D.3.5 Report on best practice implementation of bankable energy actions

Transkript

1 D.3.5 Report on best practice implementation of bankable energy actions Best practice title 1 Building energy efficiency and refurbishment by Energy Performance Contracting in municipal buildings EPC coaching Submission date: February

2 CONTENTS 1 Beste praksis: Innledning Kontekst for handlingen Prosjektbeskrivelse Resultater og produksjon Finansieringsplan Indikatorer for prosjektimplementering Bilder

3 1 Beste praksis: 1.1 Innledning ( ord) Tiltak: Oppbygging av energieffektivitet og utstyrsrenovering gjennom Energy Performance Contracting i kommunale bygninger EPC treningsprogram. Implementert av provinsen Flamsk Brabant, Helpdesk Energy Management. 16 kommuner i provinsen deltok i EPC treningsprogrammet, fra Mars 2014 til august Kontekst for handlingen Løsning av problemer, strategi- og programrammeverk (Covenant of Mayors, BEAST ), formål Kommunene i Flamsk Brabant eier mange bygninger, men mange av disse er forholdsvis gamle (offentlige) bygg og har veldig lav energiytelse og høyt energitap. I tillegg har kommunene ikke nok økonomiske ressurser til å implementere energisparingstiltak og utvikle en langsiktig strategi for å gjøre bygningene mer bærekraftige og energieffektive. Renovering utsettes ofte. Samtidig vil Flamsk Brabant bli klimanøytral innen Som koordinator for ordførerne, støtter vi 60 kommuner med planene om å redusere CO 2 -utslippene med minst 20 % innen For å nå dette målet må energibruk og -tap reduseres drastisk. Provinsen Flamsk Brabant (PFB) lanserte derfor et innovativt EPC-treningsprogram for å støtte og oppfordre kommunene til å implementere energisparingstiltak. Provinsen Flamsk Brabant valgte Energy Performance Contracting som forretningsmodell og metode for å finansiere investeringene. Gjennom EPC-treningsprogrammet stimulerer provinsen Flamsk Brabant utviklingen av EPCprosjekter for den kommunale bygningsmassen ved å lede ansatte i kommunen gjennom fire steg, mot en EPC-tilrettelegger. Innenfor et Energy Performance Contracting-prosjekt vil et ESCo eller Energy Service Company gjennomføre tiltak for energieffektivitet (og eventuelt fornybar energi) med kontraktgaranti for at de forventede energibesparelsene oppnås og opprettholdes under kontraktsperioden ved at de sparte pengene brukes til å tilbakebetale investeringskostnadene. Dermed vil den økonomiske risikoen for byggeieren, som i dette tilfellet er kommunen, være begrenset. 1.3 Prosjektbeskrivelse Beskrivelse av de påkrevde tekniske betingelsene, varighet og hovedfaser for implementering, juridisk rammeverk Formålet med EPC-treningsprogrammet er å vurdere om Energy Performance Contracting er aktuelt for bygningsmassen i en bestemt kommune eller i en gruppe kommuner, og å avgjøre omfanget av EPC-prosjektet, noe som fører til anskaffelse av en EPC-tilrettelegger, basert på en eksempelmal for anskaffelsesdokumenter fra provinsen. Tilretteleggeren gjennomfører så forhandlingene med ESCo, følger opp EPC-prosjektimplementeringen og vurderer de faktiske garanterte besparelsene. 3

