Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventueltforfall måmeldesordførersnarestpåtlf / Vararepresentantermøteretternærmerebeskjed, somgis pr. telefon.

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS85/12 RS48/12 Innhold Lukket Arkiv - saksnr Sakertil behandling Referatsaker Avslagpåsøknadom tilskuddoverfou-basert næringsutvikling- Til prosjektetdyrøymikronettved Dyrøykommune 2012/422 RS49/12 Melding om vedtak- Etableringav Intermediæravdeling 2012/435 RS50/12 RS51/12 PS86/12 Melding om vedtak- Etableringav regionalt diabetesteam Dyrøykommune- Søknadom tillatelsetil reguleringog vannuttakfra IndreRundfjellvatntil Dyrøy vannverk, Dyrøy kommune,troms- oversendelseav NVEs vedtak Sakertil behandling Søknadom byggetilskuddgnr 13,Bnr 16 i Dyrøy- Arne Aarhusog Lise Nordahl 2012/ / /606 PS87/12 Godkjenningav fohandlingsprotokollerhta kap.3 og /254 PS88/12 PS89/12 Søknadom driftstilskuddav støttesentermot incestog seksuelleovergrep,troms Etableringav frisklivssentrali Dyrøyog Sørreisa kommuner- samarbeidsavtale 2012/ /699 PS90/12 Budsjett2013- drøftingbudsjettgrunnlag 2012/491 RandiLillegård ordfører

4 Saker til behandling

5 PS 85/12 Referatsaker

6 fylkeskommune ROMSSA Plan- og næringsetaten fylkkasuohkan UTROMS 2 3 SEPT 202 Dyrøy kommune Dyrøytunet BRØSTADBOTN Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 12/ Lars Kristian Overland 243 TILSK Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: 26386/ Dato: AVSLAG PÅ SØKNAD OM TILSKUDD NÆRINGSUTVIKLING - TIL PROSJEKTET VED DYRØY KOMMUNE. OVER FOU-BASERT DYRØY MIKRONETT Vi viser til Deres søknad datert , vedrørende ovenfor nevnte sak. Fylkesråd for plan og næring har behandlet Deres søknad om tilskudd over FoU-basert næringsutvikling. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesrådet prioriterer ikke soknaden.fra Dyroy kommune og prosjektet Dyroy mikronett. Soknaden avslas. Sekretariatet legger til rette or at prosjekteier kan soke under programområdet.for infi-astruktur. KLAGEADGANG Vedtaket i denne saken er å betrakte som et enkelt edtak etter forvaltningslovens regler. Etter lovens 28, kan enkeltvedtak påklages av den som er part i saken. eller annen med rettslig klageinteresse. I Troms fylkeskommune skal klagen sluttbehandles av fylkesrådet. I forbindelse med klageadgangen orienteres De om følgende: KLAGEFRIST Klagefristen er 3 uker fra mottaksdato for avslaget. Skriftlig klage til RDA-sekretariatet må være postlagt innen fristens utløp. De bes her oppgi når melding om enkeltvedtak ble mottatt. De kan søke om å få forlenget klagefristen. Klages det for sent, avvises klagen. Klagen skal være undertegnet, angi det vedtak som det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen skal begrunnes og nye opply sninger med betydning for klagen oppgis. Plan- og næringssjefen gjør avslutnings\,is fylkeskommune, RDA-sekretariatet. Besøksadresse Strandveien 13 Postadresse Postboks 6600, 9296 Tromsø oppmerksom Telefaks Telefon Epost mottak troms@tromsfylke.no på at klagen sendes Troms Bankgiro Internettadresse Org.nr. NO

7 2 Med vennlig hilsen Gunnar Davidsson Avdelingsleder Lars Kristian Øverland Rådgiver Kopi: Kristin N. Figenschou, her

8 gm!r r ;;YPØ'YKOMMUNE SØRREISA KOMMUNE Servicekontoret OKT2012 Lenvik kommune 9306 FINNSNES Dato: Deresref: Arkiv/arkivsak: Vår ref: Direktetelefon: E-post: g02-6/ / grete.nybakk.vaenggsorreisa.kommune.no MELDING OM VEDTAK Kommunestyret har i møte den gjort følgende vedtak i sak 46/12, MELDING OM VEDTAK - ETABLERING AV INTERMEDIÆR AVDELING (IMA) I DMS MIDT TROMS - REGIONALT SAMARBEID : Enstemmig: Sørreisa kommune deltar i et interkommunalt samarbeid om drift av intermediær avdeling med 5 sengeplasser, som beskrevet i vedlagte driftsplan. Samarbeidet opprettes i medhold av kommunelovens 28b Administrativt vertskommunesamarbeid, hvor Lenvik er vertskommune. Det forutsettes at tjenesten finansieres som beskrevet i vedlagte driftsplan. Tiltaket igangsettes tidligst og kostnader knyttet til interkommunal intermediæravdeling innarbeides i budsjett Rådmannen gis fullmakt til å forhandle fram forslag til samarbeidsavtale. Avtaleforslag legges fram for formannskapet til godkjenning. Med hilsen C Grete Nybakk Vaeng sekretær Kopi til: Kommunene Berg, Torsken, Tranøy, Dyrøy

9 SØRREISA KOMMUNE Særutskrift SAMLET SAKSFREMSTILLING - ETABLERING AV INTERMEDIÆR AVDELING (IMA) I DMS MIDT TROMS - REGIONALT SAMARBEID Saksbehandler: Ann-Kristin Evenstad Arkivsaksnr.: 12/514 Arkiv: 026 Saksnr. Utval Møtedato 22/12 Helse- og sosialutvalget /12 Kommunestyret Administras'onens utrednin : Vedlegg: Rapport/driftsplan for Intermediær avdeling DMS Midt-Troms. Melding om vedtak, Lenvik kommune - etablering av intermediæravdeling (IMA) i DMS Midt-Troms. Andre dokumenter (ikke vedlagt): Ingen Kort sammendrag: Samhandlingsreformen forutsetter at kommunene skal ivareta flere og mer kompetansekrevende helsetjenester. Gjennom et kommunalt prosjektarbeid har en utredet behov, muligheter og konsekvenser ved etablering av interkommunalt samarbeid om intermediæravdeling i Midt-Troms. Iverksettelse av et samarbeid om drift av nevnte virksomhet må forankres politisk i alle samarbeidskommuner. Saksopplysninger: Lenvik kommune er eier av prosjektet «Lenvik kommune som regional motor i samhandlingsreformen» og Lenvik formannskap besluttet igangsetting av i møte 8.februar 2011,sak 22/11. Prosjektgruppa besluttet å opprette en arbeidsgruppe som fikk i mandat å utvikle en mest mulig konkret plan for etablering av intermediær sengepost. De aktuelle samarbeidskommunene ble informert om planlagte tiltak i prosjektet, samt invitert til deltakelse i utredningsarbeidet, gjennom regionalt samhandlingsmøte den Videre ble det det opprettet en interkommunal arbeidsgruppe for utredning av regionalt diabetesteam i Midt-Troms regionen. Alle de seks samarbeidende legevaktkommunene i ytre Midt-Troms har vært representert i arbeidsgruppa. I perioden sept april 2012 har arbeidsgruppa avholdt seks møter. Gruppas arbeid har bygget videre på rapport fra det regionale utviklingsprosjektet «Midt-Troms i møte med samhandlingsreformen». Driftsplanen slik den foreligger nå tar utgangspunkt i de 6

