Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Oslo Oslo 26januar Finansdepartementets evaluering av skattereformen av 2006

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo Oslo 26januar 2011. Finansdepartementets evaluering av skattereformen av 2006"

Transkript

1 ~P Bedriftsforbundet Al<ersgalen Oslo Telefon: wwwbednflsfoitundelno Faks: Forelaksnr, MVA Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Oslo Oslo 26januar 2011 Finansdepartementets evaluering av skattereformen av 2006 Vi viser til kontaktgruppemøter i regi av Finansdepartementet. Bedriftsforbundet har følgende innspill til evalueringen av skattereformen. 1. Aksjonærmodellen Vi mener at skjermingsfradraget har svært beskjeden betydning. Dersom det hadde vært et faktum at skjermingsfradraget hadde vært vesentlig ville det kunne være et virkemiddel for a sikre kapitaltilgang til bedriftene. Det er i hovedsak i etablerte bedrifter det foreligger skjermingsgrunnlag av betydning. For de fleste mindre bedrifter og investorer er de beløpsmessige effektene svært begrenset, og står ikke i forhold til det arbeidet som legges ned for å rapportere og kontrollere til aksjonærregisteret. Vi antar at rapporteringskostnadene er betydelig høyere enn anslått i Finansdepartementets undersøkelse, da denne ble foretatt før registeret var etablert. Det har dessuten vist seg at registeret ikke fungerer tilfredsstillende. Det er overraskende stort antall feil i registeret, noe som gir et betydelig merarbeid for næringslivet, og er en vesentlig feilkilde i ligningsarbeidet. Etter vårt syn har derfor aksjonærmodellen en svak fordelingsvirkning. Innføringen av modellen muliggjorde tilpasninger for kapitaleiere som hadde mulighet til å gjøre dette, og la følgelig grunnlag for en langvarig lav inntektsskatt for en rekke av de mest velstående investorene. For næringslivet for øvrig har ordningen beskjeden effekt samtidig som den innebærer betydelig merarbeid. Omfanget av feil i aksjonærregisteret er omtalt og kritisert i mange sammenhenger, og turde derfor være vel dokumentert. Allerede fra starten av var antallet feil betydelig, og i og med at registeret skal være grunnlag for ligning i mange år fremover vil feilene formere seg med tiden. Deler av feilene kan skyldes at systemet for beskatning av aksjeutbytte og gevinster er for komplisert. Skjermingsfradrag skal beregnes for hver eneste aksje og ikke for porteføljer av aksjer. Den beregnede skjerming skal fremføres til senere år, og iberegnes ved ny skjerming. Allerede her er det en betydelig mulig feilkilde ved at den enkelte aksjonær ikke vil mestre rapportering av riktige tall. I tillegg kommer at aksjonærregisteret ikke har fungert slik det skulle.

2 Det er så mange feil i rapportene fra registeret at mange aksjonærer har gitt opp å klage på registreringene og feilene. På grunn av de relativt små beløpene det kan være tale om for den enkelte, er det i mange tilfeller ikice regningssvarende å søke profesjonell bistand. Formålet med aksjonærmodellen og dens skjermingsfradrag var å sikre nøytralitet mellom ulike finansieringsformer. Skjermingen skulle sikre at skatte på utbytte ikke økte finansierings kostnaden ved egenkapitalfinansiering, sammenlignet med andre finansieringskilder. Dette resonnementet er ikke fulgt opp i senere endringer av skjermingsreglene. Særlig innebærer reduksjonen av skjermingsrenten at den har fjernet seg fra sammenlignbare renter. Reduksjonen av skjermingsrenten var basert på rene provenyhensyn, og ikke på prinsippene ved skattereformen. Skal aksjonærmodellen opprettholdes, må skjermingsrenten økes såpass at den tilsvarer realistisk alternativ risikofri avkastning. Det er per i dag ikke noe målbart grunnlag for å vurdere om aksjonærmodellen har slik effekt for kapitaltilgangen, som forutsatt ved reformen. Synspunkter på dette må derfor bygge på praktiske erfaringer. Med innføringen av skattereformen synes det å være en vridning mot at investeringer skjer gjennom aksjeselskap, for å utnytte fritaksmetoden, noe som bekrefies i Finansdepartementets melding om evaluering avskattereformen. Man kan i dette lys stille spørsmålstegn ved betydningen av aksjonærmodellen og dens skjermingsfradrag. Skjermingsmodellen er kompleks å forstå og å anvende. Når skjermingsrenten i tillegg er satt kunstig lavt er det derfor grunn til å anta at skjerming har liten eller ingen betydning for investeringsvalg for de fleste private investorer. Erfaringsmessig kan man si at modellen har størst praktisk betydning for et relativt lite utsnitt av de mest formuende. Finansdepartementet nevner selv som eksempel at mange eiere tilpasset seg skattereformen slik at de må forventes å unngå utbyttebeskatning i flere år etter at reformen ble innført. Samlet sett er det altså flere grunner til å vurdere hvorvidt aksjonærmodellen er vellykket. For det første er de administrative byrdene og kompleksiteten i regelverket så stort at det foreligger betydelige feilkilder for aksjonærene. For det andre kan det stilles spørsmålstegn ved om formålet med modellen er oppnådd. Reglene synes å primært tilgodese en begrenset gruppe som hadde mulighet for å foreta tilpasninger ved innføringen av reformen. Dagens skjermingsrente tilsier også at modellen har begrenset betydning for investeringsvalg for privatpersoner. Etter vårt syn bør det derfor vurderes altemativer til aksjonærmodellen. En nærliggende tanke er å beskatte utbytte med en lavere skattesats enn annen inntekt. Dette vil gi et mindre presist, men vesentlig mer håndterbart system for beskatning av utbytte. Beskatning med en lavere skattesats kan kombineres med et bunnfradrag eller lignende. Ved å unnta en andel av utbytte fra beskatning, fastsette et bunnfradrag eller skattlegge med lavere sats, vil vi få et mer robust system. Dette har vært praktisert i Tyskland allerede i en årrekke. Motforestillingene mot et slikt system er for det første at prosentsatser og beløpsgrenser lett kan justeres av provenyhensyn. På den annen side har det nettopp skjedd med aksjonærmodellen ved justering av skjermingsrenten. En annen motforestilling er at en slik endring også vil nødvendiggjøre tilsvarende endringer i deltagermodellen og i beskatningen av enmannsforetak for å sikre nøytralitet i selskapsform.

