uristkontakt Online mekling Oslo Singapore Norsk dommer på videolink: HOLDER FLYTTEPLIKTEN I STATEN?

Transkript

1 MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR ÅRGANG uristkontakt Norsk dommer på videolink: Online mekling Oslo Singapore Studiereform i Bergen: Over og ut for supereksamen Nedbemanning: Råkjør skader omdømmet HOLDER FLYTTEPLIKTEN I STATEN?

2 LEDEREN Medlemmene har talt Medlemsundersøkelsen er gjennomført og ble presentert i forrige nummer av Juristkontakt. Resultatene er helt klart til å leve med, men de skal ikke bli noen sovepute verken for forbundets ledelse eller sekretariatet. Medlemmene er rimelig godt fornøyd med forbundets arbeid, både når det gjelder prioriteringer og oppnådde resultater. Vi registrerer at de sakene vi fokuserer på, også i stor grad vurderes som viktige av medlemmene Samtidig viser undersøkelsen at Norges Juristforbund er en sammensatt organisasjon, der forventningene varierer fra gruppe til gruppe. Selv om en del av forventningene er gjennomgående, etterlyser ulike gruppene forskjellige typer tjenester. Dette er en utfordring som forbundet allerede har tatt inn over seg, og den blir ikke mindre viktig videre fremover. Differensierte tilbud til ulike medlemsgrupper vil være et nøkkelord i det fremtidige forbundet. Lønns- og interessearbeidet har en særlig posisjon i offentlig sektor og oppnår naturlig nok en høy score. I dette virksomhetsområdet kan vi bruke ubegrenset med ressurser. Kanskje er det urealistisk å tro at vi noen gang vil oppnå full tilfredshet fra samtlige medlemmer og faggrupper? Lønnsarbeid krever uansett systematisk jobbing over tid og forutsetter en kontinuerlig og langsiktig strategi. Norges Juristforbund rommer imidlertid medlemsgrupper som ikke har den samme interessen knyttet til de offentlige lønnsoppgjørene. Privat sektor og profesjonsgrupper som er fristilt fra det offentlige tariffsystemet, utgjør en anselig del av forbundet. Sikring av lønns- og ansettelsesvilkår, faglige arrangementer og nettverksbygging og ikke minst informasjonstilbudet gjennom Juristkontakt og nettstedet oppnår høy score fra disse. Når det gjelder Juristkontakt, er for øvrig samtlige grupper enige om at dette er et viktig og godt tilbud. Vi takker våre faglige bidragsytere og Juristkontakts faste stab som undertegnede nok ikke kan sies å tilhøre. Æres dem som æres bør. Til slutt bekrefter undersøkelsen en trend som har vært gjennomgående i samtlige medlemsundersøkelser i de siste tiårene: Norges Juristforbunds medlemmer ønsker et synlig forbund som profilerer juristene og den juridiske kompetansen på en aktiv måte. Mer spesifikt vil medlemmene ha et forbund som spiller en aktiv samfunnspolitisk rolle. Det er vel her riktig å si at de menige medlemmene på nytt har sendt en klar melding både til hovedstyret, sekretariatet og ledere av foreninger og medlemsgrupper. Vi jobber allerede med saken. Nå skal vi sette opp farten Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Ansv. redaktør: Erik Graff eg@jus.no Redaktør: Jan Lindgren jl@jus.no Journalist: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Design/layout: Kristine Steen, PDC Tangen as Teknisk produksjon: PDC Tangen as, Aurskog Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 390,- pr. år (9 utgivelser) Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 6. mai 2003 Forsidefoto: Bo-Aje Mellin Norges Juristforbund Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo Internett: E-post: njpost@jus.no Telefon: Telefaks: Bankgiro: Postgiro: NJ-akutten: Telefon: E-post: NJ-akutten@jus.no Bank/forsikring: Medlemsrådgiveren Telefon: Adresse- og stillingsendringer: E-post: medlemsarkiv@jus.no Hovedstyret: Leif Lie (leder) Kari Østerud (nestleder) Nina Sandborg Stephensen Ansten Klev (NJ-S) Karl Marthinussen (NJ-A/DNA) Jan Erling Berg (NJ-P) Per Ragnar Bronken (NJ-Stud) Liselotte Aune Lee (NJ-K) Svein Kristensen (NJ-D/DnD) Generalsekretær: Erik Graff Erik Graff er generalsekretær i Norges Juristforbund.

3 Juristkontakt 4/03 4 Skjermtroll Dommer Knut Petterson sitter i Oslo og mekler i en rettstvist i Singapore online på TV 2 4 Leder: Medlemmene har talt Norsk dommer mekler på videolink: Hjelp, jeg er på TV! 16 Ryktesmeder Dårlig rykte på byen kan bli resultatet dersom ledelsen kun fokuserer på arbeidsmiljøloven ved nedbemanning Siden sist Fokus på nedbemanning: Ledelsens holdninger slår tilbake Arbeidsrettsadvokat om flytting av tilsyn: Slakter Normans forarbeid om flytteplikt 23 Nyhet til jurister: Ikke bare karakterer som teller 34 Nistefunn Høyesterett har jubilert med fremvisning av en hundre år gammel, gjenglemt matpakke Sivilombudsmannen: Opplysninger gitt av referansepersoner: Hva har søkeren krav på å få gjøre seg kjent med? Bokhyllen Høyesterett jubilerer: men matpakken er uforandret 56 Problematisk Aktiv løsning av juridiske problemstillinger preger den nye studieordningen i Bergen Blå faglige sider: Forvaring en strafferettslig særreaksjon Internasjonal kongress for militærjurister: Militærrett i en ulvetid NJ Forum Kurs for tillitsvalgte 48 Klart svar: Bedre føre var i arbeidsmiljøet på jobben 36 Forvaring Høyesterettsdommer Georg Fr. Rieber-Mohn gjennomgår den strafferettslige særreaksjonen Forhandlingslederne svarer Norges Juristforbund inviterte til mat og prat: Oppvaskdebatt om kvotering Tilbud fra Juristforbundets Forlag 54 Jurister 56 Ny studieordning i Bergen: Problemløsning som læreform

4 Norsk dommer mekler på videolink: Hjelp, jeg er I Oslo sitter dommer Knut Petterson og ser på TV midt i arbeidstiden. Og det med god samvittighet. Han mekler nemlig i en tvistesak som foregår i Singapore. Av Ole-Martin Gangnes Foto: Bo-Aje Mellin På et kontor i Oslo benker en dommer seg foran to TV-skjermer og et kamera. På skrivebordet står en liten, diskret mikrofon. I den ene skjermen kan han se seg selv, i den andre ser han en dommerkollega fra Singapore. De to har aldri møtt hverandre andre steder enn i dette virituelle meklingsrommet; likevel føler de at de kjenner hverandre. Hello, Mr Petterson, can you hear me, lyder det fra mannen på TV-skjermen. Det er dommer Ng Peng-hong i Singapore som snakker. Foran skjermen, i Oslo, sitter hans norske kollega Knut Petterson. Han svarer bekreftende. Både lyd og bilde er bra. Peng-hong er akkurat ferdig med en sen lunsj, mens Petterson så vidt har rukket morgenkaffen. Tidsforskjellen er på seks timer, men med smidighet på begge sider går det bra. Internasjonalt innstilt De to dommerne utveksler noen høflighetsfraser før de setter i gang med dagens sak. Saken har ingen tilknytning til Norge utover at den ene mekleren er norsk. I Singapore er man så internasjonalt innstilt at man inviterer også dommere fra andre land til å mekle. Tanken er at disse kan ha andre måter å se ting på. Muligens en uvant tankegang for oss nordmenn. Det hele er mulig ved å bruke videokonferanse-teknologi. Det innebærer at man fra to eller flere steder kommuniserer direkte med bilde og lyd. Denne gangen skal Knut Petterson og Ng Peng-hong mekle i en tvist som gjelder et forsikringsoppgjør i forbindelse med en skadet kran. Det råder nemlig ikke enighet om hvem som hadde ansvaret for krana på skadetidspunktet. Den var da i bruk i Malaysia. De to dommerne skal forsøke å mekle frem en løsning, i stedet for at det hele ender i en kostbar og tidkrevende rettssak. Partene, samt deres advokater, tar plass rundt dommerbordet i Singapore. De synes tydeligvis det er den naturligste ting i verden å presentere saken sin for den norske dommeren. Som de ser på en TV-skjerm. Jeg vil bare minne dere på at vi ikke er her for å dømme, men for å dele med dere hva vi tenker om saken og hjelpe dere til å finne en løsning. En meklingsløsning kan også spare dere for en del penger, sier Petterson på engelsk. Partene i Singapore nikker. Meklingen er i gang. Tenker ganske likt Det er ellevte gang Knut Petterson er med på denne type mekling i saker i regi av Subordinate Courts of the Republic of Singapore. Domstolen i Singapore har inngått samarbeid med dommere fra USA, Australia, New Zealand, England og altså Norge. Det dreier seg om saker relatert til business. Det sier jo litt om hvilket internasjonalt utsyn de har, når de inviterer oss til å mekle, sier Petterson. Han har erfart at interessen for å bruke internasjonale meklere ikke er like stor blant norske forretningsdrivende og jurister. Jeg har gjort noen forsiktige fremstøt i forhold til norske dommere og Oslo Handelskammer, men interessen har uteblitt. I Singapore er det helt naturlig med utstrakt kontakt med omverdenen, mens det i Norge er skepsisen som råder, sier han. Han ser at dommere fra andre land tenker ganske likt ham selv. Selv om vi representerer ulike rettssystemer, jobber vi veldig likt. Det er jo en spennende oppdagelse, sier han. 4 Juristkontakt

