2 av 146 SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 046/14 047/14 048/14 049/14 14/726 14/384 14/334 11/ /14 14/

Transkript

1 1 av 146 SAMNANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Utval: Møtedato: Møtetid: Møtestad: Kommunestyret :00 Kommunehuset Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet eller ugildskap må meldast snarast råd til ekspedisjonen (tlf eller e-post ), som vil kalla inn varamedlem. ordførar/leiar av utval

2 2 av 146 SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 046/14 047/14 048/14 049/14 14/726 14/384 14/334 11/ /14 14/ /14 14/ /14 12/ /14 09/ /14 14/714 Faste saker Finansrapportering 2.tertial 2014 Eigedomsskatt og fritak Forslag til revidert seniorpolitisk plan for Samnanger kommune Forslag til revidert lønspolitisk plan for Samnanger kommune Oppgaveoverføring til interkommunalt forvaltningsorgan (IFO) Konsesjonssøknad - Overføring av nedbørfelt frå Vaksdalsvassdraget til Herfangen i Samnangervassdraget Akseptkriterium til risiko- og sårbarheitsanalysar (ROS) for arealplanar etter plan- og bygningslova Søknad om permisjon frå politiske verv ut 2014 Oversikt faste saker Godkjenning av innkalling og sakliste Eventuelle merknader til protokoll frå førre møte Delegerte vedtak/referatsaker Grunngjevne spørsmål Utvalet sitt kvarter

3 3 av 146 SAMNANGER KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr: 14/726 Sakstype: Politisk sak Løpenr: 14/5454 SAKSGANG Møtedato Saksnr /14 Styre, utval, komité m.m. Kommunestyret Saksbeh. HEF FASTE SAKER Oversikt faste saker: Godkjenning av innkalling og sakliste Eventuelle merknader til protokoll frå førre møte Delegerte vedtak/referatsaker Grunngjevne spørsmål Utvalet sitt kvarter Oversikt delegerte vedtak/referatsaker som er meldt opp til møtet: Arkivsak Dok.dato Dok.type Avs./mott. Tittel/innhald 13/ X Vekedag og klokkeslett for kommunestyremøta 11/ I Samnanger FRP Grunngjeve spørsmål til v/ leiar Karl kommunestyret den Kollbotn Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Møteinnkallinga og saklista vert godkjent Delegerte vedtak/referatsaker vert tekne til orientering

4 4 av 146 SAMNANGER KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Nina Erdal Arkivsaksnr: 14/384 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Formannskapet Kommunestyret Arkivkode: FE-200, TI-&14 Løpenr: 14/5008 Møtedato Saksnr / /14 Saksbeh. NE NE FINANSRAPPORTERING 2.TERTIAL 2014 Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Finansrapport for 2.tertial 2014 vert teken til etterretning FORMANNSKAPET Handsaming i møtet: Utvalet vedtok samrøystes rådmannen sitt framlegg til vedtak. FORM-049/14 VEDTAK: Finansrapport for 2.tertial 2014 vert teken til etterretning. Kva saka gjeld: I samsvar med finansreglementet vert det lagt fram ein rapport som viser status for forvaltning av ledig kapital og andre midlar tiltenkt driftsføremål og oversikt som viser lånegjeld og vilkår. Innskot og aksjar: - Renta i Sparebanken Vest (SPV) vart sett ned i sommar frå 3,25 % til 2,8 % på driftskonto og frå 3,2 % til 2,8 % på fondskonto. Renta på skattetrekkskontoen er 3,15 %. Renta i DNB er på 2,25 %. 1

5 5 av Kommunen har aksjar i Nordisk Areal invest as. Verdien pr 4.kvartal 2013 var på kr 56 kr pr aksje. Kurs pr 1.kvartal er kr 60,- pr aksje. Verdien pr 2.kvartal er ikkje klar endå. Kommunen sine aksjar er lagt for sal til kr 58 pr aksje. Tilbakemelding frå meklar er at det er veldig dårleg likviditet i annenhandsmarknaden for desse aksjane. Etter Kommunestyrevedtaket i juni fekk me melding frå meklar om at det ligg aksjar i marknaden til kr 40 som det ikkje har vore omsetnad på. Pengemarkedsfondet Pluss-fondet har ein verdi på kr ,95 noko som er ein verdioppgong på kr 4 506,60 frå Tabell finansplassering Mill NOK Innskot i SPV (driftskonto)** Innskot i SPV (fondskonto) Innskot i DNB % Mill NOK % Mill NOK % Mill NOK % 4,96 19 % 15,56 64 % 14,51 64 % 24,71 46 % 17,49 68 % 7,73 32 % 7,73 34 % 3,66 7% 2,87 11 % 0,66 3% 0,19 1% 0,71 1% 0,24 1% 0,25 1% 0,25 1% 0,25 1% 25, % 24, % 22, % 29, % Pengemarknadsfond: Pluss fondene Samla kortsiktig likviditet Aksjar*: Areal Invest as Nordisk Mill NOK Gevinst/tap Mill NOK Gevinst/tap Mill NOK Gevinst/tap Mill NOK Gevinst/tap 3,09-0,1 2,19-0,90 2,35 0,16 2,35 0,16 kr pr aksje 79,- 56,- 60,- 60,- *verdi pr kvartal, gevinst er akkumulert Lån og rentevilkår - Det er i budsjettet for 2014 vedtak om låneopptak på 17 mill. kroner. Det er i år i tillegg gjort vedtak om å lånefinansiera bygging av veg på Bjørkheim med 1,64 mill. kroner (KS 31/14). Kommunen fekk lånetilbod frå KLP og Kommunalbanken og valte Kommunalbanken. Låna er tatt opp samla i august med avdragstid på 50 år, 4 avdragsfrie år og bunden rente i 4 år med 2,3 %. - Det er i samsvar med budsjettvedtak 2014 om å betale minimumsavdrag søkt om å utsette betaling av avdrag på kr 1 mill. Søknaden er godkjent. - Det er komen ein ny endringsforskrift for Husbanken som sei at rentemarginen på lån med flytande rente skal vera 1 % frå 1. mars. Renta på lån med flytande rente i Husbanken er no på 2,28 % og vil bli sett ned til 2,18 % frå 1.november. Kommunen har 7 % av lånesummen hor Husbanken på flytande renta. - Føresetnadane i budsjettet er på 2,25 % på lån med flytande rente og renta i Kommunalbanken er på 2,26 %. Det er ikkje rentemargin i budsjettet. Tabell lån og renteutgifter Mill NOK Lån med pt rente % Mill NOK % Mill NOK % Mill NOK % 96,88 71 % 114,66 75 % 113,29 76 % 130,92 78 % 38,95 29 % 37,44 25 % 36,70 24 % 36,20 22 % Lån med NIBOR basert rente Lån med fast rente 2

6 6 av 146 Finansielle leasing Samla langsiktig gjeld Antall løpende enkeltlån Største enkeltlån 135, % 152, % 149, % , % NOK 29,7 mill NOK 29,7 mill NOK 28,9 mill NOK 28,9 mill 26 2,26 % 3,12% - 5,63% 1,99 % 1,9%-2,9% 2,26 % 2,92% - 3,94% 2,08 % 1,9%-2,66 % 2,26 % 2,92% - 3,94% 2,47 % 1,9%-2,66 % 2,26 % 2,92% - 3,54% 2,28 % 1,9%-2,66 % Rentebetingelser: Kommunalbanken: flytande fast Husbanken: flytande fast Disposisjonsfond - Saldo pr var kr ,66. Av dette er kr disponert gjennom budsjettvedtak for I KS sak 8/14 er det vedtatt å bruka kr av disposisjonsfondet og i sak 28/14 er det vedtatt å bruka kr Det er ikkje pengar att på disposisjonsfondet. Næringsfondet: - Saldo pr var kr ,79. I 2014 er det budsjettert med netto bruk på kr som føreset at fondet skal tilførast kr frå sal av tomtar på Lønnebakken. I tillegg til opphavleg budsjett er det i 2014 gjort vedtak om bruk av kr av næringsfondet. Av dette gjeld kr løyving til veg til Hagabotnane. Dette er ein omdisponering av finansiering frå fond Sima-Samnanger til næringsfond. Det er og gjort vedtak om å finansiera deler av veg på Bjørkheim med bruk av næringsfondet på kr Tidlegare års vedtak om bruk av næringsfondet vart gått igjennom i sak KS 29/14 og kr ,86 er tilbakeført til næringsfondet. Disponibelt på næringsfondet pr er kr 1,3 mill. Dersom det vert selt tomtar på Lønnebakken kjem dette i tillegg. Det er så langt i 2014 kjøpt tilbake 1 tomt og selt 1, netto tilført kr 1 814,-. Oppsummert: Disposisjonsfondet er brukt opp og det er ikkje lengar reservar. Det er ikkje rentemargin på lånerenta i budsjettet. Pr i dag er det ikkje noko som tyder på at lånerenta vil auka og fleire bankar har justert ned både utlånsrenta og innskotsrenta. Styringsrenta er på 1,5 % og har stått uendra sidan Sparebanken Vest har sett ned rente på innskot, men me har framleis høgare renta på innskot enn me betalar på lån med flytande renta. Kommunen har ca 22 % av lånegjelda med bunden rente. Kravet i vedtatt finansreglement er minimum 20 %. 3

7 7 av 146 SAMNANGER KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Nina Erdal Arkivsaksnr: 14/334 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Formannskapet Kommunestyret Arkivkode: FE-232 Løpenr: 14/5032 Møtedato Saksnr / /14 Saksbeh. NE NE EIGEDOMSSKATT OG FRITAK Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Saka vert lagt fram utan tilråding frå rådmannen. _ FORMANNSKAPET Handsaming i møtet: Formannskapet drøfta saka. Formannskapet sluttar seg til dei vurderingane som er gjort i saksutgreiinga når det gjeld fritak etter 5.h. Når det gjeld 7, meiner formannskapet at det bør gjevast fritak etter pkt. a, men at det ikkje skal gjelda kommersielle stiftingar. Det vert vidare gitt tilslutning til at det kan gjevast fritak for bygningar som har historisk verdi. Det vert ikkje fritak for nyoppførte eigedomar. Det vert fatta eit samrøystes vedtak. FORM-050/14 VEDTAK: For utskriving av eigedomsskatt i Samnanger kommune bør det gjevast fritak etter 7 a med unnatak av for kommersielle stiftingar. Fritak skal også gjevast etter 7 b - bygningar som har historisk verdi. Det vert ikkje opna opp for fritak for nyoppførte eigedomar 7 c. Det vert fatta endeleg vedtak i samband med handsaming av budsjettet for

8 8 av 146 Dokument som er vedlagt: Lov om eigedomsskatt til kommunane.pdf Dokument som ikkje er vedlagt: Kommuneloven Dokument som er vedlagt: Lov om eigedomsskatt til kommunane.pdf Kva saka gjeld: Kommunen har i mange år hatt eigedomsskatt på verk og bruk. Frå 2015 er det vedtatt at det skal skrivast ut eigedomsskatt for heile kommunen. I sak 14/14 vedtok kommunestyret at det skal nyttas formuesverdi på bustadhus som grunnlag for utskriving. Fritidshus, næring, våningshus, anna type eigedom og bustadhus utan formuesverdi skal takserast. Metode for taksering vert bestemt av sakkunnig nemnd og det skal utarbeidast takseringsreglar som skal gjelde i 10 år. Det er to typar fritak i eigedomsskattelova; fritak etter 5 og fritak etter 7. Fritak etter 5 er lovbestemte fritak og kommunen kan ikkje sjølv velja å gje eller ikkje gje fritak etter denne paragrafen. Det vil likevel vera tolkingsspørsmål rundt einskilde punkt og det er lang praksis på at det er sakkunnig nemnd som skal presisere kva eigedomar som får fritak etter 5. Vurderingar og konsekvensar: Fritak etter 5: Det punktet som det er mest diskusjon rundt er punkt h) eigedom som vert driven som gardsbruk eller skogbruk, herunder gartneri og planteskule tilknytta slik drift. Vilkåret for fritak er at eigedomen vert driven som gardsbruk eller skogsbruk. Kva som er aktiv drift er ikkje klart definert i lova og nemnda må då ta utgangspunkt i forarbeida til lova og rettspraksis på området. Det som er klart er at drift skal vurderast opp mot det som er vanleg jordeller skogsdrift i området. Kva gards- og jordbrukseigedomar som får fritak vil derfor variera frå landsdel til landsdel og kan og variere mellom nabokommunar. Desse vurderingane er det den lokale eigedomsskattenemnda som i første omgang skal gjera. I Samnanger har ikkje nemnda gjort endeleg vedtak for å definera kva som kjem inn under fritak etter 5 h, men det er einigheit i nemnda om å gjere vedtak som i praksis ikkje skil mellom aktivt bruk og meir hobby-liknande drift så lenge det er gardsbruk eller skogbruk. Nemnda har skissert at dette vil skje på fylgjande måte: Dei lagar ein definisjon på kva gardsbruk som får fritak etter 5. Nemnda skal i tillegg laga retningslinjer for eigedomsskatt i Samnanger som skal gjelde i 10 år. I desse retningslinjene skal nemnda mellom anna ta stilling til kva verdi det skal vera på LNF-område (landbruk-, natur- og friluftsområde), uthus, fjøs og liknande. Nemnda sitt utgangspunkt er at dei vil setja verdi på det som er nær knytt til landbruk eller skogbruk til kr 0 pr m2. På den måten unngår dei at det blir skattemessige skilnader mellom store og små gardsbruk. LNF-område vil og bli handsama på same måte. Våningshus med høveleg tomt mm skal uansett skattleggjast og vil ikkje få fritak etter 5. Det må presiserast at nemnda ikkje har gjort endeleg vedtak. Fritak etter 7: 2

9 9 av 146 Når det gjeld fritak etter 7 er det kommunestyret som bestemmer. 7.Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning som har historisk verde. c) Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak. d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen. e) ---Det skal gjerast vedtak om fritak etter denne paragrafen kvart år. Likebehandling er viktig og vedtak må gjerast for alle innafor ei gruppe. Litt om dei einskilde fritaksområda under 7: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. Her er det to krav. Fritaket må gjelde alle typar juridiske personar kor ingen har direkte eigarinteresser. I tillegg må eigedomen bli brukt i verksemd som kan karakteriserast som ålmennyttig. Eit av spørsmåla som bør stillast er om verksemda har eit økonomisk formål. Eigedomar som vil kunne bli vurdert for fritak kan vere bedehus, forsamlinghus, idrettsanlegg og liknande. Eit vedtak om fritak bør vera generelt, men det bør spesifiserast kven som får fritak. Vedtaket kan innehalda ei setning om at eigedom som tilhøyrer stiftingar eller institusjonar kan vurderast på grunnlag av søknad for å sikre at ingen vert gløymt. b) Bygning som har historisk verde. Om eit bygg har historisk verdi kan vera ei skjønsmessig vurdering og ein bør vurdere å hente inn sakkunnig hjelp. Vedtak kan for eks. vera alle bygg oppført før år xxxx som har bevart sin opphavlege arkitektoniske stil og som ikkje vert brukt til forretningsverksemd. Ein må og ta med kor stor fritaksprosent bygga får. c) Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak. Her kan kommunen gje fritak på nyoppførte bygg i inntil 20 år. Denne fritaksmoglegheita gjeld berre bustadeigedom og ikkje fritidseigedom. Det er mogeleg å avgrensa fritaket til å gjelde eigedomar av ein viss storleik eller standard. Det er og viktig at fritaket vert gitt for eit år om gongen eller evt. presisera i vedtaket at fritaket gjeld til kommunestyret bestemmer noko anna. I Samnanger er det gjort vedtak om at det skal nyttast formuesverdi som grunnlag for utskriving av eigedomsskatt på bustadhus. Det betyr at for skatteåret 2015 er det likninga frå 2013 som dannar grunnlaget. Det betyr og at nye hus ikkje kjem inn til skattlegging før 2 år etter at dei er ferdige. Det er ikkje alle bustader som har formuesgrunnlag og desse bustadane vil bli skattelagt året etter dei er ferdige. For å unngå forskjellshandsaming kan det gjerast vedtak om at alle nye bustader har fritak i 2 år. d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen. Dette fritaket kan brukast til å frita bestemte område, ikkje bestemte eigedomar. Det bør vera eit klart avgrensa geografisk område. Fritaket i eit område i kommunen vil gjelde alle eigedomar i dette området som for eks, næring, linjer, kablar og kraftproduksjon. Det er og viktig å ta med prinsippet om likehandsaming når ein vurderer eit område for fritak. Dersom ein ynskjer å bruka denne fritaksmoglegheita må det gjerast med varsemd. 3

10 10 av 146 Årsaka til at det skal skrivast ut eigedomsskatt for heile kommunen i 2015 er m.a for å finansiera auka utgifter til renter og avdrag utan å gjera store kutt i driftsbudsjettet. Kva inntekt kommunen vil få frå eigedomsskatt bestemmer kommunen til ein viss grad sjølv ut frå kva promille-sats som blir vedtatt og om ein ynskjer å nytta seg av botnfrådrag etter 11 i eigedomsskattelova. Endeleg vedtak om fritak etter 7 vil og vera ein del av budsjettvedtaket i desember, men det bør allereie no skisserast korleis kommunestyret ynskjer å bruka desse moglegheitene. Det meste av arbeidet med eigedomsskatt vil skje i haust og spørsmål om fritak/ ikkje fritak bør avklarast på eit tidleg tidspunkt. Det vil og bli enklare å vurdere potensiell inntekt frå eigedomsskatten dersom bruken av fritaksreglane er avklart. Ein konsekvens av å bruka fritaksmoglegheitene som ligg i 7 vil vera at forventa inntekt frå eigedomsskatt vil bli fordelt på færre skatteytarar. Rådmannen vil eventuelt leggja fram framlegg til vedtak i møtet. 4

11 11 av 146

12 12 av 146

13 13 av 146

14 14 av 146

15 15 av 146

16 16 av 146

17 17 av 146

18 18 av 146

19 19 av 146

20 20 av 146

21 21 av 146

22 22 av 146

23 23 av 146 SAMNANGER KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jan Erik Boge Arkivsaksnr: 11/668 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Administrasjonsutvalet Kommunestyret Arkivkode: FE-423 Løpenr: 14/4758 Møtedato Saksnr / /14 Saksbeh. JEB JEB FORSLAG TIL REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN FOR SAMNANGER KOMMUNE Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Rådmannen sitt framlegg til revidert seniorpolitisk plan vert vedteke. Den reviderte planen trer i kraft ADMINISTRASJONSUTVALET Handsaming i møtet: Samrøystes vedtak. ADM-007/14 VEDTAK: Rådmannen sitt framlegg til revidert seniorpolitisk plan vert vedteke. Den reviderte planen trer i kraft Dokument som er vedlagt: Forslag til revidert seniorpolitisk plan Rapport frå arbeidsgruppa 1

24 24 av 146 Dokument som ikkje er vedlagt: Hovudtariffavtalen Gjeldande seniorpolitisk plan for Samnanger kommune Kva saka gjeld: Administrasjonsutvalet gav kommuneadministrasjonen i oppgåve å utarbeida forslag til revidert seniorpolitisk plan for Samnanger kommune. Forslaget skal leggjast fram for administrasjonsutvalet Prosessen så langt Administrasjonsutvalet sette ned ei arbeidsgruppe, som fekk i oppgåve å evaluera kommunen sin seniorpolitiske plan. Arbeidsgruppa si evaluering vart gjennomført i perioden februar mai Det vart mellom anna gjennomført ei spørjeundersøking for tilsette i kommunen som er 50 år eller eldre. I spørjeundersøkinga vart det stilt diverse spørsmål om kommunen sin seniorpolitikk og seniortiltak. Arbeidsgruppa sin rapport m/tilrådingar vart lagt fram for administrasjonsutvalet Rapporten følgjer vedlagt. Som nemnt ovanfor vedtok administrasjonsutvalet at kommuneadministrasjonen skulle utarbeida framlegg til revidert seniorpolitisk plan. Kommuneadministrasjonen sitt forslag vart utarbeidd i juni/juli I forslaget er det teke omsyn til at administrasjonsutvalet har kome med signal om at kommunen sine utgifter til seniortiltak ikkje skal aukast i forhold til i dag. Det er derfor ikkje lagt inn nye/dyrare tiltak i forslaget, men det vert foreslått å vidareføra dei seniortiltaka kommunen har i dag. Føreslegne endringar Den viktigaste endringa kommuneadministrasjonen foreslår, er å innføra årleg indeksregulering av satsane for seniortillegg og tilretteleggingstilskot. Me har ikkje hatt indeksregulering tidlegare. Satsane har derfor stått i ro i dei ti åra kommunen har hatt seniortiltak. Nedanfor følgjer tabell som viser kva endringar som vert foreslått i dei ulike kapitla av planen. Område/punkt i planen Kapittel 1 Innleiing Kapittel 2 Omgrepet seniorpolitikk Kapittel 3. Målsettingar Kapittel 4 Eldre arbeidstakarar i Samnanger kommune Kapittel 5 Forskning/undersøkingar knytt til seniorpolitikk Kapittel 6 Kva ønskjer og meiner seniorane i Samnanger kommune? Vurdering Teksten er både ajourført og noko omskriven. Foreslått endring Ajourføring og omskriving av tekst. Det er ikkje behov for endringar i dette kapitlet. Ingen endringar. Det er ikkje behov for endringar i dette kaptilet. Ingen endringar. Teksten er ajourført. Ajourføring av tekst. Nytt punkt 5.1, om forskning på effekten av økonomiske seniortiltak. Dei andre punkta i kapittel 5 er ajourførte. Kapitlet er skive heilt om. Det vert no vist til resultata av spørjeundersøkinga som vart gjennomført for tilsette i kommunen våren Nytt punkt 5.1. Ajourføring av dei andre punkta i kapittel 5. Kapitlet er skrive heilt om. 2

25 Område/punkt i planen Kapittel 7 Pensjonsalder og aldersgrenser Kapittel 8 Økonomiske forhold knytt til eldre arbeidstakarar Kapittel 9 Avtalefesta pensjon Kapittel 10 (nytt kapittel 9) Kva kostar seniortiltak? Kapittel 11 (nytt kapittel 10) 25 av 146 Vurdering Det er ikkje behov for endringar i dette kaptilet. Foreslått endring Ingen endringar. Kapitlet er skrive heilt om, grunna endringar i regelverk m.m. som har funne stad etter Kapitlet er skrive heilt om. Dette kapitlet vert foreslått teke ut av seniorpolitisk plan. Kapitlet gjengjev berre regelverket om avtalefesta pensjon, og det er neppe nødvendig å ha dette med i planen. Kapitlet er skrive heilt om, grunna endringar i kommunen si pensjonsordning. Kapitlet vert foreslått teke ut av planen. Det vert foreslått å behalda noverande ordningar og satsar for seniortillegg og tilretteleggingstilskot, men å innføra ein regel om indeksregulering frå og med Sjå kolonna til venstre. Kapitlet er skrive heilt om. Det vert vidare foreslått å leggja inn ein formel for omrekning frå klokketimar til undervisningstimar for lærarar i skulen (for dei som ønskjer å bruka tilretteleggingstilskotet til å ta ut fri frå undervisningstimar). Del IV Revisjon av planen Det vert ikkje foreslått endringar i dei andre seniortiltaka. Det vert foreslått at administrasjonsutvalet skal ha fullmakt til å gjera mindre vesentlege endringar i planen, samt at rådmannen skal ha fullmakt til å gjera redaksjonelle endringar. Sjå kolonna til venstre. Uttalar frå fagforeiningane Forslaget til revidert seniorpolitisk plan vart sendt til fagforeiningane for uttale , med uttalefrist Det har kome inn uttale frå ei av fagforeiningane; Norsk sjukepleiarforbund (NSF). Uttalen er som følgjer: Forslaget til revidert seniorpolitisk plan som no vert lagt fram for administrasjonsutvalet, er det same forslaget som vart sendt til fagforeiningane

26 26 av 146 Forslag til revidert SENIORPOLITISK PLAN SAMNANGER KOMMUNE

27 27 av 146 Forslag til revidert seniorpolitisk plan for Samnanger kommune - juli 2014 Innhald Del I - Innleiing, definisjonar og målsettingar Innleiing Omgrepet seniorpolitikk Målsettingar for kommunen sin seniorpolitikk Hovudmålsettingar Korleis skal eldre arbeidstakarar ha det i Samnanger kommune?... 5 Del II - Bakgrunnsinformasjon Eldre arbeidstakarar i Samnanger kommune Forsking/undersøkingar knytt til seniorpolitikk Forsking på effekten av økonomiske seniortiltak Faktorar som er viktige med tanke på å halda fram i arbeidet Individuelle forskjellar Forskjellar mellom grupper Generell personalpolitikk og god leiing Kva kan Samnanger ta med seg frå resultata av forsking/undersøkingar? Kva ønskjer og meiner seniorane i Samnanger kommune? Pensjonsalder og aldersgrenser Aldersgrense Særaldersgrense Pensjonsalder Avtalefesta pensjon (AFP)... 9 Økonomiske forhold knytt til eldre arbeidstakarar Finansiering av alderspensjon Finansiering av avtalefesta pensjon (AFP) Tilsette med særaldersgrense Kva kostar seniortiltak? Del III - Tiltak Tiltak i Samnanger kommune Tiltak for tilsette i Samnanger kommune som er 55 år eller eldre Lønstillegg Tilretteleggingstilskot Spesielt om uttak av fritid for lærarar i skulen Senior-/milepelsamtale Moglegheiter for kombinasjon av arbeid og pensjon Opplæring/fagleg oppdatering Side: 2

28 28 av 146 Forslag til revidert seniorpolitisk plan for Samnanger kommune - juli Generelle personalpolitiske tiltak Medarbeidersamtale Oppfølging av sjukemelde/tilsette med redusert arbeidsevne Påverknad på eigen arbeidssituasjon Del VI - Revisjon av planen Side: 3

