Totalt vernet Andel med Antall areal i km2 trygg tilgang Andel med arkeolog- Antall Antall etter til trygg tilgang iske kultur- område- fredede naturmang- rekreasjons- til nærturminner freding bygninger foldsloven areal terreng Follo ,0 63,4 Bærum/Asker ,5 36,5 Nedre Romerike ,9 43,1 Øvre Romerike ,2 66,8 Akershus samlet ,6 52,5 Oslo ,0 29,0 Kilde: SSB, tabell 08182, og Fra og med 2011 finnes det data på tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng i kommunene. Det er satt noen kvalitetskrav for tilgang, som at det må være mulig å ferdes trygt langs stier, gang- og sykkelveier eller langs bilveier med lite trafikk og lav fartsgrense. Det er også satt krav om hvor langt man er nødt til å gå for å ha tilgang (200 meter for rekreasjonsareal og 500 meter for nærturterreng). Tabell 22 viser at Akershusinnbyggere har, uavhengig av kommune, tryggere tilgang til rekreasjonsområder og nærturterreng enn Oslos innbyggere. Akershus ligger også over landsgjennomsnittet, både for rekreasjonsareal og nærturterreng. Generelt skårer Øvre Romerike best i Akershus, og med kommunene Hurdal, Gjerdrum og Nannestad på topp. 39 Side74

75 Store forskjeller i landet i friluftsaktiviteter Tabell 23 viser hvor stor andel som ikke har deltatt på utvalgte friluftslivsaktiviteter de siste 12 månedene. Kortere fotturer i skogen eller på fjellet og bading er de vanligste aktivitetene (lavest andel i tabellen). Kun 20 prosent av befolkningen i Akershus har ikke vært på kortere fotturer i løpet av året. Befolkningen i Oslo, Akershus og Trøndelag går mer på ski enn i andre landsdeler. Over tid har andelen som har deltatt i «nytteaktiviteter», som jakt, fiske og bær- og soppturer, gått ned. Tabell 23: Andel som ikke har deltatt på noen av de nevnte friluftsaktiviteter i løpet av de siste 12 måneder, etter landsdel, år 2011 Hele Akershus Østlandet Agder og landet og Oslo ellers Rogaland Vest- Trønde- Nordlandet lag Norge Vært på lengre fottur i skogen eller på fjellet Vært på kortere fottur i skogen eller på fjellet Vært på bær- eller sopptur Vært på jakttur Vært på fisketur Vært på tur i kano/kajakk/robåt Vært på tur i motor- eller seilbåt Vært på tur med sykkel i naturen Vært på lengre skitur i skogen eller på fjellet Vært på kortere skitur i skogen eller på fjellet Stått alpint, snowboard eller telemark Badet i salt- eller ferskvann Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen 2011, tab Sterk grønnfarge markerer høyere andel deltakelse, hvit farge lav deltakelse. Når det gjelder idrettsanlegg i fylket finnes en detaljert oversikt i AFK tabellbank ( Pr var det totalt 7 ishaller, 425 fotballbaner og 82 idrettshaller i Akershus. 35 svømmehaller har basseng på 12,5 meter, og 34 svømmehaller har basseng på 16m basseng eller større. Nedre Romerike hadde flest idrettsanlegg i fylket. Asker og Bærum har gjennomgående flere innbyggere per anlegg. Svømmehaller, turstier og turløyper er de anleggstypene som brukes mest av alle aldersgrupper og av begge kjønn 7. Fotballbaner og idrettshaller blir først og fremst benyttet av barn og unge (og i hovedsak gutter) i organisert aktivitet. 7 Gunnar Breivik m fl: Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet, Norges idrettshøyskole m fl, rapport Side75

76 Kapittel 7 utdanning og kompetanse elever gikk på videregående skole i akershus skoleåret Side76

77 91 prosent av barna går i barnehage Andelen barn i barnehage har vært jevnt stigende på 2000-tallet, bl.a. som følge av barnehageløftet. Tabell 24 viser at i 2012 gikk 91 prosent av barna i barnehage, og ingen kommuner i Akershus hadde mindre enn 85 prosent i barnehage. Det er store ulikheter mellom kommunene med hensyn til eierskap og drift av barnehagene. Mens andelen av barna som går i kommunal barnehage er høy i Follo, er den tilsvarende lav på Øvre Romerike. Andelen er lavest i Nittedal, Ullensaker og Nes. I disse kommunene går mindre enn 20 prosent av barna i en kommunal barnehage (2012). Tabell 24: Barn i barnehage 2006 og 2012 i kommuner i Akershus, i prosent år 1-5 år 1-2 år 3-5 år Kom m unal* M inoriteter** Bæ ru m As ke r Ves tby Ski Ås Fro g n N e s o d d e n Op p e g å rd Enebakk Aurs kog-h øland Søru m Fe t R æ lin g e n Lørens kog Ske d s m o N itte d a l Gje rd ru m U lle n s a ke r N e s Eids voll N a n n e s ta d H u rd a l AKER SH U S OSLO Kilde: SSB statistikkbanken tabell * andel barn i kommunal barnehage i forhold til alle barn i barnehage; ** andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass. Så godt som alle barn har en oppholdstid i barnehagen på mer enn 33 timer per uke. At 100 prosent eller mer av barn i alderen 3-5 år har barnehageplass i Ullensaker og Lørenskog skyldes at dette er netto innpendlingskommuner, og at arbeidstakere som bor i andre kommuner benytter seg av muligheten til å plassere barn i barnehagen nær arbeidsstedet framfor i egen hjemkommune. Liten forskjell i overgangen fra grunnskole til videregående skole Det er svært liten forskjell mellom kommunene i hvor stor andel av elevene som går direkte over fra grunnskole til videregående opplæring. Andelen varierte fra 95,2 prosent til 100 prosent i Derfor har figur 16 heller fokus på elevenes 42 Side77

78 grunnskole-poeng 1 som en viktig indikator på sannsynligheten for å gjennomføre et videre utdanningsløp. Her er det en sentrum-periferidimensjon i hovedstadsregionen Oslo Akershus. Elevene som går ut grunnskolen har høyest gjennomsnittlige grunnskolepoeng i Oslo og Oslos nabokommuner. Lavest gjennomsnittlige grunnskolepoeng finnes blant kommunene på Øvre og deler av Nedre Romerike. Men her finner vi også de kommunene som har hatt den største forbedringen i elevenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng de siste seks årene. Figur 16. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng ( ) for elevene som går ut av grunnskolen og endringen Kilde: SSB, statistikkbanken, tabell Antall elever i videregående skoler stabiliserer seg på høyt nivå På 2000-tallet har antallet elever i fylkeskommunale videregående skoler økt med mer enn 40 prosent i Akershus. De siste seks årene har elevtallet økt særlig ved skolene på Nedre Romerike. Samtidig har det blitt etablert nye videregående skoler i Frogn og Sandvika (2005) og Lørenskog (Mailand 2007). Oppegård videregående skole skiftet navn til Roald Amundsen videregående skole i Elevtallet i videregående opplæring i Akershus har økt sterkt fra 2000 til 2007, for deretter å stabilisere seg på et høyt nivå, se tabell Fra og med 2008 blir alle elever med grunnskolepoeng=0 i hver kommune holdt utenfor beregningen av gjennomsnittet (det vil si at elever som har færre enn 8 karakterer blir holdt utenfor beregningsgrunnlaget). 43 Side78

