KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE. Orientering: o Finnskogen natur- og kulturpark v/herdis Bragelien

Transkript

1 KONGSVINGER KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR Kommunestyret Møtedato: Møtested: Rådhuset, Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 18:00 Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale Orientering: o Finnskogen natur- og kulturpark v/herdis Bragelien SAKSLISTE Sak nr. Sakstittel 031/13 Godkjenning av møtebok 032/13 Sluttbehandling - Reguleringsplan Fv. 175 Åsum 033/13 Midlertidige endringer av ungdomsskolegrenser for å løse kapasitetsutfordringene ved Holt ungdomsskole for 8. trinn skoleåret 2013/ /13 Utsettelse av frist for kompetanseplan for Kongsvinger-skolen 035/13 Overbelegg - tiltak på kort sikt 036/13 Valg av valgstyre - Stortingsvalg stemmestyrer 037/13 Stortingsvalget oppnevning av valgteam 038/13 Referatsaker i perioden Interpellasjon: o Personell Glåmdal Interkommunal legevakt Alejandro Perez, SV Kongsvinger, ØYSTEIN ØSTGAARD Ordfører/sign

2 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Kommunestyret /13 LSOE Saksansv.: Lena S. Sørli Arkiv:K1- : Arkivsaknr.: 13/1077 Godkjenning av møtebok Vedlegg: Møteboka av Rådmannens INNSTILLING Møteboka av godkjennes.

3 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget /13 TSM Kommunestyret /13 TSM Saksansv.: Bjørn Arve Sagbakken Arkiv:PLANID , K2-L12 : Arkivsaknr.: 12/1182 Sluttbehandling - Reguleringsplan Fv. 175 Åsum Vedlegg: Fv 175 Åsum_Beskrivelse_Rev03.pdf Planbestemmelser.pdf Plankart.pdf 02_Notat02_merknader_off_ettersyn.pdf Saksopplysninger: I forbindelse med utbygging av E16 skal Statens vegvesen gjennomføre visse trafikksikkerhetstiltak på øvrig vegnett. Et av tiltakene er utbedring av Åsumkrysset, krysset mellom Galterudvegen (fv. 175) og Kraftverksvegen (fv. 298). Figur 1 oversiktsbilde Dagens kryss er ikke tilfredsstillende med tanke på siktforhold, det har bygninger tett på vegen og det har flere avkjørsler som munner ut i fylkesvegene.

4 Figur 2 bilde av Åsumkrysset. (Copyright Google) Ønsket endring er å bygge et nytt T-kryss 30 m lenger sør. Dette gir bedre oversikt og trekker krysset lengre unna bebyggelse og gir en bedring for avkjørslene. Videre å forskyve eksisterende fv. 175 Galterudvegen noe vestover slik at den kommer lengre unna bebyggelsen og får en bedre linjeføring mot krysset. Planen er fremmet av Statens vegvesen og prosessen har vært etter Pbl 3-7 der Statens vegvesen selv tar planprosessen frem til vedtak som kommunen fatter. Planen har vært på høring i perioden Det er gjort noen justeringer av innhold i bestemmelser. Fylkeskommunen ønsker at kulturminnelovens 8 skal tas inn som retningslinje til bestemmelsene. Det har også vært spilt inn et forslag til en felles avkjørsel til Åsli og Åsum. Det er ellers ingen merknader til tiltaket. Vurdering: En del av innspillene kom tidlig. For Åsli (35/5) ble det ved oppstart ønsket en flytting av veglinja vestover. Dette er fulgt opp og gir en bedre situasjon for dette gårdstunet. En felles avkjørsel mellom Åsli og Åsum er vurdert, men ville gi en avkjørsel nærmere krysset enn ønskelig og er dermed ikke anbefalt. Henvisningen til kulturminneloven er tatt ut med bakgrunn i at kommunen ønsker at reguleringsbestemmelser og retningslinjer skal være knyttet direkte til de regler som gis i plan- og bygningsloven. En reguleringsplan skal avklare arealbruk og presisere ansvar som er spesielt for planens intensjon og som ellers ikke er nødvendig å følge opp. Lover og forskrifter må anses å ivareta seg selv og det er enhvers ansvar å følge de. Tiltaket er et positivt og bedrer trafikksikkerheten i et kryss som har vært uheldig utformet. Beboerne i området vil få en bedre hverdag. Utbedringen av krysset har vært prioritert fra kommunens side ved valg av tiltak knyttet opp mot utbyggingen av E16. Rådmannen anbefaler at reguleringsplanen vedtas. Rådmannens INNSTILLING Reguleringsplan " Fv. 175 Åsum" datert med tilhørende bestemmelser datert vedtas med hjemmel i plan- og bygningslovens

5 Planutvalget PL-005/13 Innstilling: Reguleringsplan " Fv. 175 Åsum" datert med tilhørende bestemmelser datert vedtas med hjemmel i plan- og bygningslovens Innstillingen er enstemmig. Rett utskrift Dato: Kopi til: Rambøll Norge As Statens vegvesen

6 Reguleringsplan Fv. 175 Åsum: Oppdragsgiver Statens vegvesen Rapporttype Planbeskrivelse Revidert REGULERINGSPLAN FOR FV. 175 VED ÅSUM I KONGSVINGER KOMMUNE PLANBESKRIVELSE side 1

7 Reguleringsplan Fv. 175 Åsum: side 2

8 Reguleringsplan Fv. 175 Åsum: side 3

9 Reguleringsplan Fv. 175 Åsum: FORORD Det foreligger gjeldende reguleringsplan for E Rv. 2 Slomarka Kongsvinger. Denne ble vedtatt av kommunestyret i Kongsvinger den , og planutvalget foretok en mindre vesentlig endring den Statens vegvesen er nå i gang med byggingen av dette anlegget. I forbindelse med utbyggingen skal Statens vegvesen også gjennomføre visse trafikksikkerhetstiltak på det øvrige vegnettet. Ett av disse tiltakene er å utbedre krysset ved Åsum på fv. 175 like øst for Kongsvinger kraftverk. Statens vegvesen har derfor utarbeidet forslag til reguleringsplan for dette. Planforslaget er omtalt i dette notatet og er vist på plankart tegning R01A med bestemmelser datert Oppstart av planarbeidet ble varslet i Glåmdalen den , samtidig som grunneiere som var kjent og aktuelle offentlige etater ble underrettet skriftlig. Innkomne merknader er referert og kommentert i eget notat vedlagt endringsforslaget. Offentlig ettersyn I medhold av Plan- og Bygningslovens 3.7 la Statens vegvesen planforslaget ut til offentlig ettersyn i perioden til Innkomne merknader mv etter dette er oppsummert i et eget notat fra Rambøll Norge AS. Offentlig ettersyn har ikke medført vesentlige justeringer av planforslaget. Lillehammer, mars 2013 Tor Christensen Rambøll Norge AS side 4

10 Reguleringsplan Fv. 175 Åsum: Innholdsfortegnelse: Forord 4 1 Bakgrunn 6 2 Beskrivelse av planforslaget Foreslått tiltak Grunnerverv / arealoversikt 9 3 Konsekvenser av planendringen Innledning Prissatte konsekvenser av tiltaket Anleggskostnad Beregninger av nytte Ikke prissatte konsekvenser Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Kulturminner og kulturmiljø Forholdet til Naturmangfoldsloven Naturmiljø Naturressurser Sammenstilling av konsekvensene 13 4 Om risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) 13 5 Oppsummering og anbefaling 13 Vedlegg Reguleringsplanbestemmelser Reguleringsplankart, R01 side 5