10 samarbeidende legevaktkommunene i ytre Midt-Troms, og beskriver tre modeller for drift; modell med 5 pasientsenger, modell med 12 pasientsenger og modell med 14 pasientsenger. Lenvik kommunestyre, som eier av prosjektet, behandlet saken i møte av sak 97/12 (se vedlagte saksprotokoll). Lenvik kommune er åpen for interkommunalt samarbeid om modell med 5 sengeplasser og sender nå saken videre for politisk behandling i de aktuelle samarbeidskommunene. Lenvik kommune vil realitetsbehandle denne saken når den er ferdigbehandlet i de aktuelle kommunene. Intermediæravdelin IMA i DMS Midt-Troms kortfattet beskrivelse. Pasientkategorier: Før, i stedet for og etter sykehus/spesialisthelsetjeneste. Avdelingen må herunder ivareta kommunenes lovpålagte døgnbaserte øyeblikkelig hjelp tilbud (øyeblikkelig hjelp senger). Begrenset antall dager pr. opphold alt etter hvilken type opphold pasienten er innlagt på. Kapasitet i modell med 5 sengeplasser: Akutt observasjon: 2-3 senger, akutt behandling: 2-3 senger, etterbehandling: 0 senger. Personell/kompetanse (5 senger): Til sammen for alle yrkesgrupper utgjør dette totalt 9 ÅV. Samarbeidspartnere: De 6 legevakt-kommunene i ytre Midt-Troms og UNN. Samarbeid forutsetter at det inngås en detaljert samarbeidsavtale mellom vertskommunen og øvrige kommuner som beskriver vilkårene for samarbeidet. Interkommunalt samarbeid om IMA er mulig også med færre kommuner men da må driftsomfanget reduseres og tilpasses folkemengden. Kvalitetssikring: Driften av IMA er en del av den kommunale helsetjenesten og skal underlegges det samme kvalitetssikringssystemet som øvrig kommunal helsetjeneste. Samarbeidet med UNN vil gi muligheter for utvikling og ytterligere forbedring av dette kvalitetssystemet. Avdelingen er planlagt rustet slik at det er tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta en faglig forsvarlig drift og beredskap. Økonomi: Totale driftsutgifter for 5 senger er estimert til rundt 6,4 mill. kroner pr. år. Det ligger an til at kommunene kan få innvilget et statlig driftstilskudd for drift av øyeblikkelig hjelp senger (alle 6 kommunene) som vil utgjøre omlag 4,4 mill. kroner. Overskytende driftskostnader (2 mill, kroner) må dekkes av samarbeidskommunene gjennom en fordeling med 20% av netto driftskostnader på fast samme andel og 80% etter folketall i aldersgruppen 67+. Dette øremerkede statstilskuddet gis etter søknad og kun for årene fom tom Deretter vil dette tilskuddet bli innlemmet i rammebevilgningen til kommunene. Det vil derfor være en økonomisk fordel for kommunene å komme raskt i gang med driften av denne tjenesten da dette vil gi øremerket tilskudd over flere år. Med utgangspunkt i drift av 5 sengeplasser og deltakelse fra alle aktuelle aktuelle samarbeidskommuner er nettokostnaden til Sørreisa kommune stipulert til kroner ,- pr. år. Lokalisering: IMA vil bli lokalisert i eksisterende lokaler i DMS, som ble frigitt ved oppstart av nye Finnsnes omsorgssenter. Det kan påregnes kostnader til oppussing av lokalene. Etter endelige vedtak om iverksettelse kan det påregnes opp mot 6 måneder til nødvendige forberedelser før drift kan igangsettes. For øvrig vises til vedlagte rapport/driftsplan. Hvorfor samarbeide med andre: Side 2 av 4

11 Tjenestene krever kompetanse og en kompetansetilgjengelighet ut over det som er standard i ordinær kommunehelsetjeneste. For å kunne yte gode og forsvarlige øyeblikkelig hjelp tjenester vil det stille et høyere krav til medisinsk utstyr, medikamentbeholdning, samt sykepleier og legebemanning. Ved samarbeid vil man kunne benytte felles utstyr og sammen sikre en forsvarlig kompetanse. Vurdering: Rådmannen vurderer at de tjenester som tenkes lagt til en intermediær avdeling helt klart vil være i tråd med samhandlingsreformens føringer om at kommunene skal ivareta flere og mer kompetansekrevende helsetjenester. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester pålegger kommunene å etablere en døgnbasert øyeblikkelig hjelp tjeneste som innbefatter pasientsenger innen En intermediær avdeling som ivaretar kommunenes øyeblikkelig hjelp funksjon i form av faglig gode helsetjenester knyttet opp mot pasientsenger, vurderes som godt egnet for et interkommunalt samarbeid. For å sikre en bærekraftig og tverrfaglig tjenesteproduksjon vil det være fordelaktig med et befolkningsgrunnlag som er større enn noen enkeltkommune i vår region. Både størrelsesmessig og geografisk ligger det til rette for etablering av en slik tjeneste i DMS Midt-Troms. For befolkningen i kommunen vår er det viktig at man søker å legge til rette for en stabil, effektiv og kvalitetsmessig god øyeblikkelig hjelp helsetjeneste. For å lykkes med dette er det viktig sikre et stabilt og robust fagmiljø. Dette finner Rådmannen at best kan sikres gjennom et interkommunalt samarbeid. Rådmannens tilrådin : Sørreisa kommune deltar i et interkommunalt samarbeid om drift av intermediær avdeling med 5 sengeplasser, som beskrevet i vedlagte driftsplan. Samarbeidet opprettes i medhold av kommunelovens 28b Administrativt vertskommunesamarbeid, hvor Lenvik er vertskommune. Det forutsettes at tjenesten finansieres som beskrevet i vedlagte driftsplan. Tiltaket igangsettes tidligst og kostnader knyttet til interkommunal intermediæravdeling innarbeides i budsjett Rådmannen gis fullmakt til å forhandle fram forslag til samarbeidsavtale. Avtaleforslag legges fram for formannskapet til godkjenning. Innstilling: Helse- o sosialutval ets behandlin sak 22/12: Behandling: Representant Evy Nordby erklærer seg inhabil og fratrer under behandlingen. Rådgiver informerer nærmere om saken i møtet. Lederens innstilling som rådmannens tilråding. Vedtak: Enstemmi som innstillin en: Side 3 av 4