5 på TV! Næringslivet har allerede i mange år brukt videokonferanser som alternativ til fysiske møter, konstaterer Knut Petterson. Hvem hadde ansvaret for den ødelagte kranen? Partene legger frem sine syn, og dommer Knut Petterson lytter. Knut Petterson er likevel mest opptatt av hvilke muligheter denne teknologien gir. Ikke minst i forhold til reisetid. Næringslivet har allerede i mange år brukt dette som alternativ til fysiske møter og har erfart at investeringene raskt spares inn på reisebudsjettene, sier han. Og hvordan gikk det så med krantvisten i Singapore? Partene kom nok nærmere en løsning, men personen fra kranfirmaet måtte legge det hele frem for styret i selskapet før han kunne bestemme seg. Et nytt møte må til, men tvisten ser ut til å ende med en fornuftig løsning for begge parter. Og det med hjelp av en norsk dommer. Juristkontakt

6 Pettersons ønskeliste: Det kan tenkes mange områder der videokonferanser vil kunne være et attraktivt alternativ til personlig fremmøte i retten, sier Knut Petterson. Mekler og parter har øyekontakt på TV. I Singapore er det helt naturlig med kontakt med omverdenen, sier Knut Petterson. Ved bevisopptak. Kvaliteten blir bedre enn ved å bruke dagens foreldede prosess for bevisopptak, mener Petterson. Sakkyndige som ofte har oppdrag for domstolene: Mange bruker mye tid på reising og venting. Dette gjelder f.eks. innen fagområder som rettsmedisin og skriftgransking i straffesaker, og medisinsk sakkyndige av ulike spesialiteter i personskadeerstatningssaker. Normalt har de avgitt en skriftlig erklæring. Likevel er det ofte ønskelig med en utfyllende forklaring/eksaminasjon i retten. Der det ikke er behov for at den sakkyndige følger bevisførselen i saken, og det vil ofte være tilfellet, vil den sakkyndige kunne gi sin forklaring fra sitt kontor eller annet sted i nærheten med tilgang til videokonferanseutstyr. Mange timer kan spares for hver sak, påpeker dommeren. Fremstilling av siktede ved fengslingsforlengelser: Dette kan i mange tilfeller erstattes av videokonferanse fra fengselet. Det offentlige vil kunne spare store utgifter og personellressurser. Også de fengslede vil spares for lange transporter og overnatting i politiarresten natten før fengslingsmøtet, sier Petterson. Trondheim tingrett har allerede fått installert videokonferanseutstyr som en prøveordning og har brukt dette bl.a. som alternativ til fremstilling i fengs- lingssaker. I England og Wales er slik bruk utbredt, forteller han. Etter strprl. 284 kan tiltalte utvises fra rettsalen dersom et vitne ellers ikke vil forklare seg uforbeholdent: Dette er ofte tidkrevende, bl.a. fordi tiltalte etter vitneforklaringen skal ha et resymé av det som har foregått da tiltalte ikke var til stede. Et alternativ er at vitnet forklarer seg via video link fra et annet sted. I Singapore har jeg sett en rettsal med utstyr for videofjernavhør fra vitnerom vegg i vegg med rettsalen. Hensikten var nettopp å skåne vitnet for konfrontasjonen med tiltalte i retten, forteller Petterson. Ved saksforberedende rettsmøter og rettsmeklingsmøter, der store avstander ville innebære uforholdsmessige kostnader: Jeg har selv hatt en rettsmekling i Oslo, der den ene parten hadde flyttet til Nord-Norge. Partens advokat var i Oslo. Det var også motparten og dennes advokat. Parten i Nord-Norge kunne delta under hele rettsmeklingen og hadde i løpet av meklingsmøtet samtaler med sin advokat og separate møter med mekleren ved at de øvrige gikk ut av rommet, forteller Knut Petterson. Retten får bedre grunnlag Han mener at videokonferanser ikke fullt ut kan erstatte det personlige møtet som er en viktig del av en rettsmeklingsprosess. Men der reiseutgiftene er så store at den ene parten ikke vil ta sjansen på å måtte reise både til rettsmeklingsmøtet og til en eventuell hovedforhandling, kan likevel videokonferanse være et godt alternativ dersom forholdene i saken ellers gjør rettsmekling aktuelt, sier han. Petterson mener betenkelighetene er mindre der videokonferanser brukes til oppfølgingsmøter, etter at partene først har møttes fysisk. Det finnes nok også flere områder der denne teknologien er egnet. Når utstyret først er installert, er jeg sikker på at ulike aktører etter hvert vil se fordelen ved å slippe fysisk fremmøte i retten, sier han. Petterson mener betenkelighetene ved telefonavhør av vitner ikke er like store ved videoavhør. Retten får ved videoavhør et langt bedre grunnlag for troverdighetsvurderingen. Identitetskontrollen blir ofte også enklere når man kan se vitnet. Bruken bør derfor kunne økes i forhold til dagens praksis med telefonavhør, sier han. Petterson poengterer likevel at det må bygge på frivillighet. Varetektsfengslede skal f.eks. ikke kunne fratas sin rett til å være til stede i fengslingsmøtet fordi det offentlige skal spare penger, sier Knut Petterson. 6 Juristkontakt

7 Gode erfaringer med videokonferanser Teknologien fungerer godt. Det er nå på høy tid at også domstolene følger etter. Det er ingen grunn til å vente på den nye tvisteloven, skriver Knut Petterson i denne kronikken. Av tingrettsdommer Knut Petterson, Oslo tingrett Tvistemålsutvalget drøfter i kap. 23 bruk av ny teknologi og åpner for at «fjernmøter» kan erstatte fysisk fremmøte i retten, i alle fall under saksforberedelsen. Forskriften om fjernavhør fra 1991 åpner også for muligheten. Fjernavhør er i 1 definert slik: Med fjernavhør menes avhør av vitner og sakkyndige ved hjelp av telefon, eventuelt telefon ledsaget av bilde. Høsten 2002 mottok Justisdepartementet en rettsanmodning fra en australsk domstol. Anmodningen gjaldt avhør av fem vitner bosatt i Norge. Normalt skulle vitnene møte for en norsk domstol og besvare spørsmålene oversendt og oversatt fra den australske domstol. Den norske dommer skulle så protokollere forklaringene og oversende disse til rekvirenten som, etter at forklaringene var oversatt, kunne få disse opplest under hovedforhandlingen. Prosessen tar lang tid, og bevisverdien av slike vitneforklaringer er begrenset. Etter hvert som prosessen er blitt hengende lenger og lenger etter den teknologiske utviklingen, er det derfor med stigende irritasjon jeg i de senere år har gjennomført slike bevisopptak. Direkte eksaminasjon I den aktuelle rettsanmodningen var det uttrykkelig anmodet om at bevisopptaket skulle skje som videokonferanse, slik at vitnene kunne eksamineres direkte for den dømmende rett. Meg bekjent er dette første gang videokonferanseteknologi har vært aktuell på denne måten her til lands. Sivilavdelingen tok opp med lovavdelingen spørsmålet om det ville være i strid med norsk rett om vitner i en slik situasjon avgir ed eller forsikring etter australsk rett. Lovavdelingens konklusjon var det ikke kan kreves avlagt ed, da edsavleggelse er avskaffet i Norge. Da jeg har en del erfaring med videokonferanser, ble jeg forespurt om å gjennomføre bevisopptaket. De aktuelle tingretter der vitnene var bosatt, samtykket i overføring til Oslo tingrett, jf. domstolsloven 38. Vitnene ble deretter stevnet på vanlig måte. Samtidig ble vitnene forespurt om de ville ha behov for tolk eller om de kunne forklare seg på engelsk. Ingen hadde behov for tolk. Om nødvendig ville tolk vært oppnevnt, i Oslo eller i Melbourne. Etter avtale med den australske dommer, som aksepterte lovavdelingens forutsetninger, ble personalia, formaning og forsikring avgitt og protokollert på norsk overfor meg. Deretter overtok den australske dommer og advokatene fikk ordet til eksaminasjon. Saken gjaldt daglig omsorg for partenes felles barn. I henhold til australsk lov var det oppnevnt egen advokat for barnet. Vitnene ble derfor eksaminert av alle tre advokater. Under eksaminasjonen så vitnet et nærbilde av den som stilte spørsmål. I den australske rettsalen så man nærbilde av vitnet. Teknisk fungerer systemet meget bra. Lyden er klar, bildet er klart, og lyd og bilde er synkronisert. Det er faktisk ingen merkbar forskjell i forhold til å bruke videokonferanser internt i Norge. Den eneste ulempen er tidsforskjellen. Jeg valgte å begynne kl norsk tid som tilsvarte lokal australsk tid. Bevisopptaket varte i tre timer. Det ble derfor sent før domstolen i Melbourne kunne ta kvelden. Fra den australske dommer har jeg fått tilbakemelding om at både dommeren selv, samt advokater og parter, var svært fornøyd med måten bevisopptaket fungerte på. Også vitnene som møtte i Oslo var fornøyd med gjennomføringen. Foreldet prosess Som allerede antydet er det min oppfatning at tradisjonelle bevisopptak fungerer dårlig som alternativ til vitneførsel direkte for den dømmende rett. Med dagens teknologi ser jeg ingen grunn til å fortsette med en slik foreldet prosess. Tvistemålsutvalget har da også tatt konsekvensen av dette. I lovutkastet 30-4 forutsettes det at bevisopptak kan skje ved fjernavhør. Fjernavhør reguleres av 24-10, der hovedregelen er at fjernavhør foretas «ved bildeavhør». Bruk av videoteknologi har lenge vært benyttet ved en særegen type bevisopptak, nemlig «dommeravhør» etter straffeprosessloven 234. I disse sakene gjøres det normalt videoopptak som kan avspilles under hovedforhandlingen. Den samme metode kunne for lengst ha erstattet de tradisjonelle bevisopptak. Fordelen er at den dømmende rett kan observere hele eksaminasjonen (både spørsmål og svar), herunder vitnets kroppsspråk og reaksjon på advokatenes spørsmål. Prosessfullmektigene kan på forhånd ha gjennomgått opptaket og ha en mening om hvilke deler det er nødvendig å vise i retten. Videokonferanseteknologi gir mulighet for å gå enda et stort skritt lenger. Vitnene forklarer seg da direkte for den dømmende rett, på samme måte som ved fjernavhør pr. telefon. Forskjellen er at vitnet ser den som spør, og de som er til stede i retten ser vitnet. Muligheten for å se kroppsspråket er særlig viktig der vitnets troverdighet har betydning. Hva kreves for videoavhør? Er det nødvendig med en så omstendelig prosess som en rettsanmodning for å få gjennomført vitneavhør fra utlandet som videokonferanser? Skal dette anses som bevisopptak eller som fjernavhør med Juristkontakt

