Aktiv omsorg i sykehjem i Telemark

Transkript

1 Aktiv omsorg i sykehjem i Telemark Eksempler på gode tiltak Fra Skien sykehjem samarbeidsprosjekt med NAV og Sykehuset Telemark Liv til årene år til livet (Peter F. Hjort) Skien, januar 2011 Skien, januar 2011

2 Aktiv omsorg i sykehjem - gir mening til beboere og ansatte! I St.m. nr. 25 Mestring, muligheter og mening heter det: Regjeringen vil legge vekt på kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. En slik satsing vil kreve større tverrfaglig bredde i omsorgssektoren, med større vekt på sosialpedagogikk, ergoterapi, fysioterapi og sosialt arbeid. En rekke undersøkelser tyder på at det er på det sosiale og kulturelle området dagens kommunale omsorgstjeneste først og fremst kommer til kort. Spesielt gjelder dette beboere i sykehjem, aldershjem og omsorgsboliger Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen i Telemark har høsten 2010 arrangert to konferanser i Bø med tema Aktiv omsorg i sykehjem. I august var temaet Aktiv omsorg og utearealer der målet var todelt: gode utearealer rundt sykehjemmene, og at beboerne skal kunne gå/trille turer i området rundt sykehjemmet. Prosjektleder og en fotograf reiste rundt til samtlige 31 sykehjem i Telemark og tok bilder og intervjuet ansatte. Det andre seminaret var i september og hadde som mål å inspirere til mer dagligaktivitet i sykehjemmene ved å vise gode eksempler fra ulike sykehjem i Telemark. Eksempler på gode aktiviteter De fleste aktivitetene i dette heftet er hentet fra sykehjem i Telemark. Mange flere eksempler kunne vært brukt, men vi håper eksemplene kan inspirere flere til å tenke nytt. Kanskje kan vi ha som mål at alle beboere på sykehjem skal oppleve/delta i en hyggelig aktivitet hver eneste dag? Alle happeningene er bra og kan gi gode opplevelser, men det er de daglige drypp som er viktigst. Kan dette lille heftet føre til diskusjon og større vekt på opplevelser og aktivitet for beboerne på det enkelte sykehjem, så er hensikten oppnådd. 2

3 Refleksjoner etter besøk på sykehjemmene Prosjektleder har besøkt alle sykehjemmene i Telemark i forbindelse med fotografering av utearealene og har hatt en kort samtale med ansatte. Inntrykk etter besøkene er følgende: Stort sett god standard på bygningene Utearealene stort sett bra, men mye kan gjøres Stell av utearealene synes ofte å være problematisk (ansvarsavklaring) Beboerne er lite ute Få aktiviteter i hverdagen de fleste steder Sykehjem med aktivitører eller tilsv. har mest aktivitet Personalets kompetanse og holdninger viktig for beboernes trivsel Sykehjemmets ansikt utad kan forbedres (inngangsparti, ansvarlig på huset) Sykehjemmets rolle i lokalsamfunnet bør klargjøres (samspill med nærmiljøet) Høst i sansehagen på Tinn helsetun godt tilrettelagt Er aktiv omsorg et mål i kommunens plandokumenter? Et av tiltakene i Omsorgsplan 2015 er aktiv omsorg. Regjeringen ønsker med dette å legge vekt på kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. Det er viktig at dette budskapet også blir synliggjort i kommunens plandokumenter, for eksempel i sykehjemmets virksomhetsplan. Alle ansatte bør være kjent med at aktiv omsorg er noe det legges vekt på i sykehjemmets hverdag. Aktivitet er ikke noe som må gjøres når alle ansatte er ferdige med sitt arbeid. Det er mulig å integrere aktivitet og ulike former for bevegelse og mosjon i dagliglivet ut fra den enkeltes forutsetning og verdier. 3