11 Reguleringsplan Fv. 175 Åsum: 1 BAKGRUNN I forbindelse med utbyggingen av ny E16 (tidligere riksveg 2) på strekningen Fulu Kongsvinger skal Statens vegvesen gjennomføre visse trafikksikkerhetstiltak på det øvrige vegnettet. Ett av disse tiltakene er å utbedre krysset ved Åsum på fv. 175 like øst for Kongsvinger kraftverk. Når ny E16 blir åpnet vil nåværende fv. 175 fra Åsum og innover mot Kongsvinger by sannsynligvis bli omklassifisert til kommunal veg og ventelig få redusert trafikk. Fv. 175 vil i fremtiden gå over kraftverksdammen og koples til E16 i det nye krysset nord for Glomma, ved Fulu. I tillegg vil eksisterende rv. 2 fra Fulukrysset og innover mot byen på nordsiden av Glomma bli omklassifisert til fv Det er registrert at forholdene ved Åsumkrysset ikke er tilfredsstillende med tanke på siktforhold, bygninger tett inntil vegen mv. På grunn av dette, samt at trafikkstrømmene i kryssområdet kan bli endret som følge av ovennevnte omklassifisering av vegnettet er det ønskelig å se på en flytting / utbedring av dagens kryss. 2 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Figur 1: Utsnitt av plankartet. side 6

12 Reguleringsplan Fv. 175 Åsum: 2.1 Foreslått tiltak Det er laget teknisk detaljplan for tiltaket, kfr tegning C01. Figur 2:Utsnitt av tegning C01. side 7

13 Reguleringsplan Fv. 175 Åsum: Planens hovedinnhold og hensikt er å utbedre krysset ved Åsum for å bedre trafikksikkerheten der. Dette oppnås ved følgende tiltak som er vist i teknisk detaljplan: Bygge nytt T-kryss med bedre oversiktlighet: o Tilknytningspunktet for Kraftverkvegen mot Galterudvegen (fv. 175) flyttes ca 30 meter i sørlig retning i forhold til eksisterende kryss. o Dagens avkjørsel til eiendommene 36/29 (bolig tett inntil krysset i nord) og 36/31 (Gulli gård) koples til Kraftverkvegen i noe større avstand fra fv.175 enn i dag. I hovedtrekk vil dette avhjelpe den i dag uheldige situasjonen der Kraftverkvegen er koplet til fv. 175 rett utenfor fasaden på bolig på motsatt side (Åsum skole), samt bedre siktforholdene fra Kraftverkvegen i nordlig retning mot fv Tilsvarende bedres siktforholdene fra fv. 175 i sørgående retning mot krysset. Flytte eksisterende fv. 175 lenger unna bebyggelsen i området: o Fv. 175 forskyves i vestlig retning over ca 200 meter, vekk fra bebyggelsen på eiendommen 35/5, samt i noen grad fra 35/15. I tillegg utbedres avkjørselsforholdene ift 35/15 i noen grad, selv om denne bygningen ligger så tett inntil eksisterende veg, samt i kurve slik at optimale siktforhold vanskelig kan oppnås. Det er også vurdert å flytte adkomsten noe lenger unna selve bygningen, men vurdering viser at dette ikke vil bedre forholdene så lenge avkjørselen ligger inne på aktuell eiendom. Det er i dag 2 stk busslommer på fv. 175 ved krysset. Disse opprettholdes ved at planen viser nye lommer langs den flyttede fv Lommene er utformet etter dagens normalkrav, dvs at lengden for bussoppstillingen er satt til 30 meter, mot tidligere 15 meter. Det er også regulert inn et fortausareal i bakkant av lommene i tråd med normalen. side 8

14 Reguleringsplan Fv. 175 Åsum: 2.2 Grunnerverv / arealoversikt Gjennomføring av de viste tiltak vil gi følgende beslag av grunn: Markslag: Antall daa Merknad Dyrket mark, permanent 4 Nært til eksisterende veg Dyrket mark, midlertidig 1,4 Midlertidig anleggsområde, skal tilbakeføres Tomtegrunn 0,08 36/29: ca 60m2, 36/15 ca 20m2 Ca 600 m2 av eksisterende veggrunn blir omregulert til landbruksformål. Det meste av dette gjelder vegen forbi eiendommen 35/5, dvs arealet mellom bygningene og ny veg. Det antas at dette arealet blir tillagt eiendommen, men at det vanskelig kan benyttes som dyrket område til produksjon. Øvrige arealer innen planen er eksisterende landbruksområder som reguleres til fortsatt landbruk, samt eksisterende veggrunn som fortsatt skal brukes til veg. Arealdisponering innen planen: Planområdet omfatter i alt 30,7 daa og disponeres til følgende formål: Reguleringsformål Delområde Areal, daa Merknad Boligbebyggelse 1,31 Landbruksformål 20,05 Kjøreveg o_kv 3,60 Kjøreveg KV2 0,27 privat Holdeplass 0,30 Fortau 0,22 Annen veggrunn - grøntareal 4,98 Totalt areal 30,73 Soner innenfor hovedformålene Bevaring kulturmiljø H570_1 0,183 36/29 Bevaring kulturmiljø H570_2 0,177 35/15 Anlegg- og riggområde 4,92 side 9

15 Reguleringsplan Fv. 175 Åsum: 3 KONSEKVENSER AV PLANENDRINGEN 3.1 Innledning Til grunn for reguleringsplanene for hovedanlegget E16 (daværende rv. 2) lå en fullstendig konsekvensutredning knyttet til prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Området omkring Åsum var dekket av denne ved alternativer sør for Glomma, samt mulig kryssing av elva ved kraftverket. Prissatte konsekvenser i form av både kostnader og nytte beregnes for fire hovedgrupper av aktører: Trafikanter og transportbrukere Operatører som driver offentlig transportvirksomhet eller forvalter veg-infrastrukturen Det offentlige Samfunnet for øvrig; ulykker, støy, luftforurensing, restverdi og skattekostnader Ikke-prissatte konsekvenser omfatter temaene Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Kulturminner og kulturmiljø Naturmiljø Naturressurser Den fullstendige konsekvensutredningen er utarbeidet i henhold til metodikken i håndbok 140 Konsekvensanalyser, som bygger på prinsippet om vurdering av verdi, omfang som grunnlag for å fastsette konsekvensen. Man kan ikke se at dette forslaget til reguleringsplan for kryssutbedringen vil gi påviselige endringer i konsekvens annet enn arealbeslaget som er nevnt foran. I det etterfølgende gis en kort vurdering av virkningen innen det enkelte konsekvenstema. 3.2 Prissatte konsekvenser av tiltaket Anleggskostnad Tiltaket er inkludert i kostnadsanslagene for hovedanlegget som tiltak på lokalvegnettet og er små i forhold til totalkostnaden Beregninger av nytte Endringen vil ikke gi noen påviselig endring av nytte/kostnadsforholdene, men det anses at trafikksikkerheten økes, slik at det kan påregnes at antall ulykker blir redusert over tid. side 10

