Samtaletreff i Vestfold den Tema: KJÆRLIGHET

Transkript

1 Referat fra Fra venstre, DSS Ingebjørg Nesje Jonassen, Storrepr. Åge Bernhard Eriksen, Rådsmedlem Turid Tuft, DSS Dag Virik, Eks Stor Vakt Brita Leganger Johnsen, Eks Storrepr. Inger Hefte Kvilhaug Samtaletreff i Vestfold den Tema: KJÆRLIGHET Med disse ordene av Paulus: Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingenting vunnet. Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. ønsket Rådsmedlem Turid Tuft 45 søstre og 10 brødre velkommen til Vestfolds første samtaletreff. Det var et flott fremmøte, tatt i betraktning at det var første dag i vinterferien, det var lørdag og det var OL. De fire medlemmene i Norsk Odd Fellow Akademi fra Vestfold innledet om temaet. Først ut var Eks Stor Vakt Brita Leganger Johnsen

2 Kjærlighet er et ord med ganske variert innhold og betydning. Kjærlighet er en menneskelig følelse. Kjærlighet er å være glad i noen. Kjærligheten er irrasjonell i sin natur, og er derfor er vanskelig å definere. Vi kan derimot gruppere ulike former for kjærlighet. Ordet kjærlighet brukes om sanselige forhold mellom mennesker, mellom venner, mellom familiemedlemmer ( vi har begrep om bl.a. søskenkjærlighet, mors / farskjærlighet osv.) En følelse av nærhet, det å være sterkt knyttet til en annen eller andre mennesker. Dyr ligger også under denne kategorien. Mange er sterkt knyttet til sine kjæledyr. I dagligtale brukes også ordet kjærlighet om følelser for ikke menneskelige ting.( mer eller mindre overfladisk ) om menneskers forhold til ting og begrep. Det kan for eksempel være generelt og abstrakt til - Fedrelandet, Gud eller ens neste, Eller mer konkret til ting, kunsten, hjemstedet, by, mat og drikke osv. Kjærlighet kan være knyttet til gode minner om opplevelser, eller den kan forklares med en hengiven tro, moralsk overbevisning eller indre harmoni i forholdet til mennesker, ting eller opplevelser. I moderne psykologi, enkelt sagt, anerkjennes de skiftende menneskelige behov for kjærlighet som grunnleggende for mental helse og utvikling fra fødsel til grav. Begrepet kjærlighet har naturlig nok vært et yndet tema i litteratur og filosofi siden den greske antikken. Begrepet er filosofisk spesielt knyttet til Platon og hans åndelære. Tankegangen hans har hatt stor innvirkning på synet på kjærligheten i kristendommen og eu-ropeisk litteratur, spesielt i middelalderen og romantikken. I gresk tankeverden deles kjærligheten i tre grunnleggende deler. Det skilles mellom EROS, (den erotiske kjærlighet) FILIA eller vennskap, og AGAPE, den oppofrende, ubetingede kjærlighet. CARITAS brukes i kristendommen, om Guds kjærlighet til mennesker og om den kristne nestekjærlighet. NESTEKJÆRLIGHET; er omsorg, omtanke for andre mennesker. Det å føle seg ansvarlig for ethvert menneskes vel-ferd uten hensyn til religion, kjønn, eller politisk standpunkt. Nestekjærlighet er et eksempel på en aktiv, utadvendt kjærlighet uten forventning om lønn eller gjengjeldelse. Nestekjærligheten står sentralt i vår Orden. Den tjener seg selv best som tjener andre. Vi vet at omtanke avler omtanke, gode gjerninger avler gode gjerninger. Dette er vanskelig, vi er bare mennesker. Dette er egenskaper vi må lære å bruke, lære å omsette i vår hverdag, i våre liv. Vi må lære å arbeide med oss selv, bekjempe vår egoisme og styrke vår empati. HER ER DET ET SPØRSMÅL OM SELVOPPDRAGELSE. Vi kan alle bli bedre. Nestekjærlighet kan bringes et nivå