Flatanger Kommunestyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Flatanger Kommunestyre Møtested: Sal I, Miljøbygget Dato: Tidspunkt: 16:00 19:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Olav Jørgen Bjørkås Ordfører Anita Stamnes Hågensen sekretær

2

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 14/17 Innhold Referatsaker RS 22/17 Referat fra Region Namdals møte på Leka 19. april 2017 RS 23/17 RS 24/17 RS 25/17 RS 26/17 RS 27/17 RS 28/17 RS 29/17 RS 30/17 RS 31/17 PS 15/17 Protokoll Representantskapsmøte Namdal Rehabilitering IKS Skjellådalen - rapport Møteprotokoll og saksprotokoll fra møte i Kontrollutvalget Fellesrådets økonomiske situasjon Rekrutteringstiltak innenfor pleie- og omsorgssektoren Svar på klage om ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten Protokollen fra felles Fylkesstyremøte for Sør -og Nord- Trøndelag, mai Årsmelding 2016 for Flatanger frivilligsentral Høringsuttalelse hjelpemidler Forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Flatanger kommune PS 16/17 Særavtale - kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - rus og psykiatri PS 17/17 Flatanger kommunes årsregnskap og årsmelding for PS 18/17 Tertialrapport nr PS 19/17 PS 20/17 PS 21/17 PS 22/17 PS 23/17 PS 24/17 PS 25/17 PS 26/17 Budsjettendringer Drift Monica Jacobsen og Hartvig Jacobsen - Søknad om konsesjon på erverv av eiendommen gnr 38 bnr 3 m.fl. i Flatanger kommune. Kystsoneplan for Namdalen Framtidig eierskap og driftsopplegg i Visit Namdalen SA Mulig salg av Villa Fyr og fyrnaust med tilhørende eiendommer gnr. 49 bnr 1 og 2 i Flatanger kommune til Villa Fyr Venneforening. Reviderte regler for økonomiske betingelser mv i startfasen i fbm bosetting av flyktninger. Valg av videre strategi mht å få etablert veiframføring mellom Osen og Flatanger. Suppleringsvalg i kommunale råd og utvalg Lukket

4

5 PS14/17Referatsaker RS22/17ReferatfraRegionNamdalsmøtepåLeka19.april2017 RS23/17ProtokollRepresentantskapsmøteNamdalRehabiliteringIKS RS24/17Skjellådalen-rapport RS25/17MøteprotokollogsaksprotokollframøteiKontrollutvalget RS26/17Fellesrådetsøkonomiskesituasjon RS27/17Rekrutteringstiltakinnenforpleie-ogomsorgssektoren RS28/17Svarpåklageomnytjenestestedsstrukturipoliti-og lensmannsetaten RS29/17ProtokollenfrafellesFylkesstyremøteforSør-ogNord-Trøndelag, mai RS30/17Årsmelding2016forFlatangerfrivilligsentral RS31/17Høringsuttalelsehjelpemidler

6 Flatanger kommune Helse og omsorg Flatanger Saksmappe: 2017/ Saksbehandler: Liv Ingeborg Brønstad Saksframlegg Forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Flatanger kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 23/ Flatanger Kommunestyre 15/ Rådmannens innstilling Forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Flatanger kommune fra og med vedtas. Behandling i Flatanger Formannskap Ingen andre forslag enn rådmannens innstilling ble fremmet. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Innstilling i Flatanger Formannskap Forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Flatanger kommune fra og med vedtas. Bakgrunnen for denne saken er lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven, om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister, som trådde i kraft 1. januar 2017.

7

8 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Flatanger kommune, 1.gangs behandling N Utkast til Forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Flatanger Liv Ingeborg Brønstad kommune X Særutskrift Forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Flatanger kommune, 1.gangs behandling U Forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Flatanger kommune, 1.gangs behandling U Høring - Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Flatanger kommune N Høring: Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykeheim eller tilsvarende bolig - Flatanger kommune N Høring; Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig. S Høringsuttalelse - Lokal forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig X Særutskrift Høringsuttalelse - Lokal forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig S Forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Flatanger kommune Saksopplysninger KomRev Trøndelag IKS, avdeling Namsos m.fl. Flatanger råd for eldre og funksjonshemmede Liv Ingeborg Brønstad Liv Ingeborg Brønstad Bakgrunnen for denne saken er lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven, om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister, som trådde i kraft 1. januar Endringene i lovverket skal bidra til bedre forutsigbarhet og åpenhet rundt tildelingsprosessen ved å pålegge kommunen å utarbeide kommunal forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykeheim eller bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, samt å føre ventelister for disse. Pasientens og brukerens rett til vedtak dersom de oppfyller kommunens kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykeheim og settes på venteliste skal bedre rettsstillingen for den enkelte.

9 For å tydeliggjøre retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, er rettigheten presisert i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e første ledd. Det fremgår klart av loven at pasient eller bruker har rett til slikt opphold dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste kommunale tilbudet som kan sikre pasienten og brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunens korresponderende plikt til å tilby slike tjenester er presisert i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a første ledd. I disse tilfellene må pasienten eller brukeren tildeles plass og kan ikke settes på venteliste. Ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven innebærer en plikt for kommunen å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlige tjenester fra kommunen kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Ved fastsettelse av forskrift må kommunene følge forvaltningsloven kapittel VII, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 2-2. I pasient- og brukerrettighetsloven ny 2-1 a andre ledd er det bestemt at pasient og bruker som oppfyller kommunens kriterier, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold, skal ha rett til vedtak. Vedtaket innebærer at vedkommende er kvalifisert for langtidsplass og skal føres på venteliste. Ny 3-2 a fjerde ledd i helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene å føre ventelister over pasienter eller brukere som venter på langtidsopphold. Kommunens forskrift skal også inneholde bestemmelser om hvordan kommunen sikrer forsvarlig oppfølging av de som står på venteliste. Den kommunale forskriften skal være vedtatt slik at den kan tre i kraft 1.juli Regjeringen vil innføre nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig etter at det er høstet erfaringer med de kommunale kriteriene og evaluering av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Flatanger formannskap har hatt denne saken til 1.gangs behandling. Det ble her fattet følgende vedtak: 1. Forslag til forskrift om rett til opphold i sykeheim i Flatanger kommune legges ut til alminnelig ettersyn i perioden Høringsfrist settes til Saken sendes til endelig behandling i kommunestyret den Forskrift trer i kraft fra Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne hadde saken til formell behandling i sitt møte fredag 19.mai Forslag til forskrift om rett til opphold i sykeheim eller tilsvarende bolig i Flatanger kommune ble lagt ut til alminnelig ettersyn i perioden Det er ikke kommet inn noen uttalelser.

10 Vurdering Merknader til Forskriftens enkelte bestemmelser Til 1 Formål I forarbeidene til lovendringen understrekes at åpenhet om både kriterier for tildeling og ventelister vil bidra til å styrke rettighetene til omsorgstrengende i praksis og forplikte kommunene sterkere enn i dag til å innfri de pliktene de har. Til 2 Virkeområde Forskriften gjelder pasienter og brukere som har krav på helse- og omsorgstjenester i kommunen. Lovendringen sidestiller «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester» med sykehjem. Til 3 Grunnlag for vurdering og tildeling Her er organiseringen av tjenestetilbudene i helse- og omsorgstjenestene forklart og at tjeneste gis LEON-prinsippet (lavest effektive omsorgsnivå) / BEON (beste effektive omsorgsnivå) og at tjenester på et lavere nivå skal være prøvd før tildeling av sykeheimsplass. Til 4 Definisjoner Her er langtidsopphold sykehjem og ventelister definert. Langtidsopphold sykehjem er fortrinnsvis et opphold for eldre over 67 år, og det vil være forbeholdt pasienter og brukere som det er mest sannsynlig vil ha behovet livet ut. Det presiseres at ventelister ikke er et køsystem, dette fremgår også av forarbeidene til lovendringen. Til 5 Generelt om tildeling langtidsopphold sykehjem Denne bestemmelsen gir nærmere bestemmelser om omsorgsnivå, hvem tilbudet er beregnet for og brukermedvirkning. I tillegg angis krav til saksforberedelsen før vedtak fattes. Det stilles krav om god utredning og vurdering av andre tiltak som er på et lavere omsorgsnivå enn sykehjem. Til 6 Kriterier for tildeling av langtidsopphold sykehjem I denne bestemmelsen angis kriteriene kommunen vil legge vekt på ved en helhetsvurdering av om pasient eller bruker skal få vedtak om at vedkommende får tildelt langtidsopphold i sykehjem. Denne bestemmelsen gir også bestemmelser om når pasient eller bruker likevel ikke får langtidsopphold, selv om vedkommende oppfyller kriteriene. Til 7 Ventelister langtidsopphold sykehjem Her gis nærmere bestemmelser om hvordan kommunen skal håndtere ventelisten over kvalifiserte pasienter og brukere. I forarbeidene til lovendringen er det presisert at ventelisten ikke er en køordning, og Forskriften tydeliggjør dette. Det vil være den som til enhver tid har det største behovet som skal tildeles langtidsopphold når det blir ledig plass. Vurderingen av den enkelte skal være basert på individuelle behov. Forskriften har ikke noen maksimumstid for å stå på venteliste, det er likevel mest sannsynlig at personer som kvalifiserer for langtidsopphold sykehjem, får tildelt plass selv om det vanskelig for kommunen å forutsi når dette vil skje.

11 Til 8 Oppfølging av ventelister langtidsopphold Bestemmelsen fastslår at kommunen skal sikre at pasienter og brukere har nødvendige og forsvarlige tjenester mens de venter på langtidsopphold. Det stilles også krav til kommunens systematiske oppfølging av ventelistepasienter og brukere. Til 9 Klageadgang Her angis klageadgang, klageinstans og klagefrister. Til 9 Ikrafttredelse Lovendringen krever at de kommunale forskriftene skal tre i kraft senest 1. juli Rådmannen la fram saken for formannskapet til 1.gangs med innstilling om at forslaget til kommunal forskrift legges ut på alminnelig høring i fire uker og sendes til de interessenter som berøres av forskriften (i dette tilfellet felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne) jf. Forvaltningsloven 37, pkt. f. Formannskapet skal nå på nytt behandle saken etter at høringsrunden er gjennomført. Da det ikke er kommet innspill til endringer foreslås det at «Forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Flatanger kommune fra og med vedtas. Saken går til endelig behandling i kommunestyret. Lauvsnes Rune Strøm Rådmann Liv Ingeborg Brønstad Helse- og omsorgssjef

12 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/758186_fix.html Side 1 av Flatanger kommune Vår ref: 2017/ Dato: Høringsuttalelse fra møte : Rådet slutter seg til det foreliggende forslag til lokal forskrift om tildeling av langtidsopphold, uten spesielle merknader. Enstemmig. Hilsen Flatanger kommune Råd for eldre og funksjonshemmede Gunnar Einvik, Sekr.

13 Flatanger kommune Helse og omsorg Flatanger Utkast til Forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Flatanger kommune Fastsatt av Flatanger kommunestyre xx.xx.2017 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr.30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 3-2-a, andre ledd, jf. lov 2. juli 1999 nr.63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) 2-1 e. 1. Formål Forskriftens formål er å sikre at innbyggerne får nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a, i samsvar med rettighetsbestemmelse i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a. Forskriften skal bidra til å klargjøre kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykeheim eller tilsvarende bolig, bidra til forutsigbarhet og åpenhet rundt kriterier og tildelingsprosess, samt beskrive hvordan vedkommende kan ivaretas i en evt. ventetid. 2. Virkeområde Forskriften gjelder alle som bor eller oppholder seg i Flatanger kommune, og som har et varig, omfattende, døgnkontinuerlig pleie- og omsorgsbehov som ikke kan oppfylles tilstrekkelig i eget hjem eller annen tilpasset bolig. Langtidsopphold gis ved kommunens sykeheim eller i bolig med tilsvarende tjenester (omsorgsboliger som ligger i Flatanger pleie- og omsorgstun). 3. Grunnlag for vurdering og tildeling Flatanger kommune har tjenester på ulike nivå der økende hjelpebehov møtes med økende og mer omfattende tjenestetilbud av ulik art. Vurdering av behovet for helsehjelp skjer via kartleggingsverktøyet IPLOS. IPLOS er et lovpålagt helseregister med data som beskriver bistandsbehov og ressurser til de som søker eller mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. Ved vurdering tas det hensyn til søkers: A. Helsetilstand B. Mentale tilstand C. Kognitive svikt D. Evne til egenomsorg E. Boforhold F. Nettverk og dets omsorgsevne Det gjøres en individuell behovsvurdering, og pasienten skal medvirke ved utformingen av tjenestetilbudet, jf. pasient- og brukerrettighetsloven Kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem Hovedkriteriet er at langtidsopphold i sykeheim tildeles personer som ikke får dekket sitt daglige behov for helse- og omsorgstjenester på et forsvarlig nivå i egen heim. Det vil kunne være behov for døgnkontinuerlig oppfølging av medisinsk behandling, pleie og/ eller tilsyn. Andre kriterier som skal vektlegges ved vurdering for tildeling er:

14 Side 2 av 3 A. Personer som har behov for langvarige helse- og omsorgstjenester gjennom hele døgnet, der andre aktuelle tjenester har vært forsøkt uten å dekke behovet. B. Langtidsplass i sykeheim skal som hovedregel bare benyttes til personer over 67 år C. Personer med hjelpebehov der nødvendig kompetanse og utstyr for å sikre faglig forsvarlig helseoppfølging og behandling kun kan gis i sykeheim. D. Personer i livets sluttfase med behov for tilsyn og omsorg gjennom hele døgnet. E. Personer med demenslidelse som har behov for kontinuerlig oppfølging, skjerming og omsorg gjennom hele døgnet. F. Ektepar som søker om langtidsplass sammen kan vurderes for plass selv om den ene parten ikke har et like tydelig hjelpebehov. Det tildeles i dette tilfellet bare ett rom. G. Personer som bor hjemme med behov for mer enn 25 timebaserte tjenester i hjemmet pr uke, kan vurderes for langtidsplass selv om behovet for tjenester kan tidfestes. 5. Søknad og vedtak Søknadsskjema finnes elektronisk på kommunens nettside eller fås tilsendt ved henvendelse til Flatanger kommune, pleie- og omsorgsavdelingen. Hit sendes også søknaden. Tildeling av langtidsopphold skjer på bakgrunn av helseopplysninger, søknad og vurdering av individuelle behov. Søknaden må være underskrevet av søker selv eller av vedkommende sin partsrepresentant/ pårørende. Dersom partsrepresentant/pårørende underskriver på vegne av søker må det foreligge fullmakt fra søker eller dokumentasjon på manglende samtykkekompetanse. Tildelingsnemda for pleie- og omsorgstjenester i Flatanger kommune vurderer og behandler søknaden og fatter enkeltvedtak. 6. Venteliste Dersom søker fyller kriteriene for langtidsopphold men kan få forsvarlige helse- og omsorgstjenester i hjemmet i påvente av langtidsoppholdet, skal kommunen sette søker på venteliste dersom det ikke er ledig plass. Når det blir ledig plass skal vedtaksnemda gjøre en vurdering av alle søkere på ventelista. Kommunens venteliste for langtidsopphold gir ingen fortrinnsrett til opphold i sykehjem, og senere plasserte pasienter/brukere på ventelisten kan få plass først dersom deres behov vurderes som større. Søkeren med størst hjelpebehov ut fra kriteriene i 4 skal prioriteres. 7. Tiltak i påvente av langtidsopphold i sykeheim Pleie- og omsorgskontoret har ansvar for å holde oversikt over søkere som venter, og skal sørge for at det gjøres en jevnlig vurdering av den enkeltes situasjonen. Personer med vedtak som venter på langtidsopphold i sykeheim skal få nødvendige tjenester for å sikre nødvendig og forsvarlig helsehjelp i ventetiden. Avlastningstiltak skal vurderes dersom hjemmesituasjonen medfører særlig tyngende omsorgsoppgaver for pårørende. Dersom helsetilstanden endres i påvente av plass må det gjøres en ny vurdering. 8. Saksbehandlingstid Kommunen skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Dersom det forventes at søknaden ikke kan besvares i løpet av en måned skal det snarest mulig gis foreløpig svar der det angis når svar kan forventes.

15 Side 3 av 3 9. Egenandel Kommunens beregning av egenandel følger av forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. 10. Klageadgang Vedtak kan påklages til Fylkesmann, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-2. En klage skal være skriftlig, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-3. Klagefristen er 4 uker. En eventuelt klage framsettes for tildelingsnemda for pleie- og omsorgstjenester i Flatanger kommune, som behandler klagen i første instans. Hvis klager ikke får medhold, sendes klagen til Fylkesmannen for endelig vurdering og avgjørelse. For nærmere opplysninger eller for å få hjelp til å framsettes klage kan pleie- og omsorgskontoret kontaktes. 11. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft fra 1.juli 2017.

16 Flatanger kommune Helse og omsorg Flatanger Saksmappe: 2017/ Saksbehandler: Liv Ingeborg Brønstad Saksframlegg Særavtale - kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - rus og psykiatri Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 24/ Flatanger Kommunestyre 16/ Rådmannens innstilling Flatanger Kommunestyret vedtar særavtale om øyeblikkelig hjelp døgnopphold innen rus og psykisk helse mellom Flatanger kommune og Helse Nord-Trøndelag. Behandling i Flatanger Formannskap Ingen andre forslag enn rådmannens innstilling ble fremmet. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Før behandling av denne sak fikk repr. Turid Kjendlie permisjon og fratrådte møtet. Innkalt vararepresentant, Liv Unni Fløan, var enda ikke ankommet, slik at sak 24/17 og sak 25/17 ble behandlet av gjenværende 4 representanter Innstilling i Flatanger Formannskap Flatanger Kommunestyret vedtar særavtale om øyeblikkelig hjelp døgnopphold innen rus og psykisk helse mellom Flatanger kommune og Helse Nord-Trøndelag.

17 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Særavtale - kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - rus og psykiatri Vedlegg Nr. Tittel 1 Særavtale kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - rus og psykiatri 2 Revidert avtale om Felles kommunalt Øyeblikkelig hjelp døgntilbud ved Namdalseid helsetun Saksopplysninger Opprettelse av særavtale om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp i kommunen er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 24. juni 2011 nr tredje ledd, jf. 6-2 siste ledd, hvor kommunene pålegges et utvidet ansvar for øyeblikkelig hjelp tilbud på døgnbasis. Helsedirektoratets veileder «Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold» (02/14), omhandlet i hovedsak somatikk, men i Meld St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet, fastslår regjeringen at plikten til å etablere et øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene også omfatter mennesker med psykisk helse- og rusproblemer fra 1. januar Denne utvidede plikten og kravet til avtaler mellom kommuner og helseforetak er derfor gjeldende også for området psykisk helse og rus. Særavtalen sees derfor i sammenheng med særavtalene om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp døgnopphold somatikk og de øvrige Samarbeidsavtalene mellom HNT og kommunene gjeldende fra med tjenesteavtaler og revideringen av disse. 1. april 2016 ga Helsedirektoratet ut en rapport «Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Veiledningsmateriell» som i hovedsak beskriver bakgrunnen for innføring av plikten innen psykisk helse og rus. Det nye Veiledningsmateriellet er mindre tydelig i sine anbefalinger og krav og vektlegger i langt større grad kommunenes frihet til hvordan de velger å organisere tilbudet om kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold for rus og psykiatri, enn i forbindelse med innføring av samme plikt i forhold til somatikk. Den presiserer at tilbudet om øyeblikkelig hjelp døgnopphold for rus og psykiatri ikke kan anses som en tilsvarende oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunen slik tilfellet er innenfor somatikken. Det nye tilbudet skal styrke det samlede tilbudet innen rus og psykiatri ved å være et supplement til «behandlingskjeden» og ikke en erstatning, hvor målet er å komme tidligere inn i sykdomsforløpet. Formålet med avtalen Et sentralt mål i Samhandlingsreformen er å bedre pasientforløp og å gi tjenester nærmere der pasienten bor, hvor øyeblikkelig hjelp tilbud i kommunene er et av tiltakene. Det nye tilbudet skal gi pasientene verdige og faglig forsvarlige tjenester på rett nivå i rett tid før, i stedet for eller etter opphold i spesialisthelsetjenesten. Målsettingen er å styrke og supplere det eksisterende tilbudet gjennom å etablere et øyeblikkelig hjelp døgntilbud for mennesker som er i akutte krisepregede livssituasjoner eller har sårbare perioder på grunn av psykiske- og/eller rusproblemer. Tiltaket skal bidra til å forebygge forverring og lindre symptomer ved å yte kvalifisert omsorg og behandling. Pasienten skal sikres videre oppfølging uansett valg av tiltak for å hindre brudd i pasientforløpet. «Kommunens plikt gjelder bare pasienter og brukere som det er forsvarlig at kommunen gir øyeblikkelig hjelp til. Det må innfortolkes en grense mot de tilstandene som forutsetter utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Grensen vil ikke være entydig, men vil

18 avhenge av lokale variasjoner i helsetilbudet.» (Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Veiledningsmateriell 04/2016.) Vurdering Særavtale om kommunalt øyeblikkelig hjelpetilbud innen psykisk helse og rus mellom kommunene Bindal, Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Osen, Overhalla, Røyrvik, Vikna og Helse Nord-Trøndelag (HNT) HF legges fram for kommunestyrene i de aktuelle kommunene for behandling. Opprinnelig var det planlagt en felles prosess og arbeidsgruppe som skulle lage et utkast til avtale for alle kommunene i Nord-Trøndelag, men dette ble det ikke noe av. Da satte kommunene i Namdalen ned ei arbeidsgruppe med deltakere fra hver av kommuneregionene, som laget utkast til avtale. Denne ble gjennomgått med representanter fra kommunene på arbeidsmøte 17. februar, og det ble satt ned et forhandlingsutvalg med deltakere fra hver av kommuneregionene. Utvalget gjennomførte forhandlinger med HNT 22. mars 2017, og har sendt ut omforent forslag til avtale til behandling i kommunene. Avtalen gir et godt utgangspunkt for å ivareta kravet om øyeblikkelig hjelp også innen området psykisk helse og rus. Det er en fordel at kommunene i Namdalen har en felles avtale, slik at det blir mer oversiktlig for blant annet legevakten når det gjelder hvilke pasienter som kan benytte tilbudet og ikke. Kommunene Namdalseid, Osen og Flatanger har tidligere inngått avtale om Felles Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud (KØHD) ved Namdalseid helsetun. Denne avtalen ble sist revidert høsten 2016 og gjort gjeldende fra I forbindelse med denne revideringen ble det enighet om at også kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud innen psykisk helse- og rus inngår i det samme tilbudet ved Namdalseid helsetun. Denne avtalen legges til grunn for hvordan hjelpetilbudene innenfor kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud, psykisk helse- og rus er organisert i Namdalseid, Osen og Flatanger. Avtalen følger som vedlegg til saken. Lauvsnes Rune Strøm Rådmann Liv Ingeborg Brønstad Helse- og omsorgssjef

19 d x 1662 IF/W03 sæ AVTALE KOMMUNALT ØYEBLIKKELIG HJELP DØGNTILBUD - RUS OG PSYKIATRI Mellom kommunene: Bindal, Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Osen, Overhalla, Røyrvik, Vikna og Helse Nord-Trøndelag (HNT) HF Gjeldende fra Særavtale om kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - rus og psykiatri 1

20 lnnhold 1 Parter Bakgrunn Formål virkeområde Konkretisering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - rus og psykiatri Definisjon av øyeblikkelig hjelp lnnleggelseskriterier Inklusjonskriterier for innleggelse i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold - rus og psykiatri Eksklusjonskriterier for innleggelse i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold - rus og psykiatri innleggelse i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud Opphold i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud Utskriving av pasienter fra kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud Partenes felles ansvar og plikter Kommunens plikter HNTs plikter Rapportering Evaluering Endrede forutsetninger Andre bestemmelser ikrafttredelse, varighet og evaluering Underskrifter Vedlegg Særavtale om kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - rus og psykiatri 2

21 1 Parter Kommunene Navn Org. Nr. Navn Org. Nr. Navn Org. Nr. Bindal Flatanger Fosnes Grong Høylandet Leka Lierne Namdalseid Namsskogan Namsos Nærøy Osen Overhalla Røyrvik Vikna 08 Helse Nord- Trøndelag HF (HNT HF) Organisasjonsnummer betegnes i fellesskap som partene i denne saeravtalen. 2 Bakgrunn Opprettelse av særavtale om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp i kommunen er hjemlet i "Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester" av tredje ledd, 6-2 siste ledd, hvor kommunene pålegges et utvidet ansvar for øyeblikkelig hjelp tilbud på døgnbasis. Helsedirektoratets veileder Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold (02/14), omhandlet i hovedsak somatikk, men i Meld St. 26 ( ) "Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet", fastslår regjeringen at plikten til å etablere et øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene også omfatter mennesker med psykisk helse- og rusproblemer fra 1. januar Denne utvidede plikten og kravet til avtaler mellom kommuner og helseforetak derfor gjeldende også for området psykisk helse og rus. Særavtalen sees derfor i sammenheng med særavtalene om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp døgnopphold somatikk og de øvrige Samarbeidsavtalene mellom HNT og kommunene gjeldende fra med tjenesteavtaler og revideringen av disse. 1. april 2016 ga Helsedirektoratet ut en rapport «Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold - veiledningsmateriell» som i hovedsak beskriver bakgrunnen for innføring av plikten innen psykisk helse og rus. Det nye Veiledningsmateriellet er mindre tydelig i sine anbefalinger og krav og vektlegger i langt større grad kommunenes frihet til hvordan de velger å organisere tilbudet om kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold for rus og psykiatri, enn i forbindelse med innføring av samme plikt i forhold til somatikk. Den presiserer at tilbudet om øyeblikkelig hjelp døgnopphold for rus og psykiatri ikke kan anses som en tilsvarende oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunen slik tilfellet er innenfor somatikken. Det nye tilbudet skal styrke det samlede tilbudet innen rus og psykiatri ved å være et supplement til «behandlingskjeden» og ikke en erstatning, hvor målet er å komme tidligere inn i sykdomsforløpet. Særavtale om kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - rus og psykiatri 3

22 3 Formål Et sentralt mål i Samhandlingsreformen er å bedre pasientforløp og å gi tjenester nærmere der pasienten bor, hvor øyeblikkelig hjelp tilbud i kommunene er et av tiltakene. Det nye tilbudet skal gi pasientene verdige og faglig forsvarlige tjenester på rett nivå i rett tid - før, istedet for eller etter opphold i spesialisthelsetjenesten. Målsettingen erå styrke og supplere det eksisterende tilbudet gjennom å etablere et øyeblikkelig hjelp døgntilbud for mennesker som er i akutte krisepregede livssituasjoner eller har sårbare perioder på grunn av psykiske- og/eller rusproblemer. Tiltaket skal bidra til å forebygge forverring og Iindre symptomer ved å yte kvalifisert omsorg og behandling. Pasienten skal sikres videre oppfølging uansett valg av tiltak for å hindre brudd i pasientforløpet. «Kommunens plikt gje/der bare pasienter og brukere som det er forsvar/ig at kommunen gir øyeblikkelig hjelp ti/..... Det må innfor-tolkes en grense mot de tilstandene som forutsetter utredning og behandling ispesialisthe/setjenesten. Grensen vil ikke være entydig, men vil avhenge av lokale variasjoner i he/seti/budet.» (Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. veiledningsmateriell 04/2016.) Formålet med denne særavtalen er a) Å sidestille psykiske lidelser og rusavhengighet med somatiske lidelser og gi denne målgruppen et likeverdig tilbud. b) Å bidra til at pasientene får rett tjeneste på rett nivå til riktig tid, og sikre at partene bruker sine ressurser optimalt. c) Ã avklare forventninger mellom partene om hvilke pasientgrupper som skal innlemmes i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. d) Å avklare forventninger mellom partene om hvem som har innleggelsesrett i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. e) Å sikre at kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntílbud blir brukt hensiktsmessig for de aktuelle pasientgrupper f) Å utvikle praksis for kunnskapsdeling mellom partene. g) Å videreutvikle samarbeidet mellom kommunene og HNT. h) Ã bidra til å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten. i) Å sikre at aktuelle brukerorganisasjoner får aktivt delta i utvikling av tjenestene. j) Ã synliggjøre pasientens helsetjeneste" ved å tilstrebe pasientenes rett til medvirkning i egen behandlingsprosess. Særavtale om kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - rus og psykiatri 4

23 4 Virkeområde Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp gjelder kun de pasientgruppene som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle og/eller yte omsorg til. Pasientene skal henvises til HNT om de ikke kan behandles forsvarlig på kommunalt nivå. En fullstendig oversikt over organisering og kontaktpersoner vedrørende tilbudet i den enkelte kommune finnes vedlagt. 5 Konkretisering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - rus og psykiatri 5.1 Definisjon av øyeblikkelig hjelp Begrepet øyeblikkelig hjelp er regulert i Helsepersonelloven 7. Partene er enige om følgende konkretisering av begrepet «øyeblikkelig hjelp» i denne særavtalen som: «innleggelse av pasient med behov for hjelp som er påtrengende nødvendig, og hvor inn/egge/sen ikke er planlagt på forhånd». 5.2 Innleggelseskriterier 8) Fastlege, legevaktslege eller tilsynslege kan henvise pasienter til kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud etter klinisk vurdering og nødvendig prøvetaking. b) Pasienter som henvises til kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud skal tilhøre pasientgruppene som er nevnt i punkt 5.3. c) Leger med henvisningsrett skal sørge for at henvisningen inneholder nødvendige og relevante opplysninger for å sikre pasienten et forsvarlig behandlingstilbud i kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud, samt foreløpig plan for opphold og behandling. 5.3 Inklusjonskriterier for innleggelse i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold - rus og psykiatri Pasienter/pasientgrupper som kan være aktuelle for å benytte kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud er personer med psykiske helseproblemer og/ eller rusmiddelproblemer, ofte også i kombinasjon med somatiske helseproblemer. a) Psykososiale krisesituasjoner og/ eller akutt omsorgsbehov. b) Akutt forverring av kjent tilstand hvor utløsende årsak er avklart. c) Behov for observasjon, omsorg, støtte og struktur i en kortere periode. d) Tilbakefall/ forverring av kjent psykisk lidelse og/eller rusmiddelproblem, ofte med akutt funksjonsnedsettelse på ulike livsområder, der innleggelse er nødvendig for å forebygge sykdomsforverring, roe ned og avhjelpe en vanskelig livssituasjon. Særavtale om kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - rus og psykiatri 5

24 e) f) s) h) Avklart somatisk sykdom i kombinasjon med psykiske - og/eller rusmiddelrelaterte helseproblemer. Behov for å avklare om personer i målgruppen kan returnere til sitt bosted eller har behov for et høyere omsorgsnivå. Når omsorgspersoner til målgruppen blir indisponert. Akutt omsorgsbehov (causa sociale) som ikke kan dekkes av andre kommunale helsetjenester, kan også benytte denne tjenesten hvis dette kan bidra til å unngå sykehusinnleggelse. En videre overføring til ordinært kommunalt korttidsopphold vil bli gjort så fort det er mulig (dagen etter). 5.4 Eksklusjonskriterier for innleggelse i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold - rus og psykiatri b) C) d) f) s) h) i) i) k) p) <1) r) Psykotiske tilstander preget av svær uro eller voldsomhet som medfører betydelig fare for pasienten eller andres liv og helse Psykotiske og andre tilstander preget av svær angst eller depresjon som medfører betydelig fare for at pasienten kan søke å ta sitt eget liv eller skade seg selv/andre Fare for delir innleggelse der tvang er nødvendig Selvmordsproblematikk og/eller alvorlig selvskading Pasienter med utagerende adferd, redusert impulskontroll, vold, trusler om vold Pasienter med stor uro eller irritabilitet, forvirringstilstander Pasienter med akutt- og uavklart rusmiddelforgiftning Pasienter med uavklart påvirkning av rusmidler og/eller legemidler Pasienter med traumer med uavklart alvorlighetsgrad. Pasienter under 18 år skal som hovedregel ikke legges inn ved kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Pasienter med akutt forverring av en kjent kronisk sykdom, der en vurdering av alvorlighetsgrad, komorbiditet (flere tilleggsykdommer til primær sykdom) og funksjonssvikt tilsier innleggelse i sykehus. Pasienter med kroniske sykdommer og akutt funksjonssvikt hvor det kan være vanskelig å finne årsaksforhold, og hvor det er fare for rask forverring. Pasienter som ut fra definerte pasientforløp (for eksempel hjerneslag eller hjerteinfarkt) skal innlegges i sykehus. Pasienter hvor det foreligger en mulighet for at behandlingen kan bli forringet, eller at pasienten blir påført vesentlig mer eller forlenget lidelse. Pasienter der det er tvil om det kommunale tilbudet er forsvarlig. Der innleggelse er kontraindisert/ innleggelse kan forverre tilstanden. 5.5 innleggelse i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud a) b) c) d) e) f) Tjenesten er tilgjengelig for øyeblikkelig hjelp 24/7. Tjenesten gis uten vedtak. lnnleggende lege (fastlege/legevaktslege/tilsynslege) tar kontakt med ansvarshavende for tilbudet for å avklare og drøfte premissene for innleggelsen. Henvisende lege skal sørge for at henvisningen inneholder nødvendige og relevante opplysninger for å sikre et forsvarlig behandlingstilbud, samt en beskrivelse av mål og hensikt for oppholdet. Fastlege skal informeres via PLO-melding, og om mulig konsulteres. Øvrige etater som yter faste tjenester til pasienten, skal også informeres. Særavtale om kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - rus og psykiatri 6