4 Fysisk aktivitet i forebygging og behandling Helsedirektoratet har gitt ut Aktivitetsboken Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Boken er sendt til alle leger og fysioterapeuter i landet. Om fysisk aktivitet for eldre heter det: Selv om faktorer som arvelighet og sykdommer påvirker hvordan vi eldes, er det helt klart at regelmessig fysisk aktivitet og trening både kan forebygge og redusere forskjellige aldersrelaterte fysiske og psykiske forandringer. Eldre menn og kvinner kan svært høyt opp i årene forbedre både kondisjon, utholdenhet, balanse, styrke og bevegelighet. 83 år, men trener to ganger i uken Fysisk aktivitet er mangelvare på sykehjem Professor Astrid Bergland ved Høyskolen i Oslo, avd. helsefag, har deltatt i en nordisk undersøkelse om funksjonsevnen til beboere på sykehjem i Norge, Sverige og Danmark. Selv om de fleste av beboerne har dårlig muskelkraft, balanse og liten evne til å forflytte seg ved egen hjelp, er det et stort potensial for helse- og treningseffekt hos de eldre. Selv de over 90 år har mye å hente, sier Bergland som mener at det er en utbredt holdning på sykehjem at det ikke er verdt å investere i fysisk aktivitet hos eldre mennesker. Dette kan være aldersdiskriminering, mener hun. Beboerne bør starte med trening med en gang de kommer inn på sykehjemmet, er det klare rådet fra Bergland. De ansatte må selv tro på at fysisk aktivitet og trening har betydning for opplevelse av mestring og egenverdi, sier hun. 4 Det er aldri for sent å begynne trening, sa forskeren Men da tror jeg at jeg venter litt, sa 95-åringen

5 Fysisk aktivitet som del av hverdagsvaner - eller som trening Den viktigste begrunnelsen for trening er å bidra til å opprettholde funksjon og en følelse av velvære hos beboerne. Mange sykehjem tilbyr trim en eller to ganger i uka, ledet av fysioterapeut eller aktivitør. Øvelsene er tilpasset brukerne, og det er som oftest musikk til. Ofte foregår trimmen et sentralt sted på sykehjemmet, og beboerne kommer fra ulike avdelinger. På stua i den enkelte avdeling kan det også være aktivitet med enkle øvelser med eller uten musikk, med eller uten hjelpemidler som ballong, ball eller tau. En aktivitetskasse kan være til hjelp for både pleiepersonell og frivillige. Sittedans kan også foregå i stua på avdelingen. Gå-trening i korridorer med eller uten rullator kan være bra for å opprettholde bevegelse og styrke. Trening i å reise seg opp fra stolen kan være nyttig og er enkelt å få til. Men det bør gjøres på en måte som kan gi smil og ikke være et ork. Individuell trening/opptrening av beboere bør skje i samarbeid med lege/fysioterapeut. Fysioterapeuten kan også være behjelpelig med gruppeopplegg for beboerne og bør gi opplæring til pleiepersonalet. 5 Forskning viser at Trening kan gi sykehjemsbeboere bedre muskelstyrke og mobilitet og redusere inkontinent Økt fysioterapi- og ergoterapiinnsats bedrer beboernes fysiske funksjon Trening kan bedre fysisk funksjon og kognisjon og minske negativ atferd ved demens (Hellebostad: Fysisk trening av sykehjemsbeboere har det noen hensikt? Tidsskrift for Den norske legeforening)

6 Kontakt med dyr kan gi bedre trivsel Ved flere sykehjem har de god erfaring med at dyr som hund, katt, høner, fugler eller geiter kan gi beboerne gode opplevelser. Frednes sykehjem i Porsgrunn og Bakkene bo- og behandlingssenter i Skien har hønsehus. Mange beboere har glede av å se på hønene og eggene. Dyr kan ha positiv innvirkning ved at beboerne gir omsorg, får bedre humør og opplever mestring. Hygiene, stell og pass må ivaretas både for dyr og mennesker. Mange sykehjem i Norge og i utlandet benytter dyr som en del av den sosiale hverdagen i sykehjem. Tilrettelegging for kontakt med dyr er ett av kriteriene for sertifisering som livsgledesykehjem. Hunden kommer på besøk til sykehjemmet hver mandag formiddag 6