videre ved Barmhjertighet. Barmhjertig og barmhjertighet er gode varme ord, og betyr egentlig «med hjerte for de fattige», og videre godhjertet, mild, overbærende og nådig. Det klassiske eksemplet er Jesu liknelse om den barmhjertige samaritan, som vi alle kjenner til. I denne fortellingen beskrives barmhjertighet som "medlidenhet etterfulgt av spontan, umiddel-bar handling". Barmhjertighetsbegrepet understreker nettopp den konkrete handlingen, viljen til å gjøre noe for en annen uten å forvente noe tilbake. En samaritan, er i ettertid definert som en godhjertet, hjelpsom person. Hele begrepet danner grunnlaget for den kristne kirkes organiserte diakoni, som nettopp er å hjelpe og ha omsorg for mennesker i alle typer vanskelige situasjoner. De fleste av oss møter slike ulike situasjoner så å si hver eneste dag. Det er ikke alltid så mye som skal til. Vi kan alle være samaritaner! Vi er ikke automatisk nestekjærlige eller barmhjertige i kraft av å være medlem av Odd Fellow Ordenen. Verdier og egenskaper skapes ved å brukes. Dette blir vi stadig minnet på i våre ritua-ler og i vår opplæring og tankegang innen Ordenen. Vårt symbol, de tre kjedeledd, betegner VENNSKAP, KJÆRLIGHET OG SANNHET. Vårt formål er å utbre vennskapets, kjærlighetens og sannhetens grunnprinsipper blant mennes-kene, å undervise dem i kjærlighet til Gud og deres neste, og lære dem at ord ikke er nok, men at disse lærdommer må omsettes i handling for at hver enkelt etter evne kan bidra til menneske-nes forbedring og fullkommengjørelse. TRO, HÅP OG BARMHJERTIGHET er også pilarer vårt ordensarbeide hviler på. TROEN er en av de kraftigste løftestenger i det menneskelige liv, og den ligger til grunn for hvert eneste oppnådd resultat. Med tro menes ingen begrensning til en bekjent trosbekjennelse eller sekt, men til et høyere vesen som jordens skaper og opprettholder. På livsveien kan en møte mange hindringer, men troen kan som kjent flytte fjell. HÅPET er menneskets livs bevarer. Håpet ber oss se inn i fremtiden og gå den frimodig i møte.

3 Dagens globale situasjon inneholder mange motstridende trender globalisering religiøsitet - større avstand mellom samfunnsklassene forskjell mellom fattig og rik. Det er en voksende folkevandring, drevet av krig, sult og nød på mange vis. Terrorisme. Alle rammes, særlig mino-riteter. Dette må vi ta inn over oss. Vi må arbeide med oss selv, vise toleranse for alle i et likeverdig fellesskap. Dialog og toleranse får en forsterket betydning i vår tid. Gunnar Stålsett sier med sin varme omsorg og kjærlighetsenergi Drømmen om en ny tid må holdes levende - lyspunktene er der, vi må holde fast på håpet. Det er i den praktiske hverdag vi må bruke tid og krefter. Vi må prøve å gi et innhold i det å være et medmenneske, utøve kjærlighet i praksis. BARMHJERTIGHET er den største blant menneskelige egenskaper. Den er kjærlighet til-passet livet. Den gylne leveregel omsatt i praksis. Uten troen har vi ikke håpet, og uten tro og håp er det vanskelig å utføre nestekjærlighet og barmhjertighet. Er dette kjærlighet? Deretter fikk Storrepr. Åge Bernhard Eriksen ordet. Kjærlighet: Filosofi er ikke min sterke force. Jeg søkte om medlemskap i NOFA av historiske grunner, har tidligere laget en historikk på skyttermiljøet i Vestfold: Vestfold skyttersamlag 125 år. Derfor var det å samle historikk om min loge Kongshaug også litt naturlig, mer om dette litt senere. Når så ballen blir sparket til meg med temaet