prestegjerninga var han redaktør, journalist, «rikssynar», fiolinist, kranglefant, refsar av alt som hadde med pietisme å gjere og mykje, mykje anna.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "prestegjerninga var han redaktør, journalist, «rikssynar», fiolinist, kranglefant, refsar av alt som hadde med pietisme å gjere og mykje, mykje anna."

Transkript

1 Prestens 160 år gamle skispor (Sakset fra Rbnett) Aage Wold, Jan Inge Tomren og Ola Gjendem på veg mot Daugstadsetra. Foto: Iver Gjelstenli/Jan Inge Tomren 9. januar 1851 gjekk vestnespresten Otto Theodor Krohg og drengen hans, Prest-Erik, på ski frå Daugstad til Måndalen. Vi tok den same skituren 160 år seinare. Iver Gjelstenli Publisert: kl. 06:00 Sikkert er det at imot skiløpning, påbegynt i skolen, fortsatt på universitetet, og ikke lagt til side i manndomsårene, vil ingen pietisme kunne holde stand Otto Theodor Krohg Vi går lett og fint med blått under skiene oppover setervegen frå Daugstad. Eg har fått med meg måndalingen Aage Wold i hovudrolla som Otto Theodor Krohg, Ola Gjendem har teke på seg raudhua og går inn i rolla som Prest-Erik og Jan Inge Tomren er med på laget som fotograf. Sjølv skal eg nyte turen, fange inntrykk og fore ekspedisjonsdeltakarane med gode sitat frå Krohgs fyldige turberetning som sto på trykk ( i utdrag!) med gotisk skrift over to utgåver av Romsdals Budstikke, 28. og 30. desember Det vil seie fire år etter Otto Theodor Krohgs død og 42 år etter at skituren vart gjennomført. Fortryllende utsikt. Vi stoppar på «et ganske fortryllende Punkt, en Skraaflade en halv norsk Mil overfor Gaarden Daugstad». Der snur vi oss, tenkjer oss at den tette lauvskogen er like fråverande som han var i 1851, og lar Otto Theodor komme til orde: «Herfra kan man overskue hele Tresfjordens vestre Strand, fra Vestnæs og Helland indtil Sylte og tilligemed den største Del af Kjersem og Skorgedalen. Man bør se Udsikten i Morgenbeslysningen en smuk Maimorgen, og man vil finde Besværligheden af Opgangen rigeligen erstattet ved det herlige Parti der i Vest og Nordvest udbreder sig for Øiet.» Vi har altså med oss sjølve «Vestnæspresten» som fjellførar på denne skituren. Otto Theodor Krohg, sokneprest i Vestnes frå 1847 til 1886, var ein prest utanom det vanlege. Ved sida av

