uristkontakt Knut Storberget ny justissjef Trøbbel i skatteparadis Start heller eget firma Erling Grimstad: Etisk regelverk ikke nok

Transkript

1 MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR ÅRGANG uristkontakt EU presser mikrostater: Trøbbel i skatteparadis Oppfordrer kvinnelige jurister: Start heller eget firma Hedmarking på hugget: Knut Storberget ny justissjef Erling Grimstad: Etisk regelverk ikke nok

2 La oss spå dine neste tre år... Vi kan allerede nå fortelle deg at Førstehjemslånet ditt ikke vil stige mer enn tre prosentpoeng i perioden frem til 1. september 2008, uansett renteutvikling! Spør oss om Førstehjemslån med rentetak! Som Medlem i Norges Juristforbund slipper du i tillegg etablerings- og depotgebyr. Ring tlf , besøk oss på eller henvend deg til nærmeste DnB NOR-kontor.

3 Juristkontakt 8/ Trøbbel i skatteparadiset Cristophe har delt ut spillkort, spunnet rulletten og overvåket terningspill ved Monte Carlo-kasinoet i over 25 år. Men nå er det mørke skyer over hvitvaskingsfrihavnen og skatteparadiset. Hedmarking på hugget Norges nye justisminister heter Knut Storberget. Den tidligere strafferettsadvokaten vil ha fast prislapp på advokat i en del sivile saker, høyere straffer for grove forbrytelser og mer ressurser til politiet Ny stilling eller adresse? Annonseinformasjon NJ-kommentaren Medlemsfordeler og varemerkebygging Ny justisminister Knut Storberget har flyttet inn Siden sist Oppfordrer kvinnelige jurister Start opp eget firma! Kandidatundersøkelse Bra arbeidsmarked Erling Grimstad Mørketall om korrupsjon 20 Monaco og mikrostatene Slangen i skatteparadiset Ble partner i eget firma Advokat Lisa Maria Løvold Ihle har ett råd til kvinner som vil opp og frem: Start opp din egen virksomhet. Dessuten kan man drive etter egen profil og på egne premisser. Det betyr stor takhøyde for barn. Christian Kvart og katten Lovmakeren Christian IV levde i en tid da «tegn i sol og måne» hadde stor betydning, og heksebegrepet var en del av rettspraksis. En gang måtte kongen opptre som forsvarer for en katt. Korrupsjonsjeger advarer Advokat og rådgiver Erling Grimstad advarer mot å tro at korrupsjon er et tema som kun handler om et finanssentrum i Oslo Vest. Det kan like gjerne skje i en kommune nær deg Ny studentforening i Oslo Retter seg mot næringslivet Kong Christian IV Lovmaker og Norgesvenn Fredrik S. Heffermehl Bokaktuell fredsaktivist Styrets ansvar Stadig flere forsikrer seg Meninger Per Harald Gjerstad om rettssikkerhet for leietakere Remi Strand om erstatning til voldsofre Stilling ledig Hva skjer i NJ? Jurister Willoch og Hagen i Grunnlovsdebatt Klart svar Om tariffoppgjørene i staten Oppsigelsestid og dagpenger Kurs i NJ What s in it for me? Juristkontakt

4 Ny stilling eller adresse? Medlemsnummer (se baksiden av Juristkontakt): Navn: Eksamenssemester og -år: Telefon arbeid (direkte): E-post: Mobil: Gammelt arbeidssted: Annonser i Juristkontakt Opplag eksemplarer (oktober 2005) Annonsekontakt Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Postboks 85, 1541 Vestby Tlf Mobil: Faks E-post: dhamme@online.no Utgivelsesplan 2006 Nytt arbeidssted: Ny tittel Fra dato: Ny privat adresse: Betaling av medlemskontingent: AvtaleGiro Giroblankett Ønsker ikke å bli nevnt under «Ansettelser og utnevnelser» i Juristkontakt/på nettstedet Ønsker ikke informasjon om medlemsfordeler fra NJs samarbeidspartnere Ønsker ikke informasjon fra NJ på e-post Sendes til: Norges Juristforbund, Medlemsarkivet, Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Sendes på telefaks Endringer kan også skje direkte på nettstedet (se under «Medlemskap»). Nr Materiellfrist produktannonser Materiellfrist stillingsannonser Utgivelse Annonsepriser 2006 Format 3-4 farger Sort Sort + 1 Side /1 side /3 side /2 side /3 side /4 side /6 side /8 side Inn- og utmelding skal skje skriftlig, per e-post eller på elektronisk skjema på forbundets nettsted. Endringer av adresse, stilling eller annen kontaktinformasjon skal meldes inn på samme måte. Dette gjelder også registrering av e-postadresse. Utmelding skal skje skriftlig med 1 måneds varsel pr. 1. januar eller 1. juli. Internett: E-post: medlemsarkiv@jus.no Andre formater/priser etter avtale. Reklamasjonsretten bortfaller hvis materiellfrist ikke overholdes. Reklamasjoner, rettelser og stoppordre må gis skriftlig. Annonseformater/løst eller stiftet bilag: Henvendelse annonsekontakten. Byråprovisjon: 3,5%

5 NJ-kommentaren Medlemsfordeler og varemerkebygging og kalenderen som forsvant Norges Juristforbunds hovedoppgave er å være fagforening og profesjonsforening for juristene. Dette vil alltid være kjernen i vår virksomhet, og når medlemmer slutter seg til forbundet, håper vi at det er dette de legger mest vekt på. Men det er ingen ukjent tanke at organisasjoner også søker å utnytte sitt potensial som markedsaktør. Juristforbundet har inngått en rekke avtaler med ulike kommersielle foretak. Viktigst er kanskje vår bank- og forsikringsavtale som skal sikre medlemmene gode forsikringstilbud og konkurransedyktige bankbetingelser. Statistikken viser at Juristforbundets medlemmer i stor grad gjør bruk av disse tilbudene. Forsikringstilbudene benyttes spesielt mye. Vi er i startfasen av en ny forhandlingsrunde der organisasjonene i Akademikerne opptrer samlet. Samtalene vil avgjøre hvem som skal være vår hovedsamarbeidspartner på bank- og forsikringssiden fra 2007 og fremover. Vi er selvfølgelig ikke alene på dette markedet, og de fleste av våre medlemmer har andre muligheter til å utnytte kollektive rabatter. For oss er det likevel et mål at vi hele tiden skal ha gunstige merkantile tilbud. Det skal være mulig å spare inn hele kontingenten hvis man velger å benytte disse tilbudene. Det er målet vi jobber for å oppnå. Selv om vi fortsatt vil fokusere mest på våre primære oppgaver, så skader det ikke at medlemskapet også kan gi en privatøkonomisk gevinst. Som profesjonsorganisasjon ønsker vi å synliggjøre juristene og juridisk kompetanse. I et samfunn der det er kamp om oppmerksomheten, er det viktig å være på offensiven. Merkevarebygging er et begrep som brukes ofte, også om yrkesgrupper. Juristforbundet har flere tiltak og prosjekter på gang der synliggjøring av jurister og juridisk kompetanse står sentralt. Som en liten, men kanskje viktig oppfølging av dette, produserer vi også en rekke artikler og effekter som skal bidra til å visualisere juristene og jussen. I noen grad er det også viktig å vise frem en felles identitet utad. Den lille ryggsekken vår er godt kjent allerede, men det finnes også andre ting. Vi er nå i ferd med å lansere en mer omfattende pakke av slike effekter, slik at de blir tilgjengelige for medlemmene til selvkost. J uristkalenderen, derimot, har gjort sin innsats, og 2005-versjonen var den siste. I utgangspunktet var ideen god, og kalenderen har tjent oss godt i mange år. Vi vet at den fortsatt er elsket av noen og at disse vil savne den. Men når 75 prosent av våre medlemmer i undersøkelser sier at de kaster den direkte eller oppfatter den som totalt betydningsløs, så kan vi vanskelig rettferdiggjøre videre produksjon. Og det er dessverre nesten like dyrt å produsere den i et lite opplag som i et stort. Men dette betyr ikke at det blir slutt med visuelle effekter eller at juristene ikke skal få mulighet til å vise frem sin profesjonstilhørighet. Planene er som sagt klare, og vi kommer etter hvert med flere nyheter. Erik Graff er generalsekretær i Norges Juristforbund