3 For deltagerinodellen kan en tilpasning enkelt skje ved innføring av parallelle regler. For enmannsforetak gjelder i prinsippet fortsatt delingsmodellen, noe som muliggjør flere mulige tilpasninger, i form av satsstruktur eller beregningsgrunnlag. 2. Fritaksmodellen Evalueringen har ingen fokus på fritaksmetoden, men vi ønsker allikevel å komme med et innspill i forhold til bestemmelsen i skatteloven 2-38 sjette ledd. Innføringen av en regel om iimtektsføring av 3 % av fritatte gevinster og utbytter skjedde for å utligne fradragsretten for kostnader pådratt for å opptjene skattefrie inntekter. Ved innføringen av reglene lot Finansdepartementet seg inspirere av tilsvarende regler i andre land, blant annet Tyskland og Frankrike. I Ot prp I ( ) står det således blant annet i oppsummeringen i avsnitt 6.3: Enkelte andre land medfritaksmetode innenfor selskapssektoren har imidlertid valgt en fremgangsmate der det i utgangspunktet er adgang til a fradragsføre tilknyttede kostnader, men der selskapet til gjengjeld palegges a inntektsføre en andel (som regel 5 prosent) av de skattefrie aksjeinntektene. Dette er tilfelle i blant annet Tyskland og Frankrike. Inn tektsføringen anses da som en form for reversering av defradragsførte kostnadene. En slik sjablonregel har sine svakheter, men kan i noen grad la seg forsvare ut fra rettstekniske hensyn. Finansdepartementet overså imidlertid i forarbeidene at alle de land som har en tilsvarende regel bygger sin konsembeskatning på konsolidering. Det betyr at alle betalings strømmer og transaksjoner innad i konsernet blir eliminert for skatteformål. Inntektsføringen av deler av skattefrie utbytter og gevinster rammer derfor ikke konserninterne transaksjoner. I etterkant av lovendringen har Finansdepartementet søkt å komme dette problemet i møte ved å uttale at konsernbidrag ikke omfattes av sjablonregelen (Utv s. 1696). Dette hjelper, men det er ikke alltid mulig å styre konsembidragene med og uten skattemessig effekt, og det oppstår særlige problemer ved utdeling av ekstraordinært utbytte. For gevinster gjelder ingen slik lempning som er nevnt ovenfor. Etter vårt syn tilsier ovennevnte at sjablonregelen må kompletteres med regler om eliminering av konserninterne utbytter og gevinster. En slik regel krever avklaring av hva som skal være konsernbegrepet. En nærliggende løsning vil være å bruke samme eierkrav som for konsernbidrag. For å sikre overholdelse av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, må reglene gjelde tilsvarende for utbytter og gevinster i konsern etablert innenfor EØS-området. 3. Formuesskatt På grunn av formuesskatten må norske investorer stille særlige krav til avkastning, som kan skade selskapenes kontantstrøm og i verste fall være styrende for om nye investeringer foretas i Norge eller i utlandet. Den høye skattebelastningen som norske investorer er påført vil kunne gi et press på selskapenes utbyttepolitikk og derved selskapenes kontantstrøm. Formuesskatten må betales

4 uavhengig av investorens inntekt, og må følgelig enten dekkes av utbytte eller ved salg av deler av porteføljen. Et hovedformål med skattereformen var å redusere forskjellene i effektiv skattesats på arbeidsinntekt og kapitalinntekt. Innføring av skatt på utbytte skal bringe den samlede skattebelastningen på selskap og aksjonær opp til litt over 48 ~ Av samme grunn utgjør marginale skattesatsen på arbeidsinntekt vedtatt til 47,8 ~ Formuesskattens andel av den effektive skattesatsen avhenger av avkastningen, i og med at den kommer på toppen av selskapsskatten og skatten på utbytte. Normalt vil formuesskatten bli betalt med inntekt, og forutsetningen må da være at investor må betale med utbytte mottatt fra selskap som hun har investert i. Hvis man forutsetter at selskapet betaler hele sitt overskudd etter skatt som utbytte, vil den effektive skattesatsen på selskapets inntekt (selskapet og investor sett under ett) ved en PE på 20 være ca 66 %, mens den ved en PE på 10 vil være ca 57%. PE2O PE1O Formuesskatt (100 x 80) x 1,1 % 0,88 0,88 Selskapsskatt (28 %) 1,4 2,8 Utbytteskatt (28 %) I 2,01 Sum skatter 3,28 (65,6 %) 5,69 (56,9 %) Selskapene betaler oftest ikke ut hele sitt overskudd som utbytte. Investor vil derfor mange ganger måtte finansiere formuesskatten fra andre kilder enn direkteavkastningen. Norske investorer har altså et dårligere utgangspunkt enn de fleste utenlandske investorer, i og med at formuesskatten er avskaffet i de fleste Europeiske land. Belastningen ved denne skatten faller derfor bare på selskap og eiere når eierne er bosatt i Norge. Investorer fra andre land har i mange tilfeller også gunstigere regler for beskatning av utbytte, slik at den samlede skattebelastningen blir enda mer ulik. Tyskland er et godt eksempel. Her er formuesskatten opphevet, og de som mottar utbytte kan velge å la beskatningen begrenses til 50 % (med andre ord en marginalskatt på 21 %). For en tysk investor i et norsk selskap vil kombinasjonen av selskapsskatt og inntektsskatt utgjøre 43 %, mot % for norske investorer, når formuesskatten medregnes. Staten, som er en stor eier i Norge, betaler ikke formuesskatt. Forskjellene mellom staten som investor og norske privatpersoner blir altså enda mer slående. Norske investorer diskrimineres altså aktivt i forhold både til utenlandske investorer og i forhold til staten selv. Resultatet av manglende skattemessig nøytralitet er at investeringsvalg ikke alltid blir mest bedriftsøkonomisk optimale, fordi selskap og eiere må ta uforholdsmessig stort hensyn til skattebelastningen. Denne vil stille særlige krav både til inntjening og til utbyttepolitikk, som kan hindre selskapenes muligheter til å investere for fremtiden. Etter Bedrifisforbundets syn må næringsvirksomhet få fritak for formueskatt på arbeidende kapital. Her viser vi også til alliansen for norsk privat eierskap, hvor ti næringsorganisasjoner har formulert forslag til endringer i skatteloven.