16 Reguleringsplan Fv. 175 Åsum: 3.3 Ikke prissatte konsekvenser Landskapsbilde Planendringen vil gi marginal virkning for landskapsbilde. Det kan sies å være positivt at vegene flyttes noe lenger unna bebyggelsen ved Åsum, som delvis reguleres til vern av kulturmiljø. Eksisterende veggrunn tilbakeføres til landbruk Nærmiljø og friluftsliv Aktuelt vegsystem som endres vil ha samme funksjon og tilnærmet samme beliggenhet som i gjeldende plan. Virkningen ift nærmiljø og friluftsliv vil derfor ikke bli påviselig endret Kulturminner og kulturmiljø Man har vært i kontakt med Hedmark fylkeskommune. Automatisk fredete kulturminner: Ved oppstart varslet Fylkesdirektøren arkeologisk registrering av planområdet. Etter at det ble utarbeidet detaljert plankart over tiltaket og dette ble oversendt fylkeskommunen ble det konkludert med at potensialet for funn er relativt liten og Fylkesdirektøren trakk på denne bakgrunn kravet om arkeologisk registrering. Det ble likevel tatt forbehold om eventuelle ikke registrerte kulturminner og det ble krevd at tekst om dette ble tatt inn i bestemmelsene. Kongsvinger kommune har derimot en praksis som tilsier at reguleringsbestemmelser kun skal inneholde bestemmelser som er hjemlet i Pbl og som bidrar til å presisere forhold som fremmer planens intensjon. Kml 8 ivaretas i kraft av seg selv som lov og blir ikke nevnt eksplisitt. Nyere tids kulturminner: Hedmark fylkeskommune har i sine merknader foreslått at bygningene på eiendommene 35/15 og 36/29 vernes. Bakgrunnen for dette er at det er viktig å bevare enkelte kulturminner utenom byene og antikvaren vurderer verneverdien her som helt klar. Bygningene er derfor lagt under Hensynssone: Bevaring av kulturmiljø, som anbefalt av fylkeskommunen Forholdet til Naturmangfoldsloven Området og tiltaket er vurdert ut fra naturmangfoldloven av 19. juni og Det vurderes at de tidligere utredningene og kunnskapsgrunnlaget er tilfredsstillende. Det vurderes ikke som nødvendig med igangsetting av avbøtende tiltak vedrørende tiltakets konsekvenser for naturens mangfold. side 11

17 Reguleringsplan Fv. 175 Åsum: Naturmiljø I Naturbase er det ikke registrert noen lokaliteter eller annet som berøres av endringsforslaget. Eneste lokalitet i Naturbase er et yngleområde for Hornugle som ble påvist i Dette ligger imidlertid meter utenfor planområdet og man kan ikke se at denne lokaliteten berøres av tiltaket. Videre er det i merknad til oppstartsvarslingen opplyst at det ligger en dam med salamandere nedenfor Kraftverksvegen. Den aktuelle dammen ligger på nedsiden av eksisterende veg, utenfor planområdet og berøres ikke av tiltaket. Ut fra ovenstående kan man derfor ikke se at tiltaket gir noen forskjell i konsekvens ift naturmiljø. side 12

18 Reguleringsplan Fv. 175 Åsum: Naturressurser Det vises til avsnittet om grunnerverv / arealoversikt over. På grunn av at ca 4 daa dyrket mark beslaglegges til vegformål kan det sies at planforslaget i noen grad har negativ konsekvens ift naturressurser. 3.4 Sammenstilling av konsekvensene For prissatte konsekvenser gir ikke planforslaget noen forandring ift planlagte anleggskostnader for E16. Tiltaket forventes å bidra til redusert ulykkesfrekvens. For ikke prissatte konsekvenser kan man ikke se at planforslaget samlet sett gir vesentlige konsekvenser ut over beslaget av dyrket mark. 4 OM RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Formålet med planforslaget er å bedre trafikksikkerheten. Tiltaket anses derfor å være av verdi ift hensynet til samfunnssikkerhet og beredskap. For øvrig kan man ikke se at de foreslåtte tiltak gir noen endring i risikonivå eller andre nye konsekvenser ift samfunnssikkerhet og beredskap. 5 OPPSUMMERING OG ANBEFALING Hensikten med planen er å bedre trafikksikkerheten. Samlet konsekvens er liten. Statens vegvesen vil derfor anbefale at planforslaget vedtas. side 13

19 KONGSVINGER KOMMUNE 2226 Kongsvinger Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan Fv. 175 Åsum Planen med bestemmelser er vedtatt av kommunestyret: dato, sak ordfører 1 FELLESBESTEMMELSER Disse bestemmelsene kommer i tillegg til bestemmelsene i plan- og bygningsloven (PBL). 1.1 Avgrensing av planområdet Reguleringsplanen består av reguleringsplankart R01 med tegnforklaring og disse reguleringsbestemmelsene. Regulert område er vist med reguleringsgrense på plankartet. 1.2 Byggegrense Byggegrenser fra veg er 30 meter til hver side for senterlinjer i vegene og er vist på plankartene. 2 BEBYGGELSE OG ANLEGG Området merket B1 skal benyttes til bolig. Området gjelder eksisterende bolig. Det tillates 3 boenheter på området. Maksimalt tillatt bebygd areal (%-BYA) er 25%. 3 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 3.1 Område merket o_kv skal benyttes til offentlig kjøreveg.

20 3.2 Områdene merket o_avg inkluderer nødvendig annen veggrunn til fyllinger, skjæringer, grøfter og andre sidearealer, drensgrøfter, murer, stabiliserende tiltak etc. 3.3 Området merket KV2 skal benyttes til felles adkomstveg for eiendommene 36/31 og 36/ Området merket KV3 skal benyttes til adkomstveg for eiendommen 35/ I anleggsperioden kan alle områder regulert til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur nyttes til riggplass, anleggsveger, mellomlagring av masser, bruk av mobile pukk- og asfaltverk inklusive masselager, samt parkering av anleggsmaskiner. 4 LANDBRUKSOMRÅDER Områder merket L kan nyttes til jord- og skogbruksformål. Innenfor byggegrensene tillates ikke etablering av nye boenheter eller ombygging med etablering av rom for varig opphold, overnatting eller lignende. Nybygging eller ombygging som medfører behov for støytiltak etter retningslinje T-1442 fra Miljøverndepartementet tillates ikke. 5 HENSYNSSONER Områdene merket H570_1 og H570_2 gjelder bevaring av kulturmiljø. Vernet gjelder eksteriøret på de to bolighusene på eiendommene 35/15 og 36/29. Bygningene kan ikke tillates revet eller vesentlig endret. Ved søknad om fasademessige endringer skal det innhentes uttalelse fra regional kulturminnemyndighet. 6 BESTEMMELSESOMRÅDER 6.1 Områdene skal benyttes til midlertidige anleggs- og riggområder. Områdene kan brukes til riggplass, lagerplass for masser, anleggsveg og anleggsområde, mellomlagring av masser, drift av mobile pukk- og asfaltverk inklusive masselager, samt parkering av anleggsmaskiner. Områdene kan også brukes til permanent massedeponi / motfyllinger og lignende som er nødvendige av tekniske og sikkerhetsmessige hensyn til veganlegget. Etter avsluttet anlegg skal områdene ryddes og istandsettes og tilbakeføres til landbruksformål. Flatere områder kan istandsettes for dyrking. 6.2 Alle midlertidige anleggs- og riggområder skal avgrenses med midlertidig gjerde (alpingjerde eller lignende) mot dyrka mark når områdene er i bruk som anleggsområder for bygging av ny veg.) Sist revidert Kongsvinger kommune TSM

