Risikopremiemysteriet *

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Risikopremiemysteriet *"

Transkript

1 Risikopremiemysteriet * Jørgen Haug (publisert med samme tittel i Praktisk Økonomi & Finans, 1999, No. 3, s ) Sammendrag: De første teoriene for fastsettelse av forventet avkastning på finansielle aktiva ble utviklet for omtrent 50 år siden. I slutten av 70-årene mente de fleste finansøkonomer at denne teorien i stor grad var komplett. På midten av 80-tallet ble finansøkonomer verden over gjort oppmerksomme på at eksisterende teorier hadde alvorlige mangler. Den impliserte historiske avkastningen fra modellene var overhodet ikke i overensstemmelse med observert historisk avkastning. Dette problemet er kjent som risikopremiemysteriet. I denne artikkelen forklarer jeg nærmere hva dette problemet er, diskuterer mulige løsninger, og stiller spørsmålet om det virkelig er et problem! Nøkkelord: Historisk risikopremie; fremtidig risikopremie; KVM; KKVM; ukomplette markeder; markedsfriksjoner; preferanser. Introduksjon Å være investor i det amerikanske aksjemarkedet har lenge vært en lønnsom geskjeft. De siste hundre år har gjennomsnittlig realavkastning på markedsporteføljen vært 8%. Det har på ingen måte vært like lønnsomt å investere i obligasjoner. Realavkastningen på sertifikater har vært 1%. Hvilke faktorer er det som bestemmer at noen finansielle aktiva tilbyr høyere avkastning enn andre? Spørsmålet er interessant for enhver som vurderer hvorvidt man skal plassere sparepengene i bank, obligasjoner, eller i aksjer. Dette er i stor grad også et uløst, og fortsatt aktuelt problem i finansøkonomisk teori. For de som kjenner godt til Sharpe, Lintner og Mossins kapitalverdimodell (KVM) kommer kanskje dette som en overraskelse. Denne modellen postulerer at forventet årlig avkastning på et finansielt aktivum, m(t), utover avkastningen på et risikofritt aktivum, r(t), er proporsjonal med forventet avkastning på markedsporteføljen utover risikofri rente, m m (t) r(t). Proporsjonalitetsfaktoren kalles gjerne b. Derved, (1) m(t) r(t) = b(t)[m m (t) r(t)], hvor b(t) = cov(r m (t),r(t)) / var(r m (t)), der R m (t) og R(t) er fremtidig avkastning på markedsporteføljen og det finansielle aktivumet. cov(, ) er et mål på kovarians eller samvariasjon, og var( ) er et mål på varians eller volatilitet. Ved hjelp av (1) kan vi nå fastslå forventet avkastning på ethvert aktivum vi kjenner b(t) for. Ser vi nærmere på (1), er det likevel klart at modellen ikke forteller oss noe som helst om hvilke faktorer som bestemmer m m (t) eller R m (t), og r(t). Det er en meget kjedelig situasjon for en finansøkonom ikke å være i stand til å si noe om hva som bestemmer avkastningen på markedsporteføljen og den risikofrie renten. Heldigvis ble denne situasjonen rettet på allerede i 1979, av * Jeg er takknemlig for kommentarer fra Knut Boye, og diskusjoner med Knut K. Aase. Kommentarer og tilbakemeldinger kan sendes med e-post til

2 finansøkonomen Douglas Breeden. Så bærer da også modellen hans navn Breedens konsumbaserte kapitalverdimodell. Breedens konsumbaserte kapitalverdimodell (KKVM) er bygd på ideen om at investorer liker aktiva som utbetaler mye i dividende, eller som øker i pris, når deres konsum ellers ville falt. Når en investors konsum er lavt, mottar hun dividende, eller kan selge deler av sin beholdning til en god pris. Derved kan hun opprettholde sitt normale konsumnivå. I perioder med ellers høyt konsum er det ikke så avgjørende at aktivumet utbetaler mye dividende, eller stiger i verdi. Vi kan summere opp dette ved å si at aktiva som er negativt korrelert med konsum er mer attraktive enn aktiva som er positivt korrelert med konsum. Et attraktivt aktivum vil ha en høy pris, og derved en lav forventet avkastning. Formelt kan dette uttrykkes som (2) m(t) r(t) = k cov(k(t),r(t)). Igjen er risikopremien, m(t) r(t), proporsjonal til en faktor. Forskjellen er at denne modellen forteller oss at forventet avkastning på finansielle aktiva er bestemt av hvordan deres fremtidige avkastning samvarierer med veksten i aggregert konsum, cov(k(t),r(t)). Siden (2) gjelder for alle finansielle aktiva, kan vi enkelt bestemme avkastningen på markedsporteføljen, ved å ta et verdiveiet gjennomsnitt av de enkelte aktivaene. I så måte er (2) mer generell enn (1). Det kan faktisk vises at KVM er et spesialtilfelle av KKVM. Breedens KKVM stopper ikke her. Den sier i tillegg noe om hvilke faktorer som bestemmer den risikofrie renten. Nærmere bestemt, (3) r(t) = r + k m k (t) (k 2 + k) s k 2 (t) / 2, der m k (t) er forventet vekst i fremtidig konsum, og s k 2 (t) er variansen i veksten i fremtidig konsum. Den observante leser vil nå spørre seg hva r og k representerer. Konstanten r er investorenes subjektive diskonteringsrate. Denne sier noe om hvordan markedet vurderer å motta en enhet konsum i dag mot en enhet i morgen. Konstanten k er et mål på investorenes risikoaversjon (den har det tungvinte navnet Arrow-Pratt relativ risikoaversjonskoeffisient). Makroøkonomer har estimert k til å ha en verdi i nærheten av 2. Mysteriet Restriksjonene (2) og (3) på forventet avkastning er gyldige såfremt finansmarkedene er komplette, 1 det ikke er noen markedsfriksjoner, 2 og investorenes preferanser kan representeres ved hjelp av funksjoner (4) e rt u[k(t)] = e rt [K(t)] 1 k /(1 k) hvor 1 < k <, og 0 < r < 1. En slik funksjon er en modell for hvor mye en investor setter pris på å konsumere K(t) på tid t=0, 1, º, T, sett fra tidspunkt Et finansmarked er komplett dersom enhver investor kan kvitte seg med all personlig finansiell risiko, gjennom handel i finansmarkedene. Investorene vil da kun sitte igjen med andeler av den systematiske risikoen i økonomien. 2 Typiske markedsfriksjoner er skatter, kurtasje, og kredittbegrensninger. 3 Mer formelt antas at preferansene kan representeres ved hjelp av en nytteindeks på formen