5 4. Enkelpersonforetak (EPF) utsettelse med beskatningen Mange av våre medlemmer driver sin virksomhet som enkeitpersonforetak. Eiere av deltakerlignede selskaper og aksjeselskaper kan utsette deler av beskatningen ved at overskuddet holdes tilbake i selskapet/virksomheten. Dette er en mulighet som EPF ikke kan utnytte og mange av medlemmene framholder at dette representerer en skjevhet som bør tilsi at det åpnes for en avsetningsordning (fond). I en undersøkelse som Bedrifisforbundet nylig har gjennomført blant sine medlemmer så mener ca. 90 % at dette er en ordning som det bør gjøres noe med. Eftersom et siktemål med innføringen av skattereformen i 2006 var nøytralitet i beskatningen uavhengig av hvilken måte/organisasjonsform man driver virksomheten i, så representerer denne forskjellen for EPF at skattereglene ikke fullt ut er tilpasset. Bedriftsforbundet mener at dette burde kunne løses ved at overskuddet ved EPF kan holdes tilbake/avsettes for å utsette beskatning og at det kan settes vilkår som at midlene bindes i bankinnskudd eller i investeringer i virksomheten. 5. Enkeitpersonforetak (EPF) personinntekt Personinntekten som danner grunnlag for iligning av trygdeavgift (11%) og toppskatt til staten (maks 12 %), fastsettes for EPF efter egne regler hvert år basert på virksomhetens resultat. Her har ikke EPF mulighet for å velge bort å anse overskuddet som personinntekt noe virksomhet drevet gjennom deltakerlignet selskap og aksjeselskap gir mulighet for. Inntekt opptjent i et deltakerlignet selskap kan deltakerne selv velge enten skal anses som kapitalinntekt, eller som arbeidsgodtgjørelse. Deltakeren kan med andre ord bestemme størrelsen på arbeidsgodtgjørelse/personinntekt og også velge bort å ta ut inntekten som arbeidsgodtgjørelse/personinntekt. Følgelig kan en deltaker i deltakerlignet virksomhet påvirke beskatningen og skattenivået. Likeledes kan inntekt opptjent i et aksjeselskap velges tatt ut helt eller delvis som lønn eller bare som utbytte. Videre kan som nevnt i foregående punkt utbytteutdeling utsettes med andre ord at det kan skje en utsettelse med beskatningen. Ettersom EPF ikke har slike valgmuligheter, vil det, i likhet med forholdet behandlet i foregående punkt, være en reell forskjellsbehandling med hensyn til hvilken organiseringsform man driver sin virksomhet. Velger en å ta ut inntekten som arbeidsgodtgjørelse/personinntekt i deltakerlignet virksomhet eller lønn i aksjeselskap, får man ikke opptjening av pensjonsrettigheter i folketrygden. På den annen side vil overskudd i EPF innebære opptjening av pensjonsrettigheter. Imidlertid ettersom opptjening av pensjonsrettigheter nå begrenses i forhold til inntekt av en størrelsesorden på 7,1 G, vil belastning av trygdeavgift på inntekt som overstiger 7,1 G ved EPF fungere som en ren skattebelastning som ikke gir rettigheter. Ved virksomhet drevet i deltakerlignet selskap og AS kan arbeidsgodtgjørelse og lønn begrenses til 7,1 G. I denne sammenheng må bemerkes i tillegg at man ved EPF ikke har de samme rettigheter i henhold til reglene i folketrygden som når man mottar lønn, hvilket forsterker forskjellsbehandling. Innføring av et ekstra standardfradrag ved EPF vil kunne avhjelpe en slik forskjellsbehandling.

6 6. Arveavgift Våre medlemmer er opptatt av å få fjernet arveavgiften eller å få redusert denne ytterligere. Dette er mer og mer blitt en norsk særskatt og som kan bli meget tyngende for arvinger av virksomheter som krever betydelig kapital. Ved en nylig avholdt undersøkelse blant våre medlemmer mente hele 75 % at arveavgiften bør fjernes eller reduseres vesentlig idet denne vanskeliggjør generasjonsskifter der etterkommeme ønsker å fortsette virksomheten som foreldrene har bygget opp. Kostnader ved å gjennomføre generasjonsskifte i form av arveavgifi innebærer i mange tilfeller at overføringen til neste generasjon uønsket skyves fram i tid fordi man ikke mener å ha tilstrekkelige midler for å kunne betale arveavgiften. Eller at man i stedet ønsker å investere i virksomheten med midler som ellers ville medgått til å betale arveavgift. Bedriftsforbundet er klar over at man har en mulighet til å få utsatt betaling av arveavgiften i slike situasjoner over inntil 12 år etter reglene i skattebetalingsloven 10 32, uten rentebelasting av gjenstående beløp i denne perioden. Imidlertid fungerer arveavgiften i en slik sammenheng som en ren ekstra skatt for å drive virksomhet. Med andre ord at den reduserer konkurranseevnen og mulighetene for å foreta nye investeringer i virksomheten. Argumentene som er anført i forhold til formueskatten gjør seg på samme måte gjeldende i forhold til arveavgiften, nemlig høyere avkastningskrav for å kunne betale arveavgiften. Med andre ord at det vil bli et press på utbetaling av høyt utbytte eller i verste fall at man må selge deler av virksomheten eller ta opp nye eiere. Videre mener vi at det burde kunne skjeles hen til at arveavgiften for noen år siden ble tatt bort i Sverige som jo er et naturlig land å kunne sammenligne seg med. Det vises også til punkt 3 over. 7. Reorganisering av skatteetaten Reorganiseringen av skatteetaten var i noen grad sammenfallende med innføringen av skattereformen. Selv om disse forhold ikke står i noen nødvendig sammenheng med hverandre, har vi medtatt noen forslag som kan lette ligningsbehandlingen og samarbeidsforholdene mellom skattytere og etaten. Bedrifisforbundets medlemmer har fått erfare de ulemper reorganiseringen har medført basert på at etaten har blitt mindre tigjengelig, samt at det har vært mange feil ved ligningen for Etter omorganiseringen har skatteetaten blitt organisert i innsatsgrupper med ulike materielle fokusområder. Noen grupper ser på finansielle transaksjoner, noen ser på storbedrifter generelt og atter andre ser på forholdet mellom selskap og aksjonær. Fra skattytemes ståsted er en effekt av dette at flere grupper kan vurdere samme skattyter på samme tid eller med nærhet i tid. Ofte virker det som om innsatsen ikke er koordinert, og det synes også i noen utstrekning å mangle en sentral ledelse og kvalitetssikring av ligningsarbeidet. Hertil kommer som nevnt at det i siste ligningsår var svært mange feil i de utsendte ligningene. Det kan virke som om dette dels skyldes svikt i de elektroniske systemene for ligning og dels at vedlegg som er sendt sammen med selvangivelser ikke blir lest.