4 I den første fasen gjennomførte alle kommunene et grunnkurs i EPC som var obligatoriske for alle interessenter (teknikere, finansielle rådgivere, politikere, bærekraftrådgivere osv.). I den andre fasen gjennomførte provinsen Flamsk Brabant en forstudie som inkluderte råd om plassering og datainnsamling om bygningene: energiforbruk, tekniske betingelser, potensielle EE-tiltak, demografiske tendenser og behov, bygninger med flere bruksområder eller utnyttelsesnivåer. For denne undersøkelsen, samlet kommunene dataene selv, ved å bruke spesifikke virkemidler utviklet av PFB. Etter datainnsamlingen og analysen utført av PFB, ble konklusjonene diskutert i en strategisk workshop. Dette gav de kommuneansatte og politikerne innsikt i mulighetene til å bruke EPC i den kommunale bygningsmassen. I den tredje fasen deltok alle interessentene i minst 3 kommuner (ordførere, varaordførere, tekniske ansatte, finans- og miljørådgivere) i et diskusjonsmøte sammen med forskjellige eksperter på de juridiske, tekniske og operative aspektene ved EPC. Diskusjonsmøtene og de strategiske workshopene viste seg å være veldig viktige for å fjerne psykologiske og tekniske hindringer, få aksept fra interessentene og hjelpe kommunen å ta den endelige beslutningen om å sette i gang EPCprosjektet og anbudsprosessen. I løpet av diskusjonsmøtene kunne deltakerne dele erfaringene sine med andre kommuner, og be ekspertene om grundigere utredning angående spørsmål som hadde oppstått i løpet av forstudien, datainnsamlingen og analysen. Gjennom forstudierapportene, de strategiske workshopene og diskusjonsmøtene ble kommunene enige om omfanget av EPC-prosjektet og anskaffelsen av en EPC-tilrettelegger. I den fjerde og siste fasen anskaffet kommunene en EPC-tilrettelegger ved hjelp av PFBs eksempelmal for anbudsdokument. 1.4 Resultater og produksjon Prosjektresultater og produksjon, utfordringer og hindringer, løsninger, vurdering of mulige forbedringer, hovedkonklusjoner, hvorfor dette anses som beste praksis EPC-treningsprogrammet var en stor suksess. 11 av de 16 kommunene som startet prosessen, bestemte seg for å gå videre med et EPC-prosjekt. Av de kommunene som ikke fortsatte med et 4

5 EPC-prosjekt, bestemte 3 kommuner seg for å implementere energisparingstiltak gjennom den tradisjonelle offentlige anskaffelsesprosedyren. 3 kommuner har allerede anskaffet en EPC-tilrettelegger, mens de andre vil gjøre det innen første halvdel av For de kommunale bygningene og kommunene som ikke passet i noen EPC-kategori på grunn av begrenset økonomisk skala for implementering av EPC (små bygninger med lave energikostnader), ble en alternativ løsning foreslått ved å utvikle retningslinjer og et anbudsdokument for å gjøre om tekniske installasjoner i bygningene. Forventede besparelser: en reduksjon innen 2020 på 9887 tonn CO 2, MWh (ikke-primær energi). Denne skyldes en reduksjon på % gjennom EE-investeringer med EPC på totalt euro i 85 bygninger i 11 kommuner, og 5 % energireduksjon gjennom tiltak for idriftsettelse i 35 bygninger fordelt på 5 kommuner. Fjerning av hindringer De ansvarlige for teknologi og vedlikehold i kommunene frykter ofte at de vil miste kontroll over installasjonene «sine» når de går over til EPC, ettersom ESCo må ha en viss kontroll over installasjonene for å oppnå besparelsene som er avtalt i kontrakten. Gjennom opplæring og diskusjonsmøter mellom teknisk personell og eksperter fikk man forsikret det tekniske personellet om at det ikke var snakk om å bygge ned arbeidsplasser. Ved å «miste» kontrollen over tekniske detaljer, vinner man kontroll over andre, mer relevante aspekter som ytelse og kvalitet. De fleste kommunene har en kortsiktig visjon når det gjelder bygningsvedlikehold, ettersom valget skjer hvert 6 år. EPC-treningsprogrammet gjorde det enklere å utvikle en langsiktig visjon og planlegge den kommunale bygningsmassen. På grunn av den svært tidkrevende datainnsamlingen for bygningsmassen (klimaskjerm, energiforbruk og teknisk informasjon) tok det lang tid før man kunne identifisere og vurdere et prosjekt gjennom EPC. EPC er et ganske nytt forretningskonsept for det lokale markedet i Flandern. Det skaper mistro hos potensielle EPC-kunder. Ved å gi innledende bistand, informasjon og data om EPC og de potensielle energi- og kostnadsbesparelsene, og ved å la treningsprogrammet gå over flere måneder, klarte EPC å vinne kommunenes tillit. Hovedkonklusjoner Alt i alt var EPC-treningsprogrammet en suksess. Flere kommuner enn forventet deltok i programmet. EPC-treningsprogrammet er en tidkrevende, men samtidig effektiv måte for å bli akseptert av interessentene i et kommunalt EPC-prosjekt. Tid og omfattende opplæring er avgjørende for å bli akseptert av interessentene. EPC er ikke ennå utbredt blant kommunale bygninger i Flandern, men dette prosjektet kommer til å føre til flere EPC-prosjekter. 5