7 Sykehjemmet som møteplass i nærmiljøet Noen av sykehjemmene i Telemark har åpnet lokalene, kafeen, aktivitetene og utearealet for nærmiljøet. Det skaper liv, og er positivt både for beboerne og besøkende. Sykehjemmet blir møteplass for musikkelever, sangkor, barn og voksne i ulike former for aktivitet med sykehjemmets beboere Bildet viser noen av de faste middagsgjester ved kafeen Jens Petrus på Helsetunet i Tinn. I kafeen blir det servert middag til brukerne av dagavdelingen. Den blir også benyttet av pensjonister som ønsker en kopp kaffe eller middag. En tid var det en mannsgruppe som møttes daglig i kafeen. Kafeen blir også benyttet av personer som skal til lege eller fysioterapeut. Det er også bra for pårørende å kunne ta med seg beboerne til et måltid sammen. Fyresdal kommune har en aktivitetsavdeling som ligger i samme lokaler som Fyresdal pleie- og omsorgssenter. Der har de tilbud fem dager i uka til hjemmeboende eldre, personer med psykisk utviklingshemming, og beboere på hjemmet. Avdelingen har 2,5 årsverk, og de ansatte samarbeider med støttekontakter, frivillige og pårørende. De har også lærlinger. Det er mange aktiviteter, og programmet blir annonsert hver måned. Uteaktiviteter, særlig i sommerhalvåret, er høyt prioritert. Gåturer, trilleturer og kjøreturer eller steke pølser og se på blomster. Kjenne på det gode livet! 7

8 Borgehaven Bo- og rehabiliteringssenter i Porsgrunn har som mål å være et aktivitetssenter for alle - en ressurs i lokalmiljøet Fint uteområde for beboere og nærmiljø God underholdning Aktivitetssenteret samarbeider med frivillige organisasjoner, enkeltpersoner og offentlige virksomheter. Borgehagen har lokaler til gratis utlån for aktiviteter som er åpne for alle. Kafé og kjøkken kan leies. Aktivitetssenteret har kafé, fotterapeut, frisør, leseombud, transportordning, bordtennis, volleyball og bibliotek. Senteret lager halvårsprogram med aktiviteter hver dag. Blant tilbudene er: fellestrim tre dager i uka, sittende trim hver dag, strikke- og håndarbeidskafe, flerkulturelt møtested, kveldskafe, ønskediktet, quilte-kveld, seniordans, hørselshjelp, turn og lek for barn, bingo, andakt, sangkafe, lesestund, blomstergruppe, sjakk-kveld, kryssordklubb, datakurs, mobilbruk-kurs, mannekengoppvisning, fester mv. Mer informasjon kan du få ved å kontakte hilde.hagen@porsgrunn.kommune.no 8

9 Sittedans Sittedans er en aktivitet som de fleste på sykehjem kan delta i. Noen sykehjem arrangerer ukentlig sittedans, mens andre aldri har prøvd denne aktiviteten. Høsten 2010 arrangerte Seniordans Norge, i samarbeid med Telemark Røde Kors og Folkehelseprogrammet et instruktørkurs i sittedans. Både ansatte i sykehjem og frivillige fra bl.a. Røde Kors deltok på kurset. Nye kurs kan arrangeres. Erfaring har vist at spesielt demente kan ha stor glede og nytte av å delta i sittedans. Kirkens Bymisjon arrangerer kurs og har også utgitt informasjonsmateriell med CD og DVD som kan kjøpes. Mer informasjon: i demensomsorgen Fra sittedanskurset i Humanitetens Hus nov Foto: Lars Tore Endresen, NRK Seniordans For de som er spreke nok kan Seniordans være en morsom aktivitet. Flere sykehjem har dagavdeling/aktivitetsavdeling der det regelmessig er dans. Det kan være positivt med tilbud der både sykehjems- og omsorgsbeboere har aktivitet sammen med eldre utenfra. Også andre former for dans er bra. Seniordans Norge har oppvisning på Borgehaven Beboerne vil gjerne danse de også 9