21 #1 B1 H570_1 30 o_avg1 o_avg2 #4 L6 30 KV2 o_avg4 o_kv o_avg5 H570_2 L2 KV o_ft1 o_hp1 o_avg3 #2 L3 TEGNFORKLARING PBL 12-5 AREALFORMÅL L5 BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL ledd nr.1) B Boligbebyggelse OMRÅDEBESTEMMELSER Anlegg- og riggområde o_hp2 L4 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL ledd nr.2) STREKSYMBOLER MV. o_ft2 KV AVG FT HP Kjøreveg Annen veggrunn - grøntareal Fortau Holdeplass Planens begrensning Formålsgrense Frisiktlinje Grense for bestemmelser Grense for angitt hensynssone Byggegrense Regulert senterlinje LANDBRUKS-, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER SAMT REINDRIFT (PBL ledd nr.5) L Landbruksformål SYMBOLER Avkjørsel Vegstenging HENSYNSSONE (PBL 12-6, jf 11-8, bokstav c) o_ Offentlig eieform U:\ \C-Rv.2-Regulering\7-PROD\S-Samf-Areal\PROF_NR\Plandata\Tegning\Lay_R_Åsum.dwg Sone med særlige angitte hensyn A Justert etter offentlig ettersyn DAG TCH FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR: Plan-ID , Fv. 175, ÅSUM, KONGSVINGER KOMMUNE MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER SAKSBEHANDLING IFLG.PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Offentlig ettersyn fra til Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn, PBL 3.7 Kunngjøring av oppstart av planarbeidet FORSLAGSTILLER: Bevaring kulturmiljø PLANEN UTARBEIDET AV: Rambøll Norge as står ikke ansvarlig for feil som skyldes unøyaktighet i kartgrunnlaget. Redigering og grafisk utforming utført av Rambøll Norge as Horisontalt geodetisk grunnlag og kartprosjeksjon: EUREF89 UTM sone 32 Ekvidistanse = 1 m Kartmålestokk 1:1.000 i A1 / 1:2.000 i A3 Planens totale areal = 30,968 daa meter 1 : 1000 LØKKEGATA LILLEHAMMER Kartblad: Kartprodusent: SAKS- NR SAKS- NR. TEGN- NR. R01 A DATO DATO SIGN. SVV/ CHO Rambøll/ TCH SAKS- BEH.

22 NOTAT Oppdrag Reguleringsplan fv. 175 Åsum Kunde Statens vegvesen Notat nr. 02 Til Kongsvinger kommune, Torfinn Smines Dato Rambøll Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T F Fra Kopi Tor Christensen Statens vegvesen, Arvid Sagbakken Vår ref. tchlil INNKOMNE MERKNADER VED OFFENTLIG ETTERSYN Bakgrunn/prosess hittil Planprosessen er gjennomført etter PBL 3-7 (Statens vegvesen legger ut til offentlig ettersyn). Oppstart av regulering ble annonsert i Glåmdalen den og varslet ved brev til berørte, overordnede myndigheter og etater den Ved varsling kom det inn 6 merknader som ble behandlet av Statens vegvesen ift utarbeidelse av planforslaget. Oppsummering av dette ble satt opp i eget notat av (se vedlegg). Planforslag ble så utarbeidet og lagt ut til offentlig ettersyn av Statens vegvesen i perioden Etter dette er det kommet inn 5 merknader. Disse er kort oppsummert nedenfor med forslag til behandling. 1) Fylkesmannen i Hedmark: Konkluderer med at Samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige hensyn synes å være ivaretatt i planen og opplyser at Fylkesmannen ikke har merknader til planforslaget. 2) Hedmark Fylkeskommune Planfaglige forhold: Påpeker feil i innholdsfortegnelse med tekst opp ned, har ut over dette ikke planfaglige merknader til planforlslaget. Kommentar: Plankartet i pdf og Sosi-format er kontrollert uten at det er funnet feil. Man går ut fra at feil må skyldes en inkurie ved oversendelsen eller lignende. Kulturvern: Merker seg at bygninger er markert med hensynssone bevaring etter Fylkeskommunens anbefaling., har ingen ytterligere kulturvernfaglige merknader. 1/3 Arkiv ref.: U:\ \C-Rv.2-Regulering\7-PROD\S-Samf-Areal\PROF_NR\Plandata\DOK\Åsum\Kommunal behandling\oversendelse\notat02_merknader_off_ettersyn.docx Rambøll Norge AS NO MVA

23 3) Kongsvinger kommune (kommentarer pr e-post) Noen spørsmål og kommentarer til plankartet og bestemmelsene: a. Påpeking av feil ved målsetting av byggegrense. b. Opplysning om Plan-id c. Spørsmål om det er praktisk at byggegrenser gå bak bygninger, om formål AVG bør tilpasses eiendomsgrensene ved 35/15, om avkjøringspil er nødvendig når det kun er atkomst til jorde mv. d. Om det bør fremgå særskilt at KV2 er privat? e. BYA på byggeområder endres til 25%, 3 boenheter på B1. Kommentar: Tatt til følge. Justert bestemmelser og plankart iht kommentarer: Justert bestemmelser for B1 (25% BYA, 3 boenheter). Justert målsetting av byggegrenser, flyttet avkjørselssymbol til 35/15. Lagt inn plan-id på kart og bestemmelser, offentlige områder fremgår med o_ foran formålet. Statens vegvesen vurderer at avkjørselspil bør være med også ved landbruksadkomster. Byggegrense på 30 meter er bestemt av Statens vegvesen, når bygninger ligger nærmere vegen vil Statens vegvesen vurdere dispensasjon i det enkelte tilfelle ved evt byggesøknader mv. 4) Paul Chaffin (grunneier B1, 36/29) (Møte med Rambøll ). Opplyser om følgende forhold: a. Det er svært stor trafikk i dagens kryssområde, med daglige farlige situasjoner. Har observert opp til 500 lastebilturer pr dag, antar i hovedsak til og fra pukkverket ved SIVA, samt til og fra SIVA og Kongsvinger by. Det er observert en økning etter at GPS i bil ble tatt i bruk (denne vegen blir vist til når korteste rute velges). b. Det er således ingen tvil om at det er et sterkt behov for tiltaket. c. Ønsker at oppstart foretas snarest mulig. d. Det observeres også mye kjøring med høy hastighet langs fv175 fra Galterud og gjennom krysset. Ut fra dette ville det vært bedre med rundkjøring. Kommentar: Opplysningene bekrefter behovet for tiltaket. Statens vegvesen tar sikte på å gå videre med byggeplan for tiltaket når reguleringsplanen er godkjent. Tiltaket er utformet iht aktuelle normaler og tilgjengelige midler, slik at den viste utbedring med nytt T-kryss er valgt med bakgrunn i dette. Det antas at de bedrede siktforhold mv vil bidra til økt trafikksikkerhet. 5) Arkitektlaget for grunneier 35/5) (Mail oversendt fra Kongsvinger kommune ). Forslag til ny avkjørsel til 35/5 mv. Foreslår avkjørselen midt i nytt kryss, på motsatt side av kryssarmen fra Kraftverksvegen. Kommentar: Generelt bør avkjørsler ligge i noe avstand fra kryss, normalt min ca 20-30m. Videre bør kryssområder av trafikksikkerhetshensyn utformes så ryddig som mulig uten objekter, elementer mv som kan forstyrre trafikkbildet. X-kryss på fri vegstrekning er frarådet av trafikksikkerhetshensyn og det er på vegnettet gjennomført en rekke utbedringer av slike ved ombygging til forskjøvne T-kryss. Den foreslåtte avkjørselen er plassert midt i krysset og vil gi 2/3 Arkiv ref.: U:\ \C-Rv.2-Regulering\7-PROD\S-Samf-Areal\PROF_NR\Plandata\DOK\Åsum\Kommunal behandling\oversendelse\notat02_merknader_off_ettersyn.docx