Kjærlighet, så må jeg bare ta den. Det ble vel en naturlig fortsettelse av Odd Fellows tema i fjor «Vennskap». Overgangen er ikke så stor, i mange tilfeller utvikler vennskap seg til kjærlighet. Jeg ser flere grader av kjærlighet og uttrykket «Størst av alt er kjærligheten». Mulig at en ser dette bedre når en har levd en stund. Min samboer gjennom snart 20 år og jeg, har nettopp vært på utmerket ferie til syden i fire uker. En liten episode på flyet nedover var at min til da ukjente medpassasjer åpnet seg litt for meg. Han var på min alder, og reiste for første gang alene etter at hans kone var gått bort i sommer. Han savnet henne meget, og minntes henne med lengsel og kjærlighet. Han sa at det er i alderdommen man trenger hverandres kjærlighet. De hadde i mange år reist mye sammen og delt sorger og gleder som mange av oss. Menn er vel i utgangspunktet ikke veldig flinke til å vise og snakke om kjærlighet, tror dere kvinner er meget bedre. Mye romanlitteratur i form av magasiner og bøker viser dette. Her står det en masse om hvordan en skal finne kjærligheten rundt neste sving, stadig lenger og lenger unna. Men kjærlighet er så mangt. Litt opplisting: Familekjærlighet, foreldre til barn og omvendt. Besteforeldre og oldeforeldre. Kjærlighet til dyr, hunder, katter, hamstere, mus og rotter, papegøyer. Helt utrolig mange ting å være glad i. Fedrelandskjærlighet, i dette året bundet opp til 200 års jubileet for det som hendte på Eidsvoll i Kjærlighet til søstre og brødre i Odd Fellow. Ulovlig, ulykkelig og forbudt kjærlighet, uten at jeg skal utdype dette mer. Jeg husker fra folkeskolen at vi fikk i oppgave med jevne mellomrom å skrive stil om bestemte tema. Læreren vår likte å fortelle om en gutt som uansett hvilket tem som ble gitt, skrev om det å ta fiskestanga på ryggen, å legge innover på skogen for å fiske ørret. Han hadde vel en stor kjærlighet til naturen og opplevelsene der. Der var hans drømmer og kjærlighet. Personlig fikk jeg mye kjærlighet av mine foreldre, muligens fordi jeg var enebarn og ble bortskjemt. Mormor var også flink der. Farmor var død lenge før jeg ble født. Der kommer igjen det med mors-

4 kjærlighet. Med far var det ikke noe tema å snakke om kjærlighet, selv om han var en omsorgsfull og god familiemann. Jeg tror konklusjonen er at man først og fremst skal søke å ta vare på kjærligheten i sitt nærområde, og jo eldre en blir jo mer har en bruk for den. Ta vare på kjærligheten!. Memento Caritas Så var det DSS Dag Virik sin tur. Den aldrende svenske Eks Stor Kapellanen Rolf Nordenstam sa i en gjennomgang av Visdommens grad: «Det fins ingen barmhjertighet. Det fins bare barmhjertige handlinger». Det utløste mange refleksjoner i mitt hode: Hva er barmhjertighet? For meg innebærer barmhjertighet at man våger å la seg følelsesmessig berøre av et annet menneskes vanskelige situasjon. At man betingelsesløst stiller spørsmålet: «Har du det vondt? What can I do for you?» En medfølelse som utløser handling, som trigger ditt eget moralske imperativ. Jeg husker fra tid tilbake et Erik Bye-program med Hortenskvinnen Annie Schau Berntsen, hun som bygde et stort hjelpearbeid i Kina. En kineser omtalte henne på følgende måte: «Annie er to meter høy og en meter bred og har et hjerte større enn kroppen!» Logene våre kan være arenaer som stimulerer bygging av egen hjertekapasitet, til utvikling av empati og gir øvelse i å ville det gode: å bli bedre og mer menneskekjærlige. Barmhjertighet