3 Selv om relasjonene (2) og (3) representerer betydelige gjennombrudd i finansøkonomisk teori, er det naturlig å spørre seg hvor godt modellen gjenspeiler virkelige økonomier. To økonomer, Mehra og Prescott (1985), argumenterte for at det minste man kan kreve av en modell, er at den kan kalibreres til historiske data for markedsporteføljen. 4 Et eksempel vil vise hvorfor dette opplagt er et svakt krav, og vil også klart illustrere risikopremiemysteriet. Ved å bruke historiske aksje- og obligasjonsdata fra USA, for de siste hundre år, kan man estimere gjennomsnittlig årlig avkastning m m = [S m m (t)]/t, og gjennomsnittlig risikofri avkastning r = [S r(t)]/t. Tilsvarende, ved å også bruke konsumdata for den samme perioden, kan man estimere gjennomsnittlig samvariasjon cov(k,r m ), vekst i konsum m k, og varians i veksten i konsum s 2 k. Mehra og Prescotts estimater er (alle tall justert for inflasjon): m m = 0.08, r = 0.01, cov(k,r m ) = , m k = 0.013, s k = Ved å sette disse verdiene inn i (2) og (3) får man to ligninger som kan løses for den subjektive diskonteringsraten r og risikoaversjonsparameteren k. Med estimatene over blir løsningen på ligningssystemet r = 0.05 og k=12.5. Spørsmålet er nå om denne løsningen er rimelig. En negativ subjektiv diskonteringsrate betyr at diskonteringsfaktoren e r t er større enn 1. Dette betyr igjen at nytten av å konsumere K på tidspunkt t, e rt u(k), er mindre enn nytten av å konsumere K på et senere tidspunkt s>t, e rs u(k). 5 Med andre ord, en slik investor foretrekker å få en bil om ett år fremfor å få den øyeblikkelig. Hvorvidt k=12.5 er rimelig, er kanskje vanskeligere å avgjøre på sparket. Som nevnt tidligere har makroøkonomer estimert denne til å være i størrelsesorden 2. Det er likevel vanskelig å avgjøre fra dette om 12.5 er urimelig høyt. Implikasjonen av denne verdien er likevel enkel å illustrere ved hjelp av en investors betalingsvillighet for et meget enkelt lotteri: Figur 1 viser sikkerhetsekvivalenten for to binære lotterier når investorens formue endrer seg med 50% med sannsynlighet 1/2, eller endrer seg med 5% med samme sannsynlighet. Andelen av initiell formue som investoren er villig til å gi slipp på for å bli kvitt lotteriet, er nær det maksimale tapet i det mest risikable lotteriet når k >10, og nær 46% av initiell formue når k=10. Salgsprisen er ikke fullt så urimelig for det mindre risikable lotteriet. Her utgjør salgsprisen 1% av initiell formue. U(K(0), º, K(T)) = E{ S e rt u(k(t))} = E{S e rt [K(t)] 1 k /(1 k)}. Investorene vurderer altså den fremtidige konsumstrømmen K(0), º, K(T) ved å veie summen av diskontert fremtidig nytte, S e rt u(k(t)), med sannsynligheten for at akkurat denne sekvensen av konsum realiseres. Veiingen med sannsynligheter er representert med symbolet E{ }. 4 For det første er det mer krevende for en modell å forklare avkastningen på alle aktiva i økonomien hver for seg, enn å forklare avkastningen på en portefølje av aktiva. I en portefølje vil de fleste særegenheter ved de individuelle aktivaene bli visket ut. For det andre stiller formelle økonometriske tester langt større krav til en modell enn en enkel kalibreringseksersis. 5 Dette argumentet holder kun for nyttefunksjoner u som er positive. Merk at v(k) u(k) + B gir samme rangering av lotterier som u, for enhver konstant B. Ved å legge til en stor nok, positiv konstant vil argumentet holde for v.

4 Figur 1: Salgspriser for Bernoulli lotterier Grafen for salgsprisen A er gitt ved ligningen u(w A) = [u(w(1+x)) + u(w(1 x))]/2, hvor u(w) = w (1 k) /(1 k), x tar verdiene 0.05 og 0.5, 1 k 50, og initialformuen er w=100. Den bratte og den flate kurven representerer respektivt det mest og minst risikable lotteriet. Begge disse implikasjonene er generelt ansett som urealistiske. Dersom man i stedet tvinger r > 0 og k<3, viser det seg at det er umulig både å oppnå en høy risikopremie og en lav risikofri rente. Siden det amerikanske aksje- og obligasjonsmarkedet nettopp har vært karakterisert av dette, passer modellen ikke til historiske data. Dette er essensen i risikopremiemysteriet. For å finne en løsning på dette mysteriet må man derved gi slipp på en av de tre fundamentale antagelsene: komplette markeder, ingen markedsfriksjoner, og ovennevnte preferanser. Dette har ansporet en voldsom forskningsaktivitet. Den følgende seksjonen er en syntese og diskusjon av de viktigste forskningsresultatene. Foreslåtte Løsninger En naturlig innvending mot den foregående analysen er at man trolig har oversett noe i de historiske dataene. Det første spørsmålet jeg behandler i denne seksjonen er derfor om det faktisk er noe galt med KKVM, gitt at man bruker de rette dataene, og at man bruker dem riktig. Dernest gir jeg en uformell diskusjon av modeller som tillater andre preferanser enn i Breedens KKVM. Deretter diskuterer jeg hvorvidt ukomplette markeder kan forklare mysteriet. Til sist gir jeg en oversikt over de viktigste markedsfriksjonene. Alternativ Empiri Utvidet datasett: Mehra og Prescott (1985) benytter årlige aksje-, obligasjons- og konsumdata for perioden Siegel (1992) undersøker om denne perioden er spesiell ved å utvide datasettet for aksje- og obligasjonsdata til perioden Han finner at den gjennomsnittlige risikopremien er lavere og den risikofrie renten er høyere i hele denne