8 Forsøk på å få i gang videokonferanser i domstolene er blitt møtt med vennlige henvisninger til stramme budsjetter, forteller Petterson. lyd og bilde? Tvistemålsutvalget skriver (s. 952, 2. spalte): Selv om vedkommende skulle bo i utlandet, vil det ofte være praktisk gjennomførbart og langt mer hensiktsmessig å få vedkommende avhørt ved fjernavhør for den dømmende rett enn ved et bevisopptak for utenlandsk domstol. Sitatet tyder på at Tvistemålsutvalget anser fjernavhør fra utlandet som et alternativ til bevisopptak, og ikke som bevisopptak i seg selv. Etter min oppfatning må man som utgangspunkt kalle det bevisopptak når det er en dommer tilstede der den som gir forklaring befinner seg, og fjernavhør i andre tilfeller. Ordningen med fjernavhør av vitner og sakkyndige ble innført ved endringslov av 15. juli 1994 nr. 51. Forarbeidene åpner for at fjernavhør kan benyttes overfor personer som oppholder seg i utlandet. I Ot.prp.nr. 45 ( ) heter det at «reglene om fjernavhør (gir) adgang til fra norsk territorium å fjernavhøre personer som oppholder seg i utlandet dersom det ikke foreligger folkerettslige hindringer i veien for det.» Forarbeidene viser imidlertid også til at Utenriksdepartementet har fremholdt at «bevisopptak i utlandet i utgangspunkt krever samtykke fra vertslandets myndigheter» og at «dette også må legges til grunn ved fjernavhør». Hålogaland lagmannsrett har i en kjennelse (LH ) drøftet forholdet mellom fjernavhør og folkeretten. Jeg siterer fra kjennelsen: De aktuelle vitnene kan ikke av norsk domstol pålegges å møte for retten, og i utgangspunktet må da deres forklaring innhentes ved bevisopptak. Det må i så fall rettes en rettsanmodning til Russland, og ved denne behandlingen kan russiske myndigheter samtykke i at landets borgere pålegges en forklaringsplikt i forhold til en utenlandsk domstol. Fjernavhør kan være et alternativ til bevisopptak, men også i disse tilfeller må det innhentes samtykke fra russiske myndigheter for at russiske statsborgere skal pålegges en forklaringsplikt og avhøret gjennomføres. Etter lagmannsrettens syn vil en annen ordning neppe være i samsvar med anerkjente folkerettslige prinsipper. Ut fra det foreliggende kan det ikke ses at russiske myndigheter har samtykket i at de nevnte russiske vitnene skal pålegges å avgi forklaring for norsk domstol ved fjernavhør. Et fjernavhør kan da ikke gjennomføres, med mindre vitnene frivillig vil gi forklaring. Partene sparte reiseutgifter I saken med den australske domstol hadde jeg som norsk dommer først og fremst rollen som «seremonimester». Ut over dette var jeg til stede sammen med vitnene og kunne forklare prosessen og oppklare eventuelle misforståelser. Det ligger imidlertid rettslige realiteter i dette. I Norge som i andre land formanes vitner og avgir forsikring (eller ed) på at de vil snakke sant. Falsk forklaring straffes strengt, jf straffeloven 163. Skal et vitne kunne straffes for falsk forklaring, må formkravene være fulgt. Falsk forklaring avgitt fra utlandet kan neppe straffes i Norge uten at handlingen er straffbar i vedkommende land jf. straffeloven 12 nr. 3 c). Straffeloven 163 er ikke med i oppregningen i 12 nr. 3 a). I Oslo tingrett har en kollega nylig gjennomført hovedforhandling i en erstatningsak der flere vanlige vitner og sakkyndige vitner ga forklaring via videokonferanse fra sine oppholdssteder i Sverige. Vitnene ble spart for timer og dager med reising. Partene ble spart for tilsvarende reiseutgifter til vitnene. I følge dommeren i saken tapte retten neppe noe på kvaliteten av vitneforklaringene. I dette tilfellet gikk man ikke veien om rettsanmodning og bevisopptak, men gjennomførte et rent fjernavhør med lyd og bilde. En slik fremgangsmåte er aktuell der parter og vitner samtykker og det ikke er folkerettslige hindringer. Innenfor Norden vil det trolig være enklere å gjennomføre slike fjernavhør. Sitatet fra lagmannsrettskjennelsen ovenfor indikerer at vitner på frivillig basis kan forklare seg ved fjernavhør fra utlandet. Formuleringen er nok for generell fordi de fleste land, men ikke alle, stiller krav om samtykke til fjernavhør. Den dommer som får opp spørsmålet om fjernavhør fra utlande,t må derfor først avklare om samtykke fra vedkommende lands myndighet er nødvendig. Ingen grunn til å vente Domstolsadministrasjonen har som en prøveordning nylig installert videokonferanseutstyr i sine lokaler i Trondheim og i sin avdeling i Oslo (dette utstyret ble brukt i bevisopptaket for den australske domstol). Trondheim tingrett har siden i fjor hatt tilsvarende utstyr, så vidt jeg vet som eneste domstol. I Sverige gjennomfører Domstolsverket for tiden en forsøksvirksomhet med videokonferanser i til sammen 18 domstoler (almänna domstoler). I tidsrommet 1. januar 2000 til 1. mai 2002 deltok i alt 169 personer i forhandlinger via videokonferanser, i det vesentlige i hovedforhandlinger i straffesaker. Erfaringene fra forsøket er gode, og Domstolsverket har foreslått at ordningen blir permanent og gradvis innføres i samtlige almänna domstoler (Kilde: Domstolsverkets publikation: 2002:5). Mine tidligere initiativ for å få i gang forsøk med videokonferanser i domstolene er blitt møtt med vennlige henvisninger til de stramme budsjettene. I mellomtiden har den teknologiske utviklingen fortsatt i samfunnet utenfor. Teknologien fungerer godt. Det er nå på høy tid at også domstolene følger etter. Det er ingen grunn til å vente på den nye tvisteloven. 8 Juristkontakt