10 Sansehager De fleste beboere på sykehjem, pårørende og beboere i nærmiljøet kan også ha stor glede av sansehagen. Hagens utforming og valg av planter, møbler og andre gjenstander gir sanseopplevelser som lukter, lyder, synsinntrykk og smaker. Tanken er at de eldre skal kunne bevege seg, berøre ting og bruke hender og føtter i hagen. Ved å være utendørs daglig fungerer de fleste mennesker bedre både fysisk og psykisk. Sansehagen ligger inntil sykehjemmet i Tinn Austbygd. Tett ved ligger omsorgsboliger. Hagen er åpen for alle, men er inngjerdet med nettinggjerde. Den er lett tilgjengelig fra skjermet avdeling som har to utganger til hagen. Hagen blir mye brukt, spesielt av beboerne på skjermet avdeling. Både for beboerne og for personalet oppleves det godt å kunne åpne dørene til hagen. Sansehagen ved Haugmotun sykehjem og omsorgsboliger på Notodden ble realisert ved hjelp av pengegave fra en privatperson. Sansehagen er en landskapsmessig perle i boområdet og til stor glede for beboerne og andre. Det er inngått samarbeidsavtale mellom Rygi skole og Haugmotun. Aktivitet gir glede, mestring og energi! 10

11 Frisk luft, blomster og litt mosjon gjør godt i hverdagen Ved Nome sjukeheim er det to sansehager knyttet til avdelingene for demente. Beboerne føler seg trygge når de kan være ute i kjent miljø og oppleve blomster, lukter og lyder. Bildet til høyre er fra Marienlyst sykehjem I Kragerø. Sjøen er bare et par minutters gange fra sykehjemmet. Beboerne er vant til å være ved sjøen. Å stelle blomster kan gi glede for en selv og andre Turglede 11

12 St.Hansfest ved Bakkane bo- og behandlingssenter, Skien. Bakkane Bo- og Behandlingssenter har fire etasjer og store terrasser i hver etasje. Terrassene har gode sansehager hvor beboere har mulighet for å gå ut på egenhånd. Asfalterte gangstier er viktig både for rullestoler, rullatorer og gående. Demente kan gå trygt alene. Det er flott utsikt over store deler av Skien. Mange liker å følge med på trafikken og barna som leker i barnehagen ved siden av. Det er lagt vekt på planter og blomster som eldre mennesker kjenner igjen. Beboere og personale kan plukke blomster og pynte på bordene. Beboerne kjenner og smaker på jordbær, bringebær, rips, solbær med mer. Noen av buskene er plantet i rullestolhøyde. Det er også epler, pærer og plommer. I en av sansehagene er det drivhus hvor de dyrker agurker, tomater og paprika. I en annen etasje er det et lite hønsehus hvor de nå har fire høner og en hane. En av de ansatte sier: Beboerne har mulighet til å være mye ute, være sammen og prate, lukte og sanse. Mange blir lettere til sinns, og dagen får litt mer innhold. Det er likevel avhengig av bevisst personale. Fokuset må være at beboerne kommer seg ut at luft er viktig. De fleste som bor her sitter i rullestol og må derfor ha hjelp til å komme seg ut på trilletur. Vi har personale og frivillige som 12 hjelper beboere ut og oppfordrer også særlig pårørende til å bruke utearealene.