2 prestegjerninga var han redaktør, journalist, «rikssynar», fiolinist, kranglefant, refsar av alt som hadde med pietisme å gjere og mykje, mykje anna. Skipioneren Krohg. Midt oppe i alt dette fekk han også tid til å drive med friluftsliv, først og fremst skiturar. Han hadde barneåra sine i Molde, som son til amtmann Hilmar Meincke Krohg og Cecilia Edel Sophie Krohg. Kanskje lærte han seg å gå på ski i terrenget rundt barndomsheimen på Nøisomhed? Eller lærte han kunsten som skuleelev i Trondheim eller som student i Christiania? Det veit vi ikkje, men når han som ferdig utdanna teolog flyttar til Tromsø der han livnærer seg som lærar og redaktør for si eiga avis, Tromsø Tidende, er han tydelegvis ein erfaren skiløpar. 19. mars 1843 arrangerer han Norges første sivile langrenn. Vi går med andre ord i spora til ein av pionerane for norsk skisport. Han var kjent for å bruke skiene både tidt og ofte dei 39 åra han var prest i Vestnes. Ti år etter skituren frå Daugstad til Måndalen, vinteren 1861, gjekk han og sonen Jens ein lang skitur frå Vestnes over Ørskogfjellet og vidare til prestegarden på Skodje. Skiløping mot pietisme. Mange andre kjelder bekreftar at Krohg var ein ihuga skiløpar. Ein av hans samtidige, lærer Lars Skjegstad fortel: «Saa ofte jeg var fri var jeg gjerne paa prestegaarden, og om vinteren, naar det var føre, var vi alltid ude paa ski. (...) Naar vi kom fra skitoure, havde presten ofte lange Istapper i skjegget, og han var gjerne saa sved, at det dryppet af han, men et koldt bad maatte han alltid have, før han gik ind for at spise». Ski og skisport er også tema for ein del av Krohgs mange artiklar i Morgenbladet. Ein av artiklane har tittelen «Skiløbning og Theologi» Der oppmoda han teologstudentar til tenkje på både kropp og sjel. Dei burde skaffe seg «en efter legemets behov avpasset muskelvirksomhed og et godt åndedrag». Då er skiturar betre enn «kakkelovnsvarme og tobakksrøk», meinte skipresten frå Vestnes. Skisport var også eit effektivt middel mot noko av det verste Krohg kunne tenkje seg, pietisme og lekmannskristendom: «...sikkert er det at imot skiløpning, påbegynt i skolen, fortsatt på universitetet, og ikke lagt til side i manndomsårene, vil ingen pietisme kunne holde stand!» Marknadsvegen. Vi er tilbake i skiløypa mellom Daugstad og Daugstasetra, og Otto Theodor Krohgs turskildring minner oss om at overgangen mellom Daugstad og Måndalen er ein gammal ferdselsveg: «Så vildt og uveisomt det end ser ud påselve Stedet, hvorfra man har denne sjeldne Udsikt, er det dog så at sige Alfarveien for dem, der om Høsten reise fra Søndmør og Tresfjorden med Heste til Romsdals Marked.» Dette er herleg, sier Aage Wold. Vi er oppe på Daugstadsetra og tek oss ein matbit i solveggen ved ei hytte. Medan vi sit der, kan vi nyte utsynet mot dei ville fjella vi skal gå rundt for å komme over til Måndalen: Blåtinden, Midttinden, Trolltinden, Svartvasstinden og Blåtindane, eller Stavvasstindane som er det namnet Krohg og tresfjordingane brukar. Fjell og raudhuer. Igjen må eg gripe til Otto Theodor Krohgs 160 år gamle formuleringar nåe naturen skal prisast: «Vi steg jevnt høiere og høiere og inden fort befandt jeg meg ganske omsluttet af Fielde og en Natur af en temmelig vild Beskaffenhed, saa som Løvbirken var det eneste Tegn paa Vegetasjon. Til venstre havde jeg de meget vilde Troldtinder - hvis Fjelde endede sig i fantasifulde Former. Noen av dem lignet paa Rødhuer, baade som de bæres med en Bøining forover af Søndmøringen, som med en Bøining bagover eller til Siden som af Romsdalingen.» Vi ser oppover mot den ville tinderekka mellom Trolltinden og Svartevasstinden, og visst er er dei gamle fjell i syningom like eins å sjå som då Otto Theodor og han Prest-Erik gjekk her. Han Ola «Prest-Erik» Gjendem har sjølvsagt raudhue med seg. Alle romsdalingar med respekt for seg sjølv har raudhua på seg, enten dei skal til fjells eller på dans. Ola lagar ein romsdalsk «bøining til siden» og vi held fram turen mot Tjønnhaugane og Stavatnet. Ein kald tur. Skiføret og er like fint som for 160 år sidan.: «...en Sne som man på denne breddegrad, nesten aldrig finder den ved Stranden, nemlig saaledes gjennemfrossen at Kulden, at den var fin som Sukker og høist behagelig for en Skiløper, fordi han, efterdi saagodtsom ingen Modstand under Skiene, med megen Hurtighed kan fare over de hvide Flader, og ved en ganske ringe Heldning Skiene løbe af sig selv uden hjelp af Skistaven.» Vi har nokre få kuldegrader og kosar oss i sola. Då var det verre for Krogh og Prest-Erik:

3 «...da jeg havde passeret Trolltinderne og nærmede mig Stafvatnet og Stafvasstinderne, blev Kulden saa gjennemtrengende, at den bare Hud klebede sig fast ved Jernet, og Hånden, som blottedes for at udtage af Skræppen Pølse og Brød, inden 5 Minutter var ganske stiv. Den tynde rene Fjeldluft skjærpede ogsaa Madlysten ganske mærkeligt, og paa et helt Aar har ikke jeg havt saadan Apetitt som nedenunder Stafvastinderne, hvor dog Kulden, som egentlig var dens Ophavsmand, forbød dens Tilfredsstillelse.» Våghalsen Krogh. Vi når fram til det høgaste punktet på turen, om lag 600 meter over havet, og ser ut over det is- og snødekte Stavvatnet. Vi overlet ordet til turkompis Otto Theodor igjen. Han avslører seg her som litt av ein våghals, ein 1800-tals «risikosport-utøvar» : «Stafvannet strækker sig efter mit Øiemaal knapt en halv Fjerding i længden, og ennu smalere i Bredden. Staaende oppe paa en høi Brink, det høieste Punkt paa Overfarten mellem Tresfjord og Maandal, saa jeg Vandet dækket af Sne; men der var dog Spørsmaal, og det laa sikkert, efterdi der i Juledagerne, straks før Sneen kom, hadde været «Læke». Vi maate imidlertid nedover i flyvende Fart, og snart vare vi midt på Vandet, førend vi hadde Tid til at undersøge, om det var sikkert eller ikke.» Vi renner også ned på Stavvatnet, kikkar på eit ferskt jervespor ved to sauekadaver i skogen ved vasskanten, og set kurset rett over vatnet. Isen er i alle fall bombesikker for oss, og vi treng ikkje stole på våghalsen Otto Theodors svært dårlege råd: «Sagen er som bekjendt, at naar et Vand er bedækket med Sne og man passerer det med Langski, saa maa Isen være yderlig svag, naar den ikke skal bære; ja til at bære en Skiløber, behøver den næppe at være ordentlig sammenfrossen...» Utsikt mot Måndalen. Turen held fram ned mot Venåssetra. Landskapet opnar seg mot øvste delen av Måndalen. Igjen gir eg ordet til ein skiløpar med betre evner til å skrildre naturen enn meg: «Nedenunder strakte sig hele Maandalen i hele sin Munding prydet med Volds Kirke, og de mange omkringliggende Bøndergaarde, derpå Romsdalsfjorden, der nu laa som en blank Isflade, derpå Isfjorden og dens nærmeste omgivelser, men bagenfor disse hævede sig i en Halvkreds de høie Romsdalsfjelde, just da beskinnet af Eftermiddagssolen. Hvor jeg ønskede at kunde havt Gude, Baade og Tidemand just oppe paa dette Punkt; det var en af de skjønneste Udsikter, jeg har nydt i mit Liv. Efter hvad jeg har hørt, er jeg den eneste af min Stand, som have passeret denne Trakt. Otto Theodor Krohg hadde god tru på skiferdigheitene til måndalingane, men er kritisk til bøndene i sitt eige prestegjeld, Vestnes. Han meiner dei kunne gjere jakt til ei god attåtnæring: «...hvis Bønderne kunde med Færdighed bruge Ski. At de ikke kand det, har til følge, at Jakten hviler naar den fordelaktigst foregaa, nemlig under stærkt Snefald, og derfor hente de raske Folk fra Maandalen (i Gryttens Præstegjeld), sig mang en pen Skilling for Ryper, solgt i Molde by, medens Tres- og Tomrefjordingen maa bie til Skarreføret tillader ham at bruhe sine Been.» Vi avsluttar skituren ved bilen vi har parkert øvst i Måndalen. Takk til Otto Theodor Krohg og Prest-Erik for triveleg turog ordfølgje. Otto Theodor Krohg hadde det ikkje så travelt som oss. Han tok inn på garden Venås, og der vart han godt mottatt: «... (jeg) foretog strax ombytning af Linned og Klæder og nød derpaa et Herremaaltid af nykogt fed Ferskmelk samt Rømmegrød, der smagte ganske overordentlig godt.»

4 Skitur mellom Tresfjord og Måndalen i sporene etter Otto Theodor Krohg. Foto: Iver Gjelstenli/Jan Inge Tomren Den fargerike Vestnes-prosten Otto Theodor Krohg

5 Seterveg: Aage Wold på veg mot Daugstadsetra. Vi ser Skorgedalen og Sprovstinden i bakgrunnen.

VI KJENNER NOEN FORENINGEN FOR MUSKELSYKE

VI KJENNER NOEN FORENINGEN FOR MUSKELSYKE VI KJENNER NOEN EN BROSJYRE FRA LIKEMANNSUTVALGET I FORENINGEN FOR MUSKELSYKE 2007 Annie, Krokelvdalen Diagnose: CMT Å leve med en muskelsykdom gir oss mange utfordringer små som store. For de som opplever

Detaljer

På flukt som jaget vilt!

