Årsmelding april 2012

Transkript

1 20. april 2012

2

3 Innhold: 1. SAMMENDRAG - RÅDMANNENS KOMMENTARER ÅRSBERETNING - HOVEDTALL I REGNSKAPET DRIFTSREGNSKAPET INVESTERINGSREGNSKAPET BALANSEREGNSKAPET ÅRSBERETNING KOMMUNENS ØKONOMISKE UTVIKLING NØKKELTALL NETTO DRIFTSRESULTAT LIKVIDITET ARBEIDSKAPITAL NETTO LÅNEGJELD FORVALTNING AV KORTSIKTIG LIKVIDITET FORVALTNING AV LÅNEGJELDEN OPPSUMMERING NØKKELTALL BETINGETE FORHOLD OG HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN SAMFUNN, TJENESTER OG BRUKERE OPPVEKST OG OPPLÆRING VELFERD, HELSE OG OMSORG SAMFERDSEL OG TEKNISK INFRASTRUKTUR KIRKE, KULTUR-, IDRETTS-, OG FRILUFTSLIV NÆRINGSPOLITIKK BOLIG- OG BEFOLKNINGSUTVIKLING BEREDSKAPSARBEID ANDRE INNSATSOMRÅDER KOMMUNEPLAN MEDARBEIDERE REKRUTTERING NÆRVÆR KOMPETANSEUTVIKLING SENIORPOLITIKK VERDIIMPLEMENTERING LIKESTILLING FOLKEVALGTE LIKESTILLING ANSATTE ETIKK OG VERDIIMPLEMENTERING TILGJENGELIGHET INFORMASJON OG INTERNE SYSTEMER LOKALDEMOKRATI OG DELTAKELSE I INFORMASJONSSAMFUNNET TJENESTER PÅ NETT ELEKTRONISK SAMHANDLING I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN IKT I BARNEHAGEN OG GRUNNOPPLÆRINGEN GEOGRAFISK INFORMASJON INNKJØP OG ELEKTRONISK HANDEL ARKIVERING, SAKSBEHANDLING OG ELEKTRONISK FORVALTNING INFRASTRUKTUR, ARKITEKTUR OG UTSTYR FRI PROGRAMVARE GRØNN IKT... 44

4 6.11 STYRINGSSYSTEMER OG STRATEGISK IKT LEDELSE INTERKOMMUNALT IKT SAMARBEID KOMPETANSEUTVIKLING INFORMASJONSSIKKERHET STATUS VERBALVEDTAK (FRA BUDSJETTBEHANDLINGEN) VEDLEGG 1 EKSTERN RAPPORT FINANSFORVALTNINGEN Oversikt over lånegjelden Totalbildet / Stresstest av forvaltningen Stresstest av forvaltningen Endringer i risikoeksponering Kontroll mot finansreglementet Avvik Rådmannens vurderinger VEDLEGG 2 STATUS POLITISKE VEDTAK... EGET HEFTE VEDLEGG 3 STATUS INVESTERINGSPROSJEKTER KR... 54

5 1. Sammendrag - rådmannens kommentarer Økonomiske forhold Regnskap 2011 Frogn kommunes regnskap viser et netto driftsresultat på 20 millioner kroner, noe som er over gjennomsnittet i gruppe 8 i KOSTRA. Resultatet er på linje med resultatet fra foregående år. Det vil være utfordrende, men nødvendig å opprettholde dette nivået i 2012 for å bygge reserver til nye investeringer. De samlede disposisjonsfondene utgjør 38 millioner kroner. Om mindrefrobruket avsettes, vil fondet utgjøre 46 mill kroner. 40 mill kroner er allerede disponert i økonomiplanen og forutsatt brukt til vedtatte investeringer. Frogn kommune har en langsiktig gjeld i prosent av driftsinntekter på om lag 80 prosent. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Det er anbefalt å holde seg under 60 prosent. Imidlertid vil nødvendigvis vekstkommuner ha noe høyere gjeld. Den høye lånegjelden henger sammen med at Frogn kommune har investert i en moderne og god bygningsmasse innen flere sektorer, herunder barnehage og skole. Gjeldsnivået er dermed ikke påfallende høyt for en kommune med vårt vekstnivå. Imidlertid vil det være tungt å bære en større gjeld frem i tid, jf. renteprognosen og investeringsnivået i handlingsprogrammet. Høy gjeld begrenser handlingsrommet for fremtidige investeringer. Budsjettstyring 2011 Samlet sett har enhetene gått med overskudd, men det er større budsjettoverskridelser for følgende enheter: - Samfunnsutvikling - Barnehage og skolefaglig tjenester - Heer og Seiersten skole - Pleie og omsorg - Vann avløp og renovasjon Rådmannen vektlegger å videreføre og forsterke budsjettstyringen for å unngå tilsvarende avvik. Videreutvikling av månedsrapportering som ble innført i 2009, vil være et viktig bidrag til dette. Mål om 3 prosent netto driftsresultat Demografiske endringer vil skape økt etterspørsel etter kommunale tjenester i årene som kommer. For å møte kostnadsveksten som følge av dette, er det behov for løpende omprioritering og omstilling. Det ligger betydelige investeringer i handlingsprogrammet som blant annet vil kunne gi lavere driftskostnader i tjenestene. Medarbeidere Frogn kommune startet i 2011 med å utarbeide en helhetlig arbeidsgiverstrategi Frogn hadde i 2011 et legemeldt sykefravær på 8,2 prosent. Det gjennomføres medarbeider-undersøkelse hvert år. Resultatene er på linje med gjennomsnittet av de kommuner vi sammenlikner med, dvs på en skala fra 1-6 er scoren 4,3 (4,5 i 2010). Samfunn, tjenester og brukere Oppvekst og opplæring: Skolene har også i 2011 gjennomgående gode resultater sammenliknet med øvrige kommuner i Akershus. Skolene har hatt et stort fokus og satt inn tiltak for å heve det generelle matematikknivået. Etterutdanning av lærere, innføring av 5