24 inntrykk av et X-kryss, med mulighet til å krysse rett over og behov for å forholde seg til tre vegarmer i stedet for to. Anbefaling: Tas delvis til følge: Ut fra trafikkhetshensyn frarådes det at foreslått løsning aksepteres fullt ut, i tillegg vil det være naturlig å plassere vegvisningsskilt der avkjørselen er foreslått. Den foreslåtte avkjørselen flyttes i stedet til et punkt omtrent rett ned for den eksisterende driftsbygningen. Slik kommer avkjørselen ca 25-30m unna selve krysset. Vedlegg: Kopi av merknadsbrevene fra Fylkesmannen og Fylkeskommunen. 3/3 Arkiv ref.: U:\ \C-Rv.2-Regulering\7-PROD\S-Samf-Areal\PROF_NR\Plandata\DOK\Åsum\Kommunal behandling\oversendelse\notat02_merknader_off_ettersyn.docx

25 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for oppvekst /13 HENO Kommunestyret /13 HENO Saksansv.: Rune Lund Arkiv:K2-B12 : Arkivsaknr.: 13/372 Midlertidige endringer av ungdomsskolegrenser for å løse kapasitetsutfordringene ved Holt ungdomsskole for 8. trinn skoleåret 2013/2014 Vedlegg: Vedlegg 1 - Notat sendt ut til foreldre og FAU - Midlertidige endringer av ungdomsskolegrenser Vedlegg 2 - Forslag til grenseområde mellom inntaksområdene for Holt og Tråstad skoler Vedlegg 3 - Uttalelse fra FAU Marikollen Vedlegg 4 - Uttalelse fra FAU Brandval skole Vedlegg 5 - Kostnader til leie eller kjøp av paviljonger Saksopplysninger: I påvente av ny ungdomsskolestruktur/bygging av ny ungdomsskole er det behov for å finne midlertidige løsninger på kapasitetsutfordringene ved Holt ungdomsskole. Både i 2013/14 og 2014/15 er det som tidligere varslet økning i antall elever på Holt. For skoleåret 2013/14 er det per januar 2013 for 8. trinn registrert følgende antall elever til hver av de berørte ungdomsskolene: Holt Tråstad Roverud 94 elever 83 elever (inklusiv ca 30 elever fra Brandval skole og Brandvalelever som går på Finnskogen Montessori) 21 elever På Holt ungdomsskole er det 3 klasserom for hvert trinn. Med 94 elever i 8. trinn vil antall elever i hver klasse bli mer enn 30. Klasserommene på Holt er ikke store, slik at mer enn 30 elever bør en forsøke å unngå. Før elevene går ut av 10. trinn vil det normalt bli flere elever på

26 trinnet gjennom tilflytting. Av den grunn bør det iverksette noen grep som gjør det mulig å starte skoleåret med klassestørrelser mindre enn 30 elever på 8. trinn. Tråstad ungdomsskole har ledig kapasitet på 8. trinn til å ta i mot flere elever i hver klasse. I tillegg har skolen også mulighet til å utvide kapasiteten med en ytterligere klasse ved å ta i bruk rommet som i dag brukes som bibliotek. Ved en eventuell overflytting av elever fra Holt skolekrets til Tråstad må det vurderes om det det vil være hensiktsmessig med 3 eller 4 klasser på 8. trinn på Tråstad. I tillegg er det behov for å se nærmere på om elever skal flyttes fra Brandval til Roverud, det vil si om det eventuelt skal være 1 eller 2 klasser på Roverud. Ved valg av løsninger må det også vurderes hvor mye det skal legges vekt på at det eventuelt skal bygges ny ungdomsskole de neste årene. Dette vil/kan innebære behov for midlertidige løsninger. Hvis det blir en bygging på Tråstad før utgangen av 2015 kan det være en fordel å flytte elevene fra Brandval over til Roverud. Da vil behovet for midlertidige lokaler i forbindelse med en eventuell riving av Tråstad skole vil bli redusert og Brandvalelevene slipper å bli flyttet flere ganger i løpet av ungdomsskolen. I budsjett 2013 er det ikke budsjettert med midler for å øke kapasiteten ved Holt ungdomsskole gjennom å bygge paviljonger ved skolen. Gitt kommunens økonomiske situasjon ble det i forbindelse budsjettarbeidet signalisert at kapasitetsutfordringene ved Holt må vurderes ved å utnytte kapasiteten ved de andre skolene. Alternative løsninger Ut i fra det overstående har rådmannen vurdert følgende alternative løsninger for å få redusert klassestørrelsene for 8. trinn ved Holt ungdomsskole: Alternativ 1 Sikre en fleksibilitet i inntaksområdene (skolekretsgrensene) for Holt og Tråstad skoler, slik at elever som etter dagens regler skal starte på Holt kan flyttes til Tråstad skole. Dette gjøres ved bruk av to virkemidler: a) Elever fra Marikollen skole får mulighet til å søke om å få bli overflyttet til Tråstad ungdomsskole. b) Det opprettes et grenseområde mellom inntaksområdene til Holt og Tråstad skoler. Elever som er bosatt i grenseområdet kan bli tildelt skoleplass på Tråstad. - Unntatt fra grenseområde er elever som har eldre søsken på Holt Alternativ 2 Samme løsning som alternativ 1. I tillegg endres inntaksområdet for Tråstad skole for 8. trinn, slik at alle nye elever fra Brandval skal begynne på Roverud ungdomsskole. Grenseområde Vedlagt saken følger et forslag til grenseområde mellom Holt og Tråstad ungdomsskole. Avgrensningen av området er vurdert ut fra flere kriterier. For å løse kapasitetsutfordringene må antall elever boende i området være ca 20 elever, avstanden til Tråstad skal være kort og det må være trafikksikker skoleveg. Samtidig sokner området geografisk sett både til Tråstad og Holt med tanke på nærskoleprinsippet (opplæringsloven 8-1).