79 Tabell 25: Elever i videregående utdanning i Akershus Skole/region Kilde: Akershus fylkeskommune Vekst i % Asker ,0 Holmen ,0 Bleiker ,0 Dønski ,0 Eikeli ,0 Nadderud ,0 Nesbru ,0 Rosenvilde ,0 Rud ,0 Stabekk ,0 Valler ,0 Sandvika ,0 ASKER/BÆRUM ,0 Drømtorp ,0 Nesodden ,0 Roald Amundsen ,0 Ski ,0 Vestby ,0 Ås ,0 Frogn ,0 FOLLO ,0 Bjørkelangen ,0 Bjertnes ,0 Sørumsand ,0 Lillestrøm ,0 Lørenskog ,0 Mailand Skedsmo ,0 Strømmen ,0 Kjelle ,0 Rælingen ,0 NEDRE ROMERIKE ,0 Hvam ,0 Eidsvoll ,0 Jessheim ,0 Nes ,0 Nannestad ,0 ØVRE ROMERIKE ,0 AKERSHUS ,0 Det har vært større økning i antallet søkere til utdanningsprogram som gir generell studiekompetanse enn til utdanningsprogram som gir yrkeskompetanse (læreplasser). Til yrkesutdanningene er antallet søkere relativt stabilt fra år til år (se tabell 26 og figur 17). 44 Side79

80 Tabell 26 og figur 17: Antallet søkere til videregående opplæring i Akershus pr. 1. mars hvert år. Skoleåret = 1 for begge typer søkere. S k ole pla s s Læ re pla s s Kilde: Akershus fylkeskommune 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0, Søkere til skoleplass Søkere til læreplass Normalt er det bare 2/3 av søkerne til læreplass som får dette. Variasjonen er stor fra år til år, og har ligget mellom 60,4 prosent og 74,1 prosent de enkelte årene på tallet. Utviklingen de siste fire årene har vært positiv, og i 2012 fikk mer enn 70 prosent av søkerne læreplass. Den langsiktige tendensen er imidlertid at tilgangen på læreplasser i Akershus stadig blir vanskeligere. Dette skyldes konjunktursvingninger, men også at det har blitt noe dårligere samsvar mellom antall skoleplasser og bransjenes faktiske behov for lærlinger. Søkere som ikke har fått læreplass innen 1. oktober får enten tilbud om læreplass i et annet fylke, opplæring på Vg3, eller de fortsetter å søke om læreplass. Tabell 27 viser at andelen elever som har fullført og bestått videregående opplæring i løpet av fem år er høyere i Akershus enn gjennomsnittet for fylkene, både for de elevene som velger studieforberedende program og de som velger yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er særlig store forskjeller mellom fylkene i gjennomføringsgraden av yrkesforberedende utdanningsprogram. Det er også stor variasjon i gjennomføringsgraden mellom de ulike yrkesfagene (framgår ikke av tabell 27). Tabell 27: Andel av elevene som har fullført videregående opplæring i løpet av fem år, etter østlandsfylke og utdanningsprogram (2006-kullet). Prosent. Alle S tudie forbe re de nde Yrk e s forbe re de nde Akers hus Os lo H ele landet Oppland Bus kerud H edm ark Ves tfold Øs tfold Kilde: Nasjonal utdanningsdatabase, SSB. 45 Side80

81 Det generelle utdanningsnivået er høyt Det generelle utdanningsnivået i den befolkningen som er 16 år eller eldre i Akershus er høyere enn landsgjennomsnittet. Det er imidlertid stor variasjon i utdanningsnivået i de ulike delene av fylket, og disse ulikhetene har vedvart, selv i et 20-årsperspektiv. Asker og Bærum er regionen hvor andelen av befolkningen med universitets- og høyskoleutdanning er størst i Norge. Også i Follo ligger utdanningsnivået over landsgjennomsnittet. På Øvre og Nedre Romerike er andelen av befolkningen med universitets- og høyskoleutdanning lavere enn landsgjennomsnittet, i 2011 som i I tabell 28 har vi angitt andelen av befolkningen over 16 år i kommunene i Akershus og Oslo etter høyeste utdanningsnivå i 2006 og Tabell 28: Befolkning (16 år og eldre) etter høyeste utdanningsnivå Prosent Unive rs ite t V ide re - Unive rs ite t V ide re - og høys k ole gå e nde Grunns k ole og høys k ole gå e nde Grunns k ole Bæ ru m 4 5,3 3 6,3 1 8,4 4 7, ,2 As ke r 4 2,7 3 7,7 1 9,6 4 5,4 3 5,7 19 ASKER OG BÆ R U M 4 4,5 3 6,7 1 8,8 4 7,1 3 5,2 1 7,7 Ve s tb y 2 6, ,3 2 9,6 4 3,2 2 7,2 Ski 2 8,7 4 3,7 2 7,6 3 2,1 4 2,4 2 5,4 Ås 3 5,5 3 8,9 2 5,6 3 8,2 3 8,2 2 3,6 Fro g n 3 0,4 4 4,4 2 5,3 3 2,9 4 3,2 2 3,9 N e s o d d e n 3 6,2 3 9,4 2 4,3 4 0,4 3 6,9 2 2,6 Op p e g å rd 3 5,5 4 1,9 2 2,6 3 8,7 4 0,3 2 0,9 En e b a kk ,7 3 6,2 1 9,8 4 6,2 34 FOL L O 3 1,1 4 2,5 2 6,4 3 4,2 4 1,2 2 4,6 Au rs ko g -H øla n d ,9 4 3,1 1 5,8 4 4,2 40 Søru m 2 1,5 4 6,1 3 2, ,7 2 9,3 Fe t 2 1,6 4 3,8 3 4,6 2 4,6 4 4,2 3 1,2 R æ lin g e n 2 3,1 4 4,3 3 2,6 2 6,5 4 3,2 3 0,3 L øre n s ko g 2 6,5 4 3,2 3 0,4 2 9,2 4 1,7 2 9,1 Ske d s m o ,9 3 1,1 2 7,6 4 2,5 2 9,9 N itte d a l 2 6,2 4 2,9 3 0,6 2 9,5 4 1,7 2 8,8 N ED R E R OMER IKE 2 3,7 4 3,8 3 2,5 2 6,6 4 2,8 3 0,6 Gje rd ru m ,6 3 1, ,3 2 8,7 U lle n s a ke r ,8 3 3,1 2 3,6 4 4,8 3 1,6 N e s 1 5,3 4 5,5 3 9,2 1 7,4 4 5,7 3 6,9 Eid s vo ll 1 7,3 4 3,9 3 8, ,9 3 6,1 N a n n e s ta d 1 5,9 4 4,7 3 9,4 1 8,3 4 5,2 3 6,5 H u rd a l 1 4,5 4 2,3 4 3,2 1 7,2 4 2,8 40 ØVR E R OMER IKE 1 8, ,9 2 0,7 4 4,8 3 4,5 AKER SH U S 3 0,9 4 1,5 2 7,5 3 3,6 4 0,4 2 5,9 OSL O 4 1,2 3 5,2 2 3,6 4 5,6 3 2,7 2 1,7 N OR GE 2 5,7 4 3, ,1 4 2,3 2 8,6 Kilde: SSB statistikkbanken, tabell Tilførselen av nye høyt utdannede i hovedstadsregionen Hovedstadsregionen Oslo og Akershus har en rekke høyere utdanningsinstitusjoner, som tilbyr et bredt spekter av ulike fagfelt. De fleste studieplassene er innen helse- og sosialfag, humanistiske og estetiske fag, samfunnsfag og juridiske fag. Tabell 29 viser 46 Side81