7 Når det så legges til at det er svært lav tilgjengelighet til saksbehandlere for veiledning, med mindre skattyters rådgiver har særskilte kontakter, og at skatteetatens postmottak ikke er pålitelig, så kommer skatteetaten i et dårlig lys hos mange. Vi har noen forslag til mulige løsninger, som på ingen måte kan ses som noen uttømmende liste, men som kan bidra til å avhjelpe det presset som er på etaten i den korte perioden ligningen skal foretas. a) Variabet ligningsperiode Slik ligningssystemet er i dag skal alle selvangivelser leveres innenfor bestemte frister, og ligningen legges ut samlet på en bestemt dato. Sistnevnte har Bedriftsforbundet registrert vil bli endret i 2011 basert på forslaget til endringer i Prop. I LS ( ) (statsbudsjettet for 2011). b) Selvangivelsesfrister I praksis er det et visst slingringsmonn med fristen for selvangivelsene, og det er også mulig å endre innrapporterte tall i Altmnn nokså nærme utlegningen av ligningen. Videre har revisorer og regnskapskontorer mulighet for å sende inn selvangivelser puljevis og således mulighet for i praksis å utvide selvangivelsesfristene en del. Presset på skatteetaten blir imidlertid større jo nærmere slike endringer kommer utlegningen av ligningen. Bedriftsforbundet synes det er en fordel at det nå blir endring av ligningsarbeidet mht til variabelt utlegg. På den annen side mener Bedrifisforbundet at man også burde ha en mer fleksibel ordning med mnnlevering av selvangivelse for næringsdrivende slik at alle parter kan få bedre tid til å foreta bedre rapportering og skatteetaten en riktigere ligning. Man kunne tenke seg at ligningspapirer kan leveres i en periode på inntil ett år etter utløpet av mnntektsåret, og at alle frister for ligning og endring av ligningen utskytes tilsvarende. En slik ordning finnes blant annet i Storbritannia, noe som nok skyldes at det der er adgang til å velge regnskapsår, og at dette varierer i betydelig grad. Dette må i tilfelle gjøres etter et system slik at skatteetaten sikres at tilstrekkelig mange selvangivelser innsendes fortløpende slik at ordningen ikke er til ulempe for skatteetatens arbeide. Med vennlig hilsen Tom Bolstad Adm.dir 14çt ars-erik Sletner Seniorøkonom

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi

Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi Foretaksmodellen Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi 1 DAGENS TEMA skattereformen 2005-2006 Kort om hensyn målsettinger forskjellige modeller nye ord og uttrykk Hovedtema

Detaljer

Regjeringens forslag til skattereform. 26. mars 2004

Regjeringens forslag til skattereform. 26. mars 2004 Regjeringens forslag til skattereform 26. mars 2004 1 Hvorfor skattereform? Styrke grunnlaget for vekst og velferd Mer rettferdig skattesystem Økt likebehandling av reelle arbeidsinntekter Tilnærme skatt

Detaljer

Uttaksutvalget NOU 2005: 2

Uttaksutvalget NOU 2005: 2 Pressekonferanse 12. januar 2005 NOU 2005: 2 Hovedelementene i utvalgets forslag Advokat Marianne Iversen, Wikborg Rein Mandat og forslag Utvalgets mandat: Utrede muligheten for uttaksbeskatning av personlig

Detaljer

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter www.pwc.com Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Partner/Advokat Gunnar Bøyum, Advokatfirmaet Sogn og Fjordane - lokal kompetanse i heile fylket 28 år i Sogn og Fjordane (etablert i 1987) Kontor

Detaljer

Høringsnotat - Endret beskatning av fondskonto

Høringsnotat - Endret beskatning av fondskonto Saksnr. 16/4112 27.10.2016 Høringsnotat - Endret beskatning av fondskonto Innhold 1 Innledning... 3 2 Hva er en fondskonto?... 3 3 Gjeldende rett... 4 4 Departementets vurderinger og forslag... 5 5 Administrative

Detaljer

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015 Oktober 2015 STATSBUDSJETTET Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform Regjeringen Solberg la i dag frem forslag til Statsbudsjett for 2016 og Skattemeldingen Bedre skatt En skattereform for omstilling

Detaljer

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE av Professor Terje Hansen Foredrag på jubileumsseminar i anledning Knut Boyes 70-årsdag Bergen, 9. februar 2007 TH 2. 2. 2007 Side 1 DE SUPERRIKE

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter 1 Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg dag.ramsberg@bdo.no

Detaljer

1. Redusert skattesats for selskaper Selskapsskatten foreslås redusert til 25 % for 2016, fra dagens 27 %.

1. Redusert skattesats for selskaper Selskapsskatten foreslås redusert til 25 % for 2016, fra dagens 27 %. Nyhetsbrev skatt Statsbudsjettet for 2016 Regjering har lagt frem sitt forslag til skatte- og avgiftsendringer i statsbudsjettet for 2016, samt stortingsmeldingen om ny skattereform som følger opp forslagene

Detaljer

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år.

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 19/12. Avgitt 11.07.2012 Endring fra aksjefond til obligasjonsfond realisasjon? (skatteloven 9-2) Saken gjaldt spørsmål om endring av vedtektene i

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Linda Hjelvik Amsrud Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte og generasjonsskifte Nyheter: statsbudsjettet 2016 og forslag til skattereform

Detaljer

Kapittel 1 Innledning Kapittel 2 Beskatning av personlige eiere i aksjeselskaper mv.

Kapittel 1 Innledning Kapittel 2 Beskatning av personlige eiere i aksjeselskaper mv. Innhold Kapittel 1 Innledning.................................. 13 1.1 Skattereformen 2004 2006: Bakgrunn................. 13 1.2 Ikrafttredelsen...................................... 14 1.3 Når kommer

Detaljer

Frokostseminar 22. april 2015

Frokostseminar 22. april 2015 Frokostseminar 22. april 2015 Forslag til nye skatteregler for verdipapirfond Kjersti Trøbråten, Harald Willumsen, Arvid Aage Skaar og Marius Sollund 01 Kort om dagens regelverk 01 Kort om dagens regelverk

Detaljer

1. MAKROØKONOMISKE UTSIKTER OG SKATTE- OG AVGIFTSPOLITISKE PRIORITERINGER

1. MAKROØKONOMISKE UTSIKTER OG SKATTE- OG AVGIFTSPOLITISKE PRIORITERINGER Bedriftsforbundet Akersqaten 41,0158 Oslo post@bedriflsforbundet.no Telefon: 23 35 70 30 www.b~driftsforbundet.no Faks: 23 35 70 li Foretaksnc 866 145 172 MVA Finansminister Siv Jensen Finansdepartementet

