«Hjerter i utakt, taktfull sykepleie»

Transkript

1 Fagtidsskrift for NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSF-LKS hjemmeside: nr årgang KONGRESS OG GF I TRONDHEIM MAI 2010 «Hjerter i utakt, taktfull sykepleie» sidene Møt Gunn Marie Husby sidene 6-8 LOKALGRUPPENE: Hjerteklinikken St. Elisabeth samlokaliseres med St. Olav sidene Rapport fra Hjertesviktforum 2009 sidene 28-32

2 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere 2 DIACOR AS LEVERER UTSTYR INNEN HJERTE-, LUNGE-, ANESTESI., INTENSIV- OG NUKLEÆRMEDISIN SAMT NEVROLOGI - Hvile EKG - Arbeids EKG - Spirometri DIACOR AS leverer: SCHILLER AT-10plus Hvile EKG - Arbeids EKG - Holter EKG - Spirometri - 24 t BT Hjerteposten ISSN Fagtidsskrift for NSF-LKS Kontakttelefon for Hjerteposten: Carina Alm mobil: Epost: carina.alm@nasjonalforeningen.no Utgivelse 3 ganger årlig. Opplag Neste nummer juni 2010 Medlemmer i NSF-LKS får Hjerteposten fritt tilsendt. Sats og layout: Høgskoleavisa Grafiske AS Sukkerhuset, E.C.Dahls gt. 2, 7012 Trondheim E-post: hogskoleavisa@hit.hist.no Tlf: Telefaks: Trykk: Teto Grafiske. teto@teto.no Veiledning for artikkelforfattere i tidskriftet Hjerteposten Internasjonalt hjørne: PARIS europeisk møte om assistert sirkulasjon Innhold Sidene Min arbeidsplass: Fysioterapiavdelingen ved Sykehuset Levanger Sidene Søk stipend til opplæring/ videreutdanning innen hjertesvikt Side 36 ANNONSE: DIACOR s 2 LEDER s 4 ANNONSE: Sommerjobb? Kolesterolmåling og veiledning s 5 Styrets adresser s 5 Rett fra hjertet Møt Gunn Marie Husby s 6-8 Kvinner som trener kan holde høy puls i sjakk s 8 Treining-to-go trening på reise s 9 ARBEIDSPLASSEN: Fysioterapiavdelingen ved Sykehuset Levanger s Lavt utdanningsnivå er den viktigste sosioøkonomiske risikofaktoren for AMI s 13 TEMA RØYKFRIHET: Bedre odds uten røyk! s 14 ANNONSE: Videreutdanning i Tromsø s 15 Både lavkarbodietter og tradisjonelle slankedietter gir vektreduksjon s 16 ANNONSE: Orion Pharma Simdax s 17 ANNONSE: NSF-LKS verveannonse s 18 NSF-LKS kongress og GF 2010 i Trondheim s ANNONSE: Nasjonalforeningen for folkehelsen Hjertelinjen s 23 ANNONSE: Pfizer s 24 ANNONSE: Produktomtale Pfizer s 25 TEMA HLR: «Bare brystkompresjoner» ved telefonveiledet basal hjerte- lungeredning.... s 25 INTERNASJONALT HJØRNE: Rapport fra «4th European Mechanical Sirculatory Support Summit» s DISPUTAS: «Pasientopplevd resultat etter kransarteriekirurgi med og uten bruk av hjerte- lungemaskin s 27 Norsk hjertesviktforum s Psykiske plager hos pasienter med atrieflimmer s 32 LOKALGRUPPENE: LKS-Buskerud s første temakveld ble en suksess s 33 LOKALGRUPPENE: Hjerteklinikken St. Elisabeth i Trondheim en epoke er snart over s LOKALGRUPPENE - adresser s 35 STIPENDUTLYSNING: DIACOR-stipend s 36 Kongresskalender - etterlysning e-postadresser - dato for kongress i Trondheim s 37 ANNONSE: Merck - preparatomtale s 38 ANNONSE: Bergmann Diagnostics s 39 ANNONSE: Merck s 40 Artikler og leserinnlegg kan leveres til Tidsskriftet Hjertepostens redaksjonskomité eller styremedlemmene i NSF-LKS. - Strekkodeleser Manuskript leveres elektronisk, fortrinnsvis skrevet i Microsoft Word. Om annen programvare - Trådløs overføring benyttes oppgi hvilken. Manuskriptet bør ikke overskride til sykehusets 7 A4 sider med bruk av Times New Roman skriftstørrelse 12 og enkel linjeavstand. nettverk Ved bruk av innrykk i tekst, bruk tabulator, og ikke mellomrom. Hjerteposten ser gjerne at det følger med tabeller, bilder eller illustrasjoner til manuskriptene. De kan legges direkte i teksten, eller leveres på separate filer, angi i så fall plasseringssted og eventuell bildetekst. Det er viktig at illustrasjoner er tydelige. Oppgi også referanseliste dersom det er benyttet. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og bearbeide manuskripter som skal trykkes. Overskrifter og undertitler tar redaksjonen seg av. Tidsskriftet Hjerteposten samarbeider nært med nettsiden til faggruppen av LKS for elektronisk publisering av aktuelle artikler og utvalgt fagstoff. Artikkelforfattere som ønsker å reservere seg mot evt. publisering på DIACOR AS Postboks 179 Alnabru, 0614 OSLO, Telefon: , Faks: , nettsiden, må oppgi dette ved innsending av manuskript til Hjerte- E-post: diacor@diacor.no posten. Nettadressen til NSF-LKS: 3

3 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere 4 Øivind Kristensen, leder i NSF-LKS God nytt år kjære LKS-medlemmer! Sett faget på agendaen Over det ganske land skjer det endringer i Helse-Norge. I Oslo er Rikshospitalet, Ullevål sykehus og Aker sykehus slått sammen til ett sykehus uten at det er tilført omstillingsmidler. Alle kostnader til sammenslåingen skal dekkes over vedtatte budsjetter. I slike prosesser er det lett at faget blir lidende. Fagdager, kursvirksomhet og annen faglig oppdatering står i fare for å bli ned- eller bortprioritert. Her må vi kardiologiske sykepleiere stå på og påvirke ledere og andre slik at faget vårt ikke blir skadelidende. Vi må kreve at det settes av både tid og penger til kompetanseheving og at det settes av tid i turnus til faglig oppdatering. Dersom ikke vi står på for faget, er jeg redd ingen andre gjør det. Kongress 2010 Påmeldingen til årets kongress i Trondheim er åpnet og det er bare å melde seg på. Vi har de siste årene hatt rett under 300 deltakere. Målet under årets kongress er at vi klarer å bli flere enn 300. Programmet er klart og jeg må si jeg gleder meg. Styret har også i år valgt foredragsholdere som spenner over mange områder innen kardiologien. Dette for å treffe flest mulig uavhengig om fagfeltet er hjertesvikt, arytmier, forebygging, koronarsykdom eller hjertekirurgi. Vi har også i år klart å fylle en hel dag med frie foredrag. Ni dyktige kardiologiske sykepleiere skal dele sine kunnskaper med oss. Deres kunnskaper, engasjement og evner til å presentere faget, gjør frie foredrag til ett av høydepunktene under kongressen. Jeg er stolt over at vi år etter år klarer å få til dette. Generalforsamlingen Generalforsamlingen nærmer seg raskt, og til de av dere som har saker å melde er fristen 5. april Saker skal meldes skriftlig til styret ved leder. Alle som er medlem av NSF-LKS kan delta på Generalforsamlingen selv om de ikke har meldt seg på forhånd, men det er kun de som har meldt seg på, som får tilsendt sakspapirene pr. mail. Jeg oppfordrer herved alle medlemmer av NSF-LKS som deltar på kongressen i Trondheim, å delta på Generalforsamlingen onsdag 5.mai. Valg Under generalforsamlingen skal det igjen holdes valg. I innstillingen til valgkomiteen skal en blant annet ta hensyn til geografi og klinisk fagfelt slik at styrets sammensetning blir variert. Styret i NSF-LKS har de siste årene ikke hatt noen fra det kirurgiske fagfeltet. Jeg utfordrer derfor spesielt kirurgiske sykepleiere til å stille til valg. Alle andre som har motivasjon og ønsker det, kan selvfølgelig også stille. Kandidater meldes til leder av valgkomité, Tone Merete Norekvål. Spring Meeting Stavanger 2013? Styret i NSF-LKS har i samarbeid med lokalgruppen i Rogaland vedtatt å søke CCNAP (Council on Cardiovascular Nursing and Allied Professions) om å arrangere Spring Meeting 2013 i Stavanger. Sist NSF- LKS arrangerte Spring Meeting var i 2006 i Bergen. Det var en gedigen suksess både faglig og sosialt. NSF- LKS og norske kardiologiske sykepleiere ble satt på kartet internasjonalt. Våre årlige kongresser har vist at vi holder et høyt faglig nivå. Å arrangere Spring Meeting er en flott måte å markedsføre norske kardiologiske sykepleiere og Norge på. Spring Meeting er også en ypperlig møteplass for å utveksle erfaringer innen forskning og fagutvikling. La oss jobbe sammen for at NSF-LKS skal få arrangere Spring Meeting i Stavanger i Vi sees i Trondheim i mai. Har du lyst på en spennende sommerjobb i juli? Styret i NSF-LKS 2009/2010: Offisiell adresse: NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSF-LKS Postboks 465 Sentrum, 0104 Oslo Leder: Øivind Kristensen Selvbyggerveien 214, 0591 Oslo Hjerterehabiliteringen Oslo Universitetssykehus HF, Aker Tlf a: Mob: Tlf p: E-post p: oivind.kristensen@getmail.no E-post a: oivind.kristensen@akersykehus.no Styremedlemmer: Carina S. Alm Herregårdsveien 2A, 1168 Oslo Nasjonalforeningen for folkehelsen Tlf a: Tlf p: Mob: E-post: carina.alm@nasjonalforeningen.no Irene Drotningsvik Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Jonas Lies vei 65, 5021 Bergen Tlf a: Tlf p: Mob: E-post a:irene.drotningsvik@ helse-bergen.no E-post p: idrotningsvik@hotmail.com Hilde Kristin Korbøl 2110 Slåstad Medisinsk poliklinikk Sykehuset Innlandet Kongsvinger Tlf p: Tlf m: E-post p: sla-gard@online.no E-post a: hilde.kristin.korbol@ sykehuset-innlandet.no Kirsten Seivaag Valhallagata 29 B 4632 Kristiansand S Mobil: HIE (Hjerte Intermediær Enhet) Kard lab/pol Kardiologisk seksjon Medisinsk avdeling. Sørlandet sykehus HF Kristiansand E-post p: k-seiva@online.no E-post a: kirsten.seivaag@sshf.no Siv Olsen Fridalsveien 35, 5063 Bergen Mobil: E-post p: sivolsen@hotmail.com E-post a: sjol@helse-bergen.no Varamedlemmer: Aase Ervik Kroppanmarka 133, 7075 Tiller Mobil: E-post p: aaseer@online.no E-post a: Aase.Ervik@stolav.no Rolf Arne Stein Medisinsk Overvåkning og Hjertepost Oslo Universitetssykehus HF, avd. Aker Trondheimsveien 275, 0514 Oslo Mob: E-post p: rolfarne.stein@gmail.com E-post a: rolfarne.stein@aus.no Valgkomite: Tone M. Norekvål (leder) Tangen, 5177 Bjørøyhamn Tlf: Mobil: E-post: tone.norekval@helse-bergen.no Kari Hanne Gjeilo Yggdrasilv. 13 B, 7033 Trondheim Mobil: E-post a: kari.hanne.gjeilo@stolav.no E-post p: h-gjeilo@online.no Lene Rognmo Langset Peersen Sørheia 32, 4640 Rogne Sørlandet sykehus, Kristiansand Mob: E-post p: lrlpeer@online.no Nasjonalforeningen for folkehelsen skal ut å måle kolesterol i sommer Norge, 3 uker i juli. Vi trenger en sykepleier som har kunnskap om kolesterol og forebyg ging av hjerte og karsykdom. Du må være interessert i å måle koles terol og veilede mennesker. Dette vil skje på ulike steder i Norge (hovedsa kelig på sør og østlandet), så du vil være med og reise rundt de tre første ukene i juli. Høres dette spennende ut, ta kontakt med Carina Alm for mer informasjon: carina.alm@nasjonalforeningen.no Jobb: Mobil: Autorisert regnskapsfører: Økonomiavdelingen NSF Postboks 465 Sentrum, 0104 Oslo Statsautorisert revisor: BDO Noraudit Postboks 1704 Vika, 0121 Oslo Internasjonalt samarbeid: Council on Cardiovascular Nursing and Allied Professions (CCNAP) of the European Society of Cardiology (ESC) Tone M. Norekvål: Past chair of the Board, Chair Nominating Committee, Liason AHA Øivind Kristensen: Member of National Society Committee Arbeidsgruppe for kardiologiske sykepleiere i Norden: Marianne Sætrang Holm Lille Damsgårdsvei 44 A 5162 Laksevåg E-post: marho-73@tele2.no Øivind Kristensen Medlem Hjertesviktforum Merete Gulbrandsen Nordstad Storåsveien 23, 1169 Oslo E-post: meretegulbrandsen.nordstad@lds.no Mobil:

4 Faglig bakgrunn og kompetanse Fra 1.januar 2010 er sykepleietjenesten ved Klinikk for hjertemedisin omorganisert. Sykepleietjenesten ble egen avdeling, det samme ble legetjenesten. Begge avdelingene er organisatorisk plassert i linje direkte under klinikksjef, Rune Wiseth. Avdelingssjef for legene er klinikksjefen, avdelingssjef for sykepleierne er Gunn Marie Husby. Jeg mener det er en viktig omorganisering som er fortatt ved klinikken, sier Gunn. Klinikk for hjertemedisin er en stor enhet, med 165 sykepleiere, 39 spesialsykepleiere og 21 hjelpepleiere. For sykepleietjenesten er det overordnede ansvar for faglig kvalitet, drift, personell og økonomi nå plassert hos en sykepleier, og det er et riktig valg, fortsetter hun. Jeg tok grunnutdannelse som sykepleier i 1984 og videreutdanning i intensivsykepleie i Min formelle lederkompetanse har jeg fra HiST, studium i helse- og sosialadministrasjon. Møt Gunn Marie Husby Avdelingssjef sykepleie, Klinikk for hjertemedisin, St. Olavs Hospital Etter sykepleierutdanningen har jeg i hovedsak min kliniske erfaring fra kardiologisk overvåkingsavdeling. Unntak er de tre årene jeg jobbet i Nairobi, Kenya. Der jobbet vi i et slumområde blant de fattigste av de fattige. Det var en nød og fattigdom det er vanskelig å sette ord på, men samtidig et samhold og felleskap vi har mye å lære av. Av ledererfaring har jeg jobbet som daglig leder ved overvåkingen ved Klinikk for hjertemedisin. Jeg har jobbet som assisterende avdelingssykepleier og avdelingssykepleier ved intensivavdelingen ved St. Elisabeth, Klinikk for hjerte- og lungekirurgi. Videre har jeg jobbet som senterkoordinator og vært bindeleddet mellom utbygger og brukere i forbindelse med nytt hjerte- og lungesenter her i Trondheim. I 2001 begynte jeg som regionansvarlig for helsesatsningen i Manpower AS, og jobbet til sammen 6 år i Manpower. Det siste året var jeg divisjonsdirektør i Manpower Professional Care. I denne perioden satt jeg i Manpowers konsernledelse. Jeg kommer nå fra stillingen som fagansvarlig sykepleier ved Klinikk for hjertemedisin. Hva er klinikkens funksjon og målgruppe? 2010 er mulighetenes år for Klinikk for hjertemedisin. Vi skal i perioden fra februar til april flytte inn i Nord Europas mest moderne sykehus, Akutt- hjerte-lungesenteret. Mulighetene til nytenkning og endringer er her og nå, fortsetter Gunn. All erfaring viser at endringer er vanskeligere å gjennomføre etter at flytteprosesser er gjennomført. Klinikken i nytt sykehus vil bestå av tre sengeenheter, en tung overvåkning, en poliklinikk, en dagpost / 5 døgnpost og en laboratorieenhet med angiografivirksomhet og elektrofysiologiske behandlinger. Vi har både lokal- og regionsykehusfunksjon. Regionfunksjonen utgjør ca 75 % av andel DRG-poeng. Dette er i stor grad pasienter som utredes og PCIbehandles for koronarsykdom, herunder en stor gruppe som kommer til primær PCI ved akutt hjerteinfarkt. Vi har også en betydelig regionsfunksjon innen elektrofysiologi, dette dreier seg om atrieflimmerablasjon, implantering av ICD og andre regionfunksjoner vi ivaretar. Vi har 94 % ø.hjelp og korridorpasienter er i dag regelen, ofte med overbelegg på 6-7 ved hver av de to sengepostene vi i dag har. Vi ser virkelig frem til å tilby våre hjertepasienter et bedre tilbud i nytt sykehus. Samarbeid med sykepleieledere ved de andre HF er viktig. Aase Ervik er klinikkens kontaktperson mot de samarbeidende HF i regionen. Hun er seksjonsleder ved den enheten som mottar flest pasienter fra regionen. Fra 2009 startet vi opp med egen sykepleiesesjon på det årlige regionmøtet for kardiologi. Dette er et samarbeidsmøte der representanter for alle sykehus i regionen møtes. Vi anser det som viktig å forsette med samarbeid på tvers av HF, for å bedre både kommunikasjon, samhandling og pasienttilbud. Årets regionmøte arrangeres i Ulsteinvik i mars. Hvilke sykepleiefaglige tema er du spesielt opptatt av? Profesjonalitet, kvalitet og høy faglig standard. Verdigrunnlaget til St. Olavs Hospital er helhet, likeverd, medbestemmelse og respekt. Disse kjerneverdiene skal prege alle møter med pasienter, pårørende, studenter, kolleger og samarbeidspartnere. Jeg mener sykepleie er et yrke som kan gjøre store forskjeller i menneskers liv. Våre pasienter er akutt, kritisk syke. Dette gjør at både pasienter og pårørende er i en sårbar og usikker livsfase. Vår profesjonalitet krever spisskompetanse i henhold til medisinsk behandling, men det kreves også omsorg og omtanke i et etisk og verdibasert perspektiv. Jeg er opptatt av at sykepleierne behersker fagområdet kardiologi. Derfor mener jeg det er viktig med jobbrotasjon/hospitering innad i egen klinikk. Her har vi alle muligheter til å lykkes. Utvidet breddekompetanse vil komme både pasienter og pårørende til gode. Holdninger hos den enkelte er sentralt. En bevisstgjøring av hvordan vi svarer i telefon, presenterer oss, bidrar til bedre samarbeid med andre enheter og økt profesjonalitet. Hverdagen er travel og utfordrende for sykepleierne hos oss. Jeg mener humor er viktig for trivsel og arbeidsinnsats. Tilbakemelding på faglighet og profesjonalitet, både fra ledere og ansatte, er viktig i en hektisk hverdag. Ser vi hverandre og setter pris på våre kolleger, blir jobben mye lettere og kvaliteten sikres. Hvordan bør lederrollen brukes for å oppnå de faglige målene i klinikken? Ledergruppen må ha felles målsetning og ha fagutvikling og kompetanse i sentrum. Med kompetanse mener jeg et sett av kunnskap, erfaring og holdninger. Vi må stå samlet og «gjøre hverandre gode». Ledergruppen består av sju dyktige seksjonsledere med lang og allsidig ledererfaring. Dette er den optimale gruppen for at vi i klinikken skal lykkes med vår målsetting: «Klinikken skal alltid være førstevalget når sykepleiere søker jobb. Klinikken skal være best på profesjonalitet og pasientbehandling.» Pasientbehandling er primæroppgaven, og det er sykepleierne ved og hos pasienten som utøver klinikkens funksjon. Kompetanseutvikling er både arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar. Derfor har vi utarbeidet kompetanseplan for sykepleietjenesten ved klinikken. Kompetanseanalyser blir gjennomført årlig. Kompetansebehov kartlegges og kompetansegap avdekkes. Ut i fra dette legges strategier og personalplaner. Vi har 6 7

5 svært mange ressurspersoner ved klinikken og det er viktig at disse blir motivert til utvikling og får ansvarsoppgaver. Hvordan prioriterer du arbeidet med å øke interessen for kompetanse- kunnskapsutvikling hos de ansatte ved klinikken? Kvaliteten på den behandling og pleie pasientene får er avhengig av de ansattes kompetanse. Behandlingsmetoder endres og utvikles i et stadig økende tempo. Dette krever en systematisk utvikling av de ansattes kompetanse. Hvilket læringsmiljø klinikken har og hvordan den enkelte enhet prioriterer læringsmiljø vil ha avgjørende betydning for kompetansen hos ansatte og pasientens behandling og pleie. Erfaringskompetanse må bygges på via profesjonell veiledning, støtte og tilbakemeling på utført jobb og funksjon. Derfor har vi i forbindelse med omorganiseringen av sykepleietjenesten valgt å satse på «fagstillinger». Vi har opprettet egne fagstillinger på hver enhet. Stillingene skal ha delegert ansvar fra seksjonsledere. De vil ha sin daglige funksjon i klinikken og være enhetens «mentor». De skal ha daglig veiledning og opplæringsansvar og kvalitetssikre sykepleien ved klinikken. På den måten ser vi at kunnskap, verdier og holdninger i hovedsak formidles av en og samme person. Fagsykepleierne vil utgjøre klinikkens faglige nettverk, totalt 9 stillinger. Nettverket vil ha en samlet funksjon for hele klinikken. Seksjonslederne kan «bestille» hva de ønsker av kompetanseutvikling ved sin enhet, og nettverket blir «utføreren.» Fagnettverket blir ledet av meg, og nettverket vil få ansvar for klinikkens prosedyrer, temadager, intern/ekstern undervisning, DHLR/AHLR, utsjekk av medisinsk teknisk utstyr osv. Jeg gleder meg til å få stillingene på plass og få nettverket i funksjon. Dette mener jeg vil bidra til å bedre både sykepleien, og tilbudet til pasienter og pårørende i vår klinikk. Hva mener du er hovedutfordringene i å lykkes med faglig utvikling og bedring av pasientog pårørendetjenester fremover? Økonomi er hovedutfordringen. St. Olavs Hospital skal i 2010 foreta effektivisering innen pleiegruppen på 45 mill. Jeg skulle ønske vi kunne gitt sykepleiere lønn under videreutdanning både innen kardiologi og intensivsykepleie, men det er ikke dagens situasjon. Nettopp i lys av den økonomiske situasjonen må vi som ledere holde et ekstra fokus på kompetanse og faglighet. Pasientsikkerhet og forsvarlig behandling og pleie må ivaretas. Det er også viktig å bevare kompetansen i klinikken. Derfor arrangerer vår klinikk årlig «hjertekurset», som består av 12 dagers undervisning, samt 1 dag med kursprøve. Kurset er også åpent for deltakere fra andre HF. Jeg vil berømme både leger og sykepleiere som stiller opp år etter år som forelesere og bidrar til et kvalitetstilbud med svært fornøyde deltakere. Har NSF-LKS tilstrekkelig faglig fokus, og hvordan opplever du faggruppens fokus i forhold til ledere? Vår klinikk prioriterer seminarer som LKS arrangerer. Faglig fokus er innen vår målgruppe og seminarene stimulerer til økt faglighet hos den enkelte sykepleier. Økt fokus på fagområdet kardiologi er sentralt for at vi skal gi pasienter og pårørende den behandling, pleie, omsorg og informasjon de har behov for. Dette bidrar LKS til både gjennom seminarer og ikke minst Hjerteposten som tidsskrift. Intervju med ulike sykepleieledere gir innblikk i hva som rører seg rundt om i landet, og kan være nyttig for å knytte kontakter. Snabbguide Start gently Training-to-go Viljen til å trene er der, men dørstokkmila kan til tider virke umulig å forsere. Særlig når man er ute og reiser. Her er åtte enkle øvelser som ikke tar lenger tid enn 10 minutter og som til og med kan utføres på hotellrommet. Hanging by the coffee table Sink into the armchair Klipp ut og spar! Land where you are Kvinner som trener kan holde høy puls i sjakk! Ved Carina Alm En rask hvilepuls kan øke faren for å dø av hjerteinfarkt viser en ny studie basert på HUNT-data. Men hos kvinner kan regelmessig trening bidra til å holde risikoen nede. Basert på data fra friske voksne, har trondheimsforskere funnet ut at for hver økning med 10 slag av hvilepuls per minutt, øker en kvinnes (opp til 70 års alder) risiko for å dø av hjerteinfarkt med 18 prosent. Hos menn økte risikoen med 10 prosent. Studien viste også at kvinner som rapporterte høyere grad av fysisk aktivitet, hadde en lavere risiko for å dø av hjertesykdom uavhengig av deres hvilepuls. Hos de mest aktive, gav selv en hvilepuls på mer enn 87 slag ikke noen økt fare for hjerteinfarkt. Disse data er i tråd med mer og mer kunnskap om at det ser ut til at fysisk form hos kvinner er en viktig prediktor for fremtidig hjerte- og karsykdom. Referanse: Combined effect of resting heart rate and physical activity on ischaemic heart disease: mortality followup in a population study (the HUNT study, Norway) J Nauman, T Ivar Lund Nilsen, U Wisløff, L J Vatten J Epidemiol Community Health 2010;64: Sniff the pillow Put your feet up Stretch out Just lie still Kilde: Friskispressen nr Gjengitt med tillatelse fra Rönisch 8 9