12 Sørreisa kommune deltar i et interkommunalt samarbeid om drift av intermediær avdeling med 5 sengeplasser, som beskrevet i vedlagte driftsplan. Samarbeidet opprettes i medhold av kommunelovens 28b Administrativt vertskommunesamarbeid, hvor Lenvik er vertskommune. Det forutsettes at tjenesten finansieres som beskrevet i vedlagte driftsplan. Tiltaket igangsettes tidligst og kostnader knyttet til interkommunal intermediæravdeling innarbeides i budsjett Rådmannen gis fullmakt til å forhandle fram forslag til samarbeidsavtale. Avtaleforslag legges fram for formannskapet til godkjenning. Kommunes rets behandlin sak 46/12: Behandling: Tilstede 15 av 15 representanter. Vedtak: Enstemmig: Sørreisa kommune deltar i et interkommunalt samarbeid om drift av intermediær avdeling med 5 sengeplasser, som beskrevet i vedlagte driftsplan. Samarbeidet opprettes i medhold av kommunelovens 28b Administrativt vertskommunesamarbeid, hvor Lenvik er vertskommune. Det forutsettes at tjenesten finansieres som beskrevet i vedlagte driftsplan. Tiltaket igangsettes tidligst og kostnader knyttet til interkommunal intermediæravdeling innarbeides i budsjett Rådmannen gis fullmakt til å forhandle fram forslag til samarbeidsavtale. Avtaleforslag legges fram for formannskapet til godkjenning. Side 4 av 4

13 SØRREISA KOMMUNE Servicekontoret OKT Lenvik kommune Dato: ::,,, Deres repj p012 iij Arkiv/ariMaktr'e 9306 FINNSNES -,--,_- 1,/ itii, i026 / Vår ref: rar, k',' 1497/12 Direkte telefon: E-post: grete.nybakk.vaengtisorreisa.kommune.no _.! MELDING OM VEDTAK Kommunestyret har i møte den gjort følgende vedtak i sak 47/12, MELDING OM VEDTAK - ETABLERING AV REGIONALT DIABETESTEAM DMS MIDT TROMS: Enstemmig: Sørreisa kommune deltar i et interkommunalt samarbeid om drift av et regionalt diabetesteam, som beskrevet i vedlagte driftsplan. Samarbeidet opprettes i medhold av kommunelovens 28b Administrativt vertskommunesamarbeid, hvor Lenvik er vertskommune. Det forutsettes at tjenesten finansieres som beskrevet i vedlagte driftsplan. Tiltaket igangsettes tidligst og kostnader knyttet til regionalt diabetesteam innarbeides i budsjett Rådmannen gis fullmakt til å forhandle fram forslag til samarbeidsavtale. Avtaleforslag legges fram for formarmskapet til godkjenning. Med hilsen Grete Nybakk Vaeng sekretær Kopi til: Kommunene Berg, Torsken, Tranøy, Dyrøy, Målselv, Bardu i

14 RF SØRREISA KOMMUNE SAMLET SAKSFREMSTILLING - ETABLERING AV REGIONALT DIABETESTEAM DMS MIDT TROMS Særutskrift Saksbehandler: Ann-Kristin Evenstad Arkivsaksnr.: 12/515 Arkiv: 026 Saksnr. Utval Møtedato 23/12 Helse- og sosialutvalget /12 Kommunestyret Administras'onens utrednin : Vedlegg: Rapport/driftsplan for regionalt diabetesteam. Melding om vedtak, Lenvik kommune - etablering av regionalt diabetesteam i Midt- Troms Andre dokumenter (ikke vedlagt): Ingen Kort sammendrag: Samhandlingsreformen forutsetter at kommunene skal ivareta flere og mer kompetansekrevende helsetjenester. Gjennom et kommunalt prosjektarbeid har en utredet behov, muligheter og konsekvenser ved etablering av interkommunalt samarbeid om diabetesteam i Midt-Troms. Iverksettelse av et samarbeid om drift av den nevnte virksomhet må forankres politisk i alle samarbeidskommuner. Saksopplysninger: Lenvik kommune er eier av prosjektet «Lenvik kommune som regional motor i samhandlingsreformen» og Lenvik formannskap besluttet igangsetting av i møte 8.februar 2011,sak 22/11. Prosjektgruppa besluttet å opprette en arbeidsgruppe som fikk følgende mandat: Prosjektgruppa for prosjektet "Lenvik som regional motor i samhandlingsreformen" ber om en utredning for hvordan voksne pasienter med type 1- og type 2-diabetes i Lenvik, og omkring liggende kommuner, kan få et helhetlig, robust behandlingstilbud i henhold til nasjonale retningslinjer og BEON-prinsippet (beste effektive omsorgsnivå). Aktuelle samarbeidskommuner vil være: Bardu, Berg, Dyrøy, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy. De aktuelle samarbeidskommunene ble informert om planlagte tiltak i prosjektet, samt invitert til deltakelse i utredningsarbeidet, gjennom regionalt samhandlingsmøte den