6 matematikk koordinatorer på alle skoler og økt fokus på antall, rom og form i barnehagene vil trolig gi bedre resultater på sikt. Både barne- og ungdomsskolene har lave mobbetall sammenlignet med fylket og nasjonalt nivå. Begge ungdomsskolene har to prosjekter som skal forebygge frafall på videregående skole: IKO-modellen og Ny Giv er igangsatt fra høsten I SFO har organisering av leksehjelp og samarbeid med kulturskolen om kulturelt tilbud vært viktige aktiviteter i 2011 Enhet for barn, unge og familier ble etablert f.o.m Enheten består av barnevern, helsestasjon, pedagogiskpsykologiske tjeneste (PPT), familieteam, SLT-koordinator og utekontakt. Velferd, helse, omsorg: 2011 har vært preget av MRSA utbruddet på Grande. Dette er nå under kontroll. I 2011 åpnet Ullerud bofellesskap med 24 nye omsorgsboliger til mennesker med demens. I mai åpnet også dagsentret for hjemmeboende med demens. Hegre omsorgshus ble kjøpt i 2011 og vil komme i drift våren Huset vil være et bofellesskap til brukere med rusproblematikk og psykiatrilidelser. Kirke- kultur-, idretts-, og friluftsliv: Kultur prioriteres høyt i Frogn omfanget av aktiviteter er omfattende. Kinoen har blitt digital og fått skjenkebevilgning. Dette har gitt nesten 20% økt besøk og gode inntekter. Kulturskolen har redusert sine ventelister Det ble i 2011 avholdt flere arrangementer som fremmer fri aktivitet uten prestasjonspress. For 2012 skal den gamle brannstasjonen utredes som nytt flerbrukshus. Næringsutvikling: Det legges til rette for næringsutvikling ved Fossen, Holt og Måna. Gjestehavna er ferdigstilt. Det arbeides med å finne drivere Bolg og befolkningsutvikling: Kommunen fikk 340 nye innbygger og hadde innbyggere pr Det ble ferdigstilt 216 nye boliger i Frogn. Totalt antall boliger pr er Informasjon og interne systemer Informasjons- og kommunikasjonsteknologi benyttes formålstjenlig for å sikre kvalitet for brukere og effektivitet i drift. I 2011 har: - Skolene fått digitale tavler. - Barnehagene fått It s learning - Modulen som gir innsyn i saksdokumenter er forbedret - Tilknytning ti Helsenettet er på plass - De folkevalgte har fått Ipad - TDF og økonomi har valgt Agresso investering - Håndterminaler er i bruk i hjemmetjenesten, nettbrett vil evalueres. - Nettsiden er forbedret - Kommunale tjenester er tilgjengelige på Min side og på norge.no - Samarbeid i Follo videreføres Benchmarking - KOSTRA Det utarbeides egen separat KOSTRA rapport. Rapporten vil være tilgjengelig ca. 1. juni. 6

7 2. Årsberetning - Hovedtall i regnskapet 2.1 Driftsregnskapet Hovedtall i millioner kroner Regnskap 2011 Regulert budsjett 2011 Regnskap 2010 Regnskap 2009 Regnskap Skatteinntekter Rammetilskudd Andre inntekter Sum driftsinntekter (1+2+3) Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat (4-5) Netto renteutgifter Netto avdragsutgifter Motpost avskrivinger Netto driftsresultat ( ) * Brukt i investeringsregnskap Netto avsetninger ** Regnskapsmessig mindreforbruk ( ) *** * Negativt fortegn betyr underskudd ** Negativt fortegn betyr bruk av avsetninger *** Negativt fortegn betyr regnskapsmessig underskudd På grunn av at tallene er rundet av til mill kroner er det mindre avvik fra det offisielle regnskapet. Skatteinntekter (1): Fra 2010 til 2011 falt skatteinntektene med 3,0 prosent, eller 13 mill kroner. Dette var naturligvis et fall i prosent av brutto driftsinntekter. For gjennomsnittet i kommunegruppe 8 falt også skatteinntektene betydelig i prosent av samlede brutto driftsinntekter. Rammetilskudd (2): Rammetilskuddet økte med hele 131mill kroner fra Dette skyldes i hovedsak at øremerkede tilskudd til kommunale og private barnehage er lagt inn i rammetilskuddet. Rammetilskuddet ble 0,3 million lavere enn budsjettert. Andre inntekter (3): Dette er i hovedsak enhetenes inntekter eksklusive bruk av fond. Omfatter salgsog leieinntekter, momsrefusjon, sykepengerefusjoner og øremerkede tilskudd etc. Inntektene ble hele 49 mill kroner høyere enn budsjettert. Dette skyldes blant annet momskompensasjon som rutinemessig ikke blir budsjettert (tilsvarende utgifter ikke budsjettert). Momskompensasjonen utgjorde i millioner. 7

8 Sum driftsinntekter (4): Økte med 8,5 prosent fra Sum driftsutgifter (5): Dette er i hovedsak enhetenes utgifter eksklusive bruk av fond. Utgiftene økte med 7,8 prosent fra 2010 til Budsjettavviket på 47 mill kroner skyldes at enhetene hadde høyere utgifter enn budsjettert. Enhetene hadde også høyere inntekter enn budsjettert slik at netto rammene stort sett er overholdt, jamfør del 2.2. Enhetene blir styrt på netto budsjettramme. Netto renteutgifter (7): Netto renteutgifter ble 1 mill kroner lavere enn budsjettert. Kommunen hadde i 2011 utelukkende flytende rente og avvik mot budsjett på rentekostnader må påregnes. Netto avdragsutgifter (8): Avdragene ble noe høyere enn budsjettert. Netto driftsresultat (10): Ble 20 mill kroner mot 10 mill kroner i regulert budsjett. Dette utgjør 2,4 prosent av driftsinntektene Dette er vesentlig over gjennomsnittet i kommunegruppe 8 som er på 1,6 prosent. Det er imidlertid noe under fylkesmannens anbefaling. Brukt i investeringsregnskapet (11): Kommunen skal i utgangspunktet føre all momskompensasjon i driftsregnskapet, med overføring fra drift til investering på andel som gjelder investeringer. Frogn har valgt å føre all momskompensasjon som gjelder investeringer kun direkte i investeringsregnskapet. Netto avsetninger (12): Netto avsetninger er på 12 millioner. Regnskapsresultat (13): Regnskapet for 2011 er avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk på 8 mill kroner. 8

9 2.2 Enhetenes rammer og forbruk 2011 i 1000 kroner Revidert budsjett Regnskap før avsettinger overunderskudd Resultat før avsettinger overunderskudd Overført overunderskudd til budsjett for Rådmannsgruppa Borgerkontakt og tjenester 1) IKT Økonomi POP Samfunnsutvikling Barnehager og skolefaglige tjenester Dal Skole og barnehage Drøbak skole Dyrløkkeåsen skole Heer skole Seiersten skole Sogsti skole Pleie og omsorg i institusjon Hjemmebaserte tjenester Rehabilitering Enhet for barn, unge og familier Kultur og fritid Teknisk, drift og forvaltning VAR 2) NAV Sum fordelt ) Enheten er lagt ned oppgavene løses i eksisterende enheter som er tilført midlene EBT hadde 2) Vann avløp og renovasjon budsjetterte med overskudd for Enheten har et akkumulert underskudd som er budsjettert å dekkes inn over tre år. Underskuddet på 3,5 millioner er ikke tilsvarende resultatet i selvkostregnskapet. Tabellen viser: Kolonne 1 Revidert budsjett Kolonne 2 Regnskap før avsetninger til 2011 av overskudd/underskudd Kolonne 3 Kolonne 1 fratrukket kolonne 2 og viser resultatet pr enhet før avsetning Kolonne 4 Viser hva som er avsatt, overført til budsjettåret