Detaljer

Aksjeutbytte og aksjegevinster for personlige aksjonærer

Aksjeutbytte og aksjegevinster for personlige aksjonærer Forside / Aksjeutbytte og aksjegevinster for personlige aksjonærer Aksjeutbytte og aksjegevinster for personlige aksjonærer Oppdatert: 29.05.2017 Beskatning av aksjeutbytte og aksjegevinster for personlige

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg 1 Agenda

Detaljer

Revisjon. Hvorfor revisjon

Revisjon. Hvorfor revisjon Revisjon Hva er revisjon Kontroll og gransking av regnskaper Foretatt av uavhengig kvalifisert person Prinsipal-agent modellen (problemet oppstår når en agent tar beslutninger på vegne av en prinsipal,

Detaljer

Finansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard

Finansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard Finansdepartementet, 28. juni 2011 Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard 1 Innledning og sammendrag De siste årene er det gjennomført en rekke endringer i skattesystemet for Svalbard. Endringene

Detaljer

Høringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond

Høringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond Saksnr. 14/1798 14. april 2015 Høringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 SAMMENDRAG AV FORSLAGENE... 3 3 GJELDENDE REGLER... 5 4 PROBLEMER MED GJELDENDE REGLER...

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 21 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte blant annet at skattesatsene ble senket

Detaljer

Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond

Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 08.07.2015 Vår ref.: 15-604/HH Deres ref.: 14/1798 SL TV/HKT Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond Finans Norge viser til

Detaljer

UTVALGETS MANDAT. Mål og prinsipper for skattesystemet. Vurdere muligheten for å redusere satsforskjellene og oppheve delingsmodellen

UTVALGETS MANDAT. Mål og prinsipper for skattesystemet. Vurdere muligheten for å redusere satsforskjellene og oppheve delingsmodellen UTVALGETS MANDAT Mål og prinsipper for skattesystemet Vurdere muligheten for å redusere satsforskjellene og oppheve delingsmodellen Er skattesystemet tilpasset økt internasjonalisering? Formuesskattens

Detaljer

Scheel-utvalgets påvirkning på personlige skattyteres aksjeinvesteringer1

Scheel-utvalgets påvirkning på personlige skattyteres aksjeinvesteringer1 A K T U E L L A N A LY S E Dosent, Universitetet i Stavanger Scheel-utvalgets påvirkning på personlige skattyteres aksjeinvesteringer1 Artikkelen viser hvordan lønnsomhet ved investering i aksjer kan beregnes

Detaljer

Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA

Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Aker ASA har fått mange henvendelser fra våre aksjonærer med spørsmål i forbindelse med selvangivelsen for 2007. Informasjonen nedenfor

Detaljer

Enkel skatteplanlegging for privatpersoner

Enkel skatteplanlegging for privatpersoner Enkel skatteplanlegging for privatpersoner Dagens tema 1. Hva er skatteplanlegging? 2. Aksjesparekonto (ASK) 3. Fondskonto 4. Individuell pensjonssparing (IPS) 5. Holdingselskap 1. Hva er skatteplanlegging?

Detaljer

Anders Berg Olsen og Anne Marit Vigdal SKATTERETT FOR ØKONOMISTUDENTER. Korrigeringer og supplement til 1. utgave (2016) sist oppdatert

Anders Berg Olsen og Anne Marit Vigdal SKATTERETT FOR ØKONOMISTUDENTER. Korrigeringer og supplement til 1. utgave (2016) sist oppdatert Anders Berg Olsen og Anne Marit Vigdal SKATTERETT FOR ØKONOMISTUDENTER Korrigeringer og supplement til 1. utgave (2016) sist oppdatert 11.09.2017 1 Nye skatteregler i 2017 Aksjesparekonto Personlige skattytere

Detaljer

Beskatning av ansvarlige selskaper og kommandittselskaper

Beskatning av ansvarlige selskaper og kommandittselskaper Forside / Beskatning av ansvarlige selskaper og kommandittselskaper Beskatning av ansvarlige selskaper og kommandittselskaper Oppdatert: 26.05.2017 Ansvarlige selskaper (herunder selskaper med delt ansvar)

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte og generasjonsskifte Eierskifter: Eierstruktur forut for

Detaljer

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Aker ASA har fått henvendelser fra våre aksjonærer med spørsmål i forbindelse med selvangivelsen for 2009. Informasjonen nedenfor

Detaljer

Aksjeselskaper og fritaksmetoden hvorfor så mange feil?

Aksjeselskaper og fritaksmetoden hvorfor så mange feil? 30 Analysenytt 02I2015 Aksjeselskaper og fritaksmetoden hvorfor så mange feil? Gjennom Skatteetatens kontroller de siste årene, har vi avdekket feil som beløper seg til flere milliarder kroner knyttet

Detaljer

Utenlandsbeskatning - skatteavtaler

Utenlandsbeskatning - skatteavtaler Forside / Utenlandsbeskatning - skatteavtaler Utenlandsbeskatning - skatteavtaler Oppdatert: 29.05.2017 Skattemessig bosatt i Norge Bosatt i Norge Bosted etter skatteavtalen Beskatning etter skatteavtalene

Detaljer

KRYPTOVALUTA OG SKATT 6. MARS 2018

KRYPTOVALUTA OG SKATT 6. MARS 2018 RSM Advokatfirma AS Morten H. Christophersen KRYPTOVALUTA OG SKATT 6. MARS 2018 Morten H. Christophersen RSM Advokatfirma 1 RSM er Norges ledende revisjons- og rådgivningsselskap for mellomstore bedrifter

Detaljer

Nøytral skattlegging av finansielle instrument?

Nøytral skattlegging av finansielle instrument? Nøytral skattlegging av finansielle instrument? Benn Folkvord og Bernt Arne Ødegaard Nov 2011 Sammendrag I en artikkel publisert i Praktisk Økonomi og Finans av Bjerksund mfl. (2009) hevder man at det

Detaljer

Høring skattemessig behandling av verdipapirfond

Høring skattemessig behandling av verdipapirfond Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Oslo, 7. juli 2015 Deres ref 14/1798 SL TV/HKT Høring skattemessig behandling av verdipapirfond Det vises til departementets høringsbrev datert 14. april.