6 6 Juristkontakt

7 Den nye justisministeren «Det er mulig jeg kommer til å møte meg selv i døra noen ganger. Men da møter man jo folk man trives med» Knut Storberget (42) er advokaten som hoppet av advokatkarrieren for å engasjere seg i politikk. Nå har han blitt landets nye justisminister. Det første han vil se på er ressursbruken i justissektoren, varsler han i dette intervjuet. Og han er utålmodig når det gjelder soningskøer. Dessuten vil han at advokater skal ha en maksimaltimesats i en del sivile saker. Tekst: Ole-Martin Gangnes Foto: Vera S. Graasten Storberget vil: Få opp straffenivået for voldtekt, drap, grov vold og sedelighetsforbrytelser Utvide DNA-registeret og finansieringen til dette Ha mer aktiv bruk av avskjæringsregler for bevisføring og større grad av skriftlighet i retten Utrede maksimaltimepris eller stykkprissats i utvalgte sivile saker Øke bemanningen av sivilt ansatte og politifaglig utdannet personell i politiet Styrke mannskapssiden i norsk politi Redusere responstiden for publikum Vurdere frister for behandling av straffesaker, deriblant av tiltale Økokrim skal settes bedre i stand til å avdekke kriminalitet Avvikle forsøksordninger med privat fangetransport Ha en klarere regulering av private vaktselskaper Heve inntektsgrensen for fri rettshjelp Innføre tilbakeføringsgaranti for dem som er ferdig med å sone en dom Bedre erstatningsordningene for ofre og pårørende Styrke beredskapen mot terror og sabotasje Juristkontakt

8 KNUT STORBERGET: Stoltenbergregjeringens justisminister. Født 6. oktober Gift, to barn. Kommer fra Elverum i Hedmark, bosatt i Bærum. Utdannet jurist, samt studert statsvitenskap. Praktisert som advokat i flere år. Bakgrunn fra Justiskomiteen på Stortinget, samt justispolitisk talsmann for Ap. Har vært engasjert i alkoholpolitiske spørsmål, bla gjennom Juvente. Det er Juristforbundets juridiske årskonferanse i begynnelsen av Justispolitiker og advokat Knut Storberget deltar i en paneldebatt om kostnadene ved å få prøvd saker for retten. I panelet sitter professor Knut Andenæs. Og han introduserer Storberget ved å si: Her sitter Norges neste justisminister! Jo da, jeg husker faktisk akkurat det der. Jeg skvatt litt til da han sa det, sier Knut Storberget til Juristkontakt. For lav bemanning Vi møter ham i høyblokka i regjeringskvartalet. For nå har han jammen havnet akkurat der. Som justisminister. Odd Einar Dørum har ryddet kontoret, og inn har den tidligere skrankeadvokaten flyttet. Det var i forrige stortingsperiode han ble valgt inn på fast plass på Stortinget. Varamedlem hadde han vært fra Tobarnsfaren fra bygdene rundt Elverum markerte seg raskt som justispolitisk talsmann for Arbeiderpartiet. Han har også markert seg i alkoholpolitiske spørsmål, og har en fortid som aktiv i avholdsorganisasjonen Juvente. Nå har han altså klatret helt til topps, som Regjeringens sjef på justisområdet. Hva står øverst på blokka di, Knut Storberget? Jeg hadde nær sagt: Hva står nederst? Det første jeg vil ta tak er å se på ressursbruken i justissektoren totalt sett. I den første tiden blir det mindre tidsbruk på tungt lovarbeid. Det har vært mye av det i den siste tiden, og det har vært veldig tidsoppslukende. Nå er det på tide å se enda nærmere på hvordan sektoren kan gjøres mer rasjonell og hvordan vi fungerer operativt. Det gjelder både for politiets del, og når det gjelder soning. Du mener at politiet har for lite folk? Jeg mener det er for lav bemanning i politiet. Politireformen må rett og slett smøres med mer ressurser. Når det gjelder soning: I regjeringserklæringen står det at de som slipper ut etter soning skal ha en tilbakeføringsgaranti. Hva innebærer det? Vel, det er et godt spørsmål. Vi kan ikke si det i detalj, for vi vet ikke ennå. Men det vi sikter til er arbeid, behandling og utdanning. Om det blir snakk om absolutte garantier er for tidlig å si nå. Vi kan ikke si nå om vi kommer i mål med garantier. Men dette er en veldig viktig gruppe mennesker å ha fokus på. Hvis vi kan gjøre noe med tilbakefallsprosenten for kriminalitet, vil det ha en utrolig positiv innvirkning på justissektoren. Dette er et arbeid som involverer flere departementer. Strengere straffer Du går også inn for å sette en maksimaltimepris eller stykkprissats i utvalgte sivile saker. Hva sier advokatene til det? Dette er noe som skal skje i dialog med advokatene. Jeg vil at det skal utredes i dialog med interesseorganisasjonene, og jeg ønsker at den dialogen kommer i gang så fort som mulig. Dette må ses i sammenheng med rettshjelpstilbudet generelt. Tenk på saker som gjelder for eksempel familie eller bolig: Det er utrolig viktig at befolkningen får mulighet til å få prøvd slikt rettslig. Jeg mener det er et av de viktigste fattigdomstiltakene vi kan sette i verk. Samfunnet har gjennomgått en kraftig rettsliggjøring. Skal vi klare å matche det, må man ha mulighet for å få rett til rett. Hvis vi forteller sosialklienter at de må prøve saken sin rettslig, må det jo være mulig å gjøre det. I regjeringserklæringen står det at et av tiltakene for raskere straffesaksbehandling vil være mer aktiv bruk av avskjæringsregler for bevisføring og større grad av skriftlighet. Kommer det regelendringer? Jeg utelukker ikke at kan komme regelendringer på dette området. Men husk at det allerede i dag er muligheter for dette. Dommeren kan stille spørsmål ved ting som skal legges frem i retten. Men det ligger en del tradisjoner her som vi må se nærmere på. Det er ikke sikkert absolutt alt må skje muntlig: Det blir ikke noe mindre rettssikkerhet hvis for eksempel en sykemelding legges frem skriftlig. Men vi er på rett vei. Bare dette med å holde saksforberedende møter, er viktig. Men hva med rettssikkerheten kontra effektivisering? Rettssikkerheten skal vi ta vare på. Men det ligger også mye rettssikkerhet i å få saker raskere gjennom. Straffenivået er for lavt for voldtekt, drap, grov vold og sedelighetsforbrytelser, 8 Juristkontakt