82 at studenttallet har siden 2006 økt særlig ved de mindre, spesialiserte lærestedene. De fleste lærestedene har overvekt av kvinnelige studenter. Tabell 29: De høyere utdanningsinstitusjonene i Oslo og Akershus ( ). Antall studenter. Kvinneandel Universitetet i Oslo ,2 % BI* ,5 % Høyskolen i Oslo og Akershus ,7 % UMB ,6 % Politihøgskolen* Norges idrettshøgskole ,4 % Det teologiske menighetsfakultet ,9 % Norges musikkhøgskole ,7 % Arkitektur- og designhøgskolen ,3 % Norges Veterinærhøgskole ,9 % Kunsthøyskolen i Oslo ,5 % Private høyskoler i Oslo ,4 % Private høyskoler i Akershus ,1 % Totalt antall studenter ,1 % Kilde: NSD, Database for statistikk om høgre utdanning. For er studenttallene for Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus slått sammen. Den felles høgskolen i Oslo og Akershus ble først etablert i Studenttall for Politihøgskolen før 2010 mangler, da denne høgskolen da ikke var en del av Samordna Opptak. *) Utdanningsinstitusjoner som har studiesteder (campus) flere steder i Norge. Enkelte av fagfeltene følges av svært få studenter ved den enkelte institusjonen (humanistisk/estetiske fag BI, samferdsel/service ved høyskolen i Oslo og Akershus). De mindre utdanningsinstitusjonene dekker i hovedsak humanistisk/estetiske og økonomisk/administrative fag. Det er langt flere studieplasser innen høyere utdanning i Oslo og Akershus enn det er registrert studenter med bostedsadresse i Oslo og Akershus. I 2011 var det til sammen registrerte studenter i Norge og utlandet som hadde Oslo eller Akershus som bostedsfylke da de var 16 år gamle, mens det var nærmere studenter ved de ulike høyere lærestedene (se tabell 29). Dette innebærer at det er mange som flytter til hovedstadsregionen for å ta høyere utdanning. Også i denne studentgruppen er kvinnene i stort flertall. Svært mange ferdigutdannede etablerer seg i arbeidsmarkedet nær studiestedet sitt. En undersøkelse fra SSB viser at siden 2002 har arbeidsmarkedene i hovedstadsregionen hatt stor evne til å holde på den nyutdannede, høyt utdannede arbeidskraften. Det er innenfor fagfeltene naturvitenskaplige og tekniske fag Oslo og Akershus har den største lokale rekrutteringen, etterfulgt av fagfeltene samfunnsfag, juridiske fag og økonomisk-administrative fag. I henhold til denne undersøkelsen har arbeidsmarkedene i hovedstadsregionen hatt særlig stor attraktivitet for nyutdannede som kommer utenfra, fra andre deler av landet, innenfor de humanistisk/estetiske fagfeltene. 2 2 L. S. Stambøl (2013). Studentvandringer. Rekruttering til studier og tilførsel av nye høyt utdannede i et geografisk perspektiv. SSB rapport 13/ Side82

83 Kapittel 8 næringsliv og sysselsetting arbeidsplasser i akershus var innen bygge- og anleggsvirksomhet 48 Side83

84 Flest sysselsatte i tjenesteytende næringer Over tid har det vært en sterk nedgang andelen som er sysselsatt i primær- og sekundærnæringene i Oslo og Akershus. Figur 18 viser at offentlig, sosial og privat tjenesteyting i dag er den største hovednæringen. Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet er den nest største næringen i Akershus, mens finans, forsikring, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting er den nest største i Oslo. Ulike former for tjenesteyting utgjør nå om lag 90 prosent av arbeidsplassene i Oslo og rundt 85 prosent av arbeidsplassene i Akershus. I Akershus er det transport/lagring/post og telekommunikasjoner og bygge- og anleggsvirksomhet som har hatt særlig sterk sysselsettingsvekst på 2000-tallet. Figur 18: Andel sysselsatte i sju hovednæringer etter arbeidssted i Oslo og Akershus, i prosent Kilder: NOS A 399 Arbeidsmarkedsstatistikk (1970), NOU 1997:12 (1990), SSB statistikkbanken tabell (2000), SSB statistikkbanken tabell (2011) Akershus får en stadig større andel av de nye arbeidsplassene som skapes i hovedstadsregionen Det har vært sterk vekst i antall arbeidsplasser både i Oslo og Akershus fra 1990 til Det begrensede arealet og de stadig dyrere arealressursene i Oslo gjør imidlertid at en økende andel av de nye arbeidsplassene i hovedstadsregionen har kommet i Akershus. I perioden kom 64,7 prosent av de nye arbeidsplassene i hovedstadsregionen i Akershus.. Fra 2005 til 2011 økte antallet sysselsatte (personer med arbeidssted i Akershus) med 15 prosent, noe som var en høyere vekst enn i Oslo, se tabell 30. I 2011 var det sysselsatte med arbeidssted i Oslo, og sysselsatte med arbeidsted i Akershus. Tabell 30 viser også at antallet sysselsatte økte særlig sterkt på Nedre Romerike, samt i Asker og Bærum. Den relative veksten i antallet arbeidsplasser var størst i Vestby, 49 Side84

85 Sørum Lørenskog og Gjerdrum. I Vestby gir nærheten til Rygge flyplass viktige vekstimpulser, mens arbeidsplassveksten i varehandelen i Vestby først og fremst har kommet arbeidstakere i Vestbys omegnskommuner til gode. Av kommunene i Akershus er det bare Hurdal som har hatt en nedgang i antallet sysselsatte fra 2005 til Tabell 30: Utviklingen av antallet sysselsatte i Akershus og Oslo etter arbeidsstedskommune, samt endring (absolutt samt i prosent) Arbeidsstedskommune Endring Vekst Bærum % Asker % ASKER/BÆRUM % Vestby % Ski % Ås % Frogn % Nesodden % Oppegård % Enebakk % FOLLO % Aurskog-Høland % Sørum % Fet % Rælingen % Lørenskog % Skedsmo % Nittedal % NEDRE ROMERIKE % Gjerdrum % Ullensaker % Nes % Eidsvoll % Nannestad % Hurdal % ØVRE ROMERIKE % AKERSHUS % OSLO % AKERSHUS + OSLO % Kilde: Akershus fylkeskommune samt SSB statistikkbank tabell Statistikken er lagt om flere ganger, blant annet i I 2005 ble aldersgrensen for å regnes som sysselsatt senket fra 16 år til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger. Sysselsettingen varierer årlig Antall sysselsatte endrer seg fra år til år. Det var en jevn vekst i sysselsettingen i Akershus fra år 2000 og fram til finanskrisen i Virkningen av finanskrisen ble særlig tydelig i kommuner som har et stort antall kompetansearbeidsplasser i forretningsmessig og privat tjenesteyting (Asker, Bærum og Ullensaker). Nedgangen i antallet sysselsatte 2009 var imidlertid langt større i Oslo enn i Akershus. Arbeidsplassene som forsvant (først og fremst i internasjonalt konkurranseutsatte deler av næringslivet) har først blitt hentet inn igjen i I 50 Side85

86 absolutte tall må vi helt tilbake til slutten av 1990-tallet for å finne en tilsvarende årlig vekst i antallet sysselsatte i Akershus (17,000) som vi hadde i Figur 19 viser at Vestby, Gjerdrum, Lørenskog, Sørum og Nannestad hadde den sterkeste prosentvise sysselsettingsveksten i perioden Disse fem kommunene er også blant de 30 kommunene i landet som for øyeblikket har høyest prosentvis vekst i antall arbeidsplasser. Hurdal, Nes, Nittedal, Oppegård, Nesodden og Frogn har hatt den svakeste utviklingen i sysselsettingen i perioden Nes og Hurdal har hatt den laveste veksten i antall arbeidsplasser det siste tiåret og er de eneste kommunene i Akershus hvor utviklingen i antall arbeidsplasser ligger under landsgjennomsnittet. De fleste kommunene i Akershus har hentet seg inn igjen etter finanskrisen med hensyn til utviklingen i antallet arbeidsplasser. 1. Nes og Hurdal på Øvre Romerike, og til dels enkelte av kommunene i Follo (Nesodden og Frogn) hadde imidlertid fortsatt svak utvikling i antall arbeidsplasser i Figur 19: Årlig endring i sysselsatte etter arbeidssted, i prosent Kilde: SSB statistikkbank tabell samt Akershus fylkeskommune. 1 Framstillingen her og i neste delkapittel bygger på «Regional Analyse for Akershus 2012» -Telemarksforskning notat nr. 60/ Side86