15 Videre ble det det opprettet en interkommunal arbeidsgruppe for utredning av regionalt diabetesteam i Midt-Troms regionen. Alle kommunene i regionen har vært representert i arbeidsgruppa. I tillegg har diabetessykepleier og endokrinolog fra UNN Tromsø deltatt på arbeidsgruppas første møte og ut over det har de hatt status som rådgivere i prosessen. I perioden sept mars 2012 har arbeidsgruppa avholdt fire møter. Alle medlemmene i gruppa har hatt ansvar for å innhente opplysninger om konkrete tema/problemstillinger underveis i prosessen. Lenvik kommunestyre, som eier av prosjektet, behandlet saken i møte av sak 98/12 (se vedlagte saksprotokoll), og sender nå saken videre for politisk behandling i de aktuelle samarbeidskommunene. Diabetes -utfordrin sbilde Diabetes er pekt på som en av de livsstilsrelaterte lidelser/sykdommer, som på landsbasis er i betydelig økning. Det er ingen indikatorer som tilsier at utviklingen i Sørreisa kommune avviker fra utviklingen i resten av landet. Denne pasientgruppen utvikler ofte senkomplikasjoner i øye, nyrer og nerver. Utviklingen av senkomplikasjoner, samt utviklingen av hjerteinfarkt og hjerneslag, kan bremses eller forhindres ved god oppfølging av diabetessykdommen og følgesymptomer av denne. Hvis man lykkes med å bremse utviklingen av senkomplikasjoner eller forhindre utviklingen av hjerte-/karsykdommer, vil dette ha vesentlig betydning for den enkelte pasients opplevde livskvalitet og mulighet for ivaretakelse av egenomsorg -også etter år med diabetessykdom. For at den enkelte diabetespasient i størst mulig grad kan ta vare på egen helse, bør det legges til rette for den enkelte kan ha hyppige og gode kontroller hos helsepersonell som innehar spesialistkompetanse på fagområdet. Diabetesteam - beskrivelse. Målgruppe: Personer i Midt-Troms regionen med diagnostisert diabetes mellitus type 2. I enkelte tilfeller vil også bistand til personer med diabetes type 1 være relevant. Kapasitet: Diabetesteamet vil ha kapasitet til å følge opp om lag 800 personer årlig. Personell/kompetanse: Teamet er foreslått bemannet med 1 årsverk for diabetessykepleier og 0,1 årsverk lege. Sykepleier vil forestå den daglige driften og pasientkontakten. Legen vil være en rådgiver og samarbeidspartner for håndtering av mer kompliserte problemstillinger. Samarbeidspartnere: Diabetesteamet vi ha et nært samarbeid med fagfolkene på endokrinologisk avdeling, UNN. Denne kontakten er allerede etablert gjennom deres deltakelse i prosjektarbeidet. Kvalitetssikring: Driften av diabetesteam skal underlegges det samme kvalitetssikringssystemet som øvrig kommunal helsetjeneste. Samarbeidet med UNN vil gi muligheter for utvikling og ytterligere forbedring av dette kvalitetssystemet. Økonomi: Størstedelen av driftskostnadene finansieres gjennom takstsystemet (HELF0). Den kommunale andelen er beregnet til om lag kr ,- år. år. Denne kan fordeles på samarbeidskommunene med 20% på fast samme andel og 80% etter folketall. Med utgangspunkt i deltakelse fra alle de 8 aktuelle samarbeidskommunene, stipuleres Sørreisa kommunes nettokostnad til kr ,- per år. Dersom flere kommuner ønsker å samarbeide om drift av diabetesteam må en samarbeidsavtale utformes og vedtas i kommunestyrene. Avtalen må inneholde blant annet en Side 2 av 4

16 beskrivelse av målgruppen for tjenesten og hvordan driftsutgiftene skal fordeles på kommunene. Forøvrig vises til vedlagte driftsplan. Hvorfor samarbeide med andre: Tjenestene krever kompetanse ut over det som er standard i ordinær kommunehelsetjeneste. For å sikre en bærekraftig og tverrfaglig tjenesteproduksjon vil det være fordelaktig med et befolkningsgrunnlag som er større enn noen enkeltkommune i vår region. Både størrelsesmessig og geografisk ligger det til rette for etablering av en slik tjeneste i DMS Midt-Troms. Erfaringer fra Alta kommune viser at et befolkningsgrunnlag rundt kan være tilstrekkelig for å drifte et diabetesteam på en rasjonell måte både med tanke på økonomi og faglig kvalitet. Et lavere befolkningsgrunnlag kan også danne grunnlag for drift men forutsetter at fagpersonell arbeider deltid i denne funksjonen og det vil derfor sannsynligvis være vanskeligere å rekruttere og beholde kvalifisert personell. Vurdering: Rådmannen vurderer at de tjenester som tenkes lagt til et diabetesteam helt klart vil være i tråd med samhandlingsreformens føringer om at kommunene skal ivareta flere og mer kompetansekrevende helsetjenester, samtidig som sykdomsutvikling skal forbygges eller hindres. Et slikt tjenestetilbud vil være både god helsetjeneste til befolkningen og god samfunnsøkonomi. Tjenestene som tenkes ivaretatt av et diabetesteam vurderes som godt egnet for et interkommunalt samarbeid. Det er viktig at man søker å legge til rette for en stabil, effektiv og kvalitetsmessig god tjeneste. For å lykkes med dette er det viktig å tenke helhetlig i fht. å; rekrutere utvikle beholde sambruke.dette finner Rådmannen at best kan sikres gjennom et interkommunalt samarbeid. Rådmannens tilrådin : Sørreisa kommune deltar i et interkommunalt samarbeid om drift av et regionalt diabetesteam, som beskrevet i vedlagte driftsplan. Samarbeidet opprettes i medhold av kommunelovens 28b Administrativt vertskommunesamarbeid, hvor Lenvik er vertskommune. Det forutsettes at tjenesten flnansieres som beskrevet i vedlagte driftsplan. Tiltaket igangsettes tidligst og kostnader knyttet til regionalt diabetesteam innarbeides i budsjett Rådmannen gis fullmakt til å forhandle fram forslag til samarbeidsavtale. Avtaleforslag legges fram for formannskapet til godkjenning. Innstilling: Helse- o sosialutval ets behandlin sak 23/12: Behandling: Representant Evy Nordby erklærer seg inhabil og fratrer under behandlingen. Rådgiver informerer nærmere om saken i møtet. Lederens innstilling som rådmannens tilråding. Side 3 av 4

17 Vedtak: Enstemmi som innstillin en: Sørreisa kommune deltar i et interkommunalt samarbeid om drift av et regionalt diabetesteam, som beskrevet i vedlagte driftsplan. Samarbeidet opprettes i medhold av kommunelovens 28b Administrativt vertskommunesamarbeid, hvor Lenvik er vertskommune. Det forutsettes at tjenesten finansieres som beskrevet i vedlagte driftsplan. Tiltaket igangsettes tidligst og kostnader knyttet til regionalt diabetesteam innarbeides i budsjett Rådmannen gis fullmakt til å forhandle fram forslag til samarbeidsavtale. Avtaleforslag legges fram for formannskapet til godkjenning. Kommunes rets behandlin sak 47/12: Behandling: Tilstede 15 av 15 representanter. Vedtak: Enstemmig: Sørreisa kommune deltar i et interkommunalt samarbeid om drift av et regionalt diabetesteam, som beskrevet i vedlagte driftsplan. Samarbeidet opprettes i medhold av kommunelovens 28b Administrativt vertskommunesamarbeid, hvor Lenvik er vertskommune. Det forutsettes at tjenesten finansieres som beskrevet i vedlagte driftsplan. Tiltaket igangsettes tidligst og kostnader knyttet til regionalt diabetesteam innarbeides i budsjett Rådmannen gis fullmakt til å forhandle fram forslag til samarbeidsavtale. Avtaleforslag legges fram for formannskapet til godkjenning. Side 4 av 4