5 perioden, sammenliknet med Mehra og Prescotts periode. Disse endringene er likevel ikke store nok til å redde KKVM. Den implisitte risikoaversjonskoeffisienten er fortsatt for stor. Videre viser det seg at den risikofrie renten faktisk er lavere i de seneste årene, noe som styrker problemet med den risikofrie renten. Til sist bør man stille seg spørsmålet om det er interessant å bruke et datasett med 200 år gamle data. Det er svært usannsynlig at den systematiske risikoen og de institusjonelle forholdene i den amerikanske økonomien er uendret over denne perioden. 6 Overlevelseshypotesen: Reitz (1988) og Brown, Goetzmann og Ross (1995) foreslår at risikopremien er høy på grunn av muligheten for finansielle katastrofer. Ved å bruke data fra et finansmarked som har overlevd alle katastrofer vil man undervurdere risikoen i dette markedet, med mindre man eksplisitt tar hensyn til at noen markeder faktisk sluttet å operere. Dersom dette stemmer, vil en korrekt justering øke estimatet av cov(k(t),r m (t)) i hver periode, og (2) vil gi en høyere risikopremie for gitt k. Det er to problemer med dette argumentet. For det første inneholder perioden som Mehra og Prescott bruker en finansiell katastrofe børskrakket i 1929, med påfølgende depresjon i 1930-årene. For det andre har de fleste finansielle kriser brakt med seg hyperinflasjon. Finansielle kriser reduserer verdien på aksjer, mens hyperinflasjon reduserer realavkastningen på obligasjoner. Nettoeffekten er en større historisk risikopremie i økonomier som har opplevd alvorlige katastrofer (for eksempel i Tyskland og Japan). Aggregering: Mehra og Prescott antar at individuelt konsum er identisk med gjennomsnittlig konsum i befolkningen, dvs. per capita. Dersom dette er en dårlig tilnærming, kan mysteriet være en konsekvens av at man aggregerer konsum over individer som ikke eier aksjer. Ved å studere hvem som faktisk eier aksjer i USA finner Mankiw og Zeldes (1991) at kun en liten andel av befolkningen faktisk er investorer. Dessuten finner de at konsumet til investorene kovarierer mer med aksjemarkedet enn konsumet til de som ikke eier aksjer. Dette betyr at dersom man kalibrerer KKVM kun til konsumdata for investorene, så vil cov(k(t),r m (t)) øke relativt til estimatet til Mehra og Prescott. Dessverre øker ikke kovariansen tilstrekkelig til at KKVM passer de historiske dataene med en akseptabel verdi på k. Hva empirien forteller oss: I sum er forsøkene på å redde KKVM ved å massere dataene lite oppløftende lesning. Det har historisk sett vært et reelt risikopremiemysterium. Det har vært langt mer lønnsomt å investere i aksjer enn i obligasjoner, når risiko måles som samvariasjon med investorenes konsum. Alternative Preferanser Mange er kanskje skeptiske til modeller som er basert på eksplisitte antakelser om investorers preferanser. Sannheten er at alle finansmodeller fundamentalt avhenger av investorenes preferanser. Ser vi tilbake på (3), er det klart at selv i Black og Scholes sin opsjonsprisingsmodell ligger effekten av preferanser inne gjennom bl.a. risikofri rente. Siden risikofri rente kan observeres i markedet, kan man late som om preferanser ikke spiller noen rolle. Når man skal forsøke å forklare hvilke faktorer som bestemmer avkastningen på de fundamentale aktivaene i økonomien, kan man ikke lenger skyve preferanser under teppet. 6 Tre institusjonelle forhold som opplagt har endret seg, er likviditeten i både aksje- og obligasjonsmarkedet, kostnadene ved å utføre transaksjoner, og hvor raskt informasjon tilflyter de ulike markedene.

6 For å forstå effekten av preferanser på Breedens KKVM er det nyttig å formalisere hva vi mener med risikoaversjon. Et klassisk mål på dette er Arrow-Pratt relativ risikoaversjonskoeffisient, e(k). For en nyttefunksjon u(k) er denne definert som e(k) = u KK (K) K / u K (K), hvor u K ( ) er den deriverte av u mht. K, og u KK ( ) er den dobbeltderiverte. I (4) er u(k) = K (1 k) /(1 k), slik at e(k) = k (i dette tilfellet uavhengig av K). Hva betyr så dette? Intuitivt så vil en investor kreve høyere avkastning for å holde et risikabelt aktivum desto mer risikoavers hun er. Dette ser vi formelt i (2). m(t) r(t) er økende i k for et aktivum som kovarierer positivt med konsum. Et annet nyttig mål, gitt investorenes preferanser, er deres villighet til å substituere konsum over tid. For preferanser av typen (4) er konsumelastisiteten gitt ved q(k) = u K (K) / [ u KK (K) K], dvs. den inverse av risikoaversjonskoeffisienten. Intuitivt vil en investor med lav konsumelastisitet være uvillig til å bytte konsum i dag mot konsum i fremtiden. For å få denne investoren til å spare mer må hun bli tilbudt en høyere rente desto lavere q(k) er. Problemet med (4) er at q(k) = 1/k. Derved er det umulig å oppnå både en høy risikopremie og en lav risikofri rente med KKVM. Flere forskere har derfor foreslått modeller hvor konsumelastisiteten ikke lenger er den inverse av risikoaversjonskoeffisienten. Generalisert forventet nytte sier at en investors preferanser kan representeres ved en nyttefunksjon U(t) som avhenger av konsum på tidspunkt t, K(t), samt fremtidig usikker nytte U(t+1). Det konsumnivået investoren velger i periode t, K(t), er opplagt kjent, og representerer derfor ingen risiko. Investorens holdning til denne er typisk styrt av en parameter a, som derved bestemmer hennes konsumelastisitet. Holdninger til fremtidig usikker nytte kan nå bestemmes av en annen parameter. Kall denne k. Dersom man lar sistnevnte parameter være uavhengig av a oppnår man å separere holdninger til risiko fra holdninger til forskyvelser av konsum over tid. For å øke risikopremien kan man sette k til et passende nivå, for deretter å sette a slik at man oppnår en lav risikofri rente. Er dette løsningen på risikopremiemysteriet? Det løser opplagt problemet med å forklare den relativt lave risikofrie renten. Det er likevel ingen god forklaring på den relativt høye risikopremien. Siden k må settes til en høy verdi for at modellen skal passe historiske data, får man samme effekt som vist i figur 1. Investoren får en urimelig høy aversjon mot lotterier som påvirker hennes formue. Vanedannelse er en annen populær justering av preferansene. Her tillates tidligere levestandard å påvirke nytten av konsum. Dette oppnås ved å bruke en nyttefunksjon der u(k) byttes ut med u(k H). Variabelen H representerer investorens levestandard, og er typisk gitt ved et vektet gjennomsnitt av tidligere konsum. Konsum langt tilbake i tid gis mindre vekt enn konsum som ligger nært opp mot i dag. Det viser seg at også disse preferansene er i stand til å produsere en høy risikopremie og en lav risikofri rente. Dessuten er de i stand til å gjøre dette uten at investoren blir usannsynlig risikoavers til lotterier over formue. Intuisjonen bak dette er at denne investoren misliker sterkt at konsumet på et gitt tidspunkt faller under, eller ned mot, sin tidligere levestandard. Dessuten må hun passe seg for å konsumere for mye i en gitt periode, siden dette vil øke levestandarden mye. I neste omgang