6 Arbeidsplassen NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Fysioterapiavdelingen ved Sykehuset Levanger Fysioterapiavdelingen ved Sykehuset Levanger behandler både inneliggende og polikliniske pasienter, og har trening med pasienter i gruppe. Det innbefatter også pasienter med ulike typer hjertelidelser. Ved Lillian Iren Hatland & Rannveig Kvello Eriksen, Fysioterapiavdelingen, Sykehuset Levanger Fysioterapi på posten: Fysioterapiavdelingen får henvist pasienter av legene på de ulike postene. På hjerteavdelingen henvises alle som har fått gjennomført en bypass- og/eller en klaffoperasjon. Pasientene kommer hit til Sykehuset Levanger for videre oppfølging etter at de har gjennomgått den første fasen i rehabiliteringen på St. Elisabeth eller ved Feiringklinikken. Her ved lokalsykehuset er oppfølgingen av fysioterapeutene mindre intens. Dette er en del av selvstendiggjøringen før hjemreise. Pasientene blir oppfordret til selv å mobilisere og holde seg i aktivitet på posten, men fysioterapeutene er tilgjengelige etter behov. Dette er selvfølgelig avhengig av den enkelte pasient da alle trenger ulik oppfølging. Fysioterapeutene møter pasientene på posten for å høre hvordan forløpet har vært og hvordan de har det nå. Vi gjennomgår informasjon vedrørende restriksjoner i forhold til armbruk og i forhold til bilkjøring. Vi ønsker å finne ut om pasienten har plager med slim og sjekker om de bruker mini-pep, noe alle har fått post-operativt. Pasientene har også fått et sett med basisøvelser som de skal gjennomgå med tanke på bevegelse i brystkassa, og vi sjekker at disse blir gjennomført, evt. instruerer de som trenger det. Vi snakker også kort om psykiske reaksjoner noe som er vanlig etter en hjerteoperasjon. Hvis pasienten ikke har mobilisert i trapp, gjennomfører vi dette med dem slik at de føler seg trygg på trappegang etter hjemkomst. Den viktigste oppgaven vår er å informere om fysisk aktivitet, og vi snakker om hvordan de kan komme i gang med treningen nå som de snart skal hjem. Noen velger å dra på et opptreningsopphold på en rehabiliteringsklinikk etter utskrivelse og vil da få mye veileding der, mens andre drar direkte hjem og trenger å bli trygg på hva de kan gjøre. Vi anbefaler at de ikke deltar på noen organisert trening til etter at de har vært til kontroll hos lege, men gir råd om at de går turer hjemme i tillegg til at de gjennomfører basisøvelsene to ganger daglig. Vi informerer også pasientene om hjertetreningen som vi tilbyr hos oss, noe vi anbefaler at de blir med på etter kontrollen hos lege. Hjerteskole: Fysioterapeut deltar på hjerteskolen sammen med de andre fagpersonene i den tverrfaglige undervisningen som tilbys. Vi deltar på to av de tre dagene som hjerteskolen varer. Den ene dagen har vi teori omkring trening og hjertesykdom, og den andre dagen gjennomfører vi ei kort økt med trening etter modellen som vi følger for hjertetrening. Vårt bidrag i hjerteskolen handler om å overbevise deltagerne om at det er lurt å trene, og informasjonen går i stor del ut på å motivere til trening/rehabilitering. Vi ønsker å komme med et positivt budskap omkring trening. Som Aristoteles så klokt sa, det er det viktigere Ivrige deltagere i aksjon å overbevise enn å overtale. Når pasientene blir overbevist om de positive effektene trening har, er sjansen større for at de kommer i gang med trening og at de får et positivt forhold til å holde seg i aktivitet. Hovedbudskapet fra fysioterapeutene er likevel å snakke om effekten av trening/fysisk aktivitet. Det er det som er målet med teoriøkten. Hjertepasienter var den pasientgruppen som først ble tatt med i forskning i forbindelse med fysisk aktivitet. Det er tidligere forsket lite på effekten av fysisk aktivitet/trening. Organisert hjertetrening startet allerede på 70-tallet men var noe eksperimentelt i starten. Denne treningen viste seg å gi så gode resultater, ikke bare i forhold til effekter i forbindelse med hjertesykdom, men også på andre livsstilssykdommer at det ble startet med forskning i forhold til fysisk aktivitet og hjertesykdom. Vi vil kort nevne noen av de effektene som trening gir: Effekter som er særlig viktig hos hjertepasienter: - lavere blodtrykk grunnet økt elastisitet i årene etter langvarig trening - vaguseffekten påvirkes gjennom bedre blodtrykksregulering ved at det ortostatiske blodtrykket reguleres kjappere Hjertetreningsguppen samlet før trening - muskelfylden i hjertet økes og vi får bedret hjertefunksjon - muskulaturen i åreveggene økes Effekter hos alle: - forebygging av diabetes (type 2) - økt kondisjon gjennom økning i maks VO2 - bedre arbeidskapasitet - mindre muskel- /skjelettplager - psykiske tilstander som angst og depresjon trening kan virke bedre en antidepressiva - vektreduksjon - bedret livsførsel - lavere forekomst av kolonkreft i tillegg til andre krefttyper som det forskes på Det kan forøvrig nevnes at angina pasienter var den gruppen som viste seg å ha best effekt av treningen da terskelen for å få smerter ble høyere. Hjertetrening: Fysioterapiavdelingen ved Sykehuset Levanger har drevet med hjertetrening i gruppe siden slutten på 70-tallet. Vi har hatt et tilbud om trening to ganger per uke. Vi har til enhver tid pasienter som deltar i grupper. Deltagerne viser stort engasjement, og de er svært motiverte og pliktoppfyllende i forhold til treningen

7 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Lavt utdanningsnivå er den viktigste sosioøkonomiske risikofaktoren for AMI Carina Alm, Nasjonalforeningen for folkehelsen (Kilde: MedWire News) What is already known on this topic: - In Western countries low socioeconomic status has been demonstrated to be associated with higher rates of coronary disease. - Socioeconomic status is a complex construct that represents multiple dimensions; however, studies have generally used a single socioeconomic variable for instance, education or income - Few data are available for the effect of low socioeconomic status in populations from the developing countries despite the fact that most of the burden of cardiovascular disease is in these countries. Styrketrening er også viktig De fleste kan være med Vi har få eksklusjonskriterier. De eneste som ikke kan henvises til hjertetrening, er pasienter med ustabil angina, alvorlig ukompensert hjertesvikt eller med store fysiske begrensninger. Lette muskel-/skjelettplager er derimot ingen hindring, og vi har også hatt med slagpasienter. Vi har forsøksvis hatt med stabile hjertesviktpasienter med positive resultater. Vi har siden 1987 trent etter Ullevålsmodellen. Treningen er aerobic-inspirert og foregår ved at fysioterapeuten viser øvelser som deltagerne hermer etter. Vi gjør alt fra gange, løping og hopping til styrketreningsøvelser på matte og avspenning. Treningen foregår etter intervall prinsippet som har vist seg å være den mest effektive måten å trene på, og intensiteten er høy. Det eneste utstyret vi bruker er matter og musikk. Dette tror vi er med på å gjøre treningen mer overførbar til dagliglivet, og det er enklere for alle å kunne delta på samme nivå. Timen er lagt opp på en slik måte at alle kan være med på alle øvelsene uten at det blir konkurransepreget. Man kan gå eller jogge i stede for å løpe, og man kan bruke kun bena isteden for å bruke både armer og ben på de stasjonære øvelsene. Alle kan ta i så mye som de selv greier. Det er derfor viktig at alle deltagerne kjenner på sine egne grenser for hva de tåler, samtidig som at de må presse seg for å komme opp i puls og for at de skal bli andpustne. Dette er viktig for at de skal oppnå de effektene som nevnt over. Hjelper på sjøltilliten Vi har gjennom årene vi har drevet med hjertetrening i gruppe, fått mange positive tilbakemeldinger fra deltagerne. Vi vil her nevne et par episoder som gjenspeiler pasientenes positive opplevelser med treningen. Det var en pasient som trengte mye overtalelse for å bli med i gruppa. Etter kun ei økt med trening så uttalte han: «Æ går ut som en seirende mainn!». En annen pasient ville gjerne fortelle om en ny effekt av hjertetrening. Han hadde vært hjertesyk i mange år og hadde etter hvert deltatt mindre i sosiale sammenhenger, unngått selskapslivet og blitt nesten folkesky. Han skulle nå i bryllup og måtte derfor ha dress. Han kunne berette for gruppa at: «Æ har kjøpt mæ ny dress!» Dette mente han at han nå hadde klart som en følge av å ha deltatt i hjertetreningsgruppe her. Før var fokuset på å reparere skade etter hjertesykdom. Det er fortsatt viktig å reparere en skade, men det er nå mer fokus på å videreutvikle livet. Det er viktig å hindre andre sykdommer i tillegg til hjertesykdom. Vi vet mye mer om trening nå, og vi vet at trening har effekter utover det å reparere hjertet. Hjertetrening er derfor en veldig tilfredsstillende oppgave for oss som fysioterapeuter, en oppgave vi trives med og har stor tro på! What this study adds: - Low education was the socioeconomic status marker most consistently associated with increased risk for acute myocardial infarction in this study which comprised 52 countries. - About half of the increase in risk associated with low education was due to modifiable lifestyle factors. - The effect of education was more marked in high-income countries, compared to low-income and middle-income countries, probably reflecting different stages in the epidemiological transition. Det er lenge siden hjerteinfarkt ble ansett som en direktørsykdom. Mer og mer data viser at sosioøkonomisk status i stor grad slår ut når det gjelder hjertehelse. Nedgangen i dødelighet de siste 30 årene har mest kommet de med høyere utdanning og bedre økonomi til gode. Det er fremdeles slik at flere med lav sosioøkonomisk status dør av hjerte- og karsykdommer i Norge og at levealderen i Oslo vest er 11 år høyere enn i Oslo øst. Her refereres nye INTERHEART data (1) som viser at lavt utdanningsnivå er den sosioøkonomiske markøren som er mest konsistent assosiert med økt risiko for hjerteinfarkt verden over,. Studien viste at personer i den laveste tredjedelen utdanningskategori, hadde 1,3 ggr høyere risiko for AMI enn dem med høyest utdanning. Omtrent halvparten av denne risikoøkning skyldtes påvirkningsbare risikofaktorer og effekten av utdanningsnivået var større i høyinntekts- enn i middel- og lavinntektsland rapporterer Annika Rosengren (Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Göteborg) og hennes medforfattere. INTERHEART studien er en internasjonal case control studie som er utført i 52 land verden over og som allerede i 2004 viste at det er ni påvirkningsbare risikofaktorer som kan forklare over 90 prosent av alle hjerteinfarkter (befolkningens tilskrivbare risiko) (2) Rosengren og hennes forskerteam brukte INTERHE- ART data for å studere hvilke av disse påvirkningsbare risikofaktorene som kan forklare forholdet mellom sosioøkonomisk status (SES) og hjerteinfarkt og hvilke forskjellige aspekter av SES som har størst innvirkning. Av hele INTERHEART populasjonen, inkluderte denne studien 12,242 (98.2%) pasienter med første AMI og 14,622 (99.9%) kontroller, hvor man hadde komplette utdanningsdata. Et lavt utdanningsnivå ( 8 år) var signifikant mer vanlig hos pasienter enn hos kontroller (45.0% vs 38.1%, p<0.0001), rapporterer forfatterne i tidsskriftet Heart. Etter å ha justert for alder, kjønn og region, var 8 år eller kortere utdanning, assosiert med signifikant 1,56 ggr økt odds for AMI, sammenlignet med mer enn 12 års utdanning. Å videre justere for psykososiale faktorer, apolipoprotein (apo)b/apoa1 ratio, høyt blodtrykk og diabetes forandret ikke dette. Etter å ha justert for levevaner (røyking, fysisk aktivitet, daglig inntak av frukt og grønt, alkoholinntak og livvidde), var oddsene for AMI assosiert med lav utdanning fremdeles signifikant, men hadde falt til 1,31. Årsinntekt eller antall med jobb i familien spilte ingen stor rolle og det slås fast i artikkelen at mesteparten av betydningen relatert til sosioøkonomisk status ligger i utdanningsnivået. Forfatterne konkluderer med: «These findings suggest that improving education levels has the potential to partially prevent the rising epidemic of cardiovascular disease in developing countries, as it could lead to healthier lifestyles». Referanser: 1. Education and risk for acute myocardial infarction in 52 high, middle and lowincome countries: INTERHEART case-control study. Rosengren, A et al. Heart 2009;95: Effect of potentially modifiable risk factors associated with myocardial infarction in 52 countries (the INTERHEART study): case-control study. Yusuf, S et al. Lancet 2004;364:

8 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Bedre odds uten røyk! Røykeslutt bedrer i stor grad oddsene for å overleve etter hjerteinfarkt. Dette bør ikke være noen stor nyhet for kardiologiske sykepleiere, men enda en studie har vist hvor mye som er å vinne ved røykeslutt, også hos de som greier å slutte først etter infarktet. Videreutdanning i klinisk sykepleie med fordypning i spesialemnene: - Kardiologisk sykepleie - Akuttsykepleie - Infeksjonssykepleie - Lungesykepleie - Ortopedisk sykepleie Videreutdanningen i klinisk sykepleie med valgfri fordypning har tre moduler på til sammen 60 studiepoeng. Studiet gjennomføres på deltid over 2 år og har ukesamlinger. Studiet er en del av instituttets fagportefølje og studentene betaler semesteravgift. Institutt for helseog omsorgsfag Studiets profil og perspektiv. Gjennom utvikling av den enkelte students kunnskap, innsikt, ferdigheter og holdninger skal studiet bidra til å skape reflekterte praktikere. Refleksjon omkring sammenhengen mellom praktisk fagutøvelse og teoretiske perspektiver står sentralt, samt å synliggjøre et helhetlig pasientforløp med vekt på samhandling mellom ulike nivå i tjenesten. Utdanningen legger vekt på fagutvikling og kunnskapsformidling. Carina Alm, seksjonsleder Nasjonalforeningen for folkehelsen (Kilde: MedWire News) De som aldri har røykt har omtrent halvparten så stor fare for å dø etter sitt første hjerteinfarkt sammenlignet med røykerne. Men røykere som slutter før eller etter sitt første hjerteinfarkt kan også i stor grad bedre sine odds for å overleve, viser en studie i Journal of the American College of Cardiology (1). Blant pasienter med sitt første hjerteinfarkt, hadde røykerne som sluttet før infarktet, 50 prosent redusert mortalitetsrisk og de som sluttet etter infarktet hadde 37 prosent redusert fare for å dø sammenlignet med pasientene som fortsatte å røyke. Overlevelsesgevinsten med røykeslutt i denne studien tilsvarte den man får ved PCI-behandling, og var større enn å ha normalt blodtrykk eller være ikke-diabetiker, kommenterte Yariv Gerber og hans medforfattere fra Tel Aviv Universitetet, Israel. Forfatterne rapporterer også at selv blant de som fortsetter å røyke, ga en reduksjon i antall sigaretter daglig, en mortalitetsgevinst. I denne studien ble 1521 pasienter med hjerteinfarkt i alderen 65 år og yngre, inkludert og intervjuet om røykevaner (slutt, antall, varighet, intensitet) før utskriving, etter 3-6 måneder, 1-2 år, 5 år og etter år. Av alle inkluderte rapporterte 418 pasienter at de aldri hadde røykt, 305 var tidligere røykere og 798 røykte ved første intervju. Over en mediantid på 13,2 år og totalt personårs oppfølging, døde 427 pasienter. Sammenlignet med røykerne, var signifikant hazard ratio for langtidsmortalitet 0,57 for de som aldri hadde røykt, 0,50 blant de som sluttet før infarktet og 0,63 blant de som sluttet å røyke etter infarktet når man hadde justert for sosioøkonomiske variabler, tradisjonelle risikofaktorer, infarktenes alvorlighetsgrad, andre intervensjoner og kardiovaskulære hendelser under oppfølgingstiden. Som konklusjon skriver Gerber og hans team at «Smokers who have had a heart attack should be provided with appropriate interventions to help them quit.» Referanse: 1. Smoking Status and Long-Term Survival After First Acute Myocardial Infarction: A Population-Based Cohort Study. Gerber Y et al. J Am Coll Cardiol : Modul 1 - er en felles modul på 15 studiepoeng med fokus på sykepleiens yrkesgrunnlag. Modul 2 - er en valgfri modul på 30 studiepoeng som er knyttet til aktuelle spesialemner. Her vektlegges sykepleie og medisinske fag i det valgte spesialemnet. Hospiteringspraksis 5 uker. Modul 3 - er en felles modul på 15 studiepoeng med fokus på fagutvikling, forskning og fordypning. Studenten skriver en fordypningsoppgave knyttet til det aktuelle spesialemnet. Hospiteringspraksis 1 uke. Arbeidsformer. I løpet av studiet vil forskjellige arbeidsformer bli anvendt både i teoretisk og praktisk undervisning, eksempelvis forelesninger, veiledning individuelt og i grupper, ferdighetstrening, selvstudier og skriving. Pensum er på om lag 3200 sider og inneholder både obligatorisk og selvvalgt litteratur på norsk og engelsk. Opptakskrav: Krav til opptak er autorisasjon som sykepleier og minimum to års relevant yrkespraksis som sykepleier etter fullført grunnutdanning. Relevant yrkespraksis er praksis tilknyttet det aktuelle fagfelt. Oppstart: august/september 2010 med forbehold om nok søkere til hvert spesialemne. Søknadsfrist: 15. april 2010 Det skal søkes via elektronisk søknadsvev på Universitetet i Tromsøs hjemmesider: Studiumkode Spørsmål vedrørende opptakskrav rettes til opptak@uit.no eller til studentinformasjonen: studieinfo@adm.uit.no og telefon Faglige spørsmål kan rettes til: Monica E Kvande, e-post: monica.kvande@uit.no. Telefon eller mobil Sidsel Christensen, e-post: sidsel.christensen@uit.no. Telefon eller mobil