18 Norges vassdrags- og energidirektorat sdk. NVE M NE,, _ Dyrøy kommune Dyrøytunet. I 9311 BROSTADBOTN, 8 OKT OKT2012 Vår dato: Vår ref.: NVE ki/kha Arkiv: 313 Deres dato: Deres ref.: Geir Fjellberg Saksbehandler: Kristin Haugen Dyrøy kommune Søknad om tillatelse til regulering og vannuttak fra Indre Rundfjellvatn til Dyrøy vannverk, Dyrøy kommune, Troms oversendelse av NVEs vedtak Vi viser til deres søknad datert med tillegg datert Vedlagt oversender vi NVEs tillatelse til regulering og vannuttak fra Indre Rundfjellvatn med tilhørende vilkår. Tillatelsen er gitt i medhold av 8 i vannressursloven. En nærmere begrunnelse for tillatelsen er gitt i vedlagte KI-notat nr. 12/2012 Bakgrunn for vedtak. Vi viser til merknadene til vilkårene i dette notatet for krav til utforming av anlegget. Vi understreker at tillatelsen etter vannressursloven gjelder regulering og vannuttak fra Indre Rundfjellvatn og betydningen dette har for de allmenne interessene i vassdraget. Tillatelsen gir ikke ekspropriasjonstillatelse. Tiltakshaver har selv ansvar for å avklare de privatrettslige forholdene til eventuelle andre rettighetshavere i området. NVEs saksbehandler når det gjelder godkjenning av detaljplaner for miljø og landskap er Trond I3lomlie i seksjon for miljøtilsyn ved NVEs regionkontor i Narvik. Vi viser ellers til NVEs veileder 1/2008 "Veileder for planlegging, bygging og drift av sma vassdragsanlegg med konsesjon" som fmnes på k.nve.no/miljotilsyn. Vi understreker at det ikke må settes i gang noe anleggsarbeid før planene for arbeidene er godkjent av NVE. Vi minner også om at tiltakshaver må sørge for at planene er i samsvar med kommunal reguleringsplan og/eller arealplan. E-post nve@nve no. Postboks Org nr Region Hovedkontor Mddelthunsgate Postboks OSLO 29 Majorstuen Midt-Norge 5091 Majorstuen OSLO, Telefon NO MVA Bankkonto Region Nord gate Vestre Rosten 81 Kongens 7075 TILLER 8514 NARVIK Region 09575, Region Ser Anton Jenssensgate Postboks Internett no TØNSBERG 7 Postboks Region Vest Naustdalsvn FØRDE 1B Øst Vangsve,en Postboks HAMAR

19 Side 2 Om klage og klagerett Dere kan klage på denne avgjørelsen til Olje- og energidepartementet innen tre uker fra det tidspunktet underretningen er kommet fram til partene, jf. forvaltningslovens kapittel VI. Klageretten er begrenset til parter (grunneiere, rettighetshavere og konsesjonssøker) og andre med rettslig klageinteresse (hovedsakelig organisasjoner som representerer berørte interesser). En klage skal begrunnes skriftlig, stiles til Olje- og energidepartementet og sendes til NVE. Vi foretrekker elektronisk oversendelse til vår sentrale e-postadresse nve@nve.no. Med hilsen 6f9 Gry Berg seksjonssjef ristin Haugen overingeniør Vedlegg: Vassdragskonsesjon for regulering og vannuttak fra Indre Rundfjellvatn KI-notat 12/20 12 Bakgrunn for vedtak Kopi: Troms fy Ikeskommune, Postboks 6600, 9296 TROMSØ Fylkesmannen i Troms, Postboks 6105, 9291 TROMSØ Samediggi/Sametinget, Avjovårgeaidnu 50, 9730 KARASJOK Reindriftsforvaltningen Troms, Postboks 1183, 9326 BARDUFOSS Hjerttind reinbeitedistrikt v/helge Oskal, 9310 SORREISA Terje Johansen, Bjørkebakkveien 362, 9311 BRØSTADBOTN

20 sdz? Wk. NVE E Norges vassdrags- og energidirektorat Vassdragskonsesjon I medhold av lov av 24. november 2000, nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 8, kgl. res. av 15. desember 2000 og fullmakt gitt av Olje- og energidepartementet 19. desember 2000 gis tillatelse til regulering og vannuttak fra Indre Rundfjellvatn til Dyrøy vannverk Meddelt: Dyrøy kommune, org.nr.: Dato: 0 5 OKT2012 Varighet: Ubegrenset Ref: NVE Kommune: Dyrøy Fylke: Troms Vassdrag: Bjørkebakkelva Vassdragnr.: 193.3Z

21 Side 2 NVE I medhold av lov av 24. november 2000, nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 8, kgl. res. av 15. desember 2000 og fullmakt gitt av Olje- og energidepartementet 19. desember 2000, gir Norges vassdrags- og energidirektorat under henvisning til søknad av med tillegg av og til vedlagt KI-notat nr. 12/2012 Dyrøy kommune konsesjon til regulering og uttak av vann til alminnelig vannforsyning fra Indre Rundfjellvatn til Dyrøy vannverk, Bjørkebakkelva, Dyrøy kommune i Troms på følgende vilkår: 1. Reguleringsgrenser og vannslipping Magasin Reguleringsgrenser Reguleringshøyde Naturlig Øvre kote Nedre kote m vannstand EndreRundfjellvatn 430,6 430,3 0,3 430,6 Reguleringsgrensene skal markeres med faste og tydelige vannstandsmerker som det offentlige godkjenner. Høydene refererer seg til SKs høydesystem (NN 1954). Det stilles ikke krav til slipp av minstevannføring fra Indre Rundfjellvatn. Det skal ikke bygges terskel i utløpet av vatnet. Gjennomsnittlig vannuttak skal ikke overstige 15 l/s. Konsesjonen gjelder regulering og vannuttak til alminnelig vannforsyning. Tiltaket må utføres i samsvar med den framlagte planen og konsesjonen kan ikke gjøres gjeldende for andre former for utnyttelse av vannet. Vannforbruket skal måles og registreres, og dokumenteres overfor NVE på forlangende. 2. Bortfall av konsesjon Konsesjonen faller bort hvis ikke arbeidet er satt i gang senest tre år fra konsesjonens dato og fullføres innen ytterligere to år jf. vannressursloven 27. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan forlenge fristen en gang med inntil tre nye år. 3. Konsesjonærs ansvar ved anlegg/drift m.v. Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kontraktører og andre som har med anleggsarbeidet og kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av naturforekomster, landskapsområder, fornminner m.v., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller historiske grunner eller på grunn av områdenes naturskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggelser ikke kan unngås, skal rette myndigheter underrettes i god tid på forhånd. 4. Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn m.v. Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene forbundet med dette dekkes av konsesjonæren. Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE detaljerte planer med nødvendige opplysninger, beregninger og kostnadsoverslag for reguleringsanleggene. Arbeidet kan ikke settes i gang før planene er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mulig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full driftsmessig stand.