25 g) Pasienter som henvises til kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud skal tilhøre pasientgruppene som er nevnt ovenfor. 5.6 Opphold i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud a) Tilbudet skal være faglig forsvarlig, og ha tilstedevakt 24/7. b) Innkomstsamtale med kartlegging av aktuell situasjon, familie- og livssituasjon, pasientens motivasjon, ressurser og nettverk, evt. vurdering av selvhjelpsplan. c) Nødvendige undersøkelser/prøver må tas og vurderes av kommunene. d) Spesialisthelsetjenesten bistår kommunene med nødvendig veiledning ved behov under oppholdet. e) Kommunen er ansvarlig for å ha nødvendig utstyr tilgjengelig for undersøkelser. f) Kommunen er ansvarlig for å vurdere pasientens behov, og gi nødvendig og individuelt tilpasset omsorg og helsehjelp under oppholdet, samt avklare videre behov for oppfølging etter oppholdet. Behandlingstilbudet kan være støttesamtaler, observasjoner og veiledning samt tilbud om IP og koordinator ved sammensatt problematikk. g) Ved behov må pasienten få tilsyn av lege med kort responstid. h) Pasienter med fare for funksjonsfall (pga kontraindisert behandling) sikres kvalifisert kontinuerlig vurdering om videre oppfølging under oppholdet. i) Hvis det er indisert med spesialiserte undersøkelser (eksempelvis delirium, inntak av ukjent rusmiddel), må pasienten henvises til sykehus. j) Behandling skal dokumenteres i kommunens fagsystemer. 5.7 Utskriving av pasienter fra kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud Oppholdstid Oppholdstid for pasient innlagt ved kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - rus og psykiatri skal som hovedregel ikke overstige 3-8 døgn. innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 skal følges. Når pasientens tilstand krever spesialisert utredning og behandling og/ eller ved forverring eller manglende respons på behandling som gis i det kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbudet, skal pasienten henvises til sykehus av lege. Både Helse Nord-Trøndelag HF og ø-hjelpstilbudene skal tilstrebe gjensidig utveksling av nødvendig pasientinformasjon og innhente relevante epikriser hos hverandre for å sikre optimal behandling og ivareta pasientsikkerheten. Utskrivningsdokumenter Når pasienten skrives ut fra kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud, skal det følge med epikrise med nødvendig tilleggsinformasjon: Særavtale om kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - rus og psykiatri 7

26 a) Informasjon fra lege med medíkamentopplysninger. Det skal spesifiseres hvilke medisiner som er endret/seponert med begrunnelse. Endringer av faste medisiner kun gjennomføres i samarbeid med fastlege, evt. i samråd med psykiater. b) Informasjon med anbefalinger om videre forløp. c) Ved utskriving til hjemmet skal melding til pasient inkludere medíkamentopplysninger. d) Ved utskriving skal avdelingen som har ansvaret for driften av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud sørge for at pasienten har nødvendige medikamenter og utstyr inntil at dette kan skaffes på den måten det er avtalt at dette skal foregå videre. e) Epikriser sendes fra kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i samsvar med forskrift om pasientjournal. 6 Partenes felles ansvar og plikter Partene skal: a) Bidra til å nå målsettingen om at rett pasient får rett behandling på rett sted til rett tid. b) Ta i bruk de kommunikasjonsløsninger som er best tjenlig for begge parter. c) Bidra til gjensidig utveksling og utvikling av kunnskap og ferdigheter. d) Samarbeide om metodikk som fremmer kunnskapsutviklingen. e) Etablere tverrfaglige/tverretatlige samarbeidsteam som sikrer helhetlige pasientforløp. f) Legge til rette for gjensidig hospitering. g) Etablere faste samarbeidsordninger på ledelsesnivå med fokus på systematisk forbedringsarbeid. h) Etablere faste samarbeidsordninger som sikrer brukermedvirkning. i) lnformere bredt i egne organisasjoner om målsetting, aktuelle og avtalte pasientgrupper og innleggelseskriterier i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. 6.1 Kommunens plikter Tilbudet skal være et lavterskeltilbud som bidrar til å fremme selvstendighet, tilhørighet og styrke evnen til å mestre eget liv, gjennom målrettet og samordnet innsats fortrinnsvis i brukerens nærmiljø i tråd med LEON-prinsippet. Kommunen har ansvar for å drifte et forsvarlig øyeblikkelig hjelp døgntilbud og har det medisinskfaglige ansvaret i henhold til helse- og omsorgstjenestelovens bestemmelser. Bemanning og kompetanse, herunder legedekning, skal til enhver tid være forsvarlig. Kommunen skal ha et journalsystem og sikre at helsepersonell som tjenestegjøri kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud har både lese- og skrivetilgang i dette journalsystemet. Før henvendelse til HNT for veiledning knyttet til enkeltpasienter, plikter kommunen å gjøre de nødvendige avklaringer og prøver. Kommunen har også en gjensidig veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten. Særavtale om kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - rus og psykiatri 8

27 6.2 HN Ts plikter HNT har veiledningsplikt overfor kommunale helse- og omsorgstjenester, jf tjenesteavtale 6. Plikten er både generell og klinisk rettet mot individuelle pasientforløp, jf. spesialisthelsetjenesteloven 6-3 og rundskriv 1-3/2013 Spesia/ísthelsetjenestens vei/edningsp/ikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I forhold til konsultasjoner om enkeltpasíenter gjelder følgende konferanserutiner mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten: Form: Telefonhenvendelse Veiledning gjennomføres under forutsetning av at de nødvendige avklaringer og prøver er gjort. HNT har plikt til å vurdere pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten etter å ha blitt vurdert av lege som for syk til et tilbud i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold rus og psykiatri. 7 Rapportering Det skal utarbeides årlige rapporter som skal danne grunnlag for en evaluering av om partene innfrir formålet med etableringen av tilbudet. Rapportene skal også danne grunnlag for rapportering til administrativt og politisk nivå í kommunene og tilsvarende til administrerende direktør og styret i HNT. Ra ortene fra kommunen skal inneholde f l ende: (Ref. Brev fra Helsedirektoratet av ) a) Hvor pasienten legges inn fra? b) Hvem pasienten er henvist av? c) lnnleggelsesårsak? d) Hvilken tid på døgnet ble pasienten innlagt? e) Kjønn og alder? f) Antall innleggelser etter varighet på oppholdet. g) Hvor pasientene skrives ut til? h) Har pasienten kommunale tjenester eller behandler i DPS/TSB ved utskrivelse? Statistikk fra Helse Nord-Tr ndela skal inneholde: a) Ø- hjelpsinnleggelser pr innbyggere pr. kommune b) Diagnosegrupper c) Aldersfordeling Kommunen har ansvaret for å samle inn opplysninger og statistikk i forbindelse med driften av øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Statistikk pkt a - h fra kommunene og fra HNT legges ut på felles samhandlingssider. Særavtale om kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - rus og psykiatri 9

28 8 Evaluering Kommunen holder oversikt over bruk av plassene jfr. rapportering til Helsedirektoratet. HNT holder samme oversikt av pasienter som blir innlagt i sykehus, men som anses som relevante pasienter i kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Partene vil i løpet av 2018 utarbeide en måte å evaluere tilbudet på - og vil ses i sammenheng med evalueringen av de øvrige tjenesteavtalene. Målet er å sikre partene et kunnskapsgrunnlag som gir mulighet for forbedring av pasientforløpene i kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Kommunene har ansvar for å igangsette evalueringen. Ved første gangs evaluering av øhjelps-avtalen i rus/ psyk. skal det vurderes om det skal være felles avtale for somatikk, rus og psykiatri. 9 Endrede forutsetninger Ny lovgivning, forskrifter, eller andre sentrale føringer og beslutninger går foran denne særavtalen. 10 Andre bestemmelser Punktene 10 Håndtering av uenighet- tvisteløsning, 11 Mis/ighold og 13 innsending av avtaler til Helsedirektoratet i Samarbeidsavtalen mellom kommunene og HNT gjeldende fra , gjelder for denne særavtalen. 11 ikrafttredelse, varighet og evaluering Avtalen trer i kraft ved signering, senest , og gjelder fram til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jfr. helse- og omsorgstjenestelovens 6-5 andre ledd. Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Dersom avtalen sies opp skal ny avtale inngås innen utgangen av oppsigelsesfristen. Særavtale om kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - rus og psykiatri 10

29 12 Underskrifter Sted/Dato Sted/ Dato For Bindal kommune Sted/Dato For Flatanger kommune Sted/Dato For Fosnes kommune Sted/Dato For Grong kommune Sted/Dato For Høylandet Sted/Dato kommune For Leka kommune Sted/Dato For Lierne kommune Sted/Dato For Namdalseid Sted/Dato kommune For Namsskogan kommune For Namsos kommune Sted/ Dato Sted/Dato For Nærøy kommune Sted/Dato For Osen Sted/Dato kommune For Overhalla Sted/Dato kommune For Røyrvik kommune Sted/Dato For Vikna kommune For Helse Nord-Trøndelag HF Særavtale om kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntílbud - rus og psykiatri 11

30 13 Vedlegg 1. Oversikt over organisering av kommunenes Ø~hjelpstilbud. 2. Oversikt over Helse Nord-Trøndelag`s tilbud innen rus og psykiatri Særavtale om kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - rus og psykiatri 12

31 Rcvidert avtale om Felles Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgnülbud (KØHD) ved Namdalseid helsetun mellom kommunene Namdalseid, Flatanger og Osen Gjeldende fra

32 Innholdsfortegnelse 1. Parter Bakgrunn Formål virkeområde Konkretisering tilbudet ved Namdalseid helsetun Pasienter/Pasientgrupper Somatiske pasienter/pasientgrupper Rus og psykisk helse Lokaler Legedekning/legetilsyn Sykepleledekning/aernanningsressurs Utstyr s 5.6 Partenes felles ansvar/plikter Namdalseid kommunes ansvar/plikter Finansiering av KØHD-tilbudet Fakturering Rapportering Endrede forutsetninger ikrafttredelse og varighet Vedlegg 2 - Særavtale om KØDH med Helse Nord-Trøndelag Vedlegg 3 - Avtale med MMS-legevakt

33 1. Parter Namdalseid kommune - organisasjonsnummer Osen kommune - organisasjonsnummer Flatanger kommune - organisasjonsnummer Bakgrunn Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 24. juni 2011 nr tredje ledd sier: «Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgst/ enester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig fy'eip. Plikten gjelder hm for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til.» Denne plikten trådte i krafi l. januar 2016 for alle kommuner. For kommunene Namdalseid, Osen og Flatanger er det utredet og utprøvd en felles løsning for kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud med Namdalseid som vertskommune. Tilbudet er lokalisert ved Namdalseid helsetun. Denne avtalen bygger videre på følgende avtaler: o Særavtale om Kommtmal Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud mellom Helse Nord- Trøndelag HF (HNT) og kommunene Namdalseid, Osen og Flatanger ~ Avtale mellom MNS legevakt og kommunene Namdalseid, Osen og Flatanger 3. Formål Formålet med denne avtalen er å: a) Etablere et godt kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud for innbyggere i kommunene Namdalseid, Osen og Flatanger b) Gi den enkelte pasient et kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbtrd (KØHD) som skal være like godt eller bedre enn et alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten. c) Utnytte kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud for de pasientgrupper som beskrevet nærmere i kapittel 5.1. d) Bidra til at pasientene får rett tjeneste på rett nivå til riktig tid, og å sikre at partene bruker sine ressurser optimalt. e) Utvikle samarbeidet mellom Namdalseid, Osen og Flatanger kommune t) Utvikle praksis for kurmskapsdeling mellom partene. g) Redusere antall innleggelseri sykehus. h) Bidra til å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten. 4. virkeområde Denne avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter ved etablering, innhold og drift av KØHD lokalisert ved Namdalseid helsetun. Besøksadresse er: Mellomveien 8, 7750 Namdalseid Avtalen regulerer bruken av l seng som er øremerket til KØl-ll) for innbyggere bosatt i Namdalseid, Osen og Flatanger kommune.

34 Avtalen skal ses i sammenheng med de avtalene som kommunene inngår med HNT vedrørende etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. 5. Konkretisering tilbudet ved Namdalseid helsetun 5.1. Pasienter/Pasientgrupper Somatiske pasienter/pasientgrupper KØHD-tilbud gjelder kun de pasientgruppene som kommunene selv har mulighet til å utrede, behandle og/eller yte omsorg til. Pasientene skal henvises til HNT om de ikke kan behandles forsvarlig på kommunalt nivå. Pasienter/pasientgrupper som kan være alduelle for å benytte KØHD-tilbud er: a) Pasienter med nyoppstått sykdom, men som lår avklart diagnose og funksjonsnivå hos fastlege eller ved legevakt, hvor risikoen for akutt forverring under oppholdet er liten, eksempelvis infeksjoner uten vesentlig systemisk påvirkning. b) Pasienter som har akutt forverring av kjent tilstand med avklart diagnose og behandlingsplan. c) Pasienter som har kjent sykdom hvor det skal øres planlagte tiltak og hvor døgnopphold er fordelaktig; eksempelvis palliativ og temtinal omsorg og medikamentjusteñng ved lcronisk srnerteproblematikk. d) Pasienter med avklarte infeksjonssykdommer med behov for oppstart av intravenøs antibiotrkabe' handling. e) Pasienter med andre avklarte tilstander der pasienten må ha medisinsk behandling og har behov for oppfølging og observasjon i en kortere periode. f) Pasienter med tilstander som kan avklares av lege med det som er tilgjengelig av utstyr og prover i kommunalt øyeblildcelig hj elp døgntilbud og som har behov for oppfølging og observasjon i en kortere periode. Pasienter som har akutt omsorgsbehov (cause sociale) som ikke kan dekkes av andre kommunale helsetjenester, kan også benytte derme tjenesten hvis dette kan bidra til å unngå sykehusinnleggelse. En videre overføring til ordinært kommunalt korttidsopphold vil bli gjort så fort det er mulig (dagen etter). Pasienter/pasientgrupper som ikke er aktuelle for å benytte KØHD-tilbud er: a) Pasienter med akutt forverring av en kjent kronisk sykdom, der en vurdering av alvorlighetsgrad, komorbiditet (flere tilleggs - sykdommer til primær sykdom) og funksjonssvikt tilsier innleggelse i sykehus. b) Pasienter med kroniske sykdommer og akutt funksjonssvikt hvor det kan være vanskelig å firme årsaksforhold, og hvor det er fare for rask forverring. Pasienter med traumer med uavklart alvorlighetsgrad. C) d) e) f) s) Pasienter som ut fra definerte pasientforløp (for eksempel hjemeslag eller hjerteinfarkt) skal innlegges i sykehus. Pasienter hvor det foreligger en mulighet for at behandlingen kan bli forringet, eller at pasienten blir påført vesentlig mer eller forlenget lidelse. Bam (0-16 år) skal som hovedregel ikke legges inn ved kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Pasienter der det er tvil om det kommunale tilbudet er forsvarlig.

35 5.1.2 Rus og psykisk helse I det pågående arbeidet med revisjon av samarbeidsavtaler / tjenesteavtaler mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag skal dagens særavtaler om etablering av kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold reforhandles. Dette skjer i forbindelse med ny revidert veileder l og krav om etablering av tilbud også for pasienter innen psykisk helse og rus fra Ol.Ol Den nye veilederen er konkret med hensyn til beskrivelse av de nye pasíentgruppene som skal omfattes av ordningen. Det legges opp til at også Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud for rus og psykisk helse legges inn i tilbudet ved Namdalseid helsetun og innenfor de rammer som er angitt i denne avtalen. Endelige løsninger awentes til revidert samarbeidsavtaler/tjenesteavtaler meuom kommunene og Helse Nord-Trøndelag er inngått. 5.2 Lokaler Namdalseid sykeheim er et nybygg som ble tatti bruk den Ved sykeheimen er det totalt 24 institusjonsplasser, hvorav 1 rom er avsatt spesielt til behandlingsrom/kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. I tillegg har kommunen avsatt ytterligere ett rom som kan benyttes til kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud dersom det i perioder er 2 Ø- hjelpspasienter. 5.3 Legedekning/legetilsyn Bemanning og kompetanse, herunder legedekning, skal til enhver tid være forsvarlig. Namdalseid kommune har 2 kommunalt ansatte leger som vikarierer for hverandre ved behov, slik at legetilsyn med ø-hjelpfillflsienter blir ivaretatt på en tilfiedsstillende måte. Legekontoret ligger i samme bygg som KØDH-plasser vil bli etablert. Det gjennomføres daglige visitter i institusjon dersom det er behov for dette. Dersom det skulle bli akutt behov for legetilsyn ligger legekontoret i sokkeletasjen på sykeheimen hvor KØDH-plassene etableres. Legedekning utenom dagtid hverdager er beskrevet i avtale og rutinebeskrivelse mellom MNS legevakt og kommunene Namdalseid, Osen og Flatanger (følger vedlagt). 5.4 Sykepleiedekning/Bemanningsressurs Bemanning og kompetanse skal til enhver tid være forsvarlig. Det er utarbeidet egne planer som sikrer nødvendig og tilstrekkelig medisinsk og sykepleiefaglig kompetanse 24/7. s.s Utstyr Namdalseid kommune er ansvarlig for anskaffelse, drift og vedlikehold av medisinsk teknisk utstyr som er nødvendig for å gi et forsvarlig Kommunalt øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud. Det vil som et minimum utføres enkle prøver som Hb, CRP, leukocytter, OZ-metning, INR, blodsukker og urin stix. Det tas også nødvendige mikrobiologiske prøver, som blodkultur og urinkultur.

36 Medisinskteknisk utstyr som er tilgjengelig og kan brukes til pasientundersøkelser og behandling er blodtrykksmåler, blrerescanner, utstyr for surstofibehandling, infirsjonspumper, defibrillator (hjertestarter), pariapparat/forstøver, EKG, surstoflirtemingsmåler. 5.6 Partenes felles ansvar/plikter a) Stille med representanter til samarbeidsmøter/kvalitetsutvalg (leger og fagledelse) som gjennomføres 2 ganger pr. år b) Informere leger, ansatte, tillitsvalgte og innbyggere i kommunene om tilbudet c) Utarbeide rutinebeslcrivelser i form av laminerte kort/brosjyrer etc. d) Sikre at nødvendig dokumentasjon følger pasienten ved innslaiving/utskriving e) Cri tilbakemelding dersom tilbudet/samarbeidet ikke fimgerer etter intensjonene 5.7 Namdalseid kommunes ansvar/plikter a) Kommunen har det medisinsk faglige systemansvaret i henhold til helse- og omsorgstjenestelovens bestemmelser når det gjelder ansvar for drift, ledelse, koordinering og pasientbehandling av et forsvarlig KØHD-tilbud. b) Kommunen skal ha et journalsysterrr og sikre at helsepersonell som tjenestegiøri KØl-ID-tilbud har både lese- og skrivetilgang i dette journalsystemet c) Narndalseid kommune skal øre sykepleiejournalen for pasienter fra Osen og Flatanger tilgjengelig for pleie- og omsorgstjenestene i pasientens hjemkommune d) Forsvarlig organisering og drift innebærer et internkontrollsystem som beskriver organiseringen av virksomheten, fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet, prosedyrer, instrukser og rutiner som er nødvendige, og iverksette disse bla. ved opplæring av ansatte. Enhetsleder for omsorgstjenestene i Namdalseid kommune har følgende overordnede ansvar for Kommunalt øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud i kommunen: - Overordnet systemansvar for KØDH-tilbudet ved Namdalseid helsetun - Kvalitetsoppfølging, henmder oppfølging av rutiner og prosedyrer, samt håndtering av avvik og klager i samarbeid med tilsynslege - Oppfølging av avtale med tilsynslege og legevakt - Halvårlig rapportering til alle kommunene 6. Finansiering av KØHD-tllbudet Finansiering av tilbudet tar utgangspunkt i finansieringsløsninger fra Helsedirektoratet og Helseforetaket i forbindelse med etablering av Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud. Tilbudet ble da fullfinansiert av helsedirektorat (50 %) og helseforetak (50 %). Til grunn for tilskuddsbeløpet til hver kommune lå beregninger fra Helsedirektoratet basert på de siste års forbruk av sykehustjenester (liggedøgn øyeblikkelig hjelp, somatikk). Følgende beregninger/tilskuddsbeløp gjaldt for kommunene Namdalseid, Osen og Flatanger:

37 Samlet Iilskudtlshelap per kommune for koninnnal øyeblikkelig hjelp 2015 Kommune (ltillâälicmiællrê) Liggedøgn pr kommune Namdalseid Flat: er Osen Sum l ll Disse tilskuddsbeløpene ble lagt til grunn for kostnadsfordeling mellom kommunene. Med bakgrunn i at Namdalseid kommune administrerer ordningen, er ansvarlig for økt bemanning og nødvendig utstyr legges det inn en fastgodtgjørelse. Ut over dette vil det ved bruk av KØDH-plassene betales døgnpris. Følgende betalingssatser gjelder for 2017: Kommune Fastpris pr. år Døgnpris ved bruk Antall døgn innenfor tilskudd Osen Kr ,- Kr ,- 57 dø Flatan er Kr ,- Kr ,- 59 dø Ved avsluttet KØDH-opphold tilliger ansvaret for pasienten den enkelte kommune. Dersom hjemkommunen ikke har anledning til å ta i mot pasienten etter avsluttet opphold kan institusjonsplass/korttidsopphold avtales med en av samarbeidskommunene. En slik plass vil koste kr ,- pr. døgn. Beløpene indeksreguleres årlig. 7. Fakturering Narndalseid kommune sender faktura til samarbeidende kommuner på grunnbeløp og døgnpris faktisk forbruk en gang i halvåret (pr. 1/ l og 1/7). 8. Rapportering Namdalseid kommune rapporterer til den enkelte kommune ihht. særavtale om Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud (KØDH) mellom Helse Nord-Trøndelag HF og kommunene Namdalseid, Osen og Flatanger. 9. Endrede forutsetninger Ny lovgivning, forskrifter, eller andre sentrale føringer og beslutninger går foran denne szeravtalen. 10. ikrafttredelse og varighet Revidert avtale gis virkning fra og elder frem til en av partene sier opp avtalen. Oppsigelsesfrist er ett år gjeldende fra påfølgende l/l eller l/7.

38 Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Avtalen er utferdiget i 3 eksemplarer hvorav partene beholder hvert sitt. Sted/Dato.ZV/z':'t'7!?./z. '.~S. " 2" 7 NAMDALSEID KOMMUNE I' 7750 NAMDALSE "" ~xi, ' i "E[ _nr.: N n 4_1_0O '456 MVA] ` 04,4; - _...- // -.. v A Ã1 For Namdalseid kommune For Flatanger For 0 n kommune _ osen KOMMUNE

39 11. Vedlegg 2 - Særavtale om KØDH med Helse Nord-Trøndelag 12. Vedlegg 3 - Avtale med MNS-legevakt

40 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2017/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Flatanger kommunes årsregnskap og årsmelding for Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 25/ Flatanger Kommunestyre 17/ Rådmannens innstilling Flatanger kommunes regnskap og årsmelding for 2016 vedtas i samsvar med kontrollutvalgets vedtak og uttalelse i sak 6/17 av Disponering av det regnskapsmessige mindreforbruk, kr ,25 fremgår av en egen sak om budsjettendringer Udekket resultat for investeringsregnskapet, kr ,87 dekkes ved bruk av lånemidler i samsvar med låneopptak i kommunestyresak PS 06/17. Behandling i Flatanger Formannskap Ingen andre forslag enn rådmannens innstilling ble fremmet. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Innstilling i Flatanger Formannskap Flatanger kommunes regnskap og årsmelding for 2016 vedtas i samsvar med kontrollutvalgets vedtak og uttalelse i sak 6/17 av Disponering av det regnskapsmessige mindreforbruk, kr ,25 fremgår av en egen sak om budsjettendringer Udekket resultat for investeringsregnskapet, kr ,87 dekkes ved bruk av lånemidler i samsvar med låneopptak i kommunestyresak PS 06/17.

41 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat U Årsmelding 2016, saksnr. mm Gurid Marthe Halsvik m.fl. U Til årsmelding: Fraværsprosenter Liv Ingeborg Brønstad m.fl I Finansreglement - rapportering Flatanger kommune X Årsmelding oppvekst og kultur 2016 X Årsmelding 2016 NMT X Årsberetning og årsmelding for Flatanger kommune 2016 X Årsmelding 2016 Helse- og Liv Ingeborg Brønstad omsorgsetaten I Årsberetning barnevern Flatanger MNS Barnevern kommune 2016 U Oversendelse av Årsmelding 2016 KomRev Trøndelag IKS m.fl. for Flatanger kommune. I Revisors beretning 2016 KomRev Trøndelag IKS, avdeling Namsos S Flatanger kommunes årsregnskap og årsmelding for I Saksprotokoll, Kontrollutvalgets uttalelse I Møteprotokoll og saksprotokoll fra møte i Kontrollutvalget Kontrollutvalget Kontrollutvalget Vedlegg: 1 Årsberetning og årsmelding for Flatanger kommune Oversendelsesbrev 3 Revisors beretning Saksprotokoll, Kontrollutvalgets uttalelse 5 Årsregnskap 2016 (Eget vedlegg) Saksopplysninger/vurdering På lik linje med siste år, og i tråd med kontrollutvalgets behandling (saksprotokoll følger vedlagt), behandles årsmelding og regnskap samlet. Foruten lovpålagt innhold som årsberetning, inneholder årsmeldingen en mer detaljert gjennomgang i de ulike driftsenheter med følgende inndeling: - Beskrivelse av virksomheten - Ressursinnsats/ressursutnyttelse - Måloppnåelse med vurdering - Framtidige utfordringer - IK/HMS status Årsmelding og regnskap dokumenterer høy aktivitet på alle driftsområder, med relativt høy måloppnåelse og svært god budsjettdisiplin. En ser imidlertid at kapasitetsutfordringer i deler av

42 organisasjonen medfører at en del prioriterte og vedtatte oppgaver ikke utføres/ferdigstilles innenfor fastsatte tidsfrister. Spesielt gjelder dette investeringsoppgaver. Med unntak av et beskjedent overforbruk på hovedansvarsområde 0; Sentrale styringsorganer og hovedansvarsområde 4; Næring, miljø og teknisk, hadde øvrige driftsområder betydelig mindreforbruk sett i forhold til budsjett. Det henvises til årsberetning/årsmelding vedrørende forklaring på avvikene. I motsetning til hva som er vanlig i kommune-norge, har kommunen som organisasjon hatt en jevn nedgang i antall årsverk som er satt inn i produksjon og tjenesteutøvelse. Totalt, inkludert premieavvik, var pensjonskostnadene betydelig høyere enn budsjettert. Videre ble kommunens frie inntekter høyere pga skatteinngangen, og rentekostnadene lavere enn budsjettert. Regnskapet er avlagt med et totalt mindreforbruk på kr. 3,294 mill for Netto driftsresultat endte positivt med kr. 3,159 mill, noe som var mill. bedre enn budsjettert. Videre må bemerkes at kr av mindreforbruket kan forklares med ikke benyttet tilskudd knyttet til kommunens integreringstjeneste i forbindelse med bosetting av flyktninger. Rådmannen vil i egen sak foreslå at denne ubrukte ramme settes av til et fritt fond i forbindelse med disponeringen av årsoverskuddet. Rådmannen vil dessuten gi honnør til kommunens ansatte og evne til å tilpasse drift innenfor stadig reduserte økonomiske rammer samtidig med at nivået på tjenestene opprettholdes. Pr innehar kommunen kr i disposisjonsfond, altså en økning på kr fra forrige årsskifte. Kommunens økonomiske «buffer» karakterers likevel som marginal, ikke minst sett ut fra kommunens på komne investeringer, rentenivå og diverse usikkerhetsmomenter under oppbygging av integreringstjenesten. I egen budsjettjusteringssak disponeres fjorårets mindreforbruk. Kommunens økonomi er fortsatt anstrengt, og krever fortsatt sterkt fokus på prioriteringer og budsjettdisiplin. Dette bunner i hovedsak i befolknings- og demografisk utvikling. Investeringsregnskapet for 2016 er gjort opp i underbalanse mht til inndekning med kr ,- i udekket finansiering. Kommunestyret vedtok i desembermøtet 2016 låneopptak for inndekning av dette, men administrasjonen rakk ikke å effektuere dette før i Totalt ble det regnskapsført investeringer i 2016 som er vel kr. 19mill lavere enn hva som ble budsjettert. Årsmeldinga peker på flere framtidige utfordringer. Spesielt fremheves: - Sikre og gjennomføre god økonomistyring og driftstilpasning i forhold til stadig trangere rammer/budsjett. - Sette av nok tid til ledelse, kontroll og administrative oppgaver. - HMS/IA-arbeid, oppnå økt jobbnærvær. - Videreutvikle integreringstjeneste og voksenopplæringstjeneste. - Finne en ny plattform for framtidig interkommunalt samarbeid. - Tilfredsstille kompetansekrav i oppvekstsektoren etter hvert som det blir færre ansatte. - Beholde og rekruttere tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft, særlig innenfor helse- og omsorgssektoren. - Større fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid innenfor helse- og omsorgssektoren. - Sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse for alle lovpålagte tjenester. - Framtidig organisering av brann- og redningstjeneste.

43 I en smal organisasjon viser det seg at muligheten for å delegere oppgaver begrenses, noe som igjen medfører at til dels ledere med personalansvar får mange tilleggsoppgaver knyttet til ordinær drift og prosjekt utover personalledelse. Dette medfører igjen at funksjonell personalledelse blir skadelidende. Dette fremheves som en tverrsektoriell utfordring. For øvrig vises til vedlegg, årsmelding og regnskap. Rune Strøm Rådmann

44 Kommuneplan for Flatanger Kommune Årsmelding 2016 Levert av rådmannen den Vedtatt av Flatanger kommunestyre den.., sak Retningslinjer Visjon / mål Arealplan Økonomiplan Temaplan Budsjett / Årsplan Regnskap Årsmelding

45 2 Innholdsfortegnelse Side 1. Innledning 3 2. Årsberetning 2016 for Flatanger kommune Generelt om den økonomiske situasjon Driftsregnskapet Finansreglement rapportering Investeringsregnskapet Balanseregnskapet Andre forhold av betydning for kommunen Økonomiske utfordringer/strategier Etisk standard og kommunens interne kontroll Likestilling Forhold mht å hindre diskriminering m.v Årsrapport for driftsenhetene Sentrale styringsorganer Beskrivelse av virksomheten Ressursinnsats/ressursutnyttelse Behandlede saker 5 siste år/viktige hendelser Fremtidige utfordringer Fellesutgifter, stab, støtte Beskrivelse av virksomheten Ressursinnsats/ressursutnyttelse Måloppnåelse med vurdering Fremtidige utfordringer IK/HMS-status Oppvekst og kultur Beskrivelse av virksomheten Ressursinnsats/ressursutnyttelse Måloppnåelse med vurdering Fremtidige utfordringer IK/HMS-status Helse, sosial, pleie og omsorg Beskrivelse av virksomheten Ressursinnsats/ressursutnyttelse Måloppnåelse med vurdering Fremtidige utfordringer IK/HMS-status Næring, miljø og teknisk Beskrivelse av virksomheten Ressursinnsats/ressursutnyttelse Måloppnåelse med vurdering Fremtidige utfordringer IK/HMS-status Kirkelige formål Beskrivelse av virksomheten Ressursinnsats/ressursutnyttelse Måloppnåelse med vurdering Fremtidige utfordringer 52

46 3 1. Innledning. I årsmeldingen finner vi kommunens årsberetning (pliktig del i henhold til kommuneloven) som del 1, og en rapport fra hovedansvarsområdene med driftsansvar som del 2. Del 1 Årsberetningen. Kommunelovens 48 pkt. 5 og 6 lyder: 5. I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om årsregnskapet, årsberetningen og regnskapsføringen. Årsberetningen skal ut fra dette krav til innhold og konsistens satt i kommuneloven og i tilhørende standarder; KRS 6. Del 2. Årsrapportering for driftsenhetene Innenfor hovedansvarsområder med driftsansvar, er rapporten delt inn i 5 avsnitt: 1) Beskrivelse av virksomheten 2) Ressursinnsats/ressursutnyttelse 3) Måloppnåelse 4) Utfordringer framover 5) IK/HMS-status

47 4 2. Årsberetning 2016 for Flatanger kommune 2.1 Generelt om den økonomiske situasjon. Kommunen har over tid arbeidet målrettet med økonomisk omstilling for å tilpasse driften i forhold til inntektene. Samtidig med dette arbeidet har fokuset vært rettet mot tjenestekvalitet, og at kommunen oppfyller egne satte standarder, samt krav i medhold av lov og forskrift. De siste år har vi klart å senke nettokostnaden på driften i takt med inntektsnedgangen, men vi er fortsatt inne i en krevende fase der det totale ressursbruk må senkes uten at tjenestenivå og kvalitet blir vesentlig forringet. Bakgrunnen for dette er at kommunens kostnader til tjenester og finans ikke står i forhold til forventet framtidig inntekter og økte kostnader knyttet til store forestående investeringer. Grunnet endringer i kommunenes inntektssystem, samt en rask endring i befolkningssammensetningen, spesielt nedgang av antall innbyggere i alderen år, har dette ført til at vi de siste år har hatt en realnedgang på statens overføring av frie inntekter til kommunen. I stor grad knyttes tildelt statlig rammetilskudd for kommunene til innbyggertall og befolkningssammensetning. Vi har hatt følgende utvikling i folketall i 2016, samt endringer i sammensetning over år: Folketall Fødte Døde Innflyttere (Av dette fra utland) Utflyttere (Av dette til utland) Folketall (10) 49 (3) 1090 Antall innbyggere innenfor utvalgte aldersgrupper. Utvikling de siste 10 år: Pr. 1. januar 0 - t.o.m. 15 år 67 år og eldre Kommentar til begge tabeller: Etter flere år med en positiv økning i folketallet fram tom 2012, har vi de siste år hatt en jevn befolkningsnedgang; 2013 (38 innbyggere), 2014 (1 innbygger), 2015 (16 innbyggere) og nå i 2016 (13 innbyggere). Fortsatt bidrar innflytting (arbeidsinnvandring) fra utland betydelig m.h.t. å hindre