6 70 % av kommunene som begynte med programmet, bestemte seg for å implementere EPC og anskaffe en EPC-tilrettelegger. Det er en stor suksess ettersom tidligere erfaringer med lokale EPC-utviklingsprogrammer som brukte en tradisjonell tilnærming (f.eks. klassiske seminarer, informasjonsmøter), viste at bare % av kommunene fortsatte med EPC. For å sette i gang et EPC-prosjekt og begrunne transaksjonskostnadene knyttet til anskaffelse av en EPC-tjeneste bør energikostnadene være minst (grunnlinje). Dette kravet kan ikke oppfylles med en liten kommunal bygningsmasse. Derfor måtte bygningsgrupper fra forskjellige kommuner aggregeres for å kunne levere anbud med EPC-tjenesten. Enkelte av bygningsmassene i de flamske kommunene passer ikke for Energy Performance Contracting: på grunn av den begrensede økonomiske skalaen (små bygninger med lave energikostnader) kan ikke transaksjonskostnaden per bygning begrunnes (f.eks. M&V av energibesparelsene). Et alternativ var å utarbeide retningslinjer og et anbudsdokument for ny idriftsettelse av de tekniske installasjonene i bygningene. Dette vil være tilstrekkelig for å nå målene. EPC-forstudien og opplæringen var nødvendig for overgangen av kommunenes bygningsadministrasjon: ettersom den kommunale bygningsmassen vedlikeholdes på en adhoc-basis i stedet for systematisk og langsiktig, foreslås det at kommunen omstrukturerer vedlikeholdsaktivitetene. Uten grunnleggende informasjon kan ikke kommunen bestemme seg for en bestemt vedlikeholdspolitikk, vurdere det nødvendige budsjettet for renovering og utarbeide en langsiktig vedlikeholdsplan. EPC-forretningsplanen fokuserer på prosjektidentifikasjon og økonomisk levedyktighet for å nå ambisjonsnivået hvor den kommunale bygningsmassen oppgraderes uten å skape en teknisk og økonomisk fastlåst situasjon og retroaktive handlinger. 1.5 Finansieringsplan Samarbeidet eller forretningsplanen, finansieringsmetoder, finansieringskilder og forventede energibesparelser siden implementering av prosjektet. EPC forretningsmodellen og nøkkelegenskapene er forklart i forhold til implementeringskostnaden av EPC-prosessen. 6

7 Figur: Forretningsmodell for energi opptred anskaffelsen (Bleyl-Androschin, 2010) Nøkkelegenskaper for EPC: Et Energy Service Company (ESCo) planlegger og oppnår energi effektivitetstiltak og har ansvar for operasjon og vedlikehold gjennom hele prosjektperioden. ESCo må garantere energi kostnadsbesparelser I forhold til en nåværende grunnlinje for energikostnader. Investeringene for effektiviteten er (delvis) tilbakebetalt med fremtidige energikostnadsbesparelsene. Kunden fortsetter å betale samme prisen som før (av og til en redusert pris). Etter utløp av kontraktsperioden, går alle besparelsene til kunden. ESCos tilbakebetaling er definert i kontrakten, og avhenger av besparelsene. Hvis de forventede besparelsene ikke oppnås, må ESCo dekke underskuddet. I tillegg er besparelsene delt mellom bygningseieren og ESCo. Gjennom implementeringen av en EPC-kontrakt kan ikke investeringen anses som en tredjepartinvestering ettersom konseptet var beregnet på kommunene. Selv om den første investeringen er dekket av et ESCo, må den totale investeringen anses som statlige utgifter når tiltak implementeres (i de første to årene av ESCo-kontrakten) og relaterte eiendeler bør anses som statlige eiendeler (på grunn av Eurostat 2015). Dette påvirker i stor grad balansen til den lokale myndigheten, mens nettooverskuddet er basert på levetiden av energiutstyret. Det mest interessante aspektet er at ESCo kan garantere tilbakebetalingstiden for lånet. Privatfinansiering er imidlertid på nåværende tidspunkt ikke relevant for å løse offentlige gjeldsproblemer. 7

8 1.6 Indikatorer for prosjektimplementering Forventede energibesparelser (kwh): kwh (ikkeprimær energi) innen 2020 Forventet energiproduksjon fra Ikke aktuelt fornybare kilder (kwh): Forventet CO2-reduksjon (tonn CO2): tonn CO 2 innen 2020 Forventet investeringskostnad ( ) Bilder Gi bilder og titler for prosjektet EPC-trening på workshop Bygning EPC-kategori Bygning EPC-kategori Londerzeel Bygning EPC-kategori Meise 8

9 Bygning EPC-kategori Beersel Seminar Meise