27 Innspill fra FAU ene I forbindelse med forberedelsen av denne saken er det avholdt foreldremøter på Marikollen skole og på Brandval skole inklusiv elevene fra FMontessori. FAU ene ved de berørte barneskolene og ungdomsskolene ble invitert til møtene og har fått mulighet til å uttale seg til saken. FAU Brandval stiller seg undrende til at det foreslås så omfattende endringer for elevene når det er så få elever ved Holt ungdomsskole dette berører. De mener det må være mulig å finne en løsning på dette uten å flytte Brandvalelevene til Roverud. FAU Brandval lurer på hvorfor denne problemstillingen løses først nå. Tanker om en ny modell bør presenteres for elevene på et tidligere tidspunkt, ikke noen måneder før skolestart. FAU Brandval skriver videre at flertallet av elever og foreldre i 7. trinn ved Brandval skole ønsker at elevene skal gå på Tråstad. For noen er ønsket så stort at man er villig til å flytte til inntaksområdet som tilhører Tråstad. Ved Tråstad er det et større sosialt miljø, et større fagmiljø blant lærerne og flere muligheter når det gjelder valgfag. FAU Marikollen stiller seg undrende til at utfordringene knyttet til kapasiteten på Holt for årskullet som starter i 8. trinn i 2013, først forberedes som sak for komité for oppvekst og kommunestyret på dette tidspunktet, kun 6 måneder før skoleåret 2013/-14 starter. FAU gir utrykk for at manglende forutsigbarhet rundt skolesituasjonen så tett opp mot skolestart bidrar til økt usikkerhet/utrygghet for gruppa av elever, og foresatte, som forbereder overgang til ungdomsskolen. FAU Marikollen mener at det ikke vil være en god løsning å ha 3 fulle klasser med 30 elever i hver på Holt, samt 3 fulle klasser på Tråstad. De stiller spørsmål ved hvorvidt læringsmiljøet blir tilstrekkelig ivaretatt med en slik løsning. FAU Marikollen foreslår at kapasitetsutfordringen løses ved å sette opp en midlertidig brakke - modul på Holt. Det vil innebære at elevene fra Marikollen ikke trenger å bytte skolekrets. Det vil gi andre muligheter med hensyn til klassefordeling/mindre klasser og kan være hensiktsmessig i forbindelse med en eventuell byggeprosess for ny ungdomsskole. FAU Marikollen ønsker at en midlertidig utvidelse av lokalitetene på Holt prioriteres for å unngå å belaste enkeltelever med endring av forutsetningene for skole- og sosial tilhørighet tett opp til skolestart i 8. trinn, samt for å sikre godt læringsmiljø for elevene, og lærerne, i de viktige ungdomsskoleårene for dette kullet og kommende ungdomsskolekull. Aktuelt lovverk i tilknytning til skolegrenser og gruppestørrelse I henhold til opplæringsloven 8-1, har grunnskoleelevene rett til å være elev på den skolen som ligger nærmest, eller ved den skolen i nærmiljøet de sogner til. I forbindelse med forarbeidene til loven uttalte departementet at arbeidet til kommunen med å fordele elevene mellom de tilgjengelige skolene skal ta utgangspunkt i et prinsipp om at eleven skal gå på den nærmeste skolen. Videre uttalte departementet at vurderingen av hvilken skole som er nærmest, skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta hensyn til andre relevante forhold som for eksempel at søsken er plassert på den samme skolen, kapasiteten på skolen og om skoleveien er farlig, jf. Ot.prp. nr 46 ( ), side 178. I lovforarbeidene er det uttalt fra opplæringslovutvalget at kommunen har anledning til å endre de enkelte skolenes opptaksområde ved svingninger i elevtallet, slik at kapasiteten i

28 eksisterende skolebygninger utnyttes. Elevenes rettighet etter 8-1 innebærer ikke et krav om at kommunen må utvide eksisterende skoleanlegg dersom en annen skole har kapasitet. Kommunen kan derfor, når et skoleanlegg er fullt, plassere de elevene som har minst tilhørighet på en annen skole som har kapasitet. I henhold til opplæringsloven 8-2, skal elevene deles i klasser eller basisgrupper som skal ivareta elevenes behov for sosial tilhørighet, og at klasser og grupper ikke må være større enn det som er pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig. Loven setter ikke et tak for maksimalt antall elever i en klasse/gruppe. Det er opp til rektor å vurdere hva som er pedagogisk forsvarlig. Utgangspunktene for en slik vurdering vil bl.a være elevsammensetningen (for eksempel at det er elever med spesielle behov), antall voksne, lokalenes utfordring og størrelse, innredning, arbeidsmåter m.m. Delegert myndighet Hvis det legges opp til at elever fra Marikollen skal kunne søke om å få bli overflyttet til Tråstad ungdomsskole og at elever som bor innenfor grenseområdet kan bli overflyttet til Tråstad vil vedtaksmyndigheten i disse sakene ligge til administrasjonen, i tråd med kommunens delegeringsreglement. Vurdering: Rådmannen er tydelig på at denne saken burde vært avklart tidligere og prosessen burde ha vært mer forutsigbar. Det er under et halvt år til skolestart og det er fortsatt uavklart hvilken skole en del elever skal gå på de neste 3 år. Samtidig er det slik at kommuner som har kapasitetsutfordringer, i en del situasjoner først finner løsninger tett opp mot skolestart. Dette for å holde omfanget av midlertidige bygg nede. Skolekretsgrensene i Kongsvinger ble sist endret i 2004 i forbindelse med bygging av Marikollen Skole og nedleggelse av Kongsvinger sentralskole, (kommunestyresak (052/04)), samt i 2012 gjennom kommunestyresak (018/12) - endring av barneskolekretsene i Kongsvinger by. Klassestørrelse ved skolestart? Rådmannen ønsker at antall elever per klasse på ungdomstrinnet bør være under 30 elever. Hvor mange elever bør det da være i den enkelte klasse på 8. trinn? 30 elever? Ved å overføre kun 4-6 elever fra Holt til Tråstad sitt inntaktsområde vil få elever bli berørt, men det kan bli vanskelig å unngå at det blir mer enn 30 elever i hver klasse. Allerede fra skolestart i høst kan det bli 30 elever i alle klassene ved både Holt og Tråstad. 26 elever? Ved å overføre ca 20 elever fra Holt til Tråstad sitt inntaksområde vil flere elever bli berørt, men det kan etableres klasser på ca 26 elever i hver klasse ved skolestart på begge skolene. Dette forutsetter at et klasserom på Tråstad, som i dag bruker til bibliotek, tas i bruk som et ordinært klasserom for en klasse nr 4 på 8. trinn på Tråstad. Rådmannen mener klassestørrelser ved skolestart på 26 elever er den beste løsningen for elevene og læringsmiljøet. Dette vil også gi en økt fleksibilitet sett opp i mot mulige endringer i