22 Side 3 NVE Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det økologiske og landskapsarkitektoniske resultat blir best mulig. Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om planene dersom det er avvik av betydning det som fremgår av konsesjonssøknaden. i forhold til Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råderett over tipper og andre områder som trenges for å gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med denne post. Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende anlegg eller del av anlegg er satt i drift. Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de senere blir til varig nytte for allmennheten dersom det kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe for anlegget. Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til andre uten NVEs samtykke. NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring av plikter i henhold til denne posten. 5. Naturforvaltning Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Fylkesmannen I å sørge for at forholdene i Bjørkebakkelva er slik at de stedegne fiskestammene i størst mulig grad opprettholder naturlig reproduksjon og produksjon og at de naturlige livsbetingelsene for fisk og øvrige naturlig forekommende plante- og dyrepopulasjoner forringes minst mulig, å kompensere for skader på den naturlige rekruttering av fiskestammene ved tiltak, å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i vassdraget opprettholdes og at overføringer utformes slik at tap av fisk reduseres, å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig grad opprettholdes. Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Fylkesmannen å sørge for at forholdene for plante- og dyrelivet i området som direkte eller indirekte berøres av utbyggingen forringes minst mulig og om nødvendig utføre kompenserende tiltak. Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Fylkesmannen å sørge for at friluftslivets bruksog opplevelsesverdier i området som berøres direkte eller indirekte av anleggsarbeid og ev. regulering tas vare på i størst mulig grad. Om nødvendig må det utføres kompenserende tiltak og tilretteleggingsti Itak. II III IV Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Fylkesmannen å bekoste naturvitenskapelige undersøkelser samt friluftslivsundersøkelser i de områdene som berøres av utbyggingen. Dette kan være arkiveringsundersøkelser. Konsesjonæren kan også tilpliktes å delta i fellesfinansiering av større undersøkelser som omfatter områdene som direkte eller indirekte berøres av utbyggingen.

23 Side 4 NVE Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med overholdelsen av ovenstående vilkår eller pålegg gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av konsesjonæren. V 6. Automatiskfredete kulturminner Konsesjonæren plikter i god tid før anleggsstart å undersøke om tiltaket berører automatisk fredede kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 9. Viser det seg at tiltaket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredede kulturminner, plikter konsesjonæren å søke om dispensasjon fra den automatiske fredningen etter kulturminneloven 8 første ledd, jf. 3 og 4. Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tiltaket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredete kulturminner som hittil ikke har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkeskommunens kulturminneforvaltning/sametinget med det samme og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 8 annet ledd, jf. 3 og 4. Ferdsel m.v. Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlikehold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved anleggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, samt erstatningens størrelse ved skjønn på konsesjonærens bekostning. Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning å legge om turiststier og klopper som er i jevnlig bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte ødelagt/utilgjengelige. Terskler m.v. I de deler av vassdragene hvor inngrepene medfører vesentlige endringer i vannføring eller vannstand, kan NVE pålegge konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotopjusterende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger m.v. for å redusere skadevirkninger. Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sannsynligheten for at slike skader vil inntreffe, kan NVE pålegge konsesjonæren å bekoste sikringsarbeider eller delta med en del av utgiftene forbundet med dette. Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er fastlagt og må gjennomføres så snart som mulig. Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan som ivaretar både private og allmenne interesser i vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn med utførelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av konsesjonæren. Hydrologiske observasjoner, kart m.v. Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av NVE utføre de hydrologiske observasjoner som er nødvendige for å ivareta det offentliges interesser og stille det innvunne materiale til disposisjon for det offentlige. De tillatte reguleringsgrenser markeres ved faste og tydelige vannstandsmerker som det offentlige godkjenner. Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Statens kartverk med opplysning om hvordan målingene er utført.

24 Side 5 NVE 10. Merking av usikker is De partier av isen på vann og inntaksmagasiner som mister bæreevnen på grunn av reguleringene må merkes eller sikres etter nærmere anvisning av NVE. 11. Etterundersokelser Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekoste etterundersøkelser av reguleringens virkninger for berørte interesser. Undersøkelsesrapportene med tilhørende materiale skal stilles til rådighet for det offentlige. NVE kan treffe nærmere bestemmelser om hvilke undersøkelser som skal foretas og hvem som skal utføre dem. 12. Luftovermetning Konsesjonæren plikter i samråd med NVE å utforme anlegget slik at mulighetene for luftovermetning i magasiner, åpne vannveger og i avløp til elv, vann eller sjø blir minst mulig. Skulle det likevel vise seg ved anleggets senere drift at luftovermetning forekommer i skadelig omfang, kan konsesjonæren etter nærmere bestemmelse av NVE bli pålagt å bekoste tiltak for å forhindre eller redusere problemene, herunder forsøk med hel eller delvis avstengning av anlegget for å lokalisere årsaken. 13. Varslingsplikt Konsesjonæren plikter å varsle NVE om navne- og/eller adresseendringer. av anlegget skal NVE godkjenne overdragelsen i forkant. Ved eventuell overdragelse 14. Kontroll med overholdelsen av vilkårene Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og energidepartementet til kontroll med overholdelsen av de oppstilte vilkår. Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige av konsesjonæren etter nærmere regler som fastsettes av Olje- og energidepartementet. For å sikre at vedtak i medhold av vannressursloven blir gjennomført, kan den ansvarlige pålegges tvangsmulkt til staten, jf. vannressursloven 60. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Når et rettstridig forhold er konstatert kan det gis pålegg om retting og om nødvendig pålegges stans i pågående virksomhet, jf. vannressursloven 59. Overskrides konsesjon eller konsesjonsvilkårene eller pålegg fastsatt med hjemmel i vannressursloven kan det ilegges overtredelsesgebyr, eller straff med bøter eller fengsel inntil tre måneder, jf. vannressursloven 60a og 63 første ledd bokstav c. / r Rune Flat y avdelingsdirektør Gry Berg seksjonssjef