87 Et næringsliv i kontinuerlig endring Etableringsfrekvensen i Akershus har fulgt utviklingen i landet på 2000-tallet, men har ligget over landsgjennomsnittet i hele perioden. På regionalt nivå ser ut til at det er en sammenheng mellom høy etablererfrekvens og høy befolkningsvekst. Næringslivet i Akershus er robust, i den forstand at det er relativt spesialisert med hensyn til bransjesammensetning. Bransjesammensetningen er også fordelaktig fordi en stor del av sysselsettingen i privat næringsliv finnes i vekstbransjer. Mange kommuner i Akershus har svært sterk prosentvis vekst i antall arbeidsplasser i privat sektor. I 2011 viste næringslivet seg å være mest robust i regionsenterkommunene Ullensaker, Ski og Skedsmo. Næringslivet var minst robust i 2011 i Frogn og Nesodden. Akershus har mange sysselsatte med høy utdanning Fylkene med de største byene og de største utdanningsinstitusjonene har klart høyest andel med høyt utdannet arbeidskraft. Rangeringen mellom fylkene er stabil over tid, og var den samme i 2009 som i 1999: Oslo kommer først, med Sør-Trøndelag, Akershus, Troms og Hordaland på de neste plassene. Tabell 31 viser at hovedstadsregionen (Oslo og Akershus) har høyest andel sysselsatte med høyere utdanning i absolutt alle næringer. I svært mange næringer er andelen sysselsatte med lang høyere utdanning mer enn dobbelt så stor i hovedstadsregionen som i andre deler av landet. Tabell 31: Andelen sysselsatte med lang høyere utdanning (> 5 år) av totalt antall sysselsatte 2009 etter næring og fondsregion Næringer Innlandet Hovedstadsregionen Oslofjordregionen Agder Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge Primærnæringer 5,7 2,9 3,1 2,2 1,7 2,4 1,5 2,4 Olje og gass 40, ,8 22,8 33,9 27,8 25,7 Industri og bergverk 10,7 2 5,2 3,8 3,6 3,1 2 4,6 Elektrisitet og vannforsyning 19,3 5,7 5 11,2 6,9 5,7 5,2 8,5 Bygg og anlegg 3,5 0,8 0,8 1 0,9 1,3 0,8 1,5 Handel, transport, hotell og restaurant 3,1 0,7 0,9 1 1,2 0,8 0,8 1,6 Informasjon og kommunikasjon 17,5 5,8 8,3 9,9 12,9 15,6 7,9 14,8 Finans, forsikring og eiendom 13,5 3,6 4,1 4,9 7,8 6,4 5,6 9,2 Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 31,7 18,9 17,6 19,6 21,9 29,2 22,9 26,1 Forretningsmessig tjenesteyting 5 1,4 1,3 1,6 3,1 1,8 1,7 3 Offentlig forvaltning 29, ,2 13,7 16,6 14,5 11,3 18,9 Undervisning 25,7 11,4 11,5 12, ,8 15,2 17,4 Helse og sosial 10,8 4,9 5,8 5,7 6,6 6,2 6,1 7 Øvrige tjenester 13,2 6 5,3 7,4 8,4 7,7 7,1 9,3 Totalt 12,7 4,6 5,1 5,4 7,3 6,8 5,8 7,9 Kilde: SSB/Sysselsettingsfiler, NIFU 52 Side87

88 En kvart million mennesker har Akershus som arbeidssted Tabell 32 viser hvordan næringsstrukturen har utviklet seg i Akershus i perioden , fordelt på 16 næringshovedgrupper. Dette er en litt finere inndeling enn den som er brukt i figur 32 i begynnelsen av kapittelet. Som innledningen av dette kapitlet har vist, fortsetter den langsiktige endringen fra primær- og vareproduksjon til tjenesteyting i næringslivet i Oslo og Akershus. Fra 2008 til 2011 var det særlig stor nedgang i industrisysselsettingen og i primærnæringene, mens sysselsettingen i den petroleumsrelaterte produksjonsaktiviteten (bergverksdrift og utvinning) og finansiering/forsikring hadde sterk vekst. Det siste skyldes blant annet at Storebrand flyttet hovedkontoret sitt fra Oslo til Bærum i Det er ikke alle de tjenesteytende næringene som øker sysselsettingen. Sysselsettingen i teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift og i forretningsmessige tjenester har stått på stedet hvil fra 2008 til Sysselsettingen i den største hovednæringen i Akershus, varehandelen, har vist svakt nedadgående tendens over fireårsperioden. Nedgang i varehandelen sammen med en vekst innen helse- og sosialtjenester gjør at disse to næringene nå sysselsetter nesten like mange personer i Akershus. I 2011 var det litt over en kvart million mennesker ( ) som hadde arbeidsstedet sitt i Akershus. Tabell 32: Sysselsatte etter arbeidsted per 4. kvartal Kilde: SSB Næring (SN2007) Absolutte tall Rel. endring Abs. endring Jordbruk, skogbruk og fiske ,0 % -468 Bergverksdrift og utvinning ,7 % 514 Industri ,1 % Elektrisitet, vann og renovasjon ,2 % 145 Bygge- og anleggsvirksomhet ,4 % 1005 Varehandel, motorvognreparasjoner ,0 % -523 Transport og lagring ,2 % 808 Overnattings- og serveringsvirksomhet ,7 % 548 Informasjon og kommunikasjon ,4 % 777 Finansiering og forsikring ,3 % 1498 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift ,7 % -139 Forretningsmessig tjenesteyting ,2 % -22 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring ,3 % 1058 Undervisning ,7 % 1137 Helse- og sosialtjenester ,5 % 3391 Personlig tjenesteyting ,3 % 313 Uoppgitt ,2 % 221 Sysselsatte i alt ,3 % Side88

89 Kapittel 9 pendling personer pendlet fra akershus til oslo i Side89

90 Flere og flere pendler fra Akershus Akershus er pendlerfylket framfor noe i Norge. To av fem sysselsatte som er bosatt i Akershus har arbeidsplassen sin utenfor fylket. Andre fylker med stor utpendling er bl.a. Buskerud, Aust-Agder, Oslo og Vestfold, se tabell 33. Det er nå mer enn personer som pendler ut daglig, og antallet har økt siden 2001, se figur 20. Figur 20 og tabell 33: Pendling over fylkesgrensene og dekningsgrad for enkelte fylker i Antall personer som pendler ut av Akershus Antall personer som pendler til Akershus Dekningsgrad Arbeider i eget fylke Pendler ut Akershus 87,7 59,9 40,1 Buskerud 90,3 77,0 23,0 Aust-Agder 88,5 82,2 17,8 Oslo 132,1 82,7 17,3 Vestfold 89,8 83,3 16,7 Østfold 88,8 83,5 16,5 : : : Nordland 97,3 93,9 6,1 Finnmark 98,5 94,2 5,8 Kilde: SSB/Panda. Dekningsgrad er lik antall sysselsatte med arbeidssted i fylket i prosent av antall sysselsatte bosatt i fylket. Når dekningsgraden er mindre enn 100 betyr dette at det er flere som pendler ut av fylket enn det er som pendler inn. Antallet pendlere fra Akershus til Oslo har økt med ca i perioden , se figur 2. Antallet pendlere fra Akershus til andre fylker har også økt mye siden 2001, selv om omfanget totalt sett ikke er så omfattende som til Oslo (se figur 21). Figur 21: Utvikling av antallet pendlere fra Akershus til andre fylker Til Oslo Til Oslo Til andre utvalgte fylker Kilde: SSB/Panda I 2011 hadde sysselsatte i Akershus sin arbeidsplass i Oslo, og mange av disse hadde en relativt lang arbeidsreise. Økt pendling fører til økt trafikk både på veinettet og banenettet. Tabell 34 viser at det samlede antallet pendlere til Oslo har holdt seg 55 Side90