13 Livsglede for Eldre Dette er en frivillig, landsomfattende stiftelse som er trosmessig og partipolitisk nøytral. Det er et supplement til det offentlige tilbudet eldre mennesker kan få både i og utenfor sykehjem. Den første lokalforeningen ble opprettet i Kristiansand våren 2005 av sykepleiestudenter. Organisasjonen har i dag over 20 lokalforeninger samt ett livsgledesykehjem. Livsglede for eldre har blitt et eget valgfag på mer enn 40 videregående skoler i landet. I Telemark er følgende videregående skoler med i livsgledeprosjektet: Croftholmen, Bamble, Kragerø, Lunde, Notodden, Rjukan og Vest-Telemark. Det er først og fremst elever og lærere ved helse- og sosialfagene som har engasjert seg i dette. Aktiviteter som skolene og sykehjemmene har samarbeidet om er bl.a. fester, underholdning, rusleturer, rullatortur i gaten, bilturer, middagsservering, kaffe og vafler, gåtrening og samtaler. Beboerne har uttrykt stor glede og begeistring ved å få jevnlig besøk av ungdommene. For mer informasjon: Musikk og musikkterapi Bruk av sang og musikk på sykehjem har lange tradisjoner. Det er forskningsbasert belegg for at sang og musikk kan supplere medisinsk behandling. Eldreomsorgen er en spesielt aktuell arena for musikk som terapi, og det utdannes egne musikkterapeuter. Nettverket musikk og eldre har laget en film som heter Lyden av liv musikk og musikkterapi i eldreomsorgen. I filmen ser man eksempler på hvor 13

14 mye musikk, og spesielt musikk i en sosial kontekst, kan bety for enkeltmennesker og trivsel i hverdagen. En av filmens røde tråder er hvordan musikk muliggjør kommunikasjon og opplevelse av mestring, også når sorg eller demens truer. Filmen varer i 25 min. Filmen kan bestilles på Overlege Audun Myskja har i mange år jobbet med den musiske medisin. Han forteller at han ofte bruker musikk for å oppnå avspenning hos pasienter. Stilt overfor døden kan orda bli fattige mennesker imellom. Ofte kan musikk uttrykke det ord ikke får sagt, sier han. Aktivitetskasse på hver avdeling Skal det bli aktivitet på avdelingene hver dag, må alle medarbeiderne ha det som en del av de daglige gjøremål. En aktivitetskasse med gode hjelpemidler og enkel instruksjon kan gjøre det lettere for de ansatte å bringe glede og aktivitet til beboerne. Noen få sykehjem har nylig begynt med en aktivitetskasse, og vil gjerne ha flere kasser. Dette gjelder bl.a. Nome sjukeheim og Gjerpen sykehjem. I aktivitetskassen på Nome sjukeheim har de: Plakater / pappkart med ordtak Gangetabell Risposer, baller, ballonger Tau øvelser fra fysioterapeut Dyrelotto Sirkel gå rundt i sirkel lett mosjon CD - musikk er også vanlig å ha sammen med enkel beskrivelse av lette øvelser En aktivitetskasse til hver avdeling er en kostnad de fleste sykehjem kan klare. Hjelpemidler med instruksjoner må være så enkle at alle medarbeidere kan ha glede av kassen. Aktivitør, fysioterapeut eller ergoterapeut kan bistå med valg av utstyr. 14

15 Den kulturelle spaserstokk Målet med Den kulturelle spaserstokken er Å sørge for profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet til eldre Å legge til rette for økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren Å bidra til at eldre får et tilpasset kulturtilbud på arenaer der de eldre befinner seg i dagliglivet Det er kommunene som kan søke om midler fra Den kulturelle spaserstokken. Ordningen ble etablert i I 2010 fikk 275 kommuner tilskudd. Totalt ble det delt ut vel 1,1 mill kr. til Telemark. Følgende kommuner fikk tilskudd i 2010: Porsgrunn Skien Vinje Bamble Sauherad Nome Kragerø Bø Notodden Tokke Siljan Drangedal Jan Køppen Petersen og Paal Jensen på gitar gir et førtitalls beboere på Skien sykehjem gode opplevelser Foto: Siw Borgen, TA Mange kommuner har brukt penger fra Den kulturelle spaserstokk til kulturtilbud i sykehjemmene. Notodden, Tinn og Hjartdal kommuner deltar i Kongsbergregionens Den blå time. Telemarkkonserter tilbyr gode konserter til institusjonene, og de fleste sykehjemmene har nytt godt av disse. Kultur stimulerer det friske (Peter Hjort) 15