9 skriver dere i regjeringserklæringen. Nivået må opp? Ja, straffenivået er for lavt på dette området. Det vil vi arbeide for å få opp. Det er ikke samsvar med straffenivået for slike forbrytelser sammenliknet med andre forhold. Men, jeg tror ikke det totale straffetrykket i Norge skal opp. Så hvis det økes der, skal det ned på andre områder? Ja, det kan du godt si. Vi snakker egentlig om hvordan vi skal bruke ressursene. Og da mener jeg at vi må bruke ressurser på de tøffeste forbrytelsene. Det er ikke sikkert man skal bruke straff på samme måte som før overfor rusmisbrukere. Så dette som har blitt satt i gang med «drug courts», vil fortsette? Ja, det er noe som ikke vil minske i styrke. Politimetoder Hva er egentlig forskjellen på deg og Odd Einar Dørum? Du, det er det andre som har spurt om også. Dørum og jeg har flere likhetstrekk, jeg ser jo det. Men jeg synes jo det er fint at det er bred politisk oppslutning om et så viktig område. Justissektoren innbefatter tross alt det strengeste vi har av tvangsmidler og makt i et sivilt samfunn. Når det er sagt så er det jo politiske forskjeller mellom oss. Jeg er sosialdemokrat og tror på felleskapsløsninger. Dørum tilhører den liberale delen av politikken. Jeg mener man også vil se noen andre forskjeller. Jeg tror blant annet jeg er mer utålmodig når det gjelder å korte soningskøen. DNA-registrering vil du ha mer av. Men det er kostbart. Skal politiet få mer penger til dette? Vi ønsker sentral finansiering, og vil utvide registeret. Det er alvorlig når under ti prosent av voldtektsmenn er registrert i politiets DNA-register. Ser du noen betenkeligheter med slik registrering? Ikke når man registrerer personer som er straffedømt. Jeg kan ikke se at det skal redusere personvernet. Dette er et register som kan bety veldig mye for oppklaring av forbrytelser. Bekjempelse av terror og organisert kriminalitet har hatt topprioritet de siste årene. Hvor befinner du deg i forhold til det? Samfunnssikkerhet er fortsatt et svært viktig felt. Det var faktisk det første jeg spurte om å bli orientert om da jeg kom hit. Det er ikke tvil om at vi skal ha fortsatt god beredskap på det området. Men hva skjer med personvernet? Jeg synes hele debatten om politimetoder har vært av det gode. Spørsmålet om samfunnssikkerhet har skapt debatt om personvern, og det fører til at personvernet vokser i samme retning som metodene. Med det mener jeg at metodene undergis mer domstolskontroll og det gis trygghet for at politiets metoder er under demokratisk kontroll. Vi får på den måten en personverndiskusjon som ikke blir så snever som den har hatt tendens til tidligere. Politiets metoder blir nemlig ikke bedre enn de rettssikkerhetsgarantiene som ligger i dem. Hvor viktig er internasjonalt samarbeid? Internasjonalt justissamarbeid er helt avgjørende. Norge ble jo med i Eurojust nylig, med det gjenstår mye når det gjelder samarbeid internasjonalt. Det er for lite forpliktende samarbeid i dag. Fortsatt i debatten Du utnevnte advokat Astri Aas-Hansen som din politiske rådgiver. Liker du best å ha advokater rundt deg? Neida. Mine to statssekretærer har bakgrunn fra politiet. Det er politiførstebetjent Terje Moland Pedersen fra Fredrikstad og fylkesordfører Anne Rygh Pedersen fra Sem. Med din egen bakgrunn, som forsvarsadvokat, kommer du vel til å møte deg selv i døra noen ganger? Ja, da møter man jo folk man trives med i alle fall. Men alvorlig talt: Det har jeg i så fall bra godt av. Jeg har selvfølgelig vært høyt på banen gjennom noen år, og nå sitter jeg som justisminister selv. Jeg er uansett utrolig glad for alle de menneskene jeg har møtt, som har vært i mange vanskelige livssituasjoner, gjennom jobben min som advokat. Det er noe jeg tar med meg som fine erfaringer. Kommer du til å delta i den justispolitiske debatten også fremover? Det er noe jeg har tenkt en del på faktisk. Vi trenger en åpen justisminister. Vi representerer samfunnets makt. Da må vi tåle både innsyn og kritikk. Derfor føler jeg at jeg må delta i debatten der ute. Det er også en viktig del av min rolle. Jeg vil ikke at den justispolitiske debatten skal kuppes av vulgærdelen av høyresiden. Du jobbet jo lenge som frivillig på PRO senteret, hjelpetiltaket for prostituerte, her i Oslo. Det er vel ikke noe du får tid til lenger? Det er det jo ikke, men jeg er veldig takknemlig for alle de menneskene jeg har møtt som advokat. Det har gitt meg veldig mye. Juristkontakt

10 Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Ansv. redaktør: Erik Graff Fung. redaktør: Ole-Martin Gangnes Design/layout: Kristine Steen, PDC Tangen as Teknisk produksjon: PDC Tangen as, Aurskog Pris til Habermas Holbergs internasjonale minnepris for fremragende vitenskapelig arbeid innen humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi er i år tildelt den tyske professoren Jürgen Habermas. Prisen har en verdi på 4,5 millioner kroner. Jürgen Habermas har vært en dominerende skikkelse i samfunnsvitenskapelig teori i mer enn førti år. Hans forskning spenner tematisk vidt og har en uvanlig tverrfaglig tyngde. Samtidig har han også vært en aktiv og innflytelsesrik deltaker i den alminnelige samfunnsdebatt, sier professor Jan Fridthjof Bernt, styreleder for Ludvig Holbergs minnefond. Prisutdelingen finner sted 30. november i Håkonshallen i Bergen. Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 25. oktober 2005 Terrordommer i Spania Al-Qaidas leder i Spania, syreren Imad Yarkas, er av spansk rett dømt til 27 år i fengsel for sammensvergelse i forbindelse med terrorangrepene i USA 11. september Yarkas skal ha ledet en terrorcelle i Spania siden andre er dømt for å tilhøre eller samarbeide med organisasjonen. For disse er dommene på mellom seks og elleve års fengsel. En av de dømte er Tayssir Alouny, en korrespondent for den arabiske TVkanalen al-jazeera. Han er dømt for å ha samarbeidet og fikk en straff på sju års fengsel. Også han er fra Syria, men har i mange år hatt spansk statsborgerskap. Det er varslet anke på dommene. Leselyst i revisorselskap I begynnelsen av september kom journalisten Bjørn Olav Jahr ut med sin bok Smarte Skurker - grådige gubber, om Finance Credit saken. Det var på samme tid som det startet opp forliksforhandlinger mellom revisorselskapet KPMG og bankene som lånte ut penger til skandaleselskapet Finance Credit. Derfor var det viktig for KPMG å sikre seg, og finlese boken, før alle andre, skriver imarkedet.no. Boken ble lansert 6. september, men KPMG sikret seg boken noen dager før. En budbil kom til bokhandel Norlis avdeling i Oslo og hentet ut 12 eksemplar. Bøkene ble fraktet til KPMGs hovedkontor i Majorstua i Oslo, der den ble lest meget grundig. Forhandlingene endte for øvrig med forlik. Forsidefoto: Vera S. Graasten Løy om Hydro etterforskning Granskingen av Hydros samarbeid med nazi-tyskland ble henlagt i 1950, etter uhyre mangelfull etterforskning, viser Hydros nyskrevne historie. I 1948 kom en henvendelse fra amerikanske myndigheter, som hadde valgt å «fryse» 2,4 millioner dollar som Hydro hadde utestående i landet. Amerikanerne ville vite om Hydro var under etterforskning for landssvik. Politiet valgte, etter konsultasjoner med justisminister O. C. Gundersen, å komme med en blank løgn, skriver Aftenposten: Hverken Hydro eller noen av selskapets styremedlemmer var under etterforskning, ble det sagt. I virkeligheten var både selskapet og den sittende generaldirektøren under etterforskning. Men pengene ble utbetalt. Over tretti prosent blir igjen i Bergen I en undersøkelse blant nyutdannede jurister fra oppgir 33 prosent av de spurte at de er i jobb i Bergen to år etter endte studier, mens 25 prosent jobber i Oslo. De øvrige jobber i andre deler av landet. Undersøkelsen er utført av Karrieresenteret i Bergen, og ser på hvor mange studenter generelt som jobber i Hordaland to år etter endte studier, melder Bergens Tidende. Ingeniører, realister og lærere er de som i størst grad blir værende. Studentene fra Norges Handelshøyskole (NHH) er de som oftest drar fra byen og Vestlandet, til fordel for en jobb i Oslo. 10 Juristkontakt