91 på omtrent samme nivå fra 2007 til 2010, men økte i 2011 fra alle andre delregioner enn Øvre Romerike. Tabell 34: Utviklingen av antallet pendlere fra Akershus til Oslo Endring , % Fra Nedre Rom erik e ,8 Fra A s k er og B æ rum ,6 Fra Follo ,8 Fra Ø vre Rom erik e ,1 Totalt ,1 Kilde: SSB statistikkbanken tabell Av enkeltkommuner er det flest pendlere fra Bærum til Oslo, totalt nesten personer i 2011, se figur 22. Nest største utpendlingskommune er Skedsmo med ca utpendlere til Oslo. Deretter er det flest pendlere til Oslo fra Asker, Lørenskog og Oppegård. Figur 22: Antall pendlere fra kommuner i Akershus til Oslo, og fra Oslo til kommuner i Akershus, år 2011 H urdal G jerdrum N annestad A urskog-h øland Eidsvoll Fet Enebakk N es (Ak.) Vestby Frogn Ås Sørum R æ lingen N esodden U llensaker N ittedal Ski O ppegård Lørenskog Asker Skedsm o Bæ rum Fra O slo Til O slo Kilde: SSB statistikkbanken tabell Figur 22 viser samtidig at Bærum er den kommunen som med svært god margin mottar flest pendlere fra Oslo, nesten i Deretter følger Lørenskog, Skedsmo og Asker. 56 Side91

92 Pendling til Akershus har økt mye i løpet av de siste årene Figur 23 viser hvordan pendlingsmønsteret har utviklet seg siden 2005 innad i hovedstadsregionen Oslo/Akershus. Antallet arbeidstakere som pendler fra Oslo til et arbeidssted i Akershus har økt fra ca personer i 2005 til ca i 2011, og figuren viser den årlige prosentvise veksten. Den samlede økningen for regionen som helhet var på ca. 19 prosent i perioden , men pendlingen fra Oslo til Nedre Romerike har økt relativt mest i femårsperioden, med ca. 40 prosent. Figur 23: Vekst i inn- og utpendlingen mellom Oslo og delregionene i Akershus i prosent siden år 2005 Kilde: SSB statistikkbanken, tabell Både figur 22 og figur 24 illustrerer at i 2011 mottok Akershus samlet over innpendlere fra Oslo. Pendlingen fra Oslo til Akershus har økt med nesten personer i siste tiårsperiode. Nesten 2/3 av den økte pendlingen fra Oslo til Akershus har gått til kunnskapsintensive arbeidsplasser i Asker og Bærum (se også kapittelet om utdanning og kompetanse). Denne «motstrømspendlingen» er sterkt konsentrert til noen få kommuner. Fire av Oslos nabokommuner mottok i 2011 ca. 80 prosent av den samlede veksten i antall motstrømspendlende. Disse kommunene var Bærum, Lørenskog, Asker og Skedsmo. Bærum, Lørenskog, Skedsmo og Oslo utgjør nå selve kjerneområdet i en sterkt integrert funksjonell bo-, arbeids- og tjenesteregion. Fra de andre nabofylkene (Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) samt Vestfold, har økningen i pendlingen til Akershus vært mer begrenset. Summen av alle pendlere til Akershus fra disse nabofylker var på ca i 2011, se figur Side92

93 Figur 24: Utvikling av antallet pendlere til Akershus fra nabofylker Fra Oslo Fra andre fylker Kilde: SSB/Panda Samsvar mellom kompetanse og arbeidsplasslokalisering Pendlingsmønsteret viser at bosatte i Asker og Bærum har sine arbeidsplasser mer konsentrert til Oslo vest/nord enn bosatte fra andre deler av Akershus. Det kan skyldes avstandene, men også det faktum at Oslo vest/nord over tid har fått relativt flere kunnskapsbaserte arbeidsplasser, noe som samsvarer godt med utdanningsnivået i pendlingsområdet. De som bor på Romerike har sine arbeidsplasser fordelt over store deler av Oslo. Områdene som dominerer er sentrum og området fra Helsfyr/Løren og oppover i Groruddalen, i tillegg til Nydalen. At mange romerikinger arbeider i Groruddalen, kan skyldes avstanden mellom arbeidssted og bosted, og et bedre samsvar mellom det generelle utdanningsnivået i regionen og kompetansekravet i det respektive arbeidsmarkedet i dette området av Oslo. Folloinnbyggerne sprer seg også utover Oslo, men det store flertallet arbeider i Oslo sentrum. Det er flere fra Follo enn fra Asker/Bærum som arbeider i Oslo øst. Kommunene har ulike roller Kommunene i Akershus med sterkest relativ utpendling er Rælingen, Fet, Nannestad og Enebakk. I motsatt ende av denne skalaen ligger Ullensaker, som har solid innpendling, se tabell 35. Ullensaker, Bærum, Lørenskog og Skedsmo er netto innpendlingskommuner. Dekningsgraden 1 er over 100 prosent for disse kommunene. Tabell 35 viser i tillegg utviklingen av situasjonen fra 2008 til Nedgangen i dekningsgrad er merket med rød pil nedover, og økningen er merket med en grønn pil oppover. 9 av 22 kommuner hadde fått en økning på over en prosent i dekningsgraden i treårsperioden Dette betyr at antallet innpendlere til arbeidsplasser i disse kommuner har økt. Innpendlingen har økt spesielt sterkt til Lørenskog og Vestby. 1 Dekningsgrad er lik antall sysselsatte med arbeidsted i kommuner i prosent av antall sysselsatte bosatt i kommunen. 58 Side93

94 Tabell 35: Fordeling av sysselsatte etter bosted og arbeidssted i kommuner i Akershus 2008 og 2011, pr. 4. kvartal Sysselsatte personer etter bosted Sysselsatte personer etter arbeidssted Dekningsgrad Sysselsatte personer etter bosted Sysselsatte personer etter arbeidssted Dekningsgrad Endring dekningsgrad Bærum , ,0 0,1 Asker , ,2-1,0 Asker og Bærum , ,8-0,4 Vestby , ,2 7,9 Ski , ,4 1,5 Ås , ,3-0,4 Frogn , ,9-2,8 Nesodden , ,5-0,2 Oppegård , ,7-1,6 Enebakk , ,6 0,0 Follo , ,3 0,7 Aurskog-Høland , ,0 1,2 Sørum , ,4 4,3 Fet , ,8-0,4 Rælingen , ,2 1,5 Lørenskog , ,1 15,8 Skedsmo , ,4-0,5 Nittedal , ,3-0,6 Nedre Romerike , ,7 3,7 Gjerdrum , ,3 1,3 Ullensaker , ,5-3,4 Nes (Ak.) , ,9-2,6 Eidsvoll , ,7-0,9 Nannestad , ,3 1,1 Hurdal , ,2-6,5 Øvre Romerike , ,1-1,0 Akershus , ,7 1,0 Oslo kommune , ,1-3,2 Kilde: SSB tabell Side94