10 Kommentarer til den enkelte enhet: Enhet Rådmannsteamet, fellespott Borgerkontakt og tjenester IKT Økonomi POP Samfunnsutvikling Barnehage- og skolefaglige tjenester Dal skole og barnehage Dyrløkkeåsen skole Heer skole Drøbak skole Seiersten skole Sogsti skole Pleie- og omsorg Hjemmebaserte tjenester Rehabilitering BUF Kultur- og fritid VAR TDF NAV Kommentar årsak til avvik Balanse Arkiv-prosjektet. Enheten er avviklet i omorganisering Balanse Erstatning innkjøp, mindreforbruk kemner Lavere utgifter til leger, lavere BHT-lønn Lavere gebyrinntekter enn budsjettert Høye pensjonskostnader tatt inn i grunnlaget for tilskudd til private barnehager til tross for at de ikke har tilsvarende kostnader Brukerbetalinger, refusjoner Flere mindre overskridelser Høyt korttidsfravær Refusjoner Ressurskrevende elever Utsatt store innkjøp, lave vikarutgifter Manglende inntekter, avvikling av 9 plasser på Grande Ressurskrevende bruker God oppfølging, høyere refusjoner for ressurskrevende brukere Innsparing lønn Høye inntekter på kinoen Tilknytningsgebyr Lave strømutgifter, innkjøpsstopp, bedre prosjektkontroll (lønn) Familiegjenforeninger, økt norsktilskudd fra Fylkesmannen 2.3 Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet ble i 2011 avsluttet med et overskudd. Investeringsregnskapet ligger som vedlegg. 10

11 2.4 Balanseregnskapet Mill kroner Eiendeler: Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Anleggsmidler Herav: Utlån, aksjer, andeler og pensjonsmidler SUM EIENDELER Egenkapital og gjeld: Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld * SUM GJELD Bokført egenkapital Herav: Fond Likviditetsreserve Ikke disponert mindreforbruk Prinsippendringer SUM GJELD OG BOKFØRT EGENKAPITAL Memoriakonto: Ubrukte lån * Inklusive pensjonsforpliktelser på 698 millioner Kommunens har hatt god likviditet gjennom året. Kommunen har et akkumulert premieavvik (påløpte pensjonskostnader som ikke er utgiftsført) på 75,6 mill kroner eksklusive arbeidsgiveravgift. Premieavviket inngår i omløpsmidler. Låneporteføljen består pr kun av flytende rente. Disposisjonsfondet utgjør totalt 37,7 mill kroner. Hvis mindreforbruket for 2011 på 8,2 mill kroner tillegges fondet, vil summen være 46 mill kroner. I vedtatt kommuneplan er det et uttalt mål at fondet ikke skal være lavere enn 20 mill kroner og at overskytende kan nyttes som finansiering til investeringer. Følgende disponeringer er budsjettert fra fondet: 40 mill kroner i vedtatt handlingsprogram til finansiering av investeringer. 5 mill kroner overskudd enhetene er overført fra 2011 til Dette innebærer at hele fondet er disponert i fireårsperioden. 11

12 3. Årsberetning Kommunens økonomiske utvikling nøkkeltall Alle nøkkeltallene er regnet i prosent av driftsinntektene (eks. interne overføringer). Dette gjør det mer meningsfylt å se på utvikling over tid og letter sammenlikning med andre kommuner og gjennomsnittstall. 3.1 Netto driftsresultat Netto driftsresultat er forskjellen mellom løpende utgifter og inntekter. Netto driftsresultat kalles også overskudd til investeringer og avsetninger og er det mest sentrale begrepet for kommunens handlefrihet. 3 2,5 Frogn Gruppe 8 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,3 2,3 2,3 2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5 1,6 1,1 0,5 0, ,4-1,3-2 Frogn kommune har i perioden hatt både sterkere og svakere resultater enn gjennomsnittet i gruppe 8. For 2011 ble resultatet bedre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 8. Kommunaldepartementet anbefaler kommunene å planlegge et nivå på netto driftsresultatet mellom 3-5 prosent. I kommuneplanen for 2011 var målet satt til 3 prosent. 12

13 3.2 Likviditet Arbeidskapital Kommuneloven krever tilstrekkelig likviditet til å foreta løpende utbetalinger. Kommunen benytter arbeidskapital som indikator for å vurdere dette. Indikatoren viser arbeidskapital i prosent av driftsinntektene. Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapital i prosent av driftsinntektene 30 27,7 27,6 Frogn 25 26,1 23,7 22,2 25,6 21,1 21,4 Gruppe 8 22, , Ved utgangen av 2011 utgjør likviditeten 17,5 %. Kommunen har hatt gjennomgående god likviditet gjennom året. Pr utgjør ubrukte lånemidler 71,8 mill kroner. 13

14 3.3 Netto lånegjeld Lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet Netto lånegjeld av driftsinntektene eksklusive pensjon Frogn Gruppe ,3 86,2 80,4 84,1 79, , , Lånegjelden har ligget relativt stabilt rundt 80 prosent i perioden. Frogn kommune ligger høyere enn gruppe 8, Akershus og landet i KOSTRA. 14

15 3.4 Forvaltning av kortsiktig likviditet Kommunens kortsiktige likviditet har i sin helhet vært plassert som bankinnskudd. Halvparten (50%) har vært plassert innenfor hovedbankforbindelsen med betingelse 1mnd NIBOR flatt og den andre halvparten har vært plassert i annen bank på særvilkår med rentebetingelse 1 mnd NIBOR med et tillegg på ca 0,5%. Gjennomsnittsavkastningen antas å ha vært på linje med mulig avkastning i pengemarkedsfond (fond som er innenfor bestemmelsene i gjeldende finansreglement). 3.5 Forvaltning av lånegjelden Ved utgangen av 2011 utgjorde Frogn kommunes låneportefølje 776,9 millioner kroner. Frogn kommune hadde kun flytende rente og ingen rentesikring. For 2011 har dette vært svært gunstig. I henhold til renteprognosen fra norgesbank vil finanskostnadene knyttet til rentene stige betydelig fremover. Med økte låneopptak vil også avdragene øke. 3.6 Oppsummering nøkkeltall Frogn kommunes regnskap er for 2011 avsluttet med et netto driftsresultat på 20 mill kroner som utgjør 2,4 prosent av driftsinntektene. Regnskapsmessig mindreforbruk utgjør 8 mill kroner. Driftsresultatene har de siste 2 årene vært sterke i forhold til gruppe 8 og andre kommuner. I 2011 er Frogn kommune på linje med snittet i gruppe 8. Lånegjelden i prosent av driftsinntektene er gjennomsnittlig, men noe høyere enn i sammenlignbare kommuner. Disposisjonsfondet er høyere enn minimumsmålsettingen i kommuneplanen, men lave sammenliknet med andre kommuner. Disposisjonsfondet utgjør totalt 38 mill kroner pr Hvis overskuddet for 2011 på 8 mill kroner tillegges fondet, vil summen være 46 mill kroner. Det er allerede disponert 40 mill kroner til ulike investeringer i handlingsprogrammet over de neste fire årene. Disposisjonsfondet gir handlingsrom til å dekke ekstraordinære behov og uforutsette utgifter. Det sikrer også at kommunestyret selv har fullt herredømme over ressursdisponeringen ved at fylkesmannen ikke må godkjenne budsjettvedtakene. Frogn kommune har en noe høyere lånegjeld enn både gjennomsnittet av landets kommuner og gruppe 8 i KOSTRA. Dette gir utfordringer sett i sammenheng med betydelige budsjetterte låneopptak fremover. Kommunen må tilpasse fremtidige låneopptak, den til enhver tid, gjeldende renteprognosen, alternativt kan en økt rentesikring vurderes. Frogn kommune har pr kun flytende rente. Dette har vist seg å være gunstig. Rentesikring gir i dag en merkostnad på kort sikt. Sikring er vurdert, men ikke funnet formålstjenlig. Etter gjeldende finansreglement kan kommunen maksimalt binde renten på 25 prosent av gjelden. Ved utløp av en sikringskontrakt på 25 prosent av gjelden, eksempelvis etter fem år, vil en evt. finansiell stressituasjon bli større som følge av budsjettert låneopptak i perioden, enn utløpet av en sikringskontrakt isolert. Aktsomhet i låneopptaket fremover er derfor av større betydning, enn sikringsmulighetene etter finansreglementet. 3.7 Betingete forhold og hendelser etter balansedagen Reguleringsplan Holtbråthen - Tusse: Forelegg fra politimesteren i Follo for brudd på kulturminneloven i forbindelse med reguleringsplan for fylkesvei 82 strekningen Holtbråten 15