På flukt som jaget vilt! Krigsminner: På flukt som jaget vilt! Far og datter, Jonas og Alfhild Vaule, flykter mens kulene hagler om øra * Her fortelles det om dramatiske hendelser i Bjerkreim: Jonas Vaule og hans kone Inga var

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Våren 1923 bad eg Garborg leggje handskrifti

Våren 1923 bad eg Garborg leggje handskrifti FYRIORD (av Hulda Garborg) Våren 1923 bad eg Garborg leggje handskrifti til dagbøkane sine ned på Universitetsbiblioteket; det lyktest meg altfor vyrdlaust å la dei liggje lenger i eit trehus på landet.

Detaljer

Trondheim postkontor - fra år til år.

Trondheim postkontor - fra år til år. Trondheim postkontor - fra år til år. Opprettet: 1647 eller like etter Navn: Trondhjem (fra start), Nidaros (1930), Trondheim (1931) Fra år til år: 1647 17/1 Hollenderen Henrik Morian fikk privilegium

Detaljer

1905 - Vågsøy kommune

1905 - Vågsøy kommune Side 1 av 10 Parti av Måløy hamn sett frå sør. Nærmast ser ein Amtskaia, den sokalla Hagenskaia. Lenger nord Kvalheimsbua og gamle Firda Canning. Det kvite store huset midt på biletet er Johnsen Hotel.

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

Barnet Av Arne Ruset BARNET. av Andrè Bjerke

Barnet Av Arne Ruset BARNET. av Andrè Bjerke BARNET av Andrè Bjerke Å møte et barn i blikket er mer enn et møte med vår; det er som å dra på en reise tilbake titusener av år. Og ikke bare finne sin egen barndom på ny men artens famlende barndom i

Detaljer

En samling minner fra fjell-garden Brattebø

En samling minner fra fjell-garden Brattebø En samling minner fra fjell-garden Brattebø Brattebø Brattebø er en fraflyttet fjell-gard siden 1924. Den ligger i heia nordenom Ørsdalen i Bjerkreim. Aaland Gård, november 2010 Paul Tengesdal 1 Barndomsminner

Detaljer

FJELLHAUG. organ for fjellhaug skoler og fjellhaug elevlag. fullfør oppdraget!

FJELLHAUG. organ for fjellhaug skoler og fjellhaug elevlag. fullfør oppdraget! FJELLHAUG organ for fjellhaug skoler og fjellhaug elevlag nr. 2 2009 80. årg. Gå inn på nye fjellhaug.no Vær med og fullfør oppdraget! Støtt Fjellhaug økonomisk! Det forskes på Fjellhaug side 4-5 Å studere

Detaljer

Det norske språk og litteraturselskap. Ole Edvard Rølvaag: I de dage. Utgave ved Øyvind Gulliksen. Teksten er lastet ned fra bokselskap.no.

Det norske språk og litteraturselskap. Ole Edvard Rølvaag: I de dage. Utgave ved Øyvind Gulliksen. Teksten er lastet ned fra bokselskap.no. Det norske språk og litteraturselskap. Ole Edvard Rølvaag: I de dage. Utgave ved Øyvind Gulliksen. Teksten er lastet ned fra bokselskap.no I de dage Ole Edvart Rølvaag 1924 [FØR TEKSTEN] [DEDIKASJON] LANDNÁM

Detaljer

Merkelig vann. Stoff i farten. Fysikkåret 2005

Merkelig vann. Stoff i farten. Fysikkåret 2005 Fysikk Merkelig vann Stoff i farten TEKST: TERJE STENSTAD TEKST: TERJE STENSTAD Alle stoffer kan opptre i tre forskjellige former: fast, flytende og gassform. Vanligvis oppfører stoffene seg slik at de

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Vi ønsker å takke Fritt Ord for støtte til boka. God lesning, Emil Johan Wilmar. Oslo, 06.12.2013. Side 2

Vi ønsker å takke Fritt Ord for støtte til boka. God lesning, Emil Johan Wilmar. Oslo, 06.12.2013. Side 2 Side a Side b Innledning Denne boka handler om kjønn og mennesker som lever med kjønn på måter som ikke passer inn i heteronormativiteten. Alle menneskene i denne boken bryter på forskjellige måter normene

Detaljer

"Strø sukker, du brunøjede"

Strø sukker, du brunøjede Line Mork Vatneødegård "Strø sukker, du brunøjede" -Impresjonisme i Ved Vejen av Herman Bang Masteravhandling i nordisk litteratur Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap NTNU Våren 2011 1 2 Forord

Detaljer

Trine Lise med hjerte for fostermor s 12. Sønnen som ikke kom hjem igjen s 14

Trine Lise med hjerte for fostermor s 12. Sønnen som ikke kom hjem igjen s 14 TØFT, MEN VERDT DET Trine Lise med hjerte for fostermor s 12 TOMMY SVINDAL LARSEN VENTER PÅ FOSTERBARN s 04 Sønnen som ikke kom hjem igjen s 14 02 LEDER Innhold 03 IKKE alle BaRN KaN bo hjemme I Norge

Detaljer

Har du nokon å snakke med om dette?