95 Kapittel 10 samferdsel 9 prosent vekst i antall kollektivreiser 60 Side95

96 Flere passasjerer i kollektivtrafikken Regionbusser, tog og ferger/båt i Akershus hadde ca. 73 mill. passasjerer i 2012, målt som enkeltreiser. Dette er en vekst på 9,0 prosent fra Tabell 36 viser at 65 prosent av alle kollektivreiser i Akershus i 2012 var bussreiser (47 mill. enkeltreiser), 30 prosent var togreiser (21,7.mill), mens 5 prosent var reiser med båt eller ferge (3,5 mill). Tabell 36: Antall passasjerer i kollektivtrafikk i Akershus (mill. enkeltreiser), avrundede tall. Reisemiddel Endring Prosentfordeling Regionbuss ,3 65 % Tog ,7 3,3 30 % Båt/ferge 3 3,1 3,2 3,4 3,5 2,9 5 % SUM, mill ,0% 100 % Kilde: Ruter As Trikken fra Oslo til Jar i Bærum ble åpnet i desember 2010 og T-banen ble forlenget til Gjønnes i Bærum i oktober Tallene for passasjerer til/fra Akershus på disse linjene er registrert under Oslo. Det ble solgt 6,1 mill. reiser med Flytoget til og fra Gardermoen i Antall passasjerer i kollektivtransporten, målt som enkeltreiser har økt med 40 prosent siden Både befolkningen og biltrafikken økte med 20 prosent i samme periode. Figur 25 illustrerer den relative utviklingen i befolkningen, biltrafikk, kollektivpassasjerer (enkeltreiser) og vognkilometer med utgangspunkt i år Figur 25: Indeksutvikling Akershus. År 2000 = 100 Kilde: Ruter As Flere reiste med buss Bussrutenes traselengde er totalt 2913 km i Akershus. Ruter As har flere måltall om bussreiser i Akershus og tabell 37 viser et utvalg av disse. Regionbussen hadde totalt 47 millioner reisende i Personkilometer beskriver sum antall reiser ganger 61 Side96

97 gjennomsnittlig reiselengde pr. reise. Antall vognkilometer har også økt, og dette tallet måler produksjon i antall kilometer kjørt i bussrute. Plasskilometer er sum antall vognkilometer ganget med antall sitteplasser og ståplasser pr. buss. Økonomiske måltall er justert etter konsumprisindeksen 2011, og reflekterer regnskapene i Ruter As. De fleste måltallene viser en økning i perioden 2008 til De viktigste unntakene er reisehastighet, trafikkinntekt/reise og kostnad/reise. Årsaken til nedgang i Ruter s inntekt pr. reiser er at flere har kjøpt periodebilletter, samt at en ny sonestruktur er innført. Tabell 37: Måltall om bussreiser i Akershus Måltall Endring i % Reiser (mill.) ,3 Personkilometer (mill.) ,2 Vognkilometer (mill.) 27,2 27,2 27,8 28,7 30,0 4,5 Plasskilometer (mill.) ,7 Beleggsprosent (plass); % ,0 6,5 Avganger (i 1000) ,1 Busstimer (i 1000) ,8 Reisehastighet km/t 32,9 32,4 32,6 32,4 32,1-0,9 Kostnad/avgang ,0-7,1 Trafikkinntekt/reise 10,63 12,07 12,40 13,31 14,04 5,5 Kostnad/reise 27,37 26,02 24,25 23,32 22,43-3,8 Kilder: Ruter As En liten økning i togreiser per dag Det gjennomføres en telling av passasjerer i alle tog over bygrensen Oslo-Akershus annet hvert år. Tellingen gjøres samtidig på alle tog, og tellingen strekker seg over et døgn. Resultatene fra bygrensetellingen 2012 er ventet i juni Tabell 38 gir informasjon om trafikken på alle fire banestrekninger i Akershus, samt Flytoget i Det ble i 2010 foretatt totalt reiser med tog det aktuelle døgnet. Dette er 1,88 prosent mer enn to år før ( ). I retning Oslo var det totalt passasjerer 1. Økningen var størst på Flytoget, mens lokal/regiontog hadde en marginal økning. Drammenbanen hadde flest togpassasjerer i Akershus (30 605), og dette tilsvarte nesten 30 prosent av alle passasjerer. Tabell 38: Antall togpassasjerer, bygrensetelling november Ba ne Til Os lo Fra Os lo S um be gge re tninge r P ros e ntforde ling D ra m m e n b a n e n ,5 Gjøvikb a n e n ,4 H ovedbanen ,9 Øs tfoldbanen ,5 Flyto g ,7 SU M ,0 Kilde: Prosam rapport Til sammen ca. 40 prosent av alle passasjerer reiste i tre-timers perioden Side97

98 Biltrafikken over bygrensen har vært stabil de siste to årene Oslo og Akershus har en sentral rolle i det nasjonale person- og godstransportsystemet og som hovedinnfallsport til landet. Stamveiene E6 og E18 gjennom Akershus er firefelts motorveier med store trafikkmengder. I 2012 var det i alt 21 veier som krysset bygrensa. Tabell 39 viser utviklingen av årsdøgntrafikken (ÅDT) i de siste fem årene, både totalt og på de tre transportkorridorene inn/ut av Oslo. Gjennomsnittlig trafikkmengde pr. døgn vises som ÅDT. ÅDT er summen av antall kjøretøy (for begge retninger sammenlagt) gjennom året, delt på antall dager i året. Det høyeste trafikkvolumet var i Den mest trafikkerte korridoren er nordøstkorridoren med ca kjøretøy pr døgn. Dette tilsvarer ca.45 prosent av all biltrafikk. Tabell 39: Gjennomsnittlig årsdøgntrafikk over bygrensen fra Oslo til Akerhus, både totalt og i veikorridorene, ÅDT, kjøretøy per døgn Korridor Kilde: og Statens vegvesen Region Øst (SVRØ) Endring i %, Endring i %, Bygrensen i nordøst ,0 1,0 Bygrensen i vest ,0 0,9 Bygrensen i syd ,0 1,0 SUM ,0 1,0 Bomstasjoner bidrar til finansiering av videre kollektiv- og veiutbygging. Bomringen i Oslo ble etablert i februar 1990, og består av 21 bompengestasjoner langs de tre veikorridorene. Tabell 40 viser at det i 2012 ble det registrert en liten oppgang i biltrafikken. Tabell 40: Trafikkutvikling over bomringen i Oslo, Endring i %, Bomringen i Oslo ,4 Kilde: PROSAM rapport 191, AFK årsrapport 2012 Innfartsparkering I Akershus finnes det innfartsparkering ved en rekke kollektivknutepunkter. Tabell 41 viser oversikt over parkeringsplasser på totalt 83 steder, enten disse er jernbanestasjoner, bussterminaler eller brygger. Tabell 41. Antall parkeringsplasser ved kollektivknutepunkter i Akershus, desember 2012 Bilpa rk e rings - pla s s e r S yk k e lpa rk e rings - pla s s e r As ke r o g Bæ ru m Fo llo N e d re R o m e rike Øvre R o m e rike SU M AKER SH U S Kilde: Akershus fylkeskommune 63 Side98

99 Trafikk over fylkesgrensene har vokst noe Det er også trafikktellinger på hovedveinettet på fylkesgrensene mellom Akershus og Østfold, Hedmark, Oppland og Buskerud. Tellingene omfatter kun europaveiene og noen utvalgte riks- og fylkesveier, hvor det er etablert tellepunkter og hvor årsdøgnstrafikken normalt er større enn Den klart mest trafikkerte veien mellom Akershus og nabofylkene er E18 over Lierskogen i Buskerud (se tabell 42). Tabell 42: Trafikkutvikling på hovedveier på fylkesgrensene til Akershus Endring i %, Fylkesgrenser Veistrekning for tellinger Fylkesgrensa mot Østfold To europaveier (E6 og E18) og rv 22, og fv ,0 E6 ved Morskogen, Rv 2 ved Herbergåsen, Fv Fylkesgrensa mot Hedmark 175 mellom Årnes Nord [1] ,0 Rv 4 ved Stryken/Harestua, fv 33 ved Feiring, rv 35 Fylkesgrensa mot Oppland ved bomstasjonen på Brovoll ,0 E16 Sollihøgda, E18 Lierskogen, rv 23 Oslofjordforbindelsen ved Drøbak, fv 165 Fylkesgrensa mot Buskerud Buskerud grense, fv 205/fv 167 Stokkersmia ,0 Kilde: PROSAM-rapport 191 og SVRØ ) Tall for 2010 er stipulert Kommentarer: Østfold: Hedmark: Oppland: Buskerud: Grensetrafikken domineres helt av trafikken på E6 og E18. Disse to veiene sto samlet for nesten kjøretøy/døgn som tilsvarer 90 prosent av trafikkvolumet. E6 og Rv 2 sto for den dominerende del av trafikken mellom Akershus og Hedmark med over 88 prosent av totaltrafikken. Trafikken på E6 er sterkt preget av pendling og stor helgeutfart. På fredager og søndager ligger trafikkmengden prosent høyere enn ukegjennomsnittet, med toppbelastninger på over kjt/døgn. Den klart mest trafikkerte veien mellom Akershus og Oppland er Rv 4 med et relativt jevnt økende volum opp til kjt pr døgn i Dette utgjør 64 prosent av totaltrafikken mellom de to fylkene. Trafikken er preget av stor helgeutfart og pendling. Trafikken på E18 ved Lierskogen kjennetegnes ved høyt volum på hverdagene (110 prosent av ukesgjennomsnittet) og relativt lave trafikkmengder på lørdag og søndag (ca. 80 prosent av ukesgjennomsnittet). På E18 over Lierskogen passerte det i 2010 gjennomsnittlig kjt/døgn. Flest reiser med bil Ruter As intervjuer flere personer om attraktiviteten ved å reise kollektivt. Resultatene viser at kollektivandelen i Akershus har økt siden 2009, og er nå på 21 prosent, se tabell 43. Den regionale fordelingen varierer. Tabell 43: Kollektivtrafikkens andel av motorisert trafikk i Akershus, i prosent Akershus Kilde: Ruter As 64 Side99