25 Norges vassdrags-og energidirektorat NVE KI-notat nr.: 12/ Bakgrunn for vedtak Dyrøy kommune/regulering og vannuttak fra Indre Rundfiellvatn til Søker/sak: D rø vannverk F Ike/kommune: Troms/D rø Ansvarli : G Ber Si n.: / / -1 Saksbehandler: Kristin Hau en Si n.: ia Dato: 0 5 OKT2012 Vårref.: NVE Sendes til: Søker o alle som har uttalt se til saken Søknad om tillatelse til regulering og vannuttak fra Indre Rundfjellvatn til Dyrøy vannverk i Dyrøy kommune, Troms fylke Innhold Sammendrag 1 Søknad 3 Høring og distriktsbehandling 4 Søkers kommentar til høringsuttalelsene 4 Tilleggsopplysninger 4 Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) merknader 5 NVEs vurdering 7 NVEs konklusjon 9 Merknader til konsesjonsvilkårene etter vannressursloven 9 Andre merknader 10 Sammendrag Dyrøy kommune søker om å ta ut drikkevann fra Indre Rundfjellvatn i Dyrøy kommune i Troms. De søker også om å regulere vannstanden i vatnet med inntil 0,7 meter. Inntaksrøret vil ligge på 22 meters dyp ca. 400 meter fra utløpsoset. Det vil graves ned vannledning med en diameter på maksimalt 200 mm og lengde ca. 3,2 km til vannbehandlingsanlegget i Bjørkebakkgrenda. Det planlegges å benytte eksisterende vei som anleggsvei opp lia og føre denne ca. 1,5 km videre over myrene til innerste del av Ytre Rundfjellvatn. Resten av ledningstraseen opp mot Indre Rundfjellvatn består i kjøresterkt terreng, og rørtraseen benyttes som anleggsvei. Troms fylkeskommune har ingen merknader til søknaden, men minner om meldeplikten etter kulturminneloven 8 som pålegger tiltakshaver eller den som utfører tiltaket for ham å melde fra til kulturvernmyndighetene dersom det under arbeidet likevel oppdages spor etter tidligere menneskelig aktivitet. Fylkesmannen i Troms har ingen vesentlige innvendinger til søknaden, men foreslår at vatnet heves 0,5 meter med en terskel i utløpet av estetiske hensyn og av hensyn til biologisk

26 Side 2 mangfold i utløpsoset. Det må unngås anleggsaktivitet i området ved Ytre Rundfjellvatn i hekkeperioden for storlom. Reindriftsforvaltningen i Troms har mottatt en merknad til søknaden fra Hjerttind reinbeitedistrikt. Distriktet ønsker at det skal være bom på veien. Reindriftsagronomen har ingen reindriftsfaglige merknader til saken. I uttalelsen fremgår også at områdestyret for Troms reinbeiteområde har følgende generelle merknader til søknader om bygging av skogsveier og lignende: Det forutsettes at skogsveien kun skal brukes til næringsformål, veien skal stenges med bom og at berørte reinbeitedistrikt vederlagsfritt skal kunne bruke veien i forbindelse med sin næringsutøvelse dersom det er nødvendig. Grunneier Terje Johansen ser helst at det blir laget en liten terskel i utløpet av Indre Rundfjellvatn da et større magasin vil ha en regulerende effekt på vannføringen i elva nede i Bjørkebakkgrenda. NVE mener at bruk av Indre Rundfjelltjern som reguleringsmagasin for drikkevannsforsyning til Dyrøy kommune ikke vil medføre andre ulemper enn at utløpsbekken til tider kan bli tørrlagt. Legging av rør kan gjøres skånsomt og traseen kan dekkes til med masser fra avdekking av rørgrøfta slik at den kan gro igjen naturlig med stedegen vegetasjon. Bygging av vei vil ikke medføre særlig større inngrep i området enn det barmarkskjøring med terrengkjøretøy forårsaker i dag. Etter en helhetsvurdering av planene og de foreliggende uttalelsene mener NVE at fordelene av det omsøkte tiltaket er større enn skader og ulemper for allmenne og private interesser slik at kravet i vannressursloven 25 er oppfylt. NVE gir Dyrøy kommune tillatelse etter vannressursloven 8 til regulering av og vannuttak fra Indre Rundfjellvatn. Tillatelsen gis på nærmere fastsatte vilkår.

27 Side 3 Søknad NVE har mottatt følgende søknad fra Dyrøy kommune, datert : "Dyrøy kommune ønsker å utnytte vannet i Indre Rundfjellvatn i Dyrøy kommune i Tromsftlke og søker herved omfølgende tillatelser: Etter vannressursloven,jf 8, om tillatelse til uttak av vann til Dyrøy Nye Vannverk gjennomsnittsuttak over døgnet på 15 l/s senking av vannet inntil 0,7m med slipp av minstevannføring Q95= 8 Ils å legge vannledningfra eksisterende vannverksinntak og opp til Indre Rundfjellvatn Nødvendige opplysninger om tiltaketfremgår av vedlagte utredning." D ro vannverk, hoveddata Nedborfeltet Alternativl Alternativ 2 Nedbørfelt km2 1,3 1,3 Arlig tilsig til inntaket mill.m3 2,0 2,0 Spesifikk avrenning 1/s/km2 48,8 48,8 Middelvannføring 1/s Alminnelig lavvannføring 1/s persentil sommer (1/5-30/9) 1/s persentil vinter (1/10-30/4) 1/s 7 7 Lengde på berørt elvestrekning m Omsøkt minstevannføring Ils 8 0 Vannverket Vannuttak, midlere 1/s Vannuttak, maks lis Tilløpsrør, diameter mm 200/ /150 Tilløpsrør, lengde m Ma asin HRV/Normalvannstand moh. 430,6 430,6 LRV moh. 429,9 430,3

28 Side 4 Høring og distriktsbehandling Søknaden er behandlet etter reglene i kapittel 3 i vannressursloven. Den er kunngjort og lagt ut til offentlig ettersyn. I tillegg har søknaden vært sendt lokale myndigheter og interesseorganisasjoner, samt berørte parter for uttalelse. NVE var på befaring i området den sammen med representanter for kommunen og grunneier. Eløringsuttalelsenehar vært forelagt søkeren for kommentar. NVE har mottatt følgende merknader til søknaden: Troms fylkeskommune har ingen merknader til søknaden, men minner om meldeplikten etter kulturminneloven 8 som pålegger tiltakshaver eller den som utfører tiltaket for ham å melde fra til kulturvernmyndighetene dersom det under arbeidet likevel oppdages spor etter tidligere menneskelig aktivitet. Fylkesmannen i Troms har ingen vesentlige innvendinger til søknaden, men foreslår at vatnet heves 0,5 meter med en terskel i utløpet av estetiske hensyn og av hensyn til biologisk mangfold i utløpsoset Det må unngås anleggsaktivitet i området ved Ytre Rundfjellvatn i hekkeperioden for storlom. Reindriftsforvaltningen i Troms har mottatt en merknad til søknaden fra Hjerttind reinbeitedistrikt. Distriktet ønsker at det skal være bom på veien. Reindriftsagronomen har ingen reindriftsfaglige merknader til saken. I uttalelsen fremgår også at områdestyret for Troms reinbeiteområde har følgende generelle merknader til søknader om bygging av skogsveier og lignende: Det forutsettes at skogsveien kun skal brukes til næringsformål, veien skal stenges med bom og at berørte reinbeitedistrikt vederlagsfritt skal kunne bruke veien i forbindelse med sin næringsutøvelse dersom det er nødvendig. Grunneier Terje Johansen ser helst at det blir laget en liten terskel i utløpet av Indre Rundfjellvatn da han mener at et større magasin vil ha en regulerende effekt på vannføringen i elva nede i Bjørkebakkgrenda. Søkers kommentar til høringsuttalelsene Søker har i brev av kommentert de innkomne høringsuttalelsene. De har gått gjennom uttalelsene og gir sin tilslutning til de innkomne uttalelsene. Tilleggsopplysninger Under befaringen ble det besluttet at det ikke var ønskelig å bygge terskel i utløpsoset av Indre Rundfjellvatn av hensyn til godkjenningen av vannet som drikkevannskilde. En oppdemming kan gi endring i vannkvaliteten. Det ble også besluttet at det var unødvendig å ha vei helt opp til vannet, da de siste meterne fra Ytre Rundfjellvatn og opp mot Indre Rundfjellvatn består av stein og fjell, og rørtraseen kan benyttes til anleggsvei på denne strekningen. Det kom også frem at det var ønskelig å legge rørtraseen fra slutten av dagens anleggsvei og nedover lia i mest mulig rett linje frem til eksisterende vannbehandlingsanlegg, og ikke føre røret ned til det gamle inntaket mellom elva og veien slik det fremkommer av søknaden. NVE har mottatt tegning over de oppjusterte planene datert