Detaljer

Nyhetsbrev. Januar 2016

Nyhetsbrev. Januar 2016 Nyhetsbrev Nye regler om skattemessig behandling av investeringer i verdipapirfond Endring i beskatningen og skatterapporteringen for norske investorer 1. januar 2016 trådte nye regler om beskatning av

Detaljer

Finansminister Siv Jensen Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET FOR 2016

Finansminister Siv Jensen Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET FOR 2016 Finansminister Siv Jensen Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET FOR 2016 1. MAKROØKONOMISKE UTSIKTER OG SKATTE- OG AVGIFTSPOLITISKE PRIORITERINGER Kraftig nedjustering

Detaljer

Uttalelse avgitt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i brev datert 21. oktober 2013

Uttalelse avgitt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i brev datert 21. oktober 2013 Du er her: Rettskilder Uttalelser Prinsipputtalelser Uttalelse avgitt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i brev datert 21. oktober 2013 PRINSIPPUTTALELSER Publisert: 29.10.2013 Av gitt: 21.10.2013

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 27 Arild Langseth og Gunnar Claus 3. I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for næringsvirksomhet, det vil si personlig næringsdrivende og etterskuddspliktige.

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v15) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

Nyhetsbrev 29. november 2004

Nyhetsbrev 29. november 2004 Nyhetsbrev 29. november 2004 Skattereformen og skatteopplegget for 2005 I sitt forslag til statsbudsjett for 2005 la Regjeringen frem forslag til en rekke endringer i skattereglene. Fredag 19. november

Detaljer

Dato: Til: Høringsinstansene Saksnr.: 05/530. Saksbehandler:

Dato: Til: Høringsinstansene Saksnr.: 05/530. Saksbehandler: Høringsnotat Dato: 26.09.2005 Til: Høringsinstansene Saksnr.: 05/530 Saksbehandler: hj Fradrag for grunnrenteskatt og naturressursskatt i grunnlaget for tillegg i alminnelig inntekt ved utdeling fra deltakerlignet

Detaljer

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Saksnr. 07/1389 05.04.2013 Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Skattytere

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v14) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

Bevaring og overføring av eierskap. Toril Jørgensen, Skatteadvokat i Danske Bank

Bevaring og overføring av eierskap. Toril Jørgensen, Skatteadvokat i Danske Bank Bevaring og overføring av eierskap Toril Jørgensen, Skatteadvokat i Danske Bank Agenda Skatteoptimale eierstrukturer Generasjonsskifte - AS Overføring av andre eiendeler 2 Har du/dere en skatteoptimal

Detaljer

Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi NOU 2014: 13 (Scheelutvalget)

Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi NOU 2014: 13 (Scheelutvalget) Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi NOU 2014: 13 (Scheelutvalget) v/joachim M. Bjerke LVKs årlige eiendomsskatteseminar 20. mai 2015 Agenda 1. Bakgrunn og forslagene 2. Utvalgte temaer Skattesystem

Detaljer

Meld. St. 11. ( ) Melding til Stortinget. Evaluering av skattereformen 2006

Meld. St. 11. ( ) Melding til Stortinget. Evaluering av skattereformen 2006 Meld. St. 11 (21 211) Melding til Stortinget Meld. St. 11 (21 211) Melding til Stortinget Innhold Del I Sammendrag... 7 1 Evaluering av skattereformen 26 hovedtrekk... 9 1.1 Skattereformen bakgrunn og

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Harry Tunheim Advokat/Senior Legal Counsel Eierskiftealliansen Skien 20. mars 2014 Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte Endringer i

Detaljer

Samsvarer skattleggingen av norske skogeiere med andre skogeiere i Europa? Erling Bergsaker NORSKOG

Samsvarer skattleggingen av norske skogeiere med andre skogeiere i Europa? Erling Bergsaker NORSKOG Samsvarer skattleggingen av norske skogeiere med andre skogeiere i Europa? Erling Bergsaker NORSKOG Utgangspunktet for vurderingen Skogbeskatning som virkemiddel for næringsutvikling. En sammenlikning

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

#Oppdatert 2016 Ny skattereform

#Oppdatert 2016 Ny skattereform #Oppdatert 2016 Ny skattereform Managing Partner Ernst Ravnaas Navn Dato Skattereform 2016 Reform nr 2 (nr 1 i 2004/5) etter den store reformen i 1992 Politisk hestehandel Relatict lavt «støynivå» fra

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Olav S. Platou, Senior legal counsel

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Olav S. Platou, Senior legal counsel Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Olav S. Platou, Senior legal counsel Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte Endringer i skatte- og arveavgiftsregler fra 1.1.2014 Eierstruktur

Detaljer

Generasjonsskifte en eller flere fra neste generasjon overtar familiebedriften

Generasjonsskifte en eller flere fra neste generasjon overtar familiebedriften Generasjonsskifte Aktualitet - mål Generasjonsskifte en eller flere fra neste generasjon overtar familiebedriften Norsk undersøkelse for noen år siden: 37% planla generasjonsskifte de neste 5 år 50% neste

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 1999 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte store endringer i beskatningen av

Detaljer

Fritaksmetoden for personlige sparere bidrar til en mer rettferdig og rasjonell forvaltning av samfunnets ressurser

Fritaksmetoden for personlige sparere bidrar til en mer rettferdig og rasjonell forvaltning av samfunnets ressurser for personlige e bidrar til en mer rettferdig og rasjonell forvaltning av samfunnets ressurser , en velbegrunnet regel som ikke gjelder alle Hovedregelen er : Skatt på aksjeinntekter (gevinst tap + utbytte)

Detaljer

Aktuelt fra Finansdepartementet. ved førstekonsulent Kristian Oppebøen

Aktuelt fra Finansdepartementet. ved førstekonsulent Kristian Oppebøen Aktuelt fra Finansdepartementet ved førstekonsulent Kristian Oppebøen Temaer for foredraget: St. meld. nr. 2 (2003-2004) departementets oppfølgning av Kon- Kraft rapporten om skatt Retningslinjer for praktiseringen

Detaljer

Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2010 (Stortingets skattevedtak)

Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2010 (Stortingets skattevedtak) Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2010 (Stortingets skattevedtak) Utskriftsdato: 1.1.2018 02:21:58 Status: Gjeldende Dato: 27.11.2009 Nummer: 1493 Utgiver: Finansdepartementet

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Fusjon engelsk Ltd NUF og norsk AS Sktl. kap 11-1 jf. 11-2 flg. Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

Nyheter / lovendringer

Nyheter / lovendringer - Nye lovendringer/ nyheter. - Utfordringer i bransjen. - - Selskapsformer. Nyheter / lovendringer Elektronisk skattekort Personalister Ikke krav til revisor eller åpningsbalanse ved stiftelse av AS Enklere

Detaljer

Høringsnotat. Forslag om visse endringer i dokumentasjonskravene for redusert kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer

Høringsnotat. Forslag om visse endringer i dokumentasjonskravene for redusert kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer Høringsnotat Forslag om visse endringer i dokumentasjonskravene for redusert kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Behovet for endring av dokumentasjonsreglene...