48 5 en raskere nedgang i folketallet. Samtidig vedvarer den sterke nedgangen i antall unge innbyggere. Dette gir mye av forklaringen på kommunens realnedgang på inntektssiden. Nedgangen i antall brukere, spesielt i grunnskolen, gir utfordringer med hensyn til omstilling i tjenesteproduksjon. Som et ledd i kommunens økonomiske omstillingsarbeid, ble det i 2012 inngått en avtale med Fylkesmannen; Forpliktende plan. I forpliktende plan lå en forutsetning om at kommunen skulle redusere kostnader/øke egne inntektsmuligheter til et nivå som står i forhold til et framtidig forventet inntektsnivå på statens frie inntekter til kommunen. For at kommunen skulle ha tid og mulighet til å omstille seg, ble kommunen i en overgangsperiode tilgodesett med økte inntekter gjennom statlige skjønnsmidler ( omstillingsskjønn ). Formelt ble inngåtte forpliktende avtale mellom Fylkesmann og Kommune avviklet i slutten av 2014, men avtalt omstillingsskjønn på kr for 2015 ble likevel effektuert som siste år i omstillingsperioden var ut fra dette det første år siden 2012 der ikke kommunen ble kompensert økonomisk med statlige skjønnsmidler i forbindelse med omstillingsarbeidet. Ut fra dette er det svært positivt at kommunen kunne levere et tilfredsstillende økonomisk resultat i 2016, og er således et godt utgangspunkt når en nå står overfor betydelige investeringer i faste anlegg. Omstillingsskjønn fra staten knyttet til Forpliktende plan : Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr. 0,- Utvikling av kommunens frie inntekter, nominell kroneverdi fra 2015 til 2016, 1000 kr: År: Rammetilskudd inkl. skjønn Skatt på inntekt og formue eks. eiendomsskatt Sum frie inntekter, eks omstillingsskjønn Prognosert lønns- og prisvekst fra 2015 til 2016 i kommunesektoren var på 2,5 %. Dette gir et reelt inntektstap på kommunens frie inntekter på ca. kr. 2,2 mill. i 2016 i forhold til Kommunens økonomiske utvikling over tid (nominell kroneverdi i 1000 kroner), samt nøkkeltall (R = regnskap, B= budsjett): R-2016 B-2016 Avvik 2016 Til fordeling til drift, kr Regnskapsmessig resultat = Mindre/merforbruk (-) i h.h.t. budsjett, kr. Netto driftsresultat, kr Driftsmargin = 2,9 1,0 0,9 1,8 2,8 0,2 Netto driftsresultat i % av driftsinntekter Gjeldsgrad 6,68 7,44 5,68 5,08 4,89 Egenkapitalandel (Soliditet) 0,13 0,12 0,15 0,16 0,17 Arbeidskapital, kr Likviditetsgrad 1 1,89 1,52 2,45 2,27 1,64 Forklaringer nøkkeltall: Driftsmargin = Netto driftsresultat i % av driftsinntektene Gjeldsgrad = Kortsiktig gjeld + langsiktig gjeld (inkl. pensjonsforpliktelser)/egenkapital Egenkapitalandel = Egenkapital/Totalkapital Arbeidskapital = Omløpsmidler kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 1 = Omløpsmidler/Kortsiktig gjel

49 6 Kommentarer til tabell: Netto driftsresultat er den viktigste økonomiske indikatoren i kommuneregnskapet, og det er et overordnet mål for kommunesektoren at netto driftsresultat bør ligge på ca. 1,75-2 % av driftsinntektene (driftsmargin). Dette for å kunne bygge opp en nødvendig buffer for framtidige utfordringer, egenfinansiere investeringer og finansiere uventede hendelser. I 2016 ligger kommunen over den anbefalte margin med et netto driftsresultat på 2,8% av driftsinntektene. 2.2 Driftsregnskapet (1000 kr) Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Kroner Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Brukerbetalinger Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav om motytelse Andre overføringer Sum driftsinntekter Lønn og sosiale utgifter Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Motpost avskrivinger Netto driftsresultat Anvendelse av netto dr.resultat: Overført investeringsregnskap Avsetninger i året Bruk av tidligere avsetninger Årets regnskapsmessige resultat Driftsmargin/Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 1,8 2,8 0 Kommentarer: Netto driftsresultatet viser et overskudd på kr , noe som er kr bedre enn budsjettert. Dette utgjør ca 2,8% av totale driftsinntekter. Sammenligningstall, netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter: Kostragruppe 5: 3,0 Gj.snitt kommuner i Nord-Trøndelag: 2,8 Høylandet kommune: 2,0

50 7 Inne i kommunens positive netto driftsresultat ligger imidlertid noen «ekstraordinære inntekter»: Kr i tilskudd i forbindelse med bosetting av flyktninger som ikke ble benyttet i (Tilskuddet ble utbetalt for hele 2016, mens bosettingen skjedde først i november 2016) Korrigert/reelt netto driftsresultat er ut fra dette: Regnskapsmessig netto driftsresultat: Kr Bosettingstilskudd Kr Netto premieavvik, pensjon Kr Korrigert/»reelt netto driftsresultat» Kr Snaranalyse av økonomisk situasjon bekrefter kommunens økonomiske utfordringer, men den bekrefter også at vi fram til nå har gjennomført nødvendig og betydelig omstilling. Budsjettavvik som forklarer driftsresultat for Alle beløp i 1000 kroner Underskudd Overskudd HA 0, Sentrale styringsorganer 59 HA 1, Fellesutgifter, stab, støtte HA 2, Oppvekst, kultur HA 3, Helsev., sosiale tj., pleie/omsorg HA 4, Næring, miljø, teknisk 237 HA 5, Kirkelige formål 2 Totalt alle driftsenheter FA 80 Skatt på inntekt og formue FA 84 Rammetilskudd FA 85 Andre statlige refusjoner 67 FA 88 Pensjon/Premieavvik FA 89 Avskrivinger/reserv nye bevilgninger 143 FA 90 Renter 523 FA 91 Avdrag 2 FA 92 Aksjer/utbytte 0 FA 93 Disponering av tidl. Års res. mm 1 FA 95 Fond- Avsetning/bruk 7 Driftsresultat ** ** Driftsresultatet er bunnlinja i kommunens driftsregnskap, og viser netto driftsresultat pluss bruk av fond (sparte penger fra tidligere år) minus avsetninger til fond. Driftsresultatet kan beskrives som et budsjettavvik. Kommentarer/forklaring på avvik: Umiddelbare forklaring på mindreforbruk i forhold til budsjett er at de kommunale driftsenheter samlet kom ut med et mindreforbruk på i alt ca 4,2 mill kr. (Ca. kr av dette skyldes lavere innbetalinger til pensjon (KLP/SPK) enn budsjettert, samt ca skyldes inntektsføring av ubenyttet tilskudd til flyktningetjenesten.) I tillegg nyter kommunen godt av et lavt rentenivå på lånt

51 8 kapital og god skatteinngang. Videre ser vi at premieavviket ble regnskapsmessig inntektsført med et mindre beløp enn budsjettert. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes som premieavvik og skal inntekts- eller utgiftsføres med tilbakeføring igjen over de neste 7 årene. Positivt premieavvik, (kr ,- i 2016) er altså penger som er utbetalt av kommunekassen, men som ikke er utgiftsført. Positive premieavvik, som vi har hatt de siste år, presser derfor kommunens likviditet. Kommentarer på de største budsjettavvik ellers (for detaljert forklaring på avvik, se områdenes årsmelding lengre ute i dokumentet): Sentrale styringsorganer: - Et lite merforbruk skyldes i sum små merforbruk på flere poster. Fellesutgifter, stab og støtte: - Mindreforbruk på personalforsikringer, innkjøp av kontormateriell og rekvesita. - Videre mottok kommunen/ble inntektsført statlig tilskudd til arbeid med kommunereformen. Deler av denne inntekt kompenserte også lønnsutgifter i administrasjoenen, uten at tilsvarende administrativ støtte ble innleid. - Ubenyttet statlig tilskudd i forbindelse med bosetting av flyktninger, totalt kr bidrar sterkt til mindreforbruket. I forbindelse med årsoppgjørsdisposisjoner vil rådmannen foreslå at dette settes på et eget driftsfond for bruk i samme tjeneste. - Reduserte lønnsutgifter grunnet vakanse/ikke innleie ved sykefravær og lavere pensjonskostnader. Oppvekst, kultur: - Mindreforbruk på lønn og sosiale kostnader grunnet vakanser, samt redusert innleie ved fravær, reduserte utgifter til kjøp av tjenester fra andre kommuner og økte inntekter grunnet flere barn i Vangan barnehage. Helsev., sosiale tj., pleie/omsorg: - Mindreforbruk i legevaktstjeneste, fysioterapi, kvalifiseringsprogram (ingen iverksatte), tiltak innen barnevern (betydelig) og både institusjonbasert - og hjemmebasert pleie og omsorg. - Noe overforbruk i tjenesten for funksjonshemmede. Næring, miljø, teknisk: - Mindreforbruk knyttet til arealplanlegging og adresseringsprosjekt. - Økte inntekter på bygg- og oppmålingssaker. - Merforbruk på vedlikehold og drift (el) kommunale bygg og vintervedlikehold på veger (nye beredskaps- og brøyteavtaler). Kirkelige formål: - Lite avvik Rammetilskudd: - Svikt i prognoserte rammeoverføring på ca kr. 1,6 mill.

52 9 Skatt på inntekt og formue: - Merinntekt på kommunens andel av skatteinntektene på ca kr. 2,1 mill. Et godt bilde på høy yrkesdeltakelse i kommunens næringsliv. Må også ses i sammenheng med inntektssvikt i rammeoverføringene. - Inntekter fra eiendomsskatteordningen i 2016, kr. 4,1 mill, er også ca kr høyere enn budsjett. Andre statlige refusjoner: - Små avvik Premieavvik: Lavere regnskapsmessig inntekt på ca kr. 2,2 mill enn budsjettert. Faktisk innbetalt pensjon av lønnsutbetalinger ble ca kr lavere enn budsjettert. Ut fra dette ble kommunens regnskapsførte pensjonskostnader i 2016 ca kr. 1,4 mill høyere enn budsjettert. Avskrivinger/reservert nye bevilgninger: Avsatt ramme på uforutsett ble ikke benyttet. Renter/avdrag: - Mindreforbruk på kr Prosentfordeling av nettoutgifter til de ulike kommunale driftsenheter de siste 5 år, ekskl avskrivingskostnader: HA 0, Sentrale styringsorganer 1,7% 1,9% 1,6% 2% 1,9% HA 1, Fellesutgifter, stab, støtte 9,0% 9,2% 9,2% 9,2% 8,1% HA 2, Oppvekst, kultur 28,3% 27,7% 28,2% 29,4% 27,9% HA 3, Helsev., sosiale tj., pleie/omsorg 46,8% 48,7% 48,2% 46,6% 47,3% HA 4, Næring, miljø, teknisk 12,8% 11,1% 11,4% 11,3% 13,3% HA 5, Kirkelige formål 1,4% 1,4% 1,4% 1,5% 1,5% Totalt 100% 100% 100% 100% 100% Kommentar: I forhold til gj.snitt i de siste driftsår kan en i 2016 se følgende utvikling: En ser at i driftsmidler til fordeling har andel nettokostnad innenfor Helsevern, sosiale tjenester, pleie/omsorg økt, men en nedgang f.o.m Størst nedgang innenfor Oppvekst og kultur.

53 10 Renter og avdrag har utviklet seg som følger: 1000 kr Renteutgifter Renteinntekter Netto renteutgifter Avdrag på lån Netto kapitalutgifter Netto utg. i % av driftsinntektene 6,1 6,0 5,0 5,8 5,4 5,1 4,3 Sammenligningstall, netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter: Kostragruppe 5: 3,1 Gj.snitt kommuner i Nord-Trøndelag: 5,2 Høylandet kommune: 3,7 Utvikling utmålt eiendomsskatt i kommunen: Tall i 1000 kroner Totalt Eiendomsskatt i % av brutto driftsinnt. 0,9 2,2 2,0 2,9 3,25 3,7 Fra om med 2012 ble det innført eiendomskatteordning til å gjelde for hele kommunen. Skattesats i 2016 var på 4,0 promille. Sammenligningstall, eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter: Kostragruppe 5: 3,5 Gj.snitt kommuner i Nord-Trøndelag: 2,5 Høylandet kommune: 0,5 Landet utenom Oslo: 3,3

54 Finansreglement-rapportering AKTIVA kr -andel % 1000 kr -andel % 1000 kr -andel % Innskudd hos hovedbank DnB Nor ,0% ,4% % Innskudd i andre banker (SMN) ,2% 453-3,2% % Skattetrekkkonto (DnB) ikke likvid ,7% ,3 % % Annen overskuddslikviditet: Innskudd i andre banker (KLP)(EK) ,4% ,7% % Andelskap. i (pengemarkeds)fond: Fond (Basarkto/Minnefond pleie/oms.) 43-0,2% 67-0,4% 42-0,4% Madsenfondet (testam. arv) ,4% ,0 % ,0% Finansielle anl.midler (aksjer/aksjefond/utlån) unntas Direkte eie verdipapirer (rentebær.) Samlet korts. likviditet % % % Avkastning siden XX Kun renteinnt. Kun renteinnt. Kun renteinnt. Største tidsinnskudd i perioden (tilsvarer som regel et terminbeløp av Rammetilskuddet fra Staten) PASSIVA 1000 kr - % 1000 kr - % 1000 kr - % Lån med p.t. rente , ,9 % ,3% Lån med NIBOR-rente , ,0% ,0% Lån med fast rente , ,1% ,7% Rentebytteavtaler Finansiell leasing Samlet langsiktig gjeld (lån) % % Eff. rentekostnad siden XX Kun renteutg. Kun renteutg. Kun renteutg. Antall løpende enkeltlån Største enkeltlån Gjeldende finansstrategi: Holde prioritering på løpende rentebetingelser NIBOR og PT-rente (90/10). Lang horisont for løpetid (%) 90/10 79/21 84/16

55 Investeringsregnskapet Oversikt over investeringsprosjekter i 2016 Prosjekt Tittel Regnskap 1000 Kr Budsjett 1000 Kr 0101 IT utstyr, legetjeneste Utvorda skole Lauvsnes skole Vik, stedsutvikling Bygdemuseet Teknisk utstyr PO Sentralidrettsanlegget Bolig Fjærasteinan Rehab. bolig Asfaltering Brannbil/feiebil Tankvogn Brannstasjon Storlavika Storlavika øst Storlavika vest Storlavika sør Storlavika topp Miljøbygget Adresseringsprosjekt Strandaområdet, område unders Vangan barnehage Nybygg 4-mannsbolig Pleie og omsorgst Oppmåling og regulering Kloakk Øra Langtjønna boligfelt mannsbolig, integrering Prestebolig Tomteområde, Fløask.II Infrastr.tiltak Mobil/bredb Sentrumsareal Boligtomt Rebbuodden Totalt Investeringer, anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov

56 13 Investeringer, finansiert på følgende måte: Tittel Regnskap 1000 kr Budsjett 1000 kr Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdigavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter -1 0 Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket finansiering Flere av prosjektene er ikke oppstartet eller fullført i 2016, og videreføres i henhold til nytt budsjett i Overskridelse i forbindelse noen investeringsoppgaver, skyldes delvis at innvilget tilskudd fra Fylkeskommunen ikke vil bli regnskapsført før i 2017, samt unøyaktigheter ifbm budsjettering/videreføring av prosjekter som ikke var fullført i Investeringsregnskapet er i 2016 gjort opp i ubalanse mht inndekning, med kr ,- i udekket finansiering. Kommunestyret vedtok desembermøtet 2016 låneopptak for inndekning av dette, men lånet ble ikke effektuert før i Det vises for øvrig til kommentarer innenfor hovedansvarsområde 4 i årsmeldingen. Generelt kan en si at budsjetterte investeringsoppdrag er for ambisiøse sett i forhold til tilgjengelig ressursinnsats i byggeledelse. 2.5 Balanseregnskapet (Beløp i 1000 kr) Endring Anleggsmidler Herav pensjonsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig gjeld Herav pensjonsforpliktelse Herav lånegjeld Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Tabellen over viser hovedelementene i balanseregnskapet. Fra og med 2002 ble det innført nye regler for regnskapsføring av pensjon. Dette har medført at pensjonsmidler skal føres som anleggsmidler, og pensjonsforpliktelser skal føres som langsiktig gjeld. Kommunen har et moderat nivå på lånegjeld. Videre økte differansen mellom pensjonsmidler og framtidig pensjonsforpliktelse med ca kr. 3,5 mill i Totalt er det pr regnskapsført ca kr.37,1 mill i høyere pensjonsforpliktelse enn bokførte pensjonsmidler.

57 14 Utvikling lånegjeld pr (Tall i 1000-kroner): Brutto lånegjeld Utlån Husbank Netto lånegjeld Netto lånegj. i % av driftsinnt. 71,4 62,0 63,3 61,0 61,7 57,0 Tabellen viser at kommunen, etter en periode over flere år har hatt en stabil lånegjeld. Imidlertid gjøres det oppmerksom på at investeringsregnskapet i 2016 er gjort opp med en underdekning på ca kr. 11 mill, og vil bli lånefinansiert i tråd med kommunestyrevedtak i desember Dette betyr i realiteten en økning i lånegjeld fra 2015 til Sammenligningstall, netto lånegjeld i % av driftsinntektene: Kostragruppe 5: 62,8 Gj.snitt kommuner i Nord-Trøndelag: 90,1 Høylandet kommune: 44,3 Utvikling av fondsreserve pr (Tall i 1000-kroner): OK Disposisjonsfond Bundne driftsfond (Mindreforbruk 2016) (+3.294) Sum fond til drift Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Sum fond til investering Disp.fond i % av driftsinnt. 3,2% 5,5% 4,3% 2,3% 2,3% 3,7% Ubundne fond = Foreligger ikke krav/føringer på bruk Bundne fond = Foreligger krav/føringer på bruksformål (Driftsfond er øremerket) Kommentar: Kommunens økonomiske buffer for å møte uforutsette utfordringer og hendelser vedr. drift er økende. Forutsatt at mindreforbruk i 2016 avsettes disposisjonsfondet, blir beholdningen kr mill i dette fond. Når det i vedtatt økonomiplan ligger en del usikre og lite utredete tiltak for kostnadsreduksjoner, samt fortsatt befolknings- og demografiutfordringer, er kommunens buffer og handlefrihet likevel begrenset. Sammenligningstall, disposisjonsfond i % av driftsinntektene: Kostragruppe 5: 7,0 Gj.snitt kommuner i Nord-Trøndelag: 5,3 Høylandet kommune: 10,4

58 Andre forhold av vesentlig betydning for kommunen Arbeidet med å øke kommunale inntekter. Kommunen har deltatt aktivt i medlemsorganisasjonen Norske Fjord- og Kyst Kommuner (NFKK), bl.a. for at kommunene skal får en større andel av verdiskapningen fra havbruksnæringa. Så langt har dette medført at kommunene tilkjennes en andel av konsesjonsvederlaget i forbindelse med erverv av nye produksjonsrettigheter. Kommunen fikk i 2014 utbetalt «sin» andel av etablering av en ½ «grønn oppdrettskonsesjon». Dette utgjorde ca 5,3 mill kroner. Videre har bl.a. NFKK s arbeid også medført opprettelse av havbruksfondet (2016), som i sin tur skal gi oppdrettskommunene direkte vederlag i forbindelse med utsalg av økt vekst i næringa. Til nå har denne ordningen ikke medført inntekter til kommunen, men i og med at Flatanger innehar en betydelig andel av MTB (Maksimal Tillatt Biomasse) konsesjonsgitt produksjonsvolum, vil f.eks. utsalg av 1% produksjonsøkning far stat til næring anslagsgvis gie kr. 3 mill i vederlag til kommunen. Pr er det gitt konsesjon til to vindkraftetableringer i kommunen. Dette er på Sørmarkfjellet og Innvordfjellet. I 2014 inngikk kommunen kompensasjonsavtaler med begge potensielle utbyggere; Sarepta Energi AS og Zephyr AS. Pr. d.d. er det ikke tatt investeringsbeslutninger i noen av disse anlegg. (Innvordfjellet vindkraftanlegg er fortsatt underlagt klagebehandling i Olje- og Energidepartementet.) Kommunereformen/nytt inntektssystem Kommunestyret vedtok i junimøtet 2016 at en fortsatt ønsket å bestå som en egen kommune. Regjeringen har i 2016 vedtatt nytt inntektssystem for kommunene. Blant annet avhenger størrelsen på kommunenes basistilskudd av om en ut fra avstandskriterier til større befolkningskonsentrasjoner (5000 innbyggere) blir definert som «frivillig liten» eller «ufrivillig liten». Ut fra avstandskriteriet førte dette til en økning i kommunens basistilskudd på ca kr. 1.mill for 2017, men andre forhold - bla. knyttet til befolkningsutvikling og demografi, medførte likevel til en realnedgang i kommunens frie inntekter også for Med bakgrunn i kommunens størrelse og ressurstilgang m.v., er kommunen avhengig av å få etablert samarbeidsordninger opp mot nabokommunene på en rekke tjenesteområder. Pr. i dag kjøper f.eks. kommunen en rekke tjenester fra Midtre Namdal samkommune (MNS) (se oversikt leger ut i tekst). Fra og med vil MNS bli avviklet, og nabokommunene Namdalseid, Namsos og Fosnes danner en ny kommune. Dette betinger således at Flatanger kommune også videre oppnår et godt samarbeid med vår «nye nabo», med mulighet for å inngå nye samarbeidsavtaler. Vekst i sysselsettingen/økt bosetting I 2016, på linje med de siste år, har kommunen hatt en relativt stor vekst i sysselsettingen innenfor privat næringsliv. (Prosentvis på topp i Nord-Trøndelag.) Dette legger et godt grunnlag for økt bosetting og øvrig positiv samfunnsutvikling. Utvikling av tjenestetilbud/organisasjonsutvikling. Budsjetterte stillingsreduksjoner ble gjennomført i h.h.t. plan. Tjenestetilbudet innenfor de ulike tjenesteområdene har i hovedsak vært stabilt i 2016 sett i forhold til 2015, med små endringer både med hensyn til kvalitet og nivå på tjenestene. I 2016 er følgende organisatoriske endringer gjennomført:

59 16 Sosiallederfunksjonen med egen ansatt ble avviklet i forbindelse med at medarbeider med dette som ansvarsområde valgte å gå av med pensjon. Arbeidsoppgavene knyttet til denne funksjonen kjøpes nå av NAV og er formalisert gjennom egen avtale. Kommunestyret besluttet i desember 2015 at en i løpet av 2016 og 2017 skal bosette flyktninger. Dette betinger oppbygging av nye tjenestetilbud. Dette medførte at det er opprettet en integreringstjeneste direkte underlagt rådmannen, der det i 2016, i første omgang, ble ansatt flyktningekoordinator i 100% stilling. I løpet av 2016 bosatte kommunen 6 flyktninger. Tilknyttet voksenopplæringstjeneste, som skal serve lovpålagt samfunnskunnskap- og norsk-opplæring i introduksjonsprogrammet, er fra årsskiftet 2016/2017 utvidet og fortsatt organisert i oppvekstetaten. I 2016 ble Flatanger Frivilligsentral opprettet. Kommunens bidrag ressursmessig i denne sammenheng er ansettelse av daglig leder, og dekning av kostnader til kontor og lokaler i Miljøbygget. Utrednings- og prossessarbeid i forbindelse med kommunereformen hadde stor fokus i Utvikling antall ansatte: De økonomiske rammer for flere tjenester ble redusert i 2016-budsjettet. Ser en på utviklingen i antall årsverk i organisasjonen, ser en at både målsettinger i økonomiplan og forutsetninger lagt i budsjett for 2016 er oppfylt. Antall avtalte årsverk i kommunen ekskl. lange fravær og antall sysselsatte. Årsverk Sysselsatte , , , (Årsverkstall for er hentet fra egen lønningsstatistikk. For året 2007 er det hentet fra KOSTRAstatistikk. Sysselsettingstall er hentet fra KOSTRA) Trenden fra 2007 er en nedgang i både antall årsverk og antall sysselsatte i kommunen. Utviklingen viser at vedtatte føringer lagt inn i budsjett og årsplan blir satt ut i livet. I samme periode er også kommunen tilført vesentlig nye oppgaver som gjennomføres uten styrking av ansattressursen, altså gjennom effektiviseringstiltak Siden 2007 er det gjennomførte effektiviseringstiltak som har redusert lønnsbudsjettet med ca. kr. 7,5 mill i 2016-kroner. Kompetanseutvikling på alle nivå i kommunen bør ha et stort fokus og prioritet framover i og med tjenestenivået skal opprettholdes og videreutvikles med stadig færre ansatte. Interkommunalt samarbeid: For å kunne gi lovpålagte tjenester innenfor alle områder er kommunen avhengig av å samarbeide med andre kommuner. Dette for å kunne gi tjenester med lovmessig kvalitet, samt innenfor akseptable økonomiske rammer. Pr i dag kjøper kommunen/har vertskommuneavtale med MNS (Midtre Namdal Samkommune) på følgende områder: Kommuneoverlege m/miljørettet helsevern

60 17 Skatteoppkrever Barnevern Legevakt IT og felles systemer PPT (fra ) Lønningstjeneste (fra sept. 2015) Andre viktige interkommunale samarbeid/kjøp av tjenester: KomRev Trøndelag IKS KomSek Trøndelag IKS Namdal Rehabilitering IKS Midtre Namdal Avfallsselskap IKS MN Vekst AS/Flatanger Vaskeri AS Krisesenteret i N.-Tr. Senter mot incest og seksuelle overgrep Nord-Trøndelag 110-sentral Region Namdal Skjenkekontrollen i Namdalen EINA- Etterutdanningsnettv. i Namdalen Innkjøpssamarb. med NTFK Oppvekstsamarb. I Midtre og Indre Namd. Jordmortjenesten i Midtre Namdal IKT konsulent, kjøp fra Namsos IUA Namdal Marin seniorkonsulent i N.-Tr. Grunnskolesamarb. med Osen Grunnskolesamarb. med Namdalseid MN Kirkelige Fellesråd Samarbeid kommunal øyeblikkelig hjelp Overgrepsmottaket i Nord-Trøndelag med Namdalseid og Osen Sosiallederfunksjon, Nav Midtre-Namdal Nærværsutvikling I 2016 var det gjennomsnittlige nærværet i kommunen på 91,8 %. Korttidsfraværet grunnet sykdom < 16 dager utgjorde gjennomsnittlig 1,8 %. Gjennomsnittlig nærværsutvikling i hele kommunen samlet: % 91 % 90,2% 91,9% 90,8% 91,8 Som tabellen viser, er jobbnærværsutviklingen positiv fra 2015 til Det er stor variasjon på gjennomsnittlig jobbnærvær innenfor de ulike sektorer i organisasjonen. Her henvises til merknader i pkt. IK/HMS-status i årsmelding for hvert hovedansvarsområde. Vi har enda ikke nådd målsettingen i eksisterende IA-plan med et jobbnærvær på 93,5 %. Flatanger Administrasjonsutvalg har vedtatt at det etableres 6 IA/HMS grupper i Flatanger kommune, sammensatt av ledelse, tillitsvalgte og verneombud. Dette for å skape forankring og oppslutning om målene i IA-avtalen og etablere lokale tiltak.

61 18 Prioritering m.v. i forhold til andre kommuner: Utvalgte nøkkeltall 2016, kilde: KOSTRA foreløpige/ureviderte tall pr Flatanger Gj.snitt Kommunegr. 05 Gj.snitt Nord- Trøndelag Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,2 2,0 3,8 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,8 3,0 2,8 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 234,7 220,4 230,3 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1 5 år i kroner,barnehager Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202,215,222,223), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter per innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter per innbygger i kroner, pleie- og omsorgstjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kroner per innbygger

62 19 Flatanger Gj.snitt Kommunegr. 05 Gj.snitt Nord- Trøndelag Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 95,0 89,1 93,3 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggere år 10,8 9,8 8,8 9,2 16,6 10,9 13,6 11,7 9, ,3 96,3 25,9 18,5 11,3 2,6 - - Andel barn med barnevernstiltak ift. Innb år 5,3-5,9 Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8. til 10. trinn 8,6 9,8 13,8 Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner, institusjon, per kommunal plass

63 Økonomiske utfordringer/strategier Kommunen står fortsatt overfor økonomiske utfordringer. Kommunens frie inntekter avhenger i stor grad av folketallsutviklingen, samt befolkningssammensetning m.h.t. aldersfordeling. Den sterke og vedvarende nedgangen av antall unge innbyggere er den sterkeste årsaken til realnedgang på inntektssiden, og ifølge prognosene vil denne trend vedvare enda noe år. Ut fra dette må kommunen fortsatt ha fokus på å neddimensjonere tjenestene i takt med bortfall av brukere og inntekter, samtidig med at kvaliteten holdes innenfor standarder og lovgrunnlag. Videre vil kommunens finanskostnader øke i kommende år med bakgrunn i vedtatte investeringer, bl.a. knyttet til PO-tunet. Tross beskrevne utfordringer, er veksten i kommunens næringsliv svært positiv. Dette forventes å bidra til at en vil oppleve etter hvert en positiv befolkningsutvikling, også i de yngste aldersgrupper. Økoniomiplanen for viser et totalt behov for nedgang i total nettokostnad på drift med ca 3,6 mill i årene utover nedgang som allerede ligger inne i 2017 budsjettet. Dette må løses gjennom både kostnadsreduksjoner og inntektsøkning f.eks. gjennom eiendomsskatteordningen/havbruksfond. Fortsetter befolkningsnedgang og endring i alderssammensetningen vil omstillingsbehovet øke tilsvarende. Likeledes ved evt. negative endringer i kriterier for utmåling av kommunens rammetilskudd. Det er ut fra dette viktig at føringer og tiltak gitt i økonomiplan følges, samtidig med at en fortsetter arbeidet med å ytterligere øker kommunens inntektsgrunnlag. 2.8 Etisk standard og kommunens interne kontroll. Kommunen innehar vedtatte etiske retningslinjer. Administrasjonsutvalget har vedtatt en rekke rutiner og prosedyrer knyttet til kommunens overordnede internkontroll-/hms-system som også sikrer oppfølging av de etiske retningslinjer, bla gjennom prosedyre for varsling av kritikkverdige forhold. Dette ble satt i verk og implementert i organisasjonen. Internkontrollsystemet innbefatter bl.a. en varslingsrutine og avviksrutine. Kommunens internkontrollsystem er gjort tilgjengelig på kommunens intranettside og er bygd opp med overordnede og etatsvise rutiner/prosedyrer. Oppbyggingen av den overordnede del, som gjelder for hele kommunen, inneholder beskrivelser og prosedyrer innenfor følgende områder: Organisasjon - Organisasjonskart - Delegasjon av myndighet - Stillingsbeskrivelser - Funksjonsbeskrivelser - Verneombud, verneområder og beskrivelse AMU Prosedyrer for kontinuerlig forbedring, involvering og risikokartlegging Avvik og avviksregistrering Prosedyrer knyttet til HMS Reglement og retningslinjer, ellers (IK) Rutiner og mål knyttet til Inkluderende arbeidsliv

64 21 Reglement knyttet til økonomiforvaltning Rutiner knyttet til personvern og informasjonssikkerhet Hva er internkontroll og et internkontrollsystem?: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivingen. Kommunens hensikt/formål med internkontroll: Gjennom krav om systematisk gjennomføring av tiltak, skal en fremme et forbedringsarbeid i virksomheten innen: - arbeidsmiljø og sikkerhet - forebygging av helseskade eller miljøforstyrrelser fra produkter eller forbrukstjenester - vern av det ytre miljø mot forurensning og en bedre behandling av avfall Følgende overordnede mål er vedtatt: Flatanger kommune tar godt vare på sine medarbeidere og brukernes helse og trivsel, og har et internkontrollsystem som bygger på dette overordnede mål. Flatanger kommune innehar et helhetlig og utfordrende lederskap som bygger på: - delegasjon og myndiggjøring gjennom å utfordre, stille krav og støtte. - å invitere medarbeidere og tillitsvalgte til medledelse. Følgende er vedtatt: 1. Vårt jobbnærvær ligger over 93,5 %. 2. Flatanger kommune har et akseptabelt innemiljø for brukere og ansatte. 3. Kommunens bygningsmasse er rømningssikker. 4. Det forekommer ikke branntilløp i kommunale bygg. 5. Flatanger kommune har en håndtering av utslipp og avfall som er i tråd med lov og forskrift. 6. Kommunen har forsvarlig oppfølging av el-sikkerhet. Kommunen har gjennomført risikokartlegging og utarbeidelse av HMS-planer for alle etater samt sentraladministrasjon. Med bakgrunn i Internkontrollsystemet og målet om kontinuerlig forbedring ble det i 2014/2016 vedtatt og igangsatt bl.a. følgende korrigerende tiltak: - Forbedring av rapporteringssystemet, tertialrapportering - Ledelsesutvikling, med organisasjonsverdier.

65 22 - Komplemenerting og utvikling av et helhetlig IK-system for skoler og barnehager. - Opprettelse av IA/HMS-grupper Beredskapsplanlegging: Kommunen hadde høst 2016 tilsyn fra Fylkesmannen på kommunens beredskapsplan. Hovedinntrykket fra tilsynet er at kommunen har vist at de er gode på krisehåndtering. Arbeidet som er gjort med tiltakskort og oppfølgingsplan for denne gir et godt grunnlag for det videre arbeid med å styrke beredskapen i kommunen. Det ble gitt et avvik i forbindelse med tilsynet som krever oppfølging i 2017: «Flatanger kommune sin helhetlige ROS er ikke i tråd med 14 i lov om kommunal beredskapsplikt av 2010 og 2 i forskrift om kommunal beredskapsplikt av 2011,» Bedriftshelsetjeneste Flatanger kommune har fortsatt kontrakt med AktiMed Nord-Trøndelag AS (ANT) om bedriftshelsetjeneste i henhold til arbeidsmiljølovens 3.3, gjeldende. Avtalen omfatter alle ansatte i kommunen. Formålet med avtalen er i å innfri kommunens behov for bedriftshelsetjeneste, herunder bistå kommunen i arbeidet med å skape sunne og trygge arbeidsforhold, og inneha kompetanse innenfor forebyggende arbeidsmiljøarbeid og aktuelle arbeidsmiljøforhold. Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) Flatanger kommune v/ arbeidsgiver og arbeidstakerrepresentant og NAV Arbeidslivssenter underskrev i 2014 en fornyet samarbeidsavtale om et inkluderende arbeidsliv, gjeldende fra og med 1. januar Inngåelse av denne samarbeidsavtalen innebærer at arbeidsgiver, tillitsvalgte, verneombud og øvrige ansatte i kommunen må samarbeider målrettet for å oppnå en mer inkluderende arbeidsplass. 2.9 Likestilling Likestillingsloven: Fremme likestilling mellom kjønnene med særlig sikte på å bedre kvinnens stilling. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. Kartlegging av situasjonen Kjønnsstatistikk fra utvalgte områder pr (tall fra i parentes). Område Antall kvinner Antall menn Totalt Totalt fast ansatte, eks timelønnede (113) Ledere 2 2 4(4) Virksomhetsledere 5 5 (5) Kommunestyret (15) Formannskapet 2 3 5(5) Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk 4 3 7(7) Antall årsverk i stillinger (eks. timelønnede) pr var 90,56 (91,58 pr ).

