Rapport fra kartlegging av tilbud ved alderspsykiatriske avdelinger og DPSer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra kartlegging av tilbud ved alderspsykiatriske avdelinger og DPSer"

Transkript

1 Rapport fra kartlegging av tilbud ved alderspsykiatriske avdelinger og DPSer Laget for: Laget av: Helsedirektoratet Synovate v/linn B. Sørensen Dato:. mars 0 Copyright: 0. Synovate Norge. All rights reserved. Alle konsepter og ideer i dette tilbudet er Synovate Norges intellektuelle eiendom. De er av strengt konfidensiell natur og oversendes under en klar forståelse at de ikke skal brukes utover formålet med tilbudet. Disse konseptene og ideene kan heller ikke brukes eller gjøres tilgjengelig for en tredjepart uten at dette er avtalt med Synovate Norge på forhånd. 0

2 Innholdsfortegnelse. Sammendrag av hovedfunn Hovedfunn Pasientene Samarbeid Kapasitet Prosjektinformasjon Bakgrunn for undersøkelsen Undersøkelsesdesign og metodiske betraktninger Undersøkelsesdesign og gjennomføring Metodiske betraktninger om bortfall og tolkning av resultater Hovedresultater fra kartleggingen - DPS henviste pasienter til DPSet over 65 år Henvisende instanser Henvisningsgrunn Diagnosegrupper Behandlingstilbud Involvering av pårørende i behandling Samarbeid med andre instanser om behandling av pasienter Hovedbegrunnelse for avvisning av pasienter over 65 år fra DPSet i Viderehenvisning av pasienter over 65 år som ble avvist fra DPSet i Veiledning av samarbeidspartnere DPSenes kompetanse/kunnskap om utredning og behandling av alderspsykiatriske problemstillinger Hovedfunn fra kartleggingen - Alderspsykiatriske avdelinger Enheter som inngår i den alderspsykiatriske avdelingen Om det er etablert Hukommelsesklinikker ved sykehuset årsverk og døgnplasser ved de alderspsykiatriske avdelingene Om forskning/fagutvikling på avdelingene... 46

3 4.5 Om det er etablert konsultasjonstjenester til somatisk avdeling (CL) Deltakelse i hospiteringsordninger Om undervisningstilbud/lms-tilbud ved avdelingene Om avdelingen har systematisk internundervisning til egne ansatte Om avdelingene har systematisk veiledningstilbud til egne ansatte Alderspsykiatriske avdelinger poliklinikk Konsultasjoner og behandlingstid i enhetene i Henvisende instanser Henvisningsgrunn Alderssammensetning av pasienter Diagnosegrupper Behandlingstilbud Involvering av pårørende i behandling Samarbeidspartnere Veiledning av samarbeidspartnere Konsultasjoner med ekstern veiledning i Alderspsykiatriske avdelinger døgnenhet Pleiefaktor ved enhetene per Differensiering av døgnplasser Om døgnenheten Henvisende instanser Henvisningsgrunn Alderssammensetning av pasienter Diagnosegrupper Diverse informasjon om enhetene Behandlingstilbud Involvering av pårørende i behandling Samarbeidspartnere om behandling av den enkelte pasient Systematisk veiledning til samarbeidspartnere Vedlegg: Oversikt over enheter som har deltatt i undersøkelse... 77

4 . Sammendrag av hovedfunn Helsedirektoratet har på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet gjennomført en kartlegging av helseforetakenes tilbud til eldre i det psykiske helsevern, herunder institusjoner med alderspsykiatriske avdelinger i helseforetakene, og de distriktspsykiatriske sentrene (DPSer) i Norge. Synovate Norge har bistått Helsedirektoratet i gjennomføring av datainnsamlingen og rapportering av resultater. Kartleggingen ble gjennomført som en populasjonsundersøkelse, hvor samtlige enheter i populasjonene av alderspsykiatriske avdelinger og DPSer i helseforetakene ble invitert til å delta. 60 av 76 DPSer, og 9 av alderspsykiatriske avdelinger har deltatt i undersøkelsen. På tross av god svarprosent er det knyttet en viss usikkerhet til resultatene pga. bortfall/manglende svar. Et viktig funn i kartleggingen er at mye av den informasjonen som ble etterspurt har vært svært utfordrende for DPSene og de alderspsykiatriske avdelingene å fremskaffe. Dette henger blant annet sammen med begrensninger i enhetenes datasystemer for rapportering av pasientdata (for eksempel DIPS). Det er derfor viktig at man er oppmerksom på at noen enheter har oppgitt estimater på enkelte av spørsmålene, og at det også er noen spørsmål hvor mange enheter ikke har besvart. Som en følge av dette er resultatene først og fremst gjeldende for de enhetene som har besvart, og man bør ta forbehold dersom man generaliserer utover dette. Spesielt gjelder dette dersom man ser på resultater for undergrupper av de spurte (for eksempel på RHF-nivå), eller for spørsmål som mange av enhetene har latt være å svare på. Overordnet kan man si at resultatene fra kartleggingen bør betraktes som en pekepinn på tendenser heller enn absolutte tall om de undersøkte forholdene. 3

5 . Hovedfunn I dette delkapitlet presenteres noen overordnede funn fra undersøkelsen av tilbudet til eldre i psykisk helsevern ved DPSer og alderspsykiatriske avdelinger, med spesielt henblikk på forhold som pasienter, samarbeid og kapasitet... Pasientene Henvisende instanser Fastleger er den instansen som klart hyppigst henviste pasienter til både DPSene og de alderspsykiatriske avdelingene i 00; 47 av 59 DPSer oppgir at pasienter over 65 år ofte ble henvist fra fastleger. Samtlige 7 alderspsykiatriske poliklinikker og 5 av 6 alderspsykiatriske døgnenheter oppgir at pasientene ofte er henvist fra fastleger. Psykiatrisk sykehusavdeling henviste også en god del pasienter over 65 år til DPSene i 00. Somatisk sykehusavdeling, psykisk helsearbeid, legevakt og øvrig kommunehelsetjeneste henviste i liten grad pasienter over 65 år til DPSene i 00. Pasienter ved de alderspsykiatriske poliklinikkene og døgnenhetene er i en del tilfeller også henvist fra øvrig kommunehelsetjeneste eller somatisk sykehusavdeling. Legevakt og DPS henviser sjeldnere pasienter til alderspsykiatriske poliklinikker og døgnenheter. Henvisningsgrunner De mest fremtredende grunner for henvisning til utredning/behandling i 00 ved DPSene som har oppgitt opplysninger om dette er at pasienten er over 65 år og har en kjent alvorlig psykisk lidelse med nyoppstått tilleggsproblematikk, og at pasienten har en lettere/moderat psykisk lidelse som har debutert etter 65 år. Alvorlig psykisk lidelse som har debutert etter 65 år, og demens med betydelig adferdsproblem og/eller psykiske symptomer er mindre fremtredende henvisningsgrunner, mens uavklart demensdiagnose, eventuelt mistanke om nevrologisk forandring i færrest tilfeller 4

6 oppgis som henvisningsgrunn for pasienter over 65 år til utredning/behandling ved DPSene i av 7 alderspsykiatriske poliklinikker har oppgitt henvisningsgrunner for pasienter i 00. Å ha alvorlig psykisk lidelse debutert etter 65 år ser ut til å være den aller mest fremtredende henvisningsgrunnen, mens å være over 65 år og ha en kjent alvorlig lidelse, med nyoppstått tilleggsproblematikk ser ut til å være den minst utbredte henvisningsgrunnen. Blant de 6 av 6 døgnenhetene som har besvart dette spørsmålet er den hyppigste henvisningsgrunnen for pasienter som er henvist til utredning/behandling at de er over 65 år og har en kjent alvorlig psykisk lidelse, med nyoppstått tilleggsproblematikk. Henviste pasienter og avvisning DPSene som inngår i utvalget oppgir at 358 pasienter over 65 år ble henvist til behandling ved DPSene i 00. Det er ganske stor variasjon i antall henviste pasienter over 65 år i 00 ved DPSene i ulike RHFer. Enkelte av DPSene oppgir at noen pasienter over 65 år har blitt avvist fra behandling ved DPSet i 00. Ikke rett til helsehjelp er den hyppigst forekommende hovedavvisningsgrunnen som oppgis. Andre hovedavvisningsgrunner nevnes også, og da først og fremst ikke egnet tilbud. Noen få DPSer nevner også pasientens alder og mangel på kompetanse. Store flertall av DPSene oppgir at de henviste videre noen av pasientene over 65 år som ble avvist i 00; 0 av 60 henviste alle avviste pasienter over 65 år videre, mens Det er noe usikkerhet knytte til om DPSene har oppgitt antall unike pasienter eller pasienthenvisninger på dette spørsmålet. Ved en feiltakelse ble formuleringen ikke rett til rettshjelp benyttet i stedet for ikke rett til helsehjelp i spørreskjemaet. Enkelte DPSer har meldt tilbake at de har forstått dette alternativet som det sistnevnte, og det at såpass mange enheter har klart å ta stilling til denne avvisningsgrunnen tyder på at de fleste respondentene også har forstått denne avvisningsgrunnen som ikke rett til helsehjelp. Det må imidlertid tas et forbehold om at antallet avviste pasienter med denne avvisningsgrunnen kan være noe høyere enn det som fremkommer i denne rapporten. 5