16 Tusse i Frogn kommune. I tillegg til forelegg på 4 millioner kroner, pålegges kommunen å betale erstatning til universitetet i Oslo på kroner. Det er besluttet fra kommunens side at forlegget ikke vedtas. Påtalemyndigheten har fått tilbakemelding om dette. Rådmannen har ikke fått beskjed om at påtalemyndigheten har oversendt saken til tingretten for pådømmelse og berammelse enda, og har således ingen dato for når saken skal opp i tingretten. Kunstgressbane Måna: Pågående konflikt vedørende benyttet underlag med for dårlige dreneringsegenskaper. Forfalt krav fra entreprenøren på kroner er ikke betalt av Frogn kommune. Entreprenør fastholder sitt krav om at kommunen skal betale hele regningen, mens kommunen holder dette beløpet tilbake fordi man krever forhold ved banen rettet av entreprenør. Ingen av partene har tatt ut stevning i saken pr Avløpsforhold Sørbråten: Kommunen er stevnet med krav om erstatning for økonomisk tap. Av stevningen synes det som om erstatningsbeløpets størrelse er på til sammen kroner, for forskjellige poster, med tillegg av forsinkelsesrente beregnet fra forskjellige tidspunkter for de ulike poster. Hovedforhandling i sak for tingretten er berammet til 2. og 3. mai Klage til KOFA (Klagenemda for offentlige anskaffelser) : Kommunen er innklaget til KOFA på bakgrunn av ulovlige direkte anskaffelser framkommet i forvaltningsrevisjonsrapport vedrørende offentlige anskaffelser i Frogn kommune. Mulig risiko for overtredelsesgebyr på 0,5 2 mill. kroner. I henhold til lov om offentlige anskaffelser 7b) kan gebyret maksimalt være på 15 % av anskaffelsen. Elleflaten barnehage: Kommunen har tatt ut forliksklage mot Handelsbanken NUF med krav om utbetaling av garanti etter utbygging av Elleflaten barnehage. Handelsbanken hadde stilt garanti for entreprenøren, og kommunen mener at entreprenøren ikke har oppfylt sine forpliktelser etter avtalen. Kommunens påstand er at Handelsbanken skal utbetale kroner, pluss forsinkelsesrenter fra 5. januar Saken ble behandlet i forliksrådet den 7. februar uten at partene kom til enighet der. Saken ble innstilt hos forliksrådet, kommunen avventer et forlikstilbud fra motparten. Dersom man ikke kommer til enighet, vil kommunen vurdere å ta ut stevning for tingretten med opprettholdelse av kravet. 16

17 3 Samfunn, tjenester og brukere I dette kapittelet gis en samlet statusrapport for de kommunale strategier som er vedtatt i handlingsprogrammet for nevnte fokusområde. 4.1Oppvekst og opplæring Strategi 1- Sikre barn og unge et godt opplæringstilbud med fokus på grunnleggende faglige og sosiale ferdigheter og en opplæring tilpasset hver enkelt person Kommunal matematikkplan. Skolene i Frogn har hatt et sterkt fokus på å forbedre resultatene i matematikkfaget i 2011 og har iverksatt flere tiltak blant elever og lærere. Helhetlig matematikkplan for barnehage, SFO og skole Kuleramma, ble utarbeidet/revidert i 2011 og er nå forpliktende fra barnehagen og ut ungdomsskolen. Planen ses i sammenheng med felles veileder for 5-åringene i barnehagene som er utarbeidet og tatt i bruk. Kommunens lærere på mellomtrinnet fikk etterutdanning i matematikk våren 2011 og lærerne på ungdomstrinnet høsten 2011, i regi av Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen. Lesing og skriving. Skoler og barnehager har hatt en langsiktig satsing på språk- og leseutvikling. Gjennom nettverk og språkgrupper i barnehagene og leseveiledernettverk i skolene er satsingen videreført i Kursrekken Den andre leseopplæringen, der lærere fra alle skoler deltok, ble avsluttet våren Planen er ikke oppdatert for barnehagen etter ny rammeplan (2006/2011). Planen er gjeldende for bhg, og vil bli brukt mer aktivt fremover. IKO (Identifikasjon/Kartlegging/Oppfølging) og Ny Giv Begge ungdomsskolene har to prosjekter som skal forebygge frafall på videregående skole: IKO-modellen på alle tre hovedtrinn og NY GIV på 10. trinnet. Til sammen vil dette omfatte tiltak for 5-10 % av elevene. IKO-modellen fanger opp elevene i forhold til gjennomsnittskarakterer og fravær, mens NY GIV tar for seg elever som trenger ekstra oppfølging i grunnleggende ferdigheter i skriving, lesing og regning. Barnas psykososiale miljø Den kommunale handlingsplanen mot mobbing Ingen ut av rekka går, ble revidert i Planen har dreid fokus til arbeidet med å skape et godt psykososialt elevmiljø i tillegg til mobbeproblematikken. Samtlige skoler er pålagt å ha kontinuerlig fokus på arbeid mot mobbing. Resultatene fra elevundersøkelsen om skolemiljø viste lave mobbetall for elever i barneog ungdomsskolen. Den kommunale handlingsplanen for barnehagene Akka bakka bunka rakka ble revidert 2009 og bør revideres etter ny rammeplan Planens innhold har sin hovedvekt på forebygging av mobbeadferd gjennom å skape et godt psykososialt miljø for barn i barnehagen, samt å ansvarliggjøre foreldre og voksne i oppvekstmiljøet rundt barna. Veiledning av nytilsatte lærere Fra høsten 2011 fikk alle nytilsatte lærere, som hadde mindre enn 2 års erfaring fra læreryrket, tilbud om veiledning. To lærere ved Sogsti skole har hatt ansvaret for til sammen 8 samlinger i løpet av skoleåret Vurdering og tilpasset opplæring Alle skolene gjennomfører systematiske læringssamtaler minimum to ganger i året. 17