9 Fjernavhør og folkerett Liv Christina Egseth redegjør her for hvordan videokonferanser er regulert i konvensjoner om internasjonalt rettslig samarbeid. Av Liv Christina Egseth, Justisdepartementets sivilavdeling Tradisjonelt er oversendelse og gjennomføring av rettsanmodninger en tidkrevende prosess, og bevisverdien kan være av varierende kvalitet. Særlig innenfor det strafferettslige området har det de siste årene vært diskusjoner i flere fora om hvordan det rettslige samarbeidet mellom stater kan effektiviseres og forbedres. Dette gjelder både i FN, i Europarådet og innen EU og Schengen-samarbeidet. De nyeste instrumentene som har vært forhandlet frem på det strafferettslige området forsøker derfor å effektivisere det internasjonale samarbeidet. I tillegg er det forsøkt å ta høyde for den teknologiske utviklingen. FN-konvensjon om grenseoverskridende organisert kriminalitet av (CATOC), annen tilleggsprotokoll til Europarådets konvensjon om gjensidig hjelp i straffesaker (tilleggsprotokollen) og EUs konvensjon om gjensidig hjelp i straffesaker av (2000-konvensjonen) inneholder alle bestemmelser om bruk av videokonferanseteknologi ved avhør av vitner og sakkyndige. Hensikten er blant annet å gi statene et rettslig grunnlag for denne type avhør, fordi enkelte stater bare kan yte bistand når dette er omfattet av konvensjon eller avtale. Videre søker konvensjonene å legge forholdene bedre til rette for bruk av videokonferanseteknologi ved internasjonalt rettslig samarbeid. Dommer tilstede 2000-konvensjonen og tilleggsprotokollen oppstiller tilleggskrav til innholdet i rettsanmodningen, f.eks. at det skal gis en begrunnelse for hvorfor vitnet ikke kan møte personlig i retten. I utgangspunktet vil en stat være forpliktet til å bistå med gjennomføringen av videoavhøret, såfremt dette ikke strider mot denne stats grunnleggende rettsprinsipper og man råder over de nødvendige tekniske hjelpemidler. Konvensjonene inneholder således ikke noen forpliktelse om at konvensjonsstatene må anskaffe seg videolinkutstyr. Konvensjonene inneholder videre bestemmelser om innkalling av vitner og sakkyndige, og stiller krav til selve gjennomføringen av videoavhøret. F.eks. skal en representant for den anmodede judisielle myndighet, vanligvis en dommer, være til stede under avhøret. Dette for å sikre at avhøret foretas i samsvar med de grunnleggende rettsprinsipper i den anmodede stat. Selve avhøret ledes av dommeren i den begjærende stat, i samsvar med gjeldende regler der. Av rettssikkerhetshensyn kan vitnet eller den sakkyndige nekte å forklare seg etter reglene i begge lands rett. Når avhøret er avsluttet, skal dommeren i den anmodede stat lage en kort protokoll fra videokonferansen som oversendes den begjærende stat. Utgiftene den anmodede stat har hatt i forbindelse med videokonferansen kan i utgangspunktet kreves refundert. Dette gjelder eksempelvis utgifter til opprettelsen og betjeningen av videoforbindelsen, tolkeutgifter e.l. Oppmuntrer til bruk I sivile saker er bruk av videokonferanse ved avhør av vitner og sakkyndige lite regulert. De sentrale konvensjonene er Haagkonvensjon av om den sivile prosess og Haagkonvensjon av om bevisopptak på sivil- og handelsrettens område. Konvensjonene er av eldre dato, og spørsmålet om avhør ved bruk av videokonferanseteknologi var ikke aktuelt da disse konvensjonene ble fremforhandlet. Det er likevel ikke noe i veien for å fremme en anmodning om avhør ved bruk av videokonferanseteknologi i medhold av disse konvensjonene, men gjennomføringen av anmodningen vil avhenge av at den anmodede stat ikke motsetter seg dette. Eksempelvis ble rettsanmodningen i den australske barnefordelingssaken fremmet i medhold av Haagkonvensjonen av om bevisopptak. Som kjent hadde ikke norske myndigheter noe i mot at gjennomføring av bevisopptaket fant sted ved bruk av videokonferanseteknologi. Innen EU er det utarbeidet et instrument om rettslig samarbeid i sivile saker. Dette instrumentet regulerer både mer tradisjonelle bevisopptak og direkte bevisopptak i den anmodede stat. Her oppmuntres det uttrykkelig til å ta i bruk videokonferanseteknologi. For begge formene for bevisopptak kreves det at det skal fremmes en rettsan- Videokonferanse er et godt alternativ til tradisjonelle bevisopptak, mener Liv Christina Egseth i Justisdepartementet (Foto: Ole-Martin Gangnes). modning til den anmodede stat. Norge er ikke tilknyttet dette instrumentet. Bedre ivaretatt Spørsmålet er reist om det fremdeles kreves rettsanmodning når vitner i en annen stat skal forklare seg ved bruk av videokonferanseteknologi. Konvensjonene på det strafferettslige området forutsetter uttrykkelig at det skal fremsettes en rettsanmodning når det er ønskelig med avhør via videokonferanseteknologi. For sivile saker er spørsmålet mer uavklart. De fleste stater krever at det oversendes en rettsanmodning dersom avhøret involverer judisielle myndigheter i den annen stat. Mange stater vil også motsette seg rene fjernavhør av vitner som befinner seg på deres territorium (uten deltakelse av denne stats judisielle myndigheter). I forhold til disse stater må det derfor enten fremmes en rettsanmodning eller innhentes samtykke fra myndighetene. Imidlertid er det noen stater som ikke krever at det innhentes samtykke for rene fjernavhør av personer på eget territorium, og her vil saken selvsagt stille seg annerledes. Dette spørsmålet bør derfor avklares nærmere med den aktuelle stat i hvert enkelt tilfelle. Til slutt vil jeg tilføye at bruk av videokonferanseteknologi i saker med forbindelse til utlandet vil kunne vise seg å være et godt alternativ til tradisjonelle bevisopptak og at hensynet til bevisumiddelbarhet i mange saker vil bli bedre ivaretatt. Juristkontakt

10 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Ny leder i Lindh Stabell Horten Kai Gjesdal Henriksen blir ny adm. direktør for advokatfirmaet Lindh Stabell Horten fra august. Han kommer fra stillingen som administrerende direktør i Storebrand Bank. Henriksen har tidligere arbeidet som markedsdirektør i Avanse Forvaltning, samt i konsulentfirmaet McKinsey. Han har også hatt oppgaver i politikken, inkludert jobb som politisk rådgiver i UD og Handelsdepartementet. Som tidligere kjøper av advokattjenester har jeg erfart at det er et økende behov for profesjonalisering av bransjen, sier Henriksen i en pressemelding fra advokatfirmaet. Åpner for utenlandske eiere Etter norsk lov kan et advokatfirma ikke eies av andre enn dem som har en vesentlig del av sin yrkesvirksomhet i firmaet. I praksis betyr dette at firmaet bare er eiet av dem som jobber der. Men i følge Aftenposten foreslår et utvalg ledet av professor Einar Hope ved Norges Handelshøyskole endringer i dette. Utvalget går inn for at et advokatfirma skal kunne eie andeler i andre advokatfirmaer. Av hensyn til å likebehandling, betyr dette at også utenlandske advokatfirmaer skal kunne kjøpe seg inn i norske firmaer. Vurderer hastetiltak for tolking Justisdepartementet vurderer hastetiltak for å stoppe politiets og rettsvesenets bruk av tolker som ikke innfrir språklige minstekrav. Regjeringen vil også utrede krav om plettfri vandel for rettstolker. Statssekretær Jørn Holme i Justisdepartementet sier til Nationen at det er uholdbart at tolker som ikke innfrir Utlendingsdirektoratets (UDI) minstekrav til elementære språkkunnskaper, fortsatt arbeider for politiet og i rettspleien. Over 60 prosent av tolkene som tok UDIs kvalitetstest, strøk. Retten «utdeler» diagnose På 1990-tallet var det en radikal økning i erstatningssøksmål mot skolen i forbindelse med dysleksi. Ved Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen foregår det nå en omfattende studie av disse rettsakene. Det foregår viktige prinsippdiskusjoner i norske rettsaler, der dommerne overprøver både læreres og fagpersoners skjønn. Diskusjoner som får følger for hvordan skolene skal prioritere sine ressurser, sier prosjektleder Per Solvang til forskning.no. I rundt en tredel av rettssakene har personer med denne diagnosen vunnet frem med sitt erstatningskrav. Vanligvis har erstatningsbeløpet ligget på kroner. Det retten har lagt vekt på, er den styrkingen av selvtillit dysleksidiagnosen gir. Retten legger altså stor vekt på den sosiale siden av saken. Saksøker blir så og si frakoblet et stempel som evneveik og tildømt en diagnose som er lettere å bære på ryggen, sier Solvang. Uklart rettsoppgjør for Irak Bush-administrasjonen har i lengre tid diskutert og vurdert ulike typer rettsoppgjør mot den tidligere politiske ledelsen i Irak. Alt tyder på at de ikke inkluderer de internasjonale domstolene i disse vurderingene, melder NTB. Man bør tenke mer internasjonalt og få til en FN-støttet prosess, slik at man unngår en seierherrens justis, sier informasjonssjef John Peder Egenæs i Amnesty International til NTB. Tolv av Saddam Husseins medarbeidere er nå arrestert. DNA vurderer «sikker» e-post I løpet av de neste par årene blir det lovpålagt å sende alle prosesskrifter til og fra domstolene i elektronisk form. Løsningen er «rekommandert» e-post. Den Norske Advokatforening (DNA) vurderer nå ulike løsninger for å sikre e-posten til og fra de offentlige domstolene, mellom de private advokatene og til sluttkunden, melder IT-Avisen. Løsningene baserer seg på en såkalt digital signatur som sikrer at du er den du sier du er og koder informasjonen slik at den ikke kan endres. Vi vil drive markedet fremover for å sikre medlemmene best mulige løsninger. For advokatene står foran en rekke lover og påbud som krever sikret elektronisk kommunikasjon. Før den tid må løsningene på plass, sier Vegard Fløtre i DNA til IT-Avisen. 10 Juristkontakt

