Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 BIO102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 BIO102, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Transkript

1 BIO102 1 Botanikk Kandidat 1402 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 BIO102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 BIO102, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 BIO102, oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 BIO102, oppgave 3 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 5 BIO102, oppgave 4 a Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 6 BIO102, oppgave 4 b Skriveoppgave Manuell poengsum Levert BIO102 1 Botanikk Emnekode BIO102 Vurderingsform BIO102 Starttidspunkt: :45 Sluttidspunkt: :45 Sensurfrist PDF opprettet :23 Opprettet av Digital Eksamen Antall sider 11 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Introduksjon og makroevolusjon 1 OPPGAVE BIO102, forside Emnekode: BIO102 Emnenavn: Botanikk Dato: 3. oktober Varighet: 4 timer Merknader: Ingen hjelpemidler tillatt. Alle fire oppgaver må besvares, de teller like mye Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei BIO102 1 Botanikk Page 2 av 11

3 2 OPPGAVE BIO102, oppgave 1 Redegjør kort for følgende: 1. Generasjonsveksling 2. Gametofytt 3. Isomorfisme 4. Carpogonium 5. Basidium 6. Isidier 7. Indusium 8. Heterospori 9. Lentikler 10. Annulus 11. Endemisme 12. Kaspariske bånd 13. Løk 14. Adventivrot 15. Endosperm Skriv ditt svar her... BESVARELSE 1. Generasjonsveksling er når livssyklusen veksler mellom en haploid gametofyttgenerasjon og en diploid sporofyttgenerason. Generasjonsveksling kan enten være heteromorf eller isomorf. 2. Gametofytt er det haploide stadiet i generasjonsvekslingen. Gametofytter reproduserer seg ved hjelp av gameter. 3. Isomorfisme opptrer når de ullike generasjonene i en generasjonsveksling er identiske. Dette finner man hos blant annet Havsalat (Ulva). Det motsatte er heteromofisme. De ullike generasjonene vil da være ullike. Dette finner man hos blant annet moser og bregner. 4. Carpegonoim er gametangiet til gametofytten hos arter innenfor Phylum Rhodophyta. Carpegoniumet inneholder egg og er derfor det hunnlige gametangiet. Carpegoniumet er utstyrt med en trichogyn med et spermatium i enden. Spermatiumet fungerer som en spermfanger, som er nødvendig da rødalgers spermceller mangler flageller og derfor ikke kan svømme selv men er avhengig bevegelser i vannmasene. Trichogynen fungerer som en sædleder og fører sæden ned til egget. BIO102 1 Botanikk Page 3 av 11