9 Både lavkarbodietter og tradisjonelle slankedietter gir vektreduksjon Anne Kathrine Aambø, Helsedirektoratet Lavkarbodietter gir samme resultat som tradisjonelle slankedietter for folk som skal ned i vekt, viser internasjonal forskning. Men dette endrer ikke de generelle kostrådene. En rekke randomiserte, kontrollerte studier internasjonalt viser at lavkarbohydratdietter kan være et brukbart alternativ til tradisjonelt anbefalte slankedietter, sier leder i Nasjonalt råd for ernæring, professor Haakon E. Meyer. Det ser også ut til at de ikke har negative helseeffekter på kort sikt. Det viktigste for å gå ned i vekt er uansett å redusere energiinntaket, for eksempel ved å kutte ned på usunne matvarer, og å øke energiforbruket ved økt fysisk aktivitet. Om kosten inneholder mye eller lite karbohydrater, spiller ikke så stor rolle så lenge man klarer å redusere energiinntaket. Studiene viser at slankedietter basert på matvarer med lite fett stort sett gir det samme vekttapet som dietter basert på matvarer med lavt karbohydratinnhold Randy Glasbergen. Begrenset periode En fornuftig lavkarbodiett kan være et alternativ for enkeltpersoner i en begrenset periode når man skal ned i vekt. Folk har forskjellige preferanser, og for noen kan det være mer gjennomførbart å kutte ned på karbohydratene, enn å følge en tradisjonell slankediett. Men personer med bakenforliggende sykdom bør rådføre seg med fagpersoner. Slike dietter er likevel ikke det vi primært anbefaler. Vår anbefaling til dem som skal ned i vekt, er å spise reduserte mengder av et vanlig sammensatt kosthold i henhold til de generelle kostholdsanbefalingene, sier Meyer. Han påpeker at et slikt kosthold har et mye bredere siktemål enn kun vekt, nemlig å forebygge kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes. Et slikt kosthold er også mer miljømessig bærekraftig og er lettere å gjennomføre hvis man er en del av en familie. Man trenger ikke spise annen mat enn resten av familien, påpeker Meyer. Går opp igjen Det er også viktig å skille mellom vanlig kosthold og slankekurer, og det skapes mye forvirring når dette blandes, mener Meyer. Den store majoriteten av dem som går ned i vekt, legger på seg igjen det de har tapt. Dette er et like stort problem blant dem som går på lavkarbodietter, som blant dem går på konvensjonelle slankedietter. Svært mange nordmenn sliter med vekten. Det er viktig å understreke at de generelle kostanbefalinger for hva man vanligvis anbefales å spise, også gjelder dem. En omlegging av levevanene til et sunnere og lettere kosthold som man kan leve med på lang sikt, anses som en bedre strategi enn å gjennomføre en kortsiktig slankekur. Og glem ikke fysisk aktivitet i det hele. Det kan både påvirke vekta samt forebygge kronisk sykdom, understreker Meyer. Nasjonalt råd for ernæring vil i løpet av våren presentere oppdaterte kostråd som er basert på en grundig gjennomgang av nyere internasjonal forskning på sammenhengen mellom kosthold og helse. Noen av forskningsresultatene Meyer viser til, kan du finne her: Sacks FM et a. Comparison of Weight-Loss Diets with Different Compositions of Fat, Protein, and Carbohydrates. N Engl J Med 2009;360: Kilde: «I was on the low-carbohydrate diet for a week, and lost three inches off my smile.» Orion Pharma AS Postboks 4366 Nydalen, 0402 OSLO Telefon: KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE 2,5 mg/ml: 1 ml inneh.: Levosimendan 2,5 mg, povidon 10 mg, vannfri sitronsyre 2 mg, vannfri etanol til 1 ml. Indikasjoner: Korttidsbehandling av akutt dekompensert alvorlig kronisk hjertesvikt (ADHF) i situasjoner hvor konvensjonell terapi ikke er tilstrekkelig og ved tilfeller hvor inotropisk støtte er hensiktsmessig. Dosering: Skal fortynnes før administrering. Kun til intravenøs bruk via perifer eller sentral infusjon. Dosering og varighet av behandlingen bør titreres individuelt ut i fra pasientens kliniske tilstand og respons. Administrering bør startes med en ladningsdose på 6-12 μg/kg kroppsvekt i løpet av 10 minutter fulgt av en kontinuerlig infusjon på 0,1 μg/kg/minutt. Nedre ladningsdose anbefales til pasienter som samtidig får intravenøse vasodilatorer eller inotrope substanser, eller begge deler, i starten av infusjonen. Pasientens reaksjon bør vurderes ved ladningsdosen eller innen minutter etter dosejustering. Hvis responsen synes for kraftig (hypotensjon, takykardi), kan infusjonshastigheten settes ned til 0,05 μg/ kg/minutt eller avbrytes. Hvis den initiale dosen tolereres og en økt hemodynamisk effekt er ønsket, kan infusjonshastigheten økes til 0,2 μg/kg/minutt. Til pasienter med akutt dekompensering av alvorlig kronisk hjertesvikt er det anbefalt at infusjonen varer i 24 timer. Ingen tegn på utvikling av toleranse eller «rebound»-effekt er observert etter avbrytelse av infusjonen. Se doseringstabellen som er vedlagt om infusjonshastigheter for ladningsdosen og kontinuerlig infusjon av en 0,05 mg/ml infusjonsoppløsning. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for levosimendan eller hjelpestoffene. Alvorlig hypotensjon og takykardi. Uttalt mekanisk obstruksjon som påvirker ventrikkelfylling/-tømming, alvorlig lever-/nyresvikt (kreatininclearance <30 ml/minutt). Tidligere «torsades de pointes». Forsiktighetsregler: Anvendes med forsiktighet ved mild til moderat nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Bør anvendes med forsiktighet ved lavt systolisk eller diastolisk blodtrykk ved baseline, og ved risiko for hypotensjon. Et mer konservativt doseringsregime anbefales i slike tilfeller. Bør også anvendes med forsiktighet ved takykardi eller atrieflimmer med rask ventrikulær respons, eller potensielle livstruende arytmier. Alvorlig hypovolemi bør korrigeres før administrering. Ved uttalte endringer i blodtrykk eller hjerterytme bør infusjonshastigheten reduseres eller infusjonen stanses. Ikke-invasiv overvåking i minst 3 dager etter avsluttet infusjon, eller inntil pasienten er klinisk stabil anbefales. Ved mild til moderat nedsatt nyre- eller leverfunksjon anbefales overvåkning i minst 5 dager. Brukes med forsiktighet og under overvåking av EKG til pasienter med pågående koronar ischemi, langt QTc-intervall eller når det gis samtidig med legemidler som forlenger QTc-intervallet. Forsiktighet bør utvises ved ischemisk kardiovaskulær sykdom og samtidig anemi, da medikamentell behandling av hjertesvikt kan etterfølges av fall i hemoglobin- og hematokritverdier. Levosimendan kan forårsake et fall i kaliumkonsentrasjonen i serum, og nivået av kalium i serum bør overvåkes i løpet av behandlingen. Lave konsentrasjoner av kalium bør korrigeres før administrering av levosimendan. Begrenset erfaring med bruk ved akutt hjertesvikt relatert til en nylig oppstått tilstand av ikke kardialt omfang, vesentlig forverring av hjertesvikt etter kirurgi, eller alvorlig hjertesvikt hos pasienter som venter på hjertetransplantasjon. Begrenset erfaring med gjentatt bruk. Bør ikke anvendes til barn og unge under 18 år. Interaksjoner: Det foreligger kun begrensede data for administrering av vasoaktive midler, inkl. inotrope substanser (unntatt digoksin) sammen med levosimendaninfusjon. Slik administrering kan derfor ikke anbefales, og fordel/ risiko vurderes individuelt. Eliminasjonen av den aktive metabolitten er ikke fullstendig kartlagt, og ev. interaksjoner kan ikke forutsies. En interaksjon kan føre til mer uttalt og forlenget effekt på hjertefrekvensen. Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Toksisk effekt på reproduksjonen er observert i dyrestudier. Bruk til gravide bør begrenses til tilfeller der fordelene veier tyngre enn den mulige risikoen for fosteret. Overgang i morsmelk: Ukjent. Bivirkninger: Svært hyppige (>1/10) bivirkninger er hodepine, ventrikulær takykardi og hypotensjon. Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, forstoppelse, diaré. Metabolske: Hypokalemi. Neurologiske: Svimmelhet. Psykiske: Søvnløshet. Sirkulatoriske: Ekstrasystole, atrieflimmer, takykardi, ventrikulær ekstrasystole, hjertesvikt, myokardischemi. Laboratorieverdier: Reduksjon av hemoglobinnivået. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Hypotensjon og takykardi. Høye doser (>0,4 μg/kg/minutt) og infusjon over 24 timer øker hjertefrekvens og er i blant forbundet med forlengelse av QTc-intervallet. Økt plasmakonsentrasjon av den aktive metabolitten som følge av overdosering, vil føre til mer uttalt og forlenget effekt på hjertefrekvensen. Behandling: Støttende behandling (vasopressorer, intravenøs væske). Kontinuerlig overvåking av EKG, elektrolyttnivået i serum og invasiv hemodynamikk. Egenskaper: Klassifisering: Kalsiumsensitiserer med positiv inotrop og vasodilaterende effekt hos hjertesviktpasienter. Virkningsmekanisme: Øker kontraksjonskraften, samt gir en reduksjon av både «preload» og «afterload» uten negativ påvirkning av den diastoliske funksjonen. Øker den koronare blodsirkulasjonen etter hjertekirurgi, og forbedrer myokardperfusjon ved hjertesvikt. Dette oppnås uten at oksygenforbruket i myokard øker signifikant. Forsterker sensitiviteten for kalsium i de kontraktile proteinene gjennom en kalsiumavhengig binding til kardialt troponin C. Åpner ATPsensitive kaliumkanaler i vaskulær glatt muskulatur som induserer vasodilatasjon av systemiske og koronare arterielle motstandskar, og systemisk venøse kapasitetskar. Proteinbinding: 97-98%, primært til albumin. 40% for den aktive metabolitten. Fordeling: Distribusjonsvolum ca. 0,2 liter/kg. Halveringstid: Ca. 1 time. Ca. 75 timer for metabolittene. Hemodynamisk effekt varer minst 24 timer, 7-9 dager for den aktive metabolitten. Clearance 3 ml/minutt. Metabolisme: Metaboliseres fullstendig, hovedsakelig ved konjugering. Ca. 5% i tarm. Terapeutisk aktiv metabolitt (OR-1896) dannes ved reabsorpsjon og acetylering av metabolitt i tarm. OR-1896 har hemodynamiske effekter tilsvarende levosimendan. Maks. plasmakonsentrasjon for den aktive metabolitten oppnås 2 dager etter avsluttet infusjon. Acetyleringsgraden er genetisk bestemt. Utskillelse: 54% i urin, 44% i fæces. Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares kaldt (2-8 C), må ikke fryses. Fortynnet infusjonsvæske skal anvendes umiddelbart. Ved fortynning under tilfredsstillende aseptiske forhold kan infusjonsvæsken oppbevares inntil 24 timer. Andre opplysninger: Tilberedning: Til konsentrasjonen 0,025 mg/ ml fortynnes 5 ml 2,5 mg/ml konsentrat med 500 ml glukoseinfusjonsvæske 50 mg/ ml. Til konsentrasjonen 0,05 mg/ml fortynnes 10 ml 2,5 mg/ml konsentrat med 500 ml glukoseinfusjonsvæske 50 mg/ml. Følgende legemidler kan gis samtidig med Simdax via sammenkoblede infusjonsslanger: Furosemid 10 mg/ml, digoksin 0,25 mg/ml, glyseroltrinitrat 0,1 mg/ml. Fargen på konsentratet kan under lagring endres til oransje. Dette påvirker ikke egenskapene. Rekvireringsregel: Bør kun brukes i sykehus der tilstrekkelig overvåkingsutstyr og ekspertise for bruk av inotrope legemidler er tilgjengelig. Utlevering: Til sykehus. Pakninger og priser: 1 5 ml kr 7335,80, 4 5 ml kr 29240,10. Sist endret: MT-innehaver Abbott C Visste du at Simdax-behandling kan redusere antall liggedøgn på sykehus for dine hjertesviktpasienter?* Mer informasjon om Simdax og behandling ved akutt dekompensert hjertesvikt finner du på * Cleland JGF, Freemantle N, Coletta AP, et al. Eur J Heart Fail 2006;8: Simdax Kalsiumsensitiserer. ATC-nr.: C01C X08 17