11 Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Siden sist Vil ha beskyttet tittel for rettstolker Dårlig tolking fører til brudd på prinsippet som sier at ingen skal dømmes uten først å ha blitt hørt, mener språkforsker Anne Birgitta Nilsen. I doktoravhandlingen «Flerspråklig kommunikasjon i rettssalen» viser hun blant annet et eksempel på en rettsforhandling der det var mangler og feil i oversettelsen, og hun tviler på om den arabiskspråklige irakeren i det hele tatt forsto hva som foregikk i sin egen sak. Nilsen, som underviser i arabisk ved Forsvarets kurssenter, mener tolkeutdanningen i Norge må forbedres kraftig, og lede fram til en beskyttet tittel som ikke kan benyttes av hvem som helst med en varierende grad av tospråklighet, melder forskning.no. Forbud mot burka i klasserommet Ved flere skoler i Oslo er det elever som går kledd i såkalt niqab på skolen, et burkalignende plagg der hår og ansikt er dekket med et skaut og et slør. Bare øynene synes, melder Dagsavisen. Klesdrakten har ifølge Oslo Handelsgym ført til praktiske problemer med kroppsøving, språkundervisning og ved utstedelse av studiekort. Vi er vant til å lese på hele ansiktet når vi forstår og hører det andre sier, sier rektor Eli Engløk Lae ved Oslo Handelsgym. I Sverige ble det forbudt å gå med ansiktslør på skolen for to år siden, og nå byrådet i Oslo bestemt at heller ikke skoleelever i Oslo får dekke til ansiktet med slør i timene. Ungdomsvold øker i Trondheim Stadig flere unge tyr til vold i Trondheim. Hittil i år er det kommet inn 20 prosent flere anmeldelser mot ungdom i 15 til 18-årsalderen sammenlignet med samme periode i fjor, skriver Byavisa. Voldsforsker Ragnild Bjørnebekk ved Politihøgskolen i Oslo ser tendenser til at det blir både flere og større ungdomsgjenger i Trondheim. Hun mener miljøene må fysisk brytes opp. Eksisterer gjengen i mer enn 15 år så blir gjengene sannsynligvis et kronisk problem, sier hun til Byavisa. Fant alle passord på finn.no En feil på nettstedet finn.no førte til at hvem som helst fikk tilgang til samtlige brukeres passord, brukernavn og e-postadresse, skriver Bergensavisen. Med få tastetrykk fikk avisen tilgang til private annonsørers passord, bruker-id, adresse, telefonnumre, e-post og oversikt over det hver enkelt har kjøpt og solgt på finn.no. I tillegg kunne man endre eksisterende annonser eller eventuelt legge inn nye. Blant kundene fant BA e-post og passord til Ari Behn, Herborg Kråkevik, Jens Stoltenberg, Elin Tvedt og Idar Vollvik osv. Administrerende direktør Terje Seljeseth i finn.no sier det dreier seg om en menneskelig glipp, og ikke en systemfeil. Gatemagasin = suksess = skatt Gatemagasinet = Oslo, som ble lansert i hovedstaden i sommer, ble raskt en salgssuksess. Bladet selges hovedsakelig av tiggere. Åpningsnummeret ble solgt i drøyt eksemplarer på to måneder av nummer to ble revet bort på tre uker, skriver Aftenposten. Selgerne kjøper bladet for 20 kroner og selger det for 40. Aftenposten Aften snakket med flere som har gått fra å være tiggere til å bli bladselgere. Flere opplyste at de selger mellom 50 og 70 blader daglig, noe som betyr en dagslønn på en drøy tusenlapp. Så nå antyder skattemyndighetene at de må betale skatt. Spania-nordmenn gjør opp gjeld I juni slo Høyesterett fast at norske namsmenn kan ta utlegg i norske trygdeutbetalinger, pensjoner og lønninger til nordmenn bosatt i utlandet. Resultatene har ikke latt vente på seg, skriver Aftenposten. De siste fire månedene har inkassoselskapet Lindorff fått på plass betalingsavtaler med rundt 100 nordmenn bosatt i Spania. Alle avtalene innebærer betydelige trekk i utbetalinger fra Norge. Juristkontakt

12 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Korrupsjon i kommunene Korrupsjonseksperter Dagsavisen har snakket med er klare i talen: Offentlig sektor gjør en langt dårligere jobb i kampen mot korrupsjon enn det private næringslivet. Mens næringslivet har erkjent at korrupsjon er et problem, innbiller mange i det offentlige seg at korrupsjon aldri kan forekomme hos dem. Ekspertene mener forskjellen blant annet skyldes at næringslivet vet at korrupsjonssaker kan koste dyrt, både i bøter, tapte kontrakter og tapt omdømme. Det er altfor få som vet forskjellen på rett og galt i det offentlige, sier advokat og korrupsjonsekspert Erling Grimstad. Jan Borgen i antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency International mener kommune-norge er dårligere enn staten. Franske voldtektsforbrytere kan bli overvåket Franske myndigheter foreslår å merke vaneforbrytere med et elektronisk armbånd. Det var etter at landets justisminister Pascal Clemet møtte voldtektsofferet Marie-Ange Boulaire forslaget kom. Boulaire er offer for en serievoldtektsmann som karakteriseres som en av Frankrikes verste seksualforbrytere noensinne. Det mest aktuelle er elektronisk overvåking med GPS og satellitt, skriver VG. Vil sikre seg mot «googling» Søkemotoren Google inneholder så mye informasjon at mange ikke ønsker å være søkbare. Alle artikler der navnet ditt har vært nevnt, møter du har vært på, underskriftskampanjer du har signert og diskusjonsforum du har skrevet i kan finnes på Google. For å «gjemme seg» er det noen som konsekvent bruker dekknavn når de registrerer seg for å motta forskjellige tjenester. En kvinne som amerikanske Wired har intervjuet nektet å motta en premie hun hadde vunnet fordi hun ble bedt om å oppgi personalia, skriver IT-avisen. Norge egnet for prostitusjon Vi undersøkte forholdene i en rekke land, men kom til at Norge var best egnet for prostitusjon, fortalte en mann fra Estland da han forklarte seg for Trondheim tingrett. Mannen er av påtalemyndigheten utpekt til å være bakmann i en stor prostitusjonssak i Trondheim som politiet rullet opp i fjor høst. I Tyskland var inntektsmulighetene heller dårlige, i Finland var det mye politi og i Sverige var utsiktene til lettjente penger like dårlig. Valget falt på Norge, der inntektsmulighetene ble sett på som svært gode, forklarte han ifølge Adresseavisen. LO-jurister på toppen I LO er det advokatene som er de klare lønnsvinnerne, skriver DN, etter å ha gransket skattelistene. De syv høyeste inntektene i LOsystemet innehas ifølge avisen av jurister. Fikk erstatning etter advokatråd Styreleder i nærmere 50 selskaper, Svein R. Goli, henvendte seg til sin advokat Harald Walther for å få hjelp med sønnens formue. Resultatet ble imidlertid en baksmell på skatten på 5,3 millioner kroner. Goli saksøkte Walther for uaktsom rådgivning, og fikk medhold i retten. Nå får Goli 5,5 millioner kroner erstatning, skriver Dagens Næringsliv. Musikkpolitiet: Ikke jazz på cella Rundt 20 kameraer og en rekke mikrofoner og høyttalere er nå installert i cellene på politihuset i Lillestrøm. Det er Politidirektoratet som har bestemt at alle landets politidistrikter skal installere overvåkningsanlegg i cellene. Først og fremst for å ivareta fangenes helse, forhindre at de skader seg selv eller begår selvmord. Nytt er også at arrestantene kan høre på musikk. De trykker på en knapp på høyttaleranlegget og får høre dempet og beroligende musikk, forteller politioverbetjent Odd Ivar Hagen til Romerikes Blad. Det må nok bli noe klassisk. Vi ønsker jo ikke å jazze opp stemningen unødvendig, forklarer han. I tyrkisk fengsel for å omtale armenerne En tyrkisk-armensk journalist er dømt av tyrkisk rett til seks måneder i fengsel for å ha forulempet den nasjonale tyrkiske identiteten. Årsaken er at journalisten har skrevet om folkemordet på armenerne for 90 år siden. Domen falt bare fem dager etter at EU-landene var blitt enige om å innlede forhandlinger om medlemskap med Tyrkia, skriver Pressens Tidning ifølge Dagens Medier. Det var redaktøren for avisen Agos som skrev en sak som handlet om forbindelser mellom Armenia og Tyrkia som burde forbedres med henvisninger til massedrap av armenier under det ottomanske riket. Vandret inn i fengslet igjen Den såkalte Vandreren er tilbake i fengsel. Mannen som i august var ferdig med soningen av en tre år lang dom for utallige hytteinnbrudd brukte ikke lang tid på å vende tilbake til gamle uvaner. Han vedgikk en mengde nye hytteinnbrudd og godtok fengslingen, skriver Gudbrandsdølen Dagningen. Dagen etter soningsslutt var han i full gang igjen med innbrudd i hytter via Hønefoss til hytteområder i Øvre Eiker og Sigdal. Politiet tror han kan ha brutt seg inn i så mange som 70 hytter på den korte tiden etter løslatelsen. I så fall risikerer han å passere 700 innbrudd i hytter siden han startet på den kriminelle vandringen i fjellet i Juristkontakt