100 Fremkommeligheten i Oslo er vanskelig å forbedre Det er gjort fremkommelighetsundersøkelser på veiene i fylket hvert år siden Statens vegvesen Region Øst og Samferdselsetaten i Oslo kommune foretar årlige målinger på 17 veistrekninger/ruter i Oslo og Akershus. Siste rapporten er PROSAM 200. Hensikten med målingene er å følge utviklingen av forsinkelser og gjennomsnittsfart på hovedveinettet i rushtiden. Forsinkelse er målt som den faktiske reisetiden minus normal tidsbruk på ruten. Figur 26 viser framkommelighetsutviklingen i form av gjennomsnittsfart. Figur 26: Gjennomsnittsfart km/t på fem utvalgte hovedveier i Oslo morgenrush, ,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, Rute 3. E6 nord Skedsm ovvolen Rv Bispelokket Rute 2. Rv 4Rotnes - Bispelokket Rute 4. E6 Syd fra Ringnes 6/kryss E6/E18- Bispolokket Rute 5. E18 syd Mosseveien fra Ringnes - Bispelokket Rute 1. E18 vest Asker sentrum - Bispelokket Kilde: PROSAM-rapport 200, OBS. Registreringen på Rute 1 i 2010 var mangelfull og må brukes med forsiktighet. Det ble foretatt to kjøringer mot normalt sju kjøringer og man opplevde omfattende kø den ene dagen. Om veitrafikkulykker Tabell 44 viser oversikt over veitrafikkulykker, samt antallet personer som ble drept eller skadd i disse ulykker. Statistikken omfatter ulykker som er meldt til politiet. Tabell 44: Antall veitrafikkulykker og antall personer skadd og drept i Akershus politidistrikt, Veitrafikkulykker Skadde Drepte Kilde: SSB, tabell Side100

101 Kapittel 11 klima og miljø elbiler i akershus 66 Side101

102 Om klimagassutslipp Hovedtendensen i temperaturutviklingen for Østlandet de siste drøyt 100 år er at det har blitt varmere. Et nordisk prosjekt (RegClim) anslår at denne tendensen vil fortsette fremover. Regionen kan vente seg flere flommer i vassdragene høst og vinter. Den viktigste årsaken til menneskeskapte klimagassutslipp er bruken av fossile, ikke-fornybare energikilder som kull, olje og gass. SSB publiserte tidligere regional klima- og utslippsstatistikk, og tall fra 2009 viste at Oslo og Akershus hadde det laveste utslippet av klimagasser per innbygger. Samlet utslipp i 2009 i Akershus var ca. 2 millioner tonn CO2-ekvivalenter 1. SSB beregnet da at biltrafikken bidro mest til utslipp av klimagasser i Akershus, men oppvarming av bygninger og prosessutslipp var også viktige kilder. SSB ga i februar 2013 ut endelige tall om klimagassutslipp for Tabell 45 viser at de norske innenlandske klimagassutslippene var på 53,4 millioner tonn CO2- ekvivalenter. Dette er 2,1 prosent mindre enn i Redusert fyring ga den største nedgangen i utslippene. Veitrafikken sto for 18,9 prosent av klimagassutslippene. Tabell 45. Utslipp av klimagasser i Norge, 2011, antall millioner tonn CO2-ekvivalenter og andel Kilde Kilde: SSB, tabell Mill. tonn CO2- ekvivalenter Prosent Olje- og gassutvinning 13,6 25,5 Industri og bergverk 11,8 22,1 Energiforsyning 2,1 3,9 Oppvarming i andre næringer og husholdninger 1,6 3,0 Veitrafikk 10,1 18,9 Luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m. 7,3 13,7 Jordbruk 4,5 8,4 Andre kilder 2,5 4,7 Totalt 53,4 100,0 CO2 utgjorde 84 prosent av de samlede klimagassutslippene i 2011, mot 69 prosent i Olje- og gassvirksomhet, transport og industri er de viktigste kildene til CO2- utslippene. Prosessindustri, jordbruk og avfallsfyllinger er de viktigste kildene til utslipp av metan, lystgass og fluorgasser. Dieselbilenes andel av klimagassutslipp fra biler var 69 prosent i 2011, mot 29 prosent 20 år tidligere. Luft og støy Det er to målestasjoner for luftkvalitet i Akershus. Den ene er langs E16 Sandvika Nord (PM10 og NO2), den andre i Hurdal for O3 (ozon). NO2 betyr nitrogendioksid og kommer fra bileksos/forbrennings-motorer. PM10 er partikler av svevestøv i luften, og kommer hovedsakelig fra vedfyring og veislitasje fra piggdekk. Målestasjonen i Bærum eies av Bærum kommune. Målestasjonen i Hurdal er en del av et europeisk overvåkningsprogram EMEP 2. Veitrafikk, spesielt morgen- og ettermiddagsrush, gir tidvis dårlig luftkvalitet langs hovedveiene inn mot og i Oslo, dette spesielt vinterstid. Lovfestede grenseverdier for 1 CO2 ekvivalenter er et samlet tall for alle drivhus- eller klimagasser: karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorgasser (HFK, PFK og SF6). 2 Målestasjonen i Hurdal eies av NILU = Norsk institutt for luftforskning 67 Side102