66 23 Ordfører og rådmann er menn, mens varaordfører er kvinne pr Innenfor offentlig sektor finner vi mange arbeidsplasser hvor det tradisjonelt er overvekt av kvinner. Etatene ledes av 1 mann og 2 kvinner. Status vedr. kjønnssammensetning i Flatanger kommune, viser helt klart en overvekt av kvinner i organisasjonen, og dette gjelder også blant lederne. Innenfor den politiske ledelsen er situasjonen endret seg til en mer lik kjønnssammensetning etter siste kommunevalg. Dette gjelder både i kommunestyre og hovedutvalg. I sittende kommunestyre er det nå 8 faste kvinnelige medlemmer av totalt 15. I henhold til handlingsplan for likestilling, skal likestillingsperspektivet være en naturlig og synlig del av all virksomhet i kommunen, samt at en gjennom sin arbeidsgiverpolitikk skal bidra aktivt til likestilling mellom kjønnene i samsvar med likestillingslovens bestemmelser. Bl.a. med utgangspunkt i tiltak i nevnte handlingsplan for likestilling, vil kommunen spesielt i forbindelse med lønnspolitikk, nyansettelser og kompetanseheving arbeide for å ivareta likestillingslovens formål. I kommunens vedtatte samfunnsdel er det angitt følgende delmål: I Flatanger skal vi arbeide for økt likestilling i alle samfunnsfunksjoner slik at all kompetanse blir tatt i bruk til det beste for lokalsamfunnet, og som bidrag til å innfri kvinners forventninger ved valg av bosted. Som tiltak er angitt: Likestilling og likeverd bør tas opp som egne tema i sentrale kommunale organer Forhold mht å hindre diskriminering m.v.. Diskrimineringsloven: Fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter. Hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven: Fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne. Hindre diskriminering. Bidra til nedbygging av samfunnsskapte barrierer og hindre at nye skapes. Det gjøres kontinuerlige tilpasninger i tjenestetilbud/og tilrettelegging i skole/barnehage for å fremme lovenes formål. Varmebassengtilbud i bassenget på Lauvsnes har utvidet/bedret tilbudet for flere innbyggere med nedsatt funksjonsevne. Kommunen opprettholder også driftsavtalen/driftsstøtten til vekstbedriften Flatanger vaskeri AS. Kommunen etablerte i 2016 frivilligsentral som et nytt lavterskeltilbud. Foreløpig er det vedtak på drift ut Det er i regi av kultursjef/folkehelsekoordinator, delvis i samarbeid med frivillige, arrangert lavterskel kulturtilbud som fremmer bred deltakelse til alle grupper og lag i befolkningen. Som et ledd i oppfølging av sykmeldte, jobbes det kontinuerlig med å tilby tilrettelagt arbeid, samt ellers i tråd med IA-avtalens forpliktelser.

67 24 I 2016 ble det etablert integreringstjeneste i kommunen, med formål bosetting av flyktninger. I 2016 ble det bosatt 6 personer. I forbindelse med etableringen ble det bl.a. gjennomført møter og et folkemøte med tanke på å gi informasjon og legge forholdene til rette for en god integrering. I tillegg er det etablert et godt samarbeid med Flatanger Røde kors. Tilhørende voksenopplæringstjeneste i forbindelse med introduksjonsprogrammet ble oppskalert i Universell tilrettelegging innehar fokus i forbindelse med rehabiliteringsarbeid. I kommunens vedtatte samfunnsdel er det angitt følgende delmål: Flatanger skal være et åpent og inkluderende samfunn preget av toleranse og raushet

68 25 3. Del 2. Årsrapport for driftsenhetene Innenfor hovedansvarsområder med driftsansvar, er rapporten delt inn i 5 avsnitt: 1) Beskrivelse av virksomheten 2) Ressursinnsats/ressursutnyttelse 3) Måloppnåelse 4) Utfordringer framover 5) IK/HMS-status (Med unntak av hovedansvarene 0, 5 og 6) 4. Hovedansvarsområde 0; Sentrale styringsorganer 4.1Beskrivelse av virksomheten - Politisk- / nemnd -/ råds-arbeid - Valg - Kontrollutvalg - Ordfører og varaordfører Kommunestyret vedtok i 2010 at antall representanter i kommunestyret fra om med neste valgperiode skal reduseres fra 17 til 15. Etter valget i 2015 ble utvalgsstrukturen endret, noe som medførte at hovedutvalg for omsorg og oppvekst ble avviklet, og ansvarsområdet overført til formannskapet. Etter kommunevalget høst 2015 fikk kommunestyret følgende mandatfordeling: SV: 2 representanter AP: 3 representanter FRP: 2 representanter H: 2 representanter SP: 4 representanter V: 2 representanter Ordfører, Olav Jørgen Bjørkås (SP) og varaordfører, Ingun Eikeseth Torgersen (AP) 4.2Ressursinnsats/ressursutnyttelse. Utvikling/nettoresultat siste 4 år.netto driftsutgifter. Beløp i hele 1000 kr: Hovedansvar 0 Regnskap Budsjett Underskudd Overskudd

69 26 Resultat og kommentarer siste år på fagansvars/(evt. ansvarsnivå). Beløp i 1000 kr: Ansvar / Tekst Regnskap Budsjett Underskudd Overskudd Fagansvar 0010 Kommunest./formannsk Ordfører/varaordfører Hovedutv. OO Hovedutv. NMT Ungdomsråd Sentrale styringsorganer Kontrollutvalg Eldreråd Styringsorganer Valg Partistøtte 0 0 Totalt HA Kommentarer: Overforbruk knyttet til politisk drift, kommunestyre, formannskap og utvalg skyldes i hovedsak økt aktivitet i forbindelse med kommunereformarbeidet. Eller er det relativt små differanser mellom regnskap og budsjett. 4.3 Behandlede saker 5 siste år: Kommunestyret Formannskapet Næringsfondstyret Administrasjonsutvalget Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalget OO Hovedutvalget NMT Fremtidige utfordringer - Oppfølging av intensjoner lagt i folkevalgtopplæringen - Følge opp intensjoner lagt i kommunale planer, samt legge nye strategier

70 27 5. Hovedansvarsområde 1; Fellesutgifter, stab, støtte 5.1Beskrivelse av virksomheten Lede, samordne og koordinere kommunens virksomhet på alle områder Tilsyn med den kommunale forvaltning og drift Felles organisasjonsutvikling og personalarbeid Kommunal informasjon Overordnede og strategiske planer Økonomiplan Årsplan og budsjett Regnskap og økonomiforvaltning Fakturering og innfordring av kommunale krav Lønnsutbetaling og lønningsregnskap Forvaltning og innkreving av kommunale formidlingslån Driftsansvar IT anlegg/ systemer/ applikasjoner Kundemottak og service Forvaltning av felleskostnader Eiendomsskattekontor Integreringstjeneste, bosetting av flyktninger Sentraladministrasjon har sekretærfunksjonen for kommunestyre, formannskap, valgstyre, rådet for funksjonshemmede og eldre, forhandlingsutvalg, arbeidsmiljøutvalg og administrasjonsutvalg. Driftskostnader til drift revisjon inngår også i hovedansvarsområdet. 5.2Ressursinnsats/ressursutnyttelse. Utvikling/nettoresultat siste 4 år. Netto driftsutgifter. Beløp i hele 1000 kr: Hovedansvar 1 Regnskap Budsjett Underskudd Overskudd

71 28 Resultat og kommentarer siste år på fagansvars/(evt. ansvarsnivå). Beløp i 1000 kr: Ansvar/ Tekst Regnskap Budsjett Underskudd Overskudd fagansvar 1012 Kontingenter Personforsikringer Velferdstiltak ansatte Felles kontorutgifter Sum Fellesutgifter Eiendomsforvaltning Kommunereformen Bosetting av flyktninger Div. prosjekter Rådmannskontoret Kommunekassen IT-formål Prosjektleder(bedriftshelse) Sentraladministrasjon Revisjon Tap fordringer Totalt HA Kommentarer: Ansvar 1012 og 1016: Små avvik. Ansvar 1013: Reforhandlede avtaler medførte billigere personforsikringer. Ansvar 1017: Overskudd skyldes i hovedsak mindre kostnader enn budsjettert til kontormateriell og rekvisita, samt telefoni (etter overgang til mobiltelefoni). Ansvar 1100: Kostnader knyttet til forvaltning av eiendomskatteordningen. Små avvik. Ansvar 1111: Kostnader knyttet til arbeidet med kommunereformen dekkes av øremerkede statlige skjønnsmidler. Overskudd skyldes for liten inntektsføring på andre poster. Ansvar 1119: Overskudd skyldes ikke benyttet integreringstilskudd. (Hele årstilskuddet ble utbetalt for de flykninger som ble bosatt i slutten av Ubrukt ramme vil bli foreslått avsatt til et eget driftsfond i forbindelse med disponering av årsresultatet for Ansvar 1200: Positivt avvik skyldes at sykefravær ikke ble fullt ut erstattet med innleie av vikar, samt lavere pensjonskostnader enn hva som var budsjettert. Ansvar 1220: Små avvik. Ansvar 1230: Noe større kostnad i forbindelse med datakommunikasjon og kjøp av IT- tjenester enn forutsatt. Ansvar 1250: Området omhandler felleskostnader til bedriftshelsetjeneste som ble etablert i 2011 for alle kommunens ansatte etter en felles anbudsrunde med nabokommuner. Hovedkonklusjon: - Mindreforbruk på personalforsikringer, innkjøp av kontormateriell og rekvisita.

72 29 - Videre mottok kommunen/ble inntektsført statlig tilskudd til arbeid med kommunereformen. Deler av denne inntekt kompenserte også lønnsutgifter i administrasjonen, uten at tilsvarende administrativ støtte ble innleid. - Ubenyttet statlig tilskudd i forbindelse med bosetting av flyktninger, totalt kr bidrar sterkt til mindreforbruket. I forbindelse med årsoppgjørsdisposisjoner vil rådmannen foreslå at dette settes på et eget driftsfond for bruk i samme tjeneste. - Reduserte lønnsutgifter grunnet vakanse/ikke innleie ved sykefravær og lavere pensjonskostnader. 5.3 Måloppnåelse med vurdering Hovedmål for området: Gjennom ledelse og støttefunksjoner, gjøre kommunens organisasjon (etatene) best mulig i stand til å omsette statlige føringer, lover og forskrifter samt kommunale mål og vedtak innenfor rammen av tildelte ressurser. Lede, samordne og koordinere kommunens virksomhet på alle områder: All ledelse, samordning og koordinering bygger på kommunens organisasjonsverdier: Tydelighet, Respekt, Lojalitet, Samhandling og Service. - Ukentlige møter i rådmannens ledergruppe - 2 møter i året med alle ledere med personalansvar - 2 åpne ansattmøter, kommunereform - Stillingsbeskrivelser - Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporter - Kontinuerlig/daglig oppfølging/støtte - Bindeledd mellom administrasjon og politisk valgte organ. - Møter i AMU - Interne personalmøter - Ledelse av integreringstjeneste/bosetting av flyktninger. - Gjennomført folkeavstemning, kommunereform - Arbeid med lukking av avvik i depot-arkiv. Arbeidet ikke fullført enda. Tilsyn med den kommunale forvaltning og drift - Budsjettoppfølging, tertialrapportering - Rapportering gjennom årsmelding - Følge opp overordnede internkontrollrutiner (IK) - Rapportere til statlige myndigheter - Fast tema i ledermøter Felles organisasjonsutvikling og personalarbeid - IA/HMS-arbeid. - Personal-/og fagmøter i sentraladministrasjonen - Kvalitetssikring og saksbehandling i personalsaker/oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporter - Oppfølging i h.h.t. bestemmelser sykmeldte

73 30 - Kontinuerlig vurdering av omfang og nivå på tjenesteproduksjon med tilhørende vurdering av organisasjonen - Kommunestrukturprosess, rådmann og økonomikonsulent var sekretærer. - Servicekontoret utfører også skolesekretærfunksjon tilsvarende ca 20% stilling. - Etablert integreringstjeneste/bosetting av flyktninger. - Gjennomført prosess om mulig virksomhetsoverdragelse med Flatanger Montessoriskole, beslutning i kommunestyre om ikke å gjennomføre dette. Kommunal informasjon - Utgivelse av 10 utgaver av kommunebladet Hør her - Vedlikehold av kommunal hjemmeside og facebook-side - Utsendelse av saklister m.v. /utlegging til høringer m.v. - Folkemøter i forbindelse med kommunereform og arealplan Overordnede og strategiske planer/større saker til behandling - Rullert og vedtatt kommuneplanens arealdel - Rullert økonomiplan - Årsplan- og budsjettprosess - Vedtatt planstrategi Div. utredninger knyttet til kommunereformprosessen med vedtak. - I tillegg til saksforberedelser til de ordinære råd og utvalg, har rådmannen påtatt seg et utvidet ansvar knyttet til saker som fremmes for næringsfondstyre. - Revidering av delegasjonsreglement ble ikke påstartet. Regnskap- og økonomiforvaltning - Gjennomført i henhold til lover og forskrifter. - Overgang fra å utføre lønningstjenestene i egen organisasjon til å kjøpe disse tjenestene eksternt fra Midtre Namdal Samkommune. Eiendomsskattekontor - Etablering av rutiner, eiendomsskattekontor, takstnemnder og takseringsarbeid i forbindelse med innføring av eiendomsskatt for hele kommunen f.o.m Integreringstjeneste/bosetting av flyktninger - Ansettelse av flyktningekoordinator - Drift av tjeneste Hovedkonklusjon, måloppnåelse hovedansvarsområde 1: God måloppnåelse, ikke minst i forbindelse med de fleste områder innen økonomistyringen, men fortsatt gjenstår et betydelig arbeid for å bringe kommunens økonomi i balanse. Vanskelig å frigjøre nok ressurser knyttet til overordnet kommunal strategi og planutvikling. Dette fører til at en del planog strategiprosesser skyves ut i tid. God budsjettdisiplin i egen organisasjonen.

74 har dessuten vært preget av betydelig ressursinnsats knyttet til arbeid i forbindelse med kommunereformprosessen, samt etablering av kommunens integreringstjeneste i forbindelse med bosetting av flyktninger. 5.4 Fremtidige utfordringer - Sikre og gjennomføre god økonomistyring og driftstilpasning i forhold til stadig trangere økonomiske rammer/budsjett. - Videreutvikle integreringstjenesten - Sette av nok tid til ledelse, kontroll, og administrative oppgaver. - Sikre rett og optimal organisering av tjenestetilbud i henhold til ressurstilgang og lovkrav/ kommunale vedtak. - HMS/IA-arbeid bedre rutiner, oppnå økt jobbnærvær - Bedre intern- og eksterninformasjon - Gi rom for ledelsesutvikling og økt kompetanse - Generell kommunal rekruttering - Planarbeid; Revidering ROS og beredskapsplan - Oppnå tilstrekkelige, kvalitative- og ressursmessige- gode samarbeidsordninger med nabokommuner sett i lys av kommunereformen. 5.5 IK/HMS-status Antall registrerte avviksmeldinger/nestenulykker: I sentraladm. er det registrert ingenavviksmeldinger knyttet til HMS. Ingen nestenulykker er registrert. Jobbnærvær for hele året: Gjennom året har ansatte i sentraladministrasjonen hatt høyere jobbnærvær i 2016 enn i 2015, med et gjennomsnittlig jobbnærvær på 91%. Sentraladministrasjonen innehar pr få besatte stillingshjemler, totalt 640% på i alt 7 ansatte. Et tilfelle av et langtidssykefravær slår ut fra dette raskt ut på nærværsstatistikken. Det er lite korttidsfravær innenfor området, gjennomsnittlig kun 1,8% fravær som har kortere varighet enn 17 dager. Prosent gjennomførte medarbeidersamtaler i 2016: I 2015 ble det gjennomført planlagte medarbeidersamtaler i sentraladministrasjonen for alle ansatte der rådmannen besitter direkte personalansvar, men dette ble nedprioritert i 2016 grunnet ressurstilgang. Det ble imidlertid gjennomført en rekke ikke formaliserte medarbeidersamtaler, og sykemeldtoppfølging utføres fortløpende med medarbeiderne. Spesielle risikoforhold og HMS-utfordringer i løpet av året: I HMS-plan for virksomheten med bakgrunn i vurdering av risikoforhold, er etablering av felles møte- og spiseplass som er trivelig og oppvarmet, prioritert høyest. Med unntak av forbigående problemer med oppvarming, er dette nå på plass. Videre er interninformasjon i forbindelse med lunsj første mandag hver måned etablert. Til tider høyt arbeidspress, små fagmiljø, og utfordringer m.h.t. prioritering av oppgaver, anses som et risikoforhold.

75 32 6. Hovedansvarsområde 2; Oppvekst og kultur 6.1Beskrivelse av virksomheten Årsmeldingen omhandler virksomhet som administrativt er knyttet til oppvekst- og kultursektoren. Fra høsten 2015 er formannskapet politisk utvalg for etaten. Administrativ leder for området er oppvekstsjefen. Det er til sammen ni fagområder innenfor etaten. Fagområdene yter tjenester i tråd med gitte lover og forskrifter. Tjenestene er lovpålagte, men nivå på tjenestene er i mindre grad lov- og forskriftsstyrt. 6.2Ressursinnsats / ressursutnyttelse Tabell 2.1 Utvikling/nettoresultat siste 6 år. Netto driftsutgifter. Beløp i hele 1000 kr: Hovedansvar 2 Regnskap Budsjett Underskudd Overskudd *) 498**) *) Alle øremerka midler til drift av barnehager er fra og med 2011 lagt inn i rammetilskuddet. **) En regning på ca kr for 3. tertial 2011 for kjøp av tjenester PPT fra Namsos kommune kom inn for seint til å bli med på regnskapet. Det reelle overskuddet for 2011 er dermed kr, mens det i regnskapet står kr. Tabell 2.2 Oversikt over nettodriftsutgifter. Beløp i 1000 kr Programområder 2.1 Administrasjon Grunnskolen Andre undervisningsformål Barnehage og fritidshjem Skolefritidsordningen Musikk- og kulturskolen Bibliotek Kultur Flatangerhallen Netto driftsutgifter

76 33 Tabell 2.3 Resultat og kommentarer på fagansvar. Beløp i 1000 kr: Ansvar Tekst Regnskap Budsjett Underskudd Overskudd 21 Oppvekstkontoret Grunnskolen Andre undervisnings Barnehager og fritidshjem Skolefritidsordning Musikk- og kulturskolen Bibliotek Kultur Flatangerhallen Totalt Kommentarer: 22 Lauvsnes skole hadde et positivt avvik på kr i Dette skyldes i hovedsak vakanse i deler av stillinger og innsparinger ved at grupper slås sammen i forbindelse med korttidsfravær. Utvorda skole hadde balanse. Grunnskolen felles hadde et positivt avvik på kr, i hovedsak knyttet til reduserte utgifter til kjøp fra kommuner. 23: Beløpet omfatter tilskudd til Namdal Folkehøgskole og kjøp av logopeditjenester for voksne. 24: Barnehagene hadde et positivt avvik på kr. Felles barnehageutgifter (2400) hadde et negativt avvik på kr. Dette skyldes ekstra satsing på kompetanseutvikling for ansatte, og kjøp av tjenester. Økte inntekter pga. flere barn i Vangan utgjør ca kr. Solbakken barnehage hadde et positivt avvik på vel kr pga. redusert vikarinnleie ved langtidsfravær. 25: SFO Lauvsnes skole hadde et positivt avvik på kr. Av dette utgjør økte inntekter pga. flere barn kr. SFO Utvorda hadde et positivt avvik på kr, i hovedsak knyttet til redusert innleie ved fravær. Oppvekstsenteret samla hadde et positivt avvik på kr. 26: Lønn og sosiale utgifter fratrukket sykepenger, ble kr lavere enn budsjettert. Dette skyldes færre elever i kulturskolen. Ledige stillingsressurser ble til en viss grad overført til skolene. Redusert elevtall medførte kr mindre i brukerbetaling enn budsjettert. 27, 28 og 29: Godt samsvar mellom budsjett og regnskap. Positivt avvik på ansvar 29 skyldes mindre kjøp av inventar og utstyr enn budsjettert. 6.3Måloppnåelse med vurdering Fagansvar 21 Administrasjonen Oppvekstsjefen er administrativ og pedagogisk leder for etaten, samt øverste leder når det gjelder nødvendig planlegging, koordinering og effektivisering av oppvekst- og kulturetaten. Intern ledelse samordnes gjennom ledermøter, kontormøter, diverse løpende møter og besøk på enhetene. I perioden var kultursjefstillinga redusert med 20%, uten at oppgaver er tatt bort. Frivilligsentralen ble etablert ved starten av Det administrative lederansvaret for daglig leder er en ny oppgave lagt til oppvekstsjefen. Aktivitetsansvaret i frivilligsentralen er lagt til et eget styre med representanter valgt av kommunestyret og «Flatanger frivillig», og kultursjefen som er styrerepresentant oppnevnt av rådmannen. Mot slutten av året tok Flatanger imot sine første flyktninger. Organisering av opplæringstilbud i norsk og samfunnsfag til flyktninger og andre med rett til 600 timer opplæring i de to fagene er en del av voksenopplæringa som etaten har ansvar for. Det ble tilsatt lærer i 85% stilling slik at opplæringa kunne starte fra 3.januar 2017.

77 34 Flatanger har et felles utviklingssamarbeid for skole i Midtre og Indre Namdal organisert av oppvekstansvarlige. Oppvekstsjefene i Midtre Namdal utgjør også sammen med PPT-leder Faglig Råd for PPT. Ordningen med ansatt felles koordinator for skoleutvikling ble avviklet fra Mangel på administrativ kapasitet har medført betydelig redusert aktivitet i samarbeidet. Samtidig med dette har våre nærmeste samarbeidsparter Namsos, Fosnes og Namdalseid vedtatt å gå sammen i en kommune, noe som naturlig nok har ført til at de også innenfor vårt område prioriterer intern planlegging og samordning. Vi vil i åra fram over være i en betydelig mer ressurskrevende situasjon for å kunne greie å opprettholde nødvendig utviklingskraft innenfor området oppvekst. Ordfører, rådmann og oppvekstsjef har deltatt i utviklingsprogrammet Kommunen som barnehageog skoleeier, organisert av Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag. I tillegg til fellessamlingene, deltok oppvekstsjefen på forberedende møter for koordinatorene. Forslaget om fra fylkeskommunen om videreføring av et oppvekstforum som videreføring av oppvekstprogrammet fikk ikke stor nok oppslutning fra kommunene i fylket, og dermed ikke etablert. Felles kommunal ressursgruppe fra 2013 med deltakelse fra barnevern, helsesøster, rektorer og barnehagestyrere ble videreført i Innenfor barnehageområdet ble det i samarbeid med oppvekstansvarlige i Fosnes og Namdalseid etablert et styrernettverk for alle barnehagestyrerne i de tre kommunene i Samarbeidet er videreført i I tillegg har oppvekstsjefen deltatt i diverse møter for barnehagemyndighet og barnehageeier, og namdalsnettverket arrangert av fylkesmannen. I siste del av året har samlingene hatt fokus på forslaget til ny rammeplan for barnehagene som forventes vedtatt i mars 2017, og være gjeldende fra 1.august Det ble gjennomført lokalt tilsyn med begge barnehagene i Tema var Barnehagelovens 3 og rammeplanens kap. 4.1 og 4.3 hvordan årsplanene omhandler temaene barns medvirkning og vurdering av barnehagens arbeid. Dert ble holdt en fellessamling for kulturskolerektorene i Midtre og Indre Namdal. Fagansvar 22 Grunnskolen Hjemmel: Opplæringslova Flatanger kommune har to offentlige grunnskoler, Lauvsnes skole og Utvorda oppvekstsenter. Begge skolene og Solbakken barnehage er godkjent etter Forskrift om miljøretta helsevern i skoler og barnehager. Flatanger kommune kjøper i tillegg ungdomsskoleplasser ved Statland skole for elever tilhørende Utvorda skolekrets som ønsker å gå u-trinnet på Statland, samt plasser i grunnskolen ved Sæter skole for elever som har fått innvilget skoleplass her av formannskapet. Kommunen har ansvar for å gjøre enkeltvedtak og dekke kostnadene til spesialundervisning til alle elever bosatt i kommunen, uavhengig av hvilken skole de går på. Sum netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger 6 15 år. Hentet fra KOSTRA (kostrafunksjon 202 i kommuneregnskapet). Beløp i hele 1000 kr ,5

78 35 Elevtall og antall kontaktlærere: Skole/år Lauvsnes, b.trinn Utvorda, b.trinn Sum barnetrinn Lauvsnes, u.trinn Sæter skole Statland skole Sum grunnskole: Nedgangen i elevtall ser ut til å ha bremsa opp. Økt antall barn i barnehagene underbygger også dette. Fra 1.januar 2016 er det trukket inn 40 % fast lærerstilling ved Lauvsnes skole, og lagt inn vakanser med forventa innsparing på kr. I tillegg ble en fast lærerstilling holdt vakant fra 1.august for å kunne imøtekomme forventa krav om videre innsparing fra Ved Utvorda skole ble det fra foretatt en liten reduksjon i administrativ ressurs. Begge skolene tok i bruk skoleadministrativt system (Visma Flyt skole) i Det arbeides fortsatt med å få alle lærerne med på å utnytte de mulighetene som ligger i systemet. Begge skolene er i gang med å prøve ut IPAD som erstatning for PC-er. Det vil sannsynligvis bli innført på barnetrinn i løpet av 1 1,5 år. Arbeidet med på videreutvikle tilpassa opplæring, slik at flest mulig elever skal kunne gis forsvarlig tilbud uten at det fattes individuelle vedtak om spesialundervisning, videreføres. Fra og med 2014 ble det arrangert møter for alle tre skolene hvor PPT, oppvekstsjefen og rektor deltok. På møtene ble det vurdert konkret hvilke av elevene med egne vedtak som kunne få et like godt tilbud ved styrka tilpassa opplæring. Tilsvarende møter ble holdt våren 2016 for å evaluere tiltakene fra inneværende skoleår, og samtidig se på nye tiltak. Innenfor den statlige ordningen «Videreutdanning for lærere gjennomførte studieåret 2015/2016 en lærer ved Utvorda skole 30 studiepoeng matematikk trinn. En lærer ved Lauvsnes skole gjennomførte 30 studiepoeng engelsk trinn. Inneværende skoleår er en lærer ved Utvorda skole i gang med 30 studiepoeng videreutdanning engelsk trinn, mens en lærer ved Lauvsnes skole er i gang med 30 studiepoeng matematikk trinn. I tillegg til deltakelse innenfor den statlige vikarordningen, er en lærer ved Lauvsnes skole i gang med videreutdanning i IKT, 30 studiepoeng. Fra og med skoleåret 2016/2017 innføres SOL(systematisk opplæring i lesing) ved begge skolene. Det har vært gitt systematisk opplæring av 2-3 lærere i dette, organisert gjennom Oppvekstprogrammet. En ansatt ved Utvorda oppvekstsenter er i gang med siste del av samlingsbasert allmennlærerutdanning. I tillegg til to alternative valgfag for 8. og 9. trinn, er ordningen med eget valgfagstilbud for 10.trinn med tema er trafikksikkerhet er videreført. Begge barneskolene viste framføringer i forbindelse med juleavslutningene, og alle elevene deltok på scenen. Framføringene var et samarbeid med kulturskolen. Fra våren 2015 har alle lærerne ved begge skolene deltatt i utviklingsprosjektet Vurdering for læring finansiert av Utdanningsdirektoratet. En lærer er frikjøpt i 10-20% stilling som ressursperson for arbeidet. Alle lærere deltar ved begge skolene deltar. Deltakerne følger delvis et studieopplegg utarbeidet av Høgskolen i Lillehammer. 1,5 time fellestid hver 14. dager er avsatt til

79 36 felles arbeid med dette. Annenhver økt, dvs. en gang pr måned arbeider lærere fra Utvorda og Lauvsnes sammen. Prosjektperioden varer fram til februar Det arbeides med å få på plass gode rutiner for å videreføre arbeidet etter at prosjektperioden er avslutta. Fra august 2016 og fram til desember 2017 er vi i tillegg med på utviklingsprosjektet «Ungdomstrinn i utvikling». Dette er også initiert og delvis finansiert av Utdanningsdirektoratet. Tiltaket er i samarbeid med Nord Universitet som stiller med foreleser til samlinger ved Lauvsnes skole. Valgte tema er et semester med regning og to semester med lesing. Utvorda blir med på tema lesing som vi begynner med i mars Fagansvar 23 Andre undervisningsformål Hjemmel: Introduksjonsloven, voksenopplæringsloven, opplæringslova Dette programområdet omfatter bl.a. folkehøgskoler, voksenopplæring og introduksjonsordning, herunder norsk med samfunnskunnskap for fremmedspråklige voksne. I 2016 har aktiviteten vært knyttet til afasiundervisning for voksne. Fra nyttår 2017 er vi i gang med opplæring i norsk og samfunnsfag for flyktninger, og vil også gi samme tilbud til også en annen innvandrer med rett til slik opplæring. Det arbeides med å få på plass et tilbud i logopedi tilknyttet PP-tjenesten for de fem kommunene i Midtre Namdal. Fagansvar 24 Barnehage Hjemmel: Barnehageloven Kommunen har to barnehager, begge med fulltids tilbud. Begge barnehagene fikk i 2015 formell godkjenning etter barnehageloven. Solbakken barnehage/ Utvorda oppvekstsenter er også godkjent etter Forskrift om miljøretta helsevern, mens for Vangan er arbeidet i gang på å få slik godkjenning. Bygning og uteareal er i orden, men det mangler noen rutinebeskrivelser, i hovedsak fra kommunen som eier og bygningsansvarlig. Solbakken barnehage som er en del av Utvorda oppvekstsenter, var det 6 barn i høsthalvåret 2016, det samme som året før. Alle barna har 5-dagers tilbud. Solbakken barnehage er samordna med SFO for Utvorda skole. Pga. stor aldersspredning i den samla barnegruppa, er det en utfordring å kunne gi tilpassa aktiviteter til alle. I Vangan barnehage var det 32 pr , to mer enn året før. 28 av de 32 barna hadde 5-dagers tilbud, mens 4 hadde 4-dagers tilbud. Barnehagene har gjennomført felles lokal kompetanseutvikling også i Tilsvarende som i 2013, 2014 og 2015 deltok alle ansatte i begge barnehagene sammen på lokale samlinger som holdes på ettermiddagstid. Temaet i 2013 var Barns trivsel voksnes ansvar knyttet til barnehagens psykososiale miljø, i 2014 Språk i barnehagen og i 2015 Danning i barnehagen. I 2016 var temaet «Realfag i barnehagen». Organisering var som tidligere år, men i 2016 hadde vi tettere samarbeid med eksterne fagmiljøer ved at foreleser fra Nord Universitet deltok på en felles planleggingsdag. Ansatte har gitt meget gode tilbakemeldinger om arbeidsform og innhold i disse satsingene. Tiltakene finansieres delvis av kompetansemidler fra fylkesmannen. Begge barnehagene deltar også i kompetanseutviklingsprosjekt om pedagogisk dokumentasjon organisert av fylkesmannen. Styrer og stedfortreder i Vangan fullførte 30 studiepoeng samlingsbasert styrelederutdanning i løpet av året. En ansatt ved Solbakken barnehage er i gang med samlingsbasert barnehagelærerutdanning. Til sammen fem ansatte i Vangan deltar i studiet «Psykisk helsevern i barnehagen». Fagansvar 25 Skolefritidsordning (SFO) Hjemmel: Opplæringslova 13-7 Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4 årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn

80 37 Det er i 2016 gitt tilbud om skolefritidsordning ved Lauvsnes skole og Utvorda oppvekstsenter. De faste tilbudene følger skoleruta. Det er gjort vedtak om at det kan søkes halv plass, gitt som fire ulike alternativer. Tilbudet om halv plass ble høsten 2016 brukt av bare en elev på Lauvsnes og en elev på Utvorda. Tilbudet på Utvorda er samordna med barnehagen. Bemanningssituasjonen medfører i perioder en utfordring m.h.t. til å gi et optimalt tilbud til en gruppe med stor spredning i alder. Ved kjøp av enkeltdager i perioder utenom skoleruta, er tilbudet på Lauvsnes også samordna med barnehagen. Tilbudet om kjøp av dag utenom skoleruta er for tiden lite brukt. Høsten 2016 var det 13 elever som benyttet SFO-tilbudet ved Lauvsnes skole, en mer enn året før. Det tilsvarende tallet for Utvorda oppvekstsenter var tre, det samme som året før. Fagansvar 26 Kulturskolen Hjemmel: Opplæringslova 13-6 : Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles. Oppvekstsjefen er rektor for kulturskolen, og har møter med lærerne annenhver måned. Det er i 2016 gitt kulturskoleundervisning på Lauvsnes, Vik og Utvorda. Elevtallet har gått ned de siste årene. Pr 1.oktober var det 21elever innenfor sang og musikk, det samme elevtallet som året før. Det ble i 2016 gitt opplæring i fløyte, kornett, piano, sang, gitar, bass, slagverk og «kombi». Vi ser at kulturskolen igjen gir en viss rekruttering til korpset. I tillegg enkelttimer, er det satt av en liten ressurs til samspillgrupper. Nytt av året er at elevene har fått tilbud om noteopplæring på ipad. Det er også gitt et tilbud i dans, fordelt over tre helger vår og tre helger høst. Her deltok til sammen 21 elever. Det arbeides for å få videreført tilsvarende tilbud våren Konserter og andre arrangementer hvor elevene har hatt framføringer: Vårkonserten ble i år arrangert på frivilligsentralen og lagt som en kombinert danseforestilling og konsert. Samarbeid med grunnskolene om andre prosjektarbeid, bl.a. framføringer på juleavslutningene og i musikktimer. 3 minikonserter, en av disse ble holdt på Nordgårdstua. Elevene samles også i mindre grupper hvor de opptrer for hverandre. Fagansvar 27 Folkebibliotek Virksomheten styres etter følgende særlov: Lov om folkebibliotek av 20.des nr 108 Biblioteklovens formålsparagraf:»folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet.» Utlån på biblioteket: 4500 bøker, andre medier m.m., Dette er en liten oppgang i forhold til året før. E-bøker er nå tilgjengelig for lånerne, og i Flatanger er det registrert utlån på tilsammen 78 e-bøker. Flatanger folkebibliotek er en del av Namdalsbibliotekene og har fast etablert samarbeid med bibliotekene i Midtre Namdal. Vi arrangerte bl.a. Lesefest i Namsos for skolestarterne I forbindelse med prosjektet Nord-Trøndelag leser, ble det trykket ei egen bok; Den første boka mi, denne blir delt ut til nyfødte i forbindelse med barseltreff på biblioteket. Dette er et samarbeid med helsesøster og ordfører. Barselgruppa møtes fast på biblioteket i åpningstida annenhver uke. Det har vært fem forfatterbesøk, (Samarbeidsprosjekt for MN) Sommerens lesekampanje hadde ikke så god oppslutning i år som tidligere. Må jobbe mer med markedsføring. Nasjonalbiblioteket lyste ut

81 38 midler til arenautvikling, og Flatanger folkebibliotek søkte, men fikk dessverre ikke noe denne gangen. Midlene som ble tildelt i 2015, ble disponert i Biblioteket markerte Nasjonal bibliotekdag og deltok på Lauvsnes skole sin TV-aksjon Biblioteket søkte i samarbeid med Eldrerådet, Frivilligsentralen og flyktningetjenesten og fikk tilskudd til å gi opplæring i bruk av de ulike tjenestene som er på nettet. Det er et undervisningsopplegg; Digidel ( som er utgangspunktet for undervisninga. Høstens opplæring ble gitt av biblioteksjefen (engasjert ekstern lærer i 2017). Dersom vi tar med alle arrangement; treff, datakurs, forfatterbesøk m.m., får vim til sammen 28 arrangement med bortimot 500 deltakere. Fagansvar 28 Kultur og 29 Flatangerhallen I perioden er det tilsatt kultursjef i 80% stilling knyttet til de ordinære oppgavene. Av dette utgjør funksjon som lokal folkehelsekoordinator 20 % stilling. Fra april til ut september var kultursjefen i tillegg engasjert i 20% stilling for å arbeide med kommunens kulturminneplan Klubbleder ansatt i 10 % stilling. Innenfor ansvar 28 ligger også ansvar 2845 Frivilligsentralen. Det ble ansatt daglig leder i 75% stilling i et toårig engasjement fra og med Daglig leder er ansatt i kommunen, mens ansvar for aktiviteten ligger til et eget styre. Virksomheten styres etter følgende særlover: Kulturlova, Pengespilloven og Kulturminneloven Det overordnede målet for kultur er: Å gi et kulturtilbud som er med på å sikre god livskvalitet gjennom egen utfoldelse, opplevelse, tilhørighet og medvirkning. Det har vært stor aktivitet også i 2016, men redusert stilling i deler av året pga. innsparing har påvirket aktiviteten m.h.t. å kunne ta nye initiativ. 6.4Framtidige utfordringer Finne en ny plattform for framtidig interkommunalt samarbeid innenfor området. Økte forventninger til tjenestekvalitet/tilpassa tjenester og reduserte økonomiske rammer både innenfor barnehage, skole, SFO og musikk- og kulturskole. Tilfredsstille kompetansekravene etter hvert som det blir færre ansatte og økte kompetansekrav. Videreføre og implementere utviklingsprosjektene Vurdering for læring, Ungdomstrinn i utvikling og «Realfag i barnehagen», og kople disse til helhetlig og kontinuerlige skoleutviklingsprosesser. Videreutvikle samarbeidet mellom skoler, barnehager og PPT med mål om bedre tilpassa opplæring og oppfølging. Etablere og videreutvikle gode opplæringstilbud i norsk og samfunnsfag for flyktninger og andre med rett til opplæring. Sikre godkjenning av Vangan etter Forskrift om miljøretta helsevern

82 39 Implementere ny rammeplan for barnehagene Utvide åpningstiden ved biblioteket. Ruste opp biblioteket til å møte nye behov som følge av bosetting av flyktninger. Avklare museets framtid. Opprettholde og videreutvikle dagens tilbud innen kulturområdet. 6.5IK/ HMS-status Det vises til etatens HMS-plan angående kartlegging og plan for gjennomføring av tiltak for forhold som gjelder ansatte. Planen ble utarbeidet i 2012 og revidert i 2013 og i februar Planen ble ikke revidert i IK-systemet for etaten ligger på felles intranettet, og er tilgjengelig for alle ansatte. Dette rulleres og revideres minst en gang pr år, og i tillegg ved behov. Det ble arrangert felles planleggingsdag i august hvor alle ansatte fra begge skolene og begge barnehagene deltok, og hvor alle ansatte ble gjort kjent med hva som ligger i kvalitetssystemet og hvor de finner det Avviksmeldinger Innenfor eget område er det mottatt tre avviksmeldinger i løpet av I tillegg er det kommet inn to avviksmeldinger som gjelder NMT Jobbnærvær Felles for alle deler av sektoren er at innsparing og redusert bemanning medfører økte belastninger, både psykososialt og fysisk Hele året Totalt Oppvekst og kultur 91,8 98, Hele året Totalt <16 d <16 d Oppvekst og kultur 95,1 % 98,4 % 2014 Hele året Totalt <16 d Oppvekst og kultur 95,8 % 98,9 % 2013 Hele året Totalt <16 d Oppvekst og kultur 96,5 % 98,3 % Sykefraværet i etaten har vært lavt i mange år. Langtids sykefravær har gått litt opp i Sykmeldte følges opp i samsvar med rutinene Gjennomførte medarbeidersamtaler i løpet av året: Det er gjennomført medarbeidersamtaler med 60% av de ansatte i løpet av kalenderåret Spesielle risikoforhold og HMS-utfordringer. Opphevet gangfelt er på plass ved Lauvsnes skole, men merking mangler. Det mangler også sperring av ved siden av gangfeltet for å hindre at biler kjører rundt.