10 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Verv ti medlemmer og vinn tur til årets kongress! Du som allerede er medlem jobber kanskje sammen med noen som ikke er det? Vet du at det er flotte vervepremier å vinne? Med mange medlemmer får vi større tyngde i mange fora; fagpolitisk i NSF, mot politikere, i media og i samfunnet ellers. Både enkeltmedlemmer og lokallag kan verve! «Hjerter i utakt, taktfull sykepleie» Medlemsfordeler: Som medlem får du tre nummer i året av vårt eget fagtidsskrift, Hjerteposten Du får muligheter til å søke stipend Du får muligheter til å søke prosjektmidler fra NSF via NSF-LKS Du får rimeligere seminaravgift på vår årlige kongress Du møter et nasjonalt og internasjonalt nettverk av sykepleiere som jobber med hjertepasienter Du får støttemedlemskap i Norsk Cardiologisk Selskap (NCS) Du kan abonnere på Hjerteforum, tidsskriftet til NCS, for 200,- per år Du kan få gratisabonnement på Lipidforum Vervepremier deles ut i forbindelse med vårt årlige seminar eller sendes pr. post for de som ikke er til stede. Verving av: 3 medlemmer: reisemappe/visittkortmappe 5 medlemmer: badehåndkle 10 medlemmer: fri deltageravgift på kongressen i Trondheim mai Foto: Jørn Adde Trondheim kommune For å melde deg inn trenger vi følgende informasjon: Navn Fødselsdato Medlemsnummer i NSF Postadresse Telefon E-post Arbeidssted Stilling Vervet av Medlemskontingenten er kr 300,- pr. år. Medlemskap i NSF-LKS forutsetter at du også er medlem i NSF. Trondheim, Rica Hotell Nidelven: KONGRESS mai Sendes til NSF-LKS via e-post til: innmeldingnsflks@gmail.com eller meld deg inn på vår nettside 18 NB! All korrespondanse skjer via e-post Generalforsamling mai

11 TIRSDAG :30-10:00 Registrering / utstilling / kaffe 10:00-10:15 Kulturelt innslag 10:15-10:20 Velkommen ved leder Øivind Kristensen 10:20-10:50 Pasienterfaringer Bjørn Hansen, tidligere trener Rosenborg og forballandslaget Møteledere: Siv Olsen og Hilde Kristin Korbøl 10:50-11:30 Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi Kari Hanne Gjeilo, forskningssykepleier, St. Olav 11:30-13:00 Lunch / Utstilling 13:00-13:45 Norsk hjerteinfarktregister Ragna Elise Govatsmark, daglig leder for et viktig verktøy for å sikre god behandling Norsk hjerteinfarktregister, St. Olav 13:45-14:30 Diabetes og dødelighet av koronarsykdom. Ane Dale, konst. overlege, PhD. Sammenhenger belyst ved data fra helse- Hjertemedisinsk avdeling på St. Olav undersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) 14:30-15:15 Kaffe /Utstilling 15:15-15:45 Forebygging av koronar hjertesykdom Charlotte Bjørk Ingul, ved barnefedme Dr. med., forsker Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU 15:45-16:30 Kaffe /Utstilling 16:30-17:30 Tren med Carina Carina Alm 19:00 Bli-kjent-kveld Lokalgruppene i Sør- og Nord-Trønderlag ONSDAG Frie foredrag Møteledere: Irene Drotningsvik og Aase Ervik Kongress :00-09:20 «Heart school, does it help patients Eva Kjøl Slind, with coronary heart disease?» Master i Helsevitenskapelig teori 09:20-09:40 «Oppfølging av pasienter med ICD» Ragnhild Jonassen, spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie 09:40-10:00 «Risiko for underernæring hos pasienter Kjersti Oterhals, med hjertesvikt i hvilken grad blir det fag- og forskningssykepleier oppdaget og behandlet?» 10:30-10:50 «Den nære opplevelsen av partnerens hjertestans» Marianne S Holm, intensivsykepleier 10:50-11:10 «Sykepleiefaglig veiledning til pasienter Helene Simonsen, ledende sykepleier med kronisk hjertesvikt, NYHA klasse III» 11:10-11:30 «Rikshospitalets erfaringer med implanter- Gro Sørensen, bar LVAD som bro til hjertetransplantasjon» VAD koordinator og intensivsykepleier 11:30-13:00 Lunsj / Utstilling 13:00-13:20 «Living alone predicts long-term mortality Tone M Norekvål, fag- og forskningsin older women after myocardial infarction sykepleier/førsteamanuensis 13:20-13:40 «Sykepleierens funksjon og ansvar Ann Sofie Aaserud, i forhold til blodsukkerregulering spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie hos hjerteopererte diabetespasienter» 13:40-14:00 «Hjertesviktpasienten kunnskap og utdannings- Heidi Jerpseth, høgskolelektor behov hos sykepleiere i hjemmesykepleien» 14:00-14:30 Utstilling 14:30-16:30 Generalforsamling NSF-LKS 2010 Ved styret 19:30 Festmiddag Styret TORSDAG Møteledere: Kirsten Seivaag og Rolf Arne Stein 09:00-09:45 Intervalltrening: En effektiv folkehelsemedisin? Ulrik Wisløff, Professor i kardiovaskulær fysiologi ved Det medisinske fakultet, NTNU 09:45-10:30 Dagens frontlinjer i hjertemedisin Rune Wiseth, klinikksjef, professor dr.med. St. Olav 10:30-10:45 Beinstrekk 10:45-11:30 Kronisk hjertesvikt hva kan vi gjøre Rune Mo, for å lindre symptomer, redusere sykelighet universitetslektor, NTNU og bedre overlevelse? 11:30-12:45 Lunsj 12:45-13:30 Elektrofysiologisk undersøkelse og ablasjon Jan Pål Loennechen, Dr. med, St. Olav ved arytmier 13:30-14:15 Kaffe / Frukt / Utstilling 14:15-15:15 Empowerment, veiledning og coaching Sidsel Tveiten, som grunnlag for livsstilsendring førsteamanuensis, Høgskolen i Akershus 15:15-15:30 Velkommen til NSF-LKS Kongress i Drammen 2011 Lokalgruppen i Buskerud 10:00-10:30 Kaffe / Posterutstilling Vel hjem «Hjerter i utakt taktfull sykepleie» Velkommen til kongress i Trondheim mai Øivind Kristensen

12 «Hjerter i utakt taktfull sykepleie» Kongress og GF i Trondheim mai 2010 Hva er atrieflimmer? Hjertesvikt Bytt til sunt fett Vi gir deg de hjertevennlige alternativene Hjerte og kar Hjerneslag2005.indd 21 Rica Nidelven Hotell Påmelding til NSF-LKS kongress 2010 Vi tilbyr online-registrering til kongressen. Se for mer info. Registreringen omfatter påmelding til kongressen, bestilling av hotell og sosiale aktiviteter. Reise ordner den enkelte selv. Nasjonalforeningens Hjertelinje er et telefontilbud for hjertesyke, deres pårørende og andre med spørsmål om hjerte- og karsykdom. Nasjonalforeningens Hjertelinje er ikke en medisinsk eller diagnostisk tjeneste, og kan derfor ikke erstatte besøk hos lege. Hjertelinjen er betjent av helsepersonell med taushetsplikt. De svarer på spørsmål om kosthold, trening, mentale reaksjoner og samliv i forbindelse med hjerte- og karsykdom. Telefontjenesten er gratis, innringer betaler bare vanlig lokaltakst. Bilder: Copyright: Trondheim kommune Husk lavere avgift hvis du melder deg på innen 31. mars! Hjertelinjen formidler også Nasjonalforeningens ti hjertebrosjyrer om ulike temaer knyttet til hjerte- og karsykdommer. Hjertelinjen er åpen man-fre Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som arbeider for å bedre folkehelsen gjennom forskning, opplysning og praktiske tiltak. Nasjonalforeningens hjerteforskning og forebyggende arbeid finansieres av innsamlede midler, uten statstøtte. 23

13 VELLYKKET RØYKESLUTT REDUSERER RISIKO FOR KARDIOVASKULÆR SYKDOM 1 E «Bare brystkompresjoner» ved telefonveiledet basal Hjerte- Lungeredning (HLR) 24 CHAMPIX - en dokumentert effektiv røykesluttbehandling også for pasienter med stabil kardiovaskulær sykdom. 2 For ytterligere informasjon, besøk vår nettside Referanser: 1. Bullen C. Impact of tobacco smoking and smoking cessation on cardiovascular risk and disease. Expert Rev Cardiovasc Ther 2008; 6: Rigotti NA et al. Efficacy and safety of varenicline for smoking cessation in patients with cardiovascular disease: A randomized trial. Poster presented at 58th ACC annual meeting, 29th- 31st March, 2009, Orlando, Florida. Pfizer AS - Postboks 3, 1324 Lysaker - telefon faks STYRKE TIL Å SLUTTE Ved Siv Olsen, Haukeland Universitetssykehus Tredje utgave av norsk indeks for nødhjelp foreligger nå, og der er det gjort noen endringer i algoritmen for telefonveiledet hjerte- og lungeredning (HLR). Bakgrunnen er tredelt. For det første har voksne som faller om med uventet hjertestans, ofte store oksygenreserver i kroppen og trenger derfor ikke å ventileres de første minuttene. Det andre er at studier viser at lekfolk bruker alt for lang tid til å etablere effektive innblåsninger. Denne tiden bør benyttes til kompresjoner som er det desidert viktigste å starte med. Det siste er at studier tyder på at kompresjoner alene, gir bedre overlevelse enn kombinasjonen innblåsninger og kompresjoner, når HLR utføres av lekfolk. Hvis man har grunn til å tro at sirkulasjonsstansen skyldes hypoksi som ved drukning, kvelning, overdose og lignende eller pasienten er et barn, skal man fortsatt instruere i kombinasjonen brystkompresjoner og innblåsninger (30:2). Førstehjelpskurs skal fortsatt lære lekfolk kombinasjonen av kompresjoner og innblåsninger etter anbefaling fra Førstehjelpsrådet og Resuscitasjonsrådet. Kilde: Foto Terje Heiestad/Norsk Luftambulanse Champix Pfizer Røykeavvenningspreparat. ATC-nr.: N07B A03 TABLETTER filmdrasjerte 0,5 mg og 1 mg: Hver tablett inneh.: Vareniklin 0,5 mg, resp. 1 mg. Fargestoff: 0,5 mg: Titandioksid (E 171). 1 mg: Indigokarmin aluminiumlake (E 132), titandioksid (E 171). Indikasjoner: Røykeavvenning hos voksne. Dosering: Dag 1-3: 0,5 mg 1 gang daglig. Dag 4-7: 0,5 mg 2 ganger daglig. Fra dag 8 til behandlingsslutt: 1 mg 2 ganger daglig. Pasienten bør fastsette en dato for røykeslutt. Dosering bør igangsettes 1-2 uker før denne dato. Pasienter som ikke tolererer bivirkningene kan midlertidig eller permanent få redusert dosen til 0,5 mg 2 ganger daglig. Bør svelges hele med vann. Tas med eller uten mat. 12 ukers behandling anbefales. For pasienter som har klart å slutte å røyke etter 12 uker, kan tilleggsbehandling på ytterligere 12 uker med 1 mg 2 ganger daglig vurderes. Ved høy risiko for tilbakefall kan gradvis dosereduksjon vurderes. Mild til moderat nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering. Ved moderat nedsatt nyrefunksjon kan dosen reduseres til 1 mg 1 gang daglig, dersom bivirkninger ikke tolereres. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon: 0,5 mg 1 gang daglig de første 3 dager, deretter 1 mg 1 gang daglig. Anbefales ikke ved nyresykdom i siste stadium. Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Bør ikke brukes til barn eller ungdom <18 år. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for vareniklin eller noen av hjelpestoffene. Forsiktighetsregler: Fysiologiske endringer som resultat av røykeavvenning, uavhengig av vareniklinbehandling, kan endre farmakokinetikken/-dynamikken til enkelte legemidler. Dosejustering kan være nødvendig (gjelder f.eks. teofyllin, warfarin og insulin). Røykeavvenning kan resultere i økt plasmanivå av CYP 1A2-substrat. Røykeavvenning med eller uten farmakoterapi, er assosiert med forverring av underliggende psykiatrisk sykdom (f.eks. depresjon). Sikkerhet og effekt av preparatet er ikke fastslått ved alvorlig psykiatrisk sykdom, som f.eks. schizofreni, bipolar lidelse og alvorlig depresjon. Varsomhet bør utvises ved psykiatrisk sykdom i anamnesen. Nedstemthet, sjeldent med selvmordstanker og selvmordsforsøk, kan oppstå som følge av avbrutt nikotininntak. Behandlende lege bør være oppmerksom på ev. utvikling av alvorlige depressive symptomer og pasienten bør rettledes deretter. Preparatet bør seponeres omgående ved selvmordstanker/-atferd eller agitasjon, nedstemthet eller atferdsendring som skaper bekymring hos lege, pasient eller familie. Ingen klinisk erfaring med epileptikere. Seponering ved behandlingsslutt har vist økt irritabilitet, røykesug, depresjon og/eller søvnløshet. Vareniklin kan forårsake svimmelhet og døsighet. Dette kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Forsiktighet må utvises. Interaksjoner: Ingen kjente av klinisk betydning. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon bør samtidig bruk av cimetidin unngås. Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Bør ikke brukes under graviditet. Overgang i morsmelk: Ved amming må fordeler avveies mot potensiell risiko for barnet. Bivirkninger: Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, forstoppelse, diaré, abdominal distensjon, ubehag i magen, dyspepsi, flatulens, munntørrhet. Metabolske: Økt appetitt. Nevrologiske: Hodepine, søvnighet, svimmelhet, nedsatt smakssans. Psykiske: Unormale drømmer, søvnløshet. Øvrige: Tretthet. Mindre hyppige: Gastrointestinale: Blodig oppkast, blodig avføring, gastritt, gastroøsofageal reflukssykdom, abdominalsmerter, endret tarmfunksjon, unormal avføring, luftoppstøt, aftøs stomatitt, tannkjøttsmerter, belegg på tungen. Hud: Generelle utslett, erytem, kløe, akne, hyperhidrose, nattesvette. Hørsel: Tinnitus. Luftveier: Dyspné, hoste, heshet, hals- og strupesmerter, halsirritasjon, tett luftrør, tette bihuler, dryppende nese, snue, snorking, bronkitt, nasofaryngitt, sinusitt. Metabolske: Anoreksi, nedsatt appetitt, sterk tørste. Muskel-skjelettsystemet: Leddstivhet, muskelkramper, smerter i brystveggen, costokondritt. Nevrologiske: Tremor, unormal koordinasjon, dysartri, hypertoni, rastløshet, dysfori, hypoestesi, nedsatt smaksopplevelse, letargi, forhøyet libido, nedsatt libido. Psykiske: Panikkreaksjon, bradyfreni, unormalt tankemønster, humørsvingninger. Sirkulatoriske: Atrieflimmer, palpitasjoner, forhøyet blodtrykk, ST-segmentdepresjon og redusert T-bølgeamplitude ved EKG, forhøyet hjerterytme. Syn: Skotom, skleral misfarging, øyesmerter, mydriasis, fotofobi, myopi, forhøyet tåreproduksjon. Urogenitale: Glukosuri, nokturi, polyuri, menoragi, vaginal utflod, seksuell dysfunksjon, unormal sæd. Øvrige: Ubehag i brystet, brystsmerter, feber, kuldefølelse, asteni, døgnrytmeforstyrrelser, generell sykdomsfølelse, cyste, soppinfeksjon, virusinfeksjon, vektøkning. Etter markedsføring er det rapportert tilfeller av myokardinfarkt, depresjon og selvmordstanker og hypersensitivitetsreaksjoner slik som angioødem og hevelse i ansiktet. Laboratorieverdier: Unormale leverfunksjonstester, reduksjon i blodplatetall, forhøyet CRP, nedsatt blodkalsium. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Ingen rapporterte overdosetilfeller før markedsføring. Behandling: Støttende. Ved nyresykdom i siste stadium kan vareniklin fjernes ved dialyse. Ingen erfaring med dialyse etter overdose. Se Giftinformasjonens anbefalinger N07B A03. Egenskaper: Klassifisering: Middel ved nikotinavhengighet. Virkningsmekanisme: Partiell agonist til nevrale nikotin acetylkolinreseptorer. Bindes med høy affinitet og selektivitet. Nikotin konkurrerer om samme bindingssetet. Vareniklin har høyere reseptoraffinitet enn nikotin, og kan derfor effektivt redusere nikotinets evne til å aktivere reseptorer og det mesolimbiske dopaminsystemet. Dette reduserer belønnings- og forsterkningseffektene ved røyking (antagonistaktivitet), samtidig som vareniklin gir tilstrekkelig stimulering til å lindre røyketrang og avvenningsproblemer (agonistaktivitet). Absorpsjon: Så å si fullstendig. Maks. plasmakonsentrasjon etter 3-4 timer. Høy systemisk biotilgjengelighet. Proteinbinding: Lav ( 20%), uavhengig av alder og nyrefunksjon. Fordeling: Tilsynelatende distribusjonsvolum: 415 liter. Halveringstid: Ca. 24 timer. Ved gjentatt dosering nås «steady state» etter 4 dager. Eliminering i nyrene skjer hovedsakelig gjennom glomerulusfiltrasjon og aktiv tubulær sekresjon. Metabolisme: Minimal. Utskillelse: 92% utskilles uforandret i urin, <10% som metabolitter. Pakninger og priser: 0,5 mg/1 mg: Startpakning: 11 tabl. 0,5 mg + 42 tabl. 1 mg kr 791,80. 0,5 mg: 56 stk. kr 783,80. 1 mg: Enpac: 56 stk. kr 783, stk. kr 1532,60. Sist endret:

14 Rapport fra «4th European Mechanical Circulatory Support Summit» Paris desember 2009 Av Marianne Holter, Hjertemedisinsk avdeling, Rikshospitalet I desember 2009 var jeg en av flere fra Rikshospitalet som var så heldig å få reise til verdensmetropolen Paris. Og det var ikke bare for å se Eiffeltårnet, spasere langs Seinen eller juleshoppe langs Champs-Élysées, men også for å lære mer om assistert sirkulasjon hos hjertepasienter. Dette var fjerde gang dette Europeiske møtet ble arrangert. Formålet med møtet er å samle ulike yrkesgrupper som jobber med assistert sirkulasjon, oppdatere dem på den nyeste forskningen og teknikken, og ikke minst sørge for at deltakerne kan knytte kontakter og utveksle erfaringer på tvers av land og yrkesgrupper. Dette fagområdet er veldig spesialisert og lite, i hvert fall foreløpig i Norge, så det å kunne møte kolleger fra andre land er utrolig nyttig. Møtet varte over 3 dager, og programmet var tettpakket med blant annet presentasjoner av diverse forskning og teknisk utstyr samt diskusjoner om ulike behandlingsmetoder. Noen av temaene: «Managing acute heart failure with cardiogenic shock» Dette er et veldig omfattende tema og det ble diskutert diagnostisering og tidlig medisinsk og kirurgisk behandling, bruk av inotropi og vasopressin, hemofiltrasjon og bruk av VAD (ventricular assist device) hos disse pasientene. Hovedbehandling ved kardiogent sjokk forblir tidlig revaskularisering, men det er også viktig å behandle symptomene med rikige medisiner, monitorere disse pasientene nøye med swan-ganz og EKKO og støtte det sviktende hjertet med blant annet IABP eller andre former for assistert sirkulasjon. Flere av foredragsholderne mente at IABP nå begynner å bli utdatert, og at andre typer pumper bør overta. Vår erfaring fra Rikshospitalet er at IABP er den mest brukte støtte ved akutt svikt med kardiogent sjokk. «Managing cardiac arrest» Dette temaet omhandlet gjennomgang av epidemiologi og guidelines i forhold til hjertestans, bruk av ECMO ved hjertestans i sykehus, behandling post-hjertestans, erfaringer fra Frankrike og Tyskland om bruk av ECMO ved hjertestans utenfor sykehus og hjertestans på angiografilaboratorier og bruk av kateterbasert LVAD (left ventricular assist device). Det siste punktet omhandlet innsettelse av LVAD perkutant (f.eks Impella) til kortvarig bruk i en akuttsituasjon og hvordan dette kan bedre utsiktene til pasienter som får hjertestans. «Heart failure with preserved systolic function» Her ble det lagt frem data om epidemiologi og prognoser, hvordan kartlegge hjertets diastoliske funksjon, oppdatering på medisinsk behandling og bruk av assistert sirkulasjon. «Long term support devices» Temaet her var sammenligning, utvelgelse og implantasjon av ulike hjertepumper for langtidsbruk. Her ble det blant annet debattert for og imot bruk av fullt implanterbare systemer (uten batterienhet på utsiden av kroppen), ulike pumpesystemer ble sammenlignet og det ble diskutert når pumpe skal implanteres, på hvilke pasienter og hvilken type pumpe som bør velges. Det er store ulikheter mellom landene i forhold til tilgjengelighet av pumper og ikke minst erfaringer med bruk. USA og Tyskland har for eksempel brukt slike pumper i flere tiår, og har mange flere valgmuligheter enn andre land og store sentre som implanterer og følger opp pasientene. «VAD update» Dette temaet besto av korte presentasjoner fra diverse selskaper som produserer ventrikkel assistansepumper eller hjertepumper. Her kan nevnes Heartware, som er den langtids-assistanse pumpen som per i dag brukes ved Rikshospitalet. Dette er en amerikansk-produsert pumpe som er av typen tredje-generasjon VAD. I Norge er det implantert 3 stk (vi startet med denne pumpen i november 2009). Så den er veldig ny hos oss, og har overtatt for Ventrassist som vi har brukt siden Men i løpet av møtet i Paris ble Heartware pumpen nevnt flere ganger, og det var fint å høre at resultatene med bruken av denne er veldig bra. I pausene under møtet var det utstilling fra leverandørene, og det var veldig nyttig å diskutere erfaringer vi selv har gjort oss med ulike pumper. «VAD as a way of life» Dette følte jeg var den nyttigste sesjonen for meg som sykepleier. Dette temaet omhandlet presentasjon fra et senter i Tyskland og et i USA som har masse erfaring med oppfølging av pasienter med VAD. Det var flere VAD-koordinatorer til stede fra ulike land, blant annet vår egen koordinator ved Rikshospitalet, Gro Sørensen. Det ble utvekslet erfaringer i forhold til den daglige oppfølgingen av disse pasientene, som er en meget utfordrende jobb som krever tverrfaglig samarbeid mellom ulike yrkesgrupper og på tvers av sykehusene/evt.andre institusjoner. «AMI related cardiogenic shock and MCS (mechanical circulatory support)» Her ble det lagt frem data om epidemiologi og prognose på emnet, det ble diskutert indikasjoner for pumpevalg og kateterbasert venstre ventrikkel assistanse ved sjokkutvikling på angiolab og i intensivenheten, og tilslutt ble det debattert over thorax kontra perifer tilgang med pumpe. Det som var fint med et såpass lite møte er at det ikke går parallelle foredrag, og dermed får alle en mulighet til å delta på samtlige foredrag. Jeg synes et bredt spekter av emner ble tatt opp, og var spesielt glad for sesjonen som omhandlet oppfølging av pasienter og som hadde et mer sykepleiefaglig fokus. I tillegg til det faglige programmet så ble det også rom for mye sosialt på kveldene, og vi fikk muligheten til å bli kjent med andre som jobber med det samme på tvers av land og yrkesgrupper. Tusen takk for stipend fra LKS og dermed muligheten til å delta på dette spennende møtet i Paris!!! Disputas «Patient-reported outcomes after on-pump and off-pump coronary artery bypass surgery» M.Sc. Lars Mathisen ved Institutt for sykehusmedisin vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) 20. jan Sammendrag Pasientopplevd resultat etter kransarteriekirurgi med og uten bruk av hjerte-lungemaskin Hvert år utføres det i Norge ca operasjoner for å utbedre hjertets egen blodforsyning. Vanligvis innebærer kransarteriekirurgi bruk av hjerte-lungemaskin for å overta hjertets og lungenes funksjoner mens kirurgen syr på et stillestående hjerte. Det har vært viktig å kartlegge om ny operasjonsteknikk, uten bruk av hjerte- og lungemaskin, kan gi like godt resultat og raskere tilfriskning. Sykepleier og forsker Lars Mathisen og hans medarbeidere har derfor fulgt 120 pasienter gjennom det første året etter kransarteriekirurgi. Forskningsteamet har sammenliknet de to operasjonsmetodene med pasientenes egen vurdering av helse og livskvalitet, og sett på sammenhengen mellom hjerte- og hjernefunksjon og pasientvurdert helse. Ved tilfeldig fordeling av pasientene til hver av de to På bilde ses Jennifer (fra Heartware), Marianne, Irene, Oliver (fra Rikshospitalet) og Rainier (fra Heartware). operasjonsmetodene var det sammenliknbart teknisk resultat, og ingen betydningsfulle forskjeller i pasientopplevd resultat. Studien bekreftet at graden av helsegevinst varierer fra pasient til pasient, og at lindring av hjertekrampe (angina) og bedring av hjertets arbeidskapasitet hver for seg har ulik betydning for helsen. Videre reiste studien spørsmål om sykdomsforandringer i hjernens blodforsyning før operasjonen kan forutsi graden av fysisk helsegevinst etter kirurgi. Det sies at helse og livskvalitet ikke bare henger sammen med hvordan man har det, men også med hvordan man tar det. Studien ga anledning til å undersøke om dette stemmer med konkrete pasienterfaringer, og styrket teorien om at opplevelsen av helse og livskvalitet gjensidig påvirker hverandre. Avhandlingen som helhet bidrar til å forstå mer av grunnlaget for ulike pasienterfaringer etter kransarteriekirurgi. Studien har derfor betydning for hvordan helsepersonell snakker med pasienter om forventninger og resultat av inngrepet. Funnene understreker viktigheten av å innhente pasientenes opplevelse ved evaluering av nye behandlingsmetoder. Fra