13 Stevnet Fogh for Irak-krigen En gruppe dansker stevnet nylig statsminister Anders Fogh Rasmussen for å ha brutt landets grunnlov ved å fa Danmark til å delta i Irak-krigen. Gruppen leverte inn en stevning på 74 sider til Østre Landsret i sakens anledning. Saksøkerne håper å få domstolens medhold i at det var ulovlig da et flertall i Folketinget ga tillatelse til dansk deltakelse i Danske eksperter i forfatningsrett regner med at rettssystemet avviser å behandle saken. Depresjon ble brukt mot Fabian Stang Fabian Stang, advokat og sønn av skuespillerinne Wenche Foss, fortalte nylig om hvordan det var å stå komme på jobb etter en depresjon. Og om reaksjonene fra kolleger. Som selvstendig næringsdrivende bare måtte han tilbake på jobb etter en kraftig depresjon for ti år siden. Man trenger ikke gjøre en dårligere jobb som jurist selv om man er deprimert. Men jeg vet ikke om kollegene mine var enige med meg. De leste i alle fall brevene jeg skrev. Kanskje for å se hvor rar jeg egentlig var, forteller Stang ifølge NTB. Vanskelig å levere anmeldelse Det gikk en uke fra mannen fra Follo ble utsatt for trusler til han fikk anmelde forholdet til Follo politidistrikt. Politiet skyldte på dårlig kapasitet og høstferie, og ba ham komme tilbake senere, skriver Østlandets Blad. Trusselepisoden skjedde på en fredag ettermiddag og han fikk beskjed om å komme tilbake på mandag. Men mandag fikk han samme beskjed: De hadde ingen som kunne ta imot en anmeldelse. Først syv dager senere fikk han anmeldt saken. Ikke VG i Høyesterett Da Ingse Stabel begynte som dommer i Høyesterett, spurte hun etter Verdens Gang. Hun var nemlig vant til å lese avisen på jobben. Det fikk jeg mange kommentarer for. Mange her mener VG ikke er noen god avis, sier Stabel til Dagens Næringsliv. Til rettssak etter tapt skolegang En mann fra Verdal går til rettssak mot kommunen og krever erstatning på grunn av tapt skolegang. I desember møter advokat Helge Gerhardsen sammen med mannen kommunen i Stjør- og Verdal tingrett. Her vil de kreve kroner i erstatning. Han har diagnosen ADHD, men det gjorde verken skolen eller noen andre nok for å finne ut av, sier advokaten til NRK. Verdal kommune mener de har gjort det de kunne. Sæddonor må betale barnebidrag En svensk mann er dømt til å betale barnebidrag etter at han på begynnelsen av 90-tallet donerte sæd til et lesbisk par. Det ble etter hvert tre barn, som i dag er fem, syv og ti år gamle, skriver svenske Dagens Nyheter ifølge dagbladet.no. For ett år siden ble det lesbiske paret separert. Barnemoren ble sittende igjen med barna og henvendte seg til sosialkontoret for å få barnebidrag. Der fortalte de at det var mannen som donerte sæd som skulle betale dette. Han hadde nemlig undertegnet på en farskapsavtale. I retten sa mannen at han følte seg tvunget til å skrive under på avtalen, slik at barna skulle ha kjennskap til sin herkomst. Dette sa barnemoren at ikke var tilfelle. Jeg burde ha skaffet juridisk hjelp, sa mannen i retten. Kjedet seg på forelesning ble Vegeleser Jusstudenten Fredrik Åsheim er så stor fan av avisen VG, at han har tatt Vegeleser som mellomnavn. Jeg ble noe forundret over at jeg fikk det godkjent, sier 24-åringen til VG. Telemarkingen studerer jus på andre året ved. Bakgrunnen for at han fikk seg nytt mellomnavn, har litt med studiene å gjøre. Et mellomnavn har jeg ofte tenkt på å ta. For en drøy uke siden satt jeg og kjedet meg på forelesningen, og sa da til en venninne at vi burde prøve ut den nye navneloven. VG lå foran meg på forelesningspulten, og da var jo mellomnavnet funnet, sier Vegeleser. Vil ikke ha UD som sosialkontor Lederen for Utenriksdepartementets største fagforening mener UD må rydde opp for å unngå at ambassadene blir «rene sosialkontor», skriver Dagens Næringsliv.. Verden forandrer seg stadig, og med det rammebetingelsene for UDs virksomhet i utlandet. Vi ser nå at det befinner seg mange nordmenn i land som Spania, Hellas, Pakistan og Thailand som ofte har urealistiske forventninger til hvilken service ambassadene kan yte. Det er jo ikke meningen at vi skal fungere som et sosialkontor for disse, sier NTL-leder Kåre Stormark Stormark. ap ro pos [translatørbyrå] oversetter juridiske dokumenter for over 50 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet og for Justisdepartementet Apropos Translatørbyrå AS Postboks 266 Sentrum 0103 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: anne@apropos-translator.no Internett: Juristkontakt