29 29 av 146 Forslag til revidert seniorpolitisk plan for Samnanger kommune - juli 2014 Del I - Innleiing, definisjonar og målsettingar 1 Innleiing Etter Hovudtariffavtalen (kapittel 3, punkt 3.2.3) skal kommuane utvikla verkemidlar for å motivera arbeidstakarar til å stå lenger i arbeid. I Samnanger kommune har slike verkemidlar vore samla i kommunen sin seniorpolitiske plan, som vart innført i Planen inneheld målsettingar for kommunen sin seniorpolitikk, samt ulike tiltak som skal motivera tilsette til å stå lenger i jobb. Planen vart ikkje revidert i perioden Det vart i februar 2014 sett ned ei arbeidsgruppe for å evaluera planen. Arbeidsgruppa la fram evalueringa si i juni Det vart der tilrådd at kommunen framleis skal ha ein seniorpolitisk plan, men at det må gjerast nokre endringar i planen. På bakgrunn av tilrådinga fekk kommuneadministrasjonen i oppgåve å utarbeida framlegg til revidert plan. Framlegget vart utarbeidd sommaren Revidert seniorpolitisk plan vart vedteken av kommunestyret xx.xx Omgrepet seniorpolitikk I denne planen er tilsette som er 55 år eller eldre definert som seniorar. Det er derfor primært tiltak for denne gruppa som er tekne med i planen. Seniorpolitiske tiltak vert i planen definert som tiltak for arbeidstakarar over 55 år som kjem i tillegg til tiltak/ordningar som gjeld for alle tilsette i kommunen. Det er likevel viktig å vera klar over at den seniorpolitiske planen heng nøye saman med andre sider av kommunen sin personalpolitikk. Det hjelper for eksempel lite å ha gode seniortiltak dersom dei tilsette er utbrente og sluttar før dei vert seniorar. Dei generelle måla for kommunen sin personalpolitikk framgår av personalvedtektene kapittel 1, og er derfor ikkje tekne med her. 3 Målsettingar for kommunen sin seniorpolitikk 3.1 Hovudmålsettingar Seniorpolitisk plan for Samnanger kommune har følgjande hovudmålsettingar: Den gjennomsnittlege pensjoneringsalderen i Samnanger kommune skal ikkje gå ned i forhold til i dag. Det skal leggjast til rette for at tilsette får moglegheit til halda fram i arbeidet sitt i kommunen heilt fram til pensjoneringsalder Samnanger kommune skal ha ordningar som motiverer eldre arbeidstakarar til å halda fram i arbeidet sitt i kommunen heilt fram til pensjoneringsalder Side: 4

30 30 av 146 Forslag til revidert seniorpolitisk plan for Samnanger kommune - juli Korleis skal eldre arbeidstakarar ha det i Samnanger kommune? Det skal arbeidast for at eldre arbeidstakarar både skal vera og oppleva seg som ein viktig ressurs på arbeidsplassen. Eldre arbeidstakarar skal på lik linje med andre tilsette ha medverknad på: o eigen arbeidssituasjon/eigne arbeidsoppvåer o planlegging/organisering av arbeidet o utviklings-/omstillingsarbeid Eldre arbeidstakarar skal få same høve til fagleg utvikling, kurs og opplæring som andre tilsette Det skal takast omsyn til og vera aksept for at eldre arbeidstakarar kan ha behov for noko tilrettelegging av arbeidsoppgåver/arbeidssituasjonen, t.d. på grunn av fysisk slitasje. Side: 5

31 31 av 146 Forslag til revidert seniorpolitisk plan for Samnanger kommune - juli 2014 Del II - Bakgrunnsinformasjon 4 Eldre arbeidstakarar i Samnanger kommune Nedanfor er det lista opp ein del viktige forhold knytt til eldre arbeidstakarar i Samnanger kommune. Samnanger kommune har mange tilsette som er 55 år eller eldre. For kommunen vil det av fleire årsaker vera viktig å ta godt vare på tilsette i denne gruppa: Eldre arbeidstakarar sit normalt inne med lang erfaring og høg kompetanse, som er vanskeleg å erstatta på kort tid. Prognosar frå sentrale styresmakter seier at det i åra som kjem vil verta vanskelegare å rekruttera til ein del yrkesgrupper i offentleg sektor. Dette gjeld mellom anna ulike omsorgsyrke og tekniske yrke. Det spesielt viktig for kommunen å klara å halda på tilsette i yrkesgrupper det er vanskeleg å rekruttera til. Samnanger kommune har i mange år vore såkalla Inkluderande arbeidslivsverksemd. Gjennom dette har kommunen mellom anna forplikta seg til å leggja til rette for at eldre arbeidstakarar kan halda fram i arbeidet heilt fram til pensjonsalder. Etter 1 i Arbeidsmiljølova er ei av hovudmålsettingane med lova å sikra eit arbeidsmiljø som gir arbeidstakarane full tryggheit mot fysiske og psykiske skadeverknader. Eldre arbeidstakarar kan gjerne ha andre behov på dette området enn yngre arbeidstakarar. Mange tilsette har moglegheit til å gå av med såkalla avtalefesta pensjon (AFP) når dei fyller 62 år. Dette er ei ordning som er avtalt mellom arbeidstakar- og arbeidsgjevarorganisasjonar sentralt. Ut frå samfunnsomsyn/økonomiske omsyn vil det vera positivt at relativt få tilsette nyttar seg av AFP-ordninga. Det kostar pengar å rekruttera nye tilsette til kommunen. Dersom mange tilsette går av før pensjoneringsalder, vil kostnadane til rekruttering auka på sikt. 5 Forsking/undersøkingar knytt til seniorpolitikk Det er gjort ein del forsking knytt til eldre arbeidstakarar, seniorpolitikk og seniortiltak. Mellom anna har det vorte forska på kva effekt økonomiske seniortiltak har. Nedanfor følgjer nokre funn frå forskinga. 5.1 Forsking på effekten av økonomiske seniortiltak Det er dei siste åra gjennomført nokre forskningsprosjekt som mellom anna har sett på effekten av økonomiske seniortiltak. Eit hovudfunn i forskninga er at økonomiske seniortiltak ser ut til å ha liten effekt på pensjoneringsalderen til tilsette. Den generelle personalpolitikken, god leiing m.m. ser ut til å ha større betydning for pensjoneringsalderen enn økonomiske seniortiltak. For nokre tilsette/grupper av tilsette kan likevel økonomiske seniortiltak vera med på å avgjera om ein vel å halda fram i jobben eller slutta, men det er vanskeleg å finna statistisk dokumentasjon på dette. Side: 6

32 32 av 146 Forslag til revidert seniorpolitisk plan for Samnanger kommune - juli Faktorar som er viktige med tanke på å halda fram i arbeidet For å forstå funna i forskninga som er referert i punkt 5.1 ovanfor, kan det vera nyttig å sjå på ei vanleg inndeling av faktorar som har betydning for om eldre arbeidstakarar held fram i arbeidet: 1. Ønskje/motivasjon (å villa) a. Indre motivasjon b. Ytre motivasjon (ein har lyst til å halda fram i arbeidet fordi arbeidet i seg sjølv er interessant/utfordrande/motiverande og gjev arbeidsglede ) (ein får belønning dersom ein held fram i arbeidet, t.d. høgare løn) 2. Moglegheit (å kunna) a. Om ein har helse til å stå i arbeid b. Om ein meistrar/føler at ein meistrar arbeidsbelastninga c. Om ein har/føler at ein har kompetanse til å utføra arbeidet på ein god måte 3. Å få lov a. Kor vidt arbeidsgjevar (skjult eller opent) prøver å halda på eller kvitta seg med eldre arbeidstakarar Økonomiske seniortiltak påverkar berre nokre av desse faktorane, kanskje spesielt ytre motivasjon og kor vidt arbeidsgjevar prøver å halda på eller kvitta seg med eldre arbeidstakarar. 5.3 Individuelle forskjellar Seniorar er ikkje ei einsarta gruppe. Det er store indivuduelle forskjellar på kva som er viktig for om ein held fram i arbeidet eller ikkje. Det er derfor viktig at eventuelle seniortiltak kan tilpassast ulike indivudelle behov. 5.4 Forskjellar mellom grupper Ulike grupper av eldre arbeidstakarar har gjerne ulike behov/ønskje. Det vil til dømes vera forskjell på høglønte og låglønte. For høglønte vil gjerne moglegheit for redusert arbeidstid og fagleg oppdatering/utvikling vera viktigare enn lønstillegg/bonus. For lågtlønsgrupper vil gjerne tiltak som lønstillegg/bonus vera viktigare. Det er også ulikt kva fysiske krav arbeidet set til forskjellige yrkesgrupper. Derfor kan det i ei yrkesgruppe vera behov for lettare arbeid for eldre arbeidstakarar, medan det i andre yrkesgrupper ikkje er behov for dette. 5.5 Generell personalpolitikk og god leiing Verksemda sin generelle personalpolitikk og utøving av leiing er viktig for tilsette i alle aldrar, også eldre arbeidstakarar. Generelt vil tilsette i verksemder som er kjenneteikna av forhold som nevnt nedanfor vera motivert til å stå lenger i arbeid enn tilsette i andre verksemder: Interessante og gjevande arbeidsoppgåver. Gode moglegheiter for fagleg oppdatering/utvikling. Oppleving av at ein strekkjer til i arbeidet. Stor påverknad på eigen arbeidssituasjon. Side: 7

33 33 av 146 Forslag til revidert seniorpolitisk plan for Samnanger kommune - juli 2014 Involvering av dei tilsette i omstillingsprosessar o.l. Fleksibilitet i organisasjonen m.o.t. dei tilsette sine behov i ulike livsfasar/aldrar. Leiarar som ser dei tilsette/den enkelte tilsette. Leiarar som vert opplevd som rettferdige og til å stola på. Vidare vil systematisk arbeid med arbeidsmiljø, forebygging av helseskader, og oppfølging av sjukemelde/tilsette med redusert arbeidsevne vera viktig for å få tilsette til å trivast og å halda fram i verksemda. 5.6 Kva kan Samnanger ta med seg frå resultata av forsking/undersøkingar? Forskingsresultata viser at det er mange ulike forhold som har betydning for eldre arbeidstakarar. For å oppnå kommunen sine målsettingar for denne gruppa, må det derfor arbeidast på fleire felt: Leggja forholda til rette for at tilsette har meir lyst til å halda fram i arbeidet i kommunen enn til å slutta. Dette kan t.d. gjerast ved å leggja vekt på dei punkta som er lista opp i punkt 5.5. Leggja forholda til rette for at tilsette får reell moglegheit til å halda fram i kommunen, sjølv om t.d. helsesituasjonen endrar seg. Seniorpolitikken må ta høgde for at eldre arbeidstakarar har store individuelle forskjellar i ønske/behov. Seniorpolitikken må ta høgd for at ulike grupper av eldre arbeidstakarar har ulike behov/ønske. 6 Kva ønskjer og meiner seniorane i Samnanger kommune? Det vart våren 2014 gjennomført ei spørjeundersøking for tilsette i aldersgruppa 50 år og eldre i Samnanger kommune. Føremålet var primært å finna ut kva seniortiltak dei tilsette meiner er viktige/kva tiltak dei meiner har effekt. Det vart sendt ut eit spørjeskjema til tilsette i aldersgruppa år (om lag 85 personar) og eit anna spørjeskjema til tilsette i aldersgruppa 62 år og eldre (om lag 25 personar). Svarprosenten var om lag 50% for begge aldersgruppene. Nokre hovudfunn frå undersøkinga: Svara i spørjeundersøkinga tyder på at dei tilsette meiner at kommunen sine seniortiltak har ein viss effekt, men at tiltaka ofte ikkje er avgjerande for om tilsette vel å halda fram i stillinga si etter at dei fyller 62 år. Ekstra fri er det enkelttiltaket som flest trur har innverknad. Mange meiner at kommunen sitt lønstillegg for tilsette over 62 år må aukast for at det skal ha innverknad på dei tilsette sine val. Ein del peikar også på at det er viktig at bruken av tilretteleggingstilskotet er fleksibel. Vidare har nokre peika på at det kan opplevast som urimeleg at tilretteleggingstilskotet er lagt opp slik at tilsette med høg løn kan ta ut færre timar fri enn tilsette med lågare løn. Relativt mange peikar også på at andre forhold på arbeidsplassen (enn reine seniortiltak ) har innverknad på om tilsette vel å halda fram i stillinga si. I hovudsak samsvarar svara i spørjeundersøkinga med forskninga som er gjort knytt til effekten av seniortiltak, sjølv om dei tilsette i Samnanger kommune nok ser ut til å ha litt større tru på effekten av økonomiske seniortiltak enn forskningsresultata tilseier. Side: 8

34 34 av 146 Forslag til revidert seniorpolitisk plan for Samnanger kommune - juli Pensjonsalder og aldersgrenser 7.1 Aldersgrense Aldersgrensa er den alderen der den tilsette seinast må gå av med alderspensjon. Den generelle aldersgrensa for kommunalt tilsette er 70 år. 7.2 Særaldersgrense For ein del stillingar er det fastsett såkalla særaldersgrense, 65 eller 60 år. Aldersgrensa for tilsette i slike stillingar er lågare enn den generelle aldersgrensa i kommunen. Tilsette i stillingar med særaldersgrense kan i tillegg gå av med alderspensjon inntil 3 år før særaldersgrensa, under føresetnad av at summen av alder og medlemstid i pensjonsordninga er minst 85 år. Døme på stillingar i kommunen med særaldersgrense er: Administrasjonssjef/rådmann (65 år) Helsesøster (65 år) Fysioterapeut (65 år) Assisterande avdelingssjukepleiar (65 år) Heimehjelp (65 år) Jordmor (65 år) Hjelpepleiar (65 år) Reinhaldar (65 år) Sjukepleiar (65 år) Spesialsjukepleiar (65 år) Spesialhjelpepleiar (65 år) 7.3 Pensjonsalder Pensjonsalder er den alder der den tilsette har rett til å gå av med alderspensjon, men ingen plikt. Alderspensjon kan alltid takast ut ved fylte 67 år. 7.4 Avtalefesta pensjon (AFP) AFP kan takast ut ved fylte 62 år. Det kan takast ut enten heil eller delvis AFP. Det er fastsett ein del krav som må vera oppfylt for at ein tilsett skal ha høve til å ta ut AFP, d.v.s. at ikkje alle tilsette har rett til slik pensjon. 8 Økonomiske forhold knytt til eldre arbeidstakarar Det er ulike økonomiske forhold som er av interesse i samband med seniorpolitikk. Nedanfor følgjer ei oversikt over nokre slike forhold. 8.1 Finansiering av alderspensjon Alderspensjon vert finansiert delvis gjennom folketrygda og delvis gjennom innbetaling av premie til pensjonsforsikringsselskapa. Kommunen får i utgangspunktet ikkje noko tilleggsrekning for tilsette i stillingar med særaldersgrense som vel å gå av før aldersgrensa på den såkalla 85-årsregelen. Side: 9

35 35 av 146 Forslag til revidert seniorpolitisk plan for Samnanger kommune - juli Finansiering av avtalefesta pensjon (AFP) Med unnatak av det pedagogiske personalet i skulen, har alle grupper av tilsette i kommunen Kommunal Landspensjonskasse (KLP) som pensjonsselskap. Det pedagogiske personalet i skulen har Statens Pensjonskasse (SPK) som pensjonsselskap. Premie for/finansiering av AFP er i utgangspunktet inkludert i den faste forsikringspremien som kommunen betalar til KLP og SPK. Det vil seia at summen som kommunen betalar i pensjonsavgift, i utgangspunktet ikkje er avhengig at kor mange tilsette i kommunen som tek ut AFP. Likevel er det slik at dersom uttaket av AFP aukar på landsbasis, så vil dette kunne få betydning for pensjonspremien som kommunen betalar. 8.3 Tilsette med særaldersgrense For ein del stillingsgrupper er det fastsett særaldersgrenser, sjå eige punkt ovanfor. Tilsette i stillingar med særaldersgrense har også høve til å nytta seg av AFP-ordninga, på bestemte vilkår. Dersom ein tilsett i stilling med særaldersgrense tek ut AFP, vil kostnaden for kommunen vera den same som for andre som tek ut AFP (sjå ovanfor). 9 Kva kostar seniortiltak? Det finst mange ulike ordningar/tiltak som kan koma i kategorien seniortiltak. Nokre av desse vil medføra økonomiske utgifter for kommunen, andre ikkje. Kommunen kan spara kostnader dersom tilsette ikkje tek ut avtalefesta pensjon når dei fyller 62 år. Døme på dette kan vera reduserte utgifter til opplæring og utlysingar/ tilsetjingsprosessar. Då kommunen innførte økonomiske seniortiltak i 2005, hadde me ei pensjonsordning for dei fleste tilsette der utgifter til AFP måtte betalast krone for krone av kommunen. Kommunen fekk derfor ei direkte ekstrautgift for kvar tilsett som tok ut AFP (dette gjaldt ikkje for det pedagogiske personalet i skulen). For kommunen kunne det derfor vera økonomisk gunstig å betala ut til dømes kroner i seniortillegg til ein tilsett, dersom ein gjennom dette unngjekk at vedkomande tok ut AFP. I dag ligg utgifter til AFP inne i den faste pensjonsavgifta som kommunen betalar til pensjonsselskapa. Derfor vil økonomiske seniortiltak normalt sett ikkje løna seg for kommunen på same måte som tidlegare, sjølv om tiltaka eventuelt fører til at tilsette vel å ikkje ta ut AFP. Ein god seniorpolitikk vil sjølvsagt også kunne ha andre positive effektar enn reint økonomiske. Desse effektane kan vera vel så viktige som dei økonomiske. Døme på slike effektar kan vera auka trivnad, lågare sjukefråvær, og oppretthalding av høgt fagleg nivå på tenester. Det er derfor viktig at det ikkje berre vert fokusert på dei økonomiske konsekvensane av seniorpolitikk/seniortiltak. Side: 10

36 36 av 146 Forslag til revidert seniorpolitisk plan for Samnanger kommune - juli 2014 Del III - Tiltak 10 Tiltak i Samnanger kommune Det går fram i kapittel 2 i planen at seniorpoltiske tiltak i denne planen er definert som tiltak for arbeidstakarar over 55 år som kjem i tillegg til tiltak/ordningar som gjeld for alle tilsette i kommunen. I dette avsnittet er det i tillegg teke med ei oversikt over generelle personalpolitiske tiltak i kommunen som vil vera viktige for å oppnå kommunen sine målsettingar for seniorpolitkk Tiltak for tilsette i Samnanger kommune som er 55 år eller eldre Nedanfor følgjer Samnanger kommune sine seniortiltak. Tiltaka gjeld for alle kategoriar av fast tilsette. Tiltaka gjeld ikkje for mellombels tilsette Lønstillegg Tilsette som held fram i stillinga si etter at dei fyller 62 år, har rett på eit tillegg i årsløn (lønstillegg). Lønstillegg vert i denne samanhengen definert som løn ut over det den tilsette har etter reglane i hovudtariffavtalen, og ut over tillegg som vert gjeve i lokale lønsforhandlingar. Lønstillegget skal leggjast inn i lønssystemet under eigen lønskode. Lønstillegget aukar dess lenger den tilsette står i stillinga, fram til ein fyller 65 år. Lønstillegget inngår i pensjonsgrunnlaget til den tilsette. Retten til lønstillegg gjeld frå og med den 1. i månaden etter at den tilsette fyller 62 år. Tilsvarande vert lønstillegget auka frå og med den 1. i månaden etter at den tilsette fyller 63, 64 og 65 år. Ordninga er som følgjer: Tillegg i årsløn for tilsette mellom 62 og 63 år o Kr i 100% stilling (forholdsvis reduksjon ved lågare stillingsprosent, eller ved uttak av delvis AFP) Tillegg i årsløn for tilsette mellom 63 og 64 år o Kr i 100% stilling (forholdsvis reduksjon ved lågare stillingsprosent, eller ved uttak av delvis AFP) Tillegg i årsløn for tilsette mellom 64 og 65 år o Kr i 100% stilling (forholdsvis reduksjon ved lågare stillingsprosent, eller ved uttak av delvis AFP) Tillegg i årsløn for tilsette over 65 år o Kr i 100% stilling (forholdsvis reduksjon ved lågare stillingsprosent, eller ved uttak av delvis AFP) Satsane ovanfor skal indeksjusterast årleg pr. 1. mai i samsvar med reguleringa av grunnbeløpet i Folketrygda, første gang Ved den årlege indeksjusteringa skal satsane (for 100% stilling) rundast av oppover til nærmaste heile hundretal. Side: 11

37 37 av 146 Forslag til revidert seniorpolitisk plan for Samnanger kommune - juli 2014 Eksempel Ola er tilsett i 100% stilling. Han har ei årsløn på kroner. Ola fyller 62 år Han tek ikkje ut AFP, men held fram i stillinga si fram til han går av med alderspensjon når han fyller 67 år. Han vil etter reglane i Samnanger kommune sin seniorpolitiske plan ha rett på følgjande lønstillegg: Periode Ola sin alder Samla lønstillegg i perioden: Lønstillegg Samla årsløn Tilretteleggingstilskot Arbeidstakar som ikkje tek ut AFP ved fylte 62 år, eller som berre tek ut delvis AFP, har rett til å få tilrettelagt arbeidssituasjonen/arbeidsvilkåra innanfor ein sum på kr pr. år. Denne summen gjeld for tilsette i full stilling. Tilsette i deltidsstilling får tilskotet redusert tilsvarande. Tilsette som tek ut delvis AFP får også tilskotet redusert tilsvarande. Tilskotsordninga gjeld frå den 1. i månaden etter at den tilsette fyller 62 år. Satsen for tilretteleggingstilskot ( kroner for 100% stilling) skal indeksjusterast årleg pr. 1. mai i samsvar med reguleringa av grunnbeløpet i Folketrygda, første gang Ved den årlege indeksjusteringa skal satsen (for 100% stilling) rundast av oppover til nærmaste heile hundretal. Arbeidstakar og arbeidsgjevar skal saman koma fram til kva tilretteleggingstilskotet skal brukast til. Det skal inngåast skriftleg avtale, der arbeidstakaren forpliktar seg til ikkje å ta ut AFP fram til ein fastsett dato, og der det framgår kva tilretteleggingstiltak som skal gjennomførast. Døme på bruk av tilretteleggingstilskotet kan vera: Ta inn ekstrahjelp på arbeidsplassen Ekstra fridagar Færre helgevakter Redusert vaskeareal Redusert arbeidstid Kjøp av tekniske hjelpemidlar på arbeidsplassen Opplæring/kurs for den tilsette Det vert i utgangspunktet ikkje sett begrensningar i kva tilretteleggingstilskotet kan nyttast til, med unnatak av: Tilskotet kan ikkje utbetalast i pengar til arbeidstakaren Tilskotet kan ikkje brukast til tiltak som ikkje kan relaterast til arbeidssituasjonen/arbeidsplassen (t.d. sydentur, hushjelp, PC til privat bruk, etc.) Det vert også sett som eit vilkår at tiltaka som vert avtalt reint praktisk må vera moglege å gjennomføra, utan store vanskar for arbeidsgjevar. Dersom partane ikkje kjem fram til semje om kva tiltak tilretteleggingstilskotet skal brukast til, vil arbeidsgjevars styringsrett gjelda. Side: 12

38 38 av 146 Forslag til revidert seniorpolitisk plan for Samnanger kommune - juli Spesielt om uttak av fritid for lærarar i skulen For lærarar som ønskjer å bruka tilretteleggingstilskotet til å ta ut fri frå undervisningstimar, skal klokketimar reknast om etter følgjande formel: Kommunen sitt fagforum for skule og barnehage har høve til å foreslå endringar i formelen for omrekning, dersom dei meiner det er behov for det. Rådmannen får fullmakt til å gjera vedtak om endringar i formelen for omrekning Senior-/milepelsamtale Alle fast tilsette skal få tilbod om senior-/milepelsamtale det kalenderåret dei fyller 55 år. Næraste overordna i kommunen er ansvarleg for å senda ut invitasjon til samtalen. Den tilsette avgjer sjølv om han/ho ønskjer senior-/milepelsamtale, d.v.s. at ingen tilsette skal påleggjast slik samtale. Dette er ein formell samtale mellom arbeidstakar og næraste overordna, der det vert lagt spesielt vekt på å diskutera arbeidstakaren sine planar/behov/ønske for åra fram til pensjonsalder. Samtalen kan enten gjennomførast som ein del av den ordinære medarbeidersamtalen, eller som separat samtale. I samband med samtalen skal den tilsette også få tilbod om orientering/gjennomgang av pensjonsrettigheiter og kommunen sine tiltak/ordningar for eldre arbeidstakarar. Orientering om kommunen sine tiltak/ordningar kan gjevast av einingsleiar eller personalkontoret. For orientering om rettigheiter knytt til alderspensjon eller AFP, vil det normalt vera behov for at den tilsette tek kontakt med det aktuelle pensjonsforsikringsselskapet. Ved behov (d.v.s. dersom den tilsette ber om det og/eller arbeidsgjevar meiner det er behov for det) kan det også gjennomførast senior-/milepelsamtale det kalenderåret den tilsette fyller 60 år Moglegheiter for kombinasjon av arbeid og pensjon Samnanger kommune skal leggja til rette for at eldre arbeidstakarar som ønskjer det får høve til å kombinera arbeid og pensjon. Dette gjeld til dømes tilsette som ønskjer å ta ut delvis AFP Opplæring/fagleg oppdatering Eldre tilsette skal vurderast på lik linje med andre tilsette når det gjeld tilbod om fagleg oppdatering og deltaking på kurs/opplæring Generelle personalpolitiske tiltak Nedanfor følgjer oversikt over generelle personalpolitiske tiltak i kommunen som vil vera viktige for å oppnå kommunen sine målsettingar for seniorpolitikk. Side: 13

39 39 av 146 Forslag til revidert seniorpolitisk plan for Samnanger kommune - juli Medarbeidersamtale Medarbeidarsamtalen er viktig både for unge og eldre arbeidstakarar, fordi dette er ein arena der det er høve til å diskutera den tilsette sine ønske/behov knytt til arbeidet i kommunen. Samtalen kan mellom anna brukast til å kartleggja den tilsette sine ønske/behov knytt til arbeidet i kommunen i dei komande åra. Reglar om medarbeidersamtale er tekne inn i internkontrollhandboka kapittel Oppfølging av sjukemelde/tilsette med redusert arbeidsevne Det er allereie i dag gode skriftlege rutinar for dette i kommunen, men det må likevel arbeidast kontinuerleg for at denne gruppa av tilsette skal få nødvendig oppfølging frå arbeidsgjevar. Føremålet med dette arbeidet er at arbeidsgjevar gjennom tett oppfølging/nær kontakt med den tilsette kan: få informasjon om den tilsette sine ønske/behov med omsyn til arbeidssituasjonen saman med den tilsette planleggja eventuelle nødvendige tiltak for at han/ho skal kunna koma tilbake i arbeid, og klara å halda fram i arbeidet Påverknad på eigen arbeidssituasjon Det skal arbeidast for at tilsette i Samnanger kommune har moglegheit til å påverka sin eigen arbeidssituasjon. Dette skal mellom anna skje ved at tilsette er med på å definera arbeidsoppgåvene sine og måten oppgåvene skal utførast på. Vidare skal dei tilsette takast med på råd i samband med endringar i arbeidsoppgåver, innføring av nye arbeidsoppgåver og organisering av arbeidet. Side: 14

40 40 av 146 Forslag til revidert seniorpolitisk plan for Samnanger kommune - juli 2014 Del VI - Revisjon av planen Planen skal reviderast ved behov av kommunestyret. Administrasjonsutvalet får fullmakt til å gjera mindre vesentlege endringar i planen. Rådmannen får fullmakt til å gjera redaksjonelle endringar i planen. Side: 15

41 41 av 146 EVALUERING AV SENIORPOLITISK PLAN FOR SAMNANGER KOMMUNE Utarbeidd av arbeidsgruppe sett ned av administrasjonsutvalet Sist oppdatert