15 HJERTESVIKTFORUM 2009 Referat ved Hilde H. Haug og Merete G Nordstad Årets Hjertesviktforum ble arrangert 12. og 13. november i Oslo. Seminaret foregikk på Store auditorium ved Ullevål universitetssykehus. De fleste kursdeltakerne bodde på Thon Hotel Europa, ikke langt fra Slottet. Trikk nr 17 og 18 stoppet like utenfor hotellet og gikk opp til Ullevål sykehus. Det er første gang det ble forsøkt å arrangere seminaret på sykehuset og ikke på hotell. Dette for å få ned kostnadene med arrangementet. Kaffe, frukt og lunsj ble servert i kantina i nær tilknytning til auditoriet. Her hadde også seks utstillere fra industrien stands, som ble ivrig besøkt av kursdeltakerne. Hjertesviktforum er et tverrfaglig forum bestående av sykepleiere, leger og fysioterapeuter som jobber med hjertesviktpasienter. I år var det 58 påmeldte med stor overvekt av sykepleiere. Det er svært ønskelig at flere leger og fysioterapeuter kommer neste år. Hjertesviktforum er noe vi ser fram til hvert år med tanke på nettverksbygging, da vi treffer andre som jobber med samme pasientgruppe, samt at vi får faglig påfyll. Årets forelesninger ble valgt uti fra medlemmenes ønsker på fjorårets evalueringsskjema. MR ved hjertesvikt På grunn av sykdom måtte første foredragsholder, Tobias Bjørkeng, melde avbud. Han skulle ha snakket om «Søvnapne og hjertesvikt», men har sagt seg villig til å legge frem dette til neste år, og da med flere resultater fra sin pågående studie. I stedet steppet leder for Hjertesviktforum, Brage Amundsen, inn og foreleste om MR ved hjertesvikt. Han forklarte om undersøkelsen på en svært forståelig måte. For å gjennomføre en slik undersøkelse er en avhengig av godt samspill mellom radiolog og kardiolog. Personer som har implantert pacemaker kan ikke gjennomføre en MRundersøkelse. Sternumtråder og stenter kan gi artefakter på bildene. MR av hjerte er et supplement til ekkoundersøkelse. En kan måle kammervolum, funksjon av høyre og venstre ventrikkel og minuttvolum. Kontrast hoper seg opp i områder med arrvev/fibrose. En kan således se hvor stort område som er skadet ved hjerteinfarkt. Disse områdene blir hvite på MR-bildene. MR har ikke god nok oppløsning for å vise stenoser. Hos pasienter med medfødt hjertefeil er MR uunnværlig, da de har en komplisert anatomi. Brage Amundsen spår at bruk av MR av hjerte vil øke på små sykehus fremover. «Skreddersydd behandling bør hjertesviktpasienter gentestes?» Dagens andre foredragsholder var Merete G. Nordstad som jobber ved Hjertesviktpoliklinikken, Lovisenberg Diakonale sykehus. Hun hadde et kjempeinteressant foredrag om et hittil noe ukjent tema. Hun tok utgangspunkt i en kasuistikk-artikkel hun var med å publisere: «En 60 år gammel mann med hjertesvikt, tørrhoste og høye INR verdier». Denne artikkelen ble publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening nr 15, Der ble det beskrevet en pasient med STEMI med postinfarktsvikt, DIA type 2 og familiær hyperkolesterolemi (FH). På grunn av tørrhoste ble ACE hemmeren (Ramipril) byttet til en AII blokker. Tørrhoste er en bivirkning som rammer rundt 10 prosent av pasienter som behandles med ACE hemmere. På kontroll etter fem uker hadde pasienten en forverring av hjertesvikten, og ekko viste pleuravæske samt en trombe i venstre ventrikkel. På grunn av tromben startet pasienten med Marevan med ønsket terapeutisk område av INR mellom 2-3. Allerede på dag to av behandlingen var INR verdien 3.1. På dag 9 målte de INR verdi til 4.9 uten at det var gitt ny dose. Ved neste måling på dag 13 hadde INR verdien sunket til 4.0. Den høye INR verdien kunne indikere en vesentlig lengre halveringstid av warfarin enn normalt. På grunn av dette ble det mistenkt at pasienten hadde genetisk betinget langsom metabolisme av warfarin. Det ble derfor rekvirert en farmakogenetisk analyse av cytokrom P- 450(CYP)-mutasjoner. Analysen viste at pasienten var homozygot bærer av mutasjoner i både CYP2C9 og CYP2D6. For denne pasienten hadde det stor betyd- Merethe Nordstad og Ellen Skogrand sjekker at utstyret er i orden. ning, da fire av de forskrevne legemidlene i stor grad ble metabolisert gjennom CYP2C9 eller CYP2D6. Ved riktig valg av legemidler og dosering nå i etterkant har pasienten unngått nye sykehusinnleggelser, oppnådd bedre EF, bedre NYHA klasse, bedre funksjon og livskvalitet og tromben forsvant. Marevan er nå seponert, men mens han ble behandlet fikk han en ukentlig dosering på 1,5-2,5 tabletter for å holde INR verdien mellom 2-2,5. Polyfarmasi gjelder alle hjertesviktpasienter. Ved å CYP teste pasienter kan de få en skreddersydd behandling. Ved enkelte sykehus i Danmark gentestes alle pasienter som innlegges. Tenk CYP test dersom: manglende effekt av legemidler store bivirkninger unormal respons på medikamentell behandling Det tar en uke å få svar på en slik test. Henvisning fra fastlege er billigere enn henvisning fra sykehus. CYP mutasjoner er stabile gjennom livet, slik at man trenger kun å teste en gang. Vær spesielt oppmerksom på Marevan. «Simdaxbehandling ved hjertesvikt» Torsdagens siste foreleser var Per Kvidal som er overlege ved Uppsala universitetssjukhus i Sverige. Uppsala har etter hvert lang erfaring med Simdaxbehandling (levosimendan). De gir Simdax på vanlig sengepost med telemetriovervåking. Simdax gir: økt kontraktilitet uten økning av intracellulært calcium bedre relaxasjon motvirker stunning vasodilatasjon (redusert afterload) Simdax brukes i Uppsala: ved koronarischemi som bro til peroral sviktterapi i påvente av transplantasjon i påvente av CRT eller kirurgisk intervensjon der en ikke kan transplantere pasienten. Simdax brukes IKKE i Uppsala: ved svær hypotoni ved terminal hjertesvikt ved hypovolemi dersom tidligere behandling ikke objektivt eller subjektivt gir effekt. Kvidal viste for øvrig til flere kasuistikker der både pasienter med cardiomyopatier og postinfarktsvikt fikk Simdax. Ikke noe klart bilde av at den ene gruppen hadde bedre effekt enn den andre. Torsdagskvelden samlet vi oss til middag på Hotel Europa. Leder Brage Amundsen ønsket velkommen og presenterte menyen. Vi spiste en nydelig treretters middag med vin i hyggelige omgivelser og praten gikk gladelig

16 Årsmøte Fredag morgen startet med årsmøte. Der ble budsjettet presentert, og de to som sto på valg (Birgitta og Brage) tok gjenvalg, så det ble ingen endringer i styret. Leder: lege Brage Amundsen, nestleder: fysioterapeut Birgitta Blakstad Nilsson, kasserer: lege Marit Aarønæs, sekretær: sykepleier Merete G. Nordstad, styremedlem: sykepleier Hilde H. Haug. Up-date, nye guidelines og nye kliniske trials Første foredragsholder fredag var Marit Aarønæs. Hun henviste til flere studier. Blant annet en som gikk på betablokkere, B-CONVINCED. Pasienter med forverring av hjertesvikt der en gruppe fikk seponert betablokker ved innleggelse på sykehus kontra en gruppe som fortsatte med betablokkere. Studien viste at pulsen steg til pasienter der betablokkere ble seponert og pasienter som fortsatte, følte seg bedre. Resultat: det er trygt å fortsette med betablokkere under oppholdet på sykehus. Bør prøve å nå måldose også hos eldre pasienter. Hun viste også til en svensk studie om pro BNP som guide for behandling. Her ble det konkludert med at det ikke var klinisk gevinst å måle ved hver kontroll. En kan ikke styre behandlingen etter pro-bnp. Aarønæs refererte også fra en studie med biventrikulær pacemaker, MADIT-CRT. De som deltok var i NYHA kl III og II. De hadde EF <30 prosent, QRS kompleks >13 mms, var optimalt medikamentelt behandlet og hadde sinusrytme. Konklusjon: Implantering i lavere NYHA klasse ved breddeforøket QRS-kompleks, kan bremse utviklingen av hjertesvikten. Det forskes også på stoffet Relaxin (som produseres i placenta under graviditeten). Dette gir økt cardiac output under graviditet. Rapporten går ut på at pasienten kjenner mindre dyspnoe og går ikke opp i vekt. Konklusjon: Det gamle er fremdeles godt (betablokkere). Ikke alt er like effektivt og det kommer trolig nye retningslinjer. HF-ACTION Neste foredrag tok Brage Amundsen om HF-ACTION istedet for Birgitta B Nilsson. Hun måtte konsentrere seg om forberedelsene til sin doktordisputas få dager etter. HF-ACTION er en stor studie med > 2000 hjertesviktpasienter som ble fulgt i 2,5 år. Man ønsket å se på sekundærprevensjon med reduksjon på mortalitet og reinfarkt hos pasienter med koronarsykdom. Man var usikker på effekt hos hjertesviktpasienten som gruppe. Mange tidligere studier har vist at trening: - øker EF (ejeksjonsfraksjon) - bedrer livskvalitet - reduserer dysfunksjon i skjelett - reduserer inflammasjonsmarkører - reduserer antall reinnleggelser HF-ACTION støtter tidligere resultater. Igjen kan man konkludere at trening er trygt og gir mange positive effekter. Ny studie startet opp på NTNU i Trondheim, Smart-ex-hf Hjertesvikt og nyrefunksjon Trond Jensen, prof.dr.med fra Rikshospitalet/Tromsø hadde neste foredrag om hjertesvikt og nyrer. Han leverte en utrolig oversiktlig og interessant forelesning om nyrefunksjon i forbindelse med hjertesvikt, og om medisiner som ikke alltid er like nyrevennlige. Vi fikk blant annet vite at friske nyrer produserer rundt 150 liter urin per døgn. Glomerulusfiltrasjonen (GFR) sier noe om mengden blod som renses gjennom nyrene per ml/min. Ca ml plasma renses per minutt ved gjennomskylling i nyrene = filtrasjonsrate. Proteinuri er uttrykk for nyresykdom, og ved påvisning av proteinuri (proteiner i urinen) har allerede nyrefunksjonen begynt å falle. Viktig å «stixe» urinen ved mistanke! Mikroalbumineri kommer før nyreskaden og det er viktig å følge med på dette. Nyresviktpasienter/diabetespasienter kan kontrolleres, og hvis det oppdages kalsifisering av blodkar i bein, er det tegn på økt risiko for koronarkarproblemer. Vær oppmerksomme på at vekt er viktig også i forhold til fallende nyrefunksjon, viktig å unngå vektøkning!! RAAS-systemet i kroppen kalles også det saltbevarende system. Viktig å tenke på ved pasienter med dårlig respons på blodtrykksbehandling, spesielt de som fremdeles er hypertensive med ACE-hemmere eller AII-blokkere og uten nattlig dipp. Da er det stor sannsynlighet at de bruker en del salt i sitt kosthold. Her kan det være nyttig å bruke kalsiumblokker. Albumin - kreatinin ratio, for å måle konsentrasjonen av albumin 3-regelen: mg/mmol 0 = normal 3 = mikroalbumineri >30 = proteinuri Dårlig regulert blodtrykk disponerer for nyresykdom som igjen kan gi nefrosklerose. Viktig med god blodtrykksbehandling og blodtrykkskontroll! Det viktigste i behandlingen av nyresvikt er å holde blodtrykket nede for å bremse sykdommen. Like viktig å holde proteinuri unna da dette virker toksisk på en allerede etablert nyreskade. Aktuell link: GFR er inne - kreatinin er ute! GUCH og hjertesvikt Gunnar Erikssen, overlege dr.med fra Rikshospitalet snakket om hjertesvikt hos voksne med medfødt hjertefeil (GUCH). Det er omtrent 2000 med alvorlig hjertefeil i Norge, og hjertefeilen trenger ikke være Trond Jensen snakker om nyrenes betydning ved hjertesvikt. kompleks for å gi hjertesvikt. Det er stor spredning i symptombildet. Årsakene kan være ulike: - volumbelastning - klaffefeil - elektrofysiologiske - ischemi - myoarkitektur og -dynamikk - nevrohormonal aktivering - ++ Pasienter med dilatert kardiomyopati og de med medfødt hjertefeil ligner mye på hverandre, MEN tablettbehandlingen fungerer ikke på samme måte (det finnes ikke data som viser at medisinering hjelper og mye skyldes at pasientene er unge og ikke ønsker tablettbehandling). Sykepleie til pasienter med GUCH (grown up congenital heartfailure) Etter dette foredraget var det naturlig å fortsette med sykepleier Anne Skeide fra Rikshospitalet. Hun snakket om sykepleierens rolle og betydning overfor disse pasientene. Sykepleierne har oppfølging av alle pasienter med medfødt hjertefeil fra 16 år og oppover. Mange av disse pasientene har allerede vært under lang oppfølging fra barneårene på grunn av tidlige operasjoner. Et nøkkelord er tilgjengelighet! Disse pasientene må og bør ha lett tilgang til å få svar på spørsmål som plutselig dukker opp. Til dette benyttes både telefon, e-post og egne samtaler. Sykepleierne erfarer ofte at mange spørsmål dukker opp når pasienten kommer hjem, derfor er det viktig å være tilgjengelig også etter utskriving. De holder også pasientskoler med gruppeundervisning på Lærings- og mestringssenteret (LMS) hvor de har stor tverrfaglighet. De holder ca tre kurs per år, med ca 25 deltagende hver gang. Kurset går over to dager. De driver også prevensjons- og svangerskapskurs for pasientene, da det er meget viktig å planlegge en graviditet, for å unngå de potensielt skadelige svangerskapene. Hva med salt? «Saltrestriksjoner og utfordringer» var dagens mest «matnyttige» foredrag fra Klinisk ernæringsfysiolog Tiril 30 31