29 Side 5 Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) merknader Om søker Søker er Dyrøy kommune. Om søknaden Det søkes etter vannressursloven om vannuttak på 15 Ustil alminnelig vannforsyning og regulering av Indre Rundfjellvatn med inntil 0,7 meter ned fra normalvannstand på kote 430,6 med slipp av minstevannføring på 8 Ushele året. Alternativt søkes det om inntil 0,3 meters regulering uten slipp av minstevannføring. Det søkes også om legging av vannledning fra Indre Rundfjellvatn ned til eksisterende vannverk. Beskrivelse av området Nedslagsfeltet til Indre Rundfjellvatn er lite, bare 1,3 km2,og vannflaten utgjør nesten 14 % av feltet. Indre Rundfjellvatn ligger i en forsenkning i terrenget med bratte kanter. De høyeste toppene strekker seg opp mot ca meter over havet, og andel snaufjell i vassdraget er på ca. 50 %. Årsnedbøren er på ca mm med en vinternedbør på ca. 725 mm og en sommernedbør på ca. 375 mm. Årlig tilsig er på ca. 2 mill. m3. Middelvannføringen er beregnet til 63 Usog alminnelig lavvannføring til 8 Us. Restfeltet nedstrøms Indre Rundfjelltjern vil i gjennomsnitt bidra med 111 1/sder elva møter Tverrelva nede i dalen. Eksisterende inngrep i vassdraget Det er i dag vannuttak til eksisterende vannverk på ca. kote 165 i Bjørkebakkelva. Det går en farbar skogsvei opp lia til ca. kote 390. Teknisk plan Reguleringer Det er ikke planlagt å bygge dam for å regulere magasinet, kun senkningsmagasin på 0,7 meter med slipp av minstevannføring gjennom ventil i inntakskummen. Inntak Inntaksledningen med en diameter på 200 mm er planlagt forankret på ca. kote 408, ca. 400 meter ut i vannet med en luftekum på et nes som stikker ut i vannet etter ca. 150 meter. Inntakskummen er planlagt lagt ved utløpsoset fra Indre Rundfjellvatn med toppen av røret på kote 428,3, det vil si 2,3 meter under normalvannstand. Her blir det betongavstempling mellom vannet og rørgrøften, og toppen av denne vil ligge i nivå med normalvannstanden. Slipp av minstevannføring er planlagt gjennom arrangement i inntakskummen. Rargate Rørtraseen blir på ca. 3,2 km. I øverste del av rørtraseen mellom Indre og Ytre Rundfjellvatn må røret sprenges ned i grøft på grunn av store steiner og fiell i grunnen. Fra Ytre Rundfjellvatn og fram til området der eksisterende anleggsvei ender, er det i hovedsak bakkemyr. Rørtraseen er videre planlagt å følge anleggsveien et kort stykke før den skrår ned lia til eksisterende vannbehandlingsanlegg. På den forholdsvis flate strekningen er rørdiameter planlagt med 200 mm rør, mens det ned lia er planlagt med 150 mm rør. Det er også planlagt noen trykkreduksjonskummer langs ledningen. Endelig plassering av disse er ikke avklart.

30 Side 6 Vannbehandlingsanlegg Eksisterende vannbehandlingsanlegg ligger i Bjørkebakkgrenda. Veier Det er planlagt oppgradering av eksisterende vei og ny vei fra denne og inn til nordøstsiden av Ytre Rundfiellvatn. Lengden på ny adkomstvei blir ca meter, og den er planlagt å være 3 meter bred. Veien skal i følge kommunen stenges med låsbar bom. Hydrologisk grunnlag Vannverket søker om å utnytte et nedbørfelt på 1,3 km2ved inntaket og middelvannføringen er beregnet til 63 l/s. Effektiv innsjøprosent er på 14 % og nedbørfeltet har en snaufjellandel på nesten 50 %. Nedbøren er på ca mm i året hvorav ca. 2/3 kommer om vinteren. Laveste vannføring opptrer gjerne om vinteren og fram til og med mai. 5-persentil sommer- og vintervannføring er beregnet til henholdsvis 15 og 7 1/s.Alminnelig lavvannforing for vassdraget ved inntaket er beregnet til 8 l/s. Maksimalt vannuttak er oppgitt å være 15 1/s. Det hydrologiske grunnlaget for søknaden er svært usikkert, da det baserer seg på målte verdier for et mye større felt, vannmerke Skøvatn. Lavvannsverdier for små felt er generelt usikre der det ikke er foretatt målinger av vannføring. Arealbruk og eiendomsforhold Det er Dyrøy kommune som søker om tiltaket. De har inngått privatrettslige avtaler med grunneierne om gjennomføring av tiltaket. Forholdet til offentlige planer Kommuneplan I gjeldende arealplan er nedslagsfeltet for Indre Rundfjellvatn avsatt til spesialområde drikkevannskilde der bygging ikke er tillatt. Tiltakets virkninger - Fordeler og skader/ulemper Nedenfor har vi gitt en oversikt over hva NVE anser som de viktigste fordelene og skadene/ulempene ved den planlagte utbyggingen: Fordeler Ulemper Tilstrekkelig drikkevann av god kvalitet til Dyrøy kommune. En utbygging kan medføre periodevis tørrlegging av ca. 200 meter bekk fra Indre Rundfiellvatn til Ytre Rundfjellvatn. EN utbygging kan medføre periodevis tørrlegging av strandsonen i Indre Rundfjellvatn. De tekniske inngrepene berører forholdsvis store myrområder. En aktiv regulering kan gi en reguteringssone som er til ulempe for fisk og landskapshensyn.