7 3 av 60 henviste noen av disse videre. av 60 oppgir at de ikke henviste videre noen av disse pasientene. Imidlertid ser det ut til å ha være noe ulik forståelse av begrepet viderehenvise, da enkelte enheter oppgir at de ikke viderehenviste avviste pasienter, men likevel skriver inn i det åpne kommentarfeltet at avviste pasienter ble sendt videre til andre instanser i HFet eller tilbake til primærhelsetjenesten. Det er derfor noe usikkerhet knyttet til hvor mange av pasientene som ble avvist med hovedbegrunnelse ikke egnet tilbud, pasientens alder eller mangel på kompetanse som faktisk ble henvist videre i spesialisthelsetjenesten, samt om disse har hatt rett til nødvendig helsehjelp. DPSene oppgir at det er fastleger og psykisk helsetjeneste i kommunen som avviste pasienter over 65 år hyppigst sendes videre til. Det er også mange DPSer som oppgir at avviste pasienter over 65 år i 00 ble sendt videre til alderspsykiatriske poliklinikker og døgnavdelinger. Pasientprofil I 00 ble 34 pasienter mellom 65 og 80 år, og 368 pasienter over 80 år tatt inn til behandling ved de 57 DPSene som har oppgitt opplysninger om dette. Det er en del variasjon i antall pasienter over 65 år som er behandlet ved de ulike DPSene i 00 fordelt på alder og kjønn, men flertallet av DPSene behandlet i 00 både kvinnelige og mannlige pasienter i alderen år og 80 år og eldre. 4 DPSer oppgir at de ikke behandlet noen kvinner over 80 år i 00, mens 9 DPSer oppgir at de ikke behandlet noen menn over 80 år i 00. De alderspsykiatriske poliklinikkene som inngår i kartleggingen behandler flere pasienter over 65 år enn DPSene; 5075, mens de alderspsykiatriske døgnenhetene behandlet et vesentlig lavere antall pasienter over 65 år sammenlignet med DPSene i 00; 435. De alderspsykiatriske poliklinikkene som inngår i kartleggingen behandlet i mye større grad enn DPSene pasienter over 80 år. For ambulante team og dagenheter ved de alderspsykiatriske avdelingene er tallgrunnlaget for tynt til å kommenteres. 6

8 Pasienter over 65 år som ble behandlet ved DPSene i 00, og som DPSene har plassert i ulike diagnosegrupper, hører primært hjemme i diagnosegruppen Affektive lidelser. Det er diagnosekoder generelt på Tilbakevendende depressiv lidelse som gjør seg gjeldende, og spesielt moderat aktuell episode, i tillegg til Bipolar affektiv lidelse. Videre er det diagnoser innenfor Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser, Organiske, inklusive symptomatiske, psykiske lidelser, og Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser som nevnes oftest (ca. 35 av 60 DPSer har oppgitt opplysninger om dette). For alderspsykiatriske poliklinikker og døgnenheter er det i diagnosegruppene Organiske, inklusive symptomatiske, psykiske lidelser og Affektive lidelser flest pasienter som er behandlet ved enhetene i 00 befinner seg. Det er gjennomgående ca. 3 av 7 enheter som har gitt opplysninger om dette forholdet. Særlig er det mange pasienter med Demens ved Alzheimers sykdom (med tidlig og med sen debut) som ble behandlet ved de alderspsykiatriske avdelingene i Samarbeid Samarbeid med andre instanser Fastleger og psykisk helsetjeneste i kommunen er de instansene som de aktuelle DPSene samarbeider mest med; henholdsvis 50 og 48 av 58 DPSer samarbeider ofte med disse instansene. Annen sykehusavdeling innen psykisk helsevern er det også mange DPSer (47 av 56) som samarbeider med, enten ofte eller av og til. Flertallet av DPSene samarbeider også noe med alderspsykiatrisk avdeling og somatisk sykehusavdeling. Samtlige 7 alderspsykiatriske poliklinikker samarbeider ofte eller av og til med hjemmetjenesten, sykehjem og fastleger om pasientene. Det er en del variasjon i omfang av samarbeid med psykisk helsetjeneste i kommunen og somatisk sykehusavdeling, men flertallet av de alderspsykiatriske poliklinikkene samarbeider 7

9 ofte eller av og til med disse instansene også (henholdsvis 0 og av 7 svarer ofte eller av og til ). Samtlige av de 6 alderspsykiatriske døgnenhetene oppgir at de ofte samarbeider med hjemmetjenesten om den enkelte pasient. Videre er fastlege og sykehjem hyppige samarbeidspartnere, henholdsvis 3 og av 6 samarbeider ofte med disse. Flertallet av de alderspsykiatriske døgnenhetene samarbeider også noe med psykisk helsetjeneste i kommunen eller somatisk sykehusavdeling. Samarbeid med DPS, annen psykiatrisk sykehusavdeling enn enheten tilhører og spesielt NAV er mindre utbredt blant både alderspsykiatriske poliklinikker og døgnenheter. Samarbeid med pårørende De aller fleste DPSene som inngår i kartleggingen oppgir at de ofte eller av og til samarbeider med pårørende i behandling enten ved å gi informasjon og veiledning ved utskrivelse, gjennom samarbeid og medvirkning i behandling, eller ved å gi komparentopplysninger ved mottak. Samarbeid med pårørende er enda mer utbredt i de alderspsykiatriske poliklinikkene; Samtlige oppgir at pårørende gir komparentopplysninger ved mottak, mens 5 av 7 oppgir at pårørende mottar informasjon og veiledning ved utskrivelse, og at de samarbeider og medvirker i behandling. Flertallet av de alderspsykiatriske døgnenhetene involverer også de pårørende i behandlingen av pasienter; 4 av 6 oppgir at de pårørende ofte gis informasjon og veiledning ved utskrivelse, 3 av 6 at de gir komparentopplysninger ved mottak, mens av 6 oppgir at de pårørende ofte involveres i samarbeid og medvirkning i behandling. 8

10 Veiledning om problemstillinger som omhandler eldre til andre instanser Veiledning om problemstillinger som omhandler eldre til psykisk helsetjeneste i kommunen er den veiledningen som ser ut til å bli prioritert høyest av DPSene, etterfulgt av veiledning til fastleger. 5 av 7 alderspsykiatriske poliklinikker oppgir at de gir systematisk veiledning til ulike samarbeidspartnere. Det er sykehjemspersonell som oftest får veiledning fra de alderspsykiatriske poliklinikkene; 4 av de 5 poliklinikkene som gir systematisk veiledning til samarbeidende instanser gir ofte veiledning til disse instansene. En del poliklinikker gir også veiledning til hjemmetjenesten og fastleger; henholdsvis 5 og av 5 svarer at de ofte eller av og til gir veiledning til denne instansen. Det er også en del poliklinikker som av og til gir veiledning til psykisk helsetjeneste i kommunen. Å gi veiledning til DPSer er ikke særlig utbredt blant alderspsykiatriske poliklinikker. av 6 alderspsykiatriske døgnenheter gir systematisk veiledning til ulike samarbeidspartnere, mens 4 av 6 oppgir at de ikke gir slik veiledning. Samarbeidsmønsteret til døgnenhetene er det samme som for poliklinikkene; Sykehjemspersonell og hjemmetjenesten får oftest veiledning fra døgnenhetene; de døgnenheter gir ofte eller av og til veiledning til disse instansene. En del døgnenheter gir også veiledning til fastleger; 6 av svarer at de ofte eller av og til gir veiledning til denne instansen. I likhet med for de alderspsykiatriske poliklinikkene er det også en del alderspsykiatriske døgnenheter som av og til gir veiledning til psykisk helsetjeneste i kommunen, mens å gi veiledning til DPSer ikke er særlig utbredt. 9