18 Samtalene er et viktig tiltak både i forhold til egenvurdering og underveisvurdering sosialt og faglig og i forhold til det psykososiale skolemiljøet. Skolene jobber kontinuerlig med å videreutvikle den tilpassede opplæringen. Det er utarbeidet og igangsatt flere spennende tiltak, deriblant Ferd-prosjektet ved Drøbak skole som fanger opp elever på mellomtrinnet som har behov for mer motivasjon i læringsarbeidet. Førskolebarna Barnehagene har utarbeidet og tatt i bruk en veileder for arbeidet med 5-åringene: De eldste barna i barnehagen. Veilederen omhandler de sju fagområdene i Rammeplan for barnehagen. Den sier hva de voksne må gjøre i arbeidet med prosessmålene, noe som kan være krevende å forholde seg til. Alle ansatte i barnehagene har deltatt i kursrekker, enten for pedagogiske ledere, eller for assistenter. Skolering av assistenter, knyttet til Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, er gjennomført gjennom 7 kveldskurs i løpet av barnehageåret 2010/2011, ved bruk av interne foredragsholdere. Skolering av pedagoger innen ledelse er gjennomført gjennom flere kurs om temaet. Kursene var delt for pedagoger med høgskoleutdanning og for assistenter i pedagogiske stillinger. Barn med minoritetsbakgrunn Prosjekt knyttet til minoritetsspråklige barn i tre barnehager er avsluttet. Kompetansespredning til de andre barnehagene skjer via nettverk der alle barnehagene har fått tilbud om deltakelse. SFO Planen Kvalitet i SFO ble utarbeidet i Planen har definert fokusområder med målsettinger som vurderes som viktige for kvalitetsutviklingen i skolefritidsordningen og skal være et styringsredskap for skoleeier, rektorer, SFO-ledere og ansatte. SFO-tilbudet på den enkelte skole er tilpasset organiseringen av leksehjelptilbudet. Leksehjelptilbudet har samme omfang, men ulik organisering på alle skolene. Det henger sammen med lokale forhold som skoleskyss, personale o.l. Kulturskolen arrangerte ulike kurs på alle SFOene i kommunen i Strategi 2 - Videreutvikle tverrfaglig samarbeid om barn og unges fysiske, sosiale og faglige utvikling Samarbeidet mellom skole og barnehage er etablert på flere områder: gode overgangsrutiner, psykososialt miljø, lese-skrive-opplæring og matematikk. I dag ser vi de beste resultatene knyttet til overgangsrutinene, men også resultater når det gjelder lesing og skriving. Enhet for barn, unge og familier ble etablert f.o.m Enheten består av barnevernet, sammen med helsestasjonen, pedagogisk-psykologiske tjeneste (PPT), familieteamet, SLT-koordinator og utekontakten. Samarbeidsavtalen mellom barnehage og barnevern har vært delvis fulgt opp. Oppstarten av Kvello prosjektet fra høsten 2011 der ansatte i barnehager, barnevern og andre tjenester har deltatt i skoleringen, har vært prioritert fremfor gjennomføringen av samarbeidsmøter. Mye av fokuset for samarbeid i 2011 har for barneverntjenestens del vært knyttet til tidlig intervensjon og opplæring i f.h.t. det, det gjenstår derfor fortsatt å ferdigstille samarbeidsavtaler med PPT, psykiatritjenesten, rehabilitering og NAV. 18

19 Strategi 3 - Sørge for et helhetlig og tilgjengelig tilbud til familier i krise Familieteamet har hatt en nedgang i antall nye saker i Dette skyldes manglende kapasitet i perioder p.g.a. nyansettelser. Det er imidlertid fremdeles et høyt antall familier som benytter seg av tilbudet. Familieråd er i økende grad benyttet som tiltak i barneverntjenesten, og det er et mål å innføre denne metoden også i andre deler av tjenesten enn barneverntjenesten. Ruskontrakter er innført og er et samarbeidstiltak mellom helsestasjonen, familieteam og ruskonsulent. Strategi 4 - Sikre trygge skoleveier og gode steder for lek og utfoldelse Trafikksikkerhetsplan revideres årlig i forbindelse med behandling av handlingsprogrammet. Skolene gir innspill til nye tiltak og forslag til prioriteringer. Tiltak i årlig vedtatt trafikksikkerhetsplan følges opp. Det stilles krav til utbyggere om å ivareta trafikksikkerhet, traseer og stier ved fremming av arealforslag. Kvalitet på lekeområder ivaretas gjennom kommuneplanbestemmelse og reguleringsbehandling, samt oppfølging av byggesaker. Strategi 5 - Sikre barn og unges reelle innflytelse på alle oppvekstarenaer og i planleggingsarbeidet Resultatene fra Elevundersøkelsen viser at skolene har utfordringer knyttet til elevmedvirkning og elevmedbestemmelse. Mye arbeid gjøres i forhold til elevråd og skolemiljøutvalg. Vurderingsarbeidet som gjøres på skolene har også fokus på elevmedvirkning og elevmedbestemmelse. Tiltak som er iverksatt og som vi stadig arbeider med å videreutvikle, er elevenes bruk av og deltakelse i It s learning, læringssamtalen, utviklingssamtaler, elevråd, kantinedrift og UKS. Barneverntjenesten har fortsatt å ha fokus på familieråd som metode og innarbeidet rutiner for saksbehandling som sikrer at barn blir hørt. Strategi 6 - Sikre at de ansatte har den nødvendige faglige og sosiale kompetansen for å møte de nye utfordringene Arbeidet med å lage individuelle kompetanseutviklingsplaner er ikke kommet så langt som ønsket i enhetene. Det er gjennomført skolering av assistenter og pedagoger i barnehage, samt styrerne. Det er fortsatt behov for videre skolering i forbindelse med ny Rammeplan og formålsparagraf for barnehager. Barnehagene har på linje med skolene tatt i bruk læringsplattformen It s learning. IKT-opplæring i barnehager og skoler er rettet mot den enkeltes ståsted og behov. Det er gjennomført skolering av assistenter og pedagoger i barnehage, samt styrerne. Det er fortsatt behov for videre skolering i forbindelse med ny Rammeplan og formålsparagraf for barnehager. Styringsindikatorer oppvekst og opplæring 19

20 Hva vi må lykkes med (Kritiske suksessfaktorer) M1 M1.1 Styrke barnehagen som læringsarena og sikre likeverdighet og høy kvalitet i alle barnehager Hva vi skal måle Hvordan vi måler (Måleindikatorer) (Målemetoder) (Resultat) (Ønsket) (Godt nok) (Resultat) Ledelse, organisering og god tilrettelegging av arbeidet M1.2 Brukerundersøkelse 4,8 5 4,8 Ikke gjennomført i 2011 Andel førskolelærere i barnehagene Registrere Andel styrere og pedagogiske ledere i barnehager med godkjent førskolelærerutdanning 64 % 100 % 85 % 67 % M2 M2.1 Alle barn under skolepliktig alder skal ha tilbud om barnehageplass M3 M3.1 Samsvar mellom tilbud og etterspørsel. Hovedopptak 100 % 100 % 100 % 100 % God språkutvikling for alle barn i barnehagen Antall barn med aldersadekvat utvikling TRAS - registrering. (tidlig registrering av språk) 89 % 95 % 90 % 92 % M4 M4.1 God opplæring i grunnleggende faglige og sosiale Leseferdigheter ferdigheter, tilpasset hver enkelt person Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver 8. trinn 2,2 2,3 2,1 2,1 3,3 3,4 3,2 3,4 M4.2 Regneferdigheter Nasjonale prøver 9. trinn Nasjonale prøver 5. trinn 3,7 3,5 3,4 3,7 1,9 2,3 2,1 2 20