42 Evaluering av seniorpolitisk plan for Samnanger42 kommune av 146 Innhald 1 Innleiing Hovudtariffavtalen sine reglar om seniorpolitiske tiltak Noverande seniorpolitisk plan for Samnanger kommune Hovudmålsettingane i planen Oversikt noverande økonomiske seniortiltak i Samnanger kommune Utgifter til seniortiltak i Samnanger kommune Seniortiltak i nabokommunane til Samnanger Kostnader for Samnanger kommune ved uttak av AFP Redusert uttak av AFP - eit samfunnsansvar for Samnanger kommune? Spørjeundersøking for tilsette i Samnanger kommune Oppsummering av spørjeundersøkinga Resultat av spørjeundersøking aldersgruppa år Resultat av spørjeundersøking aldersgruppa 62 år og eldre Andre funn i spørjeundersøkinga:... 8 Deltaking på seniorkonferanse i Bergen Utviklingstrekk for seniortiltak i norske kommunar Resultat av forsking på effekt av økonomiske seniortiltak... 9 Oppsummering frå arbeidsgruppa Erfaringane med gjeldande seniorpolitisk plan Er det framleis behov for å ha ein seniorpolitisk plan/seniortiltak i kommunen? Seniortiltaka i Samnanger i forhold til seniortiltaka i andre kommunar Er det behov for endringar i planen, mellom anna når det gjeld tiltaka i planen? Oppsummering Side: 2

43 Evaluering av seniorpolitisk plan for Samnanger43 kommune av Innleiing Administrasjonsutvalet sette (sak 002/14) ned ei arbeidsgruppe som skal evaluera Samnanger kommune sin seniorpolitiske plan. Gruppa er samansett av stabssjef Jan Erik Boge (leiar), hovudtillitsvald Wenche Håhjem (Fagforbundet) og hovudtillitsvald Toralf Enes (Utdanningsforbundet). Arbeidsgruppa si evaluering skal leggjast fram for administrasjonsutvalet i juni Arbeidsgruppa fekk i oppdrag som minimum sjå på fø lgjande: Erfaringane med gjeldande seniorpolitiske plan. Om det framleis er behov for å ha ein seniorpolitisk plan/seniortiltak i kommunen. Seniortiltaka i Samnanger i forhold til seniortiltaka i andre kommunar. Om det er behov for endringar i planen, mellom anna når det gjeld tiltaka i planen. Utgangspunktet for arbeidsgruppa har vore at det ikkje kan påreknast at dei økonomiske rammene til seniortiltak kan aukast i særleg grad i forhold til i dag. Me viser her til møteprotokollen for administrasjonsutvalet Hovudtariffavtalen sine reglar om seniorpolitiske tiltak Det er eit eige punkt om seniorpolitiske tiltak i Hovudtariffavtalen kapittel 3, Der går det fram at kommunane skal utvikla verkemiddel for å motivera arbeidstakarar til å stå lenger i arbeid. Følgjande døme på verkemidlar vert nemnt: tilpassa arbeidstid, tenestefri med løn, kronetillegg og kontantubetaling. Arbeidsgjevar skal drøfta alternative verkemiddel med dei tillitsvalde og orientera tillitsvalde om inngåtte avtalar. 3 Noverande seniorpolitisk plan for Samnanger kommune Gjeldande seniorpolitisk plan for Samnanger kommune vart vedteken av kommunestyret i desember 2004 og vart sett i kraft i Før dette hadde kommunen ikkje hatt ein seniorpolitisk plan. Sak om revisjon av planen var oppe til behandling i administrasjonsutvalet i 2007 og 2008, men det vart ikkje gjort endringar i planen. 3.1 Hovudmålsettingane i planen Hovudmålsettingane i seniorpolitisk plan er som følgjer: Den gjennomsnittlege pensjoneringsalderen i Samnanger kommune skal ikkje gå ned i forhold til i dag. Det skal leggjast til rette for at tilsette får moglegheit til å halda fram i arbeidet sitt i kommunen heilt fram til pensjoneringsalder. Samnanger kommune skal ha ordningar som motiverer eldre arbeidstakarar til å halda fram i arbeidet sitt heilt fram til pensjoneringsalder. Side: 3

44 Evaluering av seniorpolitisk plan for Samnanger44 kommune av Oversikt noverande økonomiske seniortiltak i Samnanger kommune Samnanger kommune har sidan 2005 hatt følgjande seniortiltak: Lønstillegg til tilsette som er 62 år eller eldre: o kr pr år for tilsette mellom 62 og 63 år (i 100% stilling) o kr pr år for tilsette mellom 63 og 64 år (i 100% stilling) o kr pr år for tilsette mellom 64 og 65 år (i 100% stilling) o kr pr år for tilsette mellom 65 og 70 år (i 100% stilling) o For tilsette med deltidsstilling vert lønstillegget avkorta i forhold til stilingsstorleiken. Tilretteleggingstilskot for tilsette som er 62 år eller eldre: o kroner pr år for tilsette i 100% stilling. For deltidstilsette vert tilretteleggingstilskotet avkorta i forhold til stillingsstorleiken. Senior-/milepælsamtale for tilsette det kalenderåret dei fyller 55 år. Kommunen skal leggja til rette for at tilsette som ønskjer det skal få høve til å kombinera arbeid og pensjon. Eldre tilsette skal vurderast på lik linje med andre tilsette når det gjeld tilbod om fagleg oppdatering og deltaking på kurs/opplæring. 4 Utgifter til seniortiltak i Samnanger kommune Det er i 2014 budsjettert med om lag kroner til seniortillegg (lønstillegg) i Samnanger kommune. I tillegg har kommunen utgifter til tilretteleggingstilskot. Midlar til tilretteleggingstilskot vert ikkje budsjettert eller utgiftsført på eigen budsjettkonto. Det er derfor ikkje enkelt å finna ut kor mykje midlar kommunen brukar på tilretteleggingstilskot. Eit sannsynleg overslag er at utgiftene ligg på om lag kroner pr år. Til saman ligg kommunen sine bruttoutgifter pr år til seniortiltak som er heimla i seniorpolitisk plan truleg på mellom og kroner pr år. Det vert elles vist til avsnittet om kostnader for Samnanger ved uttak av AFP. 5 Seniortiltak i nabokommunane til Samnanger Arbeidsgruppa har undersøkt kva seniortiltak nokre av nabokommunane våre har. Sjå oversikt i tabellen nedanfor. Kommune Os Seniortiltak Milepælsamtale for tilsette frå og med 55 år Inspirasjonsbonus ( kr pr. år i 100% stilling) Tilrettelegging av arbeidssituasjonen for eldre arbeidstakarar Seniortilskot til tilrettelegging på arbeidsplassen. Tilskotet er på inntil kroner pr. år for arbeidstakar i 100% stilling. Merknader Tilsette som tek ut delvis AFP, kan ikkje inngå avtale om seniortiltak. Side: 4

45 Evaluering av seniorpolitisk plan for Samnanger45 kommune av 146 Kommune Seniortiltak Kvam Jondal Vakdsal Fusa Kvam har ikkje seniortiltak utover at dei tilbyr individuell rådgjeving med pensjonsrådgjevar frå AON eller KLP. Orientering om seniortiltak i medarbeidersamtale Redusert arbeidstid med løn for tilsette som er 62 år eller eldre: o 2 veker for tilsette som er 62 år o 3 veker for tilsette som er 63 år o 4 veker for tilsette som er 64 år og eldre Sluttvederlag: o kr ved fylte 63 år (i 100% stilling) o kr ved fylte 64 år (i 100% stilling) o kr ved fylte 65 år (i 100% stilling) Tilskot til tilretteleggingstiltak kr pr år pr arbeidstakar som ikkje tek ut AFP. o Reduksjon for tilsette som dek ut delvis AFP (det vert ikkje gjeve tilskot for tilsette med stillingsstorleik under 50%). Seniorbonus: o kr ved fylte 63 år (i 100% stilling) o kr ved fylte 64 år (i 100% stilling) o kr ved fylte 65 år (i 100% stilling) o kr ved fylte 66 år (i 100% stilling) o kr ved fylte 67 år (i 100% stilling) Kartlegging og informasjon gjennom medarbeidersamtalar med eldre arbeidstakarar. Tilretteleggingstilskot. o kr pr år for kvart årsverk Sluttvederlag. o kr ved fylte 63 år (i 100% stilling) o kr ved fylte 64 år (i 100% stilling) o kr ved fylte 65 år (i 100% stilling) o kr ved fylte 66 år (i 100% stilling) o kr ved fylte 67 år (i 100% stilling) Merknader Kvam har tidlegare hatt økonomiske seniortiltak. 6 Kostnader for Samnanger kommune ved uttak av AFP Samnanger kommune har frå skifta pensjonsselskap for dei fleste gruppene av tilsette. Med unnatak av det pedagogiske personalet i skulen har alle grupper av tilsette no Kommunal Landspensjonskasse (KLP) som pensjonsselskap. Det pedagogiske personalet i skulen har Statens Pensjonskasse (SPK) som pensjonsselskap. Premie for/finansiering av AFP er i utgangspunktet inkludert i den faste forsikringspremien som kommunen betalar til KLP og SPK. Det vil seie at summen kommunen betalar i pensjonsavgift, ikkje er avhengig av kor mange tilsette i kommunen som tek ut AFP. I KLP er Samnanger med i eit utjamningsfellesskap med mange andre kommunar, noko som gjer at uttaket av AFP i Samnanger i utgangspunktet har liten betydning for pensjonsavgifta Side: 5

46 Evaluering av seniorpolitisk plan for Samnanger46 kommune av 146 me betalar. Men dersom uttaket av AFP i heile utjamningsfellesskapet aukar, vil sjølvsagt pensjonsavgifta/kostnaden for Samnanger kommune kunne gå opp. I praksis er ordninga i SPK om lag den same som i KLP. Det vil seia at uttaket av AFP i Samnanger i utgangspunktet ikkje har betydning for kor stor pensjonsavgift me betalar for den gruppa av tilsette som har SPK som pensjonsselskap. 7 Redusert uttak av AFP - eit samfunnsansvar for Samnanger kommune? Samnanger kommune har slutta seg til avtalen om eit inkluderande arbeidsliv (IA-avtalen). Eit av måla i avtalen er å auka den gjennomsnittlege pensjoneringsalderen i landet. Uavhengig av eventuelle økonomiske innsparingar for Samnanger kommune, bør me derfor ha som målsetting at eldre arbeidstakarar skal stå i stillingane sine også etter at dei fyller 62 år. Etter alt å døme vil samfunnet samla sett spara pengar dersom eldre arbeidstakarar står lenger i arbeid. I kva grad dette er eit samfunnsansvar for Samnanger kommune, er ikkje noko arbeidsgruppa kan ta stilling til, men det er sjølvsagt mogleg for politisk nivå i kommunen å ta stilling til dette. 8 Spørjeundersøking for tilsette i Samnanger kommune Arbeidsgruppa inviterte i mars 2014 alle tilsette i kommunen som er 50 år eller eldre til å svara på eit spørjeskjema om seniortiltak i kommunen. Føremålet var primært å finna ut kva tiltak dei tilsette sjølve meiner er viktige. Det vart sendt ut eit spørjeskjema til tilsette i aldersgruppa år (om lag 85 personar), og eit anna spørjeskjema til tilsette som er 62 år eller eldre (om lag 25 personar). Det var høve til å svara digitalt eller på papirskjema. Svarprosenten i undersøkinga var ca. 50% i begge aldersgruppene. Nedanfor følgjer ei oversikt over resultata av spørjeundersøkinga. Det vert elles vist til vedlagte oversikt over over svara i undersøkinga. 8.1 Oppsummering av spørjeundersøkinga Resultata av spørjeundersøkinga tyder på at dei tilsette i aldergruppa 50 år og eldre meiner at kommunen sine noverande seniortiltak har ein viss effekt, men at desse ofte ikkje er avgjerande for om tilsette vel å halda fram i stillinga si etter at dei fyller 62 år. Ekstra fri er det einskildtiltaket som flest trur har innverknad. Mange meiner at lønstillegget for tilsette over 62 år må aukast for at det skal ha innverknad. Ein del peikar også på at det er viktig at bruken av tilretteleggingstilskotet er fleksibel og at reglane for bruk av tilretteleggingstilskotet i dag kan opplevast som litt urettferdige. Relativt mange peikar også på at andre forhold på arbeidsplassen (enn reine seniortiltak ) har innverknad på om tilsette vel å halda fram i stillinga si. Side: 6

47 Evaluering av seniorpolitisk plan for Samnanger47 kommune av Resultat av spørjeundersøking aldersgruppa år (større versjon av denne oversikta følgjer som vedlegg til saksframlegget) Nokre hovudfunn i svara frå tilsette i aldersgruppa år: 46% trur at kommunen sine seniortiltak har innverknad på om tilsette i aldersgruppa år held fram eller går av med pensjon. Ekstra fri er det tiltaket flest har tru på (83% av dei som har svart), men det er stor skilnad på kor mykje ekstra fri ein meiner er nødvendig for at dette skal ha effekt. Langt fleire har tru på lønstillegg enn sluttbonus. Mange meiner at lønstillegget for seniorar bør verta større enn i dag. Ein del har kommentert at det bør verta større fleksibilitet med omsyn til bruk av tilretteleggingstilskotet som kommunen gir. Over halvparten har tru på endring av arbeidsoppgåver og betre oppfølging av arbeidsgjevar. 8.3 Resultat av spørjeundersøking aldersgruppa 62 år og eldre (større versjon av denne oversikta følgjer som vedlegg til saksframlegget) Side: 7

48 Evaluering av seniorpolitisk plan for Samnanger48 kommune av Nokre hovudfunn i svara frå tilsette i aldersgruppa 62 år og eldre: 46% svarar at kommunen sine seniortiltak har innverknad på om dei held fram i stillinga si i kommunen. 54% svarar nei på dette spørsmålet. 62% trur at kommunen sine seniortiltak har betydning for andre tilsette. Ekstra fri er det tiltaket flest har tru på (83% av dei som har svart). Langt fleire har tru på lønstillegg enn sluttbonus. Mange meiner at lønstillegget for seniorar bør verta større enn i dag, men det ser ut til tilsette i aldersgruppa over 62 år har lågare forventningar til storleiken på dette lønstillegget enn tilsette i aldergruppa år. Ein del har kommentert at det bør verta større fleksibilitet med omsyn til bruk av tilretteleggingstilskotet som kommunen gir. Over halvparten har tru på endring av arbeidsoppgå ver og betre oppfølging av arbeidsgjevar. 8.4 Andre funn i spørjeundersøkinga: I kommentarfelta i spørjeundersøkinga, har nokon av dei som har svart mellom anna peika på følgjande forhold: Det kan opplevast som urimeleg at tilretteleggingstilskotet er lagt opp slik at tilsette med høg løn kan ta ut færre timar fri enn tilsette med lågare løn. Nokre tilsette peikar på at også andre forhold enn dei som det konkret er spurt om i undersøkinga er viktige med omsyn til kor lenge tilsette står i stillingane sine, mellom anna: o godt samhald/arbeidsmiljø og trivsel på arbeidsplassen o å verta teken på alvor /å verta sett av arbeidsgjevar o å verta verdsett for den kompetansen ein har, ikkje verta sett på som ein som snart er pensjonist o å ha påverknad på arbeidsplassen sin o bedriftshelseteneste for alle tilsette o tilbod om fagleg oppdatering o auka bemanning (for å unngå for høgt arbeidspress) o at arbeidsgjevar gjev uttrykk for og viser at ein ønskjer å behalda eldre arbeidstakarar o at kommunen er konkurransedyktig på løn i forhold til andre arbeidsgjevarar Eit av medlemmene i arbeidsgruppa, Toralf Enes, har fått melding frå nokre tilsette om at dei valde å ikkje svara på spørjeundersøkinga fordi dei meiner den var for gjennomsiktig, mellom anna fordi ein måtte oppgje fødselsår når ein svara. 9 Deltaking på seniorkonferanse i Bergen To av representantane i arbeidsgruppa, Toralf Enes og Jan Erik Boge, deltok på ein konferanse om seniorpolitikk i kommunal sektor. På konferansen vart det mellom anna informert om: Utviklingstrekk med omsyn til seniorpolitikk/seniortiltak i norske kommunar. Resultat av forsking på effekt av økonomiske seniortiltak. Erfaringar frå ein kommune som har oppnådd gode resultat med omsyn til å få eldre arbeidstakarar til å stå i arbeid (Skedsmo kommune). Side: 8

49 Evaluering av seniorpolitisk plan for Samnanger49 kommune av Utviklingstrekk for seniortiltak i norske kommunar Det ser ut til at ein god del kommunar har stramma inn på dei økonomiske seniortiltaka sine dei siste åra. For 5-10 år sidan innførte mange kommunar økonomiske seniortiltak som har høge bruttokostnader, til dømes 80% arbeid med 100% løn. Det ser no ut til å vera ein klar tendens at norske kommunar reduserer eller avviklar denne typen tiltak. Ein del kommunar har kutta ut alle former for økonomiske seniortiltak. Bakgrunnen for at kommunane strammar inn kan mellom anna vera: Det er i liten eller ingen grad dokumentert at økonomiske seniortiltak har innverknad på når tilsette vel å gå av med pensjon. Når kommunar må spara pengar, vil utgifter til ikkje-lovpålagde tiltak (til dømes seniortiltak) gjerne verta redusert/kutta. 9.2 Resultat av forsking på effekt av økonomiske seniortiltak På konferansen i Bergen orienterte Anne Inga Hilsen frå Fafo mellom anna om eit forskningsprosjekt ho har gjennomført om seniortiltak i seks norske kommunar. Ho har ikkje funne noko belegg for at dei økonomiske seniortiltaka i desse kommunane har hatt betydning for pensjoneringsalderen til tilsette. Ho orienterte også om at korkje leiarar eller tilsette i desse kommunane meiner at tilsette kan påverkast med seniorgode. Nokre andre funn frå Anne Inga Hilsen si forsking: Seniorgode vert raskt tekne for gitt av tilsette. Goda vert gjerne oppfatta som kjekke å få og som eit teikn på at ein vert verdsett av arbeidsgjevar. Slike gode kan derfor vera vanskelege å fjerna for kommunen. Kommunane evaluerer/målar i liten grad effekten av seniortiltak. For høgt utdanna eldre tilsette med lite fysisk belastande oppgåver er til dømes spennande/utfordrande arbeidsoppgåver, verdsetjing av kompetanse og å verta sett av leiar faktorar som kan påverka om ein vel å halda fram i stillinga. For lågare utdanna eldre tilsette med fysisk belastande arbeid vil tilbod om anna/lettare arbeid, å sleppa nattskift eller redusert arbeidstid kunne påverka om ein vel å halda fram i stillinga. Det er viktig at kommunane har ein god personalpolitikk for alle grupper av tilsette, og gode leiarar. Det er ikkje automatisk slik at kommunar ønskjer å behalda alle eldre tilsette. På nokre område er rekruttering av ny kompetanse viktigare, og eldre tilsette som vel å stå i stillingane sine kan vera ei hindring for rekruttering av ny kompetanse. Andre forskarar har kome fram til tilsvarande resultat som Anne Inga Hilsen, det vil seie at seniorgode har liten eller ingen effekt på uttak av AFP. 10 Oppsummering frå arbeidsgruppa Nedanfor følgjer oppsummering på dei fire spørsmåla som arbeidsgruppa er bedne om å sjå på. Side: 9

50 Evaluering av seniorpolitisk plan for Samnanger50 kommune av Erfaringane med gjeldande seniorpolitisk plan Arbeidsgruppa sitt inntrykk er at tilsette i aldergruppa 62 år og eldre set pris på kommunen sine seniortiltak. I spørjeundersøkinga som er gjennomført, svarar om lag halvparten i aldersgruppa 62 år og eldre at kommunen sine seniortiltak har betydning for om dei held fram i stillinga si. Ut frå desse svara meiner arbeidsgruppa det er sannsynleg at seniortiltaka har ei viss betydning for pensjoneringsalderen i kommunen. Samnanger kommune sine seniortiltak vert i hovudsak opplevd som positive av dei tilsette, sjølv om ein del peikar på at dei økonomiske seniortiltaka kunne vore betre. Forskning som er gjort kring effekten av økonomiske seniortiltak, tyder på at slike tiltak i liten grad har betydning for når tilsette vel å gå av med pensjon. Ein effekt kan likevel vera at slike tiltak gir signal om at kommunen verdset eldre arbeidstakarar og ønskjer å gje dei ei påskjønning (for dei fleste tilsette sin del eit lønstillegg/seniortillegg og nokre ekstra fridagar i året). Forskinga tyder vidare på at forhold som godt arbeidsmiljø, trivnad, interessante arbeidsoppgåver og god leiing er det viktigaste for å få tilsette til å stå lenger i arbeid Er det framleis behov for å ha ein seniorpolitisk plan/seniortiltak i kommunen? Utgangspunktet for spørsmålet er mellom anna at kommunen ønskjer å behalda tilsette etter at dei fyller 62 år. Kommunen har mange tilsette som nærmar seg AFP-alder eller som allereie er i AFP-alder. Etter reglane i Hovudtariffavtalen skal norske kommunar ha eller utvikla seniorpolitiske tiltak, for å motivera arbeidstakarar til å stå lenger i arbeid. Det er opp til kommunane å bestemma kva tiltak ein skal ha. Kommunen har i dag ei årleg bruttoutgift på mellom og kroner på økonomiske kommunale seniortiltak. Det er sjølvsagt viktig å vurdera om desse midlane kunne vorte brukt på ein betre måte, anten til andre seniortiltak eller til andre føremål. Som nemnt i punkt 10.1 meiner arbeidsgruppa at det er sannsynleg at kommunen sine seniortiltak har ein viss effekt på pensjoneringsalderen i kommunen, men om denne effekten er verdt mellom og kroner, kan jo sjølvsagt diskuterast. I ulike samanhengar har det dei siste åra vorte peika på at arbeidsgjevarar bør ha ein personalpolitikk med tiltak for tilsette i ulike aldersgrupper, gjerne omtalt som livsfaseorientert personalpolitikk. Det er ikkje nødvendigvis slik at tiltak for seniorar er viktigare enn tiltak for til dømes småbarnsforeldre. Det kan derfor vurderast om kommunen bør ha ein plan for livsfaseorientert personalpolitikk, i staden for berre ein seniorpolitisk plan. Det bør også vurderast kva psykologisk effekt det kan få dersom kommunen tek vekk seniortiltaka me har i dag. Det er ikkje usannsynleg at mange tilsette ser på dei noverande seniortiltaka nærmast som ein rettigheit, og at det vil skapa reaksjonar og misnøye dersom tiltaka vert tekne vekk. Dei individuelle senioravtalane som er inngått i kommunen er Side: 10

51 Evaluering av seniorpolitisk plan for Samnanger51 kommune av 146 vanlegvis berre på 1 år, så formelt sett vil det truleg ikkje vera noko i vegen for at kommunen sine seniortiltak vert avvikla. Arbeidsgruppa foreslår å vidareføra kommunen sine noverande seniortiltak, men at det ikkje vert innført nye tiltak. Arbeidsgruppa meiner at kommunen sine seniortiltak framleis skal gjelda også for det pedagogiske personalet i skulen (lærarar), sjølv om denne gruppa i tillegg har seniortiltak (redusert leseplikt/undervisning) gjennom det sentrale avtaleverket Seniortiltaka i Samnanger i forhold til seniortiltaka i andre kommunar I forhold til nabokommunane ser det ut til at Samnanger sine seniortiltak ikkje skil seg vesentleg ut, sjølv om kommunane har litt ulik innretning på tiltaka. Det er sjølvsagt mogleg å finna eksempel på andre kommunar som har langt meir lukrative seniortiltak enn Samnanger, på same måten som det finns mange eksempel på kommunar som ikkje har økonomiske seniortiltak i det heile. Trenden i norske kommunar dei siste åra ser ut til å vera at ein går vekk frå lukrative seniortiltak, mellom anna på bakgrunn av forskninga som er gjort rundt effekten slike tiltak. Nokre kommunar har også valt å gå heilt vekk frå økonomiske seniortiltak. Dette gjeld til dømes Kvam. På seniorkonferansen i Bergen vart det informert om at i ein del kommunar må tilsette søkja om seniortiltak, dei får ikkje automatisk tilbod om dette. Kommunen gjer då ei individuell vurdering av om søkjaren skal få tilbod om seniortiltak. Det vil vera kommunen sitt behov for vedkomande si arbeidskraft/sin kompetanse som avgjer om han/ho får tilbod om seniortiltak Er det behov for endringar i planen, mellom anna når det gjeld tiltaka i planen? Dersom Samnanger kommune framleis skal ha ein seniorpolitisk plan, må det gjerast ein del redaksjonelle endringar i planen, mellom anna å ajourføra/korta ned teksten i del II av noverande plan (bakgrunnsinformasjon). Dette arbeidet vil kommuneadministrasjo nen kunne gjera. Fakiske endringar i planen som arbeidsgruppa har vurdert: Indeksregulering av satsane for lønstillegg/seniortillegg og tilretteleggingstilskot. o Både gjennom spørjeundersøkinga og andre kanalar har det kome ønske om at kommunen sine satsar for lønstillegg/seniortillegg og tilretteleggingstilskot vert auka. Bakgrunnen for dette er at satsane ikkje har vorte auka sidan Nokre tilsette har også vist til at Samnanger sine seniortiltak er dårlegare enn andre kommunar sine tiltak. o Arbeidsgruppa foreslår at det vert lagt inn ein regel om årleg indeksregulering av satsane for kommunen sine økonomiske seniortiltak, frå og med Ei slik indeksregulering kan til dømes knyttast opp mot den generelle lønsutviklinga i kommunal sektor. Side: 11

52 Evaluering av seniorpolitisk plan for Samnanger52 kommune av 146 Innføring av ordning med behovsprøving (individuell vurdering) av seniortiltak. o Som nemnt ovanfor har nokre kommunar ei ordning der det vert gjort ei individuell vurdering når ein tilsett som er 62 år eller eldre søkjer om seniortiltak. o Arbeidsgruppa tilrår ikkje ei slik løysing, fordi me trur det lett kan skapa misnøye og splid dersom nokon tilsette får tilbod om seniortiltak, medan andre tilsette ikkje får slikt tilbod. Endringar i reglar for bruk av tilretteleggingstilskot o Det kan vurderast om lågtløna og høgtløna bør koma likt ut dersom dei vel å bruka tilretteleggingstilskotet til å ta ut ekstra fri. I dag er reglane slik at ein kan ta ut fleire timar fri dess lågare årsløn ein har. Arbeidsgruppa si vurdering er at noverande ordning er enkel å administrera og forhalda seg til, og at det bør vera akseptabelt at lågtløna på dette området kjem betre ut enn høgtløna. Arbeidsgruppa tilrår derfor at noverande ordning vert oppretthalden. o Det bør også vurderast om presisering av reglar om uttak av fri for lærarar i skulen bør takast inn i planen. Bakgrunnen for dette er at det har vore til dels uklart korleis uttak av fri for lærarar skal bereknast (når ein tek fri frå undervisningstimar). Arbeidsgruppa si tilråding er at formel for omrekning mellom klokketimar og undervisningstimar vert teken inn som vedlegg til lønspolitisk plan. Arbeidsgruppa foreslår vidare at kommunen sitt fagforum for skule og barnehage får høve til å foreslå endringar i formelen for omrekning, dersom dei meiner det er behov for det. Rådmannen får fullmakt til å gjera vedtak om endringar i formelen for omrekning. Formelen for omrekning er per i dag som følgjer: 11 Oppsummering Etter reglane i Hovudtariffavtalen skal norske kommunar ha eller utvikla seniorpolitiske tiltak, for å motivera arbeidstakarar til å stå lenger i arbeid. Det er opp til kommunane å bestemma kva tiltak ein skal ha. Arbeidsgruppa meiner det framleis er behov for å ha ein seniorpolitisk plan o g seniortiltak i Samnanger kommune. Bakgrunnen for dette er både at me meiner det er sannsynleg at tiltaka Side: 12