7 vil det da bli vanskelig å opprettholde den nye, høyere levestandarden. Det hele blir en fin balansegang, som er vanskelig å gjennomføre dersom hennes formue hovedsakelig er plassert i aksjer (siden de variere mye). For at hun skal holde aktiva må de tilby høy avkastning for å kompensere for denne risikoen. Balansegangen er enklere når hun eier obligasjoner. Siden disse derfor er mer attraktive, kan de tilby en lavere avkastning enn i KKVM. Dette må da være en løsning! Man oppnår både en høy risikopremie, og en lav risikofri rente. Atter nei. Det viser seg at den risikofrie renten i denne modellen blir meget volatil, selv over korte tidsintervaller. Man løser derved et mysterium ved å introdusere et nytt! Ergo, ingen fullgod løsning. Catching up with the Joneses er siste tilskudd på treet. Her avhenger ikke lenger nytten av konsum av investorens tidligere levestandard. I stedet antar man at investoren får ekstra stor glede av sitt konsum dersom det overstiger andre investorers konsum! Dette oppnås formelt ved å la H(t) være et vektet gjennomsnitt av historisk aggregert konsum i økonomien. Intuisjonen er her parallell til den for vanedannelse. Til forskjell fra preferanser med vanedannelse unngår man her en usannsynlig høy volatilitet i risikofri rente. På den annen side blir investoren i denne modellen igjen svært risikoavers, som illustrert i figur 1. Årsaken til dette er at Arrow-Pratt koeffisienten nå blir e(k) = kk / (K H). I KKVM vil e(k) erstatte k, noe som gir større frihet i hvordan risikopremien kan variere over tid. Denne modellen passer derfor historiske tidsserier bedre enn de fleste konkurrerende modeller. Problemet er at når konsumet i en periode faller ned mot de andre investorenes levestandard, K H Æ 0, vil denne investoren bli meget risikoavers, e(k) Æ. Det kan også vises at investorer med slike preferanser er tidvis svært averse mot lotterier over formue. Igjen oppnår man å løse noen problemer, kun ved å innføre andre. Ukomplette Markeder I et ukomplett marked er investorene ikke lenger i stand til å kvitte seg med all personlig inntektsrisiko gjennom handel i finansmarkedene (inklusive forsikringsmarkedene). Dette betyr at investorer i en ukomplett økonomi typisk vil oppleve mer variasjon i sitt konsum, sammenliknet med investorer i en komplett økonomi. Mer variabelt konsum vil typisk gjøre seg gjeldende i (2) gjennom en økning i kovariansleddet. Dermed kan man øyensynlig forvente en økning i risikopremien. For å redusere den ekstra konsumrisikoen vil investorene dessuten forsøke å glatte ut konsumet ved å spare mer. Når sparingen øker, vil den risikofrie renten typisk synke. Dermed har vi igjen en kandidat for å løse mysteriet. Problemet med det foregående argumentet er at det ikke tar hensyn til at investorer kan endre sine porteføljer dynamisk over tid. Ved å justere sine porteføljer, f.eks. ved å holde av en større andel i banksparing relativt til en komplett økonomi, kan investorene effektivt kvitte seg med det meste av den ekstra konsumrisikoen. Heaton og Lucas (1996) har gjennomført numeriske simuleringer av en ukomplett økonomi. De viser at muligheten for slik dynamisk hjemmesnekret forsikring medfører at effekten av ukomplette markeder på avkastningen på finansielle aktiva er neglisjerbar. Det er likevel en liten mulighet for at ukomplette forsikringsmarkeder kan forklare den historiske risikopremien. Constantinides og Duffie (1996) antar at investorenes inntektssjokk er permanente. Investorene kan dermed ikke bruke hjemmesnekret forsikring til å glatte ut endringene i deres inntekt. Deres individuelle konsum vil således variere mer enn gjennomsnittlig konsum, og cov(k i (t),r m (t))

8 vil øke (toppskrift i betyr at (2) holder for hver investor i=1, 2, º, og k i (t) er veksten i investor i's konsum). Likevel er det mye som tyder på at inntektssjokk ikke er permanente. Overraskende informasjon: KKVM er gyldig når informasjon tilflyter finansmarkedene gradvis. Investorene kan da hele tiden finjustere sine porteføljer ettersom ny informasjon blir kjent. En annen kilde til ukomplette markeder er overraskende informasjon f.eks. børskrakk. Investorene kan selvsagt fortsatt justere sine porteføljer når overraskende informasjon blir kjent, men det er ikke lenger mulig å gjøre finjusteringer. I kontrast til overlevelseshypotesen diskutert over, er det her ikke snakk om finansielle katastrofer overraskelsene er av mindre alvorlig karakter. Den norske finansøkonomen Knut Aase (1993a,b) har vist at denne typen overraskelser kan forklare den observerte risikopremien og den risikofrie renten. Det er likevel fortsatt et uavklart, og utfordrende empirisk spørsmål, hvorvidt informasjon tar investorene tilstrekkelig mye på sengen til å passe med denne forklaringen. Markedsfriksjoner Transaksjonskostnader: Dersom det koster mer å handle i aksjer enn å handle i obligasjoner, vil investorer kreve ekstra kompensasjon for å holde aksjer, relativt til en økonomi uten transaksjonskostnader. I så fall vil man oppnå den ønskede størrelsen på risikopremien såfremt forskjellene i kostnader er store nok. Dessverre er det ikke mulig å forklare den observerte risikopremien uten at forskjellene er usannsynlig store (Heaton og Lucas, 1996). Transaksjonskostnader er derfor trolig ikke forklaringen på den betydelige ekstraavkastningen for aksjer relativt til obligasjoner. Kredittrestriksjoner: Markedsklarering, dvs at tilbud må være lik etterspørsel, tvinger den risikofrie renten til å falle når det legges begrensninger på investorenes lånemuligheter. Siden total etterspørsel etter lån blir tvunget ned av slike begrensninger, må renten falle for å gjøre det mindre attraktivt å spare. På denne måten kan kredittrestriksjoner forklare den lave risikofrie renten. Slike restriksjoner forklarer likevel ikke hvorfor risikopremien har vært så høy. Årsaken til dette er at enhver investor som har begrenset tilgang til lån automatisk også vil ha begrenset tilgang til aksjemarkedet, og vice versa. Dermed må forventet avkastning på markedsporteføljen også falle. 7 Siden risikopremien for markedet er gitt ved m m (t) r(t), og både m m (t) og r(t) faller, så vil risikopremien i stor grad forbli uendret. Den Fremtidige Risikopremien Den foregående diskusjonen illustrerer at man til nå ikke har lykkes i å forklare hvorfor avkastningen på aksjer har vært så mye høyere enn avkastningen på obligasjoner. Siden det mest karakteristiske ved alle finansmarkeder er at fremtidig prisutvikling er usikker, kan det likevel hende at investorene kun var heldige de siste hundre årene. Hvis dette er tilfellet, er det i realiteten ikke noe risikopremiemysterium, men kun et utslag av flaks eller tilfeldigheter. Økonomen Olivier Jean Blanchard (1993) mener å finne støtte for at den forventede fremtidige risikopremien er omtrent 3% omtrent halvparten av den historisk gjennomsnittlige risikopremien. I en spørreundersøkelse finner Ivo Welch (1998) at de fleste prominente finansøkonomer i USA forventer en fremtidig risikopremie på 5 6%. 7 Hvis en investor har begrenset tilgang til kun kredittmarkedet, kan hun i stor grad omgå begrensningen gjennom handel i aksjemarkedet (Heaton og Lucas, 1996). Økt etterspørsel i aksjemarkedet medfører generelt et høyere prisnivå, og derved lavere forventet gjennomsnittlig avkastning.