handler om ikke å være styrt av egne behov, men av omsorg og innlevelse i andre menneskers liv. Det kan være litt mindre forpliktende å gi penger i julegryta til Frelsesarmeen eller 200 kroner til SOSbarnebyer. Men utfordringene ligger også foran oss i våre respektive loger. Ordenen hadde i gamle dager varselstegn og nødrop. Hvis et Ordensmedlem hørte dette, var det hennes eller hans plikt å hjelpe. I vår tid har dette liten praktisk betydning. Vi har så mange sosiale innretninger i dagens samfunn at vi har lett for å slå oss til ro med at mennesker i nød allikevel blir fanget opp. Av andre. En søsters eller brors rop om hjelp kan skrikes og ropes ut på så mange måter og i flere språk. Den som har behov for hjelp, kan uttrykke behovet gjennom holdningsendringer, gjennom kroppsspråk og i «mellom linjene»-utsagn. Det er ikke lett å tyde slike signaler, og den som har behov for hjelp, har som oftest ikke lett for å gi direkte uttrykk for det. Og som oftest velger mitt kjønn å tie stille om det vi sliter

5 med, det som plager oss - i troen på at det går over, at vi kommer oss gjennom det uten andres hjelp. Ofte klarer vi det. Likefullt er det også i vår midte søstre og brødre som sliter. Lengre fravær fra logen kan være ett tegn - uten at det må bli tolket slik at et hvert fravær tyder på at vedkommende strever. Br/Str OM - spør på hvert møte: «Er noen av søstre/logens brødre syke?» Kanskje burde vi utvide dette spørsmålet til «Er noen av logens søstre/brødre syke? Har noen av logens søstre/brødre det vanskelig?» Ikke for at noen skal reise seg i logesalen og vitne, men mer som et «memento caritas» - en slags nestekjærlighetens og barmhjertighetens huskeregel - for å minne hver og en av oss om vår plikt til å hjelpe og stille opp for vår neste. Hva kan vi gjøre? Hver og en av oss kan være lyttende og oppmerksom overfor alle våre ordenssøsken, oppmerksom på de signaler som kommer. Der vi vet at det faktisk er vanskeligheter, i familielivet og/eller i jobbsammenheng, er det viktig å stille vedkommende spørsmålet: «Jeg vet at du har det vanskelig for tiden - er det noe jeg eller noen andre i logen kan gjøre for deg?» For mange vil det å ha en samtalepartner man har tillit til, være til stor hjelp. Vi skal møte våre søstre og brødre med en holdning som bl a gjenspeiles i de tre første strofene i Bjørn Eidsvåg vakre ord i «Eg ser»: Eg ser at du e trøtt, men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg, du må gå de sjøl, men eg vil gå de med deg. Eg ser du har det vondt, men eg kan ikkje grina alle tårene for deg, du må grina dei sjølv, men eg vil grina med deg. Eg ser du vil gi opp, men eg kan ikkje leva livet for deg, du må leva det sjøl, men eg vil leva med deg. I andre tilfeller kan det være aktuelt å bygge et nettverk av søstre og brødre rundt en søster eller bror som sliter, og jeg tror vi som loger kan gjøre mye og bety enda mer for en som strever i en livskrise. Nettopp gjennom å ta kontakt - med forståelse - og ikke bare én gang. Personlig kjenner jeg tilfeller av brødre som føler motgangen som gedigne nederlag og ikke orker å vise seg i logen lenger. For disse var kanskje logen nettopp det fristedet i tilværelsen som ga dem overskudd og impulser til komme seg gjennom ukene på jobben, i familien. Ved å føle seg - og det med urette - på sett og vis uverdig i forhold til brødrene, uteblir han og mister dermed mange av de impulsene som kunne tent livsgnisten i ham igjen.