14 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Politiet avslører menneskesmuglere Britisk politi har arrestert flere personer som er mistenkt for å stå bak en av Europas største menneskesmuglerligaer. Arrestasjonene kommer etter to års etterforskning. Ligaen skal ha smuglet mennesker hovedsakelig fra Tyrkia. Britisk politi har samarbeidet med politiet i Danmark, Frankrike, Nederland, Italia og Belgia under etterforskningen. Mennesker som har benyttet seg av smuglerligaen har betalt store summer, og har blitt fraktet inn i containere og trailere. Reisen har for noen tatt flere måneder. For å vurdere risikoen, er det bare å tenke tilbake til det som skjedde i 2000, sier Bill Skelly fra britisk politi til Reuters. Han viser til funnet av en container i Dover for fem år siden, der 58 kinesere hadde omkommet av kvelning på grunn av luftmangel. Erstatter ikke norsk lov Hallvard Flatland mener at pressens egen «domstol» for å drive selvjustis, Pressens Faglige Utvalg (PFU) er en vits. Også den bokaktuelle journalisten Erik Tumyr har uttalt seg kritisk om PFU og tatt til orde for at en kommersialisert presse heller bør få svi økonomisk for etiske overtramp, skriver Journalisten. Erling Kokkvold i Presseforbundet er ikke enig i kritikken. Det er riktig at PFU-saker ikke får noen økonomisk betydning. Men det er jo ikke slik at pressen bare reguleres av selvjustis. Norges lover gjelder også for mediene med de muligheter for rettsforfølgelse det gir. I tillegg kommer pressens egne etiske normer. PFU skal ikke erstatte norsk lov, men være et tillegg, sier Kokkvold venter ved «EU-muren» Tusenvis av mennesker fra Afrika reiser til spanske enklaver i Nord-Afrika for å prøve å komme seg ulovlig inn i EU. Ifølge EU var det i oktober mennesker som ventet i Algerie og Marokko for å ta seg frem til enklavene Ceuta og Melilla, og det har vært flere voldelige sammenstøt med grensevakter. Minst 11 skal ha blitt drept, mens hundrevis har klart å komme seg over grensen, melder Reuters. Det er ikke noe som tyder på at presset blir mindre, sier EUs Justiskommisær Franco Frattini. Han mener EU må trappe opp samarbeid med Marokko så vel som land sør for Sahara, der de fleste som reiser kommer fra. Spania har også bedt EU om mer hjelp. Lover penger til strandsone-rettssaker Den nye regjeringen vil gi penger til kommuner som kjører kostbare rettssaker som gjelder strandsonen, skriver Fædrelandsvennen. Det er veldig viktig at kommuner får støtte fra staten når de står overfor dyre rettssaker om strandsonen mot mennesker som selv har mange penger å sette inn, sier Agder-stortingsrepresentant Rolf Terje Klungland (Ap). Ap, SV og Sp kommer til å sette av det Klungland kaller «en stor pott penger» til dette, skriver avisen. Kina sensurerer strengere på nettet Kina har innført strengere regler for å begrense tilgjengelig informasjon på internett. Det blir sterke restriksjoner både når det gjelder hva slags nyheter og meninger som kan publiseres. Heretter skal kinesiske søkemotorer og portaler bare kunne gjengi statlig kontrollerte aviser og nyhetsbyråer, melder Journalisten. I tillegg må privatpersoner og organisasjoner registrere seg for å kunne distribuere e-postlister med nyheter og/eller kommentarer. Ikke noe «faksdemokrati» 82 prosent av Norges lover og forskrifter lages på eget, norsk initiativ. 17,4 prosent av lovutviklingen kommer fra EU-regelverket, som følge av EØS-avtalen. Det viser en beregning avisen Nationen har gjennomført. Det viser at Norge ikke er et «faksdemokrati» som bare overtar alskens lovverk via telefaks fra EU, mener avisen. Strengere å ransake advokater Riksadvokat Tor-Aksel Busch innskjerper politiets adgang til å bruke maktmidler overfor forsvarere i pågående straffesaker, skriver Dagsavisen. Tidligere kunne politiadvokater i pågående straffesaker beslutte både ransaking av kontorer og utstyr som tilhørte den siktedes forsvarer dersom politijuristen fant grunn til det under etterforskningen. I den nye instruksen gjøres det klart at politijuristene ikke lenger har en slik myndighet. Dersom politijuristen i en straffesak mener det kan være grunn for å bruke ransaking eller varetekt mot en forsvarer i saken skal han eller hun få dette spørsmålet behandlet av en annen påtalejurist uten ansvar for straffesaken. Det var Advokatforeningen som ba om nye regler da den tok opp spørsmålet med riksadvokaten på begynnelsen av året. 14 Juristkontakt

15 Vukovar-rettssak i Haag Rettssaken mot tre tidligere offiserer i den jugoslaviske hæren begynte nylig i Haag. Veselin Sljivancanin, Mile Mrksic og Miroslav Radic er tiltalt for å ha latt serbiske styrker drepe over 250 pasienter og flyktninger ved Vukovar sykehus i Kroatia i Under beleiringen av byen Vokuvar skal de tre ha overlatt 400 Kroater og ikke-serbere til serbiske styrker. De ble satt på busser og kjørt til et øde sted. Det ble minst 264 av dem drept og lagt i massegraver, ifølge tiltalen. De tre ble arrestert etter sju år på flukt, melder BBC. En av de første jurister fra Setesdalen Microsoft-direktør Grete Faremo er skuffet over å bli vraket som statsråd, og tar et oppgjør med Ap-kritikerne som mener hun er en av «direktør-vennene» til Jens Stoltenberg, skriver Dagens Næringsliv. Den tidligere justisministeren skal ha vært påtenkt den vanskelige jobben med å rydde opp i Forsvaret, men krefter i Ap mente «direktørfaktoren» ble for høy. Jeg kommer fra Setesdalen, og var en av de første fra bygda som avla juridisk embetseksamen, forsvarer hun seg med. Fengselsbetjenter raser mot ukeblad Fengselsbetjenter i Skien føler seg uthengt som korrupte i bladet Se og Hør, og Fengsels- og Friomsorgsforbundet vurderer derfor rettslige skritt, melder NRK Telemark. Bladet brakte et intervju med en kvinnelig innsatt i Skien fengsel som uttalte at fengselsbetjenter er korrupte og at de innsatte oppnår privilegier dersom de holder seg inne med betjentene. Den kvinnelige innsatte fortalte også om sitt forhold til en av betjentene. Kvinnen er en av to innsatte som har anmeldt en fengselsbetjent for å ha hatt seksuell omgang med dem i fengselet. Drapstrusler mot dansk avis Den danske avisen Jyllands-Posten måtte leie inn vakter for å beskytte sine medarbeidere etter at avisen mottok en rekke drapstrusler fra muslimske miljøer. Avisen lot nemlig 12 avistegnere tolke hvordan den muslimske profeten Muhammed kan ha sett ut. Nylig demonstrerte om lag 3500 mennesker mot Jyllands-Posten i København fordi avisen hadde trykket tegningene. Tegnerne måtte gå i dekning, melder danske medier. Kvinner og ansatte svekker lønnsomheten En studie, som er utarbeidet av professor Øyvind Bøhren ved Handelshøyskolen BI og R. Øystein Strøm ved Høgskolen i Østfold, viser at det er en negativ sammenheng mellom kvinneandel og verdiskapning, skriver Dagens Næringsliv. En annen konklusjon i studien er at også selskaper med ansatterepresentanter i styrene har lavere lønnsomhet enn andre selskaper. Studien omfatter alle børsnoterte selskaper fra 1989 til Såkalte styregrossister er imidlertid verdiskapende for selskapene. Undersøkelsen provoserer. Det er utrolig lite respektfullt ikke å inkludere de viktigste «stakeholders» i en bedrift, som er de ansatte. Det er også viktig for lønnsomheten. Jeg er overhodet ikke i tvil om at det å ha et styre sammensatt av dyktige personer, som ikke er en del av det samme nettverket, er viktig for verdiskapningen, sier eier og styremedlem Elisabeth Grieg til DN. Eurojuris i Grenland Advokatkjeden Eurojuris Norge har fått et nytt medlem: Advokatfirmaet Grenland. Advokatfirmaet har kontorer i Skien og Porsgrunn, og er Telemarks største med 18 ansatte, hvorav ni advokater. Vi er svært fornøyd med å få et medlem på plass i Grenlandsområdet. Dette innebærer at vi nå har kontorer som dekker store deler av landet, sier advokat Ingrid Holm Ellingsen, styreleder i Eurojuris Norge AS i en pressemelding. Hva skjedde? Juristkontakt for 10 år siden «Under juristturen i 1983 stresset vi problemstillingene omkring henrettelser og arbeidsleirer. Denne gangen var vi mer diskret. Men jeg synes jeg må gjengi to notiser fra Aftenposten før påske:» Kinesiske myndigheter har også gitt Røde Kors beskjed om at de ikke plikter å tillate undersøkelser i 690 fengsler der det til sammen sitter 2679 politiske fanger«. Og» det er lansert kampanjer mot kriminalitet. Mange tusen mennesker er blitt henrettet i disse kampanjene«. Når dette er sagt, må jeg tilføye at vi overalt møtte vennlige jurister». (Lagdommer Mats Stensrud skriver reisebrev fra juristtur til Kina) Juristkontakt for 20 år siden «Jeg tror det er et gode å få sine rettsspørsmål avgjort av jurister. Sosialklienter nyter lite godt av dette godet. Selve utgangssituasjonen en behandler uavhengig av klienten, klienten avhengig av behandleren tegner ubalanse. Det er ikke noe i systemet som retter denne ubalansen. Det er ærlig å si at innen sosialomsorgen er rettssamfunnet lite nærværende». (Rådmannssekretær Andreas Anmarkrud om «Rettsløses rettssikkerhet».) Juristkontakt for 30 år siden «Fra 1. september er bruk av bilbelte påbudt. Overtredelse av påbudet er ikke straffbart og det medfører ingen andre sanksjoner i form av gebyr e.l. Sett med juristøyne er dette et interessant eksperiment. Justisdepartementet har imidlertid et ris bak speilet: Fortsatt gebyrfrihet vil være avhengig av at påbudet kombinert med informasjonsvirksomhet vil føre til at folk bruker bilbelte i tilfredsstillende utstrekning. Det skal bli interessant å se hvordan det går». (Om en ny lov på kommentarplass) Juristkontakt