11 Uenighet om Finnmarkslov Regjeringens forslag til Finnmarkslov gjør det vanskeligere for en nordisk ekspertgruppe å bli enig om en samekonvensjon. Det konstaterer, i følge NRK Troms, tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith i en kort kommentar til lovutkastet som justisminister Odd Einar Dørum presenterte nylig. Samtidig fastslår Smith at lovutkastet har gjort arbeidet med en samekonvensjon viktigere fordi konvensjonen vil gå inn i flere av de områder lovutkastet omhandler. Det er ministrene med ansvar for samiske spørsmål i de nordiske land som har nedsatt ekspertgruppen på grunnlag av de tre samerettsutredningene som er lagt frem i Norge, Sverige og Finland. Vil stoppe lite hyggelig vårtegn Med sykkelsesongen for døren bør alle sykkeleiere sørge for at sykkelen er registrert i forsikringsselskapenes felles register. Det oppfordrer Finansnæringens Hovedorganisasjon i en pressemelding. Et oblat festet på sykkelen viser at den er registrert, og sykkelen skal bli mindre attraktiv å stjele. En registrert sykkel er også enklere å finne. Det meldes årlig rundt sykkeltyverier til forsikringsselskapene, og erstatningene beløper seg til millioner kroner. I fjor ble sykler gjenfunnet. Anmeldte voldtekt, anklaget for prostitusjon En fransk kvinne ble anklaget for prostitusjon da hun anmeldte en voldtekt under et opphold i Dubai. I følge Adresseavisa ble hun voldtatt av tre menn som tilbød å kjøre henne hjem fra et diskotek i oktober i fjor. Da hun anmeldte de tre mennene, som er borgere av Emiratene, svarte de med å anmelde henne for prostitusjon. Kvinnen ble deretter fengslet i fem dager for å ha hatt utenomekteskapelige seksuelle forbindelser og deretter holdt i husarrest på et hotell i Dubai mens saken verserte for domstolene. Hun vet ikke hvorfor hun til slutt plutselig fikk igjen passet og fikk lov til å reise hjem til Frankrike. Nettoperatør må avsløre navn En domstol i USA har stadfestet at Internettoperatøren Verizon må oppgi navnene på to abonnenter som la ut musikk til nedlasting. Dommeren mener det ikke er noen konflikt mellom lov om opphavsrett og grunnlovens bestemmelser om ytringsfrihet, skriver IT-Avisen. Det kan bety at det blir lettere for plateselskapene å slå ned på ulovlig kopiering av musikk gjennom fildelingstjenester på Internett i USA. Det skal ikke lenger være mulig å skjule seg bak et alias, og plateselskapene kan reagere med alt fra advarsler i brevs form til straffeforfølgelse av dem som gjør piratmusikk tilgjengelig på nett. Men det ser jo så fint ut Det ser fint ut, men det virker ikke i praksis. Det er dommen over norsk offentlighets elektroniske tilgjengelighet i en rapport fra det danske konsulentfirmaet Accenture. Norges problem skal være at vi er gode på å utvikle mange flotte løsninger der vi legger skjemaer og lignende på nettet. Men samspillet med de interne IT-systemene og den interaktive kontakten til brukerne mangler, skriver Jyllandsposten i følge Dagsavisen. På verdensbasis havner Danmark på en fjerdeplass over hvilke land som er flinkest til å bruke IT i det offentlige, bare slått av Canada, Singapore og USA. Norge ligger på 16. plass i rangeringen. 9 av 210 jurykjennelser satt til side Domstolsadministrasjonen har undersøkt hvor mange ganger i året de ulike lagmannsrettene setter til side juryens kjennelse. Undersøkelsen er basert på gjennomsnittstall for de siste årene. Gulating: 1. Borgarting: 4. Hålogaland: 2. Agder: Færre enn 1. Frostating og Eidsivating: Omtrent én tilsidesettelse hvert fjerde år. Til sammen behandler de seks lagmannsrettene rundt 210 jurysaker i året. Juristkontakt

12 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Oppsagte varsler rettssak El- og IT-forbundet i LO varsler rettssak mot Bravida etter at 950 ansatte mister jobben i selskapet, skriver Aftenposten. Erik Storm Sørlie, tillitsvalgt i El- og IT-forbundet i Bravida, mener det har skjedd klare brudd på ansiennitetsprinsippet i sammenheng med nedbemanningen. Han viser til at Bergen byrett nylig slo fast at ansiennitetsprinsippet skal ligge til grunn ved nedbemanninger. Det vil si at de med kortest fartstid må gå først. Tidligere har imidlertid oppsagte Bravidaansatte tapt flere saker i Trondheim byrett. Bare én av åtte rettssaker ført til seier for de ansatte. Ulovlig kommunal inkasso? Inkassoloven og private inkassobyråer kan ikke benyttes til å innkreve vannavgift og flere andre kommunale avgifter, hevder advokat Jan Grønnerud i et brev til Justisdepartementet, i følge Aftenposten. Grønnerud opplyser til NTB at han er kjent med at flere kommuner bruker inkassobyråer til å innkreve ubetalte kommunale avgifter. Hvis Justisdepartementet er enig med Grønnerud i hans lovtolkning, kan det innebære at kommuner må tilbakebetale purregebyrer og inkassosalær som skyldnerne har vært nødt til å betale når kommunene selv, eller private inkassobyråer, har benyttet inkassoloven for å få inn pengene. Italienske tiltak mot fotballvold Italienske myndigheter ønsker å slå hardere ned på de såkalte fotballpøblene på tribunene. En rekke forsøksordninger kan bli lov. Det gjelder blant annet muligheter for å arrestere personer, uten en domstolsbeslutning, opp til 36 timer etter kampens slutt. Som bevismateriale holder det med et bilde fra en avis, sekvens fra TV eller identifisering fra politiet. Politimestere kan også få rett til å utsette kamper eller stenge arenaer opp til en måned. Politiet selv mener ansvaret må plasseres hos klubbene. Problemet er at en stadion regnes som et offentlig sted, og eierne har ikke noe ansvar for personskader som skjer der. Det eneste som hjelper, er å holde eierne økonomisk ansvarlig, mener det italienske politiforbundet (SAP) i følge bladet Svensk Polis. Taper åtte av ti saker etter boligkjøp Utbetalingene til rettshjelp for boligeiere er doblet fra 1995 til I fjor tok advokater ut nær 180 millioner kroner fra forsikringsselskapene for disse jobbene. Men norske advokater taper åtte av ti saker de fører for misfornøyde boligkjøpere i retten. Det er åpenbart at ordningen blir misbrukt, sier informasjonssjef Øystein Thoresen i Gjensidige Nor Forsikring til Dagens Næringsliv. Advokatforening tilbakeviser imidlertid misbruk. En oversikt over 100 erstatningssaker etter eierskifte av bolig viser at bare i én av ti saker oppnådde advokatene både erstatning og dekning av saksomkostninger. I ytterligere fem prosent av sakene lyktes advokatene i å få erstatningsdom på mer enn 25 prosent av sine krav. I de øvrige 85 prosent av sakene fikk eierskifteforsikringsselskapene det resultatet de ønsket. I én av tre saker der det ble avsagt dom, tapte advokatene fullstendig. De nye frynsegodene Det siste innen frynsegoder er at arbeidsgiverne kjøper tid til sine ansatte. Det forteller forsker Anne Ryen ved Høgskolen i Agder til Ukeavisen Ledelse. Bedrifter tilbyr barnepass, henting og bringing i barnehagen, lekerom på jobben og seminarer med familiepakker. Familien trekkes dermed inn som en del av jobben og blir også en del av strategien for belønning av medarbeidere, forteller hun. Noen frynsegoder skal reflektere at man har det gøy på jobb. Slike steder oppstår det en del trendy goder, som korridorgolf, biljard og vinklubber. Noen frynser er gamle, men fremstår i ny drakt i «kule» miljøer. Før var det ikke så uvanlig at man hadde et hvilerom i bedriften. Her kunne de ansatte legge seg på en sofa hvis de ikke følte seg vel. Nå heter hvilen gjerne «power-nap», og det hviles i en designet seng som er plassert i et minimalistisk miljø, sier forskeren. Dobler terrortrenede politifolk I Storbritannia trenes stadig flere politifolk til å håndtere terror. Antallet med denne opplæringen skal økes fra 3000 til 6500 personer, skriver Police Review. Det er fem prosent av den samlede politistyrken. Det er ikke nok, uttaler Jan Berry i det britiske politiforbundet. Hun frykter at politiet ikke vil klare å håndtere f.eks. et kjemisk angrep i tett befolkede områder. 12 Juristkontakt

