Økonomisk langtidsplan (2037)

Transkript

1 Økonomisk langtidsplan (2037) Presentasjon styremøte Sak Økonomidirektør Per B. Qvarnstrøm

2 Innhold 1. Bakgrunn og hensikt med Økonomisk langtidsplan 2. Resultat og prognose Mål for perioden 4. Forutsetninger i 5. Utfordringsbilde i 6. Investeringer 7. Likviditet og låneopptak 8. Oppsummering

3 Bakgrunn og hensikt med Økonomisk langtidsplan Årlig rapportering til Helse Sør-Øst på økonomisk 20-årsplan med størst vekt på kommende 4-årsperiode. Planarbeidet har vært gjort årlig siden Økonomisk langtidsplan skal gi et grunnlag for vurdering av økonomisk bæreevne for investeringer og utbyggingsprosjekter i et lengre perspektiv enn det enkelte budsjettår, samt antagelse for tilpasning av virksomhetens ressursbruk i forhold til investeringsplaner. Økonomisk langtidsplan skal også legge grunnlag for og samstemmes med virksomhetens strategiplan som er under utarbeidelse høsten 2017.

4 Resultat pr mars og prognose Resultat pr mars 2. Prognose pr mars 3. Utvikling årsverk

5 Resultatavvik pr april 2017 Negativt resultatavvik på 2,8 mill kr pr april, korrigert for reduserte pensjonskostnader. Inntektene er 28 mill kr lavere enn budsjett, mens kostnadene er 25 mill kr under budsjett - mye grunnet inntektsføring av reservene for omstilling som var lagt inn i regnskapet. Aktivitetsbudsjettet i somatikken er høyt og spesielt den innlagte aktiviteten er vel 4% lavere enn budsjett. Det negative inntektsavviket er hovedsakelig knyttet til Ortopediske avdelinger, barneavdeling i Krs, Kvinneklinikken og kirurgiske avdelinger i Arendal og Flekkefjord. Somatiske klinikker, samt medisinsk service og prehospitale tjenester rapporterer 35 mill kr i negativt avvik pr april. Ressursforbruket i årsverk er om lag 100 over budsjett pr mai i somatikken dette må justeres inn i driften ila 2017 for å ikke øke utfordringsbildet fremover. Dette er lagt til grunn planene videre for Andre klinikker og områder bidrar i sum positivt.

6 Prognose 2017 Den underliggende styringsfarten i somatikken er for høy og det er stor risiko for å ikke oppnå budsjettmålene i Aktiviteten er lavere enn budsjett i første tertial - og i tillegg er det lagt opp til et ambisiøst aktivitetsbudsjett i somatikken i andre halvår. Årsverksforbruket er fortsatt betydelig høyere enn budsjett, selv om lønnskostnader viser et noe lavere avvik. Spesielt i de tre somatiske klinikkene som i sum har vekst fra 2016 til 2017 i årsverk og lønn. Avvik på ca 100 årsverk fra budsjett må korrigeres inn ila 2017 for å ikke øke utfordringsbildet videre i planperioden. Det arbeides kontinuerlig med tiltak hvor det ses på aktivitetsvekst og kostnadsbesparelser, men så langt identifiserte tiltak er på langt nær nok til å kompensere for reduksjon i inntektene. Til tross for betydelig risiko knyttet til både aktivitet og ressursbruk er resultatprognosen opprettholdt påbudsjett + 80 mill.kr. Risikoen for å ikke oppnå dette er betydelig økt gjennom 1.tertial

7 Mål i økonomisk langtidsplan HSØ foreslår at målene knyttet til pasientbehandling og økonomisk handlingsrom videreføres i : 1. Ventetid er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd 2. Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 % 3. Pasienten får timeavtale sammen med svar på henvisningen 4. Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet 5. Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer

8 Forutsetninger i Befolkningsutvikling 2. Inntektsmodellen 3. Basisrammer 4. Aktivitet 5. Samhandlingsreformen

9 Befolkningsutvikling Sørlandets befolkning vil md SSB sine framskrivninger ha en befolkningsøkning på 3,3 % fra , 1,15 % pr år og litt over snittet i HSØ. Det vil være størst vekst i de bynære kommunene, spesielt rundt Kristiansand. Denne økningen er lagt til grunn for aktivitetsveksten.