11 ..3 Kapasitet Bemanning Dekningsgraden, det vil si antall årsverk ved de ulike alderspsykiatriske avdelingene fordelt på befolkningsgrunnlaget 3, varierer mellom 0,78 og 8,9 årsverk per befolkningsenhet (0 000 personer). Det er med andre ord ganske stor variasjon i omfanget av ressurser som HFene har dedikert til de alderspsykiatriske avdelingene sett i forhold til befolkningsgrunnlaget. Årsverkene ved de alderspsykiatriske avdelingene er i all hovedsak fordelt på døgnenheter og poliklinikker. Gjennomgående (med unntak av én enhet) har de alderspsykiatriske avdelingene vesentlig større bemanning i antall årsverk på døgnavdelingene sammenlignet med på poliklinikkene. Det er også en del variasjon når det gjelder dekningsgraden for døgnplasser ved HFene; varierer mellom 0,33 og,59 døgnplasser per befolkningsenhet (0 000 personer). Organisering av alderspsykiatriske avdelinger De aller fleste alderspsykiatriske avdelingene som inngår i kartleggingen har en poliklinikk og en døgnenhet (7 av 9). 5 av 9 oppgir å ha et ambulant team i sin alderspsykiatriske avdeling, og av 9 at de også har en dagenhet. 4 av de alderspsykiatriske avdelingene nevner i det åpne kommentarfeltet at poliklinikkene driver ambulant virksomhet. 8 av 9 alderspsykiatriske avdelinger oppgir at det er etablert Hukommelsesklinikk ved sykehuset, mens av 9 oppgir at det ikke er gjort dette. Det varierer om døgnplassene ved de alderspsykiatriske døgnenhetene er differensierte, dvs. fordelt mellom ulike funksjoner, eller ikke. Nesten halvparten av 3 Befolkningsgrunnlaget for HFene er beregnet med utgangspunkt i antall personer over 8 år. Det ligger derfor til grunn en forutsetning om at det er tilnærmet lik andel eldre over 65 år i befolkningsgrunnlaget til de ulike HFene. 0

12 døgnenhetene er differensierte. Mange av disse døgnplassene brukes til utrednings- og korttidsbehandling på opp til 3 måneder. Behandlingstilbud Psykofarmakologisk behandling er det hyppigst forekommende behandlingstilbudet ved DPSene (50 av 56 bruker dette ofte), tett fulgt av miljøterapi og psykoterapi (henholdsvis 4 av 57 og 4 av 56 DPSer benytter dette ofte). Det er også en del DPSer som bruker sosioøkonomisk tilrettelegging i sitt behandlingstilbud. Alle de alderspsykiatriske poliklinikkene og døgnenhetene oppgir at de ofte gir psykofarmakologisk behandlingstilbud til pasientene. Ved poliklinikkene er i tillegg psykoterapi et utbredt behandlingstilbud, og delvis også miljøterapi. De andre undersøkte behandlingstilbudene benyttes i mindre grad av de alderspsykiatriske poliklinikkene. Samtlige alderspsykiatriske døgnenheter benytter ofte miljøterapi. I tillegg benytter flertallet av døgnenhetene ergoterapi, psykoterapi, fysioterapi og ECT ofte eller av og til. Variasjonen i gjennomsnittlig liggetid ved de alderspsykiatriske døgnenhetene er mellom 8 og 66 dager, med et gjennomsnitt for hele landet på 40.5 dager. Vurdering av kompetanse/kunnskap i DPSene Det er en del variasjon mellom DPSene når det gjelder om de opplever at de har tilstrekkelig kompetanse/kunnskap om utredning og behandling av alderspsykiatriske problemstillinger eller ikke. Av de 60 DPSene som har deltatt i kartleggingen har 30 DPSer fylt ut i feltet for at de har tilstrekkelig kompetanse/kunnskap om utredning og behandling av alderspsykiatriske problemstillinger, mens 8 har fylt ut i feltet for at de ikke har dette. 0 av DPSene har imidlertid fylt ut både i feltet for ja og nei, noe som indikerer at en del av DPSene opplever at det er noen områder de ønsker seg mer kompetanse/kunnskap om.

13 Blant DPSene som opplever at de ikke har den kompetansen/kunnskapen de trenger om alderspsykiatriske problemstillinger nevnes særlig behov for å styrke kompetansen på alderspsykiatriske problemstillinger som for eksempel psykofarmakologisk behandling, differensialdiagnostiske vurderinger, nevropsykologisk kompetanse og psykiske lidelser i kombinasjon med somatikk. Enkelte DPSer etterlyser også større behandlerkapasitet. En del DPSer oppgir at de har den kompetansen/kunnskapen de trenger for å utrede/behandle pasienter over 65 år, og/eller sørge for at pasientene blir utredet/behandlet ved andre enheter. Imidlertid er det en god del av disse som svarer at de ønsker seg mer kompetanse/kunnskap på området, enten når det gjelder alderspsykiatriske problemstillinger generelt, eller på spesifikke alderspsykiatriske problemstillinger som demensutredning, medikamentell behandling, og når det foreligger kombinasjon av både psykiatriske og somatiske lidelser.

14 . Prosjektinformasjon. Bakgrunn for undersøkelsen Helsedirektoratet har fått i oppgave av Helse- og omsorgsdepartementet å skaffe en oversikt over og gjøre en vurdering av helseforetakenes tilbud til eldre i det psykiske helsevern. I denne sammenheng betraktes eldre som personer som er 65 år og eldre i befolkningen. Behovet for en slik fullstendig kartlegging må ses i sammenheng med en økning i andelen eldre personer i befolkningen som vil merkes i Norge i årene som kommer 4, noe som innebærer at det må regnes med en betydelig etterspørsel også etter tjenester fra det psykiske helsevernet. Gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) er psykiske helsetjenester bygget ut og betydelig styrket, både i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Psykisk helsevern er i tillegg reorganisert til en mer tilgjengelig og desentralisert tjeneste, gjennom etableringen av distriktspsykiatriske sentre (DPSer). I gjennomføringen av Opptrappingsplanen var det imidlertid rettet liten oppmerksomhet mot tilbudet til personer over 65 år, og med utgangspunkt i den forventede økningen i tjenester innenfor psykisk helsevern i denne aldersgruppen, er det behov for bedre oversikt over dette tilbudet slik det er per i dag 5. Helsedirektoratet ønsket å samle inn informasjon om tilbudet til eldre i det psykiske helsevern gjennom en spørreundersøkelse til samtlige institusjoner med alderspsykiatriske avdelinger i helseforetakene, og til de distriktspsykiatriske sentrene (DPSer) i Norge. Kartleggingen har formål å samle informasjon om kapasitet og innhold i tjenestene innenfor psykisk helsevern som tilbys personer over 65 år i institusjonene, og resultatene skal brukes som grunnlag for videre vurderinger av tilbud 4 I 0 vil de som ble født i 946 passere 65 år. Dette årskullet med over fødte er det største som til nå er født i landet, og det etterfølgende årskullet i 947 er det nest største (Kilde: Offisiell befolkningsstatistikk). 5 Hentet fra Konkurransegrunnlag for kartlegging av tilbud ved alderspsykiatriske avdelinger og DPS (.6.0) 3

15 i forhold til behov, og videre planlegging av tiltak for å møte utfordringer i årene som kommer. Det skal også utarbeides nasjonale anbefalinger for innhold og organisering av tilbudet til eldre i det psykiske helsevernet. I denne sammenheng vises det også til utfyllende informasjon om eldre i psykisk helsevern i andre rapporter som er utarbeidet de siste årene. Den ene rapporten handler om pasienter i det psykiske helsevern 6 (009), og gir en oversikt over blant annet eldre pasienter i psykisk helsevern generelt. I denne rapporten fremkommer det blant annet at det totalt var pasienter i psykisk helsevern for voksne i 009. Av disse var 9 % over 65 år (4 9). Blant de mest ressurskrevende pasientene er det hele 7 % som er i gruppen 65 år og eldre, med andre ord er det mange eldre som trenger mange helsetjenester. Den andre rapporten handler om DPSene spesielt, og gir et bilde av driftsindikatorer for disse (00) 7.. Undersøkelsesdesign og metodiske betraktninger.. Undersøkelsesdesign og gjennomføring For å innhente opplysninger om innhold og kapasitet for tjenester innenfor det psykiske helsevernet ble det sendt ut en selvutfyllingsundersøkelse til samtlige institusjoner med alderspsykiatriske avdelinger i helseforetakene, og til de distriktspsykiatriske sentrene (DPSer) i Norge. Undersøkelsene ble sendt ut til personer som Helsedirektoratet hadde oppgitt som kontaktperson for den enkelte avdeling eller senter. Innledningsvis i undersøkelsesperioden sendte Helsedirektoratet ut brev til alle avdelingene og sentrene som skulle inngå i kartleggingen for å informere og oppfordre til deltakelse. Kontaktpersoner for DPSer skulle besvare ett spørreskjema, mens kontaktpersoner for alderspsykiatriske avdelinger i tillegg til ett hovedskjema for 6 Pasienter i det psykiske helsevern (009), utarbeidet av Helsedirektoratet, Rapport IS Distriktspsykiatriske tjenester 00. Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre (00), utarbeidet av Helsedirektoratet, Rapport IS-96. 4