16 Hvordan få kvinner i ledelse? Flere bør starte eget firma Advokat Lisa Maria Løvold Ihle fant den kjappeste måten å bli partner på. Hun startet for seg selv. Jeg jobber mer når jeg vil, og får de beste sakene selv, sier hun. Kontorplass deler hun med to industridesignere i Gamlebyen i Oslo. Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes Det er ikke den tradisjonelle inngangen til et advokatkontor når man kommer til advokat Lisa Maria Lølvold Ihle. Man kommer inn i noe som ser ut som en blanding av et galleri og en butikk. Hun deler nemlig kontor med to industridesignere. Det får jeg mye igjen for. Mange advokatkontorer virker lukket og litt fjernt fra samfunnet ellers. Her spaserer man rett inn fra gateplan, sier hun. Målgruppen for advokatfirmaet hennes er alt fra «mannen i gata» som trenger hjelp ved arv, erstatning, bolig osv. til forretningsjuss. Hun har mange tanker om hvordan flere kvinner kan komme i ledelsen, og merket seg oppslaget i forrige utgave av Juristkontakt om kvinnelige partnere i advokatbransjen. Jeg har selv akkurat blitt partner ved at jeg startet mitt eget advokatfirma. Jeg ble advokat i januar i fjor, og gikk ut i min andre fødselspermisjon i mai samme året. Jeg hadde da gitt arbeidsgiveren min beskjed om at jeg nok ikke kom tilbake i stillingen. Jeg var imidlertid innstilt på å søke jobb i det offentlige, fordi jeg oppfattet det som et mer «barnevennlig» sted å jobbe, forteller hun. Fleksibel arbeidstid Men under permisjonen tenkte hun mer og mer på å starte for seg selv. Det var en tiltalende tanke, samtidig som den var skremmende. Som alt annet virket det mindre skummelt når jeg fikk satt meg inn i hva som skulle til. November i fjor sa jeg opp jobben min, og følte det nesten som å være i fritt fall. Å være småbarnsmor uten fast ansettelse er liksom temmelig krise. Imidlertid hadde jeg satt meg fore å få det til, og i det små begynte jeg å registrere meg og få gjort alt det administrative forarbeidet. På ettårsdagen for minstemann i mai i år fikk jeg klarsignal fra Tilsynsrådet, og i august hadde jeg fått meg en kontorplass i dette fellesskapet, forteller hun. Hun har ikke angret. For kundene har kommet. Jeg jobber mye, men når jeg vil. Jeg jobber hver kveld etter at barna har lagt seg, og hver dag, utenom torsdager. Da jobber jeg ettermiddag og kveld, og tar meg av barna mine på dagen. Torsdager har jeg altså klientmøter på kvelden, og det passer klientene også veldig godt, de slipper å ta seg fri fra jobben for å møte meg. Hun peker også på at nå får hun alle de beste sakene selv. Nå kan jeg velge bort de jeg absolutt ikke kan tenke meg å ha. Dessuten er jeg allerede partner, og trenger ikke bevise noe som helst for noen ved å måtte være tilstede på kontoret store deler av døgnet for å bli godtatt. Noe av det mest befriende synes jeg er at jeg ikke har sjefer som lurer på når jeg blir gravid igjen eller som tenker sitt hvis jeg er hjemme med syke barn, sier hun. Fighter-instinkt Men hun innrømmer at det er mye arbeid. Kvinner i advokatyrket må bare innse at det er mye jobb å være advokat. Forskjellen når du jobber for deg selv er at du etter min mening alltid får noe igjen for det. Som ansatt er det ikke alltid man føler man blir sett eller takket for den ekstrainnsatsen man faktisk gjør for å strekke til i kombinasjon med omsorg for små barn. Det er lett å føle at man hele tiden står i takknemlighetsgjeld til arbeidsgiver. Det er lett å føle at det er «synd på» arbeidsgiver fordi arbeidsgiver taper penger på at de har ansatte som er i permisjon eller benytter seg av lovfestede rettigheter ved omsorg for små barn. Jeg føler idealet på en måte er en person uten barn som kan stå totalt til disposisjon for arbeidsgiver, sier hun. Hun mener det er et stykke igjen før det er full likestilling i advokatverdenen. Man må få frem fighter-instinket i flere kvinner. Det er trist hvis man ikke synes man klarer å kombinere det med barn, hvis det egentlige ønsket er å jobbe som advokat og påvirke utviklingen av advokatstanden. Hun har inntrykk av at kvinner har større vegring mot å starte for seg selv enn det menn har. «At du tør», er det en del som sier. Men det har gått bra. Dessuten kan jeg velge profil selv. Jeg har sterke meninger om advokatetikk og advokathonorarer. Jeg ser jo hvordan andre driver firmaer og kan ikke skjønne at det skal være så ulikt 16 Juristkontakt

17 Hjelp! Mamma har startet eget firma! Men Lisa Maria Løvold Ihle angrer ikke. For nå kan til og med sønnen Kjell Aksel være med på jobb iblant. for advokater. Kunden må i det minste kunne kreve forutsigbarhet. Jeg driver billig og kan dermed senke prisene. Og det er et sort marked for rettshjelp der ute. Kundene mine opplever det som veldig positivt. Sekretær har hun ikke. Jeg skjønner egentlig ikke hva man skal med det, sier hun. Drømmen er å drive i et fellesskap med andre kvinner. Jeg har lekt med tanken på hvordan det skulle organiseres. Det skulle være stor takhøyde for barn. Det tror jeg et advokatfirma hadde stått seg godt på. Som alt annet virket det mindre skummelt når jeg fikk satt meg inn i hva som skulle til, forteller hun om det å starte opp for seg selv. Advokaten har kontorfellesskap med blant annet to industridesignere. Juristkontakt