83 40 7. Hovedansvarsområde 3: Helse-, sosial- og omsorgstjenesten 7.1 Beskrivelse av virksomheten Årsmeldingen omhandler virksomhet som administrativt er knyttet til helse-, sosial og omsorgssektoren. Det er Flatanger formannskap som har overtatt funksjon som hovedutvalg. Til daglig ledes området av helse- og omsorgssjef. Det er til sammen 7 fagområder ved planområdet. Fagområdene yter tjenester i tråd med gitte lover og forskrifter. De aller fleste tjenester er lovpålagte, men loven sier ikke noe om nivå på de ulike tjenester. Stabilitet i personell innenfor de fleste deltjenester. 7.2 Ressursinnsats/ressursutnyttelse Utvikling/nettoresultat siste 4 år. Netto driftsutgifter. Beløp i hele 1000 kr: Hovedansvar 3 Regnskap Budsjett Underskudd Overskudd Resultat og kommentarer siste år på fagansvar. Beløp i 1000 kr: Fagansvar/Tekst Regnskap Budsjett Undersk. Oversk. Fagansvar 30 Prosjekter Fagansvar 31 Administrasjon Fagansvar 32 Legetjeneste/legevakt Fagansvar 33 Fysioterapi Fagansvar 34 Helsesøster/jordmor Fagansvar 35 Sosialtjenesten Fagansvar 36 Barnevern Fagansvar 37 Pleie og omsorgstjenesten Sum underskudd/overskudd Kommentarer: Området har et positivt netto driftsresultat for 2016 ut fra regnskapstall på til sammen kr Fagansvar 31: Positivt driftsresultat skyldes i all hovedsak refusjon sykepenger. Fagansvar 32: Positivt driftsresultat er knyttet til redusert kostnad legevakt utover det som var forutsatt. Fagansvar 33: Positivt driftsresultat knyttet blant annet til manglende iverksettelse av ressurs for forebyggende arbeid. Noe mindre forbruk på en del driftsposter. Fagansvar 35: Samlet sett kommer området positivt ut. Forklaring i all hovedsak at det ikke har vært noen på kvalifiseringsstønad i 2016, ett lite mindre forbruk p.g.a organisatoriske endringer innenfor området. Balanse i forhold til tilskudd økonomiske sosialhjelp, ett merforbruk på området for sosial utlån utover budsjettert, og en merinntekt på mottatte avdrag på utlån utover budsjettert. Fagansvar 36: Positivt driftsresultat som i all hovedsak er knyttet til et lite forbruk på tiltaksbudsjettet på grunn av ingen saker gjennom rettsapparatet i løpet av året. Det har i tillegg vært en bevist satsing på endringsretta tiltak i tjenesten i stedet for kompenserende tiltak. Samtidig er det ingen plasserte barn utenfor eget hjem i kommunen. Fagansvar 37: Fagansvaret omfatter flere ulike ansvarsområder, samlet sett kommer fagansvaret ut med et positivt driftsresultat. Merinntekt utover budsjett skyldes refusjon på sykepenger som må ses opp mot kostnader på sykelønn på utgiftssiden. En annen årsak er lavere press på tjenestene i perioder og at driften da tilpasses dette og at ressursutnyttelsen er veldig fleksibel mellom tjenesteområdene.

84 Måloppnåelse med vurdering Helse- og omsorgssjefen har for 2016 vurdert årets aktiviteter opp mot de målsettinger som de enkelte områdene har samt årsplanen. Dette for lettere å kunne vurdere om vi jobber aktivt mot de mål om er satt. Etatens overordnede mål er at Flatanger helse, sosial og omsorgstjenesten skal fremme best mulig helse og økonomisk og sosial trygghet uten hensyn til geografi, økonomi og sosial status. Etaten har også et felles overordnet mål i forhold til samarbeid og samhandling; Etaten med de enkelte fagområdene skal legge til rette for et godt internt og eksternt samarbeid mellom kommunale aktører. Samarbeid og samhandling med andre sektorer og forvaltningsnivåer er avgjørende for å løse oppgaver og oppnå resultater. Slik undertegnede vurderer 2016 aktiviteten så er det blitt jobbet godt opp mot de fleste delmål som er satt og aktiviteter som fremgikk av årsplanen for området. Fagansvar 31 Administrasjon Overordnet målsetting for området er at helse- og sosialadministrasjonen skal jobbe for å utvikle en organisasjon som er i stand til å endre seg selv ut fra samfunnets behov og krav. For å nå dette målet har det i 2016 blitt jobbet med følgende aktiviteter: Det har vært stabilitet i alle stillinger ved området, og en fleksibel ressursbruk av merkantil-ressurs opp mot både legekontor og Flatanger pleie- og omsorgstun. Det er gjennomført ROS-analyse og prosess i forhold til fall og fallforebyggende tiltak som oppfølging av tilsyn. Det er gjennomført HUKI-analyse i forhold til området tekniske hjelpemidler. Plan for kommunal kriseledelse ble revidert og det er utarbeidet tiltakskort i forhold til aktuelle hendelser. Det ble gjennomført tilsyn i forhold til kommunal beredskap, samt oppfølging av tilsyn. Før sommeren og tidlig høsten ble det arbeidet med omorganisering av sosialkontortjenesten inn i NAV. Revidering av retningslinjer og prinsipper for Flatanger kommune bevillingspolitikk samt behandling av 4 årige salgs- og skjenkebevillinger. Saksbehandling av administrative saker, saker for politiske utvalg, samtaler med ansatte, råd, veiledning og informasjon til innbyggerne i Flatanger. Det er brukt mye tid på oppfølging av tunge enkeltsaker, høy møteaktivitet og stor grad av koordinering mellom ulike instanser. Deltagelse og administrativ tilrettelegging og oppfølging i forbindelse med opprettelse av tilsynssaker og lukking av avvik. Rapporteringer til sentrale myndigheter. En del arbeid i forbindelse med prosess rundt kommunereform. Kommunen fikk av fylkesmannen i Nord-Trøndelag økonomisk tilskudd til oppstart av prosjekt Hverdagsrehabilitering. Da denne ressursen var liten ble det jobbet med å få til en større ressurs gjennom budsjettbehandlingen. Rekruttering av ressurs i løpet av Fagansvar 32 Legetjeneste/legevakt Overordnet målsetting for området er at helsetjenesten i Flatanger skal sikre at alle innbyggerne og de som oppholder seg i kommunen skal sikres god tilgjengelighet på stabile, likeverdige og forutsigbare helsetjenester av høy kvalitet. Helsetjenesten skal være pådriver overfor andre sektorer og medvirke til økt helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunen. For å nå dette målet har området jobbet som følger: Sak om styrking av tilsynslegefunksjon fra og med er vedtatt. Dette ble heller ikke prioritert styrket og gjennomført i Behovet for tilsynslege varierer gjennom året ut fra hvilket belegg pleie- og omsorgstunet til enhver tid har. I perioder brukes mindre ressurser og i andre perioder mere ressurser. Kommunale oppgaver som tilsynslegefunksjon, helsestasjonslegefunksjon og skolehelsetjenestefunksjon er fulgt i henhold til avtale. Lengden på fastlegelisten er forholdsvis stabil. Kommunens ansvar i forhold til kurative oppgaver er ivaretatt. Helsenett er innført, og dette har bedret kommunikasjon mellom legekontor og pleie- og omsorgstjenesten i forhold til informasjonsutveksling. Fagsystemet på legekontoret ble skiftet ut i Det har i 2016 vært

85 42 stabilitet og kontinuitet i det tjenestetilbudet som er gitt. Vikarlege på plass ved lengre fravær, samt gjensidig samarbeid med Namdalseid ved korttidsfravær og møteaktivitet. Arbeid med internkontroll og fokus på HMS er ett kontinuerlig arbeid. Som tidligere år har det i ferieperioden/ turistsesongen også i 2016 vært et press på legetjenesten. Dette i form av konsultasjoner fra turister som har behov for øyeblikkelig hjelp på dagtid og som ikke har fastlege i Flatanger men rettigheter i forhold til øyeblikkelig hjelp. Utfordringene retter seg mot kapasitet og språk. Legetjenesten skal selv avvikle ferie i denne perioden på året og dette gjør driftssituasjonen mer sårbar. Fagansvar 33 Fysioterapi Overordnet målsetting for området er at helsetjenesten i Flatanger skal sikre at alle innbyggerne og de som oppholder seg i kommunen skal sikres god tilgjengelighet på stabile, likeverdige og forutsigbare helsetjenester av høy kvalitet. Helsetjenesten skal være pådriver overfor andre sektorer og medvirke til økt helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunen. For å nå dette målet har området jobbet som følger: Foruten direkte pasientrettet virksomhet har fysioterapeutene utført følgende andre oppgaver for/i samarbeid med kommunen: bassenggrupper, samarbeidsmøter med NAV og fastlege, deltagelse på ansvarsgruppemøter, koordinator i ansvarsgrupper, hjelpemiddelsøknader og hjelpemiddelutprøvinger. Rehabiliteringskoordinator har jobbet opp mot Namdal Rehabilitering Høylandet. Dette innebærer søknader om kommunal rehabilitering i samarbeid med fastlege, samt å være kommunens kontaktperson i forhold til rehabilitering. Det ligger et stort arbeid i å følge opp at plassene på Høylandet blir fylt opp samt oppfølging av brukere som har vært inne til opphold. I 2016 disponerte Flatanger kommune 126 oppholdsdøgn ved Namdal rehabilitering. Alle døgnene ble benyttet i løpet av året. Tilbudet med varmbading/bassengtrening i Flatanger er opprettholdt i Det har blitt holdt to grupper for voksne og en gruppe for barn med spesielle behov. Voksengruppene er fortsatt svært bra besøkt. Dette er et tilbud som er svært viktig for mennesker med kroniske lidelser og som er med på å redusere behovet for individuell behandling og dermed letter trykket på tjenesten. I tråd med helsepersonelloven 4 er fysioterapeuter ansvarlig for en faglig forsvarlig yrkesutøvelse. Dette innebærer et behov for å holde seg oppdatert, samt at det kan være behov for etter- og videreutdanning. I løpet av det siste året er det iverksatt tiltak for å ivareta dette ansvaret gjennom deltagelse i kompetanseprogram og på kurs/seminarer, samt oppdatering gjennom fagartikler. Ventetiden på behandling ved instituttet har variert fra ca. 4-6 mnd. i løpet av året. Prioriterte grupper har ikke ventetid. Ventetiden for barn og unge har vært mellom 1-3 uker. For pasienter ved pleie- og omsorgstunet har det og vært kort ventetid. P.g.a liten kommunal ressurs er det kun pasienter med et klart rehabiliteringspotensiale som prioriteres ved pleie- og omsorgstunet. Fagansvar 34 Helsesøster/jordmor Overordnet målsetting for området er at helsetjenesten i Flatanger skal sikre at alle innbyggerne og de som oppholder seg i kommunen skal sikres god tilgjengelighet på stabile, likeverdige og forutsigbare helsetjenester av høy kvalitet. Helsetjenesten skal være pådriver overfor andre sektorer og medvirke til økt helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunen. For å nå dette målet har området jobbet som følger: Helsestasjon- og skolehelsetjeneste; De lovpålagte oppgaver er utført. Fødselstall for2016 var 8 for hele kommunen. Hjemmebesøk til nyfødte. Spe- og småbarns kontroller har 100 % oppmøte. Tilnærmet full vaksinasjonsdekning for spe-, små- og skolebarn. Skolehelsetjenesten; det er utført helsekontroller etter anbefalinger fra veileder om helsestasjon- og skolehelsetjeneste. Vaksinasjonsdekning til skolebarn anbefalt etter vaksinasjonsprogrammet er tilnærmet full dekning ved avsluttet 10.klasse. Fast kontortid/telefontid opprettholdt som før ved helsesøsters kontor på de

86 43 tre skolene i kommunen. Barnehagene; helsesøster har jevnlig kontakt, planlagte møter, råd og veiledning til ansatte i barnehagen, samt observasjon av barn. Flyktningetjenesten; en økning i oppgaver som har latt seg gjennomføre med økt stillingsressurs. Oppgaver her retter seg i all hovedsak mot smittevern, vaksinasjon, råd og veiledning, oppgaver innen tuberkuloseområdet. Samtaler. Oppgaver øvrig befolkning; I 2016 har det vært en økning i innbyggere som velger å vaksinere seg før utenlandsreiser. Reisevaksinering er tidkrevende og krever en god del planlegging. Tverrfaglige møter og samarbeid med en rekke instanser; PPT, Barnevern, Bup, Helseforetak, nabokommuner. Fagansvar 35 Sosialtjenesten Hovedmål og delmål for programområdet har vært retningsgivende for arbeidet gjennom året. Formålet med Lov om sosiale tjenester i NAV er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. De nasjonale mål og hovedprioriteringene legger vekt på et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting og at færre skal ha trygd eller stønad. Fra og med ble kommunens sosialtjeneste lagt inn i NAV. Økonomisk sosialhjelp, boligtilskudd og startlån samt bostøtte inngår i denne porteføljen. Det ble i juni måned foretatt en revidering av kommunens «Retningslinjer og prinsipper for Flatanger kommunes bevillingspolitikk.» I etterkant av dette ble alle søknader på 4-årige salgs- og skjenkebevillinger behandlet. Det ble også i 2016 utført skjenkekontroller og kontroller ved utsalgssteder. Årsrapport fra skjenkekontrollen er ikke mottatt på dette tidspunkt. Fagansvar 36 Barnevern Fra har barneverntjenesten i Flatanger vært en del av Midtre Namdal Samkommune barnevern. Barnevernet har utarbeidet egen årsmelding. Antall meldinger har vært stabil for kommunen fra 2010 og frem til i dag. Det har ikke vært saker i fylkesnemnda og rettsapparatet i 2016 og det er ingen barn plassert utenfor eget hjem i Flatanger kommune. For Flatanger kommune nådde tjenesten målet for 2016 med ingen fristbrudd på undersøkelser. Alle hjelpetiltak i kommunen hadde utarbeidet tiltaksplan ved utløpet av året og alle hadde fått tilsyn etter lovkravet. Fagansvar 37 Pleie og omsorgstjenesten Flatanger pleie- og omsorgstjeneste omfatter Flatanger pleie- og omsorgstun, Flatanger hjemmebasert omsorg, hjelpeordningene for hjemmene, tjenesten for funksjonshemmede. Inn i dette ligger også en del kreft- og psykiatriomsorg. Overordnet målsetting for området er at Flatanger skal ha en pleie- og omsorgstjeneste av god og høy kvalitet. Tjenesten skal gi innbyggerne og de som oppholder seg i kommunen et trygt og variert og fleksibelt tjenetestilbud som er forutsigbart. Brukerne skal være sikret en meningsfull livssituasjon gjennom deltagelse og medbestemmelse ut fra den enkeltes behov og forutsetning. For å nå dette målet har området jobbet ut fra fastsatte delmål som forholder seg til botilbud, tjenester og kompetanse/personell. Det har i 2016 vært god kapasitet til å motta utskrivningsklare pasienter. Det har gjennom året vært flere perioder med 1-2 pasientrom ledig. Det en ser er, at etter samhandlingsreformen så har pasientene større kompleksitet i forhold til behandling og pleie/oppfølging. Noe ledig kapasitet på omsorgsleiligheter i tilknytning til Flatanger pleie- og omsorgstun. Omsorgshybler har vært utleid stort sett hele året. Hyblene er i perioder blitt brukt til korttidsopphold. Innenfor den bygningsmassen som eksisterer har tjenesten forsøkt å imøtekomme botilbud ut fra individuell livssituasjon og behov. Det tjenestetilbud som er gitt er vurdert å være innenfor rammen av faglig forsvarlig virksomhet. Det er gjennom hele året foretatt kontinuerlig vurdering av ressursutnyttelsen sett i forhold til den til enhver tids gjeldende driftssituasjon.

87 44 Samhandling med helseforetaket fungerer bra og i tråd med intensjonene i basisavtalen for samhandling. Flatanger pleie- og omsorgstjeneste gir tilbud om meningsfylte aktiviteter og sosialt samvær. Målgruppen her er institusjonens beboere og hjemmeboende eldre. Fortsatt samarbeid med frivillige og lag og organisasjoner, enkeltpersoner og pårørende-/venneforeningen, og dette har vært ett viktig og positivt bidrag til aktiviteten. Hjemmebasert omsorg; Stabil brukermasse i den hjemmebaserte omsorgen. Sykdomssituasjon til kommunens hjemmeboende brukere har et mere komplekst sykdomsbilde enn tidligere. Økt kombinasjon av sykdom og funksjonsnedsettelse, stadig utfordring på behandling/oppfølging av «tekniske» oppgaver. Kreftkoordinator i samarbeid med Namdalseid også i 2016, jobbet en dag i uken i Flatanger. Drift av KØHD (kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold) i samarbeid med Namdalseid og Osen. Tjenestetilbudet er organisert ved Namdalseid helsetun. I og med god kapasitet i egen tjeneste har tilbudet blitt lite benyttet. Innenfor tjenesten for funksjonshemmede har det fortsatt i 2016 vært store faglige utfordringer. Kommunen mottar veiledning og oppfølging fra 2.linjetjeneten. Det samarbeides med eksterne aktører (kommuner og private) om tjenester som kommunen ikke klarer å organisere faglig forsvarlig selv. Omsorgstrappen ble utarbeidet og vedtatt i Dette har bidratt til at ansatte innenfor tjenesten er blitt mere bevist på brukers behov opp mot tilbud og tjenester på riktig omsorgsnivå. En ser at endringer i del lover/forskrifter og veiledere utløser behov for å redigere vedtatte tjenestebeskrivelser. Høy møteaktivitet knyttet til arbeid i PBK i forbindelse med forestående utbygging av Flatanger pleie- og omsorgstun. Institusjon, hjemmesykepleien og tjenesten for funksjonshemmede har hatt et godt og fleksibelt samarbeid om tilgjengelige personellressurser i Det å ha en så fleksibel arbeidsstokk har bidratt til at en har løst utfordrende perioder bra. Mål om å få til en årsturnus innenfor området ble lagt til side på høsten, dette da det ikke var mulig å få til en enighet om arbeidstidsavtale mellom partene lokalt. Området har gjennom 2016 hatt ett forholds stort sykefravær, fraværet er kartlagt. Utfordring med å sikre kontinuitet og stabilitet. Høyt sykefravær som medfører press på fagkompetanse og krav til faglig forsvarlig drift er hovedårsaken til at det løses ut overtid. Samtidig så har området svart på utfordringen med å ta ned driften i de perioder hvor det har være ledig kapasitet. Dette kommer først og fremst til syne på fastlønn i form av at stillinger er holdt vakante/ikke leid inn. Ansatte og ledere har gjort en veldig god jobb i forhold til utfordringsbildet. Få eksterne søkere til utlyste stillinger, bekymring i forhold til rekruttering har økt i løpet av 2016 og må være ett av de største fokusområdene i Fremtidige utfordringer Økonomistyring innenfor de ulike tjenesteområder. Nivå på tjenester må ses i forhold til endringer i lovverk og de økonomiske rammer som er stilt til rådighet rammene må være realistiske. Endring i brukerbehov kan medføre krav om økte ressurser, men det er ikke sikkert at det er det som er det riktige svaret. Beholde og rekruttering av tilstrekkelig og kvalifisert arbeidskraft er ett av områdets viktigste utfordringer dette for sikre faglig forsvarlige helsetjenester til innbyggerne og kontinuitet og stabilitet i de tilbud som gis. Her må det jobbes både med kortsiktige tiltak og langsiktige strategier. En del av tiltakene vil ha økonomiske elementer i seg. Nye forskrifter som har trådt i kraft innen flere områder som vil kreve en del jobbing i Større fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid innenfor alle fagområdene.

88 45 Kommunereform og organisasjonens omstillingsevne. Gjennomgang og arbeide med nye samarbeidsavtaler med nabokommuner som ett resultat av kommunereform. Samarbeidsavtaler innenfor de fleste deltjenester innenfor området og alle krever reforhandling sett i lys av omliggende kommuners valg. Organisasjonsutvikling; Arbeidstidsordninger, organisasjonsverdiene, kommunereform, HMS (helse-, miljø og sikkerhetsarbeid) /IA (inkluderende arbeidsliv). Kvalitetsutvikling av tjenestene sett i lys av forskriftsendringer og krav til kommunene Gjennomføring av intern kompetanseheving. Økte behov fra brukerne med bevissthet rundt sine rettigheter. Oppstart ombygging ved Flatanger pleie- og omsorgstun; utfordringer for brukere, ansatte i byggeperioden. Kan medføre både kapasitetsmessige og driftsmessige utfordringer som også kan påvirke økonomien. I perioder kapasitetsutfordringer knyttet til omfanget av kommunale oppgaver og avsatt ressurs til området. Utfordring å dekke opp alle kommunale oppgaver. Kommunen har fortsatt behov for å innhente ekstern kompetanse innenfor flere og små fagområder. Dette gjelder blant annet ergoterapikompetanse, kreftomsorg, kols, diabetes, psykisk helsevern. Det som utfordrer mest er at pasientgruppene hele tiden varierer, og at behovet ikke er konstant, og hvordan og om kommunen med bakgrunn i dette greier å utvikle kompetansen samt å gi ett tilfredsstillende tjenestetilbud. Dette er ofte områder det må samarbeides med andre kommuner om. Bli bedre på å ferdigstille det arbeidet som iverksettes før det iverksettes nye ting. Det rettes også en sterk bekymring i forhold til ledelsesressursene innenfor området. Oppgavebredden er etterhvert veldig stor, og det oppleves til tider mangel på mestring på grunn av at en som leder ikke klarer å levere i henhold til fastsatte frister. 7.5 IK/HMS-status Årlig møte med hovedverneombud gjennomført med tema helse, miljø og sikkerhet. Alle tema i årsplanen er belyst i dette møte. Reetablering av og jobbing i IA-/og HMS grupper. I 2016 er det meldt tilsammen 38 avvik for hele området. Avvikene fordeler seg innenfor flere områder, alle er lukket. Det jobbes fortsatt med å forbedre avvikskulturen. For 2016 har hele helse- og omsorgsetaten en gjennomsnittlig fraværsprosent på 12%, og det er fortsatt langtidssykefraværet som er høyst. Flere som nærmer seg maksdato for fravær og som står overfor en avklaring i løpet av Det er ikke gjennomført medarbeidersamtaler innenfor fagansvar 31-36, fagansvar 37 har hatt medarbeidersamtaler med alle ansatt i Utover dette ingen spesielle risikoforhold.

89 46 8. Hovedansvarsområde 4; Næring, miljø og teknisk 8.1 Beskrivelse av virksomheten Virksomheten er politisk ledet av hovedutvalget for Næring, Miljø og Teknisk (NMT) som er kommunens planutvalg og består av 7 medlemmer. Utvalget hadde 8 (7)1) møter i 2016 og behandlet 87 (71) saker og 264 (259) fullmaktsaker. 1)-(2015-tall) Hovedutvalget har forvaltningsansvar for plan- og bygningsloven, brannloven, forurensningsloven, havneloven, vegloven, delingsloven, jordlov, skoglov, konsesjonsloven, lov om motorferdsel i utmark, odelslov, vassdragslov, viltloven og innlandsfiskeloven. I tillegg er det en plan- og byggekomité som etaten er sekretariat for. Det var stor aktivitet i komiteen med planleggingsmøter om PO-tunet, antagelse av anbud på prosjektering og skisseprosjekt. Etaten har ansvaret for kommunens utbyggingsoppgaver innen nybygg og anlegg. Det var stor aktivitet på industrifeltet Storlavika og boligfeltet Kjærlighetstien, oppstart av både 4-mannsbolig, 8-mannsbolig og rehabilitering av «Nancy-boligen». Vi har også ansvaret for all saksbehandling i henhold til forannevnte lover, forvaltningen av kommunens bygg og kommunaltekniske anlegg. Flatanger brann og redningsvesen er også en del av etatens virkeområde. Totalt er det 13,2 (13,5)1) stillingshjemler fordelt på 48 (49) ansatte hvor 32 (34) er tilknyttet brannvesenet i 0,3 1,5 % stillingsstørrelser. 1)-(2014-tall) Det er tre ingeniør/teknikker - stillinger, en merkantil/saksbehandlingsstilling i 80 %, veileder landbruk/næring i 90 % og 11 renholder /vaktmester- stillinger. 8.2Ressursinnsats/ressursutnyttelse Driftsutgiftene for 2016 var på 23,6 (23,1)1) mil kr. og driftsinntektene var på 13,4 (14,6) mill. kr. Netto driftsutgifter er på kr ` og budsjett var på kr `. Dette gir et overforbruk på kr. 237`. Investeringsregnskapet var i 2016 var på 11,1 mil kr., fordelt på 21 prosjekter. Utvikling/nettoresultat siste 5 år. Netto driftsutgifter. Beløp i hele 1000 kr: Hovedansvarsområde Regnskap Budsjett Underskudd Overskudd Resultat og kommentarer siste år på fagansvar. Beløp i 1000 kroner

90 47 Fagansvar Tekst Regnskap Budsjett Underskudd Overskudd (Evt. Ansvar) 4.0/4.1 Administrasjon ) 4.2 Kommunalteknikk 1, ) Brann- og feiervesen ) 4.4 Kommunale bygg ) - 4.5/4.6 Næring- naturforvaltning ) Netto driftsutg AVVIK; 1) Mindre forbruket er økte inntekter på bygg- og oppmålingsaker. 2) Overforbruket er på vintervedlikehold veger og kan knyttes opp til økte utgifter for beredskap i brøyteavtalene. 3) Underforbruket skyldes noe mindre kursing, og refusjon for utrykninger i nabo kommunen og få hendelser i To av utrykningene var i nabo kommunen som vi har fått refundert utgiftene for. 4) Overforbruket skyldes i hovedsak kaskoskader, som ikke er inn budsjettert (ca. 140`), økte el-utgifter PO-tunet og Vik fellesbygg (ca. 300`), haste reparasjon på drenering på sentralidrettsanlegget (ca. 80`) og økte renholds utgifter Utvorda (ca. 70`). 5) Vi har fått tilført området kr. 250`for ekstraordinære oppgaver for arealplanlegging og adressering, som ikke er brukt da det er løst i egen regi og dekt av eget prosjekt. 8.3 Måloppnåelse med vurdering Generelt Det har vært et meget aktivt år med tilrettelegging av næringsareal på Storlavika og deler av boligfeltet Kjælighetstien. Klargjøring av tomter til både 8- og 4-mannsbolig i Kjærlighetsstien ble påstartet etter åpen konkurranse. Tomt til både Flatanger Havbrukspark og Storlavika Eiendom ble ferdigstilt. Planer for renseplate og båtslipp er også utført, men ikke påstartet. Fylkeskommunen har gitt tilskudd til alle prosjektene. Vi hadde også mye oppfølgingsarbeid både med byggesaksbehandling og tilrettelegging av leilighetsprosjekter som skal bygges i privat regi. Forøvrig har det vært et vanlig driftsår med mange byggesøknader, oppmålingssaker og behandling av næringssaker i næringsfondet og SMIL/NMSK - midlene. Vi har ikke nådd alle drift- eller investeringsmålene i Dette gjelder vedlikeholdsplaner for bygg og veger. Dessuten noen investeringsoppgaver, j.fr. oversikt under pkt Arbeidet med kommunens arealplan ble ferdigstilt og ny plan ble stadfestet. Det ble også nedlagt mye arbeid på vegadressering med vedtak på over 1178 nye vegadresser. Det vises for øvrig til vedlagt oversikt over viktige hendelser i 2016 og oversikt over innvesteringsoppgavene.

91 48 Hoved tabell for NMT 4.0 Beløp i 1000 kroner Etatens administrasjon Kommunalteknikk Brann og feiervesen Kommunale bygg 4.5/4.6 - Næring og naturforvaltning SUM (2015 tall) Utgifter Inntekter Netto Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett (3.386) (3.192) (2.618) (1.861) (768) (1.231) (5.046) (4.654) (4.081) (3.713) (964) (941) (1.856) (1.947) (581) (505) (1.275) (1.442) (7.166) (7.260) (2.202) (2.571) (4.965) (4.689) (5.670) (4.057) (4.036) (3.500) (606) (557) (23.124) (21.611) (14.643) (12.160) (8.481) (9.451) Avvik +221 (+463) -113 (-23) +137 (+167) -625 (-276) +539 (-49) ) Fagansvar 4.0/4.1 Næring, Miljø og Teknisk kontor Teknisk kontor har hatt ett aktivt år med mange oppmålingssaker og byggesaker med stor kontaktflate mot publikum og særlig opp mot de entreprenører med planer om leilighetsbygg og aktiviteten i Storlavika. Egeninntjeningen for område bygg og oppmåling ble på kr `som er kr. 349`over budsjett (1.1172`i 2015, 1.290`i 2014 og kr. 835`- 2013). Dette viser stor aktivitet. Administrative utgifter på VAR-regnskapet og internt salg til andre fagområder på kr. 435`(kr. 352` i 2015). Det ble produsert 59 matrikkelbrev og det innkom 50 nye oppmålingssaker i Vi utførte til sammen ca. 0,2 årsverk totalt ved oppfølging av eiendomsskatt i etaten i 2016 og i tillegg vegaadresseprosjektet påstartet, og i store trekk ble fullført i løpet av andre halvår. Oppmålingsingeniøren og sekretær v/nmt utførte ca. 0,2 årsverk i veiadressering (kommunalteknisk måling). Fagansvar 4.2 VAR-formål, veger, samferdsel Det var et normalår for hele området og vegvedlikehold er på et minimumsnivå og med et overforbruk på ca. kr. 100`på vintervedlikehold. Fagansvar 4.3 Brannvern/oljevern Det har vært et normalår, og vi har hatt 13 utrykninger hvor 5 var helseoppdrag. Ingen større bygningsbranner utover at vi hadde utrykning til boligbrann på Statland. To av utrykningslederne gjennomførte grunnkursopplæring i regi av brannskolen og vil følge opp med befalsutdanning i I tillegg ble det prioritert kjøreopplæring og 11 av mannskapet i hovedstyrken kan nå kjøre større kjøretøy.