53 Evaluering av seniorpolitisk plan for Samnanger53 kommune av 146 har ein viss effekt på pensjoneringsalderen i kommunen, og at det truleg vil vera demotiverande for mange dersom seniortiltaka vert tekne vekk. Arbeidsgruppa foreslår å vidareføra kommunen sine noverande seniortiltak, og at det med verknad frå 2015 vert lagt inn ein regel om indeksregulering av satsane for lønstillegg/seniortillegg og tilretteleggingstilskot. Arbeidsgruppa foreslår at kommuneadministrasjonen får i oppgåve å utarbeida konkret framlegg til revidert seniorpolitisk plan, og at framlegget vert lagt fram for behandling i administrasjonsutvalet i september Side: 13

54 54 av 146 SAMNANGER KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jan Erik Boge Arkivsaksnr: 14/196 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Administrasjonsutvalet Kommunestyret Arkivkode: FE-500 Løpenr: 14/5036 Møtedato Saksnr / /14 Saksbeh. JEB JEB FORSLAG TIL REVIDERT LØNSPOLITISK PLAN FOR SAMNANGER KOMMUNE Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Rådmannen sitt forslag til revidert lønspolitisk plan vert vedteke. Den reviderte planen trer i kraft ADMINISTRASJONSUTVALET Handsaming i møtet: Det var semje om at kommunestyret berre bør vedta del I av planen (overordna del) og at administrasjonsutvalet bør vedta del II av planen (administrativ del). Heile planen må uansett følgja sakspapira når saka vert lagt fram for kommunestyret. Toralf Enes bad om at det vert lagt inn indeksregulering av satsar for funksjonstillegg, då ein del av funksjonstillegga har stått uendra i fleire år. Det vart ikkje gjort vedtak om å leggja inn slik indeksregulering. På bakgrunn av tidlegare innspel frå Fagforbundet, vart det diskutert om forslaga deira til ekstra målformuleringar skal takast inn i punkt 1.2 i planen. Det var semje om å leggja til følgjande målformuleringar i punkt 1.2 i planen: Kommunen har som mål å stimulera/motivera til utdanning og til å gje faste tilsettingar. Kommunen fokuserer på HMS og det psykososiale arbeidsmiljøet. 1

55 55 av 146 Kommunen har som målsetting å auka talet på heiltidstilsette, tilretteleggja for vidareutdanning av tilsette og tilretteleggja for fleire lærlingar. Det vart diskutert om det skal takast inn eit punkt om kapittel-rekkefølgja for dei lokale lønsforhandlingane, slik Fagforbundet og Delta har bedt om. Heidi Gjerde sa at hennar erfaring er at dei fleste andre kommunar gjennomfører forhandlingane for tilsette i HTA kapittel 4 etter forhandlingane for tilsette i kapittel 3 og 5. Rådmannen vil sjå nærmare på dette og eventuelt leggja spørsmålet fram for administrasjonsutvalet seinare. Løn til tilsette i stillingar med krav om høgskule-/universitetsutdanning Lønsmål og lønsrelasjonar mellom sjukepleiarar, pedagogiske leiarar/barnehagelærarar og diverse andre stillngsgrupper vart diskutert. Etter diskusjonen vart det gjennomført avrøysing om følgjande framlegg: Administrasjonsutvalet ønskjer at det i dei lokale lønsforhandlingane hausten 2014 skal vera eit særleg fokus på tilsette i stillingar med krav om høgskule-/ universitetsutdanning, og som i tillegg har rettleiingsansvar for andre tilsette. Framlegget vart vedteke med 7 mot 2 røyster. Følgjande representantar røysta for framlegget: Brigt Olav Gåsdal (Ap) Birthe Skar-Moum (Ap) Øyvind Røen (Sp) Eva Hellevang (H) Gunnar Bruvik (Frp) Marit Aase (Krf) Ragnfrid Olsnes (Bl) Følgjande representantar røysta mot framlegget: Heidi Gjerde (Fagforbundet) Wenche Håhjem (Fagforbundet) Lønstillegg ved 16 års lønsansiennitet Det vart diskutert om det skal takast inn eit punkt om lokalt lønstillegg ved 16 års lønsansiennitet. Bakgrunnen for diskusjonen var at Fagforbundet i sin uttale har foreslått at fagarbeidarar får lønsmessig utteljing for realkompetanse etter 16 år. Etter diskusjonen vart det gjennomført avrøysting om følgjande framlegg til nytt lønsmål i lønspolitisk plan: Tilsette i HTA kapittel 4B bør få eit lønstillegg ved 16 års lønsansiennitet. Dette gjeld ikkje for tilsette i stillingar utan særskild krav til utdanning, fordi denne gruppa allereie har lønsopprykk ved 20 års ansiennitet i sin lønsstige. Framlegget vart samrøystes vedteke. Vedtaket er å forstå slik at eventuelle lønstillegg ved 16 års lønsansiennitet skal avtalast i dei lokale lønsforhandlingane og verta finansiert av forhandlingspotten. Storleiken på lønstillegg ved 16 års lønsansiennitet vert ikkje talfesta i lønspolitisk plan. Nye funksjonstillegg Fagforbundet har i sin uttale foreslått at det vert innført funksjonstillegg til tilsette i eining for pleie og omsorg som har hjelpemiddelansvar og ansvar for tryggleiksalarmar. Det var semje i administrasjonsutvalet om prinsippet om at det kan gjevast funksjonstillegg for denne typen tilleggsoppgåver, men det vart ikkje gjort konkret vedtak om lønstillegg for dei funksjonane som 2

56 56 av 146 Fagforbundet har foreslått. Eventuelle nye funksjonstillegg må avtalast i dei lokale lønsforhandlingane. Løn til assistentvikarar i skulen Arbeidsplasstillitsvald for skuleassistentar m.m. i Fagforbundet har tidlegare kome med innspel om at assistentvikarar i skulen ikkje får betalt for alle timane dei må vera på arbeidsplassen. Det var semje om at kommuneadministrasjonen må undersøkja dette nærmare og eventuelt koma tilbake til administrasjonsutvalet i eit seinare møte. Administrasjonsutvalet slutta seg samrøystes til resten av rådmannen sitt forslag til revidert lønspolitisk plan. ADM-008/14 VEDTAK: Rådmannen sitt forslag til revidert lønspolitisk plan vert vedteke, med følgjande endringar: I punkt 1.2 i planen vert følgjande målsettingar lagt til: Kommunen har som mål å stimulera/motivera til utdanning og til å gje faste tilsettingar. Kommunen fokuserer på HMS og det psykososiale arbeidsmiljøet. Kommunen har som målsetting å auka talet på heiltidstilsette, tilretteleggja for vidareutdanning av tilsette og tilretteleggja for fleire lærlingar. I punkt 7 i planen vert følgjande lønsmål lagt til: Tilsette i HTA kapittel 4B bør få eit lønstillegg ved 16 års lønsansiennitet. Dette gjeld ikkje for tilsette i stillingar utan særskild krav til utdanning, fordi denne gruppa allereie har ein lønsstige med lønsopprykk ved 20 års ansiennitet. Den reviderte planen trer i kraft Administrasjonsutvalet ønskjer at det i dei lokale lønsforhandlingane hausten 2014 skal vera eit særleg fokus på tilsette i stillingar med krav om høgskule-/universitetsutdanning, og som i tillegg har rettleiingsansvar for andre tilsette. Dokument som er vedlagt: Forslag til revidert lønspolitisk plan Uttale frå Fagforbundet til revidert lønnspolitisk plan Uttale frå NSF til forslag til revidert lønspolitisk plan Innspel frå pleie- og omsorgsleiar Dokument som ikkje er vedlagt: Gjeldande lønspolitisk plan, hovudtariffavtalen. 3

57 57 av 146 Kva saka gjeld: Administrasjonsutvalet gav kommuneadministrasjonen i oppgåve å utarbeida forslag til revidert lønspolitisk plan for Samnanger kommune og leggja forslaget fram på utvalet sitt møte i september Dette gjeld både den overordna og den administrative delen av lønspolitisk plan. Den overordna delen av planen inneheld mellom anna målsettingar for kommunen sin lønspolitikk og prioriteringar i planperioden. Denne delen av planen vert vedteken og revidert av kommunestyret. Siste revisjon var i Den administrative delen av planen inneheld mellom anna lønsmål for diverse stillingsgrupper/stillingar og funksjonar og lokale reglar for kompetansetillegg og ansvarstillegg. Tidlegare har også denne delen av planen vorte vedteken av kommunestyret i samband med revisjon av lønspolitisk plan. I tillegg har administrasjonsutvalet revidert denne delen av planen ved behov. Siste revisjon vart gjort av administrasjonsutvalet i Prosessen så langt I slutten av februar 2014 sende kommuneadministrasjonen ut brev til fagforeiningane i kommunen, der dei vart inviterte til å koma med innspel om ønska endringar i lønspolitisk plan. Det kom då inn innspel frå Fagforbundet, Sjukepleiarforbundet og Naturviterne. Kopi av desse innspela er ikkje vedlagt, men dei kan lesast ved å lasta ned møteinnkalling til administrasjonsutvalet sitt møte ( Kommuneadministrasjonen la i administrasjonsutvalet fram forslag om at lønspolitisk plan skal reviderast. Bakgrunnen for dette er mellom anna: Den overordna delen av planen har ikkje vore revidert sidan Det er behov for ein gjennomgang av lønsmåla i planen før dei lokale lønsforhandlingane som skal gjennomførast i kommunen hausten Kommuneadministrasjonen utarbeidde i juni/juli 2014 forslag til revidert lønspolitisk plan. Forslaget vart sendt til fagforeiningane for uttale , med uttalefrist Kopi av forslaget vart sendt til einingsleiarane. Uttalar frå fagforeiningane m/fl: Det har kome inn uttale frå to av fagforeiningane; Fagforbundet og Norsk sjukepleiarforbund. I tillegg har pleie- og omsorgsleiar gitt uttale. Uttale frå Fagforbundet (stikkordsvis): Ønskjer at fagarbeidarar får utteljing for realkompetanse etter 16 år (Denne gruppa har i dag ansiennitetsstige på 10 år). Ønskjer funksjonstillegg for tryggleiksansvarleg og hjelpemiddelsansvarleg. Ønskjer at det vert utarbeidd retningslinjer med føremål om å auka talet på heiltidstilsette, tilretteleggja for fleire lærlingar og investera/tilretteleggja for vidareutdanning av tilsette. Uttale frå Norsk sjukepleiarforbund (stikkordsvis): Meiner det ikkje er i tråd med prinsippet om rettferdig løn at tilsette med barnehagelærarutdanning (førskulelæararutdanning) generelt er løna høgare enn tilsette med sjukepleiarutdanning i Samnanger kommune. o Meiner det ikkje er grunnlag for (ut frå utdanning, oppgåver og ansvar) å løna dei pedagogiske leiarane i barnehagane i kommunen høgare enn sjukepleiarar i eining for pleie og omsorg. 4

58 58 av 146 Meiner at dei assisterande avdelingssjukepleiarane skal lønast høgare enn nattsjukepleiarar, på grunn av leiaransvar og reglar om dette i hovudtariffavtalen. Meiner at leiarar i eining for pleie og omsorg må ha ei lønsutvikling og lønsnivå lik andre leiarar i kommunen på same nivå og med same utdanningslengd og kompetanse. Uttale frå pleie- og omsorgsleiar: Meiner det er heilt feil at barnehagelærarar (sjølv med tittelen pedagogisk leiar) vert løna høgare enn sjukepleiarar i eining for pleie og omsorg. Lønspolitisk drøftingsmøte Det går fram av administrasjonsutvalet sitt vedtak frå at kommunen sin lønspolitikk og kriteria for lokale lønstillegg skal drøftast med fagforeiningane på lønspolitisk drøftingsmøte i 2014, og at desse drøftingane skulle haldast før september Det lønspolitiske drøftingsmøtet var planlagt gjennomført , men vart utsett på grunn av lærarstreiken. Møtet vil derfor måtte setjast opp på nytt seinare i september. Vurderingar og konsekvensar: Nedanfor følgjer oversikt over kva område/punkt kommuneadministrasjonen har sett spesielt på i arbeidet med revisjon av lønspolitisk plan, mellom anna på bakgrunnen av innspela og uttalane som har kome inn frå fagforeiningane. Det går også fram av oversikta kva endringar som vert føreslegne av kommuneadministrasjonen. Område/punkt i planen Drøfting/vurdering Foreslått endring Inndelinga av planen. Planen er delt i ein overordna (Del I) og ein administrativ del (Del 2). Kommuneadministrasjonen meiner det er føremålstenleg å ha ei slik inndeling, og at adm.utvalet framleis skal ha mynde til å gjera endringar i den administrative delen av planen. Kommuneadministrasjonen ser ikkje behov for andre endringar i dette kapitlet enn ajourføring/ redaksjonelle endringar i teksten. Ei av fagforeiningane (Fagforbundet) kom våren 2014 med innspel om at følgjande målsettingar vert tekne inn i lønspolitisk plan: Samnanger kommune har som mål å stimulera/ motivera til utdanning og til å gje faste tilsettingar. Kommunen fokuserer på HMS og det psykososiale arbeidsmiljøet og ønsker eit maksimum på 2% sjukefråvær blant kommunens tilsette. Ingen endringar. Kapittel 1. Innleiing. Punkt 1.2 Mål for kommunen sin lønspolitikk Berre ajourføring/redaksjonelle endringar i teksten. Ingen endringar. Bør vurderast av adm.utvalet/kommunestyret. Vidare har fagforbundet også i sin uttale i august 2014 foreslått at det vert utarbeidd retningslinjer med føremål om å auka talet på heiltidstilsette, tilretteleggja for vidareutdanning av tilsette og tilretteleggja for fleire lærlingar. Kommuneadministrasjonen si vurdering er at måla for kommunen sin lønspolitikk bør fastsetjast av kommunestyret i dei personalpolitiske retningslinene/personalvedtektene (punkt 1.5). Det er ikkje planar om å revidera dei personalpolitiske retningslinene i Målsettingane knytt til HMS, psykososialt arbeidsmiljø og sjukefråvær som Fagforbundet har foreslått, må slik me ser det vurderast i samband med revisjon av kommunen si internkontrollhandbok. Arbeidsmiljøutvalet reviderer internkontrollhandboka etter behov. Det kan her også nemnast at det i samband med arbeidet med 5

59 Område/punkt i planen Drøfting/vurdering 59 av 146 Foreslått endring budsjettet for 2014 vart fastsett målsettingar for sjukefråværet i kommunen (med ulike målsettingar for einingane). Det går fram av hovudtariffavtalen (kapittel 3, punkt 3.2) at kommunane sin lønspolitikk mellom anna skal medverka til å: Motivera til kompetanseutvikling Motivera til meir heiltid Behalda, utvikla og rekruttera Sikra kvalitativt gode tenester Punkt 1.4 Kven planen gjeld for Punkt 1.5 Ansvar for kommunen sin lønspolitikk Kapittel 2. Lønsmessige utfordringar for kommunen Kommuneadministrasjonen si vurdering er at Samnanger sin lønspolitiske plan inneheld nokre punkt som medverkar til å nå målsettingane ovanfor, men at lønspolitisk plan her må sjåast i samanheng med personalvedtektene, opplæringsplanen m.m. Det vil vera mogleg å setja ned ei arbeidsgruppe for å vurdera kommunen sine retningsliner og praksis på desse områda. I kommuneadministrasjonen sitt forslag er det ikkje lagt inn forslag til endringar knytt til målsettingane ovanfor. Ei av fagforeiningane (Fagforbundet) har tidlegare kome med innspel om at det i dette punktet vert presisert at planen også gjeld for ringjevikarar. Kommuneadministrasjonen har ikkje innvendingar mot dette forslaget, sjølv om det ikkje er sikkert at alle punkta i planen er relevante for ringjevikarar. Ei av fagforeiningane (Fagforbundet) har tidlegare kome med innspel om at det vert teke inn følgjande nye kulepunkt: Alle fagforeiningar skal vera representert på råd, og det vert innkalla til møte minst 1 gong i året for å fange opp både gode ideer og/eller misnøye. Målet er å ha ein konstruktiv og ryddig prosess der alle får komme med sitt. Kommuneadministrasjonen si vurdering er at kulepunktet som Fagforbundet foreslår allereie er ivareteke gjennom at det årleg vert halde eit lønspolitisk drøftingsmøte i kommunen, slik det er krav om i Hovudtariffavtalen kapittel 3, punkt Alle fagforeiningane har høve til å vera med på dette møtet. Ei av fagforeiningane (Naturviterne) har tidlegare kome med innspel om at punkt 2.1 (Rettferdig løn) og punkt 2.2 (Behalda og rekruttera) har lite presist innhald. Det er slik kommuneadministrasjonen ser det vanskeleg å unngå at noko av ordlyden i kapittel 2 er litt generell. Bakgrunnen for dette er mellom anna behovet for fleksibilitet i kommunen sitt lønssystem. Kapittel 3. Prioriteringar i planperioden. Kommuneadministrasjonen foreslår å ta inn eit nytt punkt (punkt 2.2) om løn i Samnanger i forhold til løn hos andre arbeidsgjevarar. På dette punktet ønskjer me gjerne å få innspel/forslag frå fagforeiningane. Kommuneadministrasjonen foreslår at det no vert fastsett prioriteringar for perioden Grunnen til at 2014 vert teke med, er at det skal gjennomførast lokale lønsforhandlingar hausten Vurderinga vår er at det ikjke er behov for å gjera endringar i dei noverande prioriteringane. Det vert teke inn ei setning i punkt 1.4 om at planen også gjeld for ringjevikarar. Ingen endringar. Nytt avsnitt 2.2. om løn i forhold til løn hos andre arbeidsgjevarar. I tillegg ajourføring/redaksjonelle endringar i teksten. Ingen endringar. Ei av fagforeiningane (Fagforbundet) har tidlegare kome med innspel om at følgjande setning vert lagt til under hovudmålet Behalda og rekruttera : Det vektlegges særleg at dei som tek etterutdanning, tar fagbrev eller tar anna relevant utdanning skal belønnast og få fast tilsetting, framfor meirbruk av ufaglærte vikarar. 6

60 60 av 146 Område/punkt i planen Drøfting/vurdering Kapittel 4 Lokale lønsforhandlingar Kapittel 5 Prinsipielle vedtak Kommuneadministrasjonen si vurdering er at målsettinga Fagforbundet foreslår, bør vurderast i samband med neste revisjon av kommunen sine personalpolitiske retningsliner. Reglar om fast tilsetjing etc er slik me ser det ikkje rett å ta inn i lønspolitisk plan. Kommuneadministrasjonen ser ikkje behov for endringar i dette kapitlet. Kommuneadministrasjonen ser ikkje behov for andre endringar i dette kapitlet enn ajourføring/redaksjonelle endringar i teksten. Kapittel 6 Seniorpolitikk Kapittel 7 Lokal fastsetjing av løn Punkt Lønstillegg til pedagogiske leiarar Kommuneadministrasjonenj ser ikkje behov for endringar i dette kapitlet. Dette kapitlet viser berre til kommunen sin seniorpolitiske plan. Kommuneadministrasjonen ser ikkje behov for endringar i punkt 7.1 eller 7.2, men me foreslår ei tilføying i kommentarane til punkt 7.3. Sjukepleiarforbundet har tidlegare kome med innspel om at reglane i punkt (lokal lønsstige for pedagogiske leiarar) gjer at sjukepleiarar og førskulelærarar i praksis er løna ulikt i Samnanger, og at dette bør rettast opp. Sjukepleiarforbundet meiner at oppgåver og ansvar ikkje tilseier at sjukepleiarane i kommunen skal ha lågare løn enn pedagogiske leiarar (med førskulelærararutdanning). Sjukepleiarforbundet har peika på at sjukepleiarar og førskulelærarar har lik utdanningslengd, og at det ut frå dette er eit avvik at førskulelærarar er løna høgare enn sjukepleiarar. Sjukepleiarforbundet peikar vidare på at eining for pleie og omsorg har fått mange nye og krevjande oppgåver den siste tida. Foreslått endring Ingen endringar. Berre ajourføring/redaksjonelle endringar i teksten. Ingen endringar. Presisering av at instruktør-/ rettleiingstillegg (for lærlingar) normalt ikkje skal takast av potten for lokale lønsforhandlingar. Ikkje forslag om endringar. Bør vurderast av adm.utvalet / kokmmunestyret.. Pleie- og omsorgsleiar har også kome med innspel om at ho meiner det er urimeleg at pedagogiske leiarar i barnehagane er løna høgare enn sjukepleiarar i eining for pleie og omsorg. Dei fleste sjukepleiarar som går i vanleg sjukepleiarstilling i Samnanger kommune (stillingskode 7174), har sidan 2012 hatt eit lokalt lønstillegg på kroner. Dei pedagogiske leiarane i dei kommunale barnehagane i Samnanger har sidan 2012 hatt eit lokalt lønstillegg på kroner. Dette er om lag det same lønstillegget som kontaktlærarar i skulane i Samnanger har. Bakgrunn for lønstillegg til pedagogiske leiarar: Det framgår av stillingstittelen at ein pedagogisk leiar skal ha leiaroppgåver/leiaransvar. Mellom anna ligg både pedagogisk leiaransvar i barnehageavdeling og noko personalansvar vanlegvis til slike stillingar. Det er leiaransvaret (ut over det ein vanleg førskulelærar har) som gjer at dei sentrale tariffpartane har bestemt at pedagogiske leiarar skal vera løna høgare enn minsteløn for førskulelærar. Det er opp til kommunane å avgjera kor stort dette tillegget skal vera. I lønspolitisk plan er det fastsett at dette tillegget skal vera minst kroner i Samnanger. Utdanningsforbundet sitt syn er at tillegget til pedagogiske leiarar bør liggja på same nivå som funksjonstillegget for kontaktlærarar i skulen, noko det gjer i Samnanger i dag. I dag har alle tilsette i dei kommunale barnehagane i Samnanger som har førskulelærarutdanning, stillingskode og løn som pedagogisk leiar (med unnatak av einingsleiar og dei assisterande styrarane). 7

61 Område/punkt i planen Drøfting/vurdering 61 av 146 Foreslått endring Slik saksbehandlar forstår det, er det krav om at alle barnehageavdelingar skal ha ein pedagogisk leiar (stillingskode 7174). Dette kravet gjer at pedagogane i barnehagane i Samnanger er tilsett som pedagogiske leiarar, ikkje som vanlege føreskulelærarar. Vidare set forskrift om pedagogisk bemanning krav om at det skal vera minimum ein pedagogisk leiar (i forståinga ein person med utdanning som barnehagelærar/førskulelærar ) per born når borna er over 3 år, og ein pedagogisk leiar (i forståinga ein person med utdanning som barnehagelærar/førskulelærar ) per 7-9 born når borna er under 3 år og borna si daglege opphaldstid er over seks timar. Lønsmål for sjukepleiarar I den noverande lønspolitiske planen til kommunen er det ikkje fastsett noko lønsmål for vanlege sjukepleiarar (ut over minsteløn etter hovudtariffavtalen og tillegg for eventuell tilleggsutdanning eller større tilleggsoppgåver). Andre høgskulegrupper Dersom det vert innført eit nytt lønsmål for sjukepleiarar, meiner kommuneadministrasjonen at det også må sjåast på lønsnivået for andre høgskulegrupper. Dette vil til dømes gjelda vernepleiarar, barnevernpedagogar og sosionomar. Punkt Løn til leiarar Punkt Lønsmål for diverse stillingar Fagforbundet v/anne Lise N. Tveit har tidlegare kome med innspel om at også einingsleiarar bør omfattast av reglane om kompetansetillegg (lønskompensasjon for tilleggsutdanning), jf. punkt i Lønspolitisk plan. I dag får einingsleiarane i utgangspunktet ikkje slik kompensasjon, noko Fagforbundet er meiner er feil. Kommuneadministrasjonen sitt utgangspunkt er at dei noverande lønsreglane for einingsleiarar skal oppretthaldast. Ingen endringar. Lønsgruppe 2 Einingsleiarar Rådmannen har tidlegare prøvd å dela einingsleiarane inn i fleire lønskategoriar (med ulike lønsmål for kvar kategori), men dette har vist seg vanskeleg å få til. Ingen endringar. På bakgrunn av organisasjonsgjennomgangen som rådmannen no gjennomfører, kan det verta endringar i einingsstrukturen frå og med januar Som følgje av dette, har kommuneadministrasjonen ikkje lagt ned ressursar i å sjå på eventuelle inndelingar i lønskategoriar for einingsleiarane no. Lønsgruppe 3 - Andre stillingar Avdelingsleiarane i pleie og omsorg. Sjukepleiarforbundet har tidlegare kome med innspel om at dei meiner at avdelingsleiarane i pleie og omsorg bør liggja i same lønsgruppe som økonomisjef og skule-/ barnehagefagleg ansvarleg. I dag er lønsmålet for avdelingsleiarane i pleie og omsorg kroner lågare enn lønsmålet for økonomisjef og skule-/barnehagefagleg ansvarleg. Kommuneadministrasjonen si vurdering er at avdelingsleiarane i pleie og omsorg ikkje bør liggja i same lønsgruppe som økonomisjef og skule-/barnehagefagleg ansvarleg. Brannsjef. Lønsmål for brannsjef er ikkje lenger aktuelt, som følgje av Bergen kommune har overteke brannsjefansvaret for Samnanger. Lønsmålet for brannsjef vert teke ut av planen. 8