16 avdelingen skulle besvare inntil fire tilleggsskjemaer for alle underenheter som de måtte ha (poliklinikk, døgnenhet, ambulant team og dagenhet). Kartleggingen ble sendt ut i papirformat til alle kontaktpersonene, i tillegg ble det tilrettelagt for å besvare undersøkelsen elektronisk. Videre ble kontaktpersonene fulgt opp både via e-post og telefon om de ikke hadde besvart undersøkelsen innen oppgitte frister. Kartleggingen ble gjennomført i perioden. september 0 til 6. januar 0. Figur : Utvalgs- og populasjonsoversikt, samt svarprosenter Type respondent enheter 8 enheter* i Svarprosent som har besvart populasjonen Distriktspsykiatriske sentre % (DPS) Alderspsykiatriske avdelinger 9 86 % Ansvarlig for kartleggingen har i Synovate vært viseadministrerende direktør Erik Dalen og seniorkonsulent Linn B. Sørensen. Kontaktperson i Helsedirektoratet har vært seniorrådgiver Bjørg Gammersvik... Metodiske betraktninger om bortfall og tolkning av resultater Kartleggingen ble gjennomført som en populasjonsundersøkelse, hvor nær samtlige enheter i populasjonene for alderspsykiatriske avdelinger og DPSer i helseforetakene ble invitert til å delta. Som en følge av at ikke alle de inviterte enhetene har deltatt i undersøkelsen er det en viss usikkerhet knyttet til resultatene. Bortfallet i undersøkelsen som er gjennomført lar seg ikke tallfeste, men det vi kan si er at om bortfallet har ført til skjevheter i utvalget beror på om de enhetene som ikke har besvart undersøkelsen avviker mye fra de enhetene som har deltatt i undersøkelsen. I denne 8 Enkelte enheter har besvart samlet for flere avdelinger/sentre, da de finner det vanskelig å skille mellom enhetene i praksis. besvarte enheter og enheter i populasjonen er beregnet med utgangspunkt i at disse avdelingene/sentrene teller som en samlet enhet. (Se vedlegg for oversikt over enheter som har deltatt i kartleggingen) 5

17 kartleggingen har store andeler av populasjonene deltatt. Imidlertid er bortfallet, som det fremgår av figur, noe ulikt i de regionale helseforetaksområdene (RHFene). Det er viktig å ta dette med i betraktningen når man tolker resultatene, spesielt for resultater for DPSer og alderspsykiatriske avdelinger innenfor de enkelte regionale heleforetakene. Figur : Bortfall på regionalt helseforetaksnivå Type respondent Enhetenes 9 tilhørighet til regionalt helseforetak Distriktspsykiatriske sentre (DPS) Alderspsykiatriske avdelinger Utvalg: Populasjon: Bortfall: Utvalg: Populasjon: Bortfall: Nord Midt-Norge Vest Sør-Øst 5 7 % 3 33 % % % % % % 0 0 % Det er også slik at det varierer hvorvidt enhetene har klart å finne frem til eksakte tall på de ulike spørsmålene i undersøkelsen, eller om de har vært nødt til å gjøre anslag eller la noen spørsmål stå ubesvart. Enkelte enheter har meldt tilbake at noen av spørsmålene og svaralternativene har vært lite tilpasset måten deres tjenestetilbud fungerer / er organisert på, dette til tross for at Helsedirektoratet hadde utarbeidet spørreskjemaer i dialog med fagpersoner fra helseforetak i alle 4 regionene med god kompetanse på tjenestetilbudet innenfor psykisk helsevern. Flere enheter har meldt tilbake at deres systemer for rapportering i liten grad er tilpasset den type opplysninger som ble etterspurt i undersøkelsen. Flere har spesielt nevnt rapporteringssystemet DIPS, som i liten grad har kunnet fremskaffe de opplysninger som skulle innhentes i 9 Enkelte enheter har besvart samlet for flere avdelinger/sentre, da de finner det vanskelig å skille mellom enhetene i praksis. besvarte enheter og enheter i populasjonen er beregnet med utgangspunkt i at disse avdelingene/sentrene teller som en samlet enhet. (Se vedlegg for oversikt over enheter som har deltatt i kartleggingen) 6

18 kartleggingen. Dette har medført at enkelte av enhetene har vært nødt til å gå gjennom pasientjournaler manuelt, og selv lage statistikk. For noen enheter har det vært mulig å legge til rette for en slik manuell tellejobb, mens andre enheter har meldt fra om at de ikke har hatt anledning til dette. Resultatene fra kartleggingen må som en følge av dette betraktes som tendenser for organisering og kapasitet for tilbudet til eldre over 65 år innenfor psykisk helsevern, heller enn absolutte tall for disse forholdene. I undersøkelsesperioden har det vært mange henvendelser både til Helsedirektoratet og Synovate om forståelse og tolkning av spørsmål og svaralternativer. Som allerede påpekt er det viktig å ta med i betraktningen når man tolker resultatene at det flere steder er enheter som ikke har besvart enkelte spørsmål, eller som har oppgitt estimater på opplysningene som skulle innhentes. Det er derfor gjennomgående i rapporten oppgitt hvor mange enheter som har besvart / ikke besvart ulike spørsmål. Noen av enhetene har svart på vegne av flere enheter, noe som i visse tilfeller medfører at gjennomsnittstall dras opp. Ofte er resultatene oppgitt både som absolutte tall, gjennomsnittstall, samt minimums- og maksimumsverdier som tallene varierer innenfor for de enhetene som har besvart spørsmålet. Dette for at man skal kunne danne seg et inntrykk av typiske verdier for enhetene som har deltatt i kartleggingen. Vi gjør oppmerksom på at resultatene enkelte steder er rundet opp eller ned til nærmeste hele tall i de tilfeller der respondenter har skrevet inn desimaltall og spørreskjemaene ikke har tillatt disse verdiene. 7

19 3. Hovedresultater fra kartleggingen - DPS I dette kapitlet presenteres hovedresultater fra kartleggingen av tilbudet til eldre over 65 år innenfor psykisk helsevern for distriktspsykiatriske sentre (DPSer) som inngår i kartleggingen. Som gjort rede for i kapittel er det gjennomført en populasjonsundersøkelse hvor 60 av 76 enheter har svart. Resultatene er som en følge av bortfallet beheftet med noe usikkerhet uten at vi kan tallfeste dette. Dette innebærer at man må være forsiktig når man gjør generaliseringer utover de enhetene som inngår i undersøkelsen. Dette gjelder spesielt når man ser på DPSer innenfor de regionale helseforetakene, da det er knyttet større usikkerhet til resultater på undergruppenivå. I tillegg er det slik at enkelte DPSer enten har oppgitt estimater eller har latt være å besvare visse spørsmål, noe som må tas med i betraktningen når resultatene tolkes. Da det er innhentet mye informasjon har vi vært nødt til å velge ut noen av resultatene for presentasjon i dette kapitlet, og vi viser til datamaterialet for mer inngående studier av resultatene. 3. henviste pasienter til DPSet over 65 år Respondentene ble bedt om å fylle inn antall pasienter over 65 år som ble henvist til behandling ved DPSet i 00. Innledningsvis i undersøkelsesperioden kom det tilbakemeldinger som tyder på at det mest hensiktsmessige var å fylle inn antall pasienthenvisninger, og ikke antall (navngitte) pasienter. Noen pasienter kan bli henvist flere ganger i løpet av året, og henvisningene kan bli behandlet forskjellig. Denne informasjonen ble videreformidlet til respondentene, men det må tas et forbehold om at det kan variere om DPSene har oppgitt antall (navngitte) pasienter eller antall pasienthenvisninger. Tabell viser antall pasienter over 65 år som ble henvist til behandling i 00 i DPSene som inngår i kartleggingen, samt gjennomsnittsverdi, både totalt, og per RHF. 8