4 5. Basidium er sporangiet til soppene innen for Basidiomycota. Inni basidiumet vil det være to haploide kjerner, et fra hvert foreldre individ. Disse kjernene vil smelte sammen og danne en diploid kjerne. Denne vil så dele seg ved meiose og man får dannet fire nye haploide kjerner. Disse vil bli presset ut at basidiumet og avsnøre litt av membranen slik at det blir dannet basidiesporer. Disse henger fast i basidumet ved hjelp av små utvekster som blir dannet når kjernene presses ut gjennom basidiumet. Disse utvekstene kalles sterigmata. 6. Isidier er en form for aseksuell reproduksjon man finner hos lav. Isider er små pigger som stikker opp fra lavthalluset. Disse vil knekke av og kunne vokse opp til nye individer. Isidier vil gjøre at soppkomponenten og algekomponenten i laven reproduserer sammtidig. Isider er vanlig på blant annet islandslav. 7. Indusium er en beskyttelses vevplate man finner hos bregner. De daner et lokk over sorus for å beskytte de mange sporangiene som er dannet her. 8. Heterospori er når arter produserer to typer sporer: Mikrosporer og megasporer. Det motsatte av dette kalles homospori og det vil da kun bli dannet en type spore. Heterospori er vanlig hos blant annet Dvergjamne og Brasmegras. Her vil megasporen utvikle seg til en hunnlig gametofytt og mikrosporen vil utvikle seg til hannlig gametofytt. 9. Lentikler 10. Annulus er en spredingsstruktur som man finner i sporangiene til bregner. Annulus består av en rekke med celler som ligger på den ene siden av sporangiet. På mottsatt side finner man en rad med celler som kalles leppeceller. Når sporocyttene inni sporangiet har dannet sporer ved meiose vil sporangiet begynne å tørke ut. Dette fører til at cellene i annulus også begynner å tørke ut noe som igjen fører til at cellene krymper da turgortrykket i cellene minsker. Når annulus krymper sammen vil leppecellene gi etter og sprekke opp. Dette fører til sporaniget åpner seg og fungerer som en katapult og sporene blir slengt ut. 11. Endemisme er når arter bare finnes på bestemte steder. Dette så vi flere eksempler av på Mallorca. Et av dem er Astragalus Balearius. Dette er en art som er endemisk til Balearene. De vil si at man bare finner denne arten på denne øygruppen. 12. Kaspariske bånd er bånd som går gjennom plantene. 13. Løk er en underjordisk del av en plante. Løken er opphavet og vekstgrunnlaget til mange planter som feks Tullipaner. 14. Adventivrot er en type rot som man finner i angiosperme planter, mer bestemt i tofrøbladete eller dicots. 15. Endosperm er et vevlag i frukten til angiosperm. Denne er et resultat av den spesielle dobbelbefruktning som man finner hos angiosperme eller dekkfrøede. Endospermen blir dannet av at en av spermcellene fra pollenkornet befrukter den doble sentrallkjernen i ovulen. Endospermen fungerer som matpakken til frøet som blir dannet av at den andre spermcellen fra pollenkornet befrukter egget. BIO102 1 Botanikk Page 4 av 11

5 3 OPPGAVE BIO102, oppgave 2 a) Redegjør for ytre oppbygning av snelleplantene ved å sette navn på nummererte strukturer på figur 1 (lag nummerert liste 1-17 i besvarelsen). b) Hva er elaterer og hvilken egenskap er avgjørende for funksjonen? Beskriv og illustrer. c) Bruk også figur 1 til å redegjøre for livssyklusen til denne plantegruppa. Skriv ditt svar her... BESVARELSE a) 1.Sporofytt 2.Strobilus 3.Sporangium 4.Sporer med elater 5.Antheridium 6. Sperm/Hannlig gamet. 7.Gametofytt med antheridium 8.Gametofytt med archegonium 9.Archegonium 10. Eggcelle/Hunnlig gamet 11.Zygote 12. Ung Sporofytt 13.Rhizom 14. Stengel 15. Greiner 16. Ledd 17. Rhizoider b) Elaterer er utvekster fra sporene som fungerer som vinger. Disse er sensitive for luftfuktighet. Når det er lite fuktighet i luften vil elaterene utfolde seg og sporene vil bli spredd ved hjelp av vind. Elaterene hjelper å holde sporene i luften. Når sporene kommer inn i et område med høy luftfuktighet vil elaterene krølle seg sammen BIO102 1 Botanikk Page 5 av 11