9 Disse tror derved fortsatt på risikopremiemysteriet. På grunn av den fundamentale utfordringen ved samfunnsvitenskap, at man ikke kan gjenta eksperimenter under identiske forhold, kan man ikke gi et sikkert svar på hvem som har rett. Ved å gjennomføre enkle tankeeksperimenter er det likevel mulig å danne seg en oppfatning av hva den forventede fremtidige risikopremien kan være. Hvorvidt man tror på risikopremiemysteriet, blir derved opp til leserens tillit til disse tankeeksperimentene. Welch foreslår et slikt eksperiment, som er temaet for resten av denne seksjonen. Målet for denne analysen er å vurdere hva en risikopremie i størrelsesorden 6% impliserer for den fremtidige verdien av det amerikanske aksjemarkedet, relativt til brutto nasjonalprodukt (BNP). Fakta for den amerikanske økonomien nå er de følgende moderate estimater: 8 realavkastningen på markedsporteføljen m m (t) = 0.08 (lavt estimat), og risikofri realrente r(t) = (høyt estimat), BNP i privat sektor er US$ BNP p = 6.8 trillioner, og vekst i BNP er DBNP p (høyt estimat), verdien av aksjemarkedet er US$ MC = 12.5 trillioner. I alle aksjemarkeder lekker det ut midler. Disse lekkasjene er i form av utbetalinger av dividende, kontantfinansierte oppkjøp, tilbakekjøp av aksjer, og nyemisjoner. En viktig antakelse er nå at fremtidig netto lekkasje, l(t), av midler fra aksjemarkedene, er som de har vært historisk. La som tidligere m m (t) representere den gjennomsnittlige historiske avkastningen på markedsporteføljen. Hvis vi lar den gjennomsnittlige historiske verdiøkningen på aksjene i aksjemarkedet være representert med m MC, blir l(t) = m m (t) m MC = = Figur 2: Verdien av det amerikanske aksjemarkedet relativt til privat sektor BNP

10 Hva er så implikasjonen av ovennevnte estimater og antakelsen om netto lekkasje? Den impliserte fremtidige verdien av det amerikanske aksjemarkedet relativt til BNP, om T år, er gitt ved (MC / BNP p )[ (1+DMC) / (1 + DBNP p )] T, hvor DMC = [1+m m (t)]/[1+l(t)] 1 er veksten i verdien av aksjemarkedet. Fra figur 2 er det klart at verdien av aksjemarkedet vil overstige BNP i privat sektor i løpet av 30 år, med en faktor på fire! Det er verdt å merke seg at privat sektor BNP utgjør en betydelig andel av total BNP i USA omtrent 84% i 1997 (Welch 1998). Betrakt så hvor mange år det tar før MC / BNP p = 10. Fra figuren er det klart at dette skjer i løpet av ca 60 år. Dette er en kortere periode enn lengden på den historiske tidsperioden med høy risikopremie. Dersom m m (t) = 0.095, vil den forventede årlige avkastningen på aksjer, målt i dollar, være større enn BNP i privat sektor, og betydelig større i gode år! Disse implikasjonene er for de aller fleste helt urimelige. Oppsummering Fra den foregående diskusjonen er det klart at: Den historiske avkastningen på aksjer har vært langt høyere enn avkastningen på obligasjoner. Dessuten har risikoen ved å holde obligasjoner vært nesten like stor som ved å holde aksjer. Eksisterende teori har per i dag ingen god forklaring på hvorfor den historiske risikopremien har vært så høy. Det er på ingen måte opplagt at man kan forvente en risikopremie i fremtiden som er like høy som den har vært historisk. Dersom man tror på analysen i forrige avsnitt, er det i realiteten ikke noe risikopremiemysterium, og det har heller aldri vært det. Den høye historiske risikopremien er i dette tilfellet et utslag av tilfeldigheter. En investor som tror på denne forklaringen, bør justere ned andelen av aksjer i sin portefølje, relativt til obligasjoner, med mindre hun allerede har gjort det. Hvis man på den annen side mener at tankeeksperimentet er for enkelt, og at det i realiteten er mulig for økonomien å opprettholde en fortsatt høy risikopremie, så kan ikke eksisterende finansøkonomisk teori forklare hvorfor. En investor som tror på denne forklaringen, eller mangel på sådan, bør sørge for å være med på den fortsatte oppturen ved å holde en stor andel aksjer. Til sist et lite ord til advarsel. Alle studiene referert til i denne artikkelen bruker amerikanske data. Det er ikke gjort tilsvarende, omfattende studier av norske finansmarkeder. Det viser seg likevel at risikopremiemysteriet kan reproduseres for de fleste industrialiserte nasjoners finansmarkeder. 8 Alle tall er justert for inflasjon, og estimert i midten av 1998.

11 Referanser Aase, K. K. (1993a): Continuous Trading in an Exchange Economy Under Discontinuous Dynamics: A Resolution of the Equity Premium Puzzle, Scandinavian Journal of Management, 9, (1993b): A Jump/Diffusion Consumption-based Capital Asset Pricing Model and the Equity Premium Puzzle, Mathematical Finance, 3(2), Blanchard, O. J. (1993): Movements in the Equity Risk Premium, Brookings Papers on Economic Activity, 2, Breeden, D. T. (1979): An Intertemporal Asset Pricing Model with Stochastic Consumption and Investment Opportunities, Journal of Financial Economics, 7, Brown, S., W. N. Goetzmann og S. A. Ross (1995): Survival, Journal of Finance, 50 (3), Constantinides, G. M. og Darrell Duffie (1996): Asset Pricing with Heterogeneous Consumers, Journal of Political Economy, 104 (2), Heaton, J. og D. J. Lucas (1996): Evaluating the Effects of Incomplete Markets on Risk Sharing and Asset Pricing, Journal of Political Economy, 104, Mankiw, N. G. og S. P. Zeldes (1991): The Consumption of Stockholders and Nonstockholders, Journal of Financial Economics, 29 (1), Mehra R. og E. C. Prescott (1985): The Equity Premium: A Puzzle, Journal of Monetary Economics, 15, Reitz, T. A. (1988): The Equity Risk Premium: A Solution, Journal of Monetary Economics, 22, Siegel, J. J. (1992): The Real Rate of Interest from , Journal of Monetary Economics, 29, Welch, I. (1998): Views of Financial Economists on the Equity Premium and Other Issues, Manuskript, UCLA.

Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning?

Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning? Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning? Richard Priestley og Bernt Arne Ødegaard Handelshøyskolen BI April 2005 Oversikt over foredraget Empiriske spørsmål vi vil se på. Teoretisk

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Institutt for økonomi UNIVERSITETET I BERGEN FORMUESKATT PÅ UNOTERTE FORETAK. No. 0115 BJØRN SANDVIK

ARBEIDSNOTAT. Institutt for økonomi UNIVERSITETET I BERGEN FORMUESKATT PÅ UNOTERTE FORETAK. No. 0115 BJØRN SANDVIK ARBEIDSNOTAT No. 0115 BJØRN SANDVIK FORMUESKATT PÅ UNOTERTE FORETAK Institutt for økonomi UNIVERSITETET I BERGEN Formueskatt på unoterte foretak Bjørn Sandvik Institutt for økonomi, UiB August 3, 2015

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle

Detaljer

Forelesning i konsumentteori

Forelesning i konsumentteori Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser:

NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser: www.nhh.no 1 NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser: Fokus på tilrådninger og virkninger for langsiktige investeringer innenfor samferdsel DFØ-seminar 12. desember 2012 Kåre P. Hagen Professor em. NHH

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

d) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er negativ når marginalkostnadene er større

d) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er negativ når marginalkostnadene er større Oppgave 11: Hva kan vi si om stigningen til gjennomsnittskostnadene? a) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er positiv når marginalkostnadene er høyere enn gjennomsnittskostnadene og motsatt. b) Stigningen

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

SKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007

SKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007 SKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007 SKAGEN Avkastning Turbulente markeder SKAGEN Avkastning er for øyeblikket investert ca 24 prosent i undervurderte statsobligasjoner i utlandet, resten er

Detaljer

EKSEMPEL. Finansplan. Formålet med finansplanen. Finansplanen omfatter: NAVN NAVNESEN ADRESSEVEIEN 1 1234 STED

EKSEMPEL. Finansplan. Formålet med finansplanen. Finansplanen omfatter: NAVN NAVNESEN ADRESSEVEIEN 1 1234 STED plan Finansplan 1(9) NAVN NAVNESEN ADRESSEVEIEN 1 1234 STED Navn Navnesen xx xx xx xx din.rådgiver@nordea.no Private Banker Tel Fax E-mail Finansplan Formålet med finansplanen Finansplanen er utarbeidet

Detaljer

Markedsrapport. Februar 2010

Markedsrapport. Februar 2010 Markedsrapport Februar 2010 Utvikling i Januar Januar Oslo børs: -4,6% S&P 500: -3,7% FTSE All World: -4,3% FTSE Emerging: -3,6% Oljepris: -8,6% NORCAP Aksjefondsport: -0,2% Den mye omtalte Januareffekten

Detaljer

Markedssyn, investeringsmyter og vedtatte sannheter

Markedssyn, investeringsmyter og vedtatte sannheter Markedssyn, investeringsmyter og vedtatte sannheter Februar 2010 Lars Mikelsen Kilde: altomfond.no Den vedtatte sannheten HØY RISIKO = HØY AVKASTNING Dersom man har lang nok horisont vil det alltid lønne

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Tabell 1: Eiendomsaksjer i FTSE All Cap, regioner og SPU referanseindeks for aksjer. Referanseindeks SPU. FTSE All Cap

Tabell 1: Eiendomsaksjer i FTSE All Cap, regioner og SPU referanseindeks for aksjer. Referanseindeks SPU. FTSE All Cap 4 Vedlegg: Tabeller og figurer Tabell 1 viser hvor stor andel eiendomssektorer utgjorde av henholdsvis fondets referanseindeks for aksjer, FTSE All Cap indeksen og ulike regioner per 25. Januar 2013. Vi

Detaljer

Storebrand Selecta Ltd. og Storebrand Multi Strategy Ltd. April 2012

Storebrand Selecta Ltd. og Storebrand Multi Strategy Ltd. April 2012 Månedsrapport Selecta Ltd. og Multi Strategy Ltd. April 2012 Selecta Ltd. faktaark 2 Multi Strategy Ltd. faktaark 3 Verdijustert egenkapital per andelsklasse 4 Definisjoner 5 Selecta Ltd. April 2012 VEK

Detaljer

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700.

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700. Oppgaver fra økonomipensumet: Oppgave 11: En bedrift har variable kostnader gitt av VC = 700Q der Q er mengden som produseres. De faste kostnadene er på 2 500 000. Bedriften produserer 10 000 enheter pr

Detaljer

[AKSJEPREMIEMYSTERIET] Masteroppgave Anvendt Finans MORTEN MÆHLE TORE BØ

[AKSJEPREMIEMYSTERIET] Masteroppgave Anvendt Finans MORTEN MÆHLE TORE BØ Masteroppgave Anvendt Finans MORTEN MÆHLE TORE BØ UNIVERSITETET I STAVANGER 15.06.2012 [AKSJEPREMIEMYSTERIET] ARGUABLY ONE OF THE MOST PROVOCATIVE ENIGMAS IN RECENT YEARS IS THE EQUITY PREMIUM PUZZLE:

Detaljer

Boreanytt Uke 20. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Boreanytt Uke 20. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Boreanytt Uke 20 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellen har fortsatt en score på 1,2. Markedet og VIX er volatil, og i USA er det veldig

Detaljer

Boreanytt Uke 47. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Boreanytt Uke 47. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Boreanytt Uke 47 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellens score er fremdeles på 1.5. Endringer siden sist: Shiller PE over 25, Oslo Børs

Detaljer

Boreanytt Uke 37. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Boreanytt Uke 37. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Boreanytt Uke 37 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellens score er på 0.8 etter at: 1) VIX har steget over 22, 2) OSEBX P/B har falt under

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen

Detaljer

Figur 1. Selskapene i den norske OSEBX-indeksen

Figur 1. Selskapene i den norske OSEBX-indeksen Indeksfond Aksjeindekser ble introdusert som en metode for å måle gjennomsnittlig avkastning til et utvalg aksjer. Den eldste eksisterende amerikanske aksjeindeksen Dow Jones Industrial Average ble publisert

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Nordic Multi Strategy UCITS Fund

Nordic Multi Strategy UCITS Fund Nordic Multi Strategy UCITS Fund Nordic Capital Management AS The difference Nordic Multi Strategy UCITS Fund (NMS) Hva er NMS? NMS er et 100% aktivt forvaltet fond som skal bevare kapitalen i vanskelige

Detaljer

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro NFF, Oslo, 2. juni 2010 Harald Magnus Andreassen Etter de syv fete år Vi har levd over evne, særlig Europa Statsgjelden for stor, noen vil gå konkurs Statene

Detaljer

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T US Opportunities AS Kvartalsrapport september 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Verdijustert egenkapital og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Drift,

Detaljer

Faktorer på Oslo Børs

Faktorer på Oslo Børs Faktorer på Oslo Børs Bernt Arne Ødegaard Professor, Universitetet i Stavanger Presentasjon hos folketrygdfondet, Januar 2010 Oversikt Oppsummere studien Hvilke faktorer driver kursutviklingen på Oslo

Detaljer

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T US Recovery AS Kvartalsrapport september 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Verdijustert egenkapital og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Drift, forvaltning

Detaljer

Hvordan påvirker adferden til de ulike aktørene prisene i finansmarkedene?