20 Tabell : pasienter over 65 år som ble henvist til behandling ved DPSene i 00. pasienter totalt pasienter i gjennomsnitt per enhet enheter som har besvart Spredning i verdier Total Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst enheter som ikke har besvart Den andre kolonnen i tabell viser antall pasienter totalt over 65 år som ble henvist til behandling i 00 ved 57 av de 60 DPSene som har deltatt i kartleggingen. De fleste pasientene over 65 år ble i 00 henvist til DPSer i Helse Sør-Øst og Helse Vest. Det er en del spredning på hvor mange pasienter over 65 år som ble henvist til behandling ved DPSene i 00, både totalt og på RHF-nivå. Dette fremkommer av kolonne tre som viser gjennomsnittlig antall henviste pasienter over 65 år i 00 ved DPSene, sett i sammenheng med kolonne fire som viser spredningen i antall henviste pasienter som DPSene har oppgitt. Særlig er det stor spredning i antall pasienter som er henvist til behandling blant DPSene som tilhører Helse Vest. Kun DPS har oppgitt at det ikke var noen pasienter over 65 år som ble henvist til behandling ved DPSet i 00. 9

21 3. Henvisende instanser Respondentene ble bedt om å oppgi hvor ofte pasienter over 65 år ble henvist fra ulike instanser. I denne sammenheng gjør vi oppmerksom på at respondentene er bedt om å gjøre estimater, og at resultatene må ses i lys av dette. Figur 3 gir en indikasjon på hvor ofte pasienter over 65 år ble henvist til behandling i DPSene fra ulike instanser i 00. Figur 3: Hvor ofte pasienter over 65 år ble henvist fra ulike instanser i 00 Hvor ofte ble pasienter over 65 år henvist fra følgende instanser i 00? DPS (n=60) Fastlege 47 0 Psykiatrisk sykehusavdeling Somatisk sykehusavdeling Psykisk helsearbeid Øvrig kommunehelsetjeneste Legevakt Ofte Av og til Sjelden Aldri Ubesvart Fastleger er den instansen som klart hyppigst henviste pasienter til DPSene som inngår i kartleggingen; 47 av 59 DPSer oppgir at pasienter over 65 år ofte ble henvist fra fastleger. I en god del tilfeller ble pasienter over 65 år henvist fra psykiatrisk sykehusavdeling; 8 av 58 DPSer oppgir at pasienter over 65 år ofte ble henvist fra denne instansen i 00, og 3 av 58 at pasienter over 65 år av og til ble henvist fra denne instansen. Somatisk sykehusavdeling, psykisk helsearbeid, legevakt og øvrig kommunehelsetjeneste henviste i liten grad pasienter over 65 år til DPSene i 00. 0

22 3.3 Henvisningsgrunn DPSene skulle også oppgi henvisningsgrunn for pasienter over 65 år som var henvist til utredning/behandling ved DPSene i 00. For en del DPSer var dette opplysninger som av ulike årsaker var vanskelige å innhente. Flere DPSer har påpekt at det mye brukte pasientadministrative datasystemet DIPS er organisert på en slik måte at opplysninger om blant annet henvisningsgrunn for pasienter anonymiseres etter ferdigbehandling, og at man for å innhente aktuelle opplysninger må begrunne og låse opp hver enkelt journal, for så å lete opp relevante opplysninger manuelt. Enkelte DPSer har brukt mye tid på å finne disse opplysningene, mens andre ikke har hatt ressurser til å gjennomføre en slik manuell innhenting av data. Det er gjennomgående ca. 35 av 60 DPSer som har oppgitt opplysninger om grunner for henvisning av pasienter over 65 år til utredning/behandling ved DPSene i 00.

23 Tabell : Henvisningsgrunner for henvisning av pasienter over 65 år til utredning/behandling ved DPSet i 00 Henvisningsgrunn: pasienter totalt pasienter i gjennomsnitt per Spredning i enhet verdier besvarte enheter ubesvarte enheter Over 65 år med kjent alvorlig psykisk lidelse, med nyoppstått tilleggsproblematikk Lettere/moderat psykisk lidelse, debutert etter 65 år Alvorlig psykisk lidelse, debutert etter 65 år Demens med betydelig adferdsproblem og/eller psykiske symptomer Uavklart demensdiagnose, eventuelt mistanke om nevrologisk forandring Som det fremgår av tabell er det altså mange DPSer som ikke har klart å innhente informasjon om henvisningsgrunner, og man må derfor ta visse forbehold om generaliserbarheten av resultatene. Likevel er det interessant å se på svartendenser, da respondentene som har besvart utgjør ca. 45 % av populasjonen av DPSer. Blant DPSene som har besvart spørsmålet er de mest fremtredende grunner for henvisning til utredning/behandling i 00 at pasienten er over 65 år og har en kjent alvorlig psykisk lidelse med nyoppstått tilleggsproblematikk, og at pasienten har en lettere/moderat psykisk lidelse som har debutert etter 65 år. Det ble også henvist pasienter i 00 til DPSene med alvorlig psykisk lidelse som har debutert etter 65 år,

24 og demens med betydelig adferdsproblem og/eller psykiske symptomer, men disse er mindre hyppige henvisningsgrunner. Uavklart demensdiagnose, eventuelt mistanke om nevrologisk forandring er den henvisningsgrunnen som ser ut til å være minst utbredt for pasienter over 65 år som ble henvist til utredning/behandling ved DPSene i 00. Som det fremgår av kolonne tre (gjennomsnittlig antall pasienter per DPS som har besvart undersøkelsen) og fire (spredning i antall pasienter som er oppgitt av DPSene for de ulike henvisningsgrunnene), er det en del variasjon mellom DPSene når det gjelder hvor mange pasienter som ble henvist med de ulike henvisningsgrunnene i 00. DPSene ble bedt om å oppgi hvordan pasientene som ble behandlet i 00 fordeler seg på kjønn og alder. I tabellen nedenfor vises antall pasienter totalt og i gjennomsnitt for ulike kategorier av pasienter, variasjon i verdier, samt antall DPSer som har besvart / ikke besvart spørsmålet. Tabell 3: pasienter som ble behandlet ved DPSene som inngår i kartleggingen i 00 fordelt på alderskategori og kjønn. pasienter totalt pasienter i gjennomsnitt per enhet besvarte enheter Spredning i verdier Menn år Kvinner år Menn over 80 år Kvinner over 80 år ubesvarte enheter I tabell 3 viser andre kolonne antall pasienter totalt innenfor hver av de fire kategoriene. Som vi ser er flertallet av pasienter over 65 år som ble behandlet ved DPSene i 00 kvinner. Tredje kolonne viser gjennomsnittlig antall pasienter som ble behandlet i 00 per DPS som har besvart dette spørsmålet, mens den fjerde kolonnen viser spredning i verdiene som de ulike DPSene har oppgitt for de enkelte kategoriene. Vi ser at det er en del variasjon i antall pasienter som er behandlet ved de ulike DPSene i 00 innen 3

25 de gitte kategoriene, og flertallet av DPSene behandlet noen pasienter innenfor hver av de 4 kategoriene i DPSer oppgir at de ikke behandlet noen kvinner over 80 år i 00, og 9 DPSer at de ikke behandlet noen menn over 80 år i Diagnosegrupper DPSene ble bedt om å registrere hvilke diagnoser (koder fra ICD-0) som er de fire mest utbredte for pasienter over 65 år som ble behandlet ved enheten i 00, samt føre opp opplysninger om antall pasienter og prosent av liggedøgn for disse diagnosene. Blant DPSene som har besvart spørsmålet om hvor mange pasienter over 65 år som befinner seg innenfor hver av de fire mest utbredte diagnosene, har 698 pasienter blitt fordelt etter diagnose. Sett i sammenheng med at DPSene oppgir å ha behandlet 603 pasienter over 65 år i 00, er det ganske mange pasienter som det ikke er oppgitt diagnose for. Det man kan gjøre med de dataene vi har er å peke på tendenser for hvordan antall pasienter over 65 år som har blitt behandlet i 00 ved DPSene fordeler seg på spesifikke diagnoser. Tabell 4: pasienter over 65 år som ble behandlet ved DPSene i 00 fordelt på diagnosegruppe Diagnosegrupper (ICD-0) pasienter F00-09: Organiske, inklusive symptomatiske lidelser 40 F0-9: Psykiske lidelser og atferdslidelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer F0-9: Schizofreni, schizotyp og paranoide lidelser 7 F30-39: Affektive lidelser 364 F40-49: Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser 08 F60-69: Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne 3 Total 698 Som det fremgår av tabell 4 oppgir DPSene som har besvart spørsmålet at flest 4