6 rundt sporen og sporene faller ned på bakken. Sneller er planter som krever mye fuktighet så dette er en gunstig taktikk for å finne et område sporene kan klare å vokse i. c) Plantegruppen som er illustrert er en snelleplante. Dette er en form for karsporeplante. Noen eksempler på Sneller er Elvesnelle, Åkersnelle og Skogsnelle. Livssyklusen til Sneller starter ved at det vokser opp en diploid sporofytt med strobilus i tuppen. Strobilus består av mange sporangium som er arrangert i ansamlinger. Inni hvert sporangium befinner det seg mange diploide sporocytter. Disse vil gjennomgå en meiose og det blir dannet mange haploide sporer. Når sporene er moden vil de slippes ut og sprees ved hjelp av vind. Når sporene lander i et gunstig og fuktig område vil de bli dannet en haploid gametofytt med Archegonium og Antheridium. Antheridium produserer mange flagellerete spermceller som fungerer som hannlig gamet. Når disse er modne vil spermen slippes ut fra Antheridumet og svømme mot et Archegonium. Inni Archegoniumet finner man egg som fungerer som hunnlig gamet. Spermcellen vil så befrukte egget og det blir dannet en zygote inni Archegoniet. Denne zygoten vil gi opphav til en ny ung sporofytt som vokser rett opp fra gametofytten. Denne unge sporofytten vil vokse opp til en ny diploid sporofytt som vil kunne gjenta syklusen. Livssuklusen til Sneller har en heteromorf generasjonsveksling. BIO102 1 Botanikk Page 6 av 11

7 4 OPPGAVE BIO102, oppgave 3 a) Beskriv hovedforskjellen mellom gymnospermer og angiospermer? b) Grei ut om utviklingen i ovariet hos blomsterplanter fram til den hunnlige gametofytten. c) Hva er og hvilken funksjon har integumenter i en blomst? Skriv ditt svar her... BESVARELSE a) Hovedforskjellen mellom gymnospermer og angiospermer er at angiospermene har et ovarie som dekker ovulen. Dette vil utvikle seg til å bli fruktkjøtt som dekker frøet til angiospermer. Gymnospermer mangler ovariet og har dermed bare en naken ovule. De vil derfor også mangle fruktkjøtt og frøet vil forbli nakent. Hos gymnosperme planter vil pollenkornene bli produsert i hanrakler og ovulene blir produsert i hunnkongler. Hos angiopserme planter vil pollenkornene bli produsert i pollenbærere med fillament og pollenknapp mens ovulene bli produsert i en fruktknute som består av et ovarie med ovule, en griffel og et arr. Hos gymnospermer vil den generative cellen dele seg og danne en spermatogenous celle og en steril celle. Dette gjør at man vil få en enkel befruktning. Hos Angiospermer vil den generative cellen dele seg og danne to spermceller. Dette tillater at man får en dobbelbefruktning hos angiosperm. Både egget og den sentralle kjernen vil bli befruktet. Phylum Pinophyta eller bartrær er den mest sentralle rekken innenfor Gymniosperme. Noen eksempler på bartrær er Barlind, Furu, Gran og Einer. Angiosperme delles inn i to hovedgrupper: Monocot eller enfrøbladet og Dicot eller tofrøbladet. Angiosperme planter er de plantene mennesker har hat mest sammhandling med opp igjenom tidene. De har blitt brukt til blant annet medisiner og mat. b) Ovariet omgir Ovulen. Inni ovulen eller megasporaniget finner man en megasporocytt. Denne vil gjennomgå meiose slik at det blir dannet fire megasporer. Tre av disse vil forsvinne. Den siste cellen vil ese ut og kjernen vil gjennomgå tre runder med mitose slik at det blir dannet fire kjerner innenfor en den samme cellen. Tre av disse cellene vil bevege seg til den ene enden av ovulen og det blir dannet et vegg rundt kjernen. Disse tre cellene kalles nå for antipodals. BIO102 1 Botanikk Page 7 av 11

8 Tre av de resterende kjernene vil legge seg i motsatt ende, altså i enden med mikropylen.mikropyllen er en åpning inn til ovulen. Det er her pollentupen vil feste seg til ovulen. Også rundt disse tre kjernene vil det dannes vegger. De to ytterste av disse tre cellene kalles for synergider og den midterste utgjør eggcellen. Synergidene fungerer som støtteceller og vil guide den ene spermcellen til eggcellen slik at den blir befruktet. De to siste kjernene vil legge seg i midten av ovulen. Disse vil enten smelte sammen eller så vil de bli liggende intill hverandre. Disse vil senere bli befruktet av den andre spermcellen fra pollenkornet.det er nå blitt dannet en hunnlig gametofytt hvor eggcellen fungerer som en gamet. Den hannlige gametofytten utgjøres av pollenkornet med ferdig pollentube som er festet på arret til den hunnlige gametofytten. Utviklingen av den hannlige og hunnlige gametofytten vil skje parrallelt. c) Integumentet i en blomst finner vi i ovariet. Integumentet omkranser ovulen og fungere som en beskyttelse. Etterhvert som frøet blir dannet vil integumentet utvikle seg til å bli et vev som omkranser og er med på å beskytte frøet og endospermen. BIO102 1 Botanikk Page 8 av 11