13 Ledigheten stiger Arbeidsmarkedet fortsetter å svekkes, viser tall fra Aetat. Antallet registrerte ledige utgjorde ved utgangen av mars personer, som er (29,3 prosent) flere enn på samme tid i fjor. Målt som andel av arbeidsstyrken utgjorde ledigheten 3,9 prosent, som er uendret fra foregående måned. Sesongjustert økte ledigheten likevel med i mars. Tar en i tillegg med økningen i personer sysselsatt på ordinære tiltak, har den reelle ledigheten økt med nær bare den siste måneden. Veksten i arbeidsledigheten er fortsatt sterkest for IKT-relaterte og merkantile yrker. De siste månedene har det også vært en markert økning i antallet ledige industriarbeidere. Vil avvenne horekunder Per Kristian Dotterud og Ulf Rikter- Svendsen i «Reform ressurssenter for menn» tror de kan avvenne horekunder fra å kjøpe sex og har søkt Justisdepartementet om 4,5 millioner. Nylig stod en mann i Bergen fram i media og fortalte at han hadde brukt nær en million kroner på sex-kjøp. Det er slike menn vi ønsker å hjelpe. Vi tror en mindre gruppe menn er storforbrukere av seksuelle tjenester. Ved å få kontakt med dem og iverksette terapi, kan vi få bukt med avhengighetsfølelsen og bidra til redusert sexhandel, sier de til Dagbladet. Etterlyser kunnskap om forhandlinger Norske advokater kan for lite om forhandlingsteknikker, men anser seg likevel som dyktige på dette. Det viser en undersøkelse utført av advokat Per M. Ristvedt blant 500 medlemmer av Den Norske Advokatforening. Sammenliknet med sine amerikanske kolleger har de en forhandlingsstil som gir dårlig uttelling for klienten i både komplekse kommersielle saker, sivile tvister og forlik i rettssaker, skriver Dagens Næringsliv. Problemet er at norske advokater mener de er dyktige forhandlere. Hvordan kan de være det uten noen som helst opplæring i faget, spør Ristvedt. Mc-ravner i Follo I Oppegård kommune i Follo har man, i tillegg til de kjente Natteravnene, nå også fått mc-ravner. Nå kan vi oppsøke flere stede,r og det kan være at ungdommen synes det er spennende når vi kommer på motorsykkel, sier motorsyklist Lise Nerland til Østlandets Blad. Jusprofessor kritisk til forbruker-tv Forbruker-TV er en suksess for både TV 2, NRK og forbrukerne. Taperne er små bedrifter som ofte har jussen på sin side i tvistene, hevder jussprofessor. Som jurist reagerer jeg hver gang jeg ser disse programmene. Men at noe er godt TV, er ikke en tilstrekkelig begrunnelse til å kjøre over små næringsdrivende, sier Geir Woxholth, professor i privatrett ved Universitetet i Oslo, til Dagsavisen. Han mener programmene ofte gir et galt bilde av forbrukernes faktiske rettigheter og at iveren etter å fortelle gode historier går ut over små næringsvirksomheter. Det virker som om det ofte er underordnet om kunden har et juridisk krav eller ikke, sier Woxholth. Politifolk mer utsatt for kreft Politifolk og militæransatte blir rammet av kreft langt oftere enn resten av befolkningen, viser en undersøkelse fra Kræftens Bekæmpelse i Danmark, melder Nettavisen. Forskeren Johnni Hansen sier til Danmarks Radio at han er svært overrasket over tallene, og at han ikke har noen forklaring på funnene de har gjort. Undersøkelsen viser at over danske politifolk og ansatte i militæret har fått kreft i løpet av de siste 30 årene. NY VERSJON BIBJURE 3 Elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv inkludert håndtering av fulltekst. BIBJURE 3 tilrettelegger elektronisk informasjonshåndtering som omfatter publisert og internt materiale. Informasjon katalogiseres etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel. Database i BIBJURE 3: Nyere norsk juridisk litteratur. Tidsskriftsartikler (LoR,JV,TfR ++). Nordiske festskriftsartikler. Arkiv som etableres av bruker: Kartotek over eget bibliotek. Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter. BIBJURE-INDEX benyttes i det systematiske registeret i Norges Lover og i registerene RT og RG. Tilleggsmodul for strekkode utlån og begrenset innsyn er tilgjengelig. PRIS: kr ,- eks.mva per lisens. Antallet lisenser tilsvarer antall arbeidsstasjoner programmet skal benyttes fra. Minimum 2 lisenser. Oppdatering: Ta kontakt. BibJure Tel: Diagnostica, Sondrevn 1 Fax: Oslo Juristkontakt

14 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Nettsted skal gi tryggere nettbruk En ny nettportal skal medvirke til at færre barn eksponeres for sexovergripere og kjøpepress på nettet. Nettstedet saftonline.no er et prosjekt støttet av EUs handlingsplan for sikker nettbruk med rundt ti millioner kroner, og de deltakende partnerne skal bidra med like mye. Om kort tid åpner tilsvarende nettsteder i Sverige, Danmark, Island og Irland. Ved lanseringen advarte barne- og familieminister Laila Dåvøy foreldre mot å la diverse «filtre» som kan installeres i datamaskiner, bli en falsk trygghet. Dette handler ikke om teknologi, men om holdninger. Det viktigste «filteret» er det vi installerer i barnas hoder, sa Dåvøy i følge Stavanger Aftenblad. Danskene vil ha jobbrettet jusstudium Danske jusstudenter skal få arbeidsmarkedsveiledning på slutten av studiet. Vi vil blant annet analysere jobbmarkedet for å se om det er muligheter vi hittil ikke har vært oppmerksomme på, sier dekan Vagn Greve ved Det juridiske fakultet ved Københavns Universitet til danske DJØF-Bladet. Regjeringens besparelser i offentlig sektor har ført til langt færre jobber for jurister. Greve mener imidlertid studentene er kvalifisert til å gå inn på nye arbeidsområder og ønsker å gjøre arbeidsgivere oppmerksom på dette. Dansk muslim skal lede Sør-Irak Som eneste ikke-amerikaner er dansken Ole Wøhlers Olsen utnevnt til administrator i Irak. 1-åringen blir sjef for gjenoppbyggingen av den sørlige provinsen rundt Basra. Han snakker flytende arabisk, og etter flere år i muslimske land konverterte han til Islam, i følge VG som siterer Berlingske Tidende. Sin pilegrimsreise til Mekka gjennomførte han på sykkel fra Riyadh 900 km unna. Han har blant annet vært med å etablere danske ambassader fra grunnen av, i urolige land som Angola, Filippinene og Algerie. Olsen har også vært ambassadør i Syria og Saudi-Arabia. Han er utdannet jurist, men etter å ha ekspedert dødsbo i Københavns Skifterett i tre år, gikk han lei og kastet han seg inn i diplomatiet. Satelittovervåker pedofile I sommer tester britisk politi ut satellitteknologi for å hindre overgrep fra kjente pedofile. De som er ute på prøve, må gå med en liten brikke som avslører hvor de befinner seg i forhold til skoler, barnehager osv. Dersom de kommer for nær, ringer i første omgang politiet personen opp på mobiltelefon for å advare, skriver The Times. Ny stilling eller adresse? Fyll ut kupongen og send den til Norges Juristforbund. Medlemsnummer (se adressen på Juristkontakt): Navn: Juridisk embetseksamen år/semester: Tlf. arbeid (direkte): E-post: Mobil tlf: Gammelt arbeidssted: Nytt arbeidssted: Ny tittel: Egeninnsats kan spare advokatutgifter Kyndig advokathjelp gir trygghet, men ikke la timehonorarene tikke av gårde før du selv har gjort den egeninnsatsen som er mulig, sier jurist Henrik Dahl i Bedriftsforbundet til Ukeavisen Ledelse. To parter kan krangle så busta fyker og tro at de må ty til advokat for å bli enige. Det er ikke sikkert det er rett vei det kan hende de krangler om en sak de rett og slett må sette seg ned og bli enige om utenfor lovens område, poengterer han. Han anbefaler å sette opp punktvis de målene du ønsker innfridd før du søker rettslig bistand. Deretter kan du be om råd hos en advokat, som kan gi svar på om det er mulig få til det du ønsker med rettslige midler. Fra dato: Medlem i Den Norske Advokatforening: Ja Nei Ny privat adresse: Vil nevnes under ansettelser i Juristkontakt/på nettstedet: Ja Nei Betaling av medlemskontingent: Avtalegiro Giroblankett Norges Juristforbund Kristian Augusts gate Oslo Faks E-post: medlemsarkiv@jus.no Elektronisk skjema på Nytt juridisk tidsskrift Et nytt tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål er nå lansert av Gyldendal Akademisk. Det er planlagt fire utgivelser i året. Faste redaktører er: Asbjørn Strandbakken Tone Sverdrup Peter Lødrup Aslak Syse 14 Juristkontakt

15 Fikk inn skytevåpen våpen ble innlevert da britiske myndigheter hadde en måneds våpenamnesti i april. Alle uregistrerte våpen kunne da innleveres uten noen straffeforfølgelse eller spørsmål. Politiet fikk også inn en halv million runder med ammunisjon, melder The Guardian. Amnestiet er et av flere tiltak som er satt i gang etter at bruk av våpen har økt bekymringsfullt de siste årene. I fjor gikk kriminelle handlinger som involverte skytevåpen opp med 35 prosent i Storbritannia. Norge på konkurstoppen Norge ligger på konkurstoppen i Skandinavia, viser de siste tallene over konkurser i de tre skandinaviske land, heter det i en pressemelding fra selskapet CreditInform. Ifølge oversikten for første kvartal 2003 er det Danmark som kommer best ut. Der har den negative konkurstrenden snudd, mens Sverige fortsatt sliter med mange konkurser. At Norge har kommet så dårlig ut på statistikken skyldes ikke at det økonomiske klimaet i her er mye dårligere enn i de andre skandinaviske landene. Forklaringen er at Sverige og Danmark allerede har hatt sine konkursbølger, mens Norge opplever en slik bølge nå, skriver selskapet. Ønsker ikke forskjellsbehandling LO er i en høringsuttalelse avvisende til å innføre skattefritak når arbeidsgivere dekker de ansattes behandlingsutgifter og behandlingsforsikringer, skriver LO-Aktuelt. Organisasjonen ønsker at det i stedet brukes penger til sykepenger direkte til behandling via avtalen om inkluderende arbeidsliv. Den viktigste forskjellen er at en ia-avtale gjelder alle arbeidstakere, og det er full åpenhet rundt det som foregår. Den gir ikke arbeidsgiverne mulighet til å velge ut «nøkkelpersonell» som skal få behandling, sier Per Gunnar Olsen i LO. Språkpolitiet ute av kontroll Arbeidet med å fjerne rasistiske, kjønnsdiskriminerende og støtende tekster eller ord fra amerikanske skolebøker har i følge en nylig utgitt bok ført til de mest absurde forbud, skriver The Times. Forfatteren av boken er en tidligere skolebyråkrat, Diane Ravitch, og hun kommer med en rekke eksempler: Historien om en vennlig delfin måtte bort fordi den kunne diskriminere elever som ikke bor ved havet. En historie om en rar gammel dame måtte fjernes fordi den inneholdt «negative stereotypier om eldre kvinner». En historie som refererte til spising av iskrem, måtte fjernes i California fordi det der ikke er lov med referanser til usunn mat. Tekster av både Edgar Allan Poe, Mark Twain og Robert Louis Stevenson har fått vike for ukjente, men korrekte historier. Og et ord som «bokorm» måtte bort fordi det var støtende for dem som jobber hardt. Sinne er ikke yrkesskade En 61 år gammel mann får ikke godkjent sitt uvanlig kraftige temperament som yrkesskade, slår Trygderetten i Oslo fast. Mannen var ansatt i et busselskap i Oslo, men ble oppsagt på dagen etter å ha kranglet med kolleger og ledelse. Selv mener han at hans sinne har direkte sammenheng med belastninger på jobben. Det er nå avgjort at staten ikke har ansvar for hans psykiske plager, og dermed går mannen glipp av høyere pensjonsutbetaling, retten til å kreve erstatning og muligheten til å få refundert medisinske utgifter. Forskriftene gir ikke adgang til å godkjenne mannens tilstand som yrkessykdom. Plager som over tid utløses som følge av en konflikt på en arbeidsplass, er ikke å anse som yrkesskade, heter det i trygderettens kjennelse, melder NRK. Registrerte domene fikk sparken En advokatfullmektig i revisjonsselskapet PricewaterhouseCoopers (PwC) mistet jobben etter at han hadde registrert domenenavnet dnbnor.no foran nesen på to av arbeidsgiverens største kunder DnB og Gjensidige Nor. Seniorpartner Pål Hasner i PwC sier til Aftenposten at advokatfullmektigen brøt interne retningslinjer i selskapet da han registrerte et domenenavn som kommer i konflikt med interessene til selskapets klienter. Domenenavnet kan være verdifullt hvis DnB/Gjensidige Nor skulle kjøpe det. Juristkontakt