16 Porsgrunn kommune er en foregangskommune når det gjelder kultur for eldre. En 50 % stilling i kulturavdelingen er eldrekoordinator. Sammen med andre enheter i kommunen, Høgskolen i Telemark, Telemark Pensjonistforening og andre frivillige har det blitt en rekke kulturaktiviteter for eldre, deriblant også på sykehjemmene: Konserter på alle sykehjem hver tredje uke Teaterforestillinger på alle sykehjem Foto/teaterturne til alle institusjoner med vandreutstillingen Slitte never Leseombud på alle sykehjem Skrivekurs og digitale fortellinger forberedes til Mule sykehjems jubileum i 2011 At eldre kan være en ressurs for andre eldre kommer fram bl.a. ved at konsertarrangøren er 80 år og har 90 konsertdager i året. Skien og Porsgrunn har egen kulturarbeiderskole der alle faggrupper i eldreomsorgen kan få opplæring og kunnskap om kulturaktiviteter og fysisk aktivitet. Skien kommune har en egen enhet for aktivitet, dagtilbud og frivillighet. Enheten er fordelt på 8 tjenestesteder og innbefatter dagavdelinger på de fleste av sykehjemmene. Det er aktivitørstillinger knyttet opp til alle sykehjem, og i enheten er det ansatt frivillighetskoordinator. Enheten jobber ut fra at kultur, aktivitet og trivsel er helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. Aktivisering, trivsel og sosiale tiltak er helsefremmende. Eks. på tiltak: ukentlig kulturtreff fra Kulturskolen finansiert av den kulturelle spaserstokk. Andre kulturaktiviteter blir utført med hjelp av frivillige, bl.a. fra Røde Kors. Innsatsen av frivillighet på sykehjem utgjør vel 2 årsverk. Det er kurs for frivillige en gang i året. Alle institusjoner trenger kultur- og aktivitetsleder 16

17 Leseombud Et leseombud er en person som organiserer høytlesing for dem som ikke kan eller ikke orker å lese selv. At ansatte på et sykehjem leser for beboerne er ikke noe nytt. Det som er nytt er at leseombudene knyttes sammen med kommunens bibliotek, og at biblioteket arrangerer møter for leseombudene der de bl.a. presenterer bøker som kan egne seg til høytlesing for ulike grupper. I tillegg arrangerer fylkesbiblioteket et årlig kurs for alle leseombudene i fylket. I Porsgrunn er det hele 16 leseombud, og alle sykehjem er med i ordningen. Fylkesbiblioteket på Ulefoss Vil dere ha leseombud på ditt sykehjem? Kanskje en av de ansatte har lyst på denne oppgaven eller kanskje en frivillig fra Røde Kors har lyst? Ta kontakt med biblioteket i kommunen. Individuell tilrettelegging av aktivitets- og kulturtilbud Kulturaktiviteter gir opplevelser og glede for de fleste. Et grunnleggende prinsipp er at en må spørre hver enkelt beboer om vedkommende ønsker å delta. Med utgangspunkt i helsetilstand og funksjonsnivå trenger noen spesielt tilrettelagte aktiviteter. Det kan være tidkrevende for personalet, men kan bety svært mye for den enkelte beboer. Alle sykehjemsbeboere har rett til kulturopplevelser. Noen liker tegning og maling, andre snekring eller håndarbeid. En beboer hadde hørt ønskekonserten hele sitt voksne liv, og da er det selvsagt viktig å få lov til det også på sykehjemmet. Andre har stor glede av å være med på å bake til jul. Eksemplene er mange. 17 Maling/tegning har for enkelte hatt stor betydning hele livet, Nesbukti Sykehjem i Seljord har tilrettelagt for dette for en av sine beboere.