10 Befolkningsutvikling andel over 70 år Den forventede store veksten i eldre befolkningen skjer ikke i perioden ,men vil øke betydelig frem mot

11 Inntektsmodellen En kriteriebasert modell som fordeler basisramme til helseforetakene slik at de kan levere gode og likeverdige helsetjenester som er tilpasset befolkningens ulike behov og sykehusområdenes forskjellige kostnadsmessige forutsetninger. Behovskomponent, kompenseres økonomisk for ulike behov (alderssammensetning og sosioøkonomiske kjennetegn) Kostnadskomponent, kompenseres for ulik kostnadsstruktur (reiseavstand, struktur, undervisning, andel ikke vestligeinnvandrere og forskning) Mobilitetskomponent, hensyntar pasientmobilitet (gjestepasientoppgjør, abonnementsordning OUS for lands- og regionsfunksjoner)

12 Behovsandeler 2017 somatikk, psykiatri, TSB og PHT Behovsandelene er oppdaterte av RHF med folketall og de sosioøkonomiske forhold som er mulig å hente inn data på. SSB sin modell for folketallsfremskrivning er lagt til grunn. Behovsandelene ligger nærmest fast i perioden. Behovsindeks gir andel behov i forhold til andel befolkning pr sykehusområde og sier noe om det relative behovet for tjenester for hvert tjenesteområde, da hele regionen har verdien 100. Somatikk PHV TSB PHT Behovsandel Behovsindeks Behovsandel Behovsindeks Behovsandel Behovsindeks Behovsandel Behovsindeks Akershus 16,1 % 93,1 % 17,1 % 95,4 % 17,4 % 96,7 % 0,0 % 0,0 % Innlandet 15,4 % 113,6 % 11,8 % 91,6 % 12,0 % 93,4 % 22,4 % 174,4 % Oslo 16,2 % 85,7 % 23,9 % 126,1 % 23,7 % 125,5 % 28,1 % 65,4 % Sørlandet 10,5 % 102,2 % 10,2 % 99,7 % 9,8 % 95,9 % 12,2 % 118,1 % Telemark 6,6 % 113,0 % 5,6 % 96,5 % 5,6 % 96,4 % 7,6 % 131,3 % Vestfold 8,4 % 107,4 % 7,5 % 95,7 % 7,3 % 93,9 % 7,7 % 98,3 % Vestre Viken 16,0 % 96,9 % 14,6 % 88,4 % 14,4 % 87,2 % 11,3 % 109,5 % Østfold 10,9 % 110,1 % 9,4 % 94,5 % 9,7 % 98,2 % 10,7 % 108,2 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 %

13 Samlet effekt inntektsmodell HSØ Det er utviklet modellelementer for hvert av tjenesteområdene Effekt i somatikk primært knyttet til omfordeling av poliklinisk laboratorie og avregning av privat rehabilitering og radiologi Effektene i psykisk helsevern skyldes i hovedsak endrede avregninger som følge av økt/redusert bruk og endring i datakilde Effektene på pensjon skyldes endringer i basisramme til fordeling i modell Sum reduksjon til SSHF i 2018 er 32,6 mill kr

14 Samlet inntektsfordeling i perioden Rammeoversikt HSØ alle foretak.

15 Basisramme SSHF BASISRAMME Budsjettår 2018 Planperioden i 2018-kroner SUM Ramme forrige periode Innt.modell Somatikk Psykisk helsevern TSB Kapital Pensjon PHT Forskning 132 Endring basisramme Pensjonseffekt Netto effekt innt.modeller Aktivitetsmidler uttrekk til medikamenter NTO ENDRINGER Sum basisramme

16 Aktivitetsforutsetninger fra Helse Sør-Øst For legges det som planforutsetning opp til å realisere en aktivitetsvekst som er høyere enn befolkningsveksten innen alle tjenesteområder. Regionalt mål er satt til minst 8 % vekst på alle tjenesteområder i 4 årsperioden, unntatt somatikk hvor målet er omlag 7%. For 2018 er målet lagt på 2% pasientvekst mot en folketallsvekst på 1,2%.Også her skal veksten i psykiatri og TSB være større enn i somatikk. Det er fra Helse Sør-Øst RHF gitt føringer om større vekst innen tjenesteområdene psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk (prioriteringsregelen) for hele planperioden.