62 Område/punkt i planen Punkt Lønskompensasjon for tilleggskompetanse/ tilleggsansvar/ tilleggsoppgåver Drøfting/vurdering 62 av 146 Foreslått endring Jordmor. Det har i fleire år vorte teke opp av jordmor at jordmorstillinga i Samnanger er løna langt lågare enn i andre kommunar. Det er ønskeleg at dette vert undersøkt nærmare. Lønsmålet for jordmor i dag er løn som spesialsjukepleiar pluss kroner. Dette er det same lønsmålet som leiande helsesøster og psykiatrisk sjukepleiar (fagansvarleg). Ikkje forslag om endringar, men kommuneadministrasjonen ønskjer innspel frå fagforeiningane. Assisterande avdelingssjukepleiar. Sjukepleiarforbundet har tidlegare kome med innspel om at dei meiner det er feil at assisterande avdelingssjukepleiarar har lågare løn enn nattsjukepleiarar. I dag er lønsmålet for nattsjukepleiarar kroner høgare enn lønsmålet for assisterande avdelingssjukepleiarar. Sjukepleiarforbundet har mellom anna påpeika at hovudtariffavtalen slår fast at leiarar skal ha høgare løn enn tilsette dei er leiarar for. Så vidt kommunadministrasjonen kan sjå, gjeld dette punktet i hovudtariffavtalen ikkje for lønsrelasjonen mellom assisterande avdelingssjukepleiarar og nattsjukepleiarar i Samnanger kommune (dei assisterande avdelingssjukepleiarane kan neppe definerast som leiarar for nattsjukepleiarane). Ingen endringar. Planleggjar/leiar for plan og miljøavdeling. Naturviterne har tidlegare kome med innspel om å revidera lønsmålet for denne stillinga. Dette er ei stilling med krav om mastergrad, og stillinga har i dag ikkje noko lønsmål om løn utover løn etter minstelønstabellen for stillingar med slikt utdanningskrav, i motsetnad til fleire andre stillingar i teknisk eining. På bakgrunn av det store sjølvstendige fagansvaret i stillinga, er kommuneadministrasjonen samd i at stillinga bør ha eit lønsmål utover minsteløn for stillingar med krav om mastergrad. Forslag om lønsmål på kroner meir enn minsteløn (etter faktisk lønsansiennitet) for stillingar med krav om masterutdanning. Skuleassistentar. Fagforbundet v/anne Lise N. Tveit har tidlegare kome med innspel om at løna til skuleassistentar bør aukast, mellom anna ved at dei i større grad enn i dag får lønstillegg for faste tilleggsoppgåver/funksjonar som må førebuast. Fagforbundet meiner det har vore svært vanskeleg å nå fram med slike krav i lokale lønsforhandlingar. Fagforbundet skreiv i sitt innspel også at løna til skuleassistentar bør aukast for å gjera det lettare å rekruttera vikarar og få dei til å verta verande. Ikkje forslag om endringar. Kommuneadministrasjonen sine vurderingar: 1. Dersom det skal sjåast på lønsnivået for skuleassistentar, så bør ein også sjå på lønsnivået for andre stillingsgrupper utan særskilt krav til utdanning. Døme på slike stillingsgrupper er skuleassistent, SFOassistent, barnehageassistent, pleieassistent, heimehjelpar og reinhaldar. 2. Lønskompensasjon for tilleggsoppgåver/ tilleggsansvar vert som hovudregel gjeve gjennom lokale lønsforhandlingar. I dei lokale lønsforhandlingane er det slik at alle grupper konkurrerer med kvarandre om midlane i forhandlingspotten. Det er vanskeleg å sjå korleis me kan unngå dette. Det har vorte gjeve lønstillegg for tilleggsoppgåver for skuleassistentar i lokale lønsforhandlingar, seinast i 2012 (ansvar for leksehjelp). Fagforbundet har i sin uttale foreslått at fagarbeidarar får lønsmessig utteljing for realkompetanse etter 16 år. Me reknar med at dette i praksis betyr at Fagforbundet ønskjer at det vert innført ein lokal regel i kommunen om lønsopprykk ved 16 års lønsansiennitet for fagarbeidarar. I dag er lønsstigen for Ingen endringar. Bør vurderast av adm.utvalet / kommunestyret. 9

63 Område/punkt i planen Drøfting/vurdering 63 av 146 Foreslått endring fagarbeidarar på 10 år, medan assistentar/tilsvarande også har eit lønsopprykk ved 20 års ansiennitet. Dette gjer at lønsskilnaden mellom ein assistent og ein fagarbeidar med 20 års ansiennitet er relativt liten (ca kroner). Punkt Diverse funksjonstillegg Punkt Nytt punkt om instruktør-/ rettleiartillegg Punkt 7.4 Løn til vikarar Dersom det skal vurderast lokal ansiennitetsstige på 16 år for fagbarbeidarar, bør dette også vurderast for høgskulegruppene, som også har ein ansiennitetsstige på 10 år i dag. Dette gjeld ikkje det pedagogiske personalet i skulen, som har ansiennitetsstige på 16 år. Fagforbundet har i sin uttale foreslått å innføra funksjonstillegg for trygghetsansvarleg og hjelpemiddelansvar. Me forstår det slik at trygghetsansvarleg i denne samanheng er den/dei som har ansvar for tryggleiksalarmar. Kommuneadministrasjonen har diskutert forslaget med pleie- og omsorgsleiar, som er positiv til at det vert vurdert å gje lønstillegg for desse to funksjonane (dersom det er tilsette i pleien som har funksjonane). Det er i dag 2-3 personar som har ansvar for tryggleiksalarmar og ein person som har ansvar for hjelpemiddel. Ei anna oppgåve som eventuelt kan vurderast med omsyn til funksjonstillegg, er hørselskontakt. To personar har denne oppgåva i dag. Kommuneadministrasjonen foreslår at det vert teke inn eit nytt punkt i lønspolitisk plan, om lønstillegg for instruktør-/ rettleiingsansvar for lærlingar. Dette er ei ordning kommunen allereie har praktisert i ei tid, og me ser det som naturleg at ordninga vert teken inn i lønspolitisk plan. Ei av fagforeiningane (Fagforbundet) har tidlegare kome med følgjande innspel: Vikarar må lønast etter timar dei fysisk har vore tilstades på arbeid. Dei har ikkje ei fast tilsetting og går dermed glipp av andre goder som t.d. ein lærar i fast stilling har. Det virker særs ulogisk å løna ein lærarvikar for berre 4,5 timar når man har vore på jobb i 5,10 timar. Ikkje forslag om endringar. Bør vurderast av adm.utvalet / kommunestyret. Forslag om lønstillegg på kroner pr. år/1.000 kroner pr. månad. Ingen endringar, men kommuneadministrasjone har behov for nærmare forklaring frå Fagforbundet. Kommuneadministrasjonen har behov for nærmare forklaring frå Fagforbundet knytt til denne problemstillinga. Slik forklaring kan eventuelt gjevast under møtet i administrasjonsutvalet Kapittel 8 Individuell løn Kommuneadministrasjonen foreslår at noverande formulering i planen vert vidareført. Det vil seia at det ikkje vil verta utarbeidd system for måling av forhold som innsats og resultatoppnåing for tilsette i kommunen. Bakgrunnen for dette er mellom anna dei tydelege signala fleire av fagforeiningane tidlegare har kome med vedrørande dette. Berre ajourføring/redaksjonelle endringar i teksten. Forslaget til revidert lønspolitisk plan som no vert lagt fram for administrasjonsutvalet, er det same forslaget som vart sendt til fagforeiningane Nye opplysningar i saka (i samband med administrasjonsutvalet si behandling ): Det var semje i administrasjonsutvalet om at kommunestyret berre bør vedta del I (overordna del) av lønspolitisk plan og at administrasjonsutvalet bør vedta del II (administrativ del). Ut frå dette vert administrasjonsutvalet si tilråding til vedtak i kommunestyret som følgjer: 10

64 64 av 146 Rådmannen sitt forslag til revidert del I av lønspolitisk plan vert vedteke, med følgjande endringar: I punkt 1.2 i planen vert følgjande målsettingar lagt til: o Kommunen har som mål å stimulera/motivera til utdanning og til å gje faste tilsettingar. o Kommunen fokuserer på HMS og det psykososiale arbeidsmiljøet. o Kommunen har som målsetting å auka talet på heiltidstilsette, tilretteleggja for vidareutdanning av tilsette og tilretteleggja for fleire lærlingar. Den reviderte planen trer i kraft

65 65 av 146 Forslag til revidert LØNSPOLITISK PLAN SAMNANGER KOMMUNE

66 66 av 146 Forslag til revidert lønspolitisk plan for Samnanger kommune - juli 2014 Forord Lønspolitisk plan for Samnanger kommune vart første gong vedteken av kommunestyret Planen har seinare vorte revidert fleire gongar. Planen er delt i to delar. Del 1 Overordna del - regulerer prinsipielle tilhøve/spørsmål i kommunen sin lønspolitikk og skal reviderast av kommunestyret minst kvart 4. år. Del 2 - Administrativ del - regulerer meir detaljerte/praktiske tilhøve/spørsmål og skal reviderast av administrasjonsutvalet ved behov. Administrasjonsutvalet vedtok i sak 5/2014 å gje kommuneadministrasjonen i oppgåve å leggja fram forslag til revidert lønspolitisk plan, og at fagforeiningane skulle ha høve til å uttala seg om forslaget før det vart lagt fram. Forslaget til revidert lønspolitisk plan vart behandla i administrasjonsutvalet xx.xx.2014 og i kommunestyret xx.xx Side: 2

67 67 av 146 Forslag til revidert lønspolitisk plan for Samnanger kommune - juli 2014 Innhald Forord...2 Del I - Overordna del Innleiing Bakgrunn Mål for kommunen sin lønspolitikk Forholdet til lovverk og sentralt avtaleverk Kven planen gjeld for Ansvar for kommunen sin lønspolitikk Verknadstid og rullering av planen... 6 Lønsmessige utfordringar for kommunen Rettferdig løn Lønsnivå i forhold til andre arbeidsgjevarar Behalda og rekruttera Prioriteringar i planperioden Lokale lønsforhandlingar Prinsipielle vedtak Lønsutviklingsplan Lokal fastsetjing av løn Pensjonsgjevande tillegg Seniorpolitikk Del II - Administrativ del Lokal fastsetjing av løn Lønsfastsetjing ved tilsetjing Lønsfastsetjing etter lokale forhandlingar Lønsutviklingsplan Lokal minstelønsstige for pedagogiske leiarar i barnehage Løn til leiarar Lønsmål for diverse stillingar Lønskompensasjon for tilleggskompetanse/tilleggsansvar/tilleggsoppgåver Lønskompensasjon for tilleggskompetanse Lønstillegg relevant vidare-/etterutdanning - høgsk./universitet Lønstillegg relevant vidareutdanning - vg. skule/tilsvarande Anna relevant utdanning/relevante kurs Lønskompensasjon for realkompetanse Lønskompensasjon for tilleggsoppgåver/tilleggsansvar Avansementsstillingar Side: 3

68 68 av 146 Forslag til revidert lønspolitisk plan for Samnanger kommune - juli Lønskompensasjon for hovudtillitsvalde i lokale fagforeiningar Lønskompensasjonj for arbeidsplasstillitsvalde i lokale fagforeiningar Stadfortredar for einingsleiar i pleie og omsorg Funksjonstillegg for undervisningspersonalet i skulen Instruktør/rettleiar for lærling Løn til vikarar Lønstiltak ved problem med å rekruttera i vikariat Spesielt om ulempetillegg i samband med vikariat Individuell løn Side: 4

69 69 av 146 Forslag til revidert lønspolitisk plan for Samnanger kommune - juli 2014 Del I - Overordna del 1 Innleiing 1.1 Bakgrunn Norske kommunar har relativt stor moglegheit til å påverka lønsvilkåra til eigne tilsette. Ein relativt stor del av lønsfastsetjinga skjer lokalt. Dei sentrale tariffpartane har også bestemt at kommunane skal ha ein lokal lønspolitikk (ref. Hovudtariffavtalen kapittel 3, 3.2). I Samnanger kommune vart fagforeiningane og arbeidsgjevar i 2003 samde om at kommunen skal regulera lønspolitikken sin gjennom ein lønspolitisk plan. Arbeidet med første utgåve av planen vart gjort i perioden februar mai Planen vart første gong vedteken i oktober Planen vart revidert i 2005, 2009 og Hovudføremålet med den lønspolitiske planen er: Å gje eit samla oversyn over kommunen sin lønspolitikk og lønspolitiske tiltak Å gje føringar for korleis kommunen vil bruka lønspolitiske verkemidlar for å nå måla sine Å gje føringar for fastsetjing av løn ved tilsetting Å gje føringar for lokale lønsforhandlingar 1.2 Mål for kommunen sin lønspolitikk Målet for kommunen sin lønspolitikk er fastsett i pkt i kommunen sine personalpolitiske retningslinjer: Samnanger kommune skal ha ein lønspolitikk og arbeidsvilkår som gjer kommunen i stand til å rekruttera, motivera og halda på naudsynt arbeidskraft. I dei personalpolitiske retningslinjene pkt er det vidare fastsett følgjande om kommunen sin lønspolitikk: Kommunen kan ikkje på alle felt konkurrera med det private næringsliv når det gjeld lønsvilkår. Ein bør derfor sjå løn, kompetanseutvikling, velferd, tilrettelegging av eit godt arbeidsmiljø og trygge arbeidsplassar i samanheng. Kommunen som arbeidsgjevar må nytta dei alternativ som tariffavtalen og lønsrammesystemet gir. Målet er å føra ein aktiv lønspolitikk jfr. Hovudtariffavtalen. Lover, forskrifter og sentrale tariffavtalar/særavtalar seier ein god del om dei tilsette sine rettar og plikter. I tillegg må me leggja til rette for at me også lokalt i kommunen har tiltak som gjer at dei tilsette opplever at dei har gode arbeidsvilkår. Kva som vert opplevd som gode arbeidsvilkår kan vera ulikt frå person til person. Me må derfor leggja til rette for individuell behandling av dei tilsette når dette er naudsynt. 1.3 Forholdet til lovverk og sentralt avtaleverk Samnanger kommune er forplikta til å følgja gjeldande lover, forskrifter og sentralt inngåtte avtalar knytt til løn. Den lønspolitiske planen kan ikkje innehalda punkt som er i strid med Side: 5

70 70 av 146 Forslag til revidert lønspolitisk plan for Samnanger kommune - juli 2014 desse. Ved eventuell divergens mellom kommunen sin lønspolitiske plan og sentralt lov- og avtaleverk, vil sentralt lov- og avtaleverk vera styrande. 1.4 Kven planen gjeld for Planen gjeld for alle tilsette i Samnanger kommune, både faste og mellombelse tilsette. Planen gjeld også for ringje-/tilkallingsvikarar. Planen gjeld for ikkje personar som mottek godtgjersle frå kommunen for kommunale verv (for eksempel politikarar). Planen gjeld heller ikkje for støttekontaktar eller personar som mottek omsorgsløn. 1.5 Ansvar for kommunen sin lønspolitikk Kommunestyret har det øvste ansvaret for kommunen sin lønspolitikk. Det er kommunestyret som vedtek den generelle delen av lønspolitisk plan (del 1). Kommunestyret har delegert ansvar og vedtaksmynde for del 2 i lønspolitisk plan til administrasjonsutvalet. Utøvinga av kommunen sin lønspolitikk er delegert frå kommunestyret til rådmannen. Rådmannen kan delegera dette myndet vidare nedover i linjeorganisasjonen. Einingsleiarar har ansvar for å sjå til at kommunen sin lønspolitikk vert følgt i eiga eining. Dei tillitsvalde skal takast med på råd i spørsmål som gjeld kommunen sin lønspolitikk. 1.6 Verknadstid og rullering av planen Del 1 av planen skal reviderast av kommunestyret minst ein gong i kvar valperiode, d.v.s. minst kvart fjerde år. Normalt skal revisjonen gjerast i det andre året av valperioden for kommunestyret. Del 2 av planen skal rullerast ved behov, normalt annakvart år, av administrasjonsutvalet. Side: 6

71 71 av 146 Forslag til revidert lønspolitisk plan for Samnanger kommune - juli Lønsmessige utfordringar for kommunen Det er heilt sentralt for kommunen å tilby lønsvilkår som gjer kommunen i stand til å rekruttera, motivera og halda på naudsynt arbeidskraft, ref. pkt 2.2. Det er i samband med dette ei stor utfordring å ha eit lønssystem som både vert opplevd som oversiktleg og rettferdig, og som samstundes opnar for fleksible løysingar. 2.1 Rettferdig løn Det kan vera vanskeleg å definera kva som er rettferdig løn. Det vil truleg ikkje vera mogleg for kommunen å tilby lønsvilkår som alle tilsette opplever som heilt rettferdige. Tradisjonelt har rettferdig løn gjerne vorte forstått som lik løn for tilsette med lik utdanning, stillingskode og ansiennitet, men ei slik forståing vil ikkje alltid vera rett. Frå Kommunesektorens organisasjon (KS) si side vert det hevda at lik løn til alle med same utdanning og stillingskode i mange tilfelle vil vera urettferdig løn. For å kompensera for dette, har Samnanger kommune mellom anna innført reglar for lønstillegg for vesentlege tilleggsoppgåver/tilleggsansvar, sjå punkt Ved revisjonen av den kommunale hovudtariffavtalen i 2002 vart partane for første gang samde om at det også skal takast omsyn til forhold som innsats og oppnådde resultat ved fastsetjing av løn (ref. Hovudtariffavtalen kapittel 3, og 3.4.3, kapittel 4B innledende merknader og kapittel 5, 5.0). Dette er vidareført i alle tariffoppgjera etter Dette punktet i hovudtariffavtalen gjeld per i dag ikkje for pedagogisk personale i skuleverket, d.v.s. personale som er løna etter kapittel 4C i hovudtariffavtalen. I tariffoppgjeret i 2008 vart prinsippet om at det skal vera samanheng mellom den enkelte arbeidstakar sitt utdanningsnivå, real- og formalkompetanse, kompetanseutvikling og lønsutvikling sterkt vektlagt. I revisjonen av lønspolitisk plan i 2009 vart det derfor teke inn nye reglar om lønstillegg som følgje av kompetansevurdering, sjå punkt Samnanger kommune har ikkje utarbeidd system/verktøy for måling av forhold som resultat og måloppnåing. Det vil heller ikkje verta utarbeidd slike system/verktøy i perioden Det vert i samband med dette vist til kapittel 8 om individuell løn. 2.2 Lønsnivå i forhold til andre arbeidsgjevarar Sjølv om Samnanger kommune ikkje alltid kan tilby tilsvarande lønsvilkår som andre offentlege eller private arbeidsgjevarar, er det viktig at me har lønsvilkår som gjer at me klarar å behalda og rekruttera kvalifisert arbeidskraft innanfor alle fagområde. Samanlikning med lønsnivået hos andre arbeidsgjevarar kan vera eit av forholda ein må sjå på for å oppnå dette. Det vil spesielt gjelda for stillingar/stillingsgrupper det er vanskeleg å behalda/rekruttera til. Kommunen sitt lønssystem må vera så fleksibelt at me ved behov kan tilby lønsvilkår som ligg over det normale lønsnivået for samanliknbare stillingar i kommunen. Samnanger kommune har tradisjonelt sett ikkje vore lønsleiande på nokon område. Mange kommunar har høgare lønsnivå enn Samnanger for ein del stillingar og stillingsgrupper. Det er heller ikkje realistisk at det generelle lønsnivået i Samnanger skal aukast i forhold til lønsnivået i andre kommunar dei nærmaste åra. 2.3 Behalda og rekruttera Som nevnt i pkt. 2.1 var det kommunale lønssystemet tidlegare i stor grad basert på prinsippet om likeløn, d.v.s. ein kollektiv tankegang. I ein del tilfelle kjem dette prinsippet i strid med Side: 7

72 72 av 146 Forslag til revidert lønspolitisk plan for Samnanger kommune - juli 2014 målsettinga om å rekruttera og behalda kvalifisert arbeidskraft. I ein del utdanningsgrupper er det i dag forventningar om at løn skal fastsetjast ut frå prinsippet om tilbod/etterspurnad, også heilt ned på individnivå. Det er viktig for kommunen å ha ein medviten politikk på dette området, både for fast tilsette og vikarar. Tilgangen på ulike yrkes-/utdanningsgrupper varierer gjerne over tid. I Samnanger har det i periodar vore vanskeleg å rekruttera og behalda ein del yrkesgrupper (til dømes legar, sjukepleiarar, vernepleiarar, ingeniørar, planleggjarar, ringjevikarar i barnehage/pleie og omsorg). I åra som kjem er det frå styresmaktene si side venta at det vil verta vanskelegare å rekruttera fleire yrkesgrupper til offentleg sektor, til dømes innan helsefag og reinhald. Det er viktig at lønssystemet til kommunen er fleksibelt, mellom anna at det ved behov raskt kan innførast spesielle tiltak for yrkesgrupper eller enkeltstillingar som er vanskelege å behalda/rekruttera til. Sjå òg eige punkt i vedlegg A om forhandlingar for å rekruttera og behalda arbeidstakarar. Side: 8

73 73 av 146 Forslag til revidert lønspolitisk plan for Samnanger kommune - juli Prioriteringar i planperioden I perioden er det semje om følgjande prioriteringar på lønsområdet i Samnanger kommune: Å sikra at det er samanheng mellom den enkelte tilsette sin kompetanse (real- og formalkompetanse), ansvar/arbeidsoppgåver og løn/lønsutvikling. Behalda og rekruttera - prioritering av stillingar/grupper av stillingar det er vanskeleg å rekruttera til og å behalda. Prioritering av stillingar (leiarstillingar og andre stillingar) som ikkje er lønsmessig regulert i sentralt avtaleverk. Side: 9

74 74 av 146 Forslag til revidert lønspolitisk plan for Samnanger kommune - juli Lokale lønsforhandlingar Hovudtariffavtalen gir heimel for gjennomføring av ulike typar lokale lønsforhandlingar. Det går også fram av avtaleverket kva som skal takast opp i dei ulike typane av forhandlingar. I tillegg til reglane i hovudtariffavtalane er det nødvendig med ein del lokale presiseringar/rutinar i Samnanger kommune. Dei lokale presiseringane/rutinane følgjer i vedlegg B. Kommunen har også ein lokal lønsutviklingsplan, sjå kapittel 7 i lønspolitisk plan. Lønsutviklingsplanen gir mellom anna føringar for bruken av potten for lokale lønsforhandlingar. Kommunestyret har delegert myndet til å gjennomføra lokale lønsforhandlingar til rådmannen. Side: 10

75 75 av 146 Forslag til revidert lønspolitisk plan for Samnanger kommune - juli Prinsipielle vedtak 5.1 Lønsutviklingsplan Norske kommunar har relativt stor fridom innanfor lønsområdet. I og med at ein god del av lønsfastsetjinga skjer lokalt, er det òg behov for lokale prosedyrer og kriterier på dette området. Lokal fastsetjing av løn kan skje både ved nytilsetjing og i lokale lønsforhandlingar. Lokal lønstfastsetjing for tilsette i kommunen skal i størst mogleg grad vera forutseieleg, tydeleg, forståeleg og enkel å administrera og kvalitetssikra. Kommunen sin lønsutviklingsplan framgår i kapittel 7. Lønsutviklingsplanen skal brukast både ved nytilsetjing, i lokale lønsforhandlingar og ved forhandlingar om/fastsetjing av løn som følgje av kompetanseheving. Tilsette i stillingar/funksjonar som ikkje er nemnt spesielt i planen, får normalt løna si fastsett etter minstelønsreglane for si stillingsgruppe i hovudtariffavtalen. Dersom rekrutteringsmessige eller andre spesielle omsyn tilseier det, kan likevel òg tilsette i stillingar som ikkje er nemnt spesielt i lønsutviklingsplanen, lønast høgare enn minstelønsreglane i hovudtariffavtalen. Sjå òg pkt og pkt Kommunestyret har delegert myndet til å vedta og revidera lønsutviklingsplanen i kapittel 7 til administrasjonsutvalet. 5.2 Lokal fastsetjing av løn Kommunestyret har delegert til rådmannen å fastsetja løn til tilsette i kommunen. Rådmannen kan delegera dette myndet vidare nedover i linjeorganisasjonen. Det kan ikkje fastsetjast løn som er i strid med gjeldande avtaleverk eller lønspolitisk plan. Nærare reglar om lokal fastsetjing av løn er tekne inn i kapittel Pensjonsgjevande tillegg Ref. HTA kap. 2, og kap. 3, 3.7. Det framgår der at fast utbetalt laurdags-/ søndagstillegg og kvelds-/nattillegg er pensjonsgjevande dersom det vert utbetalt gjennom tilleggsløn som årsbeløp. I Samnanger er òg anna fast økonomisk godtgjersle som vert utbetalt for heimevaktordningar pensjonsgjevande når godtgjersla vert omrekna til eit årsbeløp og utbetalt som månadleg tilleggsløn. For tilsette i brannvesenet er også godtgjersle for bering av lommevarslar pensjonsgjevande, ref. reglar i særavtale SFS 2404 om brann- og redningsteneste. Det er eit generelt prinsipp i kommunen at godtgjersle for faste heimevaktordningar som vert gått samanhengjande heile året skal utbetalast som månadleg tilleggsløn, og dermed vera pensjonsgjevande. Dette gjeld ikkje overtidsgodtgjersle i samband med heimevakt/beredskap. Side: 11

76 76 av 146 Forslag til revidert lønspolitisk plan for Samnanger kommune - juli 2014 Det er også eit generelt prinsipp i kommunen at godtgjersle for heimevaktordningar som vert gått i ein fast periode kvart år (brøytevakt), skal vera pensjonsgjevande. Dette gjeld ikkje overtidsgodtgjersle i samband med brøytevakt. Side: 12

77 77 av 146 Forslag til revidert lønspolitisk plan for Samnanger kommune - juli Seniorpolitikk Kommunestyret har vedteke eigen seniorpolitisk plan for Samnanger kommune. Planen inneheld mellom anna reglar om spesielle lønstiltak for eldre arbeidstakarar. Det vert vist til seniorpolitisk plan for nærare informasjon om mål og reglar for løn til eldre arbeidstakarar i kommunen. Side: 13

