E8 Sørbotn-Lauksletta

Transkript

1 Statens vegvesen region nord E8 Sørbotn-Lauksletta Evaluering lys mot omgivelsene fra biltrafikk EISCAT Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: D

2 Oppdragsgiver: Statens vegvesen region nord Oppdragsgivers kontaktperson: Jøran Heimdal Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Oppdragsleder: Pål J larsen Fagansvarlig: Pål J Larsen Andre nøkkelpersoner: Tor Mjøs D For ekstern gjennomgang PJL TM PJL A Intern utkast for fagkontroll PJL TM PJL Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. n:\517\11\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\d02 rapp_e8 sørbotn-lauksletta.docx Side 2 av 9

3 Sammendrag Norconsult har på oppdrag fra Statens Vegvesen region nord vurdert gjeldende trasévalg for strekningen E8 Sørbotn-Lauksletta forbi EISCAT med tanke på lyspåvirkning fra billys. Dagens utvikling for billys hvor LED i stadig større grad benyttes i fronlyktene er en utvikling som ikke er gunstig med tanke på lysspredning i atmosfæren og potensielle forstyrrelser mot observatorier av typen EISCAT. LED som benyttes til billys er gjerne i den høyere sjiktet av fargetemperaturer, fra 5000 Kelvin og oppover med en stor andel lavbølget (blålig) lys. Andelen Rayleigh-scattering er større ved lavere bølgelengder, som gjerne har en omvendt korrelasjon med fargetemperatur. Utviklingen på intensitet for billys er også lite gunstig i denne sammenheng. Det er lite krav til maksintensitet for high-beam lysfordeling og derav vanskelig å anta eller simulere påvirkningen. Og utviklingen kan slik sett ventes å fortsette mot høyere intensiteter. Det må derfor i denne sammenhengen med valgt trasé anbefales at det utføres størst mulig grad av skjerming ved bruk av voll eller tilsvarende tiltak for innkommende trafikk fra begge sider i forhold til EISCAT og mulig lyspåvirkning. I tillegg til forutsatt avskjerming i nordvestlig kjøreretning anbefales det å også etableres i samme utstrekning for sørvestlig kjøreretning. I forhold til normale lysfordelinger med høyde for ekstremaliteter i form av lastebiler etc, anbefales det en vollhøyde tilsvarende ca 5 m relatert til gjeldende veibanehøyde. n:\517\11\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\d02 rapp_e8 sørbotn-lauksletta.docx Side 3 av 9

4 Innhold Definisjon av problem 5 Gjennomgang av billys teknologi 6 Diskusjon 7 Konklusjon 8 Referanser 9 n:\517\11\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\d02 rapp_e8 sørbotn-lauksletta.docx Side 4 av 9

5 Definisjon av problem I gjeldende reguleringsplan for strekningen Sørbotn-Lauksletta er traseén lagt i nærheten av EISCAT. EISCAT gjør ionospheric og atmospheric målinger med UHF og VHF radar. Disse installasjonene vil potensielt være ømfintlige for påvirkning fra billys som vil representere støy i registrerte observasjoner. Denne rapporten diskuterer graden av forstyrrelser billys vil representere og mulige nødvendige tiltak. De aktuelle installasjoner er plassert anslagsvis 1,5 km i luftlinje fra dagens E8 mens det gjeldende trasévalget vil medføre ca 500 m avstand. T.v. kartutsnitt av dagens E8 med markert avstand til EISCAT fra Google Maps, T.h. ny trasé E8 Oppgavene Norconsult i denne rapporten ser nærmere på er hvilken potensiell forstyrrelse billys vil kunne representere i denne sammenheng. n:\517\11\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\d02 rapp_e8 sørbotn-lauksletta.docx Side 5 av 9