16 Fokus på nedbemanning: Ledelsens slår tilbake For mange ledere og deres arbeidsrettslige rådgivere er målsettingen med prosessen rundt en oppsigelse å unngå søksmål i etterkant. Arbeidsmiljøloven blir rettesnoren for prosedyren og gjennomføringen. Men målsettingen burde vært en positiv oppsigelse positiv i den betydningen at oppsagte medarbeidere, til tross for sin situasjon, omtaler sin tidligere arbeidsgiver i positive eller i det minste nøytrale vendinger. Det motsatte kan være svært så skadelig i forhold til kunder, leverandører og ved senere rekruttering av nye medarbeider. Av Terje Overgård Virksomheter står og faller på den samlede kompetansen de til en hver tid er i besittelse av. Og konkurransen om de beste hodene skjerpes hele tiden. Omdømmet styrer valget Virksomheter med lurvete omdømme er ikke attraktive arbeidsplasser. Medarbeidere med høy kompetanse søker arbeidsgivere som over tid har vist at de tar på alvor de grunnleggende forutsetningene for at mennesker skal trives; kunne utvikle seg og bli positive bidragsytere til verdiskapning og vekst. Seriøse kunder og leverandører søker de samme parametere for sine relasjoner. En kunde som opptrer uredelig internt, vil neppe nølt i særlig grad med å opptre uryddig i forhold til sine eksterne relasjonspartnere. Og den type forretningspartnere ønsker vi neppe et langvarig og utviklende forhold til? Ledelsesevnen på prøve Måten oppsigelser blir håndtert på, sier mye om ledelsens evne til å lede. Noen er typiske «godværsledere» og best i medgang og oppbygging av virksomheter. Andre takler presset og ubehagelighetene som følger av oppsigelser. Felles for begge typer ledere er at de må fremstå med trygghet og kunnskap om egne styrker og svakheter. Ledere som blir nødt til å si opp medarbeidere, må etter mitt skjønn være i stand til å identifisere seg med skuffelsen og frustrasjonen hos sine medarbeidere. Og de må ha krav på seg til å søke løsninger som gjør at de oppsagte forlater virksomheten med en nøytral eller positiv holdning. Det er faktisk mulig. Med god vilje og en dose empati. Informasjon skaper aksept Medarbeidere som er vel informerte, har også større forståelse for at drastiske tiltak som oppsigelser, permitteringer eller kollektive lønnskutt kan være nødvendige tiltak for å redde en virksomhet i krise. Dagens kompetanseorganisasjoner lever av kunnskap satt i system internt og i skjæringspunktet mot marked og kunder. For å kunne yte maksimalt, må alle medarbeidere være informert om virksomhetens økonomiske og markedsmessige status. Gode og forutsigbare informasjonsrutiner er en forutsetning for at virksomhetens medarbeidere snakker mest mulig med én tunge. Lederne har ansvaret for at alle medarbeidere vet hva status er, men mange tar altfor lett på denne oppgaven. Der det er praktisk mulig, er allmøter å fortrekke. Lederen har her mulighet for å informere, presisere og samtidig få en egenopplevelse av hva medarbeiderne er opptatt av. Forutsetningen er at det over tid er bygget tillit og aksept for at dialog er både tillatt og ønskelig. En brutal nedbemanning kan gi kortsiktig gevinst, men slår ofte tilbake som et ødeleggende omdømme på sikt. Noe som kan støte vekk så vel kompetente medarbeidere som kunder og leverandører. 16 Juristkontakt

17 holdninger «Taushet under allmøter betyr samtykke eller en fryktelig følelse av at ingen hører etter.» Juristkontakt

18 «Den store sannheten og den lille løgnen kan av og til være identiske.» Ærlig og tydelig ledelse Svake ledere har en misforstått oppfatning om at negativ informasjon skal holdes tilbake. Feil eller dårlig informasjon er imidlertid langt verre og skaper i tillegg masse unødvendig negativ energi i organisasjoner. Lederne og styrets medlemmer setter standarden for aksepterte holdninger og væremåte i en organisasjon. Tydelige og ærlige ledere skaper respekt og får tilbakemeldinger fra medarbeidere som konstruktivt kan brukes bl.a. i utviklingen av en genuin organisasjonskultur. Lederne må i tillegg være synlige, og de må være relativt forutsigbare i sin adferd. Ledere med motsatt adferd skaper usikkerhet og gir medarbeidere næring til spekulasjoner og korridorprat. Dette trekker energi og oppmerksomhet bort fra virksomhetens kjerneområder. BA-HR når omdømmet snur I fjor høst fikk advokatfirmaet BA-HR mye oppmerksomhet. En av årsakene var oppsigelsen av adm. direktør Kari Breirem. Godt mulig at den var «teknisk» korrekt. Men mange undret seg trolig over at en oppsigelsessak kunne bli til en føljetong i avisene, med stadig nye avsløringer og heftige partsinnlegg. Ingen av partene ønsket vel denne type eksponering. Men samtidig var de heller ikke i stand til å hindre media i å fortsette. For Kari Breirem ble dette en belastning. For BA-HR ble saken et markert bidrag til et negativt omdømme for firmaet. Hvorvidt dette er «rett» eller «galt», «fortjent» eller «ufortjent» har ingen ting med saken å gjøre. Saken burde funnet sin løsning internt uten medieoppmerksomhet. Dette ville ha skjedd hvis partene ikke bare hadde vært opptatt av det Den ekskluderende prosessen Stadig flere medarbeidere i norske bedrifter opplever en virkelighet som dette: Anne følte at noe var galt. Men riktig hva det var, kunne hun ikke sette ord på. Personalsjefen hadde stadig møter med en person hun trodde var firmaets advokat. Hun hadde også sett han ankomme til enkelte styremøter. Og dem hadde det vært ganske mange av i det siste, uten at hun og hennes kolleger egentlig visste hva som ble diskutert der. Noen informasjon fra Johan, som var adm. direktør, kom aldri. Og når hun eller noen andre spurte, ble de alltid avspist med ulne svar. Diskusjonene gikk i kantinen og i gangene. De brukte faktisk ganske mye tid på å snakke om alt de trodde, men egentlig ikke visste. Sladder og spekulasjoner grodde etter hvert i alle hjørner av bedriften. Fredag innkalte Johan til allmøte. Der fikk de vite at 30 prosent av de ansatte ville bli sagt opp. Firmaets kostnader måtte reduseres drastisk. Og den mest effektive måten å gjøre dette på var «å tilpasse organisasjonenes størrelse» til den nye markedssituasjonen. Medarbeidere som er vel informerte, har større forståelse for at drastiske tiltak som oppsigelser, permitteringer eller kollektive lønnskutt kan være nødvendige tiltak for å redde en virksomhet i krise, hevder Terje Overgård (Foto: Bo-Aje Mellin). formelt korrekte, men også søkt etter løsninger hvor konsekvensen av negativ medieomtale var blitt tillagt tilstrekkelig tyngde. «Ikke-disponert» i Telenor Når ledere kvier seg for å kalle oppsigelser ved sitt rette navn, finner de på nye ord som skal ha til hensikt å gjøre det hele mindre ubehagelig. For hvem, er et nærliggende spørsmål. Om du som medarbeider blir oppsagt, nedbemannet, «ikke-disponert», eller fristilt spiller vel egentlig ikke så stor rolle. Telenor innførte begrepet «disponert» eller «ikke-disponert» i forbindelse med en runde oppsigelser for noen tid siden. Mange oppfattet dette nærmest som en antiseptisk måte å behandle og omtale medarbeidere på. Virkelighetens språk ble antagelig for brutalt for Telenors ledelse og deres arbeidsrettslige rådgivere. Og det er mulig det befinner seg en juridisk «snag» et eller annet sted inne i de forskjellige begrepene som er viktig i forhold til virksomhetens kostnader. Men det er også viktig for den medarbeider det gjelder. I ytterste konsekvens er en slik omskrivning feig. Uetisk og kynisk. Og det burde få følger for ledelsen som finner på alt dette tøvet! Men hvem skal fortelle ledelsen det? Styret? Fagforeningene? Kundene eller leverandørene? At Telenor ligger langt nede på listen til Norsk Kundebarometer over hvor fornøyde kundene er med selskapet, 18 Juristkontakt