92 49 Tankbilen ble satt i beredskap ved årsskifte 15/16 og ny mannskapsbil var under oppbygging for levering mars Feiingen ble tatt i egen regi. Fagansvar 4.4 Kommunale bygg Overforbruket skyldes i hovedsak kaskoskader, som ikke er inn budsjettert (ca. 140`), økte el-utgifter PO-tunet og Vik fellesbygg (ca. 300`), haste reparasjon på drenering på sentralidrettsanlegget (ca. 80`) og økte renholds utgifter Utvorda (ca. 70`). Vi har fått på plass bas funksjonene innen bygg og kommunalteknikk i tillegg den vi hadde på renhold, noe som fungerer meget tilfredsstillende. Dette har medført større andel eget arbeid og bedre koordinering og økonomistyring. Fagansvar 4.5/4.6 Næringsutvikling/Naturforvaltning Det har vært et normalt år og vi har også i 2016 fått relativt god uttelling med SMIL/NMSK-tiltak selv om den totale potten til slike tiltak er redusert fra nasjonalt nivå. Samlet fikk kommunen tildelt i tilskuddsmidler. Vi fikk også i 2016 stimuleringstilskudd til veterinærdekninger i Flatanger kommune med kr ,-. Innenfor viltforvaltning viser fellingsresultatene for året at det ble felt 93 elg, 14 hjort og 36 rådyr. Når det gjelder Næringsfondet så ble det gitt tilsagn på kr i til sammen 20 ulike saker. De største sakene i året var prosjektmidler til Flatanger Næringsforum Ny næringsplan 150, Zanzibar Inn AS planlegging 75 og Aktiv Samfunnsutvikling Bedriftsutvikling 60. Ansvarsområdet for oppdrett leverer egen årsmelding. Vi er vertskommune for ordningen og netto utgiftene for oss var kr som er likt med de andre medlemskommunene (7%) i tillegg til fylkeskommunen med 50 % av kostnaden.

93 50 Programområde Investeringsoppgaver. Oversikt over investeringsprosjekter i Ansvar Tittel Regnskap Budsjett Avvik/merknader 0203 Utvorda skole/grendehus 86` 0 Overført fra 2014 (kr. 280`) 0210 Vik, stedsutvikling Overføres til Hilstad 112` 120` Ferdigstilt 0301 Pleie- og omsorgstunet 802` 400` Planlegging, fortsettelse i Oppmåling (ny kart) 35` 0 Er etterbevilget i Kloakk Øra 0 350` Overføres til Sentralidrettsanlegget -283` 0` Tilskudd tippemidler fra Asfaltering 673` 700` Ferdigstilt 0418 Boliger (Ny leilighet Fjærasteinan) 495` 0 Eget vedtak i kommunestyret 0421 Vegadressering 172` 430` Videreføres Rehabilitering erverv bolig (Nany-bolig) 388` 0 Eget vedtak i kommunestyret 0423 Langtjønna boligfelt 485` 1.300` Videreføres Prestbolig 155` 120` Ferdigstilt 0440 Storlavika 250`` 0` Tidligere bevilget 0441 Miljøbygget 380`` 130` Tidligere bevilget 0442 Storlavika vest 27` 1.950` Pågående prosjekt 0445 Miljøbygget, rest. Fasade sør 232` 600` Må ses i sammenheng prosjekt Storlavika øst 281` 2.000` Pågående prosjekt 0447 Storlavika sør 710` 700` Ferdigstilt 0448 Storlavika topp 852` 2.250` Pågående prosjekt 2208 Lauvsnes skole 133` 120` Ferdigstilt 3710 Teknisk utstyr 0 150` 4301 Kjøp av brannbil ` Blir levert mars Tankvogn 21` 0` Tidligere bevilget 4304 Brannstasjon, planlegging 62` 200` Pågående prosjekt 4427 Vangan barnehage 18` 0 Tidligere bevilget 4443 Nybygg 4-mannsbolig 5.803` ` Pågående prosjekt 4503 Tomteom., planlegging- Kjærlighetstien 364` 0 Tidligere bevilget 4504 Bredbånd/fiber 1.000` 679` Pågående prosjekt DE VIKTIGSTE HENDELSER I ÅRET 2016 Klargjøring av tomt til Storlavika Eiendom for oppføring av hall. Kjøp av sentrumstomt Kjøp av areal på Lauvsneshaugen Langtjønna. Fullførte arbeidet med ny arealplan som ble stadfestet. Nytt sanitærbygg ved Hilstad bygdemuseum. Planlegging av ny brannstasjon Planlegging PO-tun Oppstart av 4-mannsbolig Kjærlighetsstien Oppstart av 8-mannsbolig Kjærlighetsstien Rehabilitering «prestbolig» og «Nancy-huset». Rehabilitering Sentralidrettsanlegget på Vik, garderober Kjøp av leilighet i Fjærasteinan Restaurering fasade Sør på Miljøbygget

94 51 Utført områdeundersøkelse Strandaområdet Ny branngarasje på Utvorda ferdigstilt Overtok fiskerihavner på Vik, Kvernøya og Småværet Etablerte 1178 veiadresser (81%) 8.4 Framtidige utfordringer Det må utarbeides nye strategier for hovedansvarsområde med klare mål, serviceerklæringer, planer for vedlikehold og ENØK. Dette for å tilpasse bemanningen til de gitte oppgaver, få en bedre målstyring og tid til ledelse og utviklingsoppgaver. Driftskostnadene har økt på alle områder og særlig gjelder det innkjøp av håndverks- og maskininnleie og energi. Dette gjelder spesielt på de største byggene og vi har de siste årene hatt en underbudsjettering som gjør det vanskelig å holde budsjett. Dette gjelder også vegvedlikeholdet og med økte beredskapstillegg for vintervedlikehold må også budsjettnivået på dette området økes. Vi har stort etterslep på nødvendige vedlikeholds- og rehabiliteringsoppgaver på bygg og særlig kommunale veger. Det må avsettes mer midler for å rette opp dette og det bør vurderes å lånefinansiere rehabilitering til veg for eksempel forsterkning og asfaltering. Vi må få en avklaring på framtidig organisering av brann- og redningsvesenet, og om vi skal tilknyttes fellesordning. Det ble fremmet sak om dette som konkluderte med at brann og redningsvesenet skal inntil en framtidig kommunestruktur er avklart bestå som nå. 8.5 IK/HMS-status Vi bør gjennomgå rutiner og dokumentere rutiner i forbindelse med arbeid i avløpskummer og inntak og utsetting av brøytestikker. Nærværsprosenten for hele etaten var for 2016 på ca. 96,8% (88 % i 2014 og 93% i 2013), som er over målsettingen på 93,5%. Det er registrert 12 avvik, men ingen alvorlige. Alle er lukket. Det er gjennomførte samtaler med de fleste arbeidstakerne i etaten. Medarbeidersamtalen for 2017 må formaliseres og dokumenteres bedre.

95 52 9. Hovedansvarsområde 5; Kirkelige formål 9.1 Beskrivelse av virksomheten Kommunens driftstilskudd til Midtre Namdal Kirkelige Fellesråd; Samarbeidsorgan for all kirkelig aktivitet ekskl. sokneprest - virket i kommunene Flatanger, Namsos, Overhalla og Fosnes. Lovpålagt tilskudd til trossamfunn 9.2 Ressursinnsats/ressursutnyttelse. Utvikling/nettoresultat siste 4 år: Netto driftsutgifter. Beløp i hele 1000 kr: Hovedansvar 5 Regnskap Budsjett Underskudd Overskudd Resultat og kommentarer siste år på fagansvars/(evt. ansvarsnivå). Beløp i 1000 kr: Ansvar Tekst Regnskap Budsjett Underskudd Overskudd 5100 Kirkelige formål Tilskudd trossamfunn Totalt HA Kommentarer: Små/ingen avvik. 9.3 Måloppnåelse med vurdering Henviser til egen årsmelding fra Midtre Namdal Kirkelige Fellesråd 9.4 Framtidige utfordringer Henviser til egen årsmelding fra Midtre Namdal Kirkelige Fellesråd

96

97

98

99 f? /2,25 " FLATANGER KOMMUNE i Kontrollutvalget V N; -se re aria or o ro uua. å f KU 9909 f/ SAKSPROTOKOLL SAK 006/17 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE _ FLATANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2016 Saks an Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget Per Helge Genberg 006/ Kontrollutvalgets vedtak: 1. Det framlagte forslag vedtas som kontrollutvalgets uttalelse til Flatanger kommunes årsregnskap Kontrollutvalgets uttalelse sendes kommunestyret, med kopi til formannskapet, for å legges fram i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. 3. Kontrollutvalget tar kommunens årsberetning til orientering.

100 SAKSGANG/ SAKSBEHAN DLIN G Saksbehandlers forslag til vedtak: 1. Det framlagte forslag vedtas som kontrollutvalgets uttalelse til Flatanger kommunes årsregnskap Kontrollutvalgets uttalelse sendes kommunestyret, med kopi til formannskapet, for å legges fram i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. 3. Kontrollutvalget tar kommunens årsberetning til orientering. Behandling: Administrasjonen orienterte. Forslag Ingen i møtet Avstemming Enstemmig Endelig vedtak l. Det framlagte forslag vedtas som kontrollutvalgets uttalelse til Flatanger kommunes årsregnskap Kontrollutvalgets uttalelse sendes kommunestyret, med kopi til formannskapet, for å legges fram i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. 3. Kontrollutvalget tar kommunens årsberetning til orientering. Saksopplysninger: Årsregnskapets funksjon er å gjøre rede for tilgangen på og anvendelsen av de midlene som kommunen forvalter. Årsregnskapet ses i sammenheng med kommunens årsberetning/årsmelding. Sammen utgjør disse de viktigste dokumentene en kommune avgir i løpet av året. Bestemmelsene om årsregnskapet og årsberetningen finnes i Kommunelovens 48. Ut fra bestemmelsene i Forskrift om årsregnskap og årsberetning, og Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner 10 gjelder følgende frister: 0 Årsregnskapet skal være avlagt innen 15. februar. 0 Årsmelding skal være avgitt av administrasjonssjefen innen 31. mars. 0 Revisjonsberetning skal avlegges senest innen 15. april. Dette gjelder også der regnskap ikke foreligger. 0 Årsregnskap og årsberetning skal vedtas av kommunestyret senest 30. juni, seks måneder etter regnskapsårets slutt. Årsre ska et for 2016 Flatanger kommunes årsregnskap for 2016 er gjort opp med et overskudd (mindreforbruk) på kr

101 Brutto driftsresultat for 2016 viser et overskudd (såkalt negativt beløp ) på kr , og netto driftsresultat viser et overskudd ( negativt beløp ) på kr Driftsregnskapet for nøkkeltall i kr. Re nska 2016 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Til fordeling drift Netto driftsresultat Bruk av tidligere års avsetninger Årets avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. I notene til regnskapet blir det gitt en del viktig tilleggsinformasjon som har betydning for å forstå regnskapet. Kontrollutval ets uttalelse Kontrollutvalget skal avgi uttalelse til kommunens årsregnskap, og forsikre seg om at regnskapet er revidert på betryggende måte av kvalifisert revisor, og i tråd med god kommunal revisjonsskikk. Dette gjennomfører kontrollutvalget ved løpende tilsyn. Flatanger kommunes årsregnskap er revidert av KomRev Trøndelag IKS. Oppdragsansvarlig revisor tilfredsstiller de kravene som er stilt i lov og forskrift. I sin uttalelse skal kontrollutvalget kommentere revisjonsmerknader av vesentlig karakter og eventuelle tidligere merknader som ikke er blitt tilfredsstillende fulgt opp. Revisonsberetnin en Revisor har avgitt beretning I revisjonsberetningen er det ingen forbehold. Årsberetnin årsmeldin for 2016 Begrepet årsberetning og kravene til hva den skal inneholde finnes i Kommunelovens 48 nr. 5 og 6. Dette gjelder bl.a. opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i kommunen, tiltak som kan fremme forrnålene i lovverket om likestilling, antidiskriminering og tilgjengelighet, og tiltak for å sikre en høy etisk standard i virksomheten. Mange kommuner bruker årsberetningen til å gi informasjon utover lovkravet, dvs. at dokumentet også viser mål og måloppnåelse for kommunens ulike avdelinger/ virksomheter og sier noe om spesielle forhold/tiltak i året. En slik utvidet beretning blir til vanlig kalt årsmelding. Årsberetningen/årsmeldingen skal legges fram for kommunestyret i samme møte som årsregnskapet blir behandlet, og kontrollutvalget kan også kommentere den. Vurdering Revisjonen har tatt opp en del forhold i Revisjonsnotat (til rådmannen) om årsregnskapet for 2016.

102 Revisors beretning er denne gangen skrevet etter en noe annen «mal» enn tidligere. Strenge standarder kan ofte gjøre slike dokumenter lite leservennlige, men deler av årets revisjonsberetning er dessverre ekstra preget av tunge formuleringer. Flatanger kommunes årsmelding for 2016 er ett dokument med to deler; den formelle beretningen, som oppfyller de lovpålagte krav til innhold, og en del som beskriver virksomhet og måloppnåelse i de ulike hovedansvarsomrâdene. Denne gir et godt bilde av aktiviteten i kommunen.

103 FLATANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Flatanger kommunestyre KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE TIL FLATANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2016 Kontrollutvalget har i møte den 11. mai 2017, sak 006/17 behandlet Flatanger kommunes årsregnskap for Årsregnskapet består av driflsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter, samt noter. Sammen med regnskapet foreligger rådmannens årsmelding for 2016 og revisjonsberetning avgitt av KomRev Trøndelag IKS. I forbindelse med gjennomgangen har kontrollutvalget fått muntlig orientering fra administrasjonen. Kontrollutvalget har fått alle de opplysninger og dokumenter som de har bedt om, og viser for øvrig til revisjonsberetningen. Kontrollutvalget mener at årsregnskapet med tilhørende spesifikasjoner og noter tilfredsstiller brukernes informasjonsbehov. Årsregnskapet gir et riktig inntrykk av de forhold som omtales i årsmeldingen. Etter kontrollutvalgets vurdering er regnskapet ført i samsvar med gjeldende lover og regler. Kontrollutvalget mener at det framlagte årsregnskap kan fastsettes som Flatanger kommunes årsregnskap for Flatanger 11. mai 2017 V] A; i ` e (Q// Ronal Geving Susann Aag d Skotnes i iw l-i ' -g Liv Vareide Lindseth Kopi: Formannskapet

104 Flatanger kommune Økonomi og administrasjon Flatanger Saksmappe: 2017/ Saksbehandler: Gunnar Einvik Saksframlegg Tertialrapport nr Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 26/ Flatanger Kommunestyre 18/ Rådmannens innstilling Tertialrapport nr tas til orientering. Behandling i Flatanger Formannskap Før behandling av denne sak tiltrådte vararepresentant for Turid Kjendlie, Liv Unni Fløan, møtet. Ingen andre forslag enn rådmannens innstilling ble fremmet. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Innstilling i Flatanger Formannskap Tertialrapport nr tas til orientering.

105 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Tertialrapport nr Saksopplysninger Tertialrapport: Forbruk av budsjettmidler skal vises på dimensjon fagansvar lik det som ble vedtatt av kommunestyret som budsjett for året. Status for budsjettvedtakene skal kommenteres hvis avvik fra plan. Omfang av sykefravær og avvik kommenteres. Tert.rapp. nr. 1 går til og med april måned. Så langt i året skal forbruket følge flg retningslinjer: Lønn med sos. kostn. bør ikke overstige 35%, og andre driftsutgifter 33%. Det presiseres at vi ikke legger ned arbeid med periodisering av utgifter og inntekter, men dette kommenteres i rapportene etter behov. Rapportene vil derfor gi uttrykk for reell status pr termin. Neste rapporttermin kommer til behandling i september måned. Pr. hovedansvar er forbruket slik pr 30.04: - nettotall Hovedansvar Budsjett 1000kr Regnskap 1000kr Forbruks-% Vurdering 1 Sentrale styr.org ok 2 Oppv./kultur ok 3 Helse/omsorg ok 4 NMT lønnsbudsjett sjekkes 5 Kirken ok.. Lønnsutgiftene ok (Et hovedansvar består av flere fagansvar. F.x. hovedansvar 2; sorteres på skolene, barnehagene, bibliotek og kultur etc..) Skatteinngang/Rammetilskudd: Skatteinngangen er fortsatt meget god. Normalt tilsier dette trekk i rammetilskuddet. Påvirkes mer eller mindre av relativ skatteinngang på landsbasis. Vi må budsjettere iht KS prognosemodell. Hvis skatteinngangen holder seg godt over budsjett kan vi dog regne med å oppnå liten nettogevinst; +/- kr Så langt i 2017 er status som for 2016 med god skatteinngang. Renter/avdrag: Betydelige låneopptak gir høyere rente og avdragsutgifter enn ventet på tidspunktet for arbeidet med budsjettet for i år. Men det gir også renteinntekter høyere enn ventet spesielt hvis investeringene utsettes og det blir stående ledige midler på konto. Investeringsbudsjettet: Jfr. rapport fra NMT pkt. 6. Det legges opp til sak om budsjettjusteringer her etter sommerferien. Folketallet: Så må det også tas med at folketallet 1 kvartal 2017 er negativt. Overraskende stor tilbakegang, noe som peker fram mot hva vi kan forvente fra Inntektssystemet framover..

106 IS baserer seg jo på folketall og sammensetningen av dette. Unge, voksne og eldre er vektet ulikt alt etter hvor «kostnadskrevende» for det offentlige man defineres som, samt mange flere andre kriterier for utgiftsutjevning. Mange unge og mange eldre er derfor gunstig økonomisk, men da er det selvsagt viktig at driften er effektiv ift tjenestene (slik at vinningen ikke går bort i spinningen) Det er derfor viktig for rådmannen å poengtere at det heller enn utgiftsøkninger, dessverre snarlig må vurderes tilstramminger mtp at vi som følge av negativ folketallsutvikling stadig taper midler over Inntektssystemet. Dette, samtidig som det fortsatt ligger midler inne i IS som Staten vil ta bort år for år til de er helt borte..(med nåværende innretning) Det er derfor kun andre og flere inntektsmuligheter eller tilstramminger som kan kompensere. Sykefraværet hittil i år; - mindre eller lik 16 dager: 2% Totalt: 10,2% Her er det helse og sosialsektor som trekker i feil retning: Mindre eller lik 16 dager: 2,9% Totalt 16,5% : Dette er høyt. Rådmannen anser dog driftssituasjonen som noenlunde normal og i rute økonomisk. Det er dog vel verdt å nevne at ansvaret og oppgavene innen Integreringstjenesten er noe mer omfattende enn først antatt. Rune Strøm rådm Gunnar Einvik saksbeh.

107

108 Flatanger kommune Oppvekst og kultur Tertialrapport Oppvekst og kultur 1. Avvik Gjennomsnittlig forbruksprosent pr på lønn skal ligge på maks ca. 35,4 %, på andre driftsutgifter generelt skal ligge på maks ca 33,3 %. For det enkelte fagansvar gis det følgende framstilling netto driftsutgifter i 1000 kroner: Fagansvar Tekst Regnskap Budsjett %-forbruk 21 Oppvekst- og kulturkontoret ,4 22 Grunnskolen ,6 23 Andre undervisningsformål Barnehager og fritidshjem ,5 25 SFO ,8 26 Kulturskolen ,1 27 Bibliotek ,9 28 Andre kulturformål ,4 29 Flatangerhallen ,6 Sum ,9 Fagansvar 22: Det er pr ikke utgiftsført noe på kjøp av skoleplasser i andre kommuner, kjøp fra private eller kjøp fra interkommunale tiltak. Til sammen er det budsjettert med ca 1,97 mill kr på disse tre postene. Dersom disse beløpene periodiseres månedsvis, og inntekter fra salg til kommuner og refusjon fagorganisasjoner periodiseres tilsvarende, vil forbruket på ansvar 22 være ca 33,8%. Fagansvar 23: Det er budsjettert med kr i overføringer fra ansvar 1119 «Bosetting av flyktninger» til dekning av utgifter til undervisning i norsk og samfunnsfag. Det er pr ikke regnskapsført noe av dette. Det er samtidig mottatt et tilskudd på kr som skal dekke tilsvarende utgifter fordelt over hele kalenderåret. Fagansvar 24: Vangan barnehage har flere barn enn forventa, og har dermed økte lønnsutgifter for å etterkomme forskrift om pedagogisk ledelse i barnehagene og veiledende norm for bemanning. Fagansvar 25: Fagansvar 26: Det er regnskapsført egenbetaling ennå i Pga. flere elever vil det bli høyere lønnsutgifter og høyere egenbetaling høsten De økte lønnsutgiftene dekkes inn med reduserte lønnsutgifter i skolene, da vi har to deltids lærerstillinger som er delt mellom kulturskole og grunnskole. Fagansvar27: Fagansvar 28: Det er pr ennå ikke utbetalt kulturmidler for Pga. delvis vakanse i stilling forventes en innsparing i forhold til budsjettet. Fagansvar 29:. Lønn inkludert sosiale utgifter i 1000 kroner pr Tekst Regnskap Budsjett % forbruk Lønn inkl. sosiale utgifter ,8 Forbruket ligger etter 4 måneder 2,4% over forventa.

109 2. Forventet endring utover i regnskapsåret: Videre drift i samsvar med gitte budsjettrammer. 3. Tiltak som settes i verk for å få regnskapet i samsvar med budsjett ved årets slutt: Fokus på bruk av vikarer, men forsvarlig drift må uansett sikres. 4. Forventa resultat ved årets slutt for hovedansvarsområdet: I samsvar med budsjettet. 5. Status vedtatte prosjekter: Realfag i barnehagen: Felles lokalt kompetanseutviklingstiltak for alle ansatte i begge barnehagene. Forutsatt å gå over to år fra august samarbeid med Nord Universitet. Delvis finansiert av kompetansemidler fra FM.. Vurdering for læring: To-årig prosjekt. Begge skolene er med. Arbeidet følger detaljert plan godkjent av Fylkesmannen. Delvis finansiert av utdanningsdirektoratet. Prosjektperioden fullført Arbeidet følges opp under fellestid for alle lærerne på fire samlinger i året. Ungdomstrinn i utvikling: Utviklingsprosjekt over tre semester fra august Satsingsområder er regning og lesing i alle fag. Alle trinn ved Lauvsnes skole deltar i begge tema. Utvorda skole deltar i lesesatsinga. Godkjenning av Vangan etter Forskrift om miljøretta helsevern Det mangler noen skriftlige rutiner ang. ansvarsavklaring mellom styrer, oppvekst sjef og teknisk sjef. Det mangler også noen skriftlige vedlikeholdsrutiner for bygg og teknisk utstyr. Oppvekstplan: Ikke påbegynt pga. stort arbeidspress/ manglende kapasitet. 6. Status HMS Ingen avviksmeldinger registrert 1.tertial. Jobbnærvær: kv. 2. kv 3.kv. 4 kv. Totalt <16 d Totalt <16 d Totalt <16 d Totalt <16 d Oppvekst og kultur 91, kv. 2. kv 3.kv. 4 kv. Totalt <16 d Totalt <16 d Totalt <16 d Totalt <16 d Oppvekst og kultur 93,2 97,4 94,2 97,9 1.kv. 2. kv 3.kv. 4 kv Totalt <16 d Totalt <16 d Totalt <16 d Totalt <16 d Oppvekst og kultur 95,1 98,0 95,7 99,3 98,0 99,3 92,8 96, kv. 2. kv 3.kv. 4 kv. Totalt <16 d Totalt <16 d Totalt <16 d Totalt <16 d Oppvekst og kultur 92,9 98,2 97,2 99,3 96,1 99,4 96,9 98,5

110 Gjennomførte medarbeidersamtaler 1.tertial: ca 80 % Lauvsnes Gurid Halsvik Oppvekstsjef

111 Tertialrapport 1/2017. Hovedansvar 0; Sentrale styringsorganer. 1. Avvik Gjennomsnittlig forbruksprosent pr på godtgjørelser og sosiale utgifter skal ligge på maks ca. 33,3%, og på andre driftsutgifter generelt skal ligge på maks ca 33,3%. For det enkelte fagansvar gis det følgende framstilling netto driftsutgifter i 1000 kroner: Fagansvar Tekst Regnskap Budsjett %-forbruk 00 Sentrale styringsorganer ,1 02 Styringsorganer ,3 04 Valg ,3 05 Partistøtte 0 0 Totalt ,8 Merknad: Fagansvar 02: Periodiseres forventede kostnader, ligger en på en forbruksprosent på ca 40%. Flatanger råd for eldre og funksjonshemmede har signalisert behov for større budsjett. Fagansvar 05: Ikke vedtatt partistøtte for Godtgjørelse, ordfører og varaordfører inkl sosiale utgifter i 1000 kroner: Tekst Regnskap Budsjett % forbruk Lønn inkl. sosiale utgifter ,3 2. Forventet endring utover i regnskapsåret: Utviklingen utover i året forventes totalt å være i tråd med budsjett, men aktiviteten i råd for eldre og funksjonshemmede ligger noe høyt. 3. Tiltak som settes i verk for å få regnskapet i samsvar med budsjett ved årets slutt: Ingen. 4. Forventa resultat ved årets slutt for hovedansvarsområdet: Innenfor budsjettramme.

112 Tertialrapport 1/2017. Hovedansvar 1; Fellesutgifter, stab, støtte. 1. Avvik Gjennomsnittlig forbruksprosent pr på lønn og sosiale utgifter skal ligge på maks ca. 35,4%, og på andre driftsutgifter generelt skal ligge på maks ca 33,3%. For det enkelte fagansvar gis det følgende framstilling netto driftsutgifter i 1000 kroner: Fagansvar Tekst Regnskap Budsjett %-forbruk 10 Fellesutgifter ,7 11 Diverse prosjekter ,7 12 Sentraladministrasjon ,5 13 Revisjon ,1 14 Tap på fordringer HA 1 Totalt ,2 Merknad: Fagansvar 10: Periodiseres kostnadene innenfor riktig termin ligger en på totalt forbruksprosent på ca. 32,2%. Fagansvar 11: Hele fagansvarsområdet omhandler drift av eiendomsskatteordningen, og arbeid i forbindelse med bosetting av flyktninger. Ansvarsområdet for bosetting av flyktninger er i liten grad inntektsført med prognoserte inntekter enda. Budsjett bygger på en rekke usikre forutsetninger, men så langt forventer en at integreringstjenesten skal drives innenfor de statlige inntektsrammer som tildeles kommunene. Fagansvar 12: Kostnader knyttet til IKT-samarbeid (MNS), skatteoppkrever MNS, MNS-lønn og bedriftshelsetjenester enda ikke belastet regnskapet. Periodiseres disse kostnader riktig, ligger en på en forbruksprosent på ca 32% Fagansvar 13: Ved periodisering av kostnadene, ligger en på et forbruk i tråd med budsjett. Periodisert regnskap viser et totalforbruk innenfor hovedansvarsområdet på ca 32,8%. Lønn inkl sosiale utgifter og refusjon av sykepenger i 1000 kroner. Tekst Regnskap Budsjett % forbruk Lønn inkl. sosiale utgifter ,4 Merknad: Lønn og sosiale kostnader er noe mindre enn budsjettert. Dette skyldes delvis vakanse i stillingen rådgiver personal i forbindelse med nyrekruttering. 2. Forventet endring utover i regnskapsåret: Utviklingen utover i året forventes å være i tråd med budsjett. 3. Tiltak som settes i verk for å få regnskapet i samsvar med budsjett ved årets slutt: Fortsatt fokus på kostnadsbesparelser. 4. Forventa resultat ved årets slutt for hovedansvarsområdet: I samsvar med budsjett.

113 5. Status vedtatte prosjekt: Revidering av arbeidsgiverpolitiske retningslinjer: Ikke påbegynt, må utsettes grunnet begrensede ressurser på personalmedarbeider i en overgangsperiode. Næringslivets næringsplan: Rådmannen sitter i prosjektgruppe. Gjennomføres i h.h.t. plan. Revidering av delegasjonsreglement: Ikke påbegynt. Bosetting/integrering av flyktninger: Kontinuerlig arbeid. Mer omfattende enn tidligere forutsatt, krever betydelige ressurser i oppbyggingsfase. Tilsatt ekstraressurs på 2-årig engasjement i 40%; miljøarbeider. Pr. medio mai 15 personer bosatt. Oppgradering av kommunal hjemmeside, Custom Publish: Arbeidet er påstartet. Etablere/revidere rutiner IA-, HMS-arbeid: I oppstartsfase. Lukke avvik, depotarkiv: Ikke prioritert arbeid pr. d.d.. Stortingsvalg: Litt forberedende arbeid/opplæring påbegynt. Lokale lønnsforhandlinger: Høst HMS-Status - Antall registrerte avviksmeldinger/nestenulykker hittil i år: Ingen - Jobbnærvær første kvartal (dvs. pr ): 94% (dvs. innenfor målsetting på 93,5%). Korttidsfraværet (mindre eller lik 16 dager) er på 1,1%. - % gjennomførte medarbeidersamtaler hittil i år: 0.