21 Hva vi må lykkes med (Kritiske suksessfaktorer) Hva vi skal måle Hvordan vi måler (Måleindikatorer) (Målemetoder) (Resultat) (Ønsket) (Godt nok) (Resultat) Nasjonale prøver 8. trinn Nasjonale prøver 9. trinn 3,3 3,3 3,1 3,3 3,6 3,4 3,2 3,6 Eksamen 10. trinn 3,2 3,5 3,4 3,3 M5 M5.1 Forebygge skolevegring i barne- og u- skolen for å motvirke frafall i videregående Trivsel Elevundersøkelsen 7. trinn. 4,5 4,5 4,4 4,5 Elevundersøkelsen 10. trinn 4,4 4,5 4,4 4,4 M5.2 Forekomst av mobbing Elevundersøkelsen 7. trinn 1,3 1 1,3 1,3 Elevundersøkelsen 10. trinn 1,3 1 1,4 1,3 M5.3 Elevfravær på u- trinnet Fraværsstatistikk (hele dager) 4,60 % 1 % 1 % 4 % M5.4 Andel elever til videregående opplæring Kostra 98.2 % 98 % 97 % 99 % M6 Tall oppgitt i KOSTRA er pr innbygger 6-15 år. Pga store forskjeller i andel privatskoleelever benyttes ikke tallet for

22 Hva vi må lykkes med (Kritiske suksessfaktorer) M7 M7.1 Hva vi skal måle Hvordan vi måler (Måleindikatorer) (Målemetoder) (Resultat) (Ønsket) (Godt nok) (Resultat) Tidlig innsats Antall meldinger til barneverntjenesten på barn under 9 år Egen telling av meldinger og meldere 37 % 70 % 60 % 37 % M8 M8.1 Nødvendig hjelp til barn og familier i krise Gode hjelpetiltak Alle barn i barneverntj. som har en tiltaksplan 78,70 % 100 % 95 % 96 % M8.2 Familier får hjelp før problemene er blitt for store Antall nye familier som får hjelp av familieteamet/brukertilfredshet M9 M9.1 Gode barnevernstjenester Rask behandling hjelp i rett tid Andel saker gjennomført innen lovpålagt frist på 3 mnd. Målt i % fristoversittelser 23,50 % 0 % 10 % 15 % 4.2 Velferd, helse og omsorg Strategi 1 - Utvikle et tilfredsstillende fleksibelt bo - og omsorgstilbud Ullerud bofellesskap med 24 nye omsorgsboliger til mennesker med demens er tatt i bruk i april 2011 og i mai åpnet dagsenter for hjemmeboende mennesker med demens. De planlagte omsorgsboliger med heldøgns bistand til 10 unge voksne funksjonshemmede, fikk avslag på søknad om tilskudd fra Husbanken i Prosjektet ble derfor skrinlagt. Krever nye tiltak og det ses på ulike alternativer. Midlertidige løsninger for å møte brukernes behov i tiden uten omsorgsbolig med heldøgns bemanning, er iverksatt. Det er pr. tiden 14 personer på venteliste. Ventelisten genererer et særlig stort trykk på avlastningstjenester, praktisk hjelp i hjemmet og aktivitet. Nye løsninger fremmes som del av handlingsprogrammet Drift av Hegre omsorgshus er under planlegging som bofellesskap for personer med diagnosen psykiatri/rus. Det er behov for å iverksette drift så tidlig som mulig i 2012, fordi det i dag kjøpes plasser i andre kommuner og det er bruker innlagt i spesialisthelsetjenesten i påvente av tilbud i Frogn kommune. Dette tilbudet vil i visse tilfeller gi kommunen refusjoner for ressurskrevende brukere. Dagsenteret for eldre (Sogsti dagsenter) er flytte til Grande i oktober. Flyttingen ble forsinket pga utbrudd av MRSA. Dette er nå under kontroll. 22

23 For å kunne gi et faglig forsvarlig omsorgstilbud til en av innbyggerne, har pleie og omsorg måtte kjøpe en spesialplass i en annen kommune fra juni Strategi 2 - Utvikle nye arbeidsmetoder som bidrar til økt livskvalitet hos brukere av kommunens bo- og oppfølgingstjenester og som samtidig sørger for effektiv bruk av ressursene Egen sak om situasjonen ved NAV- kontoret ble fremmet til politisk behandling i mars Bo-og oppfølgingstjenesten ambulerer ut til mange hjemmeboende, som har behov for bistand til å mestre hverdagen. Tjenesten ble styrket med en ny stilling i 2011, og har nå 2,6 årsverk. Strategi 3 - Styrke forebyggende helsearbeid for barn, unge og eldre Strategi for forebyggende helsearbeid er politisk vedtatt med mål for det forebyggende helsearbeidet innenfor fokusområdene: muskel- og skjelettlidelser, psykisk lidelser og unge uføre. (Tiltak innen psykiske lidelser: se strategi 4) Forebyggende tiltak for eldre er videreført. Helse og livskvalitet blant Frogns pensjonister, herunder egenopplevd helse og livskvalitet, behovsevaluering av tjenester og tilbud, tilbud om hjemmebesøk/samtale. Det gjennomføres ulike forebyggende tiltak rettet mot eldre i regi av seniorkontakten i samarbeid med eldresenteret. Frogn Frivilligsentral har i dag mange aktiviteter tilpasset alle innbyggere i Frogn og har virkelig styrket sin posisjon i lokalsamfunnet. I deres egen virksomhetsplan for 2011/2012, er det lagt opp til over en dobling av antall aktiviteter. Pr. dags dato er det tilknyttet ca 140 frivillige til sentralen, som alle bidrar på sin egen måte for å styrke det forebyggende arbeidet i Frogn kommune. Rusmiddelpolitisk handlingsplan (RUSH) gjennomføres iht planen. Kompetanse utvikles til å kunne identifisere problemer på et tidlig stadium. Kontinuerlig arbeid. Dette arbeidet må ses i sammenheng med RUSH og verbalvedtak 6. Ved korttidsavdelingen på Grande arbeides det tverrfaglig for å hjelpe innbyggerne til å kunne bo hjemme så lenge som mulig. Korttidsavdelingen benyttes til rehabilitering, habilitering, avlastning og hjelp til tilrettelegging i hjemmet. Det har og blir gjort et omfattende arbeid for å begrense og forebygge videre smittespredning av MRSA etter utbrudd på Grande i august Dessverre må Grande påregne å være et smittesykehjem minst et år frem i tid. Strategi 4 - Styrke tilbudet til voksne med psykiske lidelser Det vurderes ulike alternativer innen boligtilbud til voksne med psykiske lidelser. Psykisk helse har i lengere tid hatt behov for å tilby flere typer boformer til brukergrupper med nedsatt bo-evne. Frogn kommune kjøper i dag flere plasser utenfor kommunen. Hegre omsorgshus ble kjøp i august 2011, og har hele høsten vært under restaurering. Huset skal være et bofellesskap for brukergruppen med lidelser knyttet til psykiatri kombinert med rusproblematikk. Det var meningen at boligen skulle åpne ved nyttår, men pga bygningstekniske krav som sprinkleranlegg ble det store forsinkelser, og vil åpne 3. september i år. ACT-team (Assertive Community Treatment/ aktivt oppsøkende behandlingsteam) for alvorlig psykisk syke, et Follo-samarbeid er iverksatt. Det er gjennomført styringsgruppemøter for tiltaket. Det er opprettet et nytt samarbeidsprosjekt i Frogn kommune, mellom NAV og psykisk helsetjeneste- på bakgrunn av øremerkede midler fra Helsedirektoratet. Prosjektet består av 23