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. desember 2017 kl. 15.35 PDF-versjon 3. januar 2018 12.12.2017 nr. 2183 Stortingsvedtak

Detaljer

Skatt med tilhørende momenter ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt med tilhørende momenter ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt med tilhørende momenter ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter 1 BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg dag.ramsberg@bdo.no 928 52 587 BDO NORGE Et av landets ledende kompetansehus

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Behov for enkelte tilpasninger i reglene om aksjesparekonto

Behov for enkelte tilpasninger i reglene om aksjesparekonto Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 22.09.2017 Vår ref.: 17-1333 Behov for enkelte tilpasninger i reglene om aksjesparekonto Finans Norge har tidligere uttrykt tilfredshet med at Regjeringen

Detaljer

Lån til og fra eget selskap. i små og mellomstore bedrifter

Lån til og fra eget selskap. i små og mellomstore bedrifter Lån til og fra eget selskap i små og mellomstore bedrifter Aktualitet Lån til og fra eget selskap er i utgangspunktet praktisk, men er gjenstand for en rekke særregler. Viktig å ha kontroll på enkelthetene

Detaljer

Avtalevilkår for Aksjesparekonto hos Trac Services AS

Avtalevilkår for Aksjesparekonto hos Trac Services AS Side 1 av 5 Avtalevilkår for Aksjesparekonto hos I henhold til lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 10-21 og forskrift om endring i forskrift 19. november 1999 nr. 1158

Detaljer

Høringsnotat Ligning av ektefeller, foreldre og barn

Høringsnotat Ligning av ektefeller, foreldre og barn Høringsnotat Ligning av ektefeller, foreldre og barn 2004 1. Innledning Erfaringer knyttet til forenklet og forhåndsutfylt selvangivelse har vist at enkelte bestemmelser i skatteloven om ligning av ektefeller,

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

Avtalevilkår for innskuddskonto i Aksjesparekonto

Avtalevilkår for innskuddskonto i Aksjesparekonto Avtalevilkår for innskuddskonto i Aksjesparekonto i henhold til lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 10-21 og forskrift om endring i forskrift 19. november 1999 nr. 1158

Detaljer

Skattedirektoratet. Høring - rapport fra arbeidsgruppen for svalbardskatt. Finansdepartementet Skattelovavdelingen Postboks 8008 Dep 0030 Oslo

Skattedirektoratet. Høring - rapport fra arbeidsgruppen for svalbardskatt. Finansdepartementet Skattelovavdelingen Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Skattedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Olav Ersland 04.05.2007 16.08.2007 Telefon Deres referanse Vår referanse 22 07 72 67 05/3591 2007/211512/RR- PK/OER/008 Finansdepartementet Skattelovavdelingen

Detaljer

meldinger Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen

meldinger Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet meldinger SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen 1 Innledning 2 Avgrensninger 3 Nærmere om skattekrav og krav på arbeidsgiveravgift 3.1 Hjemmel

Detaljer

Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015

Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 Scheel-utvalget Beskatning av finansforetak Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 1 Agenda 1. Nærmere om Scheel-utvalget 2. Hovedforslagene 3. Konsekvenser for finansforetak

Detaljer

FROKOSTMØTE 29. november 2016

FROKOSTMØTE 29. november 2016 FROKOSTMØTE 29. november 2016 Prop. 1 LS (2016 2017) Forslag til skattelovsendringer for inntektsåret 2017 samt noen utvalgte skatterettslige emner. Obs! Emnene som behandlet, er i overenstemmelse med

Detaljer

#Oppdatert 2016 Statsbudsjettet 2017

#Oppdatert 2016 Statsbudsjettet 2017 20.10.2016 #Oppdatert 2016 Statsbudsjettet 2017 Partner advokat Ulf H. Sørdal og senioradvokat Erik Holgersen 2 Endringer Endringer i skattesatser Oversikt over marginal skattesats Formuesskattegrunnlaget

Detaljer

Høringsnotat - Forskrift til nye lovregler om beskatning av aksjer mv. som forvaltes av livsforsikringsselskap og pensjonsforetak

Høringsnotat - Forskrift til nye lovregler om beskatning av aksjer mv. som forvaltes av livsforsikringsselskap og pensjonsforetak Saksnr. 11/5424 12.04.2013 Høringsnotat - Forskrift til nye lovregler om beskatning av aksjer mv. som forvaltes av livsforsikringsselskap og pensjonsforetak 1 INNLEDNING Ved behandlingen av budsjettet

Detaljer

Valg av organisasjonsform

Valg av organisasjonsform Valg av organisasjonsform En sammenligning av de skattemessige konsekvensene av å velge aksjeselskap på den ene side og enkeltpersonforetak på den andre Kandidatnummer: 569 Leveringsfrist: 25.11.08 Til

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

Beskatning av verdipapirfond og andelseiere

Beskatning av verdipapirfond og andelseiere Beskatning av verdipapirfond og andelseiere Artikkelen er forfattet av: Advokat Marius Sollund Advokatfirmaet Wiersholm I det følgende vil jeg gi en sammenfatning av de nye skattereglene for investeringer

Detaljer

Høringsnotat Beskatning ved uttak av objekter fra norsk beskatningsområde endringer i utfyllende forskrift, oppretting av lovtekst mv.