78 78 av 146 Forslag til revidert lønspolitisk plan for Samnanger kommune - juli 2014 Del II - Administrativ del 7 Lokal fastsetjing av løn 7.1 Lønsfastsetjing ved tilsetjing Rådmannen fastset løn ved: Tilsetjing gjort av tilsetjingsutvalet Mellombels tilsetjing gjort av rådmannen Rådmannen kan delegera myndet nedover i linjeorganisasjonen. Einingsleiar fastset løn ved mellombels tilsetjing som vert gjort av eininga. Fastsetjinga av løn skal vera i samsvar med reglar i sentralt avtalevek og kommunen sin lønspolitiske plan. I tvilstilfelle skal einingsleiar rådføra seg med rådmannen før løna vert fastsett. Ved usemje mellom einingsleiar og rådmannen om fastsetjing av løn, er det rådmannen som har avgjerdsmynde. Det kan ikkje fastsetjast løn som er i strid med gjeldande avtaleverk eller lønspolitisk plan. 7.2 Lønsfastsetjing etter lokale forhandlingar Vedlegg B gir oversikt over rutinar/retningslinjer for lokale lønsforhandlingar i Samnanger kommune. Sjå og kapittel 4, kapittel 7 pkt. 7.3 og kapittel Lønsutviklingsplan Planen er retningsgjevande ved nytilsetjing og i lokale lønsforhandlingar. Planen omfattar følgjande: Lokal ansiennitetsstige for pedagogiske leiarar i barnehage Løn til leiarar Lønsstruktur for stillingar som ikkje er tilstrekkeleg lønsmessig fastsett/regulert i hovudtariffavtalen Lønskompensasjon for relevant tilleggskompetanse (formell kompetanse og realkompetanse) Lønskompensasjon for tilleggsoppgåver/tilleggsansvar Lønskompensasjon for tillitsvalde Funksjonstillegg i skulane NB! Merk at følgjande avsnitt gjeld for pkt. 7.3, inkludert alle underpunkt: Tillegg som vert gjevne på bakgrunn av lønsutviklingsplanen, skal normalt takast av potten for lokale lønsforhandlingar (dette gjeld berre for tilsette som er løna etter HTA kap. 4B og 4C, ikkje tilsette som er løna etter HTA kapittel 3 eller 5). Det kan gjerast unnatak dersom partane (d.v.s. rådmannen og fagforeiningane) er samde om at det er urimeleg å belasta den lokale forhandlingspotten. Lønstillegg til pedagogiske leiarar i barnehage etter tabell i pkt skal ikkje takast av potten for lokale lønsforhandlingar. Side: 14

79 79 av 146 Forslag til revidert lønspolitisk plan for Samnanger kommune - juli 2014 Kompetansetillegg etter pkt skal normalt heller ikkje takast av potten for lokale lønsforhandlingar. Det kan gjerast unnatak frå dette dersom tidspunkt for fullføring av utdanning samanfell med verknadsdato for lokale lønsforhandlingar (pluss/minus 30 dagar). Instruktør-/rettleiingstillegg etter pkt skal normalt heller ikkje takast av potten for lokale forhandlingar. Lønsutviklingsplanen inneber ikkje formelle rettar for tilsette, men inneheld målsettingar for løn til tilsette i kommunen. Det er med andre ord ingen som får automatisk lønsopprykk som følgje av kommunen sin lønsutviklingsplan (unnateke for dette er pedagogiske leiarar i barnehage, sjå tabell i pkt ). Dersom det i samband med lokale lønsforhandlingar ikkje er mogleg å nå alle måla i lønsutviklingsplanen, må partane velja kva mål dei prioriterer høgast. Tillegg (d.v.s. løn ut over minsteløn i HTA) som vert gjeve ved nytilsetjing, skal ikkje takast av potten for lokale lønsforhandlingar Lokal minstelønsstige for pedagogiske leiarar i barnehage Ref. merknad i Hovudtariffavtalen kapittel 4 om at pedagogiske leiarar i barnehage skal lønast høgare enn hovudtariffavtalen si minsteløn for barnehagelærar/førskulelærar. I Samnanger er det semje om at tillegget til pedagogiske leiarar bør liggja om lag på same nivå som funksjonstillegget for kontaktlærarar på skulane i kommunen. Tillegget til pedagogiske leiarar i Samnanger skal vera på minst kroner i full stilling. Lønstillegg/lønsopprykk for å oppnå lønsmålet på kroner skal ikkje takast frå potten for lokale lønsforhandlingar. Eventuelt lønstillegg/lønsopprykk ut over lønsmålet på kroner skal normalt takast frå potten for lokale lønsforhandlingar Løn til leiarar Løn til leiarar i Samnanger kommune skal fastsetjast ut frå reglane i sentralt avtaleverk, samt følgjande lokale kriterier: Personalansvar Fagleg ansvar/fagleg breidde Budsjettansvar Rekrutteringssituasjonen for stillinga Teoretisk og praktisk utdanning (dette punktet gjeld i utgangspunktet ikkje for einingsleiarar) Leiarar skal normalt lønast høgare enn tilsette dei er leiar for, sjå m.a. eige punkt om dette i HTA kap. 4B, pkt 5. Det kan likevel oppstå tilfelle der den underordna er høgare løna enn leiaren, for eksempel på grunn av spesialutdanning/spesialkompetanse eller rekrutteringsmessige forhold. Sjå òg vedlegg A pkt. A.1.4, kapittel 8 og vedlegg A om leiarar løna etter eigen lokal særavtale. Side: 15

80 80 av 146 Forslag til revidert lønspolitisk plan for Samnanger kommune - juli Lønsmål for diverse stillingar Det er i pkt fastsett ein lokal lønsstruktur/lokale lønsmål for diverse stillingar i kommunen. Strukturen viser kva lønsnivå tilsette i ei stilling/ei stillingsgruppe normalt skal liggja på. For ein del store stillingsgrupper viser det lokale lønsmålet til minstelønsreglane for den aktuelle stillingsgruppa i hovudtariffavtalen. For tilsette i desse stillingsgruppene vert eventuell løn ut over minsteløn vurdert etter reglane om lønstillegg for tilleggskompetanse/ tilleggsoppgåver. Det er viktig å merka seg at det i ein del tilfelle kan vera nødvendig å løna høgare enn lønsmålet for ei stilling/stillingsgruppe, for å klara å behalda/rekruttera medarbeidarar med ønska kvalifikasjonar. Det er som hovudregel ikkje teke omsyn til rekrutteringsmessige forhold i lønsmåla i pkt Lønsgruppe 1 - Toppleiarar Stilling Kriterium Rådmann Assisterande rådmann Samla ansvar for heile den kommunale drifta Lønsmål Løn vert vurdert årleg av formannskapet. Rådmann skal vera høgare løna enn assisterande rådmann. Lønsgruppe 2 - Einingsleiarar Stilling Kriterium Lønsmål (i full stilling) Minst kroner meir enn minsteløn etter HTA (med full lønsansiennitet) for stillingskode 7966 lektor med tilleggsutdanning. Eningsleiarar o Rektorar ved skulane o Pleie- og omsorgsleiar o Teknisk sjef o Leiar sosial- og helseeining o Leiar barnehageeining o Kultursjef o Stabssjef Løna til den einskilde einingsleiararen skal også vurderast i forhold til reglane om løn til leiarar i HTA kapittel 3, og pkt i lønspolitisk plan. Lønsgruppe 3 - Andre stillingar Stilling Kriterium Lønsmål (i full stilling) Økonomisjef Skule- og barnehagefagleg ansvarleg Stabsstillingar med spesielt stort fagansvar. Minst kroner meir enn minsteløn etter HTA (med 10 års lønsansiennitet) for stillingar med krav om høgskuleutdanning. Avdelingssjukepleiar Avdelingsleiar for funksjonshemma Leiar av avdeling/ tilsvarande med stort fagansvar og personalansvar for mange tilsette. Ansvar for døgndrift kroner meir enn minsteløn etter HTA (med full lønsansiennitet) for stillingar med krav om høgskuleutdanning. Assisterande barnehagestyrar Leiar av store avdelingar / tilsvarande med stort fagansvar og personalansvar kroner meir enn minsteløn etter HTA (med full lønsansiennitet) for stillingar med krav om høgskuleutdanning. Side: 16

81 81 av 146 Forslag til revidert lønspolitisk plan for Samnanger kommune - juli 2014 Lønsgruppe 3 - Andre stillingar Stilling Kriterium Lønsmål (i full stilling) Avdelingsleiar drift og vedlikehald Leiar av avdeling med stort fagansvar og personalansvar kroner meir enn minsteløn etter HTA (med full lønsansiennitet) for stillingar med krav om høgskuleutdanning. Avdelingsleiar fellestenesta Leiar av avdeling med stort fagansvar og noko personalansvar kroner meir enn minsteløn etter HTA (med full lønsansiennitet) for stillingar med krav om høgskuleutdanning. Undervisningsinspektør Stillingar med stort koordineringsansvar i skulen kroner meir enn han/ho ville hatt i grunnløn i ordinær lærarstilling. Komm.fysioterapeut Biblioteksjef Stillingar med stort sjølvstendig fagansvar. Ikkje personalansvar kroner meir enn minsteløn etter HTA (med full lønsansiennitet) for stillingar med krav om høgskuleutdanning. Kjøkkensjef Leiande helsesekretær Stillingar med tilleggsansvar i forhold til andre tilsette på arbeidsplassen Tillegg på kroner i forhold til minsteløn etter HTA (etter faktisk lønsansiennitet) for fagarbeidarstillingar. SFO-leiar Leiaransvar for SFO ved Samnanger barneskule. Same lønsmål som pedagogisk leiar i barnehage. Fagleiarstillingar, med krav om spesialsjukepleiarkompetanse Tillegg på kroner i forhold til minsteløn etter HTA for spesialsjukepleiar. Sjukepleiarar med godkjenning som spesialsjukepleiar, men som ikkje arbeider i fagleiarstilling. Løn etter HTA sine reglar for stillingar med krav om høgstkuleutdanning med ytterlegare spesialutdanning. Helsesøster Psykiatrisk sjukepleiar (fagleiar) Jordmor Spesialsjukepleiar med relevant spesialisering Spesialiseringa må vera relevant for arbeidet i kommunen. Eventuelle lønstillegg ut over sentrale tarifttillegg må takast av pott for lokale forhandlingar. Lønstillegg for tilleggsoppgåver/tilleggsansvar vert vurdert etter reglane i pkt (Fagleiarstilling = leiande psykiatrisk sjukepleiar, jordmor, helsesøster.) Ass.avd.sjukepleiar Stillingar med tilleggsansvar i forhold til ordinær stilling som sjukepleiar kroner meir enn minsteløn etter HTA (etter faktisk lønsansiennitet) for stillingar med krav om høgskuleutdanning. Sjukepleiar natt Stillingar med tilleggsansvar i forhold til ordinær stilling som sjukepleiar. Sjukepleiarfagleg ansvar for pleie/omsorg på natt kroner meir enn minsteløn etter HTA (etter faktisk lønsansiennitet) for stillingar med krav om høgskuleutdanning kroner meir enn minsteløn etter HTA (etter faktisk lønsansiennitet) for fagarbeidarstillingar. Helsefagarbeidar natt/hjelpepleiar natt Planleggjar (teknisk eining) Stilling i teknisk eining med krav om mastergrad kroner meir enn minsteløn etter HTA (etter faktisk lønsansiennitet) for stillingar med krav om mastergrad. Gjeld berre dersom stillingsinnehavaren har mastergrad. Dersom stillingsinnehavar ikkje har mastergrad/hovudfag er lønsmålet kroner meir enn minsteløn etter HTA (etter faktisk lønsansiennitet) for det utdanningsnivået stillingsinnehavaren har. Side: 17

82 82 av 146 Forslag til revidert lønspolitisk plan for Samnanger kommune - juli 2014 Lønsgruppe 3 - Andre stillingar Stilling Kriterium Lønsmål (i full stilling) Avdelingsingeniør/prosjektleiar Ingeniørstilling med stort fagansvar og prosjektansvar. Ikkje personalansvar kroner meir enn minsteløn etter HTA (etter faktisk lønsansiennitet) for stillingar med krav om høgskuleutdanning. Byggjesakshandsamar Oppmålingsingeniør Ingeniørstillingar med krav om bachelorgrad. Stillingar med stort sjølvstendig fagansvar. Ikkje personalansvar kroner meir enn minsteløn etter HTA (etter faktisk lønsansiennitet) for stillingar med krav om høgskuleutdanning. Skatteoppkrevjar IKT-konsulent (fagansvarleg) Konsulent løn og personal (fagansvarleg) Stabsstillingar med stort fagansvar. Ikkje personalansvar kroner meir enn minsteløn etter HTA (etter faktisk lønsansiennitet) for stillingar med krav om høgskuleutdanning. IKT-konsulent Konsulent løn og personal Konsulent økonomi Løn etter HTA sine reglar for stillingar med krav om høgstkuleutdanning. Sjukeheimslege og helsestasjonslege kroner meir enn minsteløn etter HTA (med full lønsansiennitet) for stillingar med krav om mastergrad. Sjukeheimslege og helsestasjonslege med spesialistgodkjenning innan allmennmedisin kroner meir enn minsteløn etter HTA (med full lønsansiennitet) for stillingar med krav om mastergrad. Diverse stillingar med krav om høgskuleutdanning (bachelor): Løn etter HTA sine reglar for stillingar med krav om høgstkuleutdanning. Sjukepleiar Ergoterapeut Førskulelærar Vernepleiar/miljøterapeut Barnevernpedagog Sosionom Fagarbeidar (inkl. hjelpepleiar, helsesekretær og barnepleiar) Lønstillegg for tilleggsutdanning og tilleggsoppgåver/tilleggsansvar vert vurdert etter reglane i pkt Fagarbeidarar (og andre stillingar med krav om autorisasjon på fagarbeidarnivå) i ordinær fagarbeidarstilling/tilsvarande. Løn etter HTA sine reglar for fagarbeidarstillingar / tilsvarande fagarbeidarstillingar. Lønstillegg for tilleggsutdanning og tilleggsoppgåver/tilleggsansvar vert vurdert etter reglane i pkt Løn etter HTA sine reglar for fagarbeidarstillingar / tilsvarande fagarbeidarstillingar. Sekretær Lønstillegg for tilleggsutdanning og tilleggsoppgåver/tilleggsansvar vert vurdert etter reglane i pkt Assistent (skule, SFO, barnehage) Pleiemedarbeidar Reinhaldar (utan fagbrev) Heimehjelpar Tilsette i stillingar utan særskilt krav om utdanning. Løn etter HTA sine reglar for stillingar utan særskilt krav om utdanning. Lønstillegg for tilleggsutdanning og tilleggsoppgåver/tilleggsansvar vert vurdert etter reglane i pkt Side: 18

83 83 av 146 Forslag til revidert lønspolitisk plan for Samnanger kommune - juli Lønskompensasjon for tilleggskompetanse/tilleggsansvar/tilleggsoppgåver Skjematisk oversikt pkt Grunnlag for lønskompensasjon Pkt Tilleggskompetanse Pkt Relevant formell utdanning på universitet/høgskule Storleik på lønskompensasjon (i full stilling) Varigheit på lønskompensasjon Merknad , avhengig av utdanningslengd/ studiepoeng og relevans for arbeidet. Så lenge utdanninga er relevant for stillinga. Lønstillegg vert lagt inn som eit separat tillegg til grunnløn. Vert fastsett i forhandlingar eller ved nytilsetjing Så lenge den tilsette har ansvaret/ oppgåvene. Lønstilleg skal uansett Lønskompensasjon vert vurderast minst kvart 5. fastsett i forhandlingar eller år. ved nytilsetjing. Pkt Relevant utdanning på vidaregåande skule Pkt Relevante kurs etc. Pkt Relevant høg realkompetanse Pkt Tilleggsansvar/ tilleggsoppgåver Lønstillegg inngår i grunnløn (vert ikkje lagt inn som eit separat tillegg). For tilsette som har betydeleg tilleggsansvar/tilleggsoppgåver kan opprykk til avansementsstilling vurderast. Lønstillegg må forhandlast om i ordinære lokale lønsforhandlingar eller ved nytilsetjing. Pkt Avansementsstilling Vert fastsett i forhandlingar eller ved nytilsetjing. Så lenge den tilsette har ansvaret/ oppgåvene. Normalt krav om både tilleggsansvar/tilleggsoppgåver og tilleggskompetanse for å kunne få opprykk til avansementsstilling. Lønstillegg til tilsette med avansementsstilling vert lagt inn som eit separat tillegg til grunnløn. Side: 19

84 84 av 146 Forslag til revidert lønspolitisk plan for Samnanger kommune - juli Lønskompensasjon for tilleggskompetanse (Merk at punkt m/underpunkt ikkje gjeld for følgjande grupper av tilsette: a) b) Tilsette i leiarstillingar - det vil seia stillingar på rådmanns- og einingsleiarnivå. Tilsette som er løna etter kapittel 5 i Hovudtariffavtalen.) Skjematisk oversikt pkt Type tilleggskompetanse Pkt og Formell tilleggsutdanning. Relevant formell vidareutdanning/ tilleggsutdanning Norm for lønstillegg (i full stilling) kroner for 60 studiepoeng/eitt års utdanning (må vera relevant utdanning for stillinga i kommunen). Forholdsvis reduksjon for kortare utdanning, begrensa nedover til 20 studiepoeng. Dersom utdanninga berre er delvis relevant for den tilsette sitt arbeid i kommunen, kan det gjevast lågare lønstillegg. Pkt Anna relevant tilleggsutdanning/kurs Opptil kroner. Pkt Realkompetanse Det er ikkje fastsett satsar for lønstillegg for realkompetanse. Storleik på eventuelt lønstillegg må vurderast i kvart enkelt tilfelle. Relevante tilleggskunnskapar/ ferdigheiter/erfaring Generelle merknader Ein tilsett kan normalt ikkje få meir enn til saman kroner i lokalt lønstillegg for relevant tilleggskompetanse (formal- og realkompetanse). Lønskompensasjon vert fastsett i forhandlingar eller ved nytilsetjing. Lønstillegg vert lagt inn i lønssystemet som eit separat tillegg. Tilsette kan få lønskompensasjon for relevant formell kompetanse og relevant realkompetanse. Lønskompensasjon vert avtalt i forhandlingar, eller ved nytilsetjing. Det skal framgå tydeleg av forhandlingsprotokoll eller tilsetjingsbrev kva tilleggskompetanse det vert gitt lønskompensasjon for. Tilsette som har vidareutdanning/etterutdanning som er relevant for stillinga, kan få lønsmessig kompensasjon for dette. Det er ein føresetnad at den aktuelle utdanninga ikkje er kompensert økonomisk på annan måte. Vurderinga av om ein tilsett skal få lønskompensasjon for vidareutdanning, må gjerast av arbeidsgjevar og fagforeininga gjennom forhandlingar. Ein tilsett kan normalt ikkje få meir enn til saman kroner i lokalt lønstillegg på grunn av relevant tilleggskompetanse. Ved skifte av stilling eller anna vesentleg endring av arbeidsoppgåver, skal lønstillegg som er gitt for tilleggskompetanse vurderast på nytt. Lønstillegget fell vekk dersom tilleggsutdanninga ikkje lenger er relevant for den tilsette sitt arbeid. Dersom arbeidsgjevar meiner at kompetansetillegget for ein tilsett bør falla vekk, må det gjennomførast forhandlingar med vedkomande si fagforeining om dette. Side: 20

85 85 av 146 Forslag til revidert lønspolitisk plan for Samnanger kommune - juli 2014 Det skal minst kvart femte år gjerast ei vurdering av lokale lønstillegg som er gitt til ein tilsett for tilleggskompetanse. Dersom tilleggskompetansen ikkje lenger er relevant for den tilsette sitt arbeid, bør det vurderast om lønstillegget skal takast vekk Lønstillegg relevant vidare-/etterutdanning - høgsk./universitet 60 studiepoeng (20 vekttal) eller meir studiepoeng (10 19 vekttal) studiepoeng (6 9 vekttal) kr pr. år i full stilling kr pr. år i full stilling kr pr. år i full stilling Satsane er retningsgjevande ved forhandlingar om lønstillegg. Ved delvis relevant vidareutdanning/etterutdanning kan lønstillegget reduserast forholdsvis Lønstillegg relevant vidareutdanning - vg. skule/tilsvarande Tilsvarande 1 års fulltid eller meir Tilsvarande 6 mnd. fulltid eller meir Tilsvarande 3 mnd. fulltid eller meir kr pr. år i full stilling kr pr. år i full stilling kr pr. år i full stilling Satsane er retningsgjevande ved forhandlingar om lønstillegg. Ved delvis relevant vidareutdanning/etterutdanning kan lønstillegget reduserast forholdsvis. Tilsette som har to relevante fagbrev får eit lønstillegg på pr. år i full stilling. Lønstillegg som vert gitt for relevant kompetansegjevande utdanning, skal leggjast inn som eit separat tillegg på toppen av den faste ordinære løna, slik at tillegget ikkje vert spist opp i neste sentrale lønsoppgjer (gjeld for tilsette som er løna etter kapittel 4 i hovudtariffavtalen) Anna relevant utdanning/relevante kurs Lønstilllegg for anna utdanning/kurs enn nemnt i punktet ovanfor kan i særskilte høve verta vurdert med inntil kr pr. år i full stilling. Det er eit krav at utdanninga må vera relevant i forhold til stillinga/arbeidet. Døme på slik utdanning/kurs kan vera skuleassistentar med skuleassistentkurs, barnehageassistentar med barnehageassistentkurs og heimehjelparar med heimehjelparkurs. Lønstillegg vert avtalt i forhandlingar. I vurderinga av lønstillegg etter pkt vert det generelt stilt lågare krav til kurs-/ utdanningslengd for tilsette på assistent-/fagarbeidarnivå enn for tilsette på høgskule-/ universitetsnivå. Lønstillegg som vert gitt for anna utdanning/kurs, skal leggjast inn som eit separat tillegg på toppen av den faste ordinære løna, slik at tillegget ikkje vert spist opp i neste sentrale lønsoppgjer Lønskompensasjon for realkompetanse Med realkompetanse meiner ein i denne planen kompetanse ein person har i tillegg til formell kompetanse/utdanning. Realkompetanse vert ut frå dette definert som erfaring/ kunnskapar/ferdigheiter ein person har skaffa seg gjennom arbeid, fritidsaktivitetar og anna. Det er ikkje fastsett eigne satsar for lønskompensasjon for relevant realkompetanse. Generelt bør det leggjast størst vekt på realkompetanse for tilsette med lågt utdanningsnivå. Lønstillegg vert avtalt i forhandlingar. Side: 21

86 86 av 146 Forslag til revidert lønspolitisk plan for Samnanger kommune - juli Lønskompensasjon for tilleggsoppgåver/tilleggsansvar Tilsette på alle nivå i kommunen som har betydelege tilleggsoppgåver/tilleggsansvar i forhold til andre tilsette innanfor same stillingsgruppe, bør få lønsmessig kompensasjon for dette. Tilleggsoppgåvene/tilleggsansvaret må vera av ein viss storleik for at lønsmessig kompensasjon skal kunne gjevast. Lønskompensasjon vert avtalt i forhandlingar, enten i ordinære årlege lokale lønsforhandlingar eller i særskilte forhandlingar etter HTA kapittel 4, 4.A.2. Saman med lønskompensasjonen kan det i nokre tilfelle også gjevast opprykk til avansementsstilling (ny stillingstittel), sjå neste punkt. Lønstillegg som vert gitt til ein tilsett for tilleggsansvar/tilleggsoppgåver fell vekk dersom tilleggsansvaret/tilleggsoppgåva utgår, eller dersom ein annan tilsett overtek ansvaret/oppgåvene. Lønstillegg for tilleggsoppgåver/tilleggsansvar vert normalt ikkje lagt inn som eit separat tillegg på toppen av den faste ordinære løna. (For pedagogisk personale i skulen er lønskompensasjon for tilleggsoppgåver/tilleggsansvar ivareteke av ordninga med funksjonstillegg, jf. pkt ) Avansementsstillingar Skjematisk oversikt pkt Kriterier Eksempel på opprykk til avansementsstilling Fagarbeidar > Fagarbeidar 1 1. Den tilsette må ha tilleggsansvar-/tilleggsassistent > Assistent 1 oppgåver i forhold til andre Konsulent > Konsulent 1 tilsette 2. Den tilsette bør i tillegg ha tilleggskompetanse i forhold til andre tilsette Sekretær > Sekretær 1 Merknader Storleiken på lønstillegg for tilsette i avansementsstillingar må vurderast i kvart enkelt tilfelle. Lønstillegg må sjåast i samanheng med lønstillegg for tilleggskompetanse. Lønstillegg vert normalt fastsett i forhandlingar. Lønstillegg vert lagt inn som eit separat tillegg. For tilsette med relevant tilleggskompetanse og tilleggsansvar/tilleggsoppgåver i forhold til andre tilsette, kan det forhandlast om opprykk til avansementsstilling (til dømes opprykk frå fagarbeidar til fagarbeidar 1). Ein tilsett kan normalt berre behalda ei avansementsstilling så lenge han/ho har tilleggsoppgåver/tilleggsansvar i forhold til andre tilsette. Tilsette som får opprykk til avansementsstilling, skal få eit fast lønstillegg (tillegg for relevant tilleggskompetanse og tilleggsansvar/tilleggsoppgåver). Lønstillegget skal leggjast inn i lønssystemet slik at det ikkje vert spist opp i neste sentrale lønsoppgjer. Det er ikkje fastsett Side: 22

87 87 av 146 Forslag til revidert lønspolitisk plan for Samnanger kommune - juli 2014 eigen lokal lønstabell for avansementsstillingar. Lønstillegget må fastsetjast ut frå ei konkret vurdering av tilleggskompetanse og tilleggsansvar/tilleggsoppgåver Lønskompensasjon for hovudtillitsvalde i lokale fagforeiningar Kr pr. år for hovudtillitsvald med frikjøp på minst 30%. Kr pr. år for hovudtillitsvald i fagforeining med minst 40 medlemmer. Kr pr. år for hovudtillitsvald i lokalforeining med mellom 10 og 39 medlemmer Lønskompensasjonj for arbeidsplasstillitsvalde i lokale fagforeiningar Kr pr. år for arbeidsplasstillitsvald for 1 15 medlemmer (i tillegg til seg sjølv) Kr pr. år for arbeidsplasstillitsvald for minst 15 medlemmer Pkt gjeld berre arbeidsplasstillitsvalde i fagforeningar som er omfatta av punkt, (fagforeiningar med hovudtillitsvalde i kommunen) Stadfortredar for einingsleiar i pleie og omsorg Kr pr. år Funksjonstillegg for undervisningspersonalet i skulen Det vert vist til sentralt avtaleverk når det gjeld kva som skjer med funksjonstillegget for undervisningspersonalet dersom ein funksjon vert nedlagt. Generelt er det skulane sjølve som avgjer kven som skal inneha dei ulike funksjonane som er omtalt nedanfor. Funksjon Lønsmål Fag-/læremiddelansvarleg Kr pr. år. Teamleiar Kr pr. år. Stedfortredar for rektor (gjeld skule utan undervisningsinspektør) Kr pr. år. Elevrådskontakt Kr pr. år. Kontaktlærar Kr pr. år (i tillegg til minimumsgodtgjersla på ). IT-administrator Kr pr. år. Spes.ped.koordinator Samnanger ungdomsskule Kr pr. år Instruktør/rettleiar for lærling Tilsette som fungerer som instruktør/fagleg rettleiar for lærling, får eit lønstillegg på kroner pr. månad. Tillegget vert utbetalt for dei månadane i året det er lærling til stades som ein har instruktør-/rettleiingsansvar for. Dersom lærlingen er fråverande frå arbeidsplassen i meir enn 4 veker samanhengjande, fell lønstillegget vekk. Dette gjeld til dømes i periodar der lærlingen har praksis i anna eining/anna avdeling i kommunen, samt ved langtidssjukefråvær hos lærlingen. Lønstillegg etter punkt skal normalt ikkje takast av potten for lokale lønsforhandlingar. Side: 23