114 7770Lauvsneshaugen Tertialrapport nr. 1/2017 Hovedansvar 3 1. Avvik Gjennomsnittlig forbruksprosent pr på lønn skal ligge på maks ca. 35,4 %, og på andre driftsutgifter generelt skal ligge på maks ca. 33,3 %. For det enkelte fagansvar gis det følgende framstilling netto driftsutgifter i 1000 kroner: Fagansvar Tekst Regnskap Budsjett %-forbruk 30 Prosjekt Helse- og sosialadministrasjon Legetjeneste/legevakt Fysioterapeut Helsestasjon Sosiale tjenester Barnevern Pleie- og omsorg Totalt Merknad: Fagansvar 31: I tråd med budsjett. Fagansvar 32: Periodiserer en inn forventede kostnader på kommuneoverlege og legevakt, som enda ikke er regnskapsmessig belastet, blir forbruket på 34,9%. Fagansvar 33: Halvårsinnbetaling Høylandet rehabilitering er belastet på dette tidspunktet. Fagansvar 34: Halvårsinnbetaling for jordmortjenesten er belastet. Periodiserer en for interne overføringer flyktningetjenesten ligger forbruksprosenten på 35 %. Fagansvar 35: Svært lavt forbruk innenfor området økonomisk sosialhjelp. Det jobbes med å få på plass gode rapporteringsrutiner innenfor området. Fagansvar 36: Området forvaltes i sin helhet av MNS, og vi har ikke fått krav om kostnadsrefusjon på tjenesten enda. Ingen signaler gitt på store differanser i forhold til budsjett. Med riktig periodisering av kostnad en forbruksprosent på 33,3% Fagansvar 37: Ved riktig periodisering av inntekts- og kostnadssiden, ender en på en forbruksprosent på 36,2 %. Lønn inkl. sosiale utgifter og refusjon av sykepenger i 1000 kroner: Tekst Regnskap Budsjett % forbruk Lønn inkl. sosiale utgifter ref. sykepenger Merknad: Justerer en for vikarlønn ferie som er avsatt i budsjett, og som naturlig nok ikke har kommet vesentlig til anvendelse pr får et totalforbruk på lønn pr på 35,7%. Ut fra dette kan en konkludere at kostnad inkl. lønn og sosiale utgifter totalt er i tråd med budsjett, men med fortsatt for høyt forbruk av overtid. 2. Forventet endring utover i regnskapsåret: Pr tyder det på at totalforbruk er i tråd med budsjett. Ikke alle samarbeidsordninger er belastet på dette tidspunktet. 3. Tiltak som settes i verk for å få regnskapet i samsvar med budsjett ved årets slutt: - Tiltak som er beskrevet i årsplan og budsjett følges nøye. - Kontinuerlig kostnadskontroll innenfor alle områder. 4. Forventa resultat ved årets slutt for hovedansvarsområdet: Under forutsetning av at en får gjennomført endringer som beskrevet i årsplan og budsjett, forventes et sluttresultat innenfor budsjett. Dette avhenger også av at en ikke får endringer i forutsetninger knyttet til eksterne forhold som legevakt, barnevern mv. 5. Status vedtatte prosjekter Det er utarbeidet en detaljert årsplan og budsjett for hovedansvar 3. Her fremgår også alle vedtatte prosjekter;

115 Side 2 av 2 Fagansvar 31; Revidering av ROS tilknyttet beredskapsplanarbeidet og revidering av beredskapsplan er utsatt til høsten. Fagansvar 33; Etablering av ressurs forebyggende helsearbeid er iverksatt. Fagansvar 37; Arbeid med rekrutteringsordninger pågår. Stilling som lærling er lyst ut og avgjøres i løpet av månedsskifte juni/juli. 6. Status HMS Avviksmeldinger totalt pr ; 12 Sykefravær pr mindre eller lik 16 dager: 2,9%. Totalt 16,5% Gjennomførte medarbeidersamtaler pr fagansvar 31-36; 0 (i hht til årsplan gjennomføres høst 2017). Gjennomførte medarbeidersamtaler pr fagansvar 37; 0 %. Liv Brønstad Helse- og omsorgssjef

116 Med hilsen Side 3 av 3

117 Tertialrapport nr. 1/ hovedansvar 4 1. Avvik Gjennomsnittlig forbruksprosent pr på lønn, godtgjørelser og sosiale utgifter skal ligge på maks ca. 35,4%, og på andre driftsutgifter generelt skal ligge på maks ca. 33,3%. For det enkelte fagansvar gis det følgende framstilling netto driftsutgifter i 1000 kroner: Fagansvar Tekst Regnskap Budsjett %- forbruk 40 Sentrumsplan/Flom 1) Næring, miljø og teknisk 2) (33/13) 42 Var-formål, veger, samf. 3) (35/35) 43 Brannvern/oljevern 4) (18/20) 44 Kommunale bygg 5) (35/20) 45 Næringsutvikling 6) (29/7) 46 Naturforvaltning 7) (16/17) (NMT) (Lønn) (2.395) (7.127) (34) Totalt (31/20) Lønnsutgiftene for NMT er på 34 %, som er noe under normalforbruket på 35,4 %. Imidlertid er time lønn brannmannskap en halvårsutbetaling og totalt er vi i ballanse. 1) Ingen aktivitet 2) Normal kostnadsutvikling (33 % forbruk). Inntektene blir først synliggjort ved årsregnskap. 3) Normal utgifts og inntekstresultat for perioden. 4) Normal driftsår med få hendelser 1.tertial. Utbetaling av lønn og godtgjørelse er hvert halvår, som er årsaken for mindre forbruket. 5) Normalforbruk, men vi må ha fokus på inntektssiden. Noe underbudsjettert på kaskoskader. 6) Normal drift. Kostnadsforbruket er forstyrret av fondskapitlet. 7) Normal drift for årstiden. Merknad: 2. Forventet endring utover i regnskapsåret: Det kan være vanskelig å få gjennomført alle investeringsoppgavene og en må påregne at noen oppgaver må gå utover neste budsjettår eller flyttes i sin helhet. Dette gjelder også utrednings og planleggingsoppgaver. 3. Tiltak som settes i verk for å få regnskapet i samsvar med budsjett ved årets slutt: Ingen, men vi må ha fokus på inntektssiden på bygg- og oppmåling. Dessuten kan det være vanskelig å dekke kaskoskader som vi har hatt få av hittil i år. 4. Forventa resultat ved årets slutt for hovedansvarsområdet: I balanse. 5. HMS-Status - Antall registrerte avviksmeldinger/nestenulykker hittil i år: En, som er lukket. - Jobbnærvær første kvartal (tom ) var på 98,8 %. Korttidsfraværet (mindre enn 16 dager) utgjorde 0,2 %. - Gjennomførte medarbeidersamtaler hittil i år: Ingen pr. dato

118 6. Status vedtatte prosjekter - NMT Prioriteringer 2017 i henhold til budsjett og årsplan, samt øvrige politiske vedtak. Planer Ansvar Prioritet, planlagt framdrift Reguleringsplan, Kjærlighetsstien NMT 2017 (pågår) Reguleringsplan, Storlavika 1 og 2 NMT Omregulering, Lauvsneselva NMT 2017 Reguleringsplan, Lauvsneshaugen med sentrum NMT 2017 (pågår) Reguleringsplan, Utvorda bolig med havn NMT 2017 Trafikksikkerhetsplan NMT 2017 Næringslivets næringsplan Prosjektgruppe 2017 (pågår) Utredninger Plan for organisering brann/redning Brannsjef/Rådmann 2017 Vedlikeholds strategi/asfaltstrategi veger NMT 2017 Planlegge enøktiltak innen oppvarming og utebelysning NMT 2017 Prosjekt Planlegging/prosjektering nytt PO-Tun Helse/NMT 2017 (pågår) Planlegging ny brannstasjon NMT 2017 (pågår) Lukke avvik depotarkiv Sentraladm./NMT Utsatt? Kystfiber, Namsen fjorden NMT/»Ny Namsos» 2017 (Tilskudd ok, konkurransegr. under utarbeidelse) Brebånd Flatanger, NKom-søknad Konsulent/NMT Ferdig (søknad sendt, avgjøres høst) Vedlikeholdsplan kommunale bygg. NMT 2017 Oppfølginger Veiforbindelser (Oppfølging av kommunestyrets føringer) NMT/Ordfører 2017 Investeringer Vik, stedsutvikling NMT 2017 Hilstad bygdemuseum NMT 2017 (el-ferdig) Nye Pleie- og omsorgs tun NMT 2017 (pågår) Maskiner NMT 2017 (ferdig) Havner NMT 2017 (erverv ferdig, rep. gjenstår) Kloakk Øra NMT 2017 Asfaltering NMT 2017 Vegadressering, skilting NMT 2017 (pågår) Langtjønna/Lauvsneshaugen nord boligfelt NMT 2017 (erverv ok, reguleringsplanlegging pågår) Åttemannsbolig, integrering NMT 2017 (ferdig, noe utenom hus arbeid gjenstår) Utvorda boligfelt, vest NMT 2017 (erverv er foretatt, planlegger valgt) Storlavika vest NMT 2017 Storlavika topp NMT 2017 (hovedprosjekt ferdig, noe restarbeid gjenstår) Bolig Brøndbo NMT 2017 (påstartet) Oppgradering Miljøbygget NMT 2017 (påstartet) Kjøp av brannbil NMT 2017 (ferdig) Nybygg 4-mannsbolig NMT 2017 (ferdig, noe utenom hus arbeid gjenstår) Tomteområde, Kjærlighetsstien NMT 2017 (pågår) Bredbånd/fiber/mobil NMT 2017 Løvøy kirke Kirkelig fellesråd 2017 Vik kirke Kirkelig fellesråd 2017 Behov for nye prosjekter 2017, som evt. da må budsjett justeres (Vurderes til juni møte): Oppgradering en leilighet, Trygdheim Mobilutbygging Jøssundfjord Økte midler, Langtjønna boligfelt (Lauvsneshaugen) Lauvsnes, den Hans Petter Haukø Teknisk sjef

119 Flatanger kommune Økonomi og administrasjon Flatanger Saksmappe: 2017/ Saksbehandler: Gunnar Einvik Saksframlegg Budsjettendringer Driftsområdet Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 27/ Flatanger Kommunestyre 19/ Rådmannens innstilling Det gjøres følgende endringer i kommunens driftsbudsjett for 2017: (1000kr) Fagansvar Benevnelse Budsjett Endres til Utg.økn/ innt.red. Innt.økn/ utg.red Bemerkninger 11 Ansvar 1119 Flyktn En forsinket avsetning til eget formål vedr flyktn./integrer.tjen. (fra år 2016) 02 Styringsorganer Gjelder økte rammer råd for eldre/funksj. Dekning av overforbruk 93 Dispon. Regnsk.m mindreforbruk Jfr vedtak i regnskapssaken ( diff kr 748 ) 14 Ansvar 1400 Tap på fordringer Tap og avsetning iht behov angitt for tidl år 80 Skatt på formue og inntekt Gjelder den ordinære skatteinngang 84 Rammetilskudd Se merknader i saksutredn. 90 Renter Pga betydelige låneopptak/økte renteinnt. 91 Avdrag Pga låneopptak SUM (Skal balansere) Rådmannen har fullmakt til å fordele endringene på ansvar med de aktuelle budsjettbeløp. Behandling i Flatanger Formannskap Ordfører fremmet følgende endringsforslag i forhold til rådmannens innstilling: I tillegg avsettes kr ,- til Madsenfondet av mindreforbruket for 2016, og at disponeringen av dette reduseres tilsvarende. Rådmannen har fullmakt til å gjennomføre dette i tillegg til den øvrige fordeling. Ingen andre forslag ble fremmet. Ved alternativ votering ble ordførers forslag til vedtak enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret.

120 Formannskapets innstilling til kommunestyret.: Det gjøres følgende endringer i kommunens driftsbudsjett for 2017: (1000kr) Fagansvar Benevnelse Budsjett Endres til Utg.økn/ innt.red. Innt.økn/ utg.red Bemerkninger 11 Ansvar 1119 Flyktn En forsinket avsetning til eget formål vedr flyktn./integrer.tjen. (fra år 2016) 02 Styringsorganer Gjelder økte rammer råd for eldre/funksj. Dekning av overforbruk 93 Dispon. Regnsk.m mindreforbruk Jfr vedtak i regnskapssaken ( diff kr 748 ) 14 Ansvar 1400 Tap på fordringer Tap og avsetning iht behov angitt for tidl år 80 Skatt på formue og inntekt Gjelder den ordinære skatteinngang 84 Rammetilskudd Se merknader i saksutredn. 90 Renter Pga betydelige låneopptak/økte renteinnt. 91 Avdrag Pga låneopptak SUM (Skal balansere) Rådmannen har fullmakt til å fordele endringene på ansvar med de aktuelle budsjettbeløp. I tillegg avsettes kr ,- til Madsenfondet av mindreforbruket for 2016, og at disponeringen av dette reduseres tilsvarende. Rådmannen har fullmakt til å gjennomføre dette i tillegg til den øvrige fordeling. Innstilling i Flatanger Formannskap Det gjøres følgende endringer i kommunens driftsbudsjett for 2017: (1000kr) Fagansvar Benevnelse Budsjett Endres til Utg.økn/ innt.red. Innt.økn/ utg.red Bemerkninger 11 Ansvar 1119 Flyktn En forsinket avsetning til eget formål vedr flyktn./integrer.tjen. (fra år 2016) 02 Styringsorganer Gjelder økte rammer råd for eldre/funksj. Dekning av overforbruk 93 Dispon. Regnsk.m mindreforbruk Jfr vedtak i regnskapssaken ( diff kr 748 ) 14 Ansvar 1400 Tap på fordringer Tap og avsetning iht behov angitt for tidl år 80 Skatt på formue og inntekt Gjelder den ordinære skatteinngang 84 Rammetilskudd Se merknader i saksutredn. 90 Renter Pga betydelige låneopptak/økte renteinnt. 91 Avdrag Pga låneopptak SUM (Skal balansere) Rådmannen har fullmakt til å fordele endringene på ansvar med de aktuelle budsjettbeløp. I tillegg avsettes kr ,- til Madsenfondet av mindreforbruket for 2016, og at disponeringen av dette reduseres tilsvarende. Rådmannen har fullmakt til å gjennomføre dette i tillegg til den øvrige fordeling.

121 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Budsjettendringer Drift Saksopplysninger Det vises bl.a. til vedtaket i regnskapssaken for 2016 hvor disponering av resultatet skulle tas opp som egen sak. (Evt. budsjettendringer vedrørende investeringsplanene for 2017 gjennomgås senere når bedre oversikt innehas) Vurdering Det må avsettes midler fra resultatet for 2016 til integreringstjenesten som forutsatt/vedtatt i Skatteinngang og rammetilskudd revurderes iht nye forutsetninger i RNB 2017, men vi foreslår en høyere skattevekst for året ift opprinnelig budsjett ettersom vi foreløpig ligger på en langt høyere skattevekst pr 30.4., men dette ventes endret/redusert i 2. halvår - fra Statens side. Skatteveksten i 2016 ble på 8,7% ift budsjett og 14,4% ift regnskap året før, men så høyt kan vi altså derfor ikke vente vi kommer i Og uansett utjevnes 95% av veksten. Sysselsettingen i Flatanger bør kunne tilsi optimisme også i 2017 og medføre god skatteinngang. 5%-effekten kan derfor bety at vi kan budsjettere med denne ekstrapotten og likevel ha et realistisk budsjettnivå (se også nederst her). Det meste av skatteveksten går altså til utjevning, så her er det bare befolkningsvekst som kan gi ekstra midler, (høyere skatteinntekter = lavere utjevningsbehov). Ved befolkningsvekst derimot gis utjevning for flere innbyggere, men der er ikke Flatanger kommune.. foreløpig. Ved folketallsnedgang for året kommer dette til uttrykk i Inntektssystemet først året etter. Så signaliserer revisjonen at Flatanger bør avsette mer til å møte tap i fordringer og gamle krav.. Vi foreslår kr ekstra til dette finansiert med en rentenedgang som allerede er meldt fra långiver. Endelig må renter og avdrag korrigeres ift store låneopptak og endring i markedsrenter. Sum frie inntekter 2017: Statsbudsjettprognosen: kr KS prognosemodell: kr Flatanger budsjett, se innstillingen: kr Rune Strom rådm G Einvik/saksbeh

122 Flatanger kommune Næring, miljø og teknisk Flatanger Saksmappe: 2017/ Saksbehandler: Øivind Strøm Saksframlegg Monica Jacobsen og Hartvig Jacobsen - Søknad om konsesjon på erverv av eiendommen gnr 38 bnr 3 m.fl. i Flatanger kommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk 17/ Flatanger Kommunestyre 20/ Rådmannens innstilling Flatanger kommune innvilger Monica Jacobsen og Hartvig Jacobsen konsesjon for erverv av eiendommene gnr 38 bnr 3, gnr 35 bnr 2 og gnr 31 bnr 26 i Flatanger. Dette begrunnet med at det ut fra eiendommenes ressursgrunnlag og manglende driftsapparat/driftsbygninger vurderes som vanskelig å kreve bosetting i et område som i stor grad er fraflyttet og har lang avstand til offentlige tjenester og servicetilbud. Ervervet vil gi en driftsmessig god løsning og hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet blir ivaretatt. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonslovens 1 og 9. Behandling i Flatanger Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk Ingen andre forslag. Innstillingen vedtatt med 4 mot 1 stemme. Innstilling i Flatanger Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk Flatanger kommune innvilger Monica Jacobsen og Hartvig Jacobsen konsesjon for erverv av eiendommene gnr 38 bnr 3, gnr 35 bnr 2 og gnr 31 bnr 26 i Flatanger. Dette begrunnet med at det ut fra eiendommenes ressursgrunnlag og manglende driftsapparat/driftsbygninger vurderes som vanskelig å kreve bosetting i et område som i stor grad er fraflyttet og har lang avstand til offentlige tjenester og servicetilbud. Ervervet vil gi en driftsmessig god løsning og hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet blir ivaretatt. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonslovens 1 og 9.

123 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Konsesjonssak gnr. 38 bnr. 3 Advokatfirma Haugland & Lysø AS U Vedrørende konsesjonsspørsmålet Harald Jacobsen for gnr 38 bnr 3 - Hasvåg I Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom S Monica Jacobsen og Hartvik Jacobsen - Søknad om konsesjon på erverv av eiendommen gnr 38 bnr 3 med flere i Flatanger kommune. X Oversiktskart gnr. 38 bnr. 3, 35/2 og 31/26 S Monica Jacobsen og Hartvig Jacobsen - Søknad om konsesjon på erverv av eiendommen gnr 38 bnr 3 m.fl. i Flatanger kommune. Monica Jacobsen og Hartvig Jacobsen Vedlegg: 1 Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom 2 Oversiktskart gnr. 38 bnr. 3, 35/2 og 31/26 Saksopplysninger Monica Jacobsen og Hartvig Jacobsen søker om konsesjon for erverv av eiendommen gnr 38 bnr 3 samt gnr 35 bnr 2 og gnr 31 bnr 26 i Flatanger kommune. Eiendommen skal overtas fra søkernes far, og det søkes konsesjon fordi søkerne ikke planlegger å bosette seg på eiendommen Søkerne er henholdsvis datter og sønn av selger, og ser i utgangspunktet for seg å benytte våningshuset på gården til fritidsformål, mens dyrkajorda fortsatt skal drives videre som idag. Omsøkte eiendoms arealressurser og bygninger I følge gårdskartet består eiendommene samlet av totalt 4450 daa, derav 63 daa fulldyrka jord, 22 daa innmarksbeite, 525 daa produktiv skog og 3940 daa anna areal. I dag drives det grasproduksjon for salg på dyrkajorda på eiendommen. Det er i utgangspunktet 3 atskilte eiendommer som i mange år har vært drevet som en enhet. Hovedbruket ligger på Hasvåg, mens de andre to teigene ligger henholdsvis på Dvernurstranda og Kalvstranden på hver sin side av Jøssundfjorden. I følge søknad består bygningene på eiendommen av: 38/3: Våningshus: 80 m2 grunnflate, byggeår 1930, 1,5 etg, middels teknisk tilstand 38/3: Garasje: ca 300 m2 grunnflate, byggeår 2015, 1 etg, god teknisk tilstand 38/3: Brygge: 80 m2 grunnflate, byggeår 1950, 2 etg, middels teknisk tilstand 35/2: Våningshus 60 m2 grunnflate, byggeår 1900, 1,5 etg, dårlig teknisk tilstand 35/2: Driftsbygning, 50 m2. byggeår 1900, 2 etg, dårlig teknisk tilstand. 35/2: Stabbur, 25 m2. Byggeår 1900, 1 etg, dårlig teknisk tilstand.

124 35/2: Hytte, 25 m2. 1etg, dårlig teknisk tilstand. Bosetting i området Bosettingen i området er synkende. Planer for eiendommen I følge søknad skal våningshuset på eiendommen benyttes til fritidsformål som idag, mens dyrkajorda skal det drives grasproduksjon for salg på. Begrunnelse for søknad Søkerne bor i Namsos og er etablert med sine familier der, og ønsker å bruke våningshuset på eiendommen til feriebolig for egen familie. Driftsapparatet og driftsbygninger på gården (38/3) gikk med i storbrannen på Sørnesshalvøya i Ettersom husdyrproduksjonen på bruket var opphørt på det tidspunktet ble det kun gjenoppbygd en større garasje og dermed er det ikke lagt til rette for videre husdyrdrift på bruket. Lovgrunnlaget Søknaden skal behandles etter Lov av 28.november 2003 om konsesjon for erverv av fast eiendom mm (konsesjonsloven). I lovens 1 (formålsparagrafen) står det at: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet og allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. I følge 9 skal det legges vekt på følgende forhold ved søknad om konsesjon fordi boplikten ikke skal oppfylles: om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet I tillegg skal det blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Vurdering Hensynet til bosettingen Bosettingen i området er synkende og ut ifra dette er det relevant å vurdere dette med boplikt. Søkernes foreldre skal fortsatt bo på fradelt tomt fra bruket, og på denne måten opprettholdes fortsatt dagens bosetting. Den ideelle løsningen hadde vært at bruket hadde vært eid og drevet av person(er) som bor på bruket, men når en ser på folketallsutviklinga i området samt avstander til offentlige tjenester og servicetilbud så vurderes det som vanskelig og la dette hensynet få avgjørende vekt. Driftsmessig god løsning Dyrkajorda drives i dag, og planlegges fortsatt drevet med grasproduksjon for salg. Hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Hensynet til helhetlig ressursforvaltning anses ivaretatt gjennom planlagt drift av eiendommen.

125 Andre momenter: I utgangspunktet er dette 3 separate eiendommer som har vært drevet som en enhet fra gårdstunet på gnr 38 bnr 3 i mange år. Eiendommene inne i fjorden er kun tilgjengelige fra sjøsiden, da det ikke er veg fram til disse teigene. Driftssenteret på eiendommen ble hardt rammet av storbrannen i 2014 da mange av gårdens bygninger inkludert driftsbygninga brant ned til grunnen. Husdyrholdet var allerede avviklet og det ble kun gjenoppbygd en større garasje/redskapshus som erstatningsbygg for gårdsbygningene. Ut fra dette samt eiendommens størrelse og arealgrunnlag i form av dyrkamark er det vanskelig å se for seg annen drift på eiendommen enn at dyrkajorda drives videre i form av grasproduksjon for salg. Sameie som eierform for landbrukseiendommer er ikke en ønsket utvikling, og en ryddigere løsning i de fleste tilfeller er at en person overtar når eiendommer overføres til neste generasjon. I denne konkrete saken kan det likevel vurderes å gi konsesjon til to søsken ettersom de landbruksmessige ressursene ved eiendommen(e) er såpass små, samt at hele bygdesamfunnet her i stor grad er fraflyttet som helårsbosted. Det er vanskelig å kreve at to småbarnsfamilier skal bosette seg på et slikt bruk med de ressurser og de avstander som er til offentlige tjenester og servicetilbud. Det er også vanskelig å se for seg at det i denne konkrete saken ville ført til fast bosetting om bruket ble utlagt på åpent salg. På bakgrunn av dette anbefales det at det gis konsesjon til Monica Jacobsen og Hartvig Jacobsen på erverv av eiendommen gnr 38 bnr 3 m.fl. som omsøkt. Konsesjon må gis da søkerne ikke ønsker å bosette seg på eiendommen, for i utgangspunktet er ikke konsesjon nødvendig ved overdragelse fra far til datter/sønn. Lauvsnes Rune Strøm Rådmann Hans Petter Haukø Teknisk sjef

126

127

128

129

130

131 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2017/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Kystsoneplan for Namdalen Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 28/ Flatanger Kommunestyre 21/ Rådmannens innstilling Flatanger kommune takker nei til å gå inn i et hovedprosjekt med formål om å etablere en felles kystsoneplan for Namdalen med evt. nabokommunene under de forutsetninger som er skissert i forprosjekt; Kystsoneplan for Namdalen. Dette med bakgrunn i at en ikke kan se en tydelig samfunnsmessig gevinst sett opp mot ressursbruk, og det faktum at hver kommune uansett må vedta arealbruken innenfor sine geografiske grenser. Likeledes vektlegges at enkelte kommuner, inkludert Flatanger kommuner, pr. i dag besitter nylig oppdatert vedtatte planer og derigjennom allerede har tatt «sin andel» av kostnad og ressursbruk. Flatanger kommune er imidlertid positiv til at det igangsettes et fellesprosjekt, med bruk av felles plankompetanse, i de kommunene som ønsker å/bør revidere sine planer. Dette muliggjør bl.a. at alle Namdalskommuner, inkludert Flatanger, i relativt nær framtid kan gå sammen om å etablere en digital framstilling av alle kommuners kystsoneplaner i ett felles kartblad etter ny planstandard. Behandling i Flatanger Formannskap Ingen andre forslag enn rådmannens innstilling ble fremmet. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Innstilling i Flatanger Formannskap Flatanger kommune takker nei til å gå inn i et hovedprosjekt med formål om å etablere en felles kystsoneplan for Namdalen med evt. nabokommunene under de forutsetninger som er skissert i forprosjekt; Kystsoneplan for Namdalen. Dette med bakgrunn i at en ikke kan se en tydelig samfunnsmessig gevinst sett opp mot ressursbruk, og det faktum at hver kommune uansett må vedta arealbruken innenfor sine geografiske grenser. Likeledes vektlegges at enkelte kommuner, inkludert Flatanger kommuner, pr. i dag

132 besitter nylig oppdatert vedtatte planer og derigjennom allerede har tatt «sin andel» av kostnad og ressursbruk. Flatanger kommune er imidlertid positiv til at det igangsettes et fellesprosjekt, med bruk av felles plankompetanse, i de kommunene som ønsker å/bør revidere sine planer. Dette muliggjør bl.a. at alle Namdalskommuner, inkludert Flatanger, i relativt nær framtid kan gå sammen om å etablere en digital framstilling av alle kommuners kystsoneplaner i ett felles kartblad etter ny planstandard.

133 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Saksgrunnlag og forprosjekt kystsoneplan S Kystsoneplan for Namdalen Ragnar Prestvik Vedlegg: 1 Forprosjekt kystsone Bakgrunn for saken: Region Namdal besluttet i november 2016 å utarbeide et forprosjekt for å beskrive innhold, framdrift og økonomi knyttet til en mulig planprosess for felles kystsoneplan for kommunene i Namdalen som har kystlinje (Flatanger, Namdalseid, Namsos, Fosnes, Høylandet, Vikna, Nærøy, Leka). Dessuten ble Osen og Bindal oppfordret om å delta i forprosjektarbeidet. Region Namdal ble bedt om å utføre arbeidet med forprosjektet, og prosjektleder Ragnar Prestvik har utført dette i samråd med ei referansegruppe bestående av ulike faggrupper med relevans til temaet. Representanter fra kommunene, i hovedsak ordførere, har deltatt i styringsgruppe i forprosjektet og forutsettes å utgjøre styringsgruppa også i et hovedprosjekt (planprosessen). Forprosjektet, med bakgrunn, begrunnelser, mål, oversikter og forslag til framdrift, kostnader og finansiering vedlegges saksutredninga. Saksopplysninger Kommunene har ansvaret for å vedta kystsoneplaner i henhold til bestemmelsene i plan- og bygningsloven (PBL). Dette ligger til grunn for forprosjektets beskrivelser. Status for kommunale kystsoneplaner er samla sett god for regionen, sammenlikna med mange andre regioner. Men det er variasjon i planenes omfang, innretning og gyldighet/varighet. Det er uansett behov for oppdatering av noen planer, eventuelt utarbeidelse av helt nye mens andre kommuner har helt nye eller ganske nye planer. Det er ikke noe mål eller ønske fra namdalskommunene om å lage en interkommunal plan, men en felles plan der hvert kommunestyre vedtar planen for sin kommune samt godtar de felles tiltak og retningslinjer som man kommer fram til i planprosessen. Både referansegruppe og styringsgruppe har i forprosjektfasen vært tydelige på at en felles plan må være til åpenbar nytte for de deltakende kommunene. Det er i forprosjektet gitt følgende begrunnelser for å lage en felles kystsoneplan for Namdalen: 1. Å oppnå en helhetlig forvaltning av sjø- og kystområdene i Namdalen 2. Å synliggjøre de ulike interessene som knytter seg til kystsonen, og avklare hvordan disse interessene skal ivaretas 3. Å sikre Namdalen mulighet til å utnytte potensialet og oppnå vår andel av forventet vekst og utvikling i kystområdene på en forutsigbar og bærekraftig måte 4. Å utvikle god lokal kompetanse i planlegging og utvikling i kystsonen

134 5. Å etablere mest mulig sømløse overganger mellom kommunene og mest mulig ens praksis på tvers av kommunegrenser 6. Å utvikle et likt digitalt kartgrunnlag for alle kystkommunene 7. Å sikre at hele kystsonen i Namdalen har et oppdatert planverk som gjennom felles planlegging og samtidig planlegging også medfører samtidig rullering hver valgperiode 8. Å være omforent om en kystsoneplan som definerer lokale behov og løsninger og som derved sikrer lokal innflytelse/politisk beslutning 9. Å erkjenne egenverdien av å ha gode, oppdaterte planer som er samordna med nabokommunene og av å innhente felles kunnskap Det legges opp til behandling i kommunene før 1. juli 2017 i følgende kommuner: Namsos, Namdalseid, Flatanger, Fosnes, Høylandet, Nærøy, Vikna, Leka, evt i tillegg til Osen og Bindal. Fra sekretariatet for Region Namdal/referansegruppe i forprosjektet legges det opp til at oppstart av hovedprosjekt krever tilslutning fra alle Namdalskommuner med kystlinje i tråd med følgende forslag til vedtak: 1... kommunestyre slutter seg til mål, innhold og framdrift for kystsoneplan for Namdalen og ønsker å delta i en felles planprosess under forutsetning av at - øvrige kommuner deltar - kostnader/finansiering blir i samsvar med anslaget i forprosjektet 2. kommune godkjenner at 20 prosent av kostnadene i prosjektet fordeles likt på deltakende kommuner kommune godkjenner at kommunene belastes etter timeforbruk på sin andel av planleggingsarbeidet. 4.. Kommune ønsker at det felles planprosjektet utfører kommunens behov for tilpassing av eksisterende plan til ny, felles plan og (velg det som passer) - oppdaterer kommunens eksisterende plan (alternativ tekst: Kommunen utfører selv arbeidet med å oppdatere eksisterende plan) - utarbeider kommunens del av felles kystsoneplan (alternativ tekst: Kommunen utfører selv arbeidet med kommunens del av felles kystsoneplan) Vurdering: Plan- og bygningsloven forutsetter at kommunen skal ta stilling til behovet for rullering (planstrategi) eller rullere kystsoneplanen/kommuneplanens arealdel en gang hver valgperiode. En felles plan kan bidra til å samordne planenes varighet og rulleringstidspunkt. Fra overordna myndigheter (stat, fylke) er det uttrykt sterke ønsker om at regionene samler seg om felles kystsoneplaner for å oppnå felles prinsipper for arealplanlegginga i sjø. Planer med bruk av ulike planprinsipper og med ulik varighet/gyldighet kan i seg selv være hinder for mulighet til næringsutvikling i kystområdene. Det er stort engasjement knyttet til potensialet som ligger i kysten/havet. For Namdalens del vil det være av stor betydning å ha gode, oppdaterte og samordna planverk som bidrar til nødvendige avklaringer om arealbruk og utviklingsmuligheter. En felles kystsoneplan kan imøtekomme forventningene fra både nærings-, ferdsels-, reise- og verneinteresser samt overordna myndigheter i å ha et avklart og godt begrunna planverk. Det vil

135 også i seg selv være en gevinst for kommunene å ha en helhetlig plan som er godt samordna med naboene. Osen og Bindal kommuner oppfordres til å delta i planarbeidet for å skape gode overganger til tilsvarende kystsoneplaner i Fosen og Sør-Helgeland. Rådmannen er likevel i tvil om det er riktig ressursbruk å sette i gang et omfattende prosjekt med formål å få en «felles kystsoneplan» for hele Namdalskysten evt. inkludert nabokommuner i nord og sør. Status pr. i dag er at noen kommuner har relativt nye planer tilpasset dagens planprinsipper, mens andre har planer som i høy grad trenger revidering. Hver kommune har en forpliktelse til og en rett i h.h.t. plan- og bygningsloven til å vedta mål og plan for arealbruken innenfor sine geografiske grenser. Dette vil fortsatt gjelde selv om det settes i gang en felles planprosess. Flatanger kommune har nylig vedtatt at en fortsatt ønsker å bestå som en egen kommune, og dette forplikter oss, samt gir oss muligheter, mht myndighet i bl.a. arealplanleggingen. Ut fra dette kan ikke rådmannen se at en vil kunne oppnå vesentlige positive effekter gjennom en fellesprosess, der også nylige vedtatte planer i henhold til de respektive kommunestyres ønsker settes «i spill». Å etablere mest mulig sømløse overganger mellom kommunene og mest mulig ens praksis på tvers av kommunegrenser, som er trukket fram som et positiv effekt av felles kystsoneplan, bør kunne sikres i ordinære planprosesser. Rådmannen ser imidlertid at det for næringsutøvere og andre interessenter i kystsonen vil være en fordel å kunne se større kyststrekninger i sammenheng, og at det ut fra dette kan være en fordel med en digital framstilling av alle kommuners kystsoneplaner i ett felles kartblad. Dette bør kunne løses så snart kommuner med eldre kystsoneplaner har revidert sine planer etter ny standard. I forslag til vedtak fra sekretariatet/referansegruppe/styringsgruppe i forprosjektet er det foreslått at kommunene godkjenner at 20 prosent av kostnadene i prosjektet fordeles likt på deltakende kommuner, og at kommunene videre belastes etter timeforbruk på sin andel av planleggingsarbeidet. Hovedprosjektet er totalt kostnadsberegnet til kr. 3 mill, hvorav en forventer at regionale utviklingsmidler/ntfk finansierer kr og resterende fra kommunene. Avhengig av om de to nabokystkommunene i tillegg til kystkommunene i Namdalen deltar, vil «grunnkostnaden» til den enkelte kommune beløpe seg til +/- kr I tillegg kommer fakturerte timer pr. kommune. Videre er det umulig å kunne gjennomføre enn slik prosess uten betydelig involvering og bruk av administrative ressurser i den enkelte kommune. I nylig gjennomført planprosess i forbindelse med revideringen av kommuneplanens arealdel, har Flatanger kommune brukt anslagsvis kr i ekstern kostnad i tillegg til betydelig administrativ innsats. Rådmannen mener ut fra dette at Flatanger kommune allerede har tatt kostnaden, samt stiller med en oppdatert og nylig vedtatt kystsoneplan, som uten ytterligere tilpasninger kan legges inn i et felles plan og kartgrunnlag med de øvrige kommuner som visualiserer rammene for bruk og utnyttelse av kystområdene i Namdalen. At kommuner som har et påtrengende behov for å revidere sine planer samarbeider om utnyttelse og innleie av plankompetanse anses som svært positivt. Dette bidrar også til at en i vår region bygger kompetanse som kan komme til anvendelse i alle kommunene på sikt i forbindelse med framtidige revideringer av kommunenes arealplaner.