Høringsnotat Beskatning ved uttak av objekter fra norsk beskatningsområde endringer i utfyllende forskrift, oppretting av lovtekst mv. Finansdepartementet 21.12.2012 Høringsnotat Beskatning ved uttak av objekter fra norsk beskatningsområde endringer i utfyllende forskrift, oppretting av lovtekst mv. 1 1 Innledning I 2008 ble det, med

Detaljer

Saksnr. 13/ Høringsnotat

Saksnr. 13/ Høringsnotat Saksnr. 13/394 05.04.2013 Høringsnotat om tilordning av gjeldsrenter ved beregning av maksimalt kreditfradrag etter skatteloven 16-21 - forslag om endring av forskrift 19. november 1999 nr. 1158 (FSFIN)

Detaljer

SCHEEL-UTVALGETS UTREDNING KAPITALBESKATNING I EN INTERNASJONAL ØKONOMI

SCHEEL-UTVALGETS UTREDNING KAPITALBESKATNING I EN INTERNASJONAL ØKONOMI SCHEEL-UTVALGETS UTREDNING KAPITALBESKATNING I EN INTERNASJONAL ØKONOMI Scheel-utvalget la den 2. desember 2014 frem for Finansdepartementet sin utredning; NOU 2014:13. Utvalget ble oppnevnt av Regjeringen

Detaljer

Finansdepartementet, Høringsnotat. Forslag til endringer i ligningsloven. \\fil1\brukere$\hkt\høringsnotat_mt_2011_

Finansdepartementet, Høringsnotat. Forslag til endringer i ligningsloven. \\fil1\brukere$\hkt\høringsnotat_mt_2011_ Finansdepartementet, 16.12.2011 Høringsnotat Forslag til endringer i ligningsloven Side 0 \\fil1\brukere$\hkt\høringsnotat_mt_2011_16122011.docx Høringsnotat om lovendringer i ligningsloven 1. Innledning

Detaljer

Høring - NOU 2019:11, Enklere merverdiavgift med én sats

Høring - NOU 2019:11, Enklere merverdiavgift med én sats REGNSKAP NORGE Støperigata 2, 0250 Oslo Postboks 99 Sentrum, 0101 Oslo 23 35 69 00 post@regnskapnorge.no regnskapnorge.no Finansdepartementet Sendt elektronisk Vår ref: Fs1926/RHH Deres ref: 19/285 Oslo,

Detaljer

Informasjon om regelverk ved investering i utenlandske DLS

Informasjon om regelverk ved investering i utenlandske DLS Skatteetaten Skatt Øst Sentralskattekontoret for Storbedrifter Postboks 1073 Valaskjold, 1705 Sarpsborg Vår dato 30.03.2012 Vår referanse 2012/172773 Informasjon om regelverk ved investering i utenlandske

Detaljer

Innst. 365 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Innstilling fra finanskomiteen om evaluering av skattereformen 2006

Innst. 365 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Innstilling fra finanskomiteen om evaluering av skattereformen 2006 Innst. 365 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Meld. St. 11 (2010 2011) Innstilling fra finanskomiteen om evaluering av skattereformen 2006 Innhold Side 1. Evaluering av skattereformen

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v17) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

FROKOSTSEMINAR 11. APRIL 2018

FROKOSTSEMINAR 11. APRIL 2018 RSM Advokatfirma AS Morten H. Christophersen FROKOSTSEMINAR 11. APRIL 2018 Kryptovaluta og skatt 1 Skatt på inntekt fra kryptovaluta Inntekt fra kryptovaluta er skattepliktig Gevinst ved salg av kryptovaluta,

Detaljer

Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer

Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer Ikke alle oppgavene omtales her. Oppgave 2. Etter asl. 8-1, 1. ledd kan selskapet i utgangspunkt dele ut annen egenkapital på 1 200 000

Detaljer

Saksnr. 13/1173. Høringsnotat -

Saksnr. 13/1173. Høringsnotat - Saksnr. 13/1173 Høringsnotat - Skatt ved uttak fra norsk beskatningsområde reduksjon av gevinst for fysiske driftsmidler som tidligere er tatt inn i beskatningsområdet Finansdepartementet 24.04.2013 1.

Detaljer

PERSPEKTIV PÅ FORMUESKATTEN - problem eller skattefobi?

PERSPEKTIV PÅ FORMUESKATTEN - problem eller skattefobi? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/10 PERSPEKTIV PÅ FORMUESKATTEN - problem eller skattefobi? 1. Beskjeden inntektspost, men det er på lang sikt 2. Bedrifter betaler

Detaljer

Høringsnotat oppgave- og dokumentasjonsplikt for selskaper og innretninger som har kontrollerte transaksjoner og mellomværender med offentlige eiere

Høringsnotat oppgave- og dokumentasjonsplikt for selskaper og innretninger som har kontrollerte transaksjoner og mellomværender med offentlige eiere Høringsnotat oppgave- og dokumentasjonsplikt for selskaper og innretninger som har kontrollerte transaksjoner og mellomværender med offentlige eiere Høringsnotat om oppgave- og dokumentasjonsplikt for

Detaljer

Finansdepartementet Skattelovavdelingen Postboks 8008 Dep 0030 OSLO 1. november 2010

Finansdepartementet Skattelovavdelingen Postboks 8008 Dep 0030 OSLO 1. november 2010 (03 NØF Finansdepartementet Skattelovavdelingen Postboks 8008 Dep 0030 OSLO 1. november 2010 Høringsnotat forskriftsbestemmelser til skattebetalingsloven 16-50 om privatpersoners ansvar ved kontantkjøp,

Detaljer

Som det fremgår nedenfor eier hvert av Aksjefondene aksjer. Aksjefondene er følgelig klassifisert som aksjefond for norske skatteformål.

Som det fremgår nedenfor eier hvert av Aksjefondene aksjer. Aksjefondene er følgelig klassifisert som aksjefond for norske skatteformål. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 2//12. Avgitt 14.02.2012 Fusjon av aksjefond (skatteloven 11-2) Saken gjelder fusjon av to aksjefond, som ifølge innsender har samme selskaps- og ansvarsform.

Detaljer

Statsbudsjettet 2016 forslag til skatte- og avgiftsendringer

Statsbudsjettet 2016 forslag til skatte- og avgiftsendringer Statsbudsjettet 2016 forslag til skatte- og avgiftsendringer Regjeringen Solberg la i dag frem statsbudsjettet for 2016. I dette nyhetsbrevet har vi sammenfattet de viktigste forslagene til endringer på

Detaljer

Status aktuar og kapitalforvaltning

Status aktuar og kapitalforvaltning Status aktuar og kapitalforvaltning 28.03.2012 Rapportering av stresstester Pålegg om rapporteringen av stresstester kom ved forskriftsendring i desember 2011. Pensjonskasser som har over to mrd. kroner

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

2. Aksje ervervet før 1. januar 1989, oppregulert inngangsverdi

2. Aksje ervervet før 1. januar 1989, oppregulert inngangsverdi ANSKAFFELSESVERDI PÅ AKSJER I NORSKE SKOG. De norske aksjonærene i Norske Skog har fått tilsendt dokumentet Utskrift fra aksjonærregistret. Oppgaven skal returneres det lokale ligningskontoret innen 30.

Detaljer