29 elevtallet de kommende årene. Løsningen innebærer færre enn 30 elever i hver klasse, noe FAU Marikollen er opptatt av. Det blir imidlertid flere elever som flyttes over til Tråstad. Det vil innebære at det er en større sannsynlighet at elever som ikke har søkt om å få bli flyttet, må flyttes over. Men ved at flere elever fra Marikollen flyttes over til Tråstad, vil det være et større antall kjente elever de skal gå i klasse sammen med. Det er også viktig å ta med i vurderingen at alle reiseelevene i 7. trinn på Marikollen skal til Tråstad. En ordning som har fungert siden etableringen av Marikollen skole. Anbefaling av løsning for skoleåret 2013/2014 Alternativ 1 Sikre en fleksibilitet i inntaksområdene (skolekretsgrensene) for Holt og Tråstad skoler, slik at elever som etter dagens regler skal starte på Holt kan flyttes til Tråstad skole. Alternativet innebærer at elevene i 7.trinn på Marikollen kan søke om å få gå på Tråstad ungdomsskole i stedet for Holt. Mange av elevene har kort skoleveg til Tråstad. Dersom det lykkes å få til en frivillig ordning er dette selvfølgelig ønskelig. Hvis ikke et tilstrekkelig antall elever søker, vil det bli behov for å benytte det foreslåtte grenseområdet som grunnlag for å flytte elever fra Holt til Tråstad. Antall elever som må flytte fra Holt til Tråstad avhenger av hvor mange elever det skal være i den enkelte klasse. Alternativ 2 - Samme som alt 1, men i tillegg endre inntaksområdet for Tråstad skole for 8. trinn, slik at alle nye elever fra Brandval skal begynne på Roverud ungdomsskole. Kommunestyret ønsker å bygge en ny ungdomsskole og behandlet en sak om dette i februar i år. Vedtaket i saken innebærer at det fortsatt er usikkerhet knyttet til om det blir en ny skole og eksakt hvor skolen skal bygges. Begrunnelsen for å foreslå at elever fra Brandval skal gå på Roverud skole er knyttet til at Tråstad skole kanskje skal rives. Hvis skolen skal rives for å gi plass til en ny skole vil det bli behov for midlertidige løsninger. Rådmannen har tidligere vurdert det slik at hvis Brandvalelevene gikk på Roverud ville de få et mer stabilt og forutsigbart skolemiljø i hele byggeperioden, se vedlegg 1. Dette kan fortsatt bli situasjonen, men nå er det usikkert om Tråstad skole skal rives. Hvis Brandvalelevene flyttes over til Roverud, vil det bli to klasser på ca 25 elever på 8.trinn på Roverud. Med de usikkerhetene som er knyttet til om Tråstad skole skal rives eller ikke og at FAU Brandval ikke ønsker at elevene skal gå på Roverud, anbefaler rådmannen at elevene på 8.trinn fra Brandval for skoleåret 2013/2014 fortsetter på Tråstad skole som i dag. Alternativ 3 Utbygging av paviljong ved Holt ungdomsskole FAU Marikollen ønsker at kapasitetsutfordringene skal løses ved å etablere midlertidige paviljonger på Holt. Rådmannen ser flere fordeler og ulemper ved et slikt alternativ. FAU trekker fram flere fordeler, en av disse er at dette skaper mer ro for elevene fra Marikollen, ved at en slipper å tenke på at Tråstad skole kanskje skal ha en midlertidig løsning under en byggeperiode. Ulempen er at dette vil gi kommunen en betydelig ekstra utgift utover det som ligger i budsjett En vurdering i 2012 (se vedlegg 5) tilsier at en paviljong med tre klasserom kan ha en leiekostnad på ca 2,6 mill kr for 2 år (1,3 mill kr pr år). Hvis det midlertidige bygget leies for en lengre periode, f.eks 4 år, vil prisen per år reduseres. Hvis en ny ungdomsskole innebærer at Tråstad skole skal rives må det skaffes midlertidige lokaler i stort omfang. En midlertidig paviljong på Holt høsten 2013 vil kunne bidra til å dekke deler av et slikt behov, men vil innebære en økt leietid.

30 Med bakgrunn i kommunens økonomiske utfordringer mener rådmannen fortsatt at det å begrense utgiftene til midlertidige skolebygg bør vektlegges i vesentlig grad. Midlertidig løsning for skoleåret 2014/2015 Foreløpig er det flere forutsetninger som er uklare med hensyn til kapasitetsutfordringene ved Holt for 8. trinn i skoleåret 2014/2015, dvs elevene som skal starte om 1 ½ år. Den største usikkerheten er knyttet til om Tråstad skole skal rives eller ikke. Rådmannen forventer at tomtealternativene avklares etter sommerferien. Når dette spørsmålet er mer avklart, blir det lettere å vurdere hvilken løsning som velges for 8. trinn skoleåret 2014/2015 fra Brandval. Bedre utnyttelse av Roverud kan være en slik aktuell løsning. Oppsummering I budsjett 2013 er det ikke budsjettert med midler for å øke kapasiteten ved Holt ungdomsskole gjennom å bygge paviljonger ved skolen. Gitt kommunens økonomiske situasjon ble det i forbindelse budsjettarbeidet signalisert at kapasitetsutfordringene ved Holt må vurderes ved å utnytte kapasiteten ved de andre skolene. Rådmannens anbefaler derfor å utnytte ledig elevkapasitet for 8. trinn på Tråstad skole. Rådmannen anbefaler at klassestørrelsen ved skolestart ikke overstiger 26 elever. Dette vil gi en økt fleksibilitet sett opp i mot mulige endringer i elevtallet de kommende årene. Læringsmiljøet vil med færre elever enn 30 elever i klasserommene bli mer tilfredsstillende. En klassestørrelse på 26 ved skolestart betyr overflytting av ca. 20 elever. Rådmannen anbefaler at kapasitetsutfordringene ved Holt ungdomsskole for 8. trinn skoleåret 2013/2014 løses ved at elever flyttes over fra inntaksområdet for Holt til inntaktsområdet for Tråstad ungdomsskole. Rådmannen anbefaler å opprette et grenseområde mellom inntaksområdene for Holt og Tråstad skoler lokalisert i Lia/Marikollen, se vedlegg 2 til saken. Elevene bosatt innenfor grenseområdet kan både få Holt og Tråstad som nærskole avhengig av kapasiteten. Hvis det legges opp til at elever fra Marikollen skal kunne søke om å få bli overflyttet til Tråstad ungdomsskole og at elever som bor innenfor grenseområdet kan bli overflyttet til Tråstad vil vedtaksmyndigheten i disse sakene ligge til administrasjonen, i tråd med kommunens delegeringsreglement. Høsten 2013 gjøres det en ny vurdering av hvordan kapasitetsutfordringene på 8. trinn for skoleåret 2014/2015 skal løses.

31 Rådmannens INNSTILLING 1. Anbefalt klassestørrelse ved skolestart på 8. trinn for skoleåret 2013/2014 er maks 26 elever. 2. Kapasitetsutfordringene ved Holt ungdomsskole for 8. trinn skoleåret 2013/2014 løses ved at elever flyttes over fra inntaksområdet for Holt til inntaktsområdet for Tråstad ungdomsskole. 3. Det opprettes et grenseområde mellom inntaksområdene for Holt og Tråstad skoler lokalisert i Lia/Marikollen, se vedlegg 2 til saken. Elevene bosatt innenfor grenseområdet kan både få Holt og Tråstad som nærskole avhengig av kapasiteten. 4. Høsten 2013 gjøres det en ny vurdering av hvordan kapasitetsutfordringene på 8. trinn for skoleåret 2014/2015 skal løses Komité for oppvekst Rådmannen foreslo tillegg i pkt 2: Dette gjøres ved bruk av to virkemidler: a) Elever fra Marikollen skole får mulighet til å søke om å bli overflyttet til Tråstad ungdomsskole b) Det opprettes et grenseområde mellom inntaksområdene til Holt og Tråstad skoler. Elever som er bosatt i grenseområdet kan bli tildelt skoleplass på Tråstad. Unntatt fra grenseområde er elever som har eldre søsken på Holt. Knut Arne Halstensen (Frp) foreslo: nytt pkt 3: Det etableres 4 klasser for 8. trinn på Tråstad og elevene fra Brandval overføres/skal gå på Tråstad som i dag. Knut Arne Halstensen (Frp) foreslo: Fjern maks fra pkt 1. KOMO-004/13 INNSTILLING: 1. Anbefalt klassestørrelse ved skolestart på 8. trinn for skoleåret 2013/2014 er 26 elever. 2. Kapasitetsutfordringene ved Holt ungdomsskole for 8. trinn skoleåret 2013/2014 løses ved at elever flyttes over fra inntaksområdet for Holt til inntaktsområdet for Tråstad ungdomsskole. Dette gjøres ved bruk av to virkemidler: a) Elever fra Marikollen skole får mulighet til å søke om å bli overflyttet til Tråstad ungdomsskole b) Det opprettes et grenseområde mellom inntaksområdene til Holt og Tråstad skoler. Elever som er bosatt i grenseområdet kan bli tildelt skoleplass på Tråstad. Unntatt fra grenseområde er elever som har eldre søsken på Holt.