19 har vel lite med saken å gjøre. Eller har det egentlig det? Kanskje vi som kunder også etter hvert blir ganske trøtte av virksomheter med en utydelig og litt ullen ledelse, som ikke er i stand til å kalle en spade en spade. Vi finner oss etter hvert en annen leverandør. Dermed blir det enda flere som får merkelappen «ikke-disponert» i Telenor i tiden fremover. Braathens det gode eksempel? Braathens har vært under kraftig omstilling siden Da SAS-konsernet kjøpte Braathens i 2001, mistet over 800 medarbeidere jobben. I fjor måtte ytterligere 1400 Braathens-ansatte forlate selskapet da Scandinavian Ground Service overtok bakkehåndteringen. Organisasjonssjef Arne J. Johnsen i Braathens peker i et intervju i fagtidsskriftet Kommunikasjon på følgende faktorer som bidro til at oppsigelsene, tross alt, fungerte relativt smertefritt: En sterk organisasjonskultur. Et godt samhold i hele organisasjonen. Synliggjøring av tiltakene ovenfor alle både for dem som måtte slutte og dem som fikk bli. Etablering av tverrfaglige støttegrupper som utmeislet tiltak for dem som måtte slutte. Synlig og tydelig ledelse som var tilgjengelig hele tiden. Ekstern bistand fra psykolog, prest og økonomisk rådgiver. Presis og kontinuerlig informasjon gjennom intranett og media. Fokus på positiv omsorg. Johnsen oppsummerer på følgende måte: Ved hjelp av gode sluttpakker og andre frivillige ordninger, konstruktiv hjelp til jobbsøk og formidling gjennom jobbmesser, vikarbyråer og bedriftens nettverk fikk de aller fleste Braathensansatte nye jobbmuligheter etter Artikkelforfatteren er tilknyttet Administrativt Forskningsfond (AFF) ved Norges Handelshøyskole. Han har vært adm. direktør i Grafiske Bedrifter Landsforeningen/Visuell Kommunikasjon Norge, direktør i Dagens Næringsliv og Bates Reklamebyrå, samt bedriftsrådgiver i IKO Management. Av Jan Lindgren Stygge metoder: Nedbemanning på ryktet løs Velrenommerte revisjonsselskaper som KPMG og Ernst & Young har skaffet seg et dårlig rykte gjennom stygge metoder i forbindelse med nedbemanninger, mener Marianne Roos og Hans Sköld hos Jusek, Norges Juristforbunds svenske søsterorganisasjon. Det hender at arbeidsgiveren kaller inn en ansatt og sier: «Vi synes ikke du er dyktig nok og ville sette pris på om du sa opp stillingen din», forteller Marianne Roos til Jusektidningens journalist Ulf Storm. Best med ryggdekning Noen bryter sammen og går i affekt med på dårlige fratredelsesbetingelser, fortsetter Roos. Og påpeker at det naturligvis strider mot arbeidsretten å provosere frem oppsigelser gjennom krenkelser og trusler. Roos mener de som ikke har en arbeidstakerorganisasjon i ryggen, løper den største risikoen. Hun forhandlet selv for en rekke medlemmer som ble rammet av de kraftige nedskjæringene i KPMG Consulting det siste året. Mange som forhandlet direkte med arbeidsgiveren, måtte nøye seg med tilbudet de opprinnelig fikk. Omgår ansiennitet Det vanligste bruddet på arbeidsretten innen revisjonsbransjen er omgåelser av ansiennitetsreglene som er lovfestet i vårt naboland. Juseks rolle blir da å forhandle om omplassering innen samme selskap eller et størst mulig sluttvederlag. Generelt mener vi at det er bedre å få betalt for flere måneder enn ordinær oppsigelsestid fremfor å klore seg fast i et selskap som man likevel ønsker å forlate ut fra den rådende situasjonen, forteller Hans Sköld. Badwill på sikt Etter Enron-skandalen ble det i praksis umulig å ha forretningsjurister og revisorer ansatt i samme selskap. Dette har ført til rystelser i hele revisjonsbransjen. Men det beinharde holdningen hos mange av arbeidsgiverne skyldes like mye underbemanning og manglende kompetanse i personalavdelingene, mener Roos og Sköld. Det er likevel merkelig at disse arbeidsgiverne ikke tenker på hvilken badwill dårlig behandling av de ansatte gir på sikt, sier Hans Sköld til Jusektidningen. Juristkontakt

20 Arbeidsrettsadvokat om flytting av tilsyn: Slakter Normans forarbeid om flytteplikt Advokat Lars Holo stiller et stort spørsmålstegn ved om staten kan bruke flytteplikt som et virkemiddel ved omstillinger i statlig sektor. Det vil bety at de ansatte i utflyttingstruede tilsyn ikke har plikt til å følge med på flyttelasset. Nå sier departementet at de ikke vil kreve flytteplikt. Hvilken status får i så fall de som ikke ønsker å flytte? Av Ole-Martin Gangnes De ansatte har neppe plikt til å flytte dersom det vil innebære at de må skifte bolig. De som ikke flytter, kan kreve ventelønn og forttrinnsrett til ny jobb. De som flytter, skal holdes økonomisk skadesløse, og det må gjøres en selvstendig analyse av hver enkelt arbeidstakers økonomiske tap. Slik konkluderer en ny juridisk betenkning fra advokat Lars Holo, partner i advokatfirmaet Arntzen de Besche, om flytting av statlige arbeidsplasser. Spørsmålet er om Stortinget er godt nok informert om hvilke økonomiske konsekvenser dette kan få? Lite gjennomtenkt Regjeringens melding til Stortinget om flytting av de statlige tilsynene er ikke fyllestgjørende, sier advokat Lars Holo. Man forutsetter og fastslår på en bombastisk måte, uten å ha grunnlag for det, sier han. I sin juridiske betenkning har han sett på den såkalte flytteplikten for statlige tjenestemenn. Rapporten er laget på oppdrag fra Norges Juristforbund i samarbeid med andre akademikerforeninger. Holo er ikke imponert over flyttemeldingens forarbeid når det gjelder flytteplikten. Det burde være mulig å vente seg en mer grundig gjennomgang enn dette. Når dette først presenteres, burde det hele vært bedre utredet, sier Holo. Han mener det gjelder både selve hjemmelen og kriteriene for flytting, samt flyttepliktens utstrekning og rettslige konsekvenser for dem som motsetter seg flytting. Departementet sier heller ikke noe om hva som skjer med dem som eventuelt fritas for å flytte. I flyttemeldingen blir det imidlertid lagt til grunn at det er flytteplikt som gjelder. «Det er etter gjeldende regler i staten flytteplikt for statens tjenestemenn når en virksomhet eller deler av denne flyttes geografisk», heter det der. Lars Holo peker på at det ikke gis noen nærmere redegjørelse for hva denne «gjeldende retten» inneholder. Mye tyder på at departementet ikke er sikker på det selv. I de tilfeller der dette har vært aktuelt tidligere, har staten funnet frem til særløsninger arbeidstakerne har akseptert. Flytteplikt har ikke blitt satt på spissen fra statens side tidligere, påpeker Holo. Denne plikten har vært aktuell for utenrikstjenesten og personell i forsvaret, men i disse tilfellene har staten valgt å lage særlover. Når 900 personer plutselig får beskjed om å flytte, har imidlertid staten valgt å ikke gå særlig dypt inn i saken, konstaterer rapporten. Man kan trygt si at tjenestemannsloven ikke er «sydd» i forhold til omorganiseringer av denne typen. Det burde departementet tatt hensyn til ved forarbeidet til meldingen, sier Lars Holo. Uklar lovhjemmel Det kan stilles spørsmål ved om det i det hele tatt foreligger flytteplikt for ansatte i statlig sektor, sier Holo. Han konstaterer at tilsynsmeldingen ikke drøfter om så omfattende flytting av personer er innenfor styringsretten. Holo peker på at 12 i tjenestemannsloven trekker videre rammer for styringsrett enn de som gjelder i privat sektor. Man må også huske at de ansatte i staten har gått inn i et tilsynelatende trygt og stabilt arbeidsforhold. Når arbeidsgiver plutselig bestemmer seg for en så omfattende flytting av virksomheten, og samtidig bare henviser til en uklar lovhjemmel, kjøres de ansatte opp i et hjørne, sier Lars Holo. I ettertid har departementet opplyst at det ikke er så nøye med flytteplikten likevel. Men det opplyses ikke hva som i så fall er status til dem som flytter. Dersom det gis et fritak for flytteplikt, trer i så fall vanlige regler for nedbemanning inn, mener Holo. Det vil bety at de som blir igjen, kan ha krav på store ytelser fra arbeidsgiveren sin. 20 Juristkontakt