6 Derfor bør vi ha et system i vår loge der vi alle vet og er trygge på at ved å henvende oss til våre OMer, så vil de sørge for at det gjennom en av de eksisterende og dertil egnede nevnder, gis tilbud, f eks fra kompetent hold utenfor logen eller at det bygges et sosialt nettverk rundt dette Ordensmedlem. La oss minne hverandre om hva vi også har lovet: «å være taus med alt hva et Ordensmedlem har betrodd meg». Dette er slettes ikke uttømmende - og det er til dels selvsagt. Dessuten er det en rekke forutsetninger som må ligge til grunn - som at vedkommende selv må ønske vår bistand. Samtidig må det utvikles en grunnleggende trygghet og tillit gjennom det vennskapet vi utvikler oss-i-mellom i våre kjære loger i ethvert møte. Det er et ansvar for og et krav til oss alle å støtte og være en forventning i andre menneskers liv. Gjennom våre vakre ritualer, symboler og seremonier får vi del i vesentlige verdier og livsvisdom. Men lærdom blir dette ikke før disse verdier anvendes utenfor dette rommet, utenfor logesalen. Husk broder Nordenstams ord: «Det fins ingen barmhjertighet, bare barmhjertige handling». Så mitt ønske er at hver gang du som Rebekkasøster eller logebror hører spørsmålet: «Er noen av logens søstre eller brødre syke», så skal du tilføye i ditt indre dette Memento Caritas: «Har noen av mine søstre eller mine brødre det vanskelig? Hva kan jeg gjøre for dem?» Slik skal vi møte vår medmennesker, også - det er i sannhet den flotteste måten å synliggjøre vår Orden på i en stadig kaldere verden. Den siste av innlederne var Eks Storrepr. Inger Hefte Kvilhaug KJÆRLIGHET Vi ble bedt om å lage en innledning til et samtaletreff. Temaet var kjærlighet. DET er et stort og vanskelig tema, det. Jeg har grublet og tenkt. Skal jeg si noe om kjærlighet med utgangspunkt i Ordenens grunnpilarer, Vennskap, Kjærlighet og Sannhet? Eller sett filosofisk eller religiøst? Det finnes masse å hente i litteratur, musikk - kunst i alle former? Vi er fire som innleder. Hvem sier hva? Alle disse tankene har jeg nå lagt til side og prøver meg frem. Det er sagt masse fint og lærerikt av de tre andre. Så jeg skal forsøke å være kort og muligens vinkle det annerledes. Min påstand er: Det går ikke an å definere kjærlighet. Det favner over så mye. For hva betyr å definere? I Wikipedia står det: «Definisjon er en setning som forklarer og avgrenser betydningsinnholdet i et ord, uttrykk eller begrep så nøyaktig som mulig. Setningen skal fungere slik at alle som leser eller hører ordet eller uttrykket skal få en sammenfallende oppfatning av hva ordet er og ikke er (betydningen).» Men...å forklare hva jeg legger i det, skal jeg prøve på. Føyer til at jeg er enig i det som er sagt tidligere på dette treffet. I en del land er kjærlighet både substantiv og verb som i Tyskland liebe og lieben, England love og make love, Frankrike amour og aime. Vi i Skandinavia har ikke verbet «å kjærlighete». Å Elske

7 sammenfaller ikke helt med ordet kjærlighet som jo rommer mye mer, slik som «å være glad i», «like bedre enn noe annet» o.l. Jeg velger å gå tilbake i tid. Platon (filosof og matematiker, elev av Sokrates og Aristoteles lærer) var den første som plasserte kjærligheten i den åndelige dimensjon. Han delte den immaterielle delen av sin lære i tre og på gresk ble det Agape Eros Filo(sofi) som betegnet den oppofrende kjærlighet og oversettes til Caritas på lat. etter guden Eros, erotisk kjærlighet kjærligheten til viten og interessefelt Dette satt han i system