17 Aktivitet somatikk Faktisk Budsjett ENDRING Des 2018 Des 2019 Des 2020 Des 2021 F B AKT1101 (Antall utskrivninger døgnbehandling) ,3 % 1,2 % AKT1102 (Antall liggedøgn døgnbehandling) ,2 % 1,3 % AKT1103 (Antall oppholdsdager dagbehandling) ,3 % 6,5 % AKT1104 (Antall inntektsgivende polikliniske ko ,3 % 10,1 % Sum ant pasientkontakter ,4 % 8,8 % Vekst pr år er antatt til i snitt 2,0 % fra Vekst i hovedsak innen poliklinikk, og dreining fra døgn til dagbehandling. Vekst i DRG-poeng (døgn/dag/polikl «sørge-for; ekskl. høykost)») er 10,0 % fra faktisk hvorav vekst 5,7 % fra faktisk Dette gir en vekst på 4,3 % i DRG fra Aktivitetsvekst er i tråd med forventning om økt produktivitet og for å bli kvitt fristbrudd og lange ventetider innen enkelte fagområder.

18 Aktivitet Psykisk helsevern og rus Faktisk Budsjett ENDRING Des 2018 Des 2019 Des 2020 Des 2021 F B AKT1101 (Antall utskrivninger døgnbehandling) ,6 % -1,3 % VoP - Psykisk helsevern for voksne, sykehus BUP - Psykisk helsevern for barn og unge Tverrfaglig spesialisert rusbehandling AKT1102 (Antall liggedøgn døgnbehandling) ,6 % -3,8 % AKT1103 (Antall oppholdsdager dagbehandling) AKT1104 (Antall inntektsgivende polikliniske ko ,1 % 8,2 % Sum ant pasientkontakter ,7 % 8,0 % AKT1101 (Antall utskrivninger døgnbehandling) ,3 % 45,5 % AKT1102 (Antall liggedøgn døgnbehandling) ,4 % 8,8 % AKT1103 (Antall oppholdsdager dagbehandling) AKT1104 (Antall inntektsgivende polikliniske ko ,6 % 9,1 % Sum ant pasientkontakter ,6 % 9,2 % AKT1101 (Antall utskrivninger døgnbehandling) ,4 % 0,0 % AKT1102 (Antall liggedøgn døgnbehandling) ,8 % 0,8 % AKT1103 (Antall oppholdsdager dagbehandling) AKT1104 (Antall inntektsgivende polikliniske ko ,7 % 7,3 % Sum ant pasientkontakter ,6 % 7,1 % Innen psykisk helsevern og rus vil økt behandlingsaktivitet primært ta form som økt poliklinisk aktivitet, mens døgnbehandling vil ligge på dagens nivå. Innen døgnbehandling er det en dreining i retning av mer ressurskrevende pasienter som har behov for lengre og mer intensiv behandling.

19 Prioriteringsregelen Det er fra Helse Sør Øst gitt føringer på at det skal være større vekst innen psykisk helseverk og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikken. Kostnadsvekst, aktivitetsvekst og nedgang i ventetider fokuseres på i måling av om prioriteringsregelen etterleves. Prioriteringsregelen om at aktivitetsveksten innen psykisk helsevern og rusbehandling skal være høyere enn somatikk gjelder på regionnivå. Det forutsettes imidlertid at helseforetakene og sykehusene i sine aktivitetsbudsjetter legger til rette for at denne regelen innfris. Aktivitetsveksten skal måles i antall polikliniske konsultasjoner. Sørlandet sykehus har høyt tilbud og forbruk av tjenester både innen psykisk helsevern og TSB samt lavt antall ventende ift somatikk. Dette medfører at den regionale føringen over tid blir krevende å oppfylle. Nytt bygg til psykisk helsevern vil fra 2020/2021 kreve effektivisering også i KPH for å bære renter og avskrivninger.

20 Utfordringsbilde i 1. Kostnadsutvikling 2. Utfordringsbilde somatikk 3. Utfordringsbilde psykisk helsevern og rus 4. Resultatoppstilling

21 Kostnadsforutsetninger - Innspill fra Sykehuspartner / HSØ på IKT-kostnader - Innspill fra Sykehusapotekene på medikamenter og høykostnadsmedisiner inkl kreftmedisiner - Gjort forutsetninger vedrørende felleskostnader - Konsekvens av aktivitetsvekst for pasientreiser samt gjestepasienter ved andre sykehus - Innspill vedr lokale IKT-ressurser knyttet til innspill fra SP - Innspill på prioriterte investeringsbehov og kalkulerte avskrivninger og renter av disse - Renteforutsetninger og investeringslikviditet fra HSØ. Driften må effektiviseres betydelig i planperioden