24 et team som skal styrke kapasiteten i kommunens arbeid i forhold til mennesker med rusmiddelproblemer og psykiske lidelser. Hovedmålet er tidlig intervensjon, vurdere tiltak mot rusfrihet, prøve å legge til rette for livsmestring samt koordinere tjenestene rundt denne gruppen. Målgruppen er unge voksne med begynnende rusmiddelproblemer og voksne og eldre med rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser. Teamet er ambulant og akutt og ble etablert i november Frogn kommune mottok også statlige midler; Tilskudd til Modellutprøving - psykologer i kommunehelsetjenesten. Psykologen skal styrke kommunens arbeid innen psykisk helsearbeid. Det er flere modellformer, men modellen som omfatter psykolog i psykisk helsetjeneste skal også stimulere til behandling av lettere og moderate psykiske lidelser, samt til behandling og rehabilitering av mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Utvidelse av den tverrfaglige sammensetningen innenfor psykisk helsetjeneste skal legge til samarbeid, veiledning og gjensidig kompetanseutveksling. Enheten hadde stillingen utlyst i høst, men ingen ble ansatt. Ny rekrutteringsprosess er iverksatt. Begge tiltak er under etablering og vil bli samlokalisert i Hegre omsorgshus (Hegreveien 3). Dette vil samle fagressursene og bedre koordineringen av tjenestene. Strategi 5 - Ivareta brukermedvirkning for å sikre samsvar mellom forventninger og tjenestetilbud Brukerundersøkelser er gjennomført ved deltakelse i Effektiviseringsnetteverk KS for hjemmebaserte tjenester og institusjon. Brukere og pasienter er fornøyde med tilbudene i Frogn. Resultatene er presentert og tiltak på de områder som kunne forbedres er iverksatt. På Sykehjemmene er det en brukerrepresentant i ernæringspanelet i tillegg intervjues forskjellige utvalgte beboere og pårørende om hva de mener om de tjenester de mottar. Brukerundersøkelse avholdes hvert andre år. NAV-kontoret har utvidet sitt brukerråd med en representant fra Mental Helse i Frogn. 24

25 Styringsindikatorer velferd, helse og omsorg Hva vi må lykkes med Hva vi skal måle Hvordan vi måler (Kritiske suksessfaktorer) (Måleindikatorer) (Målemetoder) (Resultat) (Ønsket) (Godt nok) (Resultat) M1 M1.1 Antall tid fysioterapi per beboer sykehjem per uke Timer Kostra 0,39 1 0,45 0,43 M2 M2.1 53,8 Enerom m/bad-wc sykehjem Prosent Kostra 51, M3 M Fagutdannede totalt årsverk Årsverk Kostra M4 M Fagutdannede vgs Årsverk Kostra M5 M Høgskoleutdannet fagpersonell Årsverk M6 M6.1 Antall timer legetid per beboer sykehjem Timer Timer, Kostra 0,42 0,8 0,5 0,5 M7 M7.1 Andel sosialmottaker med stønad i 6 måneder eller mer Prosent Kostra ,8 M8 M8.1 Gjennomsnittlig stønadslengde Måneder Kostra 5,7 4,2 4,5 3,9 25

26 4.3 Samferdsel og teknisk infrastruktur Det er ingen endring i de økonomiske utfordringene innen den tekniske sektoren. Strategisk sett er mange store investeringer i ferd med å meisles ut. Det jobbes godt med langsiktige strategier, som vil sikre kommunen gode løsninger fremover. Det vil hele tiden være stort fokus på kommunale tjenestebehov. Strategi 1 - Økt fornyelsestakten av avløpsrør innen Drøbak rensedistrikt Det er videreført rehabilitering av avløpsrør fra fjoråret, ca. 100 meter. Strategi 2 - Å sikre tilstrekkelige resurser til løpende og langsiktig drift og vedlikehold av kommunale veier, bygninger og offentlige rom. Deler av Elleveien har fått bygd opp fortau med asfalt. Videre er det bygd og asfaltert gangfelt ved Drøbak City. Det er anskaffet og ombygd bolig til mindreårige flyktninger i Vestbyveien 108. Kunstgressbanen har ikke blitt levert i henhold til spesifikasjonene, noe som har gitt ekstra arbeid. Sjødelen av Drøbak gjestehavn har fått sin form. Her gjenstår kun toppavretting etter at massene har satt seg. Bofelleskap og dagsenter på Ullerud er i full gang. Høydebassenget på Heer har vært ute på anbud. Park kafeen er ferdig rehabilitert. Gylteholmen har fått landfeste med bro og brygge. Videre er det prosjektert nytt uteareal ved Dal skole. Strategi 3 - Utvikle avfallshåndteringen med henting av flere fraksjoner ved bolig og/ eller bedre tilrettelegging av gjenvinnings- og returstasjoner Nye arealer som skal avsettes til miljøstasjon vil bli vurdert i forbindelse med ny kommuneplan for Frogn Strategi 4 - Gi pålegg til alle som ikke har fungerende avløp. Det er gitt 44 utslippstillatelser i Planlegging for pålegg og tilsynsprogram er satt i gang som forberedelse til å sende ut nye pålegg våren 2011 og iverksette tilsynsprogram sommeren Kirke, kultur-, idretts-, og friluftsliv Strategi 1 - Kommunens Kulturtjenesteproduksjon (Bibliotek, kino og kulturskole) opprettholdes på dagens nivå og videreutvikles innenfor rammer. Drøbak kino er oppgradert med digitalt visningsutstyr, og sommeren 2011 fikk kinoen nytt lerret. Dette betyr at premierene kommer samtidig i Drøbak som i alle verdens storbyer. Pål Andresen ble i 2011 kåret til årets Småkinosjef av Norges kinobyråenes forening kino. Moderniseringen av kinoen førte til i underkant av 20% økning av publikumstilstrømningen i Dette førte også til større inntekter, med påfølgende økt krav om inntjening fra rådmannen. Det førte samtidig til økte utgifter og behov for økt bemanning. Det er derfor ingen grunn til å tro at veksten i «vesle Drøbak» skal fortsette, og inntektskravet som er satt for 2012 er en stor utfordring for en liten bygdekino. Kinoen fikk skjenkebevilling i 2011, og har vært scene for flere revyer, teaterforestillinger og konserter. Biblioteket har nådd sine delmål, og i sommer ble den internasjonale bokuka arrangert med stor suksess. Alle planlagte arrangementer blir gjennomført, og de nyoppussete lokalene i 1. etasje er blitt samlingssted for mange godt voksne mennesker. Den neste utfordringen for biblioteket er digitale ordninger for utlån. Biblioteket arrangerte i 2011 det årlige, tradisjonsrike bokbadet på Reenskaug hotell med kjente forfattere og stort publikumsoppslutning. 26