Har du nokon å snakke med om dette? Utpostens dobbelttime Har du nokon å snakke med om dette? Jørgen Roll-Hansen intervjuet av lisbeth homlong Jørgen Roll-Hansen kom til Ørsta som turnuskandidat i 1979. Og her, med sunnmørsalpane som næraste

Detaljer

Gå ut og gjer disiplar

Gå ut og gjer disiplar Gå ut og gjer disiplar - om å vekse til modne kristne Innleiing: Denne undervisninga er berre 35 minutt då resten av samlinga siste leiarskule skal vere saman med leiarskulen for forsamlingsarbeid. Vi

Detaljer

Skrivefeil i dette dokumentet kan forekomme, hvis du skulle ønske å hjelpe meg med å rette den ta kontakt på tore@bibelundervisning.

Skrivefeil i dette dokumentet kan forekomme, hvis du skulle ønske å hjelpe meg med å rette den ta kontakt på tore@bibelundervisning. Hva gir deg verdi? Skrivefeil i dette dokumentet kan forekomme, hvis du skulle ønske å hjelpe meg med å rette den ta kontakt på tore@bibelundervisning.com Hva er det som gir deg verdi og hvor får du din

Detaljer

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID?

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? Nysgjerrigperkonkurransen 2011 FORORD 3C kan igjen være stolte over jobben de har gjort. Finaleplassen i fjor ga mersmak, og klassen har vært

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

1905 - Selje kommune

1905 - Selje kommune Side 1 av 7 Foto av Karl Rasmussen Nordpollen og kona Anna Eiriksdotter. Karl var fødd kring 1838 og Anna kring 1840. Dei budde på Nordpollen som jordlause husmenn i 1900. Dette biletet er teke kring 1880-1900.

Detaljer

Har votet ein verdi for oss?

Har votet ein verdi for oss? Har votet ein verdi for oss? OLA HUKE Trollryggen og Trollspiret i.morgensol. Romsdalen under skydekket. Foto: Per Sylow. Omsider nådde ekspedisjonen den første vegetasjon og tordnet som små skred nedover

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

- Du vet at hun er død, men sier likevel at det er Berit. - Jeg tror at det er henne. Hun er i en annen form, men det er henne.

- Du vet at hun er død, men sier likevel at det er Berit. - Jeg tror at det er henne. Hun er i en annen form, men det er henne. Et lite stykke tid begynner bitene å falle på plass. Det å våkne opp og se ned på mitt eget bleke ansikt var skremmende rent intellektuelt, men følelsesmessig var opplevelsen preget av ro og harmoni. Hyllemeterne

Detaljer

Eg sender ein rapport om dei STORE hendingane i året som er slutt. Forteljinga er i tolv bolkar, så du må vere tolmodig.

Eg sender ein rapport om dei STORE hendingane i året som er slutt. Forteljinga er i tolv bolkar, så du må vere tolmodig. Idrettsåret 2006! Eg sender ein rapport om dei STORE hendingane i året som er slutt. Forteljinga er i tolv bolkar, så du må vere tolmodig. Januar Starta friskt med tur på Auskjeret 1. nyttårsdag.gradestokken

Detaljer

Íslendingabók vurdert som bispestolskrønike

Íslendingabók vurdert som bispestolskrønike Else Mundal Íslendingabók vurdert som bispestolskrønike Det vesle verket Íslendingabók av Ari inn fróði har ein heilt spesiell plass i den islandske litteraturhistoria i kraft av at dette er eit av dei

Detaljer

Hvem var Terje Vigen? Av Stein Opsal

Hvem var Terje Vigen? Av Stein Opsal Hvem var Terje Vigen? Av Stein Opsal Tegning av Christian Krogh Sagaen om losen og sjømannen fra Grimstad, som brøt den engelske blokaden av den norske kyst under Napoleonskrigen og nødsårene i Norge 1807-14,

Detaljer