88 88 av 146 Forslag til revidert lønspolitisk plan for Samnanger kommune - juli Løn til vikarar Vikarar vert generelt løna etter reglane i avtaleverket (hovudtariffavtalar/særavtalar). Normalt skal vikarar ikkje lønast høgare enn den faste stillingsinnehavaren. Dersom vikaren etter reglane i det sentrale avtaleverket har krav på høgare løn enn den faste stillingsinnehavaren, skal sjølvsagt reglane i avtaleverket følgjast Lønstiltak ved problem med å rekruttera i vikariat Dersom det er heilt spesielle problem med å rekruttera kvalifiserte personar til eit vikariat, kan det fastsetjast høgare løn enn den faste stillingsinnehavaren har, sjå og vedlegg A om forhandlingar for å rekruttera og behalda arbeidstkarar. Det kan òg fastsetjast høgare løn dersom vikaren har kvalifikasjonar ut over det den faste stillingsinnehavaren har, eller dersom vikaren vert pålagt utvida oppgåver i forhold til det som normalt ligg til stillinga Spesielt om ulempetillegg i samband med vikariat Tilsette i kommunen som går ut av den faste stillinga si for å gå inn i vikariat i anna stilling i kommunen, skal i vikariatperioden normalt berre ha utbetalt eventuelle ulempetillegg for stillinga dei vikarierer i. D.v.s. at den tilsette ikkje beheld ulempetillegga ho/han har i den faste stillinga si, ref. likevel reglar i HTA kap. 3, pkt Side: 24

89 89 av 146 Forslag til revidert lønspolitisk plan for Samnanger kommune - juli Individuell løn Hovudtariffavtalen inneheld fleire punkt som regulerer kva det skal takast omsyn til ved fastsetjing av løn. Det er noko ulike reglar for ulike grupper av stillingar. For tilsette løna etter HTA kapittel 4B og kapittel 5: Ved lønsfastsetting skal det mellom anna takast omsyn til stillinga si kompleksitet og den enkelte tilsette sin kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåing. For tilsette løna etter HTA kapittel 5: Ved lønsfastsetting skal det mellom anna takast omsyn til stillinga si kompleksitet, og den enkelte tilsette sin kompetanse, ansvar, innsats, resultatoppnåing og behov for å rekruttera og behalda arbeidstakarar. For tilsette løna etter HTA kapittel 4C (pedagogisk personale i skulen): For denne gruppa gjeld prinsippet om såkalla kompetanseløn. D.v.s. at løn berre vert fastsett etter utdanning og ansiennitet. For tilsette løna etter HTA kap. 3, pkt (rådman og assisterande rådmann): Grunnlaget for vurderingane er eitt eller fleire av følgjande kriterier: oppnådde resultat i forhold til verksemda sine mål utøving av leiarskap betydelege organisatoriske endringar behov for å behalda kvalifisert arbeidskraft For tilsette løna etter HTA kap. 3, pkt (einingsleiarar): Grunnlaget for forhandlingane er eitt eller fleire av følgjande kriterier: endra ansvarsområde oppnådde resultat i forhold til verksemda sine mål utøving av leiarskap betydelege organisatoriske endringar behov for å behalda kvalifisert arbeidskraft Det vil i tidsrommet ikkje verta utarbeidd system i Samnanger kommune for måling av forhold som innsats og resultatoppnåing. Side: 25

90 90 av 146

91 91 av 146 NSF Samnanger kommune Tlf.: E-post: Fakturaadresse: Samnanger kommune Sentraladministrasjon Vår saksbehandler: Janne Drevsjø Vår ref: Vår dato: Medl. Nr. Innspel til lønnspolitiske plan Eining for pleie og omsorg har eit bredt fagområde, stort fagleg ansvar og har den siste tida tilegna seg fleire nye oppgåver. Me har 24 timers drift 365 dagar i året og må alltid vera på vakt. Den lønspolitiske planen bygger mykje på rettferdig løn. Lik lengde utdanning skal lønast likt, noko som samsvarer med NSF sin lønspolitikk. Dette meiner NSF, er avvik i Samnanger kommune. I den lønspolitiske planen ligger sjukepleiar og førskulelærar under same avlønning. Då omtrent alle førskulelærarar er blitt pedagogiske leiare i kommunen, er det store lønsforskjellar mellom desse ansatte. NSF kan ikkje sjå at det ligg føringar sentralt for dette Lokal minstelønsstige for pedagogiske leiarar i barnehage Ref. merknad i Hovudtariffavtalen kapittel 4 om at pedagogiske leiarar i barnehage skal lønast høgare enn hovudtariffavtalen si minsteløn for førskulelærar. I Samnanger er det semje om at tillegget til pedagogiske leiarar bør liggja om lag på same nivå som funksjonstillegget for kontaktlærarar på skulane i kommunen. Tillegget til pedagogiske leiarar i Samnanger skal vera på minst kroner i full stilling. I forhold til dette, er dette ikkje i tråd med rettferdig løn etter den lønspolitiske planen til kommunen. Førskulelærar og sjukepleiar har lik lengde utdanning og derfor burde løna til sjukepleiarane stiga tilsvarande, i henhold til lønspolitisk plan. Eining for pleie og omsorg har den siste tida fått fleire oppgåver, større faglig ansvar og pasient gruppa er meir utfordrande og krevjande, spesielt etter samhandlingsreforma. Pasientane skal so langt det er mulig behandlast i eigen kommune med mange ulike og avanserte prosedyrar. Det er og ei stor utfordring for gruppa at det ikkje er lege på kveld, natt og helg. Litt frå pleie og omsorg: Samhandlingsreforma E-meldingar Flere prosedyrer som før var forbeholdt spesialist helsetjenesten, må no bli utført i kommune helsetjenesten Krav til all dokumentasjon Pasient gruppa er meir utfordrande, lever lenge og har mange diagnoser Større ansvar å ivareta dei yngre alvorlig sjuke ( dei var før på sjukehus) Pårørande er meir bevisste i sine krav Mange prosjekt som samfunnet stiller krav til. Utførte tiltak i pleie og omsorg er lovregulert og stiller store og høge krav til dei ansatte og ikkje minst leiarane. Pedagogisk læring for pasienter og pårørande, kollega, andre faggrupper Tverrfaglig samarbeid med leger, fysio, farmasøyt, spesialisthelsetjenesten. Vurdering av tjeneste tilbod

92 922av Lønsutviklingsplan Lokal ansiennitetsstige for pedagogiske leiarar i barnehage Kvifor har denne gruppa fått ein slik avtale? Dette stiller NSF krav til å få på lik linje, då sjukepleiarane veileder og støtter kollegaer, pasientar og pårørande i ein utfordrande og tøff kvardag. I ein kommune, der ein lønspolitisk plan ligger til grunn, er det ikkje greit med forskjellsbehandling og diskriminering på jobbar med lik lengde utdanning. NSF meiner oppgåvene til sjukepleiarane i kommunen er større og meir uforutsette enn til dei pedagogiske leiarane. NSF ønskjer ein oversikt over kor mange pedagogiske leiarar det er tilsett i dei kommunale barnehagane i kommunen, i forhold til antall barn. Lønskompensasjon for tilleggsoppgåver/tilleggsansvar Har mange tilleggsoppgåver, men har ingen lønskompensasjon Ingen dagar er lik i pleie og omsorg. Fleksibilitet og rask handlingsevne er av stor betydning. Rekruttering Behalda Assisterande avd. ledar ligger avlønna under natt sjukepleiar. I henhold til den lønspolitiske plan, skal ein ikkje ha lågare løn enn dei ein leiar Løn til leiarar Løn til leiarar i Samnanger kommune skal fastsetjast ut frå reglane i sentralt avtaleverk, samt følgjande lokale kriteria: Personalansvar Fagleg ansvar/fagleg breidde Budsjettansvar Rekrutteringssituasjonen for stillinga Leiarar i pleie og omsorg må ha ei lønsutvikling og lønnsnivå lik andre leiarar på same organisatoriske nivå med same utdanningslengd og kompetanse i tillegg til nemnte kriterier. KAPITTEL 6. SENIORPOLITIKK Denne må ikkje tas vekk. Eining for pleie og omsorg har kun positiv erfaring med senior politikken. Det er fleire i pleie og omsorg som har senior tillegg og dette gjer til at dei står i jobben lengre, og utan dei meinar NSF at den faglige kompetansen hadde blitt enno meir svekka. Det stilles store krav til pleie og omsorg i Samnanger Kommune og tenestene må bli utført på ei forsvarlig og trykk måte som krever høg kompetanse. Med venleg helsing Janne Drevsjø Hovedtillitsvalgt NSF

93 93 av 146 Innspel frå pleie- og omsorgsleiar til lønspolitisk plan: Syner til punkt Korleis kan kommunen med kunnskap om kva oppgåver sjukeleiarane har forsvare dette? Dette er eit punkt som opprører meg og eg treng ei svært god forklaring på korleis kommunen kan halde fram med dette. At førskulelærarar ( sjølv med tittelen pedagogisk leiar) skal lønast høgare enn sjukepleiarane er for meg heilt feil. Ein sjukepleiar på vakt i Samnanger kommune har både eit fagleg ansvar samt ansvar for å vegleia medarbeidarar. Dei faglege utfordringane er høge. Kvar dag; nye pasientar, nye pårørande, nye oppgåver, osv. Dette er eit viktig punkt under rettferdig løn. mvh Grete Lill Hjartnes Pleie og omsorgsleiar Samnanger Kommune

94 94 av 146 SAMNANGER KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Kenth P. Opheim Arkivsaksnr: 14/321 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Naturutvalet Kommunestyret Arkivkode: FA-M50, TI-&85 Løpenr: 14/2701 Møtedato Saksnr / /14 Saksbeh. KPO KPO OPPGAVEOVERFØRING TIL INTERKOMMUNALT FORVALTNINGSORGAN (IFO) Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Samnanger kommune inngår eit interkommunalt samarbeid om kartlegging, tilsyn og oppfylging av forsøpling etter lov 13. mars 1981 nr.6 om vern mot forureining og om avfall (forureiningslova). Samarbeidet etablerast mellom kommunane Askøy, Fusa, Kvam, Os Osterøy, Samnanger, Sund, Vaksdal og BIR AS, som driftar eit felles kontor for utføringa av oppgåvene etter forureiningslova. Samarbeidet etablerast først som eit toårig prøveprosjekt, med oppstart og avslutning , med ein intensjon om å få i stand ein permanent ordning. Samnanger kommune bidrar saman med dei andre kommunane til finansiering av prøveprosjektet frå til Kostnadane knytt til samarbeidet skal innarbeidast i budsjett og økonomiplan NATURUTVALET Handsaming i møtet: 2 røysta for framlegget frå rådmannen (Øyvind Strømmen (Bl) og Bodil H Øpstebø (Krf)) og 3 røysta mot (Vidar Tveiterås (Ap), Jon Magne Bogevik (Frp) og Monica Tjønna (Sp)). Det inneber at Samnanger kommune ikkje ønsker å overdra delar av ansvaret på forureinginsområdet til BIR. NAT-035/14 VEDTAK: Samnanger kommune ønsker ikkje å overføra oppgåver innan forureingsområdet til eit interkommunalt forvaltningsorgan med BIR som ansvarleg. 1

95 95 av 146 Dokument som er vedlagt: Forslag til interkommunal samarbeidsavtale om forsøpling-ct.docx Kva saka gjeld: Samnanger kommune har dei siste åra hatt sterkt fokus på forsøpling i kommunen. Mykje har vorte fjerna, men det gjenstår mykje. Teknisk eining har ikkje kapasitet til å fylgje opp dette på ein tilfredsstillande måte. Dette problemet har tydelegvis også andre Hordalandskommunane. Det er no forslag om at BIR får overdreg ansvaret for dette arbeidet for dei fleste kommunane i deira området. Bergen kommune har gitt melding om at dei handterer dette sjølve. Jmf. vedlagte avtale. BIR AS etablerte eit prosjekt for å utgreia moglegheiter for eit interkommunalt samarbeid i BIRkommunane om kommunale oppgåver etter forureiningslova. Utgreiinga har kartlagt ynskjer, behov, krav og forventningar til eit eventuelt interkommunalt samarbeid om kommunens oppgåver etter forureiningslova. Som eit ledd i planlegginga, vart det hausten 2012 innhenta synspunkt frå alle eigarkommunane på det planlagde prosjektet. Forundersøkinga synte at; - Kommunane er utelukkande positive til eit interkommunalt samarbeid om ein lovheimla miljøoppgåve. - Det er brei interesse blant kommunane for å delta i eit interkommunalt samarbeid om miljøoppgåver. - Det er interesse for samarbeid om fleire typar oppgåver; tilsyn med næringsavfall, tilsyn med forsøpling (inkl. fjerning av gamle bilvrak) og tilsyn med bygg- og anleggsavfall. - Viktige årsaker for kommunal deltaking i eit interkommunalt samarbeid er å sikra at miljøoppgåvene vert utført med tilstrekkeleg kvalitet i utføringa. - Det er brei interesse blant kommunane for å delta i prosjektorganisasjonen som skal utgreia eit interkommunalt samarbeid. Etter utgeiingsarbeid og dialog med BIR- kommunane, skal prosjektet tilrå ei lovheimla oppgåve for gjennomføring av BIR i eit prøveprosjekt. Deretter skal ordninga evaluerast. Kommunestyra i BIR- kommunane må så eventuelt vedta ein permanent oppgåveoverføring til BIR. Prosjektet er styrt med styringsgruppe, prosjektgruppe og ein referansegruppe. Vurderingar og konsekvensar: Administrasjonen er svært positive til at det vert eit interkommunalt samarbeide også på dette området. Lovverket om forureining er kompleks. Det er ikkje å venta at mindre kommunar har tilstrekkeleg kompetanse på alle område. Det er og slik at for fleire av områda innan dette fagfeltet er det sjeldan at det oppstår saker i kommunen. Me får dermed heller ikkje auka kunnskap gjennom erfaring. Me ser det og som ein fordel at det er eit miljø utanføre kommunen som handterer denne type saker. Kommunane er bedt å koma med merknader til framlegget til avtale. Dette kan gjelda om ein ynskjer å overdra slik fullmakt til BIR, kva område BIR skal få ansvar for og evt. andre moment som er viktige å få gitt innspel om. Mange kommunar har spelt inn eit ynskje om samarbeid rundt lov om forsøpling. Eit ynskje som administrasjonen i Samnanger kommune deler. Det er lagt til grunn at Samnanger kommune årleg 2

96 96 av 146 skal betala kr med frådrag av tilskot frå fylkesmannen. Det er m.a. ikkje heilt klart kva kostnaden vert for Samnanger kommune. Arbeidet vert i dag utført av eksisterande personale som ein liten del av deira stilling. Det er ikkje mogleg å få direkte innsparingar her og det vil nok vera behov for ekstra midlar til å finansiera samarbeidet. Nye opplysningar i saka: Vi venter på kommunestyrevedtak fra Fusa, Kvam, Osterøy, Samnanger og Sund i løpet av september Os og Vaksdal har vedtatt som innstilt Askøy har vedtatt å ikke være med i samarbeidet av budsjettmessige hensyn Bergen vil gjerne samarbeide, men ikke delta med midler, de er aktive på området fra før. Toralf Igesund, BIR AS 3

97 97 av 146 B IR A S Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling DD.MM.2014 Side 1 av 9

98 98 av 146 B IR A S Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling 1. Parter Avtalen er inngått mellom kommune og BIR AS. 2. Bakgrunn Askøy kommune, Fusa kommune, Kvam herad, Os kommune, Osterøy kommune, Sund kommune, Samnanger kommune og Vaksdal kommune (heretter kalt deltakerkommunene) ønsker å inngå et samarbeid med BIR AS, hvor BIR AS får delegert myndighet fra kommunene til å løse noen av deltakerkommunenes oppgaver i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Samarbeidet omfatter utføring av administrative oppgaver knyttet til tilsyn med og kartlegging av forsøpling i kommunene, samt administrative oppgaver med opprydding i saker om forsøpling i kommunene. For å realisere samarbeidet inngås det likelydende avtaler mellom BIR AS og hver av deltakerkommunene. 3. Formål Formålet med samarbeidet er å sikre en god ivaretakelse og gjennomføring av deltakerkommunenes oppgaver knyttet til forsøpling ihht forurensningsloven. Samarbeidet har som formål: Å redusere omfanget av forsøpling i deltakerkommunene Gjennom råd, veiledning og opplysning, arbeide for å motvirke forsøpling Å tilrettelegge for innsamlingskampanjer for avfall Å sikre oversikt over forsøplingssituasjonen i deltakerkommunene, og gjennomføre tilsyn i saker om forsøpling Å sikre en rask oppfølging av og opprydding i saker om forsøpling, i samsvar med forurensningslovens bestemmelser Å sikre en kostnadseffektiv gjennomføring av deltakerkommunenes oppgaver knyttet til forsøpling 4. Virkeområde og avgrensning Samarbeidet omfatter deltakerkommunenes oppgaver og myndighet etter forurensningsloven som er delegert til BIR AS, jamfør denne avtalens pkt Delegasjon av oppgaver og avgjørelsesmyndighet BIR skal ivareta følgende oppgaver for. kommune: 1. Gjennom råd, veiledning og opplysning, arbeide for å motvirke forsøpling Som del av dette arbeidet skal BIR AS sørge for: Bistå kommunen med å informere utad om betydningen av at det ikke forsøples og synliggjøre kampanjer mv i lokalpressen mv. Opprettelse av sentralt mottakssentral for tips/meldinger om forsøpling hos BIR Tilrettelegging av innsamlingskampanjer, som kan forebygge forsøpling Side 2 av 9

99 99 av 146 B IR A S Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling 2. Gjennomføre kartlegging og tilsyn med avfall og forsøpling i kommunen Som del av dette arbeidet skal BIR AS sørge for: Etablering av et felles rammeverk (planer, rutiner, dokumentmaler mv) for kartlegging av forsøplingssituasjonen og oppfølging av saker om forsøpling Gjennomføring av kartlegging av den generelle forsøplingssituasjon i kommunen, herunder lokalisering av forsøpling, samt type, mengde, farlighetsgrad Utarbeidelse av planer for prioritering, håndtering og opprydding av forsøpling, med tidsfrister, basert på kartlagt behov i kommunen At det føres planmessige og ad hoc tilsyn i saker om forsøpling 3. Sørge for opprydding i avfall og forsøpling, ved at ansvarlige identifiseres og får pålegg om å rydde mv, eller ved å sørge for nødvendig opprydding og kreve utgifter dekket hos ansvarlige. Som del av dette arbeidet skal BIR AS sørge for: Identifisering av ansvarlige for forsøpling, der dette er mulig uten uforholdsmessig bruk av tid og ressurser Sørge for opprydding i konkrete saker om forsøpling, ved bruk av forvaltningsmyndigheten som delegeres BIR AS etter forurensningsloven For gjennomføring av oppgavene,delegerer.. kommune med hjemmel i forurensningsloven j 83 myndighet til BIR AS etter følgende bestemmelser: (Full tekst i bestemmelsene er gitt i vedlegg av prosjektrapport). 48, første ledd, 2. pkt og andre ledd (forurensningsmyndighetens oppgaver og tilsyn) 28, første ledd, 1. pkt, andre og tredje ledd (forbud mot forsøpling) 35, første, tredje og fjerde ledd (avfall i samband med utslagssteder, turistanlegg og utfartssteder) 37, første ledd, andre ledd men med unntak for alternativene skip, fly eller annen liknende større gjenstand, og tredje ledd (pålegg om å rydde opp i avfall eller betale for opprydding) 49, første, andre og tredje ledd men med unntak for alternativet forskrift (opplysningsplikt) 50, første ledd siste pkt, andre, tredje og fjerde ledd (rett til granskning) 51, andre ledd og tredje ledd men med unntak for alternativet forskrift (pålegg om undersøkelse) 52, men med unntak for alternativet forskrift (godkjenning av laboratorier og analysemetoder) 73 (tvangsmulkt ved forhold i strid med loven) 74, første ledd men med unntak for alternativet 7 fjerde ledd, andre men med unntak for alternativet eller dersom det er uvisst hvem som er ansvarlig og tredje ledd (umiddelbar gjennomføring av tiltak) 76, første ledd 1 pkt og tredje ledd (betaling av utgifter til tiltak mot forurensinger og avfallsproblemer) 77, første ledd (begrenset adgang til å kreve utgifter dekket før tiltak er truffet) BIR AS plikter å ivareta og utøve delegerte oppgaver og myndighet fra det tidspunktet som delegasjonen trer i kraft. Tidspunkt for ikrafttredelse av delegasjonen er sammenfallende med tidspunkt for ikrafttredelse av denne avtalen. Side 3 av 9

100 100 av 146 B IR A S Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling 6. Organisering Deltakerkommunene delegerer oppgaver og myndighet til BIR AS, som vil være kommunenes interkommunale samarbeidsorgan. I BIR AS organiseres og ivaretas delegerte oppgaver og myndighet i Avdeling for Forvaltning og Utvikling (FoU-avdelingen). FoU-avdelingen ansetter 1 person i 100 % stilling for å ha tilstrekkelig bemanning for å uføre oppgavene. Hver kommune oppnevner 1 kontaktperson for samarbeidet med BIR samtidig med godkjennelse av avtalen og informerer BIR AS skriftlig om navn og kontaktinformasjon, BIR AS oppnevner en kontaktperson i FoU-avdelingen for samarbeidet, og informerer kommunene skriftlig om navn og kontaktinformasjon. 7. Vederlag og betalingsbetingelser For de oppgaver som BIR AS skal utføre etter denne avtalen, betaler deltakerkommunene årlig et vederlag til BIR AS. Vederlaget skal dekke BIR AS sine driftsutgifter i forbindelse med utførelsen av oppgavene og myndigheten delegert fra kommunene. For kommune er det årlige vederlaget i norske (2014) kr fastsatt til.. Vederlagets størrelse for hver kommune i (2014) kroner fremgår av tabellen under. Vederlaget reguleres i hht SSB sin indeks for lønnsvekst for industriarbeidere. Kommune Askøy Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Sum Årlig vederlag i norske kroner I de to årene prøveprosjektet varer, kommer tildelte skjønnsmidler fra fylkesmannen til fratrekk i kommunenes årlige vederlag, jf, avtalens pkt 8. Vederlaget er basert på finansieringsmodell inntatt i vedlegg til avtalen. Vederlaget skal dekke nødvendig utgifter til bemanning i FoU-avdelingen, og reiseutgifter knyttet til gjennomføring av delegerte oppgaver og myndigheter. Hver kommune betaler sitt årlige vederlag fordelt på to perioder, og etter faktura fra BIR med minst 30 dagers betalingsfrist. 50 % av vederlaget forfaller til betaling hhv 15.4 og resterende 50 % forfaller til betaling 15.9 hvert år. Side 4 av 9

101 101 av 146 B IR A S Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling Hvis kommunen ikke betaler til avtalt tid, har BIR AS krav på rente av det beløp som er forfalt til betaling, i henhold til lov 17. desember 1976 nr 100 om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven). Vederlaget kan endres i den utstrekning regler eller vedtak for offentlige avgifter endres med virkning for BIR AS sitt vederlag eller kostnader. Det årlige vederlaget kan under enhver omstendighet endres hvert årsskifte, begrenset oppad til et beløp som tilsvarer økningen i Statistisk sentralbyrås sin konsumprisindeks (hovedindeksen) med utgangspunkt i indeksen for desember I perioden etter prøveprosjektet kan vederlaget dessuten endres etter dialog mellom BIR og deltagerkommunene og som en konsekvens av endrede arbeidsoppgaver og/eller arbeidsomfang og ressursbruk. Endringer av vederlag gjøres da i hht gjeldende budsjettfrister. 8. Gjennomføring av prøveprosjekt Samarbeidet organiseres i første omgang som et prøveprosjekt med varighet to- 2- år. Partenes intensjon er å etablere et permanent samarbeid etter gjennomføring av prøveprosjektet. Gjennomføring av prøveprosjektet forutsetter vedtak i kommunestyrene i deltakerkommunene om delegasjon av oppgaver og myndighet til BIR AS, og at deltakerkommunene godkjenner og underskriver denne avtalen. Prøveprosjektet starter opp og avsluttes De første månedene av prøveprosjektet (anslått til 6 måneder) finansieres ved hjelp av skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Hordaland (stort kr. tre hundretusen ,-). De siste månedene av prøveprosjektet (anslått til 18 måneder) finansieres av deltakerkommunene ved et vederlag til BIR AS i samsvar med bestemmelsene om vederlag inntatt i denne avtalen. Før sluttføring av prøveprosjektet skal FoU-avdelingen gjennomføre en evaluering av resultatene av samarbeidet. Evalueringen skal bl.a.vurdere kost/nytte for kommunene ved samarbeidet. Resultatet av evalueringen legges fram for kommunene sammen med en innstilling om enten 1) å fortstette samarbeidet som en permanent eller midlertidig løsning, eller 2) om å avslutte samarbeidet. Side 5 av 9

102 102 av 146 B IR A S Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling 9. Underretning og informasjon til kommunene BIR skal for hvert år utarbeide en årsrapport som sendes kommunene. Årsrapporten skal foreligge senest 15. mars påfølgende år, og skal minimum inneholde informasjon om planer og oppgaver som er utført for hver kommune. Årsrapporten stiles til kommunens administrasjonssjef. Årsrapporten kan ellers inneholde (ikke uttømmende): Mål Resultat av kartlegging og tilsyn Planer for tilsyn Saker om forsøpling, herunder status ift opprydding Oversikt over vedtak, pålegg, bruk av tvangsmulkt mm Omtale av informasjonsarbeid Omtale av innsamlingskampanjer Opprettelse av sentralt mottakssentral for tips/meldinger om forsøpling hos BIR Klager og andre henvendelser Driftsregnskap FoU-avdelingen og kontaktpersonen i hver kommune avtaler seg i mellom omfang av informasjonsutveksling mellom FoU-avdelingen og kommunen utover den formelle årsrapporten. På forespørsel fra kommunen vil BIR AS gi kommunen innsyn i alle saker som gjelder kommunen med alle saksdokumenter, samt innsyn i FoU-avdelingens virksomhet og rutiner for å utføre de delegerte oppgavene og myndighetene. 10. Tvister Partenes rettigheter og plikter etter denne avtalen bestemmes i sin helhet av norsk rett. Dersom det oppstrå tvist mellom partene om tolkningen eller rettsvirkningene av avtalen, skal tvisten først søkes løst gjennom forhandlinger. Dersom en tvist ikke blir løst ved forhandlinger eller mekling, kan hver av partene forlange tvisten avgjort med endelig virkning ved norske domstoler. BIR AS sin forretningsadresse er verneting. Partene kan alternativ avtale at tvisten blir avgjort med endelig virkning ved voldgift i Norge i henhold til lov 14. mai 2004 nr. 25 om voldgift (voldgiftsloven). 11. Mislighold Det foreligger mislighold fra BIR AS sin side, dersom BIR AS ikke overholder de forpliktelser som BIR AS har etter denne avtale. Det foreligger likevel ikke mislighold hvis situasjonen skyldes.. kommunes forhold eller force majeure. Kommunen skal reklamere skriftlig uten ugrunnet opphold etter at misligholdet er oppdaget eller burde vært oppdaget. Tilsvarende foreligger det mislighold fra kommunes side, dersom kommune ikke overholder de forpliktelser som kommunen har etter denne avtale Det foreligger likevel ikke mislighold hvis situasjonen skyldes BIR AS forhold eller force majeure. BIR AS skal reklamere skriftlig uten ugrunnet opphold etter at misligholdet er oppdaget eller burde vært oppdaget. Side 6 av 9