22 Kostnadsøkninger i perioden UTFORDRINGSBILDE SSHF SUM Høykostmedisiner / medikament Varekostnader Behandlingshjelpemidler Gjestepasientkostn Lønnskostnader IKT-kostn Sykehuspartner Pasienttransport Andre driftskostn Endringer driftskostnader Avskrivninger Finans Endring totalt Gitt kostnadsøkninger basert på forutsetninger og innspill så skapes det et stort utfordringsbilde for somatikken i. Kostnadselementene øker i sum 296 mill kr i 2017-kroner fra

23 Utfordringsbilde foretaket UTFORDRINGSBILDE SSHF SUM (5 år) (5 år) (6 år) Inntektsmodell Rammer til vekst (aktivitet) Rammer til vekst (legemidler) ISF inntekt ordinær ISF høykostmedisin Endr ramme vridning døgn til dag Polikl. innt og egenandeler Andre inntekter Høykostmedisiner / medikamente Varekostnader Behandlingshjelpemidler Gjestepasientkostn Lønnskostnader IKT-kostn Sykehuspartner Pasienttransport Andre driftskostn Avskrivninger Finans Netto resultatkrav Endring totalt ,66 % -0,08 % -0,23 % -0,59 % Utfordringsbilde på om lag 100 mill over de neste 4 årene, tilsvarende de kommende 4 årene knyttet til behovet for nytt akutt/intensivbygg i Kristiansand. En årlig forbedring i kostnadsbase på om lag 0,4% pr år. i de neste 8 årene blir konsekvens av gitte rammeforutsetninger,investeringsbehov, kostnadsvekst innen medikamenter og IKT-kostnader.

24 Utfordringsbilde somatikk UTFORDRINGSBILDE SOMATIKK SUM Inntektsmodell Rammer til vekst (aktivitet) Rammer til vekst (legemidler) ISF inntekt ordinær ISF høykostmedisin Polikl. innt, egenandeler og ABE Andre inntekter Høykostmedisiner / medikamente Varekostnader Behandlingshjelpemidler Gjestepasientkostn Lønnskostnader IKT-kostn Sykehuspartner Pasienttransport Andre driftskostn Avskrivninger Finans Økt resultatkrav Endring totalt ,69 % -0,15 % -0,19 % -0,51 % Somatikken har i sum 76 mill kr i utfordring i perioden Ca 1,6% av omsetningen. Av dette er økning i kreftmedikamenter netto 75 mill kr og økning IKT-kostnader fra SP 62 mill kr. Dette er basert på at prognose for 2017 på +80 mill nås.

25 Utfordringsbilde psykiatri og rus UTFORDRINGSBILDE PSYKIATRI/TS SUM Inntektsmodell Rammer til vekst (aktivitet) Rammer til vekst (legemidler) - ISF inntekt ordinær ISF høykostmedisin - Endr ramme vridning døgn til dag Polikl. innt og egenandeler Andre inntekter Medikamenter Gjestepasientkostn Lønnskostnader IKT-kostn Sykehuspartner (25%) Pasienttransport Andre driftskostnader - Avskrivninger Finans Red. resultatkrav Endring totalt ,51 % 0,17 % -0,34 % -0,87 % Klinikk for psykisk helse vil i stor grad kunne løse sitt utfordringsbilde ved å fortsette dagens styringsfart samt benytte reserver knyttet til Fritt Behandlingsvalg-budsjettet. Det er også planlagt et ressursnedtak ifm nytt bygg i 2021.

26 Resultatoppsett Faktisk 2016 Budsjett 2017 Estimat 2017 Basisramme Aktivitetsbaserte innt Andre inntekter SUM driftsinntekter Lønnskostnad inkl innleie Pensjon Varekost og helsetj Andre driftskostnader Avskrivninger SUM driftskostnader Finans Årsresultat Årsresultat i % 1,5 % 1,2 % 1,3 % 1,3 % 1,2 % 1,2 % 1,2 % Driftsmargin Driftsmargin i % 3,8 % 3,8 % 3,8 % 3,6 % 3,7 % 3,6 % 4,2 % Et nødvendig resultatnivå før avskrivninger og finanskostnader i foretaket er i dag på om lag 3,8 % eller ca 240 mill kr. Foretakets resultatgrad på 1,2 % - 1,3 % i perioden er langt lavere enn kravet fra HSØ på 2,+-2,5 %, men er det nivået som foretaket finner mulig å tilstrebe. Veksten i driftsmargin ( resultat før avskrivn/finans) er derimot tilfredsstillende og god..