26 pasienter over 65 år som ble behandlet i 00 har diagnoser innenfor gruppen Affektive lidelser. Det er også et betydelig antall pasienter over 65 år som ble behandlet ved DPSene i 00 som har diagnoser innenfor gruppen Organiske, inklusive symptomatiske lidelser, samt Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser. Tabell 5 viser hvilke diagnoser som flest pasienter over 65 år som ble behandlet i 00 ved DPSene tilhørte. Tabell 5: De mest utbredte diagnosene for pasienter over 65 år som ble behandlet ved DPSene i 00 fordelt på antall pasienter Diagnosekode (ICD-0) pasienter F33.: Tilbakevendende depressive lidelse, aktuell episode moderat 73 F33: Tilbakevendende depressiv lidelse 7 F3: Bipolar affektiv lidelse 66 F03: Annen og uspesifisert demens 58 F04: Organisk amnestisk syndrom 56 F0: Schizofreni 54 F30: Manisk episode 49 F4: Angst-lidelser 4 F3.: Moderat depressiv episode 36 F3: Depressiv episode 8 F43: Tilpasningsforstyrrelser og reaksjoner på alvorlig belastning 4 Tilbakevendende depressiv lidelse (spesielt aktuell episode moderat) og Bipolar affektiv lidelse er de diagnosene som DPSene har oppgitt at flest pasienter over 65 år som ble behandlet ved enhetene i 00 hadde. Enkelte DPSer har bemerket at andre diagnosekategorier enn F er utbredt for pasienter over 65 år som ble behandlet ved enheten i 00. For eksempel oppgis 98 pasienter over 65 år ved DPSene i 00 å tilhøre kategori Z00.4 ( Generell psykiatrisk undersøkelse, ikke klassifisert annet sted ). Siden det spesifikt ble spurt etter 5

27 utbredelsen av diagnosekoder innenfor F-kategorien har vi ikke eksakt anslag på hvor mange pasienter over 65 år ved DPSene som i 00 falt inn under andre kategorier enn F, men vi får bekreftet at andre kategorier også er aktuelle. DPSene ble også bedt om å spesifisere hvor mange prosent av liggedøgn ved enheten som pasienter over 65 år som tilhørte de mest utbredte diagnosene utgjorde i av 60 DPSer har oppgitt antall liggedøgn for de fire mest utbredte diagnosene. Som en følge av stort bortfall på dette spørsmålet er det knyttet noe usikkerhet til hvor stor andel av antall liggedøgn som pasienter over 65 år utgjør ved DPSene. Resultatene indikerer imidlertid at det også blir behandlet noen eldre ved DPSenes døgnplasser. Disse funnene kan ses i sammenheng med funn fra rapporten Pasienter i det psykiske helsevernet 009 0, om at det blant pasienter over 65 år i psykisk helsevern er en høyere andel av pasientene som kategoriseres som ressurskrevende sammenlignet med for øvrige aldersgrupper. Dette gjenspeiles også i at døgnbehandling er den mest utbredte behandlingsformen etter poliklinisk behandling når man ser på antall pasienter over 65 år innenfor psykisk helsevern fordelt på behandlingstype. 0 S. og 7 i Pasienter i det psykiske helsevern (009), utarbeidet av Helsedirektoratet, Rapport IS

28 3.5 Behandlingstilbud Respondentene ble bedt om å gjøre et estimat på hvor ofte de gir ulike behandlingstilbud ved DPSet. Spørsmålet ble stilt fordi man ønsket å få et inntrykk av variasjon i forekomst av ulike behandlingstilbud. Figur 4: Oversikt over forekomst av ulike behandlingstilbud ved DPSet Hvor ofte gis følgende behandlingstilbud ved DPSet? DPS (n=60) Psykofarmakologisk behandling Miljøterapi Psykoterapi Sosioøkonomisk tilrettelegging Fysioterapi Ergoterapi ECT Ofte Av og til Sjelden Aldri Ubesvart Psykofarmakologisk behandling er det hyppigst forekommende behandlingstilbudet ved DPSene (50 av 56 bruker ofte), tett fulgt av miljøterapi og psykoterapi (henholdsvis 4 av 57 og 4 av 56 DPSer som benytter ofte). Det er også en del DPSer som bruker sosioøkonomisk tilrettelegging i sitt behandlingstilbud. Noen færre DPSer bruker fysioog ergoterapi i sitt behandlingstilbud. ECT benyttes i langt mindre grad enn de øvrige nevnte behandlingstilbudene ved DPSene. 7

29 3.6 Involvering av pårørende i behandling Figur 5: Involvering av pårørende i behandling Hvor ofte involveres de pårørende i behandlingen på følgende måter? DPS (n=60) Gis informasjon og veiledning ved utskrivelse Samarbeider og medvirker i behandling Gir komparentopplysninger ved mottak Ofte Av og til Sjelden Aldri Ubesvart De aller fleste DPSene som inngår i kartleggingen oppgir at de ofte eller av og til samarbeider med pårørende i behandling, enten ved å gi informasjon og veiledning ved utskrivelse, gjennom samarbeid og medvirkning i behandling, eller ved å gi komparentopplysninger ved mottak. Med unntak av 4 DPSer som ikke har fylt inn informasjon på dette spørsmålet er det ingen av DPSene som inngår i kartleggingen som oppgir at de aldri samarbeider med pårørende om behandlingen. DPSer som er tilknyttet Helse Nord ser ut til å i noe mindre grad samarbeide med pårørende på de nevnte måtene. 8

30 3.7 Samarbeid med andre instanser om behandling av pasienter Figur 6 viser en oversikt over omfanget av DPSenes samarbeid med andre instanser om behandling av pasienter. Figur 6: Samarbeid med andre instanser om behandling av pasienter Hvor ofte samarbeides det med følgende instanser om behandlingen rundt den enkelte pasient? DPS (n=60) Fastlege Psykisk helsetjeneste i kommunen Annen sykehusavd., psykisk helsevern Alderspsykiatrisk avdeling Somatisk sykehusavdeling NAV Sykehjem Ofte Av og til Sjelden Aldri Ubesvart Fastleger og psykisk helsetjeneste i kommunen er de instansene som DPSene som inngår i kartleggingen samarbeider mest med. Store flertall av DPSene samarbeider ofte med disse enhetene, henholdsvis 50 av 58 og 48 av 57 DPSer. Annen sykehusavdeling innenfor psykisk helsevern er det også mange DPSer (47 av 56) som samarbeider med, enten ofte eller av og til. Flertallet av DPSene samarbeider også noe med alderspsykiatrisk avdeling og somatisk sykehusavdeling. Samarbeid med NAV og sykehjem er noe mer variabelt blant DPSene som inngår i kartleggingen Det ser ikke ut til å være noen systematiske forskjeller mellom DPSer som tilhører ulike regionale helseforetak. 9

31 3.8 Hovedbegrunnelse for avvisning av pasienter over 65 år fra DPSet i 00 DPSene ble bedt om å oppgi hovedbegrunnelse for avvisning av pasienter over 65 år fra DPSet i 00. Tabell 7 fremstiller hovedbegrunnelsene for avvisning av pasienter over 65 år i 00 som DPSene i kartleggingen har oppgitt. Vi gjør oppmerksom på at det er en del DPSer som ikke har besvart dette spørsmålet, og at bortfallet derfor må tas høyde for når resultatene skal tolkes. Imidlertid utgjør de DPSene som har besvart spørsmålet ca % av i populasjonen DPSer i Norge. Tabell 7: Hovedbegrunnelser for avvisning av pasienter over 65 år fra DPSet i 00 pasienter totalt pasienter i gjennomsnitt per enhet besvarte enheter Spredning i Avvisningsgrunn: verdier Ikke rett til helsehjelp* Ikke egnet tilbud Pasientens alder Mangel på kompetanse ubesvarte enheter Hovedbegrunnelsen for avvisning av pasienter over 65 år fra DPSet i 00 som oppgis er ikke rett til helsehjelp. Andre avvisningsgrunner oppgis også. 7 DPSer har oppgitt å ha avvist noen pasienter over 65 år i 00 på grunn av ikke egnet tilbud. Det er også en mindre gruppe pasienter som oppgis å være avvist på grunn av pasientens alder ; 5 DPSer oppgir å ha avvist noen pasienter over 65 år på dette grunnlaget i DPSer oppgir å ha avvist noen pasienter over 65 år i 00 med begrunnelsen mangel på kompetanse. Det er noe variasjon på RHF-nivå når det gjelder forekomsten av andre avvisningsgrunner enn ikke rett til helsehjelp. For avvisningsgrunnen ikke egnet I spørreskjemaet til DPSene ble ved en feiltakelse formuleringen ikke rett til rettshjelp benyttet i stedet for ikke rett til helsehjelp. Enkelte enheter har meldt tilbake at de har forstått dette alternativet som det sistnevnte, og det at såpass mange enheter har klart å ta stilling til denne avvisningsgrunnen tyder på at de fleste respondentene også har forstått denne avvisningsgrunnen som ikke rett til helsehjelp. Imidlertid må det her tas forbehold om at faktisk antall pasienter som er avvist fra DPSet i 00 med hovedbegrunnelse ikke rett til helsehjelp kan være noe høyere enn det oppgitte. 30