32 3. Det etableres 4 klasser for 8. trinn på Tråstad og elevene fra Brandval overføres/skal gå på Tråstad som i dag. 4. Høsten 2013 gjøres det en ny vurdering av hvordan kapasitetsutfordringene på 8. trinn for skoleåret 2014/2015 skal løses. Innstillingen er enstemmig.

33 NOTAT Dato: Til: Kopi: Fra: MIDLERTIDIGE LØSNINGER PÅ KAPASITETSUTFORDRINGENE VED HOLT I påvente av avklaring av ny ungdomsskolestruktur er det behov for å finne midlertidige løsninger på kapasitetsutfordringene ved Holt ungdomsskole for skoleåret 2013/14 og evnt 2014/15. Løsningene for 2013/14 søkes løst innenfor eksisterende skoler. For skoleåret 2013/14 er det per januar 2013 registrert for 8. trinn følgende antall elever til hver skole: Holt Tråstad 94 elever 83 elever (inklusiv elver fra Brandval) Tråstad ungdomsskole har ledig kapasitet til å ta i mot flere elever i hver klasse, og det er også mulighet til å utvide kapasiteten med en klasse, ved å ta i bruk rommet som i dag brukes som bibliotek. Ved overflytting av elever fra Holt skolekrets til Tråstad må det tas stilling til om det skal være 3 eller 4 klasser på 8. trinn på Tråstad, eventuelt om det skal være 1 eller 2 klasser på Roverud. Ved valg av løsninger må det vurderes hvor mye det skal legges vekt på at det eventuelt skal bygges ny ungdomsskole de neste årene. Dette vil/kan innebære behov for midlertidige løsninger. Ved å flytte elevene fra Brandval over til Roverud, vil behovet for midlertidige lokaler bli redusert. Det bør være et mål at antall elever på Holt og Tråstad er under 90 elever per trinn, for de tre årene elevene skal gå på ungdomsskolen. For å få redusert antall elever på Holt for 8.trinn skoleåret 2013/14 er det flere løsninger som kan være aktuelle. Nedenfor presenteres to alternative løsninger: Alternativ 1 Sikre en fleksibilitet i inntaksområdene (skolegrensene) for Holt og Tråstad skoler, slik at elever som etter dagens regler skal starte på Holt kan flyttes til Tråstad skole. Dette gjøres ved bruk av to virkemidler: KONGSVINGER KOMMUNE T: F: A: Postmottak, 2226 Kongsvinger E: postmottak@kongsvinger.kommune.no

34 Elever fra Marikollen skole får mulighet til å søke om å få bli overflyttet til Tråstad ungdomsskole. Det opprettes et grenseområde mellom inntaksområdene til Holt og Tråstad skoler. Elever som er bosatt i grenseområdet kan bli tildelt skoleplass på Tråstad. Alternativ 2 Samme løsning som alternativ 1. I tillegg endres inntaksområdet for Tråstad skole for 8. trinn, slik at alle nye elever fra Brandval skal begynne på Roverud ungdomsskole. Grenseområde Vedlagt dette brevet følger et forslag til grenseområde mellom Holt og Tråstad skole. Avgrensningen av området er vurdert ut fra flere kriterier. Antall elever boende i området må være ca elever, avstanden til Tråstad skal være kort og det må være trafikksikker skoleveg. Delegering av myndighet Hvis det legges opp til at elever fra Marikollen skal kunne søke om å få bli overflyttet til Tråstad ungdomsskole og at elever som bor innenfor grenseområdet kan bli overflyttet til Tråstad må vedtaksmyndigheten i disse sakene delegeres til administrasjonen. Videre behandling av saken Før komité for oppvekst og kommunestyret får fremlagt en sak om hvordan kapasitetsutfordringen skal løses er det ønskelig at rektorene ved Marikollen, Brandval og Finnskogen Montessoriskole informerer berørte foreldre og elever gjennom foreldremøter/informasjonsmøter. Det bør legges opp til at FAU ved den enkelte skole gis mulighet til å uttale seg til saken. Det er ønskelig at møtene avholdes i løpet av 2 uker og at FAU ene gis frist til 27. februar med å uttale seg.

35 Forslag til grenseområde mellom inntaksområdene for Holt og Tråstad skoler. Avgrensningen av grenseområdet er som vist på kartet. Nøyaktig grense i sørøst er en linje gjennom vegene Bæreiavegen, Blomstervegen, Chr.Engs veg, Utsiktvegen, Ellens veg, Jernbanegata, Samvirkegata.

36 FAU MARIKOLLEN (Foreldrerådets arbeidsutvalg, Marikollen skole) Trygve Stokkes vei Kongsvinger Til komité for oppvekst i Kongsvinger kommune Ang. kapasitetsutfordringer for 8. trinn ved Holt ungdomsskole for skoleåret 2013/-14 FAU Marikollen viser til notat av vedrørende midlertidige løsninger på kapasitetsutfordringer på Holt. I notatet fremgår det at utfordringene søkes løst innenfor eksisterende skoler og det presenteres to alternative løsninger som begge innebærer flytting av elever fra Holt skolekrets til Tråstad. FAU Marikollen stiller seg undrende til at utfordringene knyttet til kapasiteten på Holt for årskullet som starter i 8. trinn i 2013, først forberedes som sak for komité for oppvekst og kommunestyret på dette tidspunktet, kun 6 måneder før skoleåret 2013/-14 starter. Kapasitetsutfordringene knyttet til dette kullet og det påfølgende kullet med oppstart i 8. trinn i 2014 har vært kjent i kommunen fra flere år tilbake. Det skal også i denne forbindelse vært vurdert tilbygg på Holt for å øke kapasiteten. At saken først nå presenteres for de berørte partene på Marikollen skole og de andre skolene, vurderer vi som uheldig. Dette da kapasitetsutfordringene og de foreslåtte løsningene, innebærer betydelig endring av rammene for oppstart og gjennomføring av ungdomsskolen for elevene ved Marikollen skole. De forslagene som er presentert innebærer begge endring av forutsetningene for hvem som skal gå på hvilken skole. Disse endringene presenteres ca. 6 måneder før oppstart i 8. trinn, og det vil ta ytterligere tid før saken er avklart. Manglende forutsigbarhet rundt skolesituasjonen så tett opp mot skolestart bidrar til økt usikkerhet/utrygghet for gruppa av elever, og foresatte, som forbereder overgang til ungdomsskolen. De to alternativene som presenteres innebærer flytting av elever fra Holt skolekrets til Tråstad, samt eventuell flytting av elever bosatt på Brandval fra Tråstad til Roverud. Konsekvensen av denne løsningen vil kunne være 3 fulle klasser med 30 elever i hver på Holt, samt 3 fulle klasser på Tråstad. Dette gir liten fleksibilitet med hensyn til variasjoner/endringer i elevtallet for dette kullet de kommende årene. Variasjon i elevmassen er noe en erfaringsvis vet kommer og dette kan innebære klasser med over 30 elever. Med hensyn til de utfordringene man har på Holt pr i dag når det gjelder plass og inneklima, stiller vi spørsmål ved hvorvidt læringsmiljøet blir tilstrekkelig ivaretatt med en slik løsning. En eventuell tildeling av skoleplass på Tråstad for inntil 5 elever vil for disse enkeltelevene innebære en betydelig omstilling og få konsekvenser for blant annet sosial tilhørighet og skoleveg.