17 Gaare Mikkelsen, Lovisenberg Diakonale Sykehus. 5 gram salt pr dag er de offentlige anbefalingene. Voksne trenger 1-2 g salt pr dag, mens vårt saltinntak i dag er ca 10 gr pr dag. Hun snakket om det skjulte saltet som er den største kilden i norsk kosthold. Det er viktig å se på det totale saltinnholdet (frokost, lunch, middag og kveldsmat). Det går an å unne seg snacks en gang i blant f.eks selvpoppet popkorn, Delivio er det mindre salt i. Det er gunstig å lage mat fra bunnen av. De små blå saltpakkene som finnes på kafeer og lignende inneholder 1 gr salt. (liten teskje). Mikkelsen viste illustrative bilder av diverse produkter og hvor mye salt hvert produkt inneholder. Flott med visualisering. Dette ble vist med at de små blå saltpakkene lå ved siden av produktet på bildet. Mange av Fjordlandproduktene har et stort saltinnhold. Komler m/tilbehør er blant verstingene med flere gram salt i en porsjon. Hun hadde tanker om å lage en brosjyre med disse illustrasjonene i. Et tankekors er at mange eldre benytter seg av disse produktene og i Oslo kommune blir Fjordlandproduktene brukt ved matombringing i hjemmetjenesten. Hun tipset også at fire stykk oliven inneholder 1 gram salt, så salaten blir ikke så optimal ved utstrakt bruk av oliven og mye fetaost. Viktig å tenke hjertevennlig kost med tallerkentipset om å ha grønnsaker på halve tallerkenen, kjøtt/fisk på ¼ tallerken og potet/ris/pasta på siste fjerdedelen. Livsstilsendring «Motivasjon ift livsstilsendring» var tittelen på seminarets siste foredrag som ble holdt av stipendiat Marte Bentzen. Hun er idrettspedagog og jobber ved Norges idrettshøyskole. Hun har tidligere jobbet ved Feiringklinikken. Hun snakket om at det er viktig at pasienten selv må ta valg. Det er viktig å kartlegge pasientens: Ønsker, mål Motivasjon Mestringsforventninger Hun definierte motivasjon som: «Det som forårsaker aktivitet i individet, holder den i gang og gir den mål og mening«. Hun snakket om tre grunnleggende behov som er viktig i prosessen; autonomi, kompetanse og sosial aktivitet. Det er stor og viktig forskjell på kontrollert motivasjon (for eksempel press, skyld og skam), som kan gjøre det vanskelig å få til en varig endring og autonom motivasjon (egen motivasjon), som må være tilstede hvis man ønsker en varig endring. SMARTERE MÅL: Spesifikk, Målbar, Attraktiv, Realistisk, Tidsavgrenset, Evaluer, Revider, Enklest mulig. I forhold til å jobbe med pasienter hvor man ønsker varig endring på vaner, er det viktig at vi har en veilederfunksjon. Vi må bistå i forhold til pasientens egne ønsker om mål og årsaker til disse. Link: Best resultat oppnås når pasienten har selvbestemmelse. Leder i Norsk Hjertesvikt Forum Brage H Amundsen avsluttet med å takke for denne gangen og si at vi ser frem til å treffes igjen om et år på samme tid. Psykiske plager hos pasienter med atrieflimmer Ved Carina Alm Atrieflimmer er en lidelse som rammer mange nordmenn. Flere vil det bli alt etter som befolkningen eldes og det estimeres at i 2040 vil det være mennesker med atrieflimmer i Norge. Forekomsten øker med alderen. 1,3 prosent i den generelle befolkningen og 20 prosent hos alle > 85 år, regner man med har atrieflimmer. Tallene er basert på utregninger fra Rotterdam som har gode registerdata. Norge har ikke noe nasjonalt atrieflimmerregister. Vi finner mye litteratur om psykiske plager/psykologiske faktorer hos pasienter med hjerte- og karsykdom med for eksempel hjertesvikt eller ICD, men når det gjelder atrieflimmerpasienter er det ikke skrevet mye om dette. I siste nummeret av Journal of Cardiovascular Nursing, har Pamela J. McCabe fra Mayo Clinic oppsummert kunnskapen vi har til nå om hvordan atrieflimmerpasienter opplever sin livskvalitet. Hun konkluderer med at her er mange områder som ikke er nok utforsket og som vi trenger å få mer kunnskap om når det gjelder denne voksende pasientgruppen. Referanse: Psychological Distress in Patients Diagnosed With Atrial Fibrillation: The State of the Science. DOI: /JCN.0b013e3181b7be36 McCabe, Pamela J. PhD, RN gir full adgang til tidsskriftet. Temaet for kvelden var Koronarsykdom og ny behandling, og foredraget ble holdt av lege Christian Eek. Christian Eek er doktorgradsstipendiat på hjertemedisinsk avdeling ved Rikshospitalet. Hele arrangementet var en stor suksess og det var mange fornøyde deltakere! Leder for LKS Buskerud, Katrine Buun Lyngås, startet med å ønske velkommen og presenterte styret. Hun informerte også om at LKS Kongressen i 2011 blir holdt i Drammen. Noe vi er veldig stolte av og gleder oss utrolig til! Lokalgruppene LKS-Buskeruds første temakveld ble en suksess! LKS-Buskerud holdt sin første temakveld 29. oktober på Sykehuset Buskerud i Drammen. Det kom deltakere fra Kongsberg Sykehus, Ringerike Sykehus og fra forskjellige avdelinger på Sykehuset Buskerud. I alt var vi 43 deltakere. Velkomstkomiteé og informasjon om medlemskap: Sigrun Holm (økonomiansvarlig) og Line Spiten (verveansvarlig) LKS Buskerud Styret presenterte seg: Elisabeth Granli, Ingebjørg Mikaelsen, Karoline Ramfjord, Else Marie Christiansen, Marie Hallonen, Line Spiten og Sigrun Holm. Foran: Katrine Buun Lyngås. Alle deltakerene fikk en «gavepose» av styret som inneholdt små gaver fra NSF, LHL og medisinfirmaet Orion. I tillegg hadde Astra Zeneca sponset oss med penner, blokker og to nydelige kaker. I pausen serverte vi frukt og hjemmelagde kaker av styret, og hadde en loddtrekning av gaver vi fikk fra NSF. Alle deltakere fikk et gratis lodd ved oppmøte. Dette var veldig populært. Lokalt fagforum i Buskerud kom med en sjekk på 6 000,- som en hjelp til oppstarten av LKS Buskerud. Dette kommer godt med, og hele styret ble meget overrasket og glade. Vi skal holde to temakvelder i året, en på våren og en på høsten. Vår neste temakveld vil bli avholdt i april. Sted og tid er noe uklart foreløpig, men vi håper flest mulig vil komme tilbake til vår neste temakveld. Vi håper også å se mange nye fjes og rekruttere enda flere medlemmer til faggruppen. Følg med nærmere informasjon kommer. Styret i LKS Buskerud ser seg fornøyd med vår første temakveld, og følte det var en verdig «kick-off-fest» av lokalgruppen! Hilsen Styret i LKS Buskerud 32 33

18 Lokalgruppene En epoke er snart over... «Fra å være en liten klinikk lokalisert i en annen bydel enn hovedsykehuset, skal vi nå bli en del av det. Vår nye hverdag vil derfor se noe annerledes ut.» St. Elisabeth Ved Daghild Dybdal, sykepleier ved St. Elisabeth 5. november 2009 hadde vi på St. Elisabeth jubileumsfest for å feire oss selv som klinikk gjennom 20 år. Samtidig markerte vi også begynnelsen på en ny epoke, fordi vi 8. februar i år skal flytte til det nye Akutten- Hjerte-lungesenteret på Øya i Trondheim. Fra å være en liten klinikk lokalisert i en annen bydel enn hovedsykehuset, skal vi nå bli en del av det. Vår nye hverdag vil derfor se noe annerledes ut. Hjerteklinikken, St.Elisabeth ble startet i august Fra en forsiktig start, med én hjerteoperasjon per dag, og med en øvre aldersgrense på 60 år for å bli operert, utvidet både antallet og type operasjoner seg etter hvert. I 1995 fikk St. Elisabeth egen angiolab i samarbeid med hjertemedisinsk avdeling, og 10. desember i 2009 ble de siste PCI-og angiografiundersøkelsene utført på St. Elisabeth før lab en ble pakket ned og flyttet over til St. Olavs hospital på Øya. I 2001 begynte St. Elisabeth, i tillegg til hovedsaklig hjerteoperasjoner, også med lungeoperasjoner. I 2008 ble det utført 837 operasjoner, 603 av disse var hjerteoperasjoner. Det er ca 140 ansatte ved St. Elisabeth, mange har vært med siden klinikken ble åpnet, og det er en vanlig oppfatning at vi har et godt miljø på arbeidsplassen vår. Vi føler oss privilegert, som jobber et sted hvor «alle kjenner alle», hvor nærheten mellom alle faggruppene er kort og oversiktlig. Vi får tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende som sier de merker det gode samarbeidet vi har, og at det er en trygg og god atmosfære på St. Elisabeth. I disse tider, hvor krav til innsparing på alle plan henger over oss, er det lett å miste motet og fokus, og det kan gå utover trygghet og atmosfære. Det føles skremmende når vilkårene blir så harde, at diskusjonen går på hvorvidt pasientene skal få en samtale med hjertekirurgen eller ikke, før han skal til en av sitt livs største og viktigste hendelser. Når er nok nok? Hvor går grensen for hva som er forsvarlig i det offentlige helse- Norge? Det fører usikkerhet og spenning med å ha innsparingskrav hengende over seg, når det vi egentlig ønsker oss er ressurser til fagutvikling som kommer hjertepasientene tilgode. Vi er nå alle spent på hvordan det vil bli når vi flytter inn i nytt sykehus. Det nye og ukjente, som mange lenge har fryktet og gruet seg til, har sakte men sikkert forandret seg til forventninger og håp. Det gode vi har hatt, det skal vi ta med oss på flyttelasset! Vi har lyst til å bevare samholdet og det oversiktlige miljøet, som også kommer pasientene tilgode, samtidig som vi nå får en nærhet til andre fagmiljøer, som vi kan dra positiv nytte av. Sykepleier Bodil Sæther foran den gamle scopsentralen. Det er på høy tid med nytt utstyr! Luciafeiring på St. Elisabeth. En av mange sosiale aktiviteter som har bidratt til godt arbeidsmiljø. Oversikt over etablerte lokallag NSF-LKS: NSF-LKS Troms Leder: Marina Nilsen marina.nilsen@unn.no UNN Hjerte-kar poliklinikk Postboks 102, 9038 Tromsø Tlf: / NSF-LKS Nordland Leder: Stina Pedersen stina.therese.pedersen@nlsh.no pedersenstina@hotmail.com Hellåsvn 7A, 8011 Bodø Tlf: NSF-LKS Nord-Trøndelag Leder: Bente Moksnes bentemok@start.no Matbergveien 9, 7600 Levanger Tlf: NSF-LKS Sør-Trøndelag Leder: Eli Grut Eli.Grut@stolav.no /eligrut@gmail.com Gaupeveien 33F, 7082 Kattem Tlf: / Jobb: NSF-LKS Møre og Romsdal Leder: Berit Hustad Birkeland bhbirk@online.no Adj. Dørumsgt. 4, 6413 Molde Tlf: NSF-LKS Hordaland Leder: Torill Christensen tollec@hotmail.com torill.christensen@helse-bergen.no Lyngbøkollen 81, 5164 Laksevåg Tlf: NSF-LKS Rogaland Leder: Ellen Hokholt Elle-hok@online.no Haakonsvegen 35, 5519 Haugesund Tlf: NSF-LKS Aust- og Vest-Agder Leder: Kai Rune Glomså kai.rune.glomsa@sshf.no Breimyrkollen 63, 4628 Kristiansand Tlf: NSF-LKS Oslo/Akershus Leder: Rolf Arne Stein rolfarne.stein@akersykehus.no rastein@broadpark.no Tlf: NSF-LKS Hedmark og Oppland Leder: Marit Hørthe Marit.Horthe@sykehuset-innlandet.no synapse@combitel.no Suttestadv. 12b, 2613 Lillehammer Tlf: NSF-LKS Buskerud Leder: Katrine Buun Lyngås Katrine.Buun.Lyngaas@sb-hf.no Sykehuset Buskerud HF, Medisin 1 Dronninggata 28, 3004 Drammen Tlf. jobb: Mobil: Lokalgruppene Kontaktpersoner i fylker som ikke har lokalgruppe: Østfold Sissel Solberg Daghospitalet, hjertepoliklinikken Sykehuset Østfold HF, Moss sissol@so-hf.no Tlf: Vestfold Leder: Grethe Skar Lindholmveien Duken Tlf: grethe.skar@siv.no Sentralsykehuset i Vestfold Medlemmer som ønsker å etablere lokalgrupper ta kontakt med Irene Drotningsvik på e-post: irene.drotningsvik@helse-bergen.no Det er utarbeidet egen «Håndbok for hjelp til etablering av nye lokalgrupper»

19 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere KONGRESSKALENDER Tid og sted Kongress, seminar, symposium og møter Internettadresse med abstraktfrist februar nd World Congress on Controversies Istanbul, Tyrkia in Cardiovascular Disease Abstraktfrist mars th Annual Spring Meeting on Cardiovascular Nursing Geneva. Sveits Abstraktfrist Stipend Herved utlyses 1 stipend på kr ,- til sykepleiere som ønsker opplæring/videreutdanning innen hjertesvikt. Stipendmottager må være medlem av NSF-LKS. Etter endt stipendperiode forventes et innlegg i Hjerteposten eller annet NSF-LKS forum. Det søkes på eget søknadsskjema. Dette finnes på vår nettside: eller fåes ved henvendelse til hilde.kristin.korbol@sykehuset-innlandet.no tlf Søknadsfrist: 1. april mai 2010 NSF-LKS kongress Abstraktfrist Trondheim mai 2010 EuroPRevent Praha, Tsjekkia Abstraktfrist mai 2010 NCS Vårmøte Oslo 29. mai 1. juni 2010 Heart Failure Berlin, Tyskland juni 2010 World Congress of Cardiology Bejing, Kina Abstraktfrist aug 01. sep 2010 ESC congress Stockholm, Sverige Abstraktfrist Vi vil ha e-postadressen din! Styret i NSF-LKS ved medlemsansvarlig ønsker å ha en oversikt over alle medlemmenes e-postadresser, slik at styret kan sende ut informasjon raskt og billig. Send e-postadressen din til medlemsansvarlig Rolf Arne Stein: rastein@broadpark.no NB! Varsle oss ved endring av e-postadressen. Velkommen til NSF-LKS kongress og GF i Trondheim mai

20 Helautomatisk instrument for analyse av hasteparametere i blod Designet for pasientnær analysering meget enkelt: Ta prøven sett den i instrumentet trykk Start Kontinuerlig pålasting av prøver (opp til 30 prøver pr time) Kompakt og fleksibel Kvalitet: høy sensitivitet og spesifisitet Genialt enkelt All-in-one reagens konsept Selektiv utfører kun ønskede analyser økonomisk 2-veis kobling til journalsystem (LIS/HIS/Radiance) Ingen kontakt med biologisk materiale Kombinasjon av hurtighet og enkelhet, samt kvalitet tilsvarende store labsystemer Kontakt: / jwk@bergmandiag.no Produktannonsen står på siste side 38 39