lenge før kristendommen gjorde sitt inntog i verden. Platon døde i år 347 f kr. Den norske nålevende filosofen Tore Frost mener at Kristendommen var skyldig i skille mellom agape og eros. Hm.. Nå skal jeg avspore litt: Visste dere at Platon var den første kvinneforkjemper? I hans skriv (taler) er menn og kvinner side-/likestilt. Det var det mange som ikke likte den gangen heller. I skriv fra den greske antikken (ca 900 f kr) frem til i dag finner vi kjærlighet beskrevet i ulike former, i religiøse skrifter, ulik litteratur osv. Nå er mye sagt om Ordet her i dag, derfor velger jeg å beskrive sider ved den ved dikt av norske poeter. For å beskrive agape har jeg valgt: Jan-Magnus Bruheims dikt «Om å bera» Skapte er vi til å bera, Og lette børene for kvarandre Til fånyttes lever ingen. Men våre eigne bører Skal vi bera åleine. Stor og verdfull er sorgi Som ikke kan delast med andre. Men fattigsleg, liti og arm er den glede Som du vil ha åleine Hjelpelaus er den som ikkje har nokon å hjelpe, og vera god mot. Lik tre utan sevjestraum Turkast han inn. Den mannen har tyngster børi Som ingen ting har å bera. For å beskrive eros (eller det behøves kanskje ikke i denne forsamling) har jeg valgt: et dikt av Sidsel Mørch. Det har overskriften «I forhold»

8 Det fins en god ensomhet Gå inn i en stor stillhet For å lytte til ditt eget sinn Og la tonene der Spille åpent ut Siden gå tilbake For å være egentlig sammen Og inderligere I forhold til hverandre Det siste diktet var ment å beskrive filia. Diktet kan også tolkes inn i de to andre av Platons grupperinger, og heter: «Ord over grind» av Haldis Moren Vesaas. Du går fram til mi inste grind Og eg går og fram til di Innanfor den er kvar av oss einsam Aldri trenge seg lenger fram Var lova som gjald oss to Anten vi møtest tidt eller sjeldan Var møtet tillit og ro Står du der ikkje ein dag eg kjem Fell det meg lett at snu Når eg har stått litt og sett mot huset Og tenkt at der bor du Så lenge eg veit du vil kome iblant Som inn over knastrande grus Og smile glad når du ser meg stå her Skal eg ha ein heim i mitt hus. Når det er så vanskelig å definere kjærlighet, og det er den viktigste støttepilaren i vår Ordens lære, så er det å samtale om ordets innhold utrolig riktig og viktig.slik at vi legger samme betydning i begrepet i hvert fall nærmest mulig. Tønsberg, den Inger Hefte Kvilhaug Etter disse innledningene, ble deltakerne oppfordret til å la tankene spinne og samtalene gå rundt bordene. Og praten gikk livlig, så livlig at det ble vanskelig å høre hverandre pga akustikken. På hvert bord var det lagt ut et skjema med flg. spørsmål: Ønsker du at det arrangeres flere Samtaletreff som dette? Svar: Alle ønsket flere samtaletreff! Hvis JA, hvor ofte? En gang pr. termin eller en gang pr. år Svar: 50% ønsket 1 gang pr. år 50% ønsket 2 ganger pr. år

9 Hvilke temaer ønsker du at vi skal ta opp? Svar: Sannhet, Toleranse, Ærlighet, Vennskap, Budord omsatt i praksis, Barmhjertighet, Åpenhet, Omsorg, Synliggjøring, Folkeskikk og Ensomhet.+ Thomas Wildey seminar. Som avslutning presenterte NOFA medlemmene sine prosjekter. Str. DSS takket for det modige initiativet å invitere til Samtaletreff med tema kjærlighet. Et stort tema vi ofte har problemer med å sette ord på, og som det kan være vanskelig å snakke om. Med flg. ord av Paulus: Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt og tåler alt. Kjærligheten tar aldri slutt. ønsket Turid Tuft deltakerne vel hjem. referent Turid Tuft Rådsmedlem NOFA