18 Samarbeid med frivillige gode resultater Mange sykehjem har gode erfaringer med samarbeid med frivillige enkeltpersoner, pårørende, organisasjoner eller institusjoner. For at et slikt samarbeid skal bli vellykket kreves det at sykehjemmet legger forholdene til rette for de frivillige, og at det inngås avtaler som er greie å forholde seg til for alle involverte. Noen finner at partnerskapsavtaler kan være hensiktsmessig å inngå. Oppgaver en kan samarbeide om er for eksempel: besøkstjeneste, turgåing, underholdning, fester, trim, dans, stell av blomster, kafedrift. Røde Kors besøkstjeneste er på mange sykehjem. Andre organisasjoner man kan samarbeide med er for eksempel: turlaget, Lions, Rotary, Helselaget, trekkspillklubben, historielaget eller hagelaget. Noen av kommunene i Telemark har frivilligsentral. Flere sykehjem har et utmerket samarbeid med frivilligsentralen. Skien kommune har egen frivillighetskoordinator som bidrar til å tilrettelegge samarbeidet mellom institusjon og frivillige. Pårørende kan være en god ressurs. Møter med pårørende skjer i ulike former, enkeltvis, halvårige pårørendemøter i den enkelte avdeling, eller årlige pårørendemøter for hele sykehjemmet. Det er viktig å snakke om hva pårørende kan bidra med, for eks. å gå turer, lese eller synge. 18

19 Satsing på kultur og aktiviteter er viktig, men ikke nok. Sykehjemmet må ha Tilstrekkelig personell til å løse oppgavene Tilstrekkelig medisinsk og tverrfaglig kompetanse og samhandling Tilstrekkelig antall plasser og verdige fysiske rammer Ledere og ansatte som trives i jobbene sine Kvalitetssystem som ivaretar brukernes helhetsbehov 19

20 Oversikt over sykehjemmene i Telemark Porsgrunn kommune Frednes sykehjem St.hansåsen sykehjem Doktorløkka bosenter Mule sykehjem Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter Brevik sykehjem Skien kommune Skien sykehjem Gulset sykehjem Mælum bo- og servicesenter Bakkane bo- og behandlingssenter Klosterskogen vekst- og ressurssenter Gjerpen sykehjem Notodden kommune Notodden omsorgssenter Gransherad bygdeheim Haugmotun sjukeheim Tinn kommune Tinn helsetun Rjukan sykehjem Nissedal kommune Nissedal omsorgssenter Siljan kommune Siljan sykehjem Bamble kommune Bamble sykehjem Kragerø kommune Marienlyst sykehjem Drangedal kommune Drangedal sykehjem Nome kommune Nome sjukeheim Bø kommune Bø sjukeheim Sauherad kommune Sauherad sjukeheim Hjartdal kommune Hjartdal sjukeheim Seljord kommune Nesbukti pleie- og omsorgssenter Kviteseid kommune Kviteseid omsorgssenter Fyresdal kommune Fyresdal pleie- og omsorgssenter Tokke kommune Tokke helsesenter Vinje kommune Vinje sjukeheim Heftet er utgitt av Telemark fylkeskommune, Folkehelseprogrammet jan Tekst: Walborg Krosshaug, prosjektleder Aktiv senior i Telemark Henvendelser vedr. heftet kan rettes til Anne Karin Andersen, Telemark fylkeskommune, Folkehelseprogrammet: anne.karin.andersen@t-fk.no eller til Roger Jensen, Fylkesmannen i Telemark: rje@fmte.no 20