103 103 av 146 B IR A S Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling 12. Sanksjoner ved mislighold Tilbakehold av ytelser Ved mislighold fra BIR AS kan kommunen holde betaling tilbake, men ikke åpenbart lenger enn det som er nødvendig for å sikre kommunens krav som følge av misligholdet. Ved mislighold fra kommunen kan BIR AS holde tilbake sine ytelser overfor kommunen, men ikke åpenbart lenger enn det som er nødvendig for å sikre BIR AS sitt krav som følge av misligholdet. Erstatning Kommunen kan kreve erstattet ethvert direkte tap som med rimelighet kan tilbakeføres til mislighold fra BIR AS sin side, med mindre BIR AS godtgjør at misligholdet eller årsaken til misligholdet ikke skyldes BIR AS. Erstatning for indirekte tap kan ikke kreves. Samlet erstatning i avtaleperioden er begrenset til et beløp som tilsvarer kommunens siste årlige driftstilskudd til BIR AS ekskl. merverdiavgift. Begrensningen gjelder ikke dersom BIR AS eller noe BIR AS svarer for har utvist grov uaktsomhet eller forsett. BIR AS kan kreve erstattet ethvert direkte tap som med rimelighet kan tilbakeføres til mislighold fra..kommune sin side, med mindre kommunen godtgjør at misligholdet eller årsaken til misligholdet ikke skyldes kommunen. Erstatning for indirekte tap kan ikke kreves. Samlet erstatning i avtaleperioden er begrenset til et beløp som tilsvarer kommunens siste årlige driftstilskudd til BIR AS ekskl. merverdiavgift. Begrensningen gjelder ikke dersom kommunen eller noe kommunen svarer for har utvist grov uaktsomhet eller forsett. 13. Force majeure Skulle det inntreffe en ekstraordinær situasjon som ligger utenfor partenes kontroll som gjør det umulig å oppfylle plikter etter denne avtalen og som etter norsk rett må regnes som force majeure, skal motparten varsles om dette så raskt som mulig. Den rammede parts forpliktelser suspenderes så lenge den ekstraordinære situasjonen varer. Den annen parts motytelse suspenderes i samme tidsrom. Motparten kan i force majeure-situasjoner bare si opp avtalen med den rammede parts samtykke eller hvis situasjonen varer eller antas å ville vare lenger enn 90 kalenderdager regnet fra det tidspunkt situasjonene inntrer, og da bare med 15 kalenderdagers varsel. I forbindelse med force majeure-situasjoner har partene gjensidig informasjonsplikt overfor hverandre om alle forhold som må antas å være av betydning for den annen part. Slik informasjon skal gis så raskt som mulig. 14. Utvidelse og uttredelse fra samarbeidet Det interkommunale samarbeidet regulert i denne avtalen er åpent for tiltredelse av andre kommuner, både blant BIR sine eierkommuner og for andre kommuner. Nye kommuner som vil tiltre denne samarbeidsavtalen gjør det på samme vilkår som deltakerkommunene som er part i avtalen med BIR AS. BIR avgjør om nye kommuner skal kunne tiltre denne samarbeidsavtalen. Side 7 av 9

104 104 av 146 B IR A S Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling Når nye kommuner tiltrer avtalen, beregner BIR AS på nytt vederlaget per kommune basert på finansieringsmodellen lagt til grunn for vederlaget. BIR tar samtidig stilling til behovet for eventuell endring i bemanning, som vil bli dekket av vederlaget fra kommunene. Alle deltakerkommuners avtaler revideres. Dersom en eller flere deltakerkommuner trer ut av avtalen etter oppsigelse, beregner BIR AS på nytt vederlaget per deltakerkommune basert på finansieringsmodellen lagt til grunn for vederlaget. BIR tar samtidig stilling til behov for eventuell endring i bemanning. Alle deltakerkommuners avtaler revideres. Varighet, revisjon og oppsigelse Avtalen trer i kraft fra og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist. Oppsigelse skal være skriftlig og fremsettes overfor BIR AS, med kopi til de andre deltakerkommunene. Avtalen trer i kraft , forutsatt at alle parter har godkjent og underskrevet avtalen. Dersom avtalen ikke er godkjent og underskrevet av alle parter innen trer avtalen i kraft på det tidspunkt alle parter har underskrevet avtalen. Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Dersom en part krever avtalen revidert, skal alle likelydende avtaler inngått mellom BIR AS og deltakerkommuner undergis samtidig revisjon. 15. Underskrift Denne avtalen er utstedt i 2 (to) likelydende eksemplarer, ett til hver av partene. Sted /dato Sted /dato Underskrift X kommune Underskrift BIR AS Administrerende direktør Steinar Nævdal Side 8 av 9

105 105 av 146 B IR A S Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling Vedlegg til avtalen Finansieringsmodell Kommunene yter et vederlagt i form av et driftstilskudd til BIR, som skal dekke en stilling i avdeling for forvaltning og utvikling i BIR AS. Driftstilskuddet består av et grunnbeløp, som er likt for kommunene. Grunnbeløpet utgjør 30 % av driftstilskuddet. Resterende driftstilskudd fordeles på kommunene etter innbyggertall, slik at 70 % av driftstilskuddet avhenger av innbyggertall i kommunene. Fordelingen per kommune er vist i tabellen under: Innbyggertall Kommune Årlig grunnbeløp (SSB, ) Årlig Innbyggertall i Årlig estimert Per totalt per innbygger % av totalt kostnad regnet kommune i kr. innbyggertall ut etter innbygger Askøy , ,8 Os , ,3 Osterøy , ,7 Vaksdal , ,3 Sund , ,5 Fusa , ,9 Kvam , ,3 Samnanger , ,6 Sum , Side 9 av 9

106 106 av 146 SAMNANGER KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Ragnhild Lønningdal Arkivsaksnr: 12/605 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Naturutvalet Kommunestyret Arkivkode: FA-S11 Løpenr: 14/4790 Møtedato Saksnr / /14 Saksbeh. RLØ RLØ KONSESJONSSØKNAD - OVERFØRING AV NEDBØRFELT FRÅ VAKSDALSVASSDRAGET TIL HERFANGEN I SAMNANGERVASSDRAGET Rådmannen sitt framlegg til vedtak: NATURUTVALET Handsaming i møtet: Bodil H Øpstebø (Krf) sette fram slikt framlegg: Samnanger kommune går inn for å støtte konsesjonssøknaden overføring av nedbørsfelt frå Vaksdalsvassdraget til Herfangen i Samnangervassdraget. Monica Tjønna (Sp) sette fram slikt framlegg: Saka vert oversendt kommunestyret utan tilråding. Det vart røysta alternativt over dei to framlegget. 4 røysta for framlegget frå Øpstebø, (Øpstebø (Krf), Loe (Ap), Tveiterås (Ap) og Strømmen (Bl)). 3 røysta for framlegget frå Tjønna (Tjønna (Sp), Bogevik (Frp) og Marken (Bl). NAT-049/14 VEDTAK: Samnanger kommune går inn for å støtte konsesjonssøknaden overføring av nedbørsfelt frå Vaksdalsvassdraget til Herfangen i Samnangervassdraget. 1

107 107 av 146 Dokument som er vedlagt: Notat om samla verknad av overføringar til Samnangervassdraget Notat om samla verknad av overføringar til Samnangervassdrage Dokument som ikkje er vedlagt: Konsesjonssøknad og høyringsbrev er å finna på følgjande link: =11 Kva saka gjeld: Saka er ei omarbeiding av tidlegare melding som vart sendt på høyring 3. oktober 2012, der me gav uttale i vedtak KS-077/12. Saka er svært redusert i omfang, og det er ikkje lenger krav om konsekvensutgreiing etter plan- og bygningslova sitt kapittel 14. I vår uttale til meldinga 3. oktober 2012 etterlyste me ei tilleggsutgreiing om samla belastning av alle eksisterande og planlagde overføringar til Samnangervassdraget. Ei slik utgreiing vart utført av Rådgivende biologer, og oversendt oss 23. oktober 2012, sjå vedlegg. Prosjektet som no er på høyring går ut på å nytta eksisterande kraftverk og reguleringsanlegg på ein betre måte ved å overføra nedbørfelta frå Flatavatnet, Klenavatnet og Smørtjørna til Herfangen. Saman med oppgradering av eksisterande Frøland kraftverk vil overføringa gje 18 Gwh regulert kraft, noko som vil få større verdi dess meir uregulert elvekraft og vindkraft som vert bygd ut. Det er planlagt å sleppa ei minstevassføring på 24 l/s til Vaksdalsvassdraget frå Flatavatnet i perioden 1. mai til 30. september. Det er ikkje krav til minstevassføring på denne strekninga i dag. Nedbørfelta som skal overførast ligg i Vaksdal kommune, og alle anleggsområda ligg i Vaksdal. Flatavatnet og Klenavatnet vert overført ved å fjerna eksisterande dammar mot Herfangen. Smørtjørna vert overført til Klenavatnet via nedgrave røyr og kanal. Vatna er regulerte i dag, men det er ikkje planlagt å vidareføra reguleringane. Dei overførte nedbørfelta er 3,7 km2, med eit årleg middeltilsig på 15 mill. m3. Vatnet som vert overført vil gå inni bekkeinntaket i Herfangsgjelet, og kan enten magasinerast i Svartavatnet eller nyttast direkte i kraftverka i Samnangervassdraget. Det tidlegare, no trekte, prosjektet omfatta 3 tunnelar på til saman 6 km, om lag 5 km ny veg opp Klungerdalen, og ei overføring av nedbørsfelt på til saman 55 km2. Vurderingar og konsekvensar: Anleggsområda ligg i Vaksdal, så det er mottaket av meir vatn i Samnangervassdraget som er hovudfokus for Samnanger. Hydrologi og miljø På strekningane Flatavatnet-Herfangsvatnet og Klenavatnet-Herfangsvatnet vil vassføringa auke. Auken vil vere størst vår, sommar og haust, medan vassføringa om vinteren er venta å vere låg på grunn av lågt tilsig og frost. (s. 25) 2

108 108 av 146 Til følgjande vurdering på s. 26 i søknaden saknar me ei skildring av til dømes kor mange prosent auke overføringa utgjer; Det er ikkje venta at overføringa vil påverke vasstemperatur, isforhold og lokalklima i Samnangervassdraget. I Rådgjevande biologer si tilleggsutgreiing går det fram at gjennomsnittleg årleg tilsig til Samnangervassdraget ved utløp til fjorden i dag er om lag 870 mill. m3. Utløpet til fjorden inkluderer også Eikedalselva. Overføringane utgjer eit tillegg på om lag 15 mill m3. Flaumforholda både i Samnangervassdraget og Vaksdalsvassdraget er prega av at vassdraga er regulerte. ( ) I Samnangervassdraget er flaumforholda venta å vere uendra. (s. 26) På strekninga frå Herfangsvatnet til inntaket i Herfangsgjelet er det ikkje venta at den auka vassføringa vil gje auka erosjon, då elva har forholdsvis bratte sider med stor og grov stein. (s. 27) Klenavatnet dam mot Herfangen vert fjerna og vatnet vil renne i retning Samnanger. Dagens vassretning mot Vaksdalsvassdraget er eit resultat av tidlegare utbygging, og tiltaket er i så måte ein restaureringsjobb av vassdraget sitt opphavlege og naturlege vass-system. (s. 35) Økonomi For overføringar til Herfangen vil konsesjonskraft og konsesjonsavgift bli fordelt mellom Vaksdal, Kvam og Samnanger kommune. Årleg inntekt av konsesjonskraft er estimert til kroner, og årleg inntekt av konsesjonsavgift til kommunar og stat er estimert til kroner. I følgje NVE sitt faktaark 1/2004 skal Vaksdal kommune ha 48,5% av konsesjonskrafta (overføringskommune), Kvam kommune skal ha 48,5% (magasinkommune) og Samnanger kommune ha 3% (kraftverkskommune). Når det gjeld konsesjonsavgift seier NVE sitt faktaark 1/2004 at Vaksdal kommune (overføringskommune) skal ha 50% av konsesjonsavgifta, Kvam herad (magasinkommune) skal ha 40% og Samnanger kommune (elvekommune) skal ha 10%. Anleggs- og entreprenørkostnadane til utbygginga utgjer om lag 12 årsverk, og dersom ein antek at om lag 50% av dette kjem frå lokale leverandørar utgjer det eit potensiale på 6 årsverk. Oppsummering Me meiner at overføringane ikkje vil gje nemneverdige konsekvensar for Samnanger kommune og Samnangervassdraget. Nye opplysningar i saka: På førespurnad frå naturutvalet har administrasjonen henta inn tilleggsopplysningar frå BKK, om tilhøvet mellom deira prosjekt og andre konkurrerande prosjekt i det same området. Følgjande epost vart motteke frå BKK : Overføringsprosjektet frå Vaksdalsvassdraget til Herfangen har vore handsama i planutvalet i Samnanger kommune. I denne samanhengen er BKK Produksjon blitt oppfordra til å gje ytterlegare informasjon om korleis overføringsprosjektet påverkar privatrettslege høve i Vaksdalsvassdraget. I utgangspunktet er det prosjektet sine konsekvensar for ålmenta som er på høyring, men vi forstår at verdiskaping og eigarskap til vassressursane også vert eit tema i ein høyringsprosess. Vidare informasjon er basert på offentleg tilgjengelege kjelder i tillegg til vår kunnskap om høva i vassdraget. Vi tek atterhald om at vår forståing kan vere feil. Overføringa frå Vaksdalsvassdraget vil berre råke fallrettar, framtidige moglegheiter og eksisterande produksjon som i dag er eigd av Norsk nkraft. Tidlegare omfatta prosjektet 3

109 109 av 146 nedbørsfelt som også ville påverka Sædalen og Bogevassdraget der andre private interesser har planar for kraftproduksjon, desse nedbørsfelta er tatt vekk. Norsk nkraft er eigd av E-CO, Akershus Energi, EB og Østfold Energi, alle er offentleg eigde selskap. BKK Produksjon er i dialog med Norsk nkraft om erstatning for tapt produksjon i Ardalen og Møllen kraftverk, samt øvrige kraftpotensial som vert råka. Erstatninga vil verte avtala på forretningsmessige vilkår mellom to profesjonelle partar. Ut over dette kjenner ikkje BKK Produksjon til at andre lokale kraftproduksjonsinteresser vert råka av planane våre. 4

110 110 av 146

111 111 av 146

112 112 av 146

113 113 av 146

114 114 av 146

115 115 av 146

116 116 av 146

117 117 av 146 Fra: Tone Ramsli Sendt: Til: Arkiv Kopi: Emne: VS: Notat om samla verknad av overføringar til Samnangervassdrage Førast på sak om Øystesevassdraget og overføring Vaksdal Fra: Riisnes Arne Andreas Sendt: 19. oktober :25 Til: Tone Ramsli Kopi: Fjellanger Jakob Emne: Notat om samla verknad av overføringar til Samnangervassdrage Hei Viser til siste tids kontakt om utgreing av samla verknader ved dei planlagde tilleggsoverføringane til Samnangervassdraget. Ta gjerne kontakt dersom de ynskjer meir informasjon om dette fram mot handsaming i kommunestyre. Notat er vedlagd. God helg! Mvh Arne Andreas Riisnes This message and any attachment is intended for the person(s) named above only. It may contain information that is confidential or legally privileged. If you have received this communication in error, please erase all copies of the message and its attachments and notify us immediately. Thank You. This footnote confirms that the and attachment(s) has been swept by our anti-virus solution for the presence of known computer viruses.

118 118 av 146 Denne e-post har blitt skannet av Comendo Norge AS < This has been scanned for viruses by Comendo Norge AS <

119 119 av 146 SAMNANGER KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Ragnhild Lønningdal Arkivsaksnr: 09/293 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Kommunestyret Arkivkode: FA-X20 Løpenr: 14/5428 Møtedato Saksnr /14 Saksbeh. RLØ AKSEPTKRITERIUM TIL RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSAR (ROS) FOR AREALPLANAR ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVA Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Dokument som er vedlagt: Framlegg til akseptkriterium_ pdf ROS-analyse - overordna prinsipp.pdf Kva saka gjeld: Kommunestyret har tidlegare vedteke (sak KS 18/11) akseptkriterium for ein overordna risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) som vart utarbeidd for heile kommunen i Analysen vart gjort etter pålegg frå fylkesmannen i samband med tilsyn på beredskapsområdet. I samband med utgreiingar til kommuneplanens arealdel må det gjerast ein ROS-analyse for kvart av områda som blir vurderte å ta inn i den nye arealplanen. Akseptkriteria som vart brukte til den overordna ROS-analysen i 2011 er ikkje detaljerte nok til å bli brukte også i arealplanen. Me har difor engasjert Norconsult til å utarbeida framlegg til nye akseptkriterium, samt til å utføra ROSanalysen. Desse vil då også kunna brukast i framtidige analysar etter plan- og bygningslova, til dømes reguleringsplanar og framtidige rulleringar av arealplanen. 1

120 120 av 146 ROS-analysen frå 2011 er vedlagt sakspapira no slik at kommunestyrerepresentantane kan sjå akseptkriteria i bruk, og lettare forstå kva saka handlar om. Vurderingar og konsekvensar: Framlegg til akseptkriterium og risikomatriser er presenterte og forklarte i vedlagt notat frå Norconsult. Oppsummert ser akseptkriteria slik ut: Sannsyn Kategori Tidsintervall, returperiode Svært sannsynleg S-6 Årleg Ganske sannsynleg S-5 Ikkje årleg, men oftare enn kvart 20. år. Sannsynleg S-4 Sjeldnare enn kvart 20.år, men oftare enn kvart 100. Noko sannsynleg S-3 Sjeldnare enn kvart 100.år, men oftare enn kvart 500. Lite sannsynleg S-2 Sjeldnare enn kvart 500.år, men oftare enn kvart Usannsynleg S-1 Sjeldnare enn kvart 1000.år Konsekvens Kategori Liv og helse Ytre miljø Materielle verdiar Katastrofal K-6 fleir enn 10 døde og/eller meir og meir enn 20 alvorleg skadde. Varige, til dels irreversible og alvorlege miljøskader av stort omfang Skader for meir enn kr Kritisk K-5 Inntil 10 døde og/eller inntil 20 alvorleg skadde. I verste fall alvorleg skade på miljøet som det tar generasjonar å rette opp Skader for inntil kr Alvorleg K-4 Inntil 3 døde og/eller inntil 15 alvorleg personskadar. Store og alvorlege miljøskadar som det kan ta over ti år å rette opp. Skader for inntil kr Moderat K-3 Inntil 5 alvorlege personskadar Middels alvorlege miljøskadar av stort omfang eller alvorlege skadar av lite omfang Skader for inntil kr Liten K-2 Mindre skadar Små skadar på miljøet som vert retta opp naturleg innan eitt år. Skader for inntil kr Ubetydeleg K-1 Ingen eller ubetydelege personskadar. Små utslepp med ubetydeleg miljøskade. Ubetydelege kostnader Når den uønskte hendinga er plassert i kategoriar for sannsyn og konsekvens vert dan sett inn i ei risikomatrise. I denne matrisa er det definert kva risiko som er akseptabel (grøn) eller uakseptabel (raud). Om ei hending er vurdert som uakseptabel må ein gjere tiltak for å redusere risiko. I risikomatrisa er det og definert felt som er gule. Om ei hending hamnar i desse felta tyder det at ein bør sette i verk risikoreduserande tiltak om det er økonomisk og miljø-/ samfunnsmessig forsvarleg. Det er behov for tre ulike risikomatriser: Risikomatrise for liv og helse Konsekvens K1 Sannsyn K2 K3 K4 K5 K6 S6 2

121 121 av 146 S5 S4 S3 S2 S1 Risikomatrise for ytre miljø Konsekvens K1 Sannsyn K2 K3 K4 K5 K6 K2 K3 K4 K5 K6 S6 S5 S4 S3 S2 S1 Risikomatrise for materielle verdiar Konsekvens K1 Sannsyn S6 S5 S4 S3 S2 S1 Kommunestyret må gjera vedtak av både akseptkriteria og risikomatrisene. 3

122 122 av 146 Samnanger kommune Risiko- og sårbaranalyse Akseptkriterum Til bruk i ROS-analyser for arealplanar etter plan og bygningslova Oppdragsnr.:

123 123 av 146 Risiko- og sårbaranalyse Akseptkriterum Rev.001 Dato: Omtale Risikoakseptkriterium for Samnanger kommune Oppdragsnr.: Dokument nr.: 001 Revisjon: 1 Utarbeidet: Fagkontroll Godkjent: OYSKO KHME AAALE Dette dokumentet er utarbeida av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandlar. Opphavsretten tilhøyrer Norconsult. Dokumentet må berre nyttast til det formål som framgår i oppdragsavtalen, og må ikkje kopierast eller gjerast tilgjengeleg på annan måte eller i større utstrekning enn formålet tilseier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen

124 124 av 146 Risiko- og sårbaranalyse Akseptkriterum 1 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 001 Revisjon: 1 Innleiing Dette notatet inneheld akseptkriterium som skal nyttast i risiko og sårbaranalysar (ROSanalysar) i samband med utarbeiding av planar etter plan og bygningslova, ref pbl Risikoakseptkriterium er eit verkty for å vurdere grad av risiko knytt til etableringa av eit tiltak. I planar gjeld dette typisk eit arealformål der ein legg til rette for bygging. Fylkesmannen i Hordaland har i brev datert 20. juni 2011 til Samnanger kommune påpeika at dei akseptkriterium som kommunen har nytta i sin kommunale ROS-analyse ikkje kan nyttast i ROS-analyser etter plan og bygningslova (pbl.) 4-3. Fylkesmannen meiner at slike ROSanalyser må ta høgde for krava til tryggleik som er formulert i teknisk forskrift TEK, der det mellom anna er formulert akseptabelt sannsyn for skred og flaum for ulike typar bygg. Metodikken som ofte nyttast i ROS-analyse av arealplanar tek gjerne utgangspunkt i Direktoratet for samfunnssikkerheit og beredskap (DSB) sin rettleiar: Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen og NS:5814, Krav til risikovurderinger. Denne metodikken inneheld i korte trekk følgjande fasar: Omtale av analyseobjektet. Farekartlegging. Vurdering av sannsyn og konsekvens. Systematisering og risikovurdering. Risikoreduserande tiltak. Akseptkriterium er nytta for å vurdere sannsyn og konsekvens i fase 3 og risiko i fase 4. Risiko uttrykkast som forholdet mellom sannsynet for at hendinga vil inntreffe og konsekvensen for tiltaket eller tiltaket sine omgjevnader. Det er difor definert kriterium for sannsyn, oftast uttrykt som eit tidsintervall, og konsekvens. Kriterium for konsekvens er skilt mellom tre tema: liv og helse, ytre miljø og materielle verdiar. Den uønskte hendinga som vurderast plasserast etter kriterium i ein kategori for sannsyn og ein kategori for konsekvens. Når den uønskte hendinga er plassert i kategoriar for sannsyn og konsekvens vert han sett inn i ei risikomatrise. I denne matrisa er det definert kva risiko som er akseptabel (grøn) eller uakseptabel (raud). Om ei hending er vurdert som uakseptabel må ein gjere tiltak for å redusere risiko. I risikomatrisa er det og definert felt som er gule. Om ei hending hamnar i desse felta tyder det at ein bør sette i verk risikoreduserande tiltak om det er økonomisk og 1 miljø-/ samfunnsmessig forsvarleg. Her bør ein nytte ALARP prinsippet i diskusjonen om kva tiltak som er naudsynte. 1 ALARP (As Low As Reasonably Practicable), ALARP-prinsippet inneber det som kan karakteriserast som "omvendt bevisbyrde". Det tyder at identifiserte tiltak skal implementerast, med mindre det kan dokumenterast at det er eit urimelig misforhold mellom kostnader/ulemper og nytte.

125 125 av 146 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 001 Revisjon: 1 Risiko- og sårbaranalyse Akseptkriterum Det er utarbeidd tre risikomatriser ein for liv og helse, ein for ytre miljø og ein for materielle verdiar. Risikoakseptkriterium 1.1 KRITERIUM FOR SANNSYN Sannsyn 1.2 Kategori Tidsintervall, returperiode Svært sannsynleg S-6 Årleg Ganske sannsynleg S-5 Ikkje årleg, men oftare enn kvart 20. år. Sannsynleg S-4 Sjeldnare enn kvart 20.år, men oftare enn kvart 100. Noko sannsynleg S-3 Sjeldnare enn kvart 100.år, men oftare enn kvart 500. Lite sannsynleg S-2 Sjeldnare enn kvart 500.år, men oftare enn kvart Usannsynleg S-1 Sjeldnare enn kvart 1000.år KRITERIUM FOR KONSEKVENS Konsekvens Kategori Liv og helse Ytre miljø Materielle verdiar Katastrofal K-6 fleir enn 10 døde og/eller meir og meir enn 20 alvorleg skadde. Varige, til dels irreversible og alvorlege miljøskader av stort omfang Skader for meir enn kr Kritisk K-5 Inntil 10 døde og/eller inntil 20 alvorleg skadde. I verste fall alvorleg skade på miljøet som det tar generasjonar å rette opp Skader for inntil kr Alvorleg K-4 Inntil 3 døde og/eller inntil 15 alvorleg personskadar. Store og alvorlege miljøskadar som det kan ta over ti år å rette opp. Skader for inntil kr Moderat K-3 Inntil 5 alvorlege personskadar Middels alvorlege miljøskadar av stort omfang eller alvorlege skadar av lite omfang Skader for inntil kr Liten K-2 Mindre skadar Små skadar på miljøet som vert retta opp naturleg innan eitt år. Skader for inntil kr Ubetydeleg K-1 Ingen eller ubetydelege personskadar. Små utslepp med ubetydeleg miljøskade. Ubetydelege kostnader

126 126 av 146 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 001 Revisjon: 1 Risiko- og sårbaranalyse Akseptkriterum 1.3 RISIKOMATRISER Risikomatrise for liv og helse Konsekvens Sannsyn K1 K2 K3 K4 K5 K6 K2 K3 K4 K5 K6 K3 K4 K5 K6 S6 S5 S4 S3 S2 S1 Risikomatrise for ytre miljø Konsekvens Sannsyn K1 S6 S5 S4 S3 S2 S1 Risikomatrise for materielle verdiar Konsekvens Sannsyn S6 S5 S4 S3 S2 S1 K1 K2

127 127 av 146 O verordna RO S- analyse Utarbeidd og godkjend mai