32 tilbud er DPSer fra samtlige RHFer representert, men DPSer fra Helse Sør-Øst har oppgitt å ha mer enn 0 pasienter over 65 år med denne avvisningsgrunnen i 00. DPS i samtlige RHFer med unntak av Helse Nord har i 00 avvist noen pasienter over 65 år med begrunnelsen mangel på kompetanse. Når det gjelder avvisningsgrunnen pasientens alder, så er det 4 DPSer i Helse Sør-Øst og i Helse Nord som har oppgitt denne avvisningsgrunnen. Av andre årsaker enn de som det har blitt spurt om for avvisning av pasienter over 65 år fra DPSet i 00 nevnes blant annet feilregistrering, at pasienten var død, at pasienten allerede var i behandling, at pasienten er videresendt til andre avdelinger/tilbud (på grunn av ressurssituasjon, eller at annet tilbud anses som bedre egnet), eller sendt tilbake til kommunehelsetjenesten. I neste avsnitt blir viderehenvisning av pasienter som ble avvist fra DPSet i 00 utdypet nærmere. 3

33 3.9 Viderehenvisning av pasienter over 65 år som ble avvist fra DPSet i 00 Figur 7: Viderehenvisning av pasienter over 65 år som ble avvist fra DPSet i 00 Ble pasienter over 65 år som ble avvist fra DPSet i 00 henvist videre? DPS (n=60) Total Helse Sør-Øst Ja, alle Ja, noen Helse Vest Helse Midt-Norge Nei Ubesvart Helse Nord Flertallet av DPSene oppgir at de i 00 henviste alle eller noen pasienter over 65 år som ble avvist ved DPSet videre; Ved 0 av 54 DPSer som har besvart spørsmålet ble alle pasientene som ble avvist fra DPSet henvist videre, mens 3 av 54 DPSer oppgir at noen av de avviste pasientene over 65 år ble henvist videre. Det er altså kun av 54 DPSer som oppgir at de ikke henviste noen pasienter over 65 år som i 00 ble avvist fra DPSet videre. Imidlertid ser det ut til at det har vært litt ulik forståelse av begrepet henvist videre. Enkelte av DPSene som oppgir at de ikke henviste noen av de avviste pasientene over 65 år i 00 videre, skriver likevel inn i det åpne kommentarfeltet at mange av de avviste pasientene ble sendt tilbake til kommunehelsetjenesten eller videre til andre avdelinger/instanser i spesialisthelsetjenesten. 3

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne 12 Opphold i institusjoner for voksne Anne Mette Bjerkan og Per B. Pedersen Sammendrag Nær halvparten av oppholdene i institusjonene for voksne hadde i 2006 en varighet på inntil åtte dager (47 prosent),

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Resultater for Senter for psykisk helse Ofoten

Resultater for Senter for psykisk helse Ofoten Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2008 Resultater for Senter for psykisk helse Ofoten PasOpp-rapport fra Kunnskapssenteret nr 3-2009 Tittel Fastlegers vurdering av distriktspykiatriske

Detaljer

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i Resultater for Indre Sogn DPS. PasOpp-rapport fra Kunnskapssenteret nr

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i Resultater for Indre Sogn DPS. PasOpp-rapport fra Kunnskapssenteret nr Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2008 Resultater for Indre Sogn DPS PasOpp-rapport fra Kunnskapssenteret nr 3-2009 Tittel Fastlegers vurdering av distriktspykiatriske sentre i 2008

Detaljer

Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse

Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse Konferanse for medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009 Avdelingsdirektør Richard H Knoff, Statens helsetilsyn

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

Fastlegers vurdering av kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentra i 2006 Institusjonsresultater. Institusjonsresultater Psykiatrisk klinikk Førde

Fastlegers vurdering av kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentra i 2006 Institusjonsresultater. Institusjonsresultater Psykiatrisk klinikk Førde Fastlegers vurdering av kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentra i 2006 Institusjonsresultater Institusjonsresultater Psykiatrisk klinikk Førde Tittel Institusjon Ansvarlig Forfattere Fastlegers vurdering

Detaljer

Pasienter med omfattende tjenestebehov

Pasienter med omfattende tjenestebehov Pasienter med omfattende tjenestebehov Rapport juni 2018 Lars Rønningen, seniorrådgiver Identifisere de med størst tjenestebruk Aktivitet og tjenester pasientene mottar gis en kostnad (pris). For somatikk

Detaljer

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg.

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Helse Nord RHF har inngått ny avtale med Viken senter for psykiatri og sjelesorg gjeldende fra 1.1.2011 til 31.12.2014, med mulighet for

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet Nr. 13/2017 Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet Analysenotat 13/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjenesten

SAMDATA spesialisthelsetjenesten SAMMENDRAG Forløp etter utskrivning fra psykisk helsevern for voksne Nr. 3/2018 Analysenotat 03/2018 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 1 Tittel: Forløp etter utskrivning fra psykisk helsevern for voksne

Detaljer

Pasientforløp, SSHF 2011-2030

Pasientforløp, SSHF 2011-2030 Møte 1 Pasientforløp, SSHF 2011-2030 1 Arbeidsgruppens mandat Deltakerne i arbeidsgruppene skal med bakgrunn i sin kliniske og administrative erfaring bidra med verifisering av grunnlagsdata og med faglige

Detaljer

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39 Byrådssak 215/13 Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre TEFO ESARK-03-201300090-39 Hva saken gjelder: Byrådet legger i denne saken frem et forslag til høringsuttalelse fra Bergen kommune til Helsedirektoratets

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

11 Pasienter i psykisk helsevern for barn og unge

11 Pasienter i psykisk helsevern for barn og unge 11 Pasienter i psykisk helsevern for barn og unge Anne Mette Bjerkan og Marit Sitter Sammendrag Totalt mottok 47 280 pasienter behandling i psykisk helsevern for barn og unge i løpet av 2006. Dette er

Detaljer

Spørreundersøkelse om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene

Spørreundersøkelse om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene Spørreundersøkelse om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene KARTLEGGING AV STATUS FOR KOMMUNER SOM IKKE HAR SØKT OM TILSKUDD TIL ETABLERING OG DRIFT AV KOMMUNALT ØYEBLIKKELIG HJELP DØGNOPPHOLD PER

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

De viktigste resultatene for voksne

De viktigste resultatene for voksne De viktigste resultatene for voksne Professor Odd E. Havik Medlem, Styringsgruppen for evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse 17.06.09 1 Opptrappingsplanens mål: Psykiske helsetjenester for

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen.

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen. 1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens

Detaljer

Hvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud?

Hvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud? Hvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud? Professor Torleif Ruud Akershus universitetssykehus torleif.ruud@ahus.no NSHs konferanse om psykiatri og avhengighet Oslo 16.oktober 2007

Detaljer

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Nå kommer pakkeforløpene Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester. utredning behandling

Detaljer

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene Målgruppeundersøkelsen -svar fra elevene Tyrili FoU Skrevet av Tone H. Bergly August 2016 Innholdsfortegnelse 1. Formålet med undersøkelsen... 3 2. Elevene i Tyrili... 3 2.1 Kjønn, alder og enhet 3 2.2

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer

Detaljer

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen.

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen. 1 1. Innledning Helse Vest RHF (Helse Vest) har i henhold til spesialisthelsetjenesteloven 2-1a ansvar for å yte spesialisthelsetjenester til befolkningen i Helseregionen Vest. Dette ansvaret ivaretas

Detaljer

13 Bruk av tvungent psykisk helsevern ved døgninstitusjoner i det psykiske helsevernet

13 Bruk av tvungent psykisk helsevern ved døgninstitusjoner i det psykiske helsevernet 13 Bruk av tvungent psykisk helsevern ved døgninstitusjoner i det psykiske helsevernet Ragnild Bremnes og Trond Hatling Sammendrag Andelen henvisninger med begjæring om bruk av tvungent psykisk helsevern

Detaljer

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt KODEVEILEDER Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til Pakkeforløp metastaser med ukjent utgangspunkt. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende

Detaljer

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014 Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014 Resultater for Drammen DPS PasOpp-rapport Nr. 5 2014 Tittel Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014. Resultater for Drammen

Detaljer

Psykisk helsehjelp kontinuerlig krise?