27 Resultatoppsett Basisramme Aktivitetsbaserte innt Andre inntekter SUM driftsinntekter Lønnskostnad inkl innleie Pensjon Varekost og helsetj Andre driftskostnader Avskrivninger SUM driftskostnader Finans Årsresultat Årsresultat i % 1,6 % 1,6 % 1,7 % 1,2 % 1,1 % 1,3 % 0,9 % 1,1 % 1,2 % 0,9 % 1,0 % 1,1 % 0,8 % 1,3 % 1,4 % 1,5 % Driftsmargin Driftsmargin i % 4,5 % 4,7 % 4,9 % 5,6 % 5,7 % 5,7 % 5,8 % 5,9 % 5,8 % 5,8 % 5,8 % 5,7 % 5,7 % 5,7 % 5,6 % 5,5 % Resultatgrad vil variere mellom 1,0 og 1,7%, mens driftsmarginen vil øke betydelig. En driftsforbedring på i sum ca 180 mill.kr i langtidsperspektiv frem til 2037 ift dagens nivå på 240 mill.kr, ernødvendig. Vel halvparten er knytte til finansiering av bygningsforbedringer,det øvrige til driftskostnader inne medikamenter og IKT. Endringen i driftsmargin utgjør til sammenlikning omlag 2,8 % av omsetningen i Økt resultat før avskrivninger og finans synliggjør behovet for driftsforbedringer for å gjennomføre nødvendig investeringsnivå framover. Framkommer tydelig i hhv 2021, 2025, og 2028 når de store byggeprosjektene er planlagt ferdigstilt.

28 Resultatgrad Resultat av totale driftsinntekter F

29 Driftsmargin Driftsresultat før avskrivninger / totale driftsinntekter Driftsmarginen vises med søylene (høyre akse) og går i perioden fra 3,8% i 2017 til 5,5% i slutten av planperioden. 31

30 Utvikling årsverk Prognose Endring Endring % Klinikk P P2017 Klinikk for somatikk Kristiansand ,1 % Klinikk for somatikk Arendal ,1 % Klinikk for somatikk Flekkefjord ,1 % Klinikk for prehospitale tjenester ,5 % Klinikk for psykisk helse ,4 % Medisinsk serviceklinikk ,3 % Teknologi og e-helse ,6 % Administrasjon ,2 % Brutto årsverk, SSHF ,7 % Endring fra året før Endring i % 4,0 % 1,5 % 2,0 % 1,7 % 2,7 % 0,5 % 0,0 % Det er betydelig risiko I prognose 2017 da foretaket ligger om lag 100 årsverk over budsjett i forbruk i somatikk Pr mai-2017.

31 Forventet utvikling brutto årsverk ) 1) Det er betydelig risiko knyttet til prognose 2017 da forbruket pr mai Er om lag 100 årsvek over budsjett i somatiske klinikker. Behovet for reduksjon fra dagens nivå kan være opp til årsverk i somatikk frem til og med 2021.

32 Oversikt investeringer planperioden Med.teknisk utstyr (MTU) Vedlikehold / mindre arealtilpasninger IKT lokalt Annet utstyr (ambulanser, senger, autoklaver etc) Sum drifts- investeringer Nytt PSA-bygg Kr.sand Utskifting bygg 5 Kr.sand / kap.utvidelse Kr.sand Oppgradering sengefløyer; SSA:C-fløy, SSF Diverse bygge-prosjekter Sum investeringer Sum Drift/vedlikehold er planlagt i 2018 inkl et etterslep med 254 mill.kr, deretter med et nivå på 145 mill.kr i hele planperioden; totalt 3,0 mrd.kr Nytt PSA bygg er nå i forprosjektfasen og lånesøknad HOD utarbeides nå i Bygget har en kostnadsramme på vel 800 mill.kr. SSHF har investeringsplaner med et betydelig etterslep både innen bygg og MTU. Planene løser ikke etterslepet på 350 mill kr på MTU og 1,5-2 mrd kr på byggsiden ved utgangen av -perioden.