9 5 OPPGAVE BIO102, oppgave 4 a 1) I Fig. 2 A og 2 B ser du illustrasjon av to blomsterfamilier. Hvilke familier tilhører disse to? 2) Lag en liste der du setter navn på de enkelte blomsterstrukturene til blomst A (1-8) og B (NB! i B er det kun vist èn blomsterstruktur 1-7). 3) Hvilken pollineringsstrategi antar du er aktuell for henholdsvis A og B? Hvorfor? Skriv ditt svar her... BESVARELSE 1) Blomst A er en blomst fra Erteplantefamilien. Blomst B er en blosmt fra Gressfamilien 2) Blomst A: 1. Blomstertilk (Pedicil). 2. Fane (Petal) 3a: Vinge (Petal) 3b: Vinge (Petal) 4. Kjøl (Petal 5. Blomsterstilk (Pedicil) 6. Ovarie 7. Grifell med Arr i tuppen. 8. Pollenbærer med pollenknapp i tuppen. Blomst B: 1. Sepal 2.Petal 3.Ovarie 4. Griffel 5. Arr 6. Fillament 7.Pollenknapp 3) BIO102 1 Botanikk Page 9 av 11

10 Blomst A bruker innsekter som en sentral del av sinn pollineringsstrategi. Kronbladene har en kraftig farge som er med på å tiltrekke seg innsekter. På fanen ser man to ganske kraftige røde streker. Dette fungerer som veiledere for innesektene for å vise innsektet hvor nektaren er, men også hvor pollenknappene og arret befinner seg. I sin leit på nektar vil innsektene komme borti pollenknappene, noe som gjør at de vil få pollen på seg. Når de så bevegger seg til neste blomst. Vil en del av dette pollenet kunne bli avsatt på Arret, når de også her leiter etter nektar. Blomst B bruker vind som en sentrall del av sin pollinerinsstrategi. På denne planten stikker både Arret og Pollenknappen betydelig høyere opp og de er ikke like beskyttet av kronblad som hos Blomst A. Dette gjør dem mer utsatt for vind. Arret her er også betydelig mye større og fjærlignende. Dette gjør det mer kapabel til å fange opp pollenkorn. Noe som er viktig da de ikke får pollenkorner plassert på seg av et innsekt men heller må fange det opp fra luftstrømmmene. BIO102 1 Botanikk Page 10 av 11

11 6 OPPGAVE BIO102, oppgave 4 b Lag en nummerert liste med navn på artene vist nedenfor (evt familie om du ikke har artsnavn): Skriv ditt svar her... BESVARELSE 1. Trollhegg 2. Lind 3. Lønn 4. Sigdmose 5. Røsslyng 6. Reinlav 7. Klokkelyng 8.Maiblom 9.Furu (Pinus Sylvestris) 10. Einer 11. Sisselrot 12. Hengeving 13. Einstappe 14. Søl 15. Japansk drivtang 16. Skolmetang Mallorca: 17. Galaktites Tomentosa 18. Salviebladet cistus 19. Gråbladet cistus 20. Urospermum Dalechampii 21. Orkide 22. Vortemelk 23. Asphodelus Aestivus 24. Launaea Cervikornis 25. Smilaks Aspera (i klatreplante form) BIO102 1 Botanikk Page 11 av 11