27 Kulturskolen har redusert sine ventelister. Året ble gjennomført med en rekke store og små konserter både på og utenfor skolene. Konsertene på Dyrløkkeåsen med alle 7. elever på 7. trinn (211 elever på scenen samtidig) er et stort løft, og er svært vellykket. For mange elever og foreldre vurderes det å være en viktig tilnærming til å finne nye venner på en ny skole. Tilbakemeldingene fra både skoler og foreldrene er ubetinget positive, det samme er resultatet av brukerundersøkelser. Ungdomsklubbene er godt besøkt, selv om det på Underhuset i 2011 har vært noe mindre besøk enn tidligere år. Det arbeides det med. Underhuset er likevel fortsatt en av Follos mest populære klubber. Det er arrangert en rekke aktiviteter for ungdommene i regi av klubbene. Mandag og onsdag er det ungdomskafe på Dyrløkkeåsen, og torsdag myldrer det av unger på juniorklubben. Noe av årsaken er at bemanningssituasjonen er blitt styrket. Klubben på Dal er blitt et populært møtested for de yngste i denne delen av kommunen. Strategi 2 Sikre vilkårene for sommerkonserter og AdAstrakonserter i Drøbak kirke Sommerkonsertene i Drøbak kirke er et av Drøbaks beste varemerker for utøvende kultur. I19 år har Sommerkonsertene blitt gjennomført i Drøbak kirke. En rekke av landets beste musikere gjester Drøbak hver sommer, og konsertene har publikum fra hele regionen. Sommerkonsertene er et viktig bidrag i satsingen med turisme, og et viktig bidrag for å gi befolkningen et kulturtilbud på et høyt nivå. Konsertene gjennomføres med midler fra kommunen og private sponsorer. AdAstra er en konsertserie som er beregnet på å gi unge, talenfulle musikere et konserttilbud. Drøbak kirke er en populær arena, og det avholdes musikkonkurranser i hele Akershus fylke for ungdom, og hvor prisen er å delta i en AdAstra konsert i Drøbak kirke. Utgiftene til konserten dekkes av midler fra fylket og kommunen. Strategi 3 - Legge til rette arenaer som motiverer ungdom til kulturell, idrettslig ogeller friluftslivsaktivitet. 15 % av kultur- og idrettsmidlene som skal fordeles øremerkes søkere som fremmer fri aktivitet uten prestasjonspress. Det er gitt støtte til arrangementer som Stønt i Solbukta, enhetens familiedager, Prosjektet «Duft av Sommer» Matfestivalen i Drøbak sentrum, barnas og "Fiskens dag" i Båthavna, og andre arrangementer. Det er også gitt tilskudd til vedlikehold/oppgradering av nærmiljøanlegg. I samarbeid med TDF er det etablert en RC-bil-bane for uorganisert ungdom ved Frognhallen. Anlegget er bygd på dugnad av ungdommen selv. Skateanlegget på Seiersten skal utbygges med flere elementer. Strategi 4 Turisme Kommunen er representert både i en arbeidsgruppe som drøfter Oscarsborg festnings framtid som turistmål, og i styret for Drøbak akvarium. Det er også satt ned en gruppe som samler alle aktører i Frogn som har med turisme å gjøre. Det er utarbeidet en fersk rapport som tar for seg Oscarsborg festning som et kulturelt fyrtårn i regionen. OscarsborgOperaen har visjoner om å gjøre sine operadager i august til en større festival, men trenger kapital. I ny kulturmelding vil Drøbak antikvariske område bli et viktig satsningsområde for økt kulturell aktivitet, med tanke på å få flere turister til Drøbak. Kommunen har allerede gitt penger til restaurering av den første vannposten, og private aktører har lovet å støtte arbeidet. 27

28 Både matfestivalen i Torggata og barnas fiskefest i Båthavna var arrangementer som ble besøkt av dagsturister til Drøbak. Disse aktivitetene vil bli styrket. Strategi 5 - Støtte opp under skolenes og barnehagenes sentrale rolle for barns opplæring i og kunnskap om kultur, med særlig fokus på opplevelse og egenutøvelse. Det er satt i gang et forpliktende og vellykket samarbeid mellom kulturskolen, grunnskolene og SFO. Konkrete prosjekter er etablert og vil bli videreutviklet blant annet gjennom den kulturelle skolesekken. Her tilbys et allsidig kulturtilbud til alle elever fra 1. til 10 klasse hvert år, og det legges opp til konserter som både er underholdende, engasjerende og læringsfremmende. Strategi 8 - Sikre og vedlikeholde eksisterende og planlagt nye stinett, nærmiljøanlegg, idrettsanlegg og -arenaer, idretts- og kulturbygg, i hht. gjeldende forskrifter og drifte disse tilfredsstillende i forhold til dagens bruk. Flere av anleggene i kommunen trenger oppussing og rehabilitering. Det samme gjelder deler av stinettet som tydelig bærer preg av stor trafikk. Seiersten stadion har behov for vedlikehold, dette gjelder både idrettshallen og utendørsanleggene. Den gamle brannstasjonen skal utredes som nytt flerbrukshus, og det er bevilget kroner til opprusting av Badeparken. Den første dugnaden fant sted 9. oktober. Det er etablert kaianlegg bak Gylteholmen, og båtplassene er i ferd med å bli lagt ut. Det samme gjelder for båtplassene ved Husvik. Styringsindikatorer Kirke, kultur, idretts-, og friluftsliv Hva vi må lykkes med Hva vi skal måle Hvordan vi måler Mål (Kritiske suksessfaktorer) (Måleindikatorer) (Målemetoder) Forrige resultat Ønsket Godt nok Resultat 2011 M1 M1.1 Drøbak kino, digitalisering Antall solgte billetter M1.2 M2 M2.1 Kulturskolen gj.snitt besøk pr. forestilling antall elever M2.2 elever på venteliste rapporteringssystem rapporteringssystem cetus talldata 18 % av grunnskoleelever 30 % av grunnskoleelever 20 % av grunnskoleelever cetus talldata M2.3 brukerundersøkelse brukertilfredshet gj.føres hver høst 95 % tilfredshet 100 % tilfredshet 90 % tilfredshet