18 Ny undersøkelse Ni av ti ferskinger fikk jobb Etter ni måneder har hele 90 prosent av juristene som ble ferdigutdannet i fjor høst fått jobb, viser en fersk kandidatundersøkelse. Den som fikk jobb i det private tjener kroner mer i året en den som fikk jobb i det offentlige. Av Ole-Martin Gangnes Tidspunktet for målingen er noe lenger etter forrige undersøkelse, men dette viser at arbeidsmarkedet i alle fall ikke har blitt dårligere for nyutdannede jurister, sier Juristforbundets informasjonssjef Jan Lindgren til Juristkontakt. Det er Juristforbundet som har undersøkt hvordan det gikk med dem som gikk ut av universitetene som ferdig utdannet jurist høsten Målingen ble gjort ni måneder etter at de ble uteksaminert. Undersøkelsen viser at 9 av 10 kandidater har fått arbeid. Det er en økning på nesten 20 prosentpoeng sammenliknet med vårkullet 2004, hvor målingene ble foretatt etter 6 måneder. Også langt flere arbeider i privat sektor sammenliknet med vårkullet Økningen er på 24 prosentpoeng. Veksten har ifølge Juristforbundet sammenheng med økt rekruttering til advokatkontorer. Det er gledelig å se at så mange har fått jobb. Når det gjelder lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor, er det bra at spriket ikke er større en det vi ser her, sier Jan Lindgren. Økt 5 prosent Det betyr at det er flere som får bedre startlønn. For det er i privat sektor man finner de høyeste lønningene. Gjennomsnittslønnen for privatansatte jurister som ble uteksaminert i fjor høst ligger på kroner i året. Tilsvarende for offentlig sektor er kroner, viser undersøkelsen. Ser man på disse juristene under ett, er gjennomsnittlønn og medianlønn på henholdsvis og kroner. Det er en økning av gjennomsnittslønnen på ca. 5 prosent, og en økning av medianlønn på ca. 6 prosent, i forhold til lønnsnivået for vårkullet 2004, opplyser Juristforbundet i undersøkelsen. Ferske jurister suser inn på jobbmarkedet, viser tall fra Juristforbundet (Foto: Bo-Aje Mellin) Arbeidsmarkedet har i alle fall ikke blitt dårligere, sier Jan Lindgren i Juristforbundet (Foto: Ole-Martin Gangnes) HVOR FIKK DE JOBB? Sektor 31 % arbeider i statlig sektor. 9 % arbeider i kommunal sektor. 60 % arbeider i privat sektor Område 6 % - sentraladministrasjonen. 1 % - domstolene. 2 % - politiet. 49 % - advokatkontorer. 17 % - ytre statsetater/direktorater. 9 % - fylkeskommune/kommune. 8 % - privat bedrift. 8 % - annet. HVA TJENER DE? Privat sektor høyeste lønningene: 6 % av de uteksaminerte har fått lønn over kroner. 36 % oppgir å tjene mellom og kroner. 38 % tjener mellom og kroner. 20 % tjener mellom og kroner. Statlig sektor større spredning enn tidligere : 49 % av respondentene har en lønn mellom og kroner. 49 % tjener mellom og kroner. Kommune/fylkeskommune noe mindre spredning i lønn enn tidligere: 64 % tjener fra til kroner. 36 % tjener fra til kroner. 18 Juristkontakt

19 Fra Økokrim til eget selskap Advarer mot mørketall om korrupsjon Etter mange års arbeid i politiet, startet Erling Grimstad sitt eget selskap som advokat og rådgiver. Arbeidsoppgavene er imidlertid mange av de samme: Kamp mot økonomisk kriminalitet og korrupsjon. Ikke minst i offentlig sektor har anti-korrupsjon vært underfokusert, sier Erling Grimstad. (Foto: Tore Berntsen/ Scanpix) Av Ole-Martin Gangnes Den tidligere nestlederen i Økokrim ble et kjent politinavn gjennom en rekke saker. Men etter mange år i politiet, valgte juristen å starte sin egen virksomhet. I dag jobber han som advokat og rådgiver. Arbeidsfeltet er mye av det samme. Han ble blant annet engasjert av Vinmonopolet i forbindelse med den såkalte smøreskandalen, en sak som blant annet har ført til debatt om hvordan ansatte kan etterforskes. I tillegg til etterforskning, reiser han mye rundt i forbindelse med kurs og foredrag. På nyåret skal han blant annet til Tromsø, der Juristforbundet og Tromsø Juristforening har temakveld om korrupsjon og hvitvasking. Jeg har oppdrag over hele landet. Dette er ikke noe som bare handler om et finanssentrum i Oslo Vest, sier han. Grensene for hva som er korrupsjon kan være uklare. Det er domstolene som vil sette grensene. Det nye regelverket som kom i juli 2003 viser til forbud mot utilbørlig påvirkning, og her vil vi få en domstolspraksis. For selv om det er mye snakk om etikk, og mange har strenge etiske regelverk, er ikke problemet med korrupsjon borte. Etiske regler er ikke til hjelp alene. Det amerikanske skandaleselskapet EN- RON hadde jo ett av de beste etiske regelverk i næringslivet. Det som betyr noe er prosessen rundt implementeringen av et regelverk, sier han til Juristkontakt. Og skal man ta det på alvor, må man gå inn i mange dilemmaer, sier han Først og fremst må de eksisterende lovkravene tas inn i reglene. Men mange bedrifter ønsker også å ligge i forkant og bygge det godt inn i hele bedriftskulturen. De tanker helhetlig og langsiktig. I andre enden har vi de som kun tenker på slikt når det kommer opp eller passer inn. Det er store forskjeller på bransjer. Det er lite forskning på korrupsjon i Norge, og Grimstad tror mørketallene kan være store. Samtidig er det mange som tar det på alvor. I noen bransjer har man for eksempel blitt enige om spillereglene mellom leverandører og kunder når det gjelder sponsing, arrangementer osv, forteller Erling Grimstad. Mange overrasket Han peker på at dette er noe som angår også kommuner og det offentlige. Her har dette vært underfokusert. Og det er et klart lederansvar å sørge for at det ikke utvikler seg en uheldig kultur. Hvis påvirkning blir sosialt akseptert, utvikler det seg en ukultur veldig raskt. Det blandes ulike roller og noen steder ser man ikke faresignalene, forteller han. En vanlig reaksjon blant arbeidsgivere, når snusk avdekkes, er å sette i gang en klappjakt på den som har varslet. Ofte bruker man heller tid på det, enn å gå inn i selve saken. Men også her er det forskjeller. Mange har bygget opp systemer der man kan varsle anonymt til en nøytral part, som så kan undersøke forholdet. Når han selv går inn i en sak er det oppdragsgiver, altså virksomheten selv, som setter rammene for etterforskningen. Jeg kan ikke gå utenfor de rammene. Men jeg ville ikke gå inn i en sak hvis rammene var lagt slik at saken ikke kunne belyses skikkelig. Da blir man bare et gissel. Han opplever mange overraskede reaksjoner når han holder foredrag om temaet. Mange er ikke klar over regelverket og har ikke tenkt tilstrekkelig gjennom dette, sier Erling Grimstad. Juristkontakt

20 EU presser mikrostater Slangen i skatteparadis Monaco slik verden kjenner det, gjennom raske biler, milliardærer og kjendiser, er det fyrster Rainer III med sin forulykkede prinsesse Grace Kelly som skapte. EUs nye «skattepakker» skal tette Europas «svarte skattehull». I år tettes hullene Sveits, Monaco, San Marino, Lichtenstein og Andorra, de britiske kanaløyene, Gibraltar og alle EU-eide karibiske øyer. Men kritikere mener tettingen er for liten, og skjer for sakte for å kunne stanse svarte penger. 20 Juristkontakt