Psykisk helsehjelp kontinuerlig krise? Psykisk helsehjelp kontinuerlig krise? NSHs Nasjonale konferanse om psykisk helse. 11. Oktober 2017 Anders Skuterud Seniorrådgiver i Norsk psykologforening. «Brist i alle ledd» Stortingsmelding 25: «Åpenhet

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer Trude Helen Westerberg RAPPORT Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging

Detaljer

Du er kommet til rett sted...

Du er kommet til rett sted... Du er kommet til rett sted... Rapport utarbeidet av Sosial- og Helsedirektoratet 2005 2006 Uttrykk for et ønske om å komme folk i møte Ambulante akutteam 12.10.06 1 Opptrappingsplanen for psykisk helse

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Livskvalitet hos RFA-pasientene Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor

Detaljer

Behandlingstilbud til pasienter i TSB

Behandlingstilbud til pasienter i TSB Heftets tittel: Behandlingstilbud til pasienter i TSB Utgitt: Mars 2011 Bestillingsnummer: IS-1863 ISBN-nr. 978-82-8081-223-0 Utgitt av: Kontakt: Helsedirektoratet Avdeling økonomi og analyse Postadresse:

Detaljer

1 Sentrale resultat i årets rapport

1 Sentrale resultat i årets rapport 1 Sentrale resultat i årets rapport I februar 2004 ble alle døgninstitusjoner innen psykisk helsevern for voksne tilskrevet og bedt om å gi opplysninger om bruk av tvangsmidler og skjerming i 2003 på et

Detaljer

Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010. Utarbeidet av: Oddvar Solli

Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010. Utarbeidet av: Oddvar Solli Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010 Utarbeidet av: Oddvar Solli Agenda Bakgrunn Resultater - Kjennskap til Bærum sykehus - Vurderinger av Bærum sykehus Oppsummering

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Denne undersøkelsen er utført for NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) av Ipsos MMI som telefonintervju i november

Detaljer

Samhandling mellom fastlege og DPS

Samhandling mellom fastlege og DPS Samhandling mellom fastlege og DPS Forskningsdagene i Bergen 2013 Kathe Helland Holmås Fastlege Sandviksboder legepraksis og praksiskonsulent Betanien DPS 1 PKO = PraksisKonsulentOrdningen 30 år i Danmark

Detaljer

KODEVEILEDER. Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt

KODEVEILEDER. Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt KODEVEILEDER Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til Pakkeforløp metastaser med ukjent utgangspunkt. Registreringen beskrives

Detaljer

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus Arbeidsgruppe 2 DPS -sykehus Direktørmøte aina.olsen@helse-nord.no Utvikling og oppgradering av Distriktspsykiatriske sentre Hovedpunkter fra rapporten aina.olsen@helse-nord.no Bestilling fra Nasjonal

Detaljer

Tilstander/diagnoser i det psykiske helsevernet for barn og unge.

Tilstander/diagnoser i det psykiske helsevernet for barn og unge. SINTEF A9124 RAPPORT Tilstander/diagnoser i det psykiske helsevernet for barn og unge. Et utviklingsprosjekt om bruk av det multiaksiale klassifikasjonssystemet akse 1-6, i perioden 2005-2007 Marit Sitter

Detaljer

Aktivitet i kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud 2017

Aktivitet i kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud 2017 Aktivitet i kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud 217 Brukerveiledning Administrative data antall innleggelser Innleggelser etter hvor pasient kommer fra og hvem som har henvist Innleggelser etter tid

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Beskrivelse av ventelistebrev - Regional standard

Beskrivelse av ventelistebrev - Regional standard Beskrivelse av ventelistebrev - Regional standard 1. Hensikt og omfang Prosedyren skal sikre at pasienten mottar korrekt ventelistebrev i henvisningsperioden som samsvarer med nasjonale lover og retningslinjer

Detaljer

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007 Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007 Institusjonsvise resultater Resultater for DPS Aust-Agder Øst Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 6-2008 (PasOpp-rapport) Tittel

Detaljer

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007 Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007 Institusjonsvise resultater Resultater for Nordre Vestfold DPS, Tønsberg Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 6-2008 (PasOpp-rapport)

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 HØRING - ORGANISERING OG PRAKSIS I AMBULANTE AKUTTEAM SOM DEL AV AKUTTJENESTER VED DISTRIKTPSYKIATRISKE

Detaljer

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007 Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007 Institusjonsvise resultater Resultater for Ringerike sykehus, voksenpsykiatrisk poliklinikk Rapport fra Kunnskapssenteret Nr

Detaljer

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI:

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI: Samhandlingsrutine for i Sykehuset Innlandet 1. Formål: Rutinen gjelder ved alle typer r og/eller henvisning til planlagt vurdering ved alle enheter i Sykehuset Innlandet. Samhandlingsrutinen er utarbeidet

Detaljer

Tilsyn HAVO Sykehuset Telemark 2016

Tilsyn HAVO Sykehuset Telemark 2016 Tilsyn HAVO Sykehuset Telemark 2016 HAVO Seksjon Habilitering for voksne Hvem er vi? Ergoterapeut Fysioterapeut Overlege (psykiater) Psykologer(3) Vernepleiere(5) Seksjonsleder (vernepleier) Barne- og

Detaljer

Nytt fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Gitte Huus

Nytt fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Gitte Huus Nytt fra Helsedirektoratet Avdelingsdirektør Gitte Huus Tromsø 19.05.15 Veldig kort om. Forebygging, behandling og oppfølging i kommunene Noen utvalgte oppdrag som Helsedirektoratet jobber med - Prøveprosjekt

Detaljer

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007 Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007 Institusjonsvise resultater Resultater for Sykehuset Telemark, tidlig intervensjonspoliklinikk Rapport fra Kunnskapssenteret

Detaljer

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007 Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007 Institusjonsvise resultater Resultater for Familiepoliklinikken, Kristiansand Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 6-2008 (PasOpp-rapport)

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE 2016

BRUKERUNDERSØKELSE 2016 BRUKERUNDERSØKELSE 2016 Innhold 1 Oppsummering... 3 2 Innledning... 3 1 Opplegg og metode... 3 2 Utvalg... 4 3 Svarprosent/respondentene... 4 Kommentarer til resultatene... 5 1 Kjennskap og erfaring om

Detaljer

Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak

Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak Møtedato: 28. februar 2018 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Linn Gros, 905 68 027 Bodø, 15.2.2018 Styresak 16-2018 Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak

Detaljer

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007 Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007 Institusjonsvise resultater Resultater for Rikshospitalet, avdeling for nevropsykiatri og psykosomatis Rapport fra Kunnskapssenteret

Detaljer

Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Utviklingsplan SSHF 2030

Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Utviklingsplan SSHF 2030 Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Utviklingsplan SSHF 2030 v/ gruppeleder Oddvar Sæther Arbeidsmetode Arbeidsgruppe bestående av fagpersonell ved SSHF og 2 kommunerepresentanter

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2008 Institusjonsresultater

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2008 Institusjonsresultater Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2008 Institusjonsresultater PasOpp-rapport fra Kunnskapssenteret nr 3-2009 Tittel Fastlegers vurdering av distriktspykiatriske sentre i 2008. Institusjonsresultater.

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Implementering ROP- kurs for ledere 5. og 6. april

Implementering ROP- kurs for ledere 5. og 6. april . Implementering ROP- kurs for ledere 5. og 6. april Dette innlegget Først kort om implementering generelt Så kort om implementering av ROP retningslinjen Innledning Ledere på alle nivå i helsetjenesten

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Vurderinger ved en psykiatrisk poliklinikk - et nyttig tilbud for pasient og fastlege? Overlege Ingrid Østby-Deglum Sykehuset Innlandet HF Sanderud

Vurderinger ved en psykiatrisk poliklinikk - et nyttig tilbud for pasient og fastlege? Overlege Ingrid Østby-Deglum Sykehuset Innlandet HF Sanderud Vurderinger ved en psykiatrisk poliklinikk - et nyttig tilbud for pasient og fastlege? Overlege Ingrid Østby-Deglum Sykehuset Innlandet HF Sanderud ingrid.ostby-deglum@sykehuset-innlandet.no Utgangspunkt

Detaljer

Et stykke igjen til likeverdige tjenester

Et stykke igjen til likeverdige tjenester Dagssamling Bærum DPS Asker kulturhus, 22. mai 2019 Et stykke igjen til likeverdige tjenester Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2017 2018, spesialisthelsetjenester til pasienter med psykisk lidelse

Detaljer