Hvordan påvirker adferden til de ulike aktørene prisene i finansmarkedene? Hvordan påvirker adferden til de ulike aktørene prisene i finansmarkedene? Finansmarkedsfondet ga i 2004 støtte til et prosjekt som skulle gi i ny innsikt i hvordan adferden til aktørene i finansmarkedene

Detaljer

Eksamensopppgaven. Oppgave 1. karakter: 1,7. Gjengitt av Geir Soland geiras@student.sv.uio.no. Figur 1. side 31

Eksamensopppgaven. Oppgave 1. karakter: 1,7. Gjengitt av Geir Soland geiras@student.sv.uio.no. Figur 1. side 31 side 30 Eksamensopppgaven karakter: 1,7 Gjengitt av Geir Soland geiras@student.sv.uio.no Oppgave 1 A) Standard CAPM antar en risikofri rente som man kan låne og spare ubegrenset til, R f. Videre kan det

Detaljer

Nøytral skattlegging av finansielle instrument?

Nøytral skattlegging av finansielle instrument? Nøytral skattlegging av finansielle instrument? Benn Folkvord og Bernt Arne Ødegaard Nov 2011 Sammendrag I en artikkel publisert i Praktisk Økonomi og Finans av Bjerksund mfl. (2009) hevder man at det

Detaljer

Boreanytt Uke 45. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Boreanytt Uke 45. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Boreanytt Uke 45 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellens score er på 1.5 som en følge av at VIX holder seg under 22, og Shiller PE fortsatt

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 Etterspørsel, investering og konsum 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private investeringer

Detaljer

Nordic Capital Management AS Telefon: +47 21 95 12 70 Kundeservice.ncm@thenordicgroup.no N-0250 Oslo thenordicgroup.no. Nordic Multi Strategy

Nordic Capital Management AS Telefon: +47 21 95 12 70 Kundeservice.ncm@thenordicgroup.no N-0250 Oslo thenordicgroup.no. Nordic Multi Strategy Nordic Capital Management AS Telefon: +47 21 95 12 70 Grundingen 2 Kundeservice.ncm@thenordicgroup.no N-0250 Oslo thenordicgroup.no Nordic Multi Strategy Nordic Multi Strategy (NMS) Skapt for å bevare

Detaljer

Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene? Forvaltning av pensjonsmidler og årlig garantert avkastning

Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene? Forvaltning av pensjonsmidler og årlig garantert avkastning Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene? Innlegg fra Silver på medlemsmøte 21. november 2012 i Den norske Forsikringsforening Forvaltning av pensjonsmidler og årlig

Detaljer

BREV TIL INVESTORENE: SEPTEMBER 2014

BREV TIL INVESTORENE: SEPTEMBER 2014 BREV TIL INVESTORENE: SEPTEMBER 2014 Markedsutvikling Det var store regionale forskjeller i utviklingen i aksjemarkedene i september. Markedene sett under ett viser liten endring med en oppgang i verdensindeksen

Detaljer

Boreanytt Uke 41. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Boreanytt Uke 41. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Boreanytt Uke 41 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellens score er på 0.5, etter at VIX sliter med å falle under 22, og OSEBX P/B er over

Detaljer

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt.

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt. Eksamen i: MET040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 4. juni 2008 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Hvilke faktorer driver kursutviklingen på Oslo

Hvilke faktorer driver kursutviklingen på Oslo Hvilke faktorer driver kursutviklingen på Oslo Børs? Resultater for perioden 1980-2006 Randi Næs Norges Bank Johannes Skjeltorp Norges Bank Bernt Arne Ødegaard Handelshøyskolen BI og Norges Bank FIBE,

Detaljer

Boreanytt Uke 43. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Boreanytt Uke 43. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Boreanytt Uke 43 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellens score er på 1.5 etter at VIX har falt under 20 igjen, mens OSEBX P/B er over

Detaljer

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse Forelesning ved Diderik Lund 15.03.04

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse Forelesning ved Diderik Lund 15.03.04 Opsjoner En finansiell opsjon er en type kontrakt med to parter Utstederen (the issuer eller writer) (som kan være en person eller et selskap) påtar seg en forpliktelse Opsjonen gir motparten (som blir

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Boreanytt Uke 2. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Boreanytt Uke 2. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Boreanytt Uke 2 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellen har nå score på -0.5. Nyttårseffekten ble foreløpig kortvarig, og året startet

Detaljer

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T US Recovery AS Kvartalsrapport juni 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Verdijuster egenkapital og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Drift, forvaltning

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Blikk på aksjemarkedet Uke 9 Petter Slyngstadli. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Blikk på aksjemarkedet Uke 9 Petter Slyngstadli. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Blikk på aksjemarkedet Uke 9 Petter Slyngstadli Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Hvorfor vi (fortsatt) er bull på aksjemarkedet Allokeringsmodellen har nå score på 1,2.

Detaljer

Prosjektresultater The liquidity of the Oslo Stock Exchange

Prosjektresultater The liquidity of the Oslo Stock Exchange Prosjektresultater The liquidity of the Oslo Stock Exchange Dette dokumentet gir en populærvitenskapelig framstilling av de viktigste resultatene av forskningsprosjektet The liquidity of the Oslo Stock

Detaljer

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Forelesningsnotat nr 3, januar 2009, Steinar Holden Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Notatet er ment som supplement til forelesninger med sikte på å gi en enkel innføring

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje Informasjonsskriv Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1.

Detaljer

CAPM, oljeøkonomi og oljefond

CAPM, oljeøkonomi og oljefond CAPM, oljeøkonomi og oljefond FIBE konferansen 2007, Norges Handelshøyskole, 4. januar 2007 Knut N. Kjær Se også foredraget Fra olje til aksjer i Polyteknisk Forening, 2 nov. 2006 http://www.norges-bank.no/front/pakke/no/foredrag/2006/2006-11-02/

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom Informasjonsskriv Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1. Innledning... 4 3.2.