6 Gjennomgang av billysteknologi Når det gjelder armaturer og lamper både for profesjonell bruk og privat finnes det åpent tilgjengelig både lysfordelingskurver og beregningsprogrammer for nøyaktig simulering og beregning av funksjon og virkning. Det er også satt omforente krav, nasjonalt og internasjonalt, både for minimums og maksimumsintensiteter hva gjelder slikt lys. For bilindustrien er dette noe annerledes og fabrikantene sitter i stor grad med denne informasjonen og mulighetene for innsyn selv, uten mulighet for å kunne utføre uavhengig og grundig tredjepartsevaluering. Krav og etterprøving går også stort sett på minimum-, maksimum- og lysfordelingskrav satt i forhold til blending ved «low-beam» konfigurasjon (Daniel C Mensch, 2009) og (Schreuder, 2013). Omforente krav til maksimum intensiteter og lysfordelingskurver for «high-beam» er i stor grad ikke tilstede, bortsett fra i noen få enkeltland (og enkelte amerikanske stater). På bakgrunn av dette presenteres her en mer generell gjennomgang av temaet. Billys har de siste tiårene hatt en rask teknologisk utvikling som har medført både sterkere lys samt en dreining til hvitere(høyere) fargetemperatur. Dette som følge av en overgang til Xenon og LED som lyskilder. Disse lyskildene har i utgangspunktet et hvitt/blålig fargespekter. For nye billys er det nå et krav til hvitt spekter (United nations, 2008). Halogenlyskilden som har vært dominerende fram til for få år siden har et mer gulaktig spekter i sitt utsendte lys. Det er for forskjellige typer biler et maksimums krav til antall lykter som kan installeres for belysning fremover, og det er satt et maksimumskrav for samlet samtidig intensitet for utsendt lys sendt i retning forover til cd (United nations, 2008). Utvikling generelt for billys er mer tilpasset og automatisert drift og operasjon. Også andre hjelpemidler i form av radar, laserlys, infrarød detektering og bruk av andre medier for registrering av hindringer og automatisert styring for å unngå blending av motgående trafikk er en sentral del av utviklingen innenfor industrien. n:\517\11\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\d02 rapp_e8 sørbotn-lauksletta.docx Side 6 av 9

7 Diskusjon Utviklingen mot stadig hvitere og derav mer blålig lys med lave bølgelengder er mer forstyrrende for atmosfæriske observasjoner enn varmere lys med mer energi i de høyere bølgelengdene. Dette fordi det blålige lyset blir mer spredd i atmosfæren (lufta), også betegnet som «Rayleigh scatter» (Wainscoat, 2017). I tillegg til dette vil lys jo nærmere utsendingsvinkel er mot horisontalplanet være mer utsatt for spredning i atmosfæren og således potensielt mer lysforurensende. Dette er akkurat hva billys representerer. Et mulig tiltak for å unngå eller redusere slik uønsket spredning vil kunne være en voll eller annen form for lystett avskjerming langs veien i retning av EISCAT anlegget. Et slikt tiltak vil primært begrense det lyset som har høyest intensitet. Men alle unøyaktigheter i billys som urenheter og riper på glass, fuktighet i luften, refleksjoner fra belyste overflater osv. vil medføre at en andel av dette lyset vil lyse i retning av observatoriet og potensielt skape forstyrrelser. Med bakgrunn i dette vil man kunne anta at uansett skjermende tiltak vil det blir noe forstyrrelser fra biltrafikk, men en voll vil kunne redusere dette. Ved utforming av avbøtende tiltak som beskrevet over er det viktig å ha i mente at yrkestrafikken (større lastebiler og langtransport) ofte har ekstra lyskastere plassert på taket av kahytt. Dette er meget sterke lyskastere, som også sitter høyt montert. Ved utforming av tiltak vil det være avgjørende for at tiltaket skal være vellykket at det utføres modellering og eller i kombinasjon med en fullskalatest i landskapet. n:\517\11\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\d02 rapp_e8 sørbotn-lauksletta.docx Side 7 av 9

8 Konklusjon Det anbefales at det for trafikk i begge retninger etableres voll der trafikken har retning med tangent i retning EISCAT installasjonene. Disse bør som minimum ha en høyde som skjermer direkte stråling mot området, da med høyde for toppmontert frontlys på lastebiler som en «worst case» scenario. n:\517\11\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\d02 rapp_e8 sørbotn-lauksletta.docx Side 8 av 9

9 Referanser Daniel C Mensch, e. a. (2009). Evaluation of stray light from peripheral areas of the luminous intensity distribution of headlamps. LuxEuropa 11 th European lighting conference (ss ). Istanbul: Cati grafik ltd. Schreuder, K. N. (2013). Light pollution handbook. Springer science and buisness media. United nations. (2008). ECE Regulation 48. UN. Wainscoat, R. (2017, 02 08). Protection of Astronomical sites from light pollution. Hentet fra n:\517\11\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\d02 rapp_e8 sørbotn-lauksletta.docx Side 9 av 9