103 NO2 blir tidvis overskredet i Oslo, og forurensningen fra eksos er muligens svakt økende. Situasjonen er mer stabil for PM10 (svevestøv) 3. På nettstedet kan man til enhver tid se oppdaterte data fra målestasjonene i Oslo og Akershus. Asker, Bærum, Lørenskog, Skedsmo, Oppegård og Ski er de kommunene i Akershus som kan ha overskridelser av tillatte grenseverdier. Kilder til støy er veitrafikk, fly, jernbane og industri. Den siste helhetlige beregningen er fra 2006 (SPI = støyplageindeks), og den viste at veitrafikken er den klart største kilden til støy i Akershus. Tall fra SSB viste at veitrafikken sto for 88 prosent av kartlagt plage, og dette tilsvarte landsgjennomsnittet. Totalt ca personer i Akershus var plaget av støy av veitrafikken, 5500 av jernbanestøy og 1800 personer av støy fra luftfart ( Utslipp fra kollektivtrafikk Kollektivtrafikk i regi av Ruter As i Oslo og Akershus representerer totalt 60 prosent av all kollektivtrafikk i hele Norge. For buss og båt tildeles kontraktene etter anbudskonkurranser med miljøkrav. Ruter As benytter diesel med sju prosent biodieselinnblanding (B7). Ruter har i tillegg flere busser som benytter enten 30 prosent biodiesel (B30) eller 100 prosent (B100) biodiesel i sommerhalvåret. Det satses på at stadig flere av bybussene i Oslo skal benytte biogass, og i 2012 var det 14 biogassbusser i trafikken mellom Oslo og Bærum, og 22 mellom Oslo og Oppegård. Fem hydrogenbusser ble i 2012 testet for rutetrafikken mellom Oslo og Oppegård. Tabell 46 viser utviklingen av utslipp i rutetrafikken i Akershus. Tabell 46: Utvikling av klimagassutslipp og luftforurensing i rutetrafikken i Akershus, Regionbuss i Akershus Båttrafikk i Akershus Energiforbruk pr personkm 0,28 0,28 0,23 Energiforbruk pr personkm 1,32 1,02 1,13 Utslipp av fossilt CO2 kg/pr personkm 0,07 0,06 0,06 Utslipp av fossilt CO2 kg/pr personkm 0,31 0,25 0,24 Utslipp av NOX g/pr personkm 0,43 0,39 0,24 Utslipp av NOX g/pr personkm 2,33 1,97 1,83 Utslipp av PM10 g/pr personkm 0,02 0,02 0,02 Utslipp av PM10 g/pr personkm 0,05 0,04 0,04 Kilde: Ruter As Om elektrisitetsproduksjon og stasjonær energiforbruk 99 prosent av elektrisitetsproduksjonen i Norge kommer fra vannkraft. Norge er integrert i det europeiske kraftmarkedet, og med dagens linjenett kan man eksportere og importere 3-10 prosent av produksjonen etter behov. Norge har mest kraftnettsamarbeid med Sverige, Finland, Danmark og Nederland. Akershus fylkeskommune vil i løpet av 2013 innhente og presentere tall for kommunal energiforbruk. SSB har stoppet utgivelse av statistikk over energiforbruk og klimagassutslipp fordelt på kommuner. Grunnen til dette er stor usikkerhet på metodebruk og kvaliteten på statistikken. SSB arbeider nå med å videreutvikle energibruk- og utslippsstatistikk basert på nye krav til KOSTRA-rapportering. 3 Luftkvalitet i Oslo, Årsrapport 2011, juni Side103

104 Flest ladbare elbiler i Akershus Akershus er elbil-fylket nummer en i Norge, tett fulgt av Oslo, se tabell 47. Elbiler selger relativt sett bedre i Norge enn i noe annet marked i verden. Akershus er også et attraktivt marked for hurtigladestasjoner, med over 30 etablerte hurtigladepunkter per april Veksten i antall normalladepunkter har ikke vært like stor. Om lag 800 normalladepunkter er registrert i Akershus mot ca i Oslo. Tabell 47: Antall ladbare biler i Norge, per fylke, 1. kvartal Antall el-biler Akershus 2859 Oslo 2180 Hordaland 1039 Rogaland 807 Sør-Trøndelag 741 Buskerud 553 Møre og Romsdal 304 Vest-Agder 265 Vestfold 237 Østfold 172 Aust-Agder 107 Nord-Trøndelag 82 Hedmark, Telemark, Oppland, Sogn og Fjordane 197 Nordland, Troms, Finnmark 240 SUM 9783 Kilde: Vannkvalitet Akershus er en del av vannregion Glomma, hvor man har organisert en omfattende innsats for å forbedre vannkvaliteten. Dagens miljøtilstand, påvirkningsfaktorer og brukerinteresser har blitt kartlagt. Akershus er involvert i seks vannområder: Leira- Nitelva, Indre Oslofjord vest, PURA (Bunnefjorden med Årungs-/Gjersjøvassdradet), Øyeren, Hurdal/Vorma, Haldenvassdraget og Vansjø-Hobørvassdraget (Morsa). Av 366 vannforekomster er totalt 105 innsjøer, 9 er kystvann og resten er elver/bekker. Man vurderer at over 70 prosent av alle disse vannforekomstene har en risiko eller mulig risiko for ikke å nå målet om god økologisk tilstand innen utgangen av den første gjennomføringsperioden i 2015, se tabell 48. Overgjødsling er et hovedproblem for vassdragene i Akershus. Andre problemer er forsuring (langtransportert forurensing) i deler av fylket, samt miljøgifter i fiskeelver og indre Oslofjord. Tabell 48: Risikovurdering for alle vannforekomster, antall og prosent Anta ll P ros e nt R is iko ,3 Mu lig ris iko ,1 In g e n ris iko ,9 R is iko u d e fin e rt 10 2,7 SU M 366 Kilde: 69 Side104

105 Mange elver, bekker, innsjøer eller nære kystvann er fortsatt ikke klassifisert, men flere har antatt moderat eller antatt god tilstand/miljøtilstand. Mye av avfall blir sendt til gjenvinning Husholdningsavfall omfatter bl.a. matrester, emballasje, papir, glass og kasserte møbler. Etter utsortering vil avfallet kunne bli materialgjenvunnet, utnyttet som energi, kompostert eller brukt som fyllmasse. Akershus ligger noe over landsgjennomsnittet i forhold til innsamlet mengde avfall pr innbygger. Andelen avfall som kommunene i Akershus sender til materialgjenvinning er gjennomsnittlig på 45 prosent, se figur 27. Figur 27: Husholdningsavfall. Andel (%) både til materialgjenvinning og til forbrenning, 2012 Gjerdrum Nittedal Skedsmo Lørenskog Enebakk Rælingen Fet Sørum Asker Oslo Oppegård Nesodden Frogn Ås Ski Landet Nes (Ak.) Aurskog-Høland Bærum Hurdal Nannestad Eidsvoll Ullensaker Vestby Kilde: SSB tabell Andel husholdningsavfall levert til materialgjenvinning Andel husholdningsavfall levert til forbrenning Det er totalt 14 anlegg for sortering av avfall, plast, metall eller mat. Det er ingen forbrenningsanlegg for avfall i fylket, men tre store i Oslo. Det er fire avfallsdeponier med gassoppsamling (metan). To av disse er mer omfattende interkommunale løsninger som dekker til sammen 12 kommuner på Romerike: Romerike Avfallsforedling i Skedsmo og Øvre Romerike Avfallsselskap i Ullensaker. Grus & pukk I Oslo og Akershus er det ventet en stor befolkningsvekst, med tilhørende behov for vei- og boligbygging. All bygging og infrastruktur er avhengig av grus og pukk. Per i dag er Akershus selvforsynt, og en viktig eksportør, mens Oslo importerer all grus samt prosent av pukkforbruket sitt. De siste årene har det vært en trend mot 70 Side105

106 større forbruk av pukk fremfor grus, og i Oslo og Akershus står nå pukk for om lag 75 prosent av forbruket. Byggeråstoff fra samme utvinningssted kan ikke brukes til alle formål. De strengeste kvalitetskravene er knyttet til veidekke (NGU ). Utvinning av pukk og grus er ikke uten utfordringer. Miljøkonsekvensene ved utvinning og transport kan være omfattende. I tillegg til utslipp fra lastebiler vil selve produksjonen medføre uønsket støy og støv i nærområdet. Hvis frakter overstiger km vil transportkostnadene overstige prisen på produktet. Både kostnadsmessige og miljømessige hensyn tilsier derfor at pukk og grus bør utvinnes i kort avstand til forbruksområdene (NGU ). Akershus har 60 registrerte forekomster av pukk og 185 registrerte forekomster av grus. Noen av disse forekomstene er ansett som nasjonalt eller regionalt viktige forekomster. Tabell 49 viser antall forekomster fordelt på kommune, samt hvor mange av disse som blir ansett som viktige nasjonalt/regionalt. Tabell 49: Registrerte pukk- og grusforekomster i Akershus 2012, kommunefordelt Kilde: NGU. Rapport Side106