Detaljer

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9)

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9) Forelesning 5: Sparing, kapital, finansmarkeder og finanskrise / penger og priser Formål: å gi ei innføring i koplingene mellom finanssida i økonomien og investeringer (og dermed vekst) ei innføring i

Detaljer

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T US Recovery AS Kvartalsrapport juni 2016 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Verdijustert egenkapital og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Drift, forvaltning

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014

BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014 BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014 Markedsutvikling November så lenge ut til å bli en bli en måned uten store hendelser i finansmarkedene. Mot slutten av måneden ga imidlertid Oslo Børs etter for trykket

Detaljer

Bransjesammensetningen på Oslo Børs

Bransjesammensetningen på Oslo Børs Bransjesammensetningen på Oslo Børs Randi Næs, Johannes A Skjeltorp og Bernt Arne Ødegaard Desember 2008 Sammendrag Vi beskriver utviklingen i sektorsammensetning og avkastning på Oslo Børs over perioden

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

BREV TIL INVESTORENE: APRIL 2016

BREV TIL INVESTORENE: APRIL 2016 BREV TIL INVESTORENE: APRIL 216 Markedsutvikling Globale aksjemarkeder målt i norske kroner falt 1 % i april, i hovedsak som følge av at den norske kronen styrket seg. Oslo Børs steg kraftig og endte måneden

Detaljer

Boreanytt Uke 43. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Boreanytt Uke 43. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Boreanytt Uke 43 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellen er volatil. Rent matematisk er scoret 0.2, altså: Nøytralvekt.Men rentekurven

Detaljer

London Opportunities AS. Kvartalsrapport desember 2014

London Opportunities AS. Kvartalsrapport desember 2014 London Opportunities AS Kvartalsrapport desember 2014 innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Porteføljeoversikt 5 Drift, forvaltning og finansiering 6 Struktur 7 Generelt om selskapet

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Industrisammensetningen av Oslo Børs

Industrisammensetningen av Oslo Børs Industrisammensetningen av Oslo Børs Randi Næs, Johannes A Skjeltorp og Bernt Arne Ødegaard Mai 2008 Sammendrag Vi beskriver utviklingen i industrisammensetning og lønnsomhet på Oslo Børs over perioden

Detaljer

Boreanytt Uke 26. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Boreanytt Uke 26. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Boreanytt Uke 26 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellens score stiger igjen til 1.2, etter at de lange rentene har kommet noe ned. Både

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje Informasjonsskriv Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1. Innledning...

Detaljer

MARKEDSKOMMENTAR MAI 2015 HVA NÅ?

MARKEDSKOMMENTAR MAI 2015 HVA NÅ? MARKEDSKOMMENTAR MAI 2015 HVA NÅ? Det naturligste spørsmålet å stille en investeringsrådgiver er: "Hvor skal jeg plassere pengene mine nå?". Dette spørsmålet er aldri lett å svare på, men slik markedene

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 11. mars 2008 1 1 Innledning Vi skal ta opp to temaer i denne forelesningen: 1. Vi skal foreta en liten

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Kapitalforvaltn. ning i stiftelser. Thor Ivar Tryggestad

Kapitalforvaltn. ning i stiftelser. Thor Ivar Tryggestad Kapitalforvaltn ning i stiftelser Stiftelsesforum 2013 Thor Ivar Tryggestad 1. Stiftelser 2. Finansstrategi Innhold i presentasjonen og kapitalforvaltning noenn innledende kommentarer grunnlag for forutsigbar

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 7 UNIVERSITET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 7 UNIVERSITET NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 7 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding 1 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding 1 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje Informasjonsskriv Til aksjonærene i Etatbygg Holding 1 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1. Innledning...

Detaljer

En evaluering av SPUs mulighet til å oppnå berdre enn gjennomsnittlig avkastning fra investeringer i unoterte aksjer og anbefaling avreferanseindekser

En evaluering av SPUs mulighet til å oppnå berdre enn gjennomsnittlig avkastning fra investeringer i unoterte aksjer og anbefaling avreferanseindekser En evaluering av SPUs mulighet til å oppnå berdre enn gjennomsnittlig avkastning fra investeringer i unoterte aksjer og anbefaling avreferanseindekser Ludovic Phalippou 1 Desember 2010 1 Forfatteren er

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk

Detaljer

Risiko (Volatilitet % År)

Risiko (Volatilitet % År) Side 1 av 5 Din Risiko Toleranse profil Kunde James Bond Din risiko faktor er 3,72 på en skala fra 1 til 6. 1 betyr at du ikke bør har noen, eller veldig lite, risiko i din portefølje av investeringer.

Detaljer

Boreanytt Uke 4. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Boreanytt Uke 4. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Boreanytt Uke 4 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellen har nå score på 0,2. VIX en er over 22, hovedsaklig grunnet et høyt nivå i Europa.

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T US Opportunities AS Kvartalsrapport desember 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Verdijustert egenkapital og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Drift,

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Månedsrapport 7/13. Markedskommentar

Månedsrapport 7/13. Markedskommentar Månedsrapport 7/13 Markedskommentar Juni måned ble preget av turbulens i viktige markeder over hele verden. Makronyheter fra USA viser en bedring av situasjonen med en fallende arbeidsledighet og markant

Detaljer

Boreanytt Uke 49. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Boreanytt Uke 49. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Boreanytt Uke 49 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellens score har falt moderat til 1,2 etter at Oslo Børs pris/bok har steget over 1,4

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

Finanskrisen i historisk perspektiv

Finanskrisen i historisk perspektiv Finanskrisen i historisk perspektiv 19.05.2009 Ola H Grytten Professor NHH Hva er en finansiell krise? Signifikant reduksjon i finansielle nøkkelstørrelser, som pengemengde, aksjer, obligasjoner, forventninger,

Detaljer

DnB Aksjeindeksobligasjon Europa/Japan 2000/2006: En sammenligning med Røeggen produktene

DnB Aksjeindeksobligasjon Europa/Japan 2000/2006: En sammenligning med Røeggen produktene Petter Bjerksund, professor NHH dr.oecon. Aller siste versjon: 0.0.04 DnB Aksjeindeksobligasjon Europa/Japan 000/006: En sammenligning med Røeggen produktene. Introduksjon Undertegnede var sakkyndig vitne

Detaljer

Global Eiendom Vekst 2007 AS. Kvartalsrapport desember 2014

Global Eiendom Vekst 2007 AS. Kvartalsrapport desember 2014 Global Eiendom Vekst 2007 AS Kvartalsrapport desember 2014 innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Porteføljeoversikt 5 Drift, forvaltning og finansiering 6 Struktur 7 Generelt

Detaljer

Investorrapport H1-2015

Investorrapport H1-2015 Investorrapport H1-2015 Florida Eiendom Invest AS Florida Eiendom Holding KS (tidligere Florida Residential KS) Oslo, 21. august 2015 Status for investeringen The Bentley at Cobb s Landing (Tampa, Florida)

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen

Detaljer

Verdipapirfinansiering

Verdipapirfinansiering Verdipapirfinansiering Securities AKSJEKREDITT Pareto Securities tilbyr i samarbeid med Pareto Bank en skreddersydd løsning for finansiering av verdipapirhandel. Med aksjekreditt får du som investor en

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie?

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie? «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («ta incidence») Hvor mye øker prisen på brus dersom myndighetene legger på en avgift på 5 kroner per liter? Og hvor mye reduseres forbruket? Hvor mye mer vil de

Detaljer

Boreanytt Uke 49. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Boreanytt Uke 49. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Boreanytt Uke 49 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellen har score på 0,5. Amerikanske aksjer er dyre, amerikanerne er optimistiske og

Detaljer