33 Likviditet SSHF forventer å holde likviditeten godt innenfor kassekredittlimit, som er på 211 mill Pr forventes en likviditetsreserve ift limit på 660 mill kr, og denne forventes ca 150 mill.kr lavere ved utgangen av 2021

34 Basis (investerings)-fordring mot Helse Sør-Øst Basisfordring (investeringsfordring) mot RHF er tilbakeholdt likviditet ift årlig tildelt ramme. For 2017 utgjør dette kravet 110 mill.kr, mens det pr 1/ vil være balanseført nesten 1,2 mrd.kr Foretaket legger opp til å bruke av denne opparbeidede fordringen for å klare egenfinansieringen av store byggeprosjekter; til sammen legges det opp til å bruke 1,65 mrd. i planperioden. Fordi det årlige tilbakeholdte beløpet vil øke framover og da særlig fra 2023, vil fordringen totalt sett økte opp mot et nivå opp mot 1,6 mrd.kr i slutten av planperioden

35 Låneopptak og regional likviditet Det forutsettes låneopptak fra HOD i perioden på om lag 570 mill kr ifm nytt sykehuspsykiatribygg samt 200 mill kr i oppstart på infrastrukturoppgradering og nytt akutt/intensivbygg i Kristiansand. Foretaket har i 2018 en inngående investeringsfordring/ basisfordring på 1,2 mrd.kr mot RHF. Det er planlagt med bruk av denne fordringen for infrastrukturprosjektet i Kr.sand, totalt 75 mill kr, og videre at denne dekker egenkapitalandel på 30% av nytt sykehuspsykiatribygg, totalt ca 245 mill kr. Foretaket vil løpende opparbeide nye investeringsfordringer mot RHF jfr -forutsetningene slik at fordring mot RHF et vil ved utgangen av 2021 være om lag 200 lavere enn ved inngangen til Det planlegges ytterligere låneopptak på i størrelsesorden 1,0 mrd kr ifm oppgradering av somatikkbygg i Kristiansand i perioden , og ytterligere 1,8 mrd i oppgraderinger i hele foretaket i perioden Øvrig finansiering (30%)av disse prosjektene vil kreve regional finansiering ifa uttak i basisfordringen.

36 Styringsfart i drift og risiko i 2016 Foretaket har et budsjettert resultatnivå på 80 mill kr i Økonomisk resultat i foretaket viser et negativt avvik på 3 mill kr pr april. Gjennomgang av aktivitetsbudsjettene viser en økende utfordring utover i året, som indikerer et betydelig større aktivitetsavvik enn de hittil 28 mill. Det er knyttet stor risiko til foretakets budsjett for Inngangsfarten til 2017 i somatikken var for høy i forhold til rammer og styringsmål satt i budsjett I budsjettet er det lagt inn forutsatte forbedringer gjennom året som foretaks- og klinikkledelsene arbeider med konkretisere med konkrete økonomiske tiltak. Årets drift har direkte påvirkning på resultatoppnåelse også i For foretaket blir dette svært krevende da både inngangsfart fra 2017 og utviklingen i 2017, kombinert med vekst i kjente kostnadsområder i 2018, i realiteten tilsier en reduksjon i 2018 for sykehusets drift i somatikken, samtidig som aktiviteten forutsettes å øke. I Helse Sør Øst styresak om står det skrevet: «Da det ikke forventes realvekst i ressurstilførsel til spesialisthelsetjenesten de kommende årene ut over kompensasjon for aktivitetsvekst sfa endring i befolkningens størrelse og sammensetning betinger dette i sum mer effektiv bruk av ressursene». Med denne føringen som utgangspunkt må Sørlandet sykehus tilpasse drift og finne tiltak som kan gi bedre ressursutnyttelse i form av økt kapasitetsutnyttelse.

37 Forslag til vedtak Styret tar foretakets økonomiske langtidsplan med et resultatnivå på 80 mill.kr pr i perioden til etterretning. Styret ber administrerende direktør legge rammene til grunn for 2018 budsjett og planlegge nødvendige tiltak for å oppnå resultatmålene fremover. Styret anmoder Helse Sør-Øst RHF om å prioritere å gi Sørlandet sykehus HF lånemuligheter fra 2019, slik at prosjektering og gjennomføring av infrastruktur og nytt akutt/intensivbygg i Kristiansand kan gjennomføres.