136 Rune Strøm Rådmann

137 FORPROSJEKT Kystsoneplan for Namdalen Region Namdal 2017 Ragnar Prestvik, prosjektleder

138 Innhold og disposisjon 1. Hvorfor lage felles kystsoneplan? 2. Bakgrunn. 3. Mandat 4. Mål for planprosessen 5. Innhold og framdrift 6. Lovkrav muligheter og begrensninger 7. Status i kommunene 8. Økonomiske og juridiske forpliktelser for kommunene 9. Omfang på og organisering av planprosessen 10. Finansiering av planprosessen 11. Beslutningsgrunnlag Hvorfor lage felles kystsoneplan? Begrunnelser for å gjennomføre en planprosess for felles kystsoneplan for Namdalen: 1. Å oppnå en helhetlig forvaltning av sjø- og kystområdene i Namdalen 2. Å synliggjøre de ulike interessene som knytter seg til kystsonen, og avklare hvordan disse interessene skal ivaretas 3. Å sikre Namdalen mulighet til å utnytte potensialet og oppnå vår andel av forventet vekst og utvikling i kystområdene på en forutsigbar og bærekraftig måte 4. Å utvikle god lokal kompetanse i planlegging og utvikling i kystsonen 5. Å etablere mest mulig sømløse overganger mellom kommunene og mest mulig ens praksis på tvers av kommunegrenser 6. Å utvikle et likt digitalt kartgrunnlag for alle kystkommunene 7. Å sikre at hele kystsonen i Namdalen har et oppdatert planverk som gjennom felles planlegging og samtidig planlegging også medfører samtidig rullering hver valgperiode 8. Å være omforent om en kystsoneplan som definerer lokale behov og løsninger og som derved sikrer lokal innflytelse/politisk beslutning 9. Å erkjenne egenverdien av å ha gode, oppdaterte planer som er samordna med nabokommunene og av å innhente felles kunnskap Bakgrunn I Byregionprogrammet i regi av Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) er det definert en del satsingsområder for Region Namdal. Ett av disse er «næringsutvikling basert på naturressurser». Herunder er også havbruk satt opp som tema. I dialog med kommuner og næring har en kommet fram til at en felles kystsoneplan for kyst/sjøområdene i Namdalen er et aktuelt samarbeidsområde. Dette er viktig for å Sikre god og enhetlig forvaltning av sjøområdene i regionen Være best mulig forberedt på å håndtere en sterk og rasktvoksende næringsutvikling Kunne håndtere økende press på bruk av kystsonen Dette vil både havbruk, fiskeri og andre interessegrupperinger/parter ha nytte av i alle kystkommunene. Det er en stor fordel for næringslivet med enhetlig forvaltning av kystområdene og sømløse overganger mellom kommunene. 2

139 Dette forventes av regional planmyndighet, fylkeskommunen, samtidig som det er et tydelig uttrykt behov for å ha gode arealplaner for å kunne utnytte havets- og kystsonenes næringsmessige potensial. Namdalen har ei lang kystlinje med betydelige arealer i kystsonen og mange ulike bruksinteresser. I området inngår Namsenfjorden, som er nasjonal laksefjord og dermed har særskilte interesser knyttet til villaks. Det er dessuten betydelige havbruks-, fiske-, ferdsels- og friluftsinteresser knyttet til regionens kystområder. Status for kystsoneplaner er gjennomgående tilfredsstillende, men det mangler eller er utdaterte planer i noen kommuner. Det har tradisjonelt vært lavt konfliktnivå knyttet til kystområdene i regionen, men framtidsutsiktene for bruk av kystsonen tilsier at det blir økt press på områdene. Mulige deltakere i en felles kystsoneplan er alle de kommuner i Namdalen som har kystlinje: Namsos, Fosnes, Namdalseid (NYE Namsos fra 1/1-2020), Flatanger, Nærøy, Vikna, Leka og Høylandet. Det har dessuten vært et sterkt ønske fra namdalskommunene at Osen og Bindal deltar i arbeidet, iallfall som observatører for å sikre mest mulig sømløse overganger mot Kystplan Helgeland og mot en eventuell gjenopptakelse av felles kystsoneplan for Fosen. Osen har signalisert at de ønsker å delta i felles planarbeid, ikke minst basert på erfaringer med deltakelse i «Kysten er klar». Bindals deltakelse må avklares. Fra Fosen Regionråd er det også kommet innspill om det kan være aktuelt å tenke felles plan på sikt. I fellesplanen for de to trøndelagsfylkene; Marin strategi Trøndelag, legges det vekt på at det er behov for en del avklaringer om bruk av kystarealene: Noen avklaringer kan gjøres ved å oppdatere fiskeriregistreringer. Dersom kartene ikke er oppdatert, kan det både innebære unødvendige hinder for utvikling av havbruksnæringen og at viktige fiskeriinteresser ikke blir ivaretatt. Prosjektet «Kysten er Klar» la opp til en felles norm for arealplanlegging i sjø i Sør-Trøndelag. For å øke forutsigbarheten, uttrykkes det i den marine strategiplanen at det ønskelig å arbeide for å få til en tilsvarende avklaring av felles prinsipper i Nord-Trøndelag. Næringslivet har forventninger om tilrettelegging for at de skal kunne utvikle seg videre. Det er antydet inntil en femdobling av havbruksproduksjonen innen Spørsmålet er hvilke kommuner og fylker som ønsker å delta i denne veksten. Ønsket fra næringa er å ta i bruk større del av kysten. Daglig leder i Midt-Norsk Havbruk, Tore Holand, sa i Region Namdals møte i Nærøy i juni 2014 at arealplaner er en hindring for dette. Næringsinteresser og fritidsinteresser kan være motstridende og krever politisk prioritering. Godkjennings-/saksbehandlingsordninger er for omstendelig. Næringen sliter med lange prosesser i det offentlige. Kampen vil stå om arealene, uttrykte Holand. Det er også tidligere arbeidet med en mulig felles kystsoneplan. Ytre Namdal var i 2014 i en forstudiefase for en felles arealplan i sjø. De andre kystsonekommunene skulle inviteres med i dette arbeidet og et planprogram settes i gang. Ytre Namdal skulle ta en koordineringsrolle og invitere aktuelle kommuner med. Da dette ikke ble iverksatt, tok Region Namdal etter sondering med aktuelle kommuner og aktører et initiativ i Kommunene og aktuelle interessegrupperinger og parter ble invitert til en workshop i Rørvik 26. oktober 2016 for å avklare ønsket om og behovet for en felles kystsoneplan. 3

140 Med bakgrunn i et felles uttrykt ønske i workshopen om å igangsette en planprosess, besluttet Region Namdal 18. november å gjennomføre et forprosjekt i regi av Region Namdal for å beskrive innhold, framdrift og økonomi knyttet til en mulig felles planprosess. Region Namdal bekoster og utfører forprosjektarbeidet. Mandat Region Namdal ved prosjektleder gjennomfører arbeid med forprosjekt som skal være framlagt og forankret i første halvår Prosjektet må definere mål, innhold, framdrift, ressursbehov og økonomi. Det foreslås å opprette ei referansegruppe som kan bistå prosjektleder i dette arbeidet. I referansegruppa prioriteres faginstanser og ressurspersoner som kan sikre faglig og formelt innhold og kunnskapsgrunnlag i prosjektet. Sammensetting av referansegruppe: - NTFK, avd. for kultur og regional utvikling (Bjørn Grenne) - Fiskeridirektoratet (Magny Grindvik Blikø) - Sjømat Norge (Knut A. Hjelt) - Val FOU (Kristine Fagerland) - Nord Universitet (Hans Wilhelm Thorsen) - Kunnskapssenteret for laks og vannmiljø (Frode Staldvik) - Kommunene administrativt (Håvard Hernes) - Kommunene politisk nivå (Olav Jørgen Bjørkås) Forprosjektet må forankres gjennom vedtak i alle kommuner. Vedtaket må innebære tilslutning til selve planprosessen med de økonomiske og juridiske forpliktelser dette medfører (avklares i forprosjektet). Vedtaket må også definere omfang på planprosessen og forslag til organisering og finansering. Hovedprosjekt/planprosess: Innhold og framdrift i selve planprosessen vil bli definert gjennom forprosjektet. Det opprettes ei styringsgruppe for planprosjektet. Denne består av ordførere eller rådmenn i alle deltakende kommuner. Denne opprettes straks og fungerer gjennom hele planprosessen. I prosjekt-/planperioden bør det opprettes ressursgrupper innenfor aktuelle områder der ulike aktører og interessegrupper blir representert, og involvert. Finansiering: I forprosjektfasen tar Region Namdal gjennom «Byregionprosjektet Namdalen i lag» ansvar for gjennomføring og kostnadsdekning, da prosjektet har budsjettert kostnader for innsatsområdet «havbruk». Region Namdals rolle innenfor dette området (næringsutvikling basert på naturressurser) er tidligere drøftet med konklusjon om at initiering og igangsetting av kystsoneplanlegging kan være en naturlig oppgave/rolle innenfor prosjektet. Forprosjektet må avklare finansieringsbehov for gjennomføring av selve planprosessen. I og med at dette er et kommunalt planleggingsansvar, må kommunene påregne å bidra med egenandeler i dette. Fiskeridirektoratet inviterte i workshopen til å gi tiltaket status som pilotprosjekt. Dette 4

141 medfører imidlertid ikke økonomiske bidrag ut over de faglige bidragene de kan yte. Forprosjektet må også identifisere mulige andre finansieringskilder. Organisering og framdrift - Region Namdal v/prosjektleder utarbeider forprosjekt for kystsoneplanlegging i Namdalen. - Det opprettes ei referansegruppe med faginstanser- og ressurser, jamfør foreslått sammensetting. - Det opprettes ei styringsgruppe med ordførere/rådmenn i berørte kommuner som medlemmer for hele planprosessen, inkludert forprosjektfasen. - Det arbeides etter følgende tidsplan: Forprosjekt: Framlagt og forankret med kommunale vedtak om å gå inn i en planprosess innen 1. juli Hovedprosjekt/planprosess gjennomføres i perioden 1/ til 1/ Kostnader med forprosjektet dekkes innenfor budsjettet til Byregionprosjektet Namdalen i lag. - Det må sikres annen finansiering til gjennomføring av hovedprosjektet/planprosessen. Kommunene forventer at forprosjektet tydelig beskriver nytten kommunene vil ha med en felles plan, og at mulighetene denne gir, må synliggjøres. Samtidig forutsettes det aksept/erkjennelse i kommunene om at en felles plan innebærer at fellesinteresser avklares og besluttes i planen. Forprosjektet må også beskrive hvem som har myndighet til å fornye planen, om det er mulig å si nei til deltakelse eller å «melde seg ut». Referansegruppa har gjennom forprosjektfasen innhentet kunnskap og erfaringer fra referansegruppas deltakere, og fra Troms fylkeskommune/kystplan Troms ved prosjektleder Stein Arne Rånes som har gjennomført prosess med 23 deltakende kommuner. Mål for planprosessen Å få godkjent en felles kystsoneplan for hele Namdalen som er juridisk bindende for kommunene på så vidtrekkende nivå/omfang som det går an å få felles enighet om. Det er ønskelig med et overordna plandokument som fastsetter hovedprinsippene for hvordan arealene skal utnyttes, for eksempel med: - Spesielle områder med begrensinger/forbeholdt særlige interesser Kommunene ønsker forankring så bredt og så tidlig som mulig, og ønsker å informere sine kommunestyrer undervegs i prosessen også i forprosjektfasen. Omfang av planprosessen defineres i vesentlig grad av målene som settes og status for eksisterende kommunale planer. a) Plan- og bygningslovens bestemmelser er retningsgivende for arbeidet. Bestemmelsene om høring og medvirkning fra alle aktuelle parter og interesser må ivaretas. b) Det er et mål å involvere alle aktuelle parter bredt og aktivt c) Hver kommune gjør forpliktende vedtak om fellesbestemmelser og overordna mål for hele planområdet og spesifikt for den delen av planen som gjelder sin kommune. 5

142 d) Nyere, eksisterende planer i kommunene legges inn i planen som de er eller med tilpasninger der dette er nødvendig for å oppnå en overordna, helhetlig plan og felles holdninger/praksis. e) Kommuner som mangler eller må oppdatere planer må før planprosessen starter avklare om dette skal gjøres uavhengig eller som en del av felles plan. f) Som hovedprinsipp ønskes en overordna og lite detaljert plan med utgangspunkt i flerbruksområder uten spesielle begrensninger. Enbruksområder avsatt til bestemte formål, og områder med spesielle begrensninger (vern, særinteresser osv) defineres. g) Det gjennomføres felles digital framstilling. Allerede eksisterende planer som videreføres inn i felles kystsoneplan, tilpasses valgt digital framstilling. h) Det gjennomføres opprydding i grenseområder mellom kommuner med mål om å få sømløse overganger. i) En felles kystsoneplan skal ta utgangspunkt i eksisterende planer og felles kunnskap. Kunnskapsgrunnlaget må tilrettelegges og gjøres mer tilgjengelig i planprosessen med oversikter over eksisterende planer, kartverk og eventuelle begrensinger (vernevedtak, farleder, særinteresser mv). j) Der en i arbeidet med felles kystsoneplan ser at det mangler eller er begrenset kunnskap, må en vurdere å søke ny kunnskap innenfor de rammene prosjektet har. Annen ønsket kunnskap kan innhentes ved senere rulleringer eller av aktører som har særlig nytte av kunnskapen. Innhold og framdrift A. Forprosjekt: Framlagt og forankret med kommunale vedtak innen 1. juli Prosjektleder og referansegruppe legger opp til en framdrift som tilsier ferdigstillelse av forprosjekt primo mai 2017 med mulighet for behandling av forprosjekt og beslutning om planprosessen i kommunene innen 1. juli Forprosjektet må definere/avklare graden av juridisk forpliktelse for kommunene Forprosjektet må avklare kostnader ved planprosess og foreslå finansiering av planprosjektet. MILEPÆLER: - Referansegruppa: Oppstart 9/ Undervegsmøte 8/ Sluttmøte 25/ Styringsgruppa: Oppstart 1/ Sluttmøte for forprosjekt: Primo mai Undervegsrapportering til kommunestyrene: Mars/april - Forprosjekt ferdig medio mai Saksgrunnlag for behandling og beslutning i kommunene, medio mai B. Hovedprosjekt/planprosess gjennomføres i perioden 1/ til 1/ Oppstart planprosess inkl. ansettelse av prosjektledelse august/september Planprosess august 2017 januar/februar Høring og beslutning januar/februar-juni 2019 Lovkrav muligheter og begrensninger Gjennom plan- og bygningsloven (PBL) er kommunene pålagt ansvar for arealplanlegging både på land og i sjøområder sammen med regionale planmyndigheter (fylkeskommunen) og påse at PBL overholdes. Loven gjelder ut til en nautisk mil utenfor grunnlinje ( 1-2). 6

143 Planoppgaver av regional eller nasjonal betydning, kan startes av statlig eller regional myndighet som samordna areal- og transportplanlegging, større sammenhengende natur- og friluftsområder omkring byer og tettsteder, samordna vannplanlegging og kystsoneplanlegging ( 3-6) Kommunene har plankompetansen etter plan- og bygningsloven (PBL), men det blir satt krav til utøving av kompetansen i samme paragraf: «Alle offentlige organer har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt eller deres egne planer og vedtak og skal gi planleggingsmyndighetene informasjon som kan ha betydning for planleggingen. Dette gjelder også for Sametinget» Prosesser og krav til interkommunal planlegging blir regulert i plan- og bygningslovens kapittel 9: 9-1. Interkommunalt plansamarbeid 9-2. Organisering 9-3. Planprosess og planinnhold 9-4. Overføring til regional plan 9-5. Uenighet 9-6. Gjennomføring og endring 9-7. Plansamarbeid mellom regioner og kommuner Stortinget (vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015) har fastsatt nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, der det blant annet står: «Fylkeskommunene og kommunene sikrer tilstrekkelig areal til fiskeri- og havbruksnæringen i kystsoneplanleggingen, og avveier dette mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Arealbehovet ses i et regionalt perspektiv. I plan- og bygningslovens kapittel 11-5 framgår kravene til kommuneplanenes arealdel: Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer. Kommunen kan etter vurdering av eget behov detaljere kommuneplanens arealdel for hele eller deler av kommunens område med nærmere angitte underformål for arealbruk, hensynssoner og bestemmelser, jf til Mer spesifikt på arealer og sjøområder: Arealformål i kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise arealformål som er angitt i nr. 1 til 6. Hovedformålene kan etter behov inndeles i angitte underformål. Arealformål: 1. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. Underformål: ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur- og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon. 7

144 I områder hvor arealplanen bare angir hovedformål for arealbruk, skal det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser som klargjør vilkårene for bruk og vern av arealene, jf til Det kan fastsettes ulike formål for «vannoverflaten, vannsøylen og bunnen» ( 11-11, nr 3). Det er mulig å planlegge for plassering av selve akvakulturanleggene kun i vannoverflata og en slags trappeløsning nedover i vannsøylen for fortøyningene og et stort område på bunnen der det er plass til fortøyningsfestene. Det kan også i arealdelen tas inn hvilke artsgrupper eller arter av akvakultur som enkeltvis eller i kombinasjon kan etableres ( 11-11, nr 7): - Laks, ørret og regnbueørret - Andre anadrome fiskearter - Katadrome fiskearter - Marine fiskearter - Bløtdyr, krepsdyr og pigghuder Status i kommunene Nord-Trøndelag fylkeskommune uttrykker at kommunene i Namdalen er langt framme når det gjelder kystsoneplanlegging. Mye grunnlagsarbeid er gjort, mange planer er godkjente og noen er i ferd med å gjennomføre eller avslutte planarbeid. Noen er i startgropa til å revidere sine planer. En oversikt over arealplaner i sjø: Kommune Planperiode Sist revidert Flatanger Vedtatt desember 2016 Namsos Ny plan parallelt med felles plan. Fosnes Nærøy Under arbeid, andregangs høring 2017 Vikna Leka Namdalseid Vedtatt 2003 Høylandet Vedtatt Osen Bindal Omfang på og organisering av planprosessen Omfang av planprosessen defineres i vesentlig grad av målene som settes og status for eksisterende kommunale planer. Når beslutning om felles kystsoneplan er gjort, må det etableres prosjektledelse som skal gjennomføre planprosessen. Styringsgruppa må beslutte om dette skal etableres og lokaliseres i en av deltakerkommunene eller uavhengig av kommunene (sekretariat i framtidig regionråd eller som innkjøpt tjeneste). Det vesentlige er at tjenesten som ytes, er lokal og at en kan dra videre nytte av denne kompetansen. Referansegruppa anbefaler at det ansettes egen prosjektleder som tilknyttes felles sekretariat (Region Namdal eller nytt regionråd) eller en vertskommune. Anslag om prosjektets omfang, avklarer hvor stor ressurs som må avsettes til dette arbeidet. Det er i forprosjektet tatt 8

145 utgangspunkt i en helstilling i to år, men dette avhenger av hvilke oppgaver som legges inn i prosjektet. Nye Namsos, Vikna og eventuelt Høylandet må avklare sitt planleggingsbehov og om dette skal være utført som en del av prosjektet, eller uavhengig av det. Gjennomføring av prosjektet betinger både plankompetanse og GIS-kompetanse (kartkompetanse). Kompetansen og ressursene som finnes i kommunene, fylkeskommunen eller andre samarbeidsorganer/parter, må benyttes for å få fram så godt grunnlag for som mulig. Fylkeskommunen kan bidra i planprosessen. Det er ønskelig at kommunene bidrar med egeninnsats i prosjektet gjennom deltakelse i ei planleggergruppe og oppfølging/tilpassing av eget planverk. Det er allerede opprettet ei styringsgruppe bestående av en representant fra hver kommune som deltar i planprosessen. Styringsgruppa deltar både i forprosjektfasen og selve planprosessen. I planprosessen må det vurderes om det er behov for eller ønske om opprettelse av faggrupper som arbeider med ulike temaer. Alle interessenter/grupper som en felles kystsoneplan vil ha betydning for, må defineres og gis anledning til å bli hørt i planprosessen. Kostnader med og finansiering av planprosessen Forprosjektet tar utgangspunkt i en helstilling i to år, men dette avhenger av hvilke oppgaver som legges inn i prosjektet. Det forventes følgende kostnader i planprosessen: Lønn/sos. kostnader prosjektleder 2 år Andre prosjektkostnader/drift Kjøp av tjenester (kart, kartlegginger) Totalt Dersom kommuner som må lage ny, eller oppdatere eksisterende plan velger å gjøre planarbeidet selv/i egen regi, kan prosjektlederkostnadene reduseres. Finansiering (anslag): Regionale utviklingsmidler/ntfk Kommunale egenandeler Totalt Det foreslås en fastandel på 20 prosent fra hver deltakende kommune til dekning av felleskostnader, resten faktureres den enkelte kommune etter time-/ressursforbruk. Økonomiske og juridiske forpliktelser for kommunene Kommunenes økonomiske bidrag (egenandeler) inn i prosjektet vil delvis være definert av den enkelte kommunes planstatus og behov for tjenester fra prosjektet. De kommunene som har nye planer, vil ha mindre behov fra prosjektet enn de kommunene som står foran revidering eller ny plan. Kommuner som mangler, eller trenger oppdatering på sine planer og således har behov for internt planleggingsarbeid, må avklare om de ønsker å gjøre dette i egen regi eller om dette skal gjøres av 9

146 prosjektet/prosjektleder. Hvis kommunen velger å gjøre dette i egen regi, forutsettes det at dette skjer i nært samspill med fellesprosjektet slik at digital framstilling, kartlegginger, kunnskapsinnhentinger, definisjoner mm koordineres og samsvarer med det en tilstreber i felles kystsoneplan. Nøyaktig beregning av kommunale egenandeler i prosjektet kan ikke defineres på forhånd, men faktureres i henhold til medgått tid/ressurser til bistand fra prosjektet. Vedtaket må innebære tilslutning til selve planprosessen med de økonomiske og juridiske forpliktelser dette medfører. Vedtaket må også definere omfang på planprosessen og forslag til organisering og finansering. Skal en felles kystsoneplan har en varig funksjon, må det tilstrebes at de kommunale planene samordnes tidsmessig (varighet) samtidig med den felles planen. Både praktisk, og med referanse til plan- og bygningsloven og kommuneloven, bør planene vurderes en gang hver valgperiode. Ettersom hver kommune har planleggingsansvaret i sin kommune, og skal vedta egen plan, er felles planperioder og samtidig oppdatering/rullering viktig for å kunne gjøre endringer i kommunene og sikre at felles plan oppdateres parallelt. Skal en felles kystsoneplan ha en reell funksjon og verdi, bør alle kommuner være med i samarbeidet. Et felles plandokument og sammenhengende kartgrunnlag for hele namdalskysten vil være av vesentlig mindre verdi dersom noen områder mangler. De økonomiske forpliktelsene for kommunene vil gjelde planprosessen der en forutsetter egenandeler som samsvarer med kommunens andel i og bidrag fra planarbeidet. Ved rullering av felles kystsoneplan må økonomiske forhold avklares på nytt. De juridiske forpliktelsene for kommunene knytter seg til de lovbestemmelsene som felles planarbeid og kommunenes enkeltplaner bygger på, primært plan- og bygningsloven. Dersom en kommune ønsker å dispensere fra planen innenfor sin kommune, må øvrige kommuner gis anledning til å uttale seg. Beslutningsgrunnlag Med bakgrunn i dette forprosjektet utarbeides et forslag til saksframlegg og beslutningsgrunnlag for de kommuner som skal ta stilling til om de ønsker å delta i felles kystsoneplan. Beslutningsgrunnlaget skal bygge på følgende forutsetninger: - Synliggjøring av nytten ved felles kystsoneplan - Beskrivelse av hvordan planprosessen skal organiseres - Beskrivelse av hvordan planprosessen skal finansieres - Oversikt over enkeltkommuners status, og behov for plantjenester fra prosjektet til egen kommune slik at fordeling mellom kommer blir i samsvar med bidrag og nytte. - Beslutningsgrunnlaget bygger på en målsetting om at alle kommuner blir med i planarbeidet og forplikter seg til å delta med planleggingsressurser og økonomisk bidrag dersom det skal være hensiktsmessig å utarbeide en felles kystsoneplan. 10

147 Styringsgruppa må etter behandling og vedtak i kommunene avklare om det er grunnlag for å gjennomføre felles planarbeid. Namsos, 11. mai 2017 Ragnar Prestvik Prosjektleder Region Namdal 11

148 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Framtidig eierskap og driftsopplegg i Visit Namdalen SA Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 29/ Flatanger Kommunestyre 22/ Rådmannens innstilling 1. Flatanger kommune støtter initiativet til en styrking av Visit Namdalen for å tydeliggjøre selskapets rolle som hovedaktør for reiselivsutvikling for og markedsføring av hele Namdalen - og forslaget om dominerende kommunal innflytelse i Visit Namdalen SA så lenge medlemskommunene samlet finansierer over halvparten av driften. Det forutsettes at dette skjer gjennom vedtektsendring i samvirkeforetaket slik at stemmerett fordeler seg etter andelshaveres «omsetning i selskapet» (kfr 38 i samvirkelova). 2. Flatanger kommune slutter seg til foreslått forretningsmodell og finansieringsplan. Opptrapping hva angår bemanning og arbeidsoppgaver med tilhørende finansiering må imidlertid vurderes i sammenheng med utviklingen av selskapet, herunder utarbeidelse av en strategiplan som tydelig definerer selskapets ambisjoner, strategier og arbeidsoppgaver, samt antall andelseiere. 3. For 2018 yter Flatanger kommune i samsvar med finansieringsplanen et tilskudd på kr ,- Behandling i Flatanger Formannskap Ingen andre forslag enn rådmannens innstilling ble fremmet. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Innstilling i Flatanger Formannskap Flatanger kommune støtter initiativet til en styrking av Visit Namdalen for å tydeliggjøre selskapets rolle som hovedaktør for reiselivsutvikling for og markedsføring av hele Namdalen - og forslaget om dominerende kommunal innflytelse i Visit Namdalen SA så lenge medlemskommunene samlet finansierer over halvparten av driften. Det forutsettes at dette skjer

149 gjennom vedtektsendring i samvirkeforetaket slik at stemmerett fordeler seg etter andelshaveres «omsetning i selskapet» (kfr 38 i samvirkelova). 2. Flatanger kommune slutter seg til foreslått forretningsmodell og finansieringsplan. Opptrapping hva angår bemanning og arbeidsoppgaver med tilhørende finansiering må imidlertid vurderes i sammenheng med utviklingen av selskapet, herunder utarbeidelse av en strategiplan som tydelig definerer selskapets ambisjoner, strategier og arbeidsoppgaver, samt antall andelseiere. 3. For 2018 yter Flatanger kommune i samsvar med finansieringsplanen et tilskudd på kr ,-

150 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad for 2017 Rune Strøm S Søknad om driftstilskudd 2017 Visit Namdalen SA, samt inngåelse av samarbeidsavtale. I Visit Namdalen-søknaden for 2017 Bente Snildal I Visit Namdalen-søknaden for 2017 Bente Snildal X Særutskrift Søknad om driftstilskudd 2017 Visit Namdalen SA, samt inngåelse av samarbeidsavtale. X Særutskrift Søknad om driftstilskudd 2017 Visit Namdalen SA, samt inngåelse av samarbeidsavtale. U Søknad om driftstilskudd 2017 Visit Visit Namdalen SA Namdalen SA, samt inngåelse av samarbeidsavtale. I Saksgrunnlag Visit Namdalen SA Ragnar Prestvik I Saksgrunnlag Visit Namdalen SA Ragnar Prestvik Tillegg I Ny ettersendelse Visit Namdalen Ragnar Prestvik S Framtidig eierskap og driftsopplegg i Visit Namdalen SA Vedlegg: 1 Visit N Region Namdal Vedtak i Visit Namdalen SA 3 Visit Namdalen -utredning Forretningsmodell Visit Namdalen Uttrykte vedlegg. (Kan fås ved henvendelse til servicekontoret): St.Meld 16; Opplev Norge unikt og eventyrlig Kommunenes rolle i reiselivsutvikling. Distriktssenteret 2011 Bakgrunn for saken: Visit Namdalen SA ble stiftet 4. oktober 2013 etter ulike forsøk på å organisere reiselivet i Namdalen gjennom flere tiår. Eksempel på dette er Namdalsopplevelser. Reiselivsnettverket for Namdalen i perioden var forløper og et viktig bidrag til etablering av Visit Namdalen. Visit Namdalen er fra starten organisert som samvirkeforetak og finansiert gjennom andelsinnskudd og innbetaling av serviceavgift, beregnet etter andelshavernes størrelse. I tillegg har det offentlige bidratt i selskapets fire første leveår ved tilskudd fra de tre regionale næringsfondene pluss Flatanger kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Innovasjon Norge. Kommunenes bidrag til og engasjement i reiselivssatsinga i Namdalen har vært drøftet gjennom mange runder. 12 av 13 kommuner i Namdalen er i dag andelshavere i Visit Namdalen SA. Kommunene overtar fra 2017 ansvaret for offentlig finansering i selskapet med et bidrag

151 tilsvarende det næringsfondene har ytt de fire første årene. I 2017 utgjør dette ca 70 prosent av selskapets inntekter. Ved overgangen til at kommunene overtar ansvaret for driftstilskudd til selskapet, har flere kommuner vurdert sitt medlemskap og uttrykt ønske om å velge mellom medlemskap i Visit Namdalen eller Foreningen Kystriksvegen. Flere kommuner er i dag medlemmer hos begge. Region Namdal har initiert to møter i 2016/2017 for å styrke kunnskapsgrunnlaget, bevisstgjøre beslutningstakerne i kommunene og skissere den framtidige organiseringa som best vil gagne og fremme reiselivet i Namdalen. Prosjektleder Ragnar Prestvik i Region Namdal og daglig leder Bente Snildal i Visit Namdalen SA ble av arbeidsutvalget i Region Namdal i oktober 2016 utfordret til å utarbeide en vurdering om status og framtidig organisering av Visit Namdalen. Rapporten og de to konferansene (august 2016 og mars 2017), samt behandling i flere møter i Region Namdal, danner grunnlaget for Region Namdals anbefaling til kommunene om framtidig eierskap og forretningsmodell. Det har gjennom denne prosessen blitt tydeliggjort: - Reiselivet er viktig for Namdalen og har mye uforløst potensial - Kommunene og aktørene har tidligere vært enige om at reiselivsbedriftene skal være de toneangivende aktørene i Visit Namdalen. Erkjennelsen etter fire års drift i selskapet, er at reiselivet i Namdalen består av mange små aktører og selskapet trenger sterkere «motorer» for å oppnå sine mål om utvikling i selskapet og i bransjen. - Enighet blant kommunene og styret i Visit Namdalen SA om at Visit Namdalen må styrkes med kapasitet og kompetanse for å oppnå forventet utvikling og vekst i reiselivet i regionen. - Kommunene må bidra til å skape denne veksten, ved å sikre tilstrekkelige ressurser til virksomheten og ved at kommunene blir dominerende eiere. Saksopplysninger: Regionale/lokale destinasjonsselskaper har gjennom mange år vært anbefalt for å oppnå regional satsing på reiselivet som næring. Det trengs både et godt rammeverk og en riktig oppsatt organisasjon, økonomi, kompetanse og samordna markedsføring for å profilere reisemål og regioner. Visit Namdalen har fungert siden oktober 2013 og er således en ung organisasjon. Siden oppstarten har Visit Namdalen etablert seg som et viktig fellesorgan for reiselivet i Namdalen, og stadig flere bedrifter slutter seg til selskapet som medlemmer og gjennom serviceavtaler. 12 av 13 kommuner er andelshavere i selskapet. Kommunene bidrar med cirka 70 prosent av selskapets inntekter i budsjettet for 2017, men har bare 12 av ca 75 stemmer i selskapets årsmøte. Flere kommuner har derfor uttrykt at deres innflytelse er for svak i forhold til de økonomiske bidragene som ytes og påpeker at selskapet har for liten kraft og for små ressurser til å kunne utvikle reiselivet så sterkt og raskt som forventet. Det har derfor modnet seg en holdning om å tilføre selskapet større ressurser og kraft gjennom økt kommunal innflytelse og styring. Selskapet skal tilby kommunene og reiselivet spisskompetanse både av reiselivsprodukter- og bedrifter, samt produkt- og profilmarkedsføring. Først og fremst er selskapets bidrag til kommunene å sikre at reiselivets aktører har en solid samarbeids- og utviklingspartner som kan bidra til utvikling, økt kompetanse og felles profilering av bransjen samlet og for enkeltaktører. Attraktivitet og vekst i reiselivet er godt omdømmearbeid for kommuner og regioner.

152 Samarbeidende, helårsåpne turistkontorer som bruker lavsesonger til utvikling av reiselivsprodukter, sammensetting av produktpakker og profileringstiltak vil være en nøkkelfaktor for å lykkes med reiselivssatsinga i regionen. Det foreslås derfor at Visit Namdalen overtar og driver helårsåpne turistkontorer i Ytre-, Midtre- og Indre Namdal som kan betjene turistene i sine områder i regionen i sommersesongen, tilstrebe mer helårsbasert reiselivsaktivitet og bistå og utvikle bedriftene/aktørene i sine respektive områder. I tillegg til heltidsansatte regionansvarlige/turistkontorledere foreslås daglig ledelse i selskapet med ansvar for økonomi, selskapets drift og utviklingsansvar. Ut over de helårsåpne turistkontorene kan/bør de kommunene som har tradisjon for det, eller som vil utvikle seg i denne retning, ha egne, sommeråpne turistkontorer. Visit Namdalen bør ha samarbeidsavtaler med og gi råd og støtte disse, slik at alle turistinformasjoner er kompetente og bidrar til helhetlig markedsføring av regionen. Erfaringer fra Helgeland Reiseliv AS tilsier at en robust organisasjon med tilstrekkelig kapasitet og god kompetanse raskt vil være i stand til å skaffe egne inntekter gjennom provisjoner av produktpakking, samarbeid med reiseselskaper og transportaktører (Hurtigruten, cruiseskip, jernbane, flyselskap, fergeselskaper mv), salg av tjenester (prosjekter, rådgiving, utviklingstiltak). I Helgeland er kommunenes bidrag (har vært konstant siden oppstarten) redusert fra ca 60 prosent av selskapets inntekter ved oppstart i 2012 til cirka 35 prosent i 2017 (budsjett). Reiselivsaktørenes tilknytning til selskapet kan skje gjennom å eie andeler og gjennom tegning av serviceavtaler som kan medføre utviklingsbistand, rådgiving og produktprofilering på kanaler som nett, katalog eller deltakelse på nasjonale/internasjonale kampanjer eller messer. Det henvises ellers til rapporten som er utarbeidet for Region Namdal og øvrige vedlegg når det gjelder historikk, betraktninger om reiselivets organisering og behov for samordna aktivitet både nasjonalt, regionalt og lokalt. Det understrekes at Region Namdal har kommet til en del andre konklusjoner om eierskap, organisering og framdrift enn det som framkommer av rapporten. Oppsummering: Region Namdal anbefaler at Visit Namdalen SA endrer vedtektene slik at kommunene får dominerende innflytelse i selskapet (i samsvar med samvirkelovas mulighet til å ha stemmerett i forhold til omsetning i selskapet). Selskapet må tilføres ressurser (kapasitet og kompetanse) for å kunne være kommunenes førstelinjetjeneste innen reiseliv gjennom rådgiving og produktutvikling i samarbeid med reiselivsaktørene, drive effektiv og målretta profilmarkedsføring for Namdalen og tilrettelegge for utvikling av bedrifter og produkter. Kommunene yter årlige tilskudd til drift av selskapet i tråd med foreslått forretningsmodell. Visit Namdalen skal ha mål om å sikre seg vesentlig økning i egne inntekter. Selskapets bemanning og kraft opptrappes. I 2018 tas det sikte på ansettelse av to medarbeidere, med opptrapping innen 2-4 år til fire ansatte og utvidet portefølje/ansvarsområde. Det opprettes tre helårsåpne turistkontorer med heltidsansatte som har ansvar for hver sine områder (indre, midtre, ytre). Daglig leder skal ha ansvar for drift og økonomi i selskapet, samt hovedansvar for utvikling av reiselivet og aktørene i samarbeid med de regionansvarlige. Styret i Visit Namdalen SA har overfor Region Namdal uttrykt bekymring for forutsigbarheten ved Region Namdals anbefaling. Ressurser/tilskudd vil være gjenstand for årlig behandling i

153 kommunene. Styret i Visit Namdalen SA mener dette kan hemme selskapet i oppbygging av kompetanse og muligheter til å legge langsiktige strategier. Arbeidsutvalget i Region Namdal påpeker at det kan være en framtidig modell å hente midler fra utviklingsfond som er foreslått disponert av nytt regionråd, men kan ikke forskuttere beslutninger om hvordan et nytt regionråd i Namdalen skal bruke disse midlene. Region Namdals anbefaling er derfor å gjennomføre styrking av selskapet i to etapper og at etappe to skjer når forutsetningene for dette er oppfylt. Dette betinger både at mulighetene for økte bidrag er til stede og at Visit Namdalen gjennom styrkinga av ressurser i etappe en kan dokumentere evne til egen inntjening. Vurdering Flatanger kommune har vært med i destinasjonsselskapet Visit Namdalen i hele oppbyggingsfasen fram til nå. Kommunen besluttet også utmeldelse fra Foreningen Kystriksveien, og ut fra dette kun satse på Visit Namdalen som vårt eneste destinasjonsselskap. Kommunestyret har imidlertid i tidligere vedtak uttrykt bekymring for at selskapet i stor grad finansieres av kommunene (70%), og en forhåpning om at reiselivsaktørene på sikt bør ta en større del av kostnaden. En bør forvente at den foreslåtte styrkingen av selskapet i enda større grad vil bidra til økt oppslutning fra reiselivsaktørene og deres villighet til medfinansiering. Det synes også naturlig at de som bidrar mest i finansieringen av selskapet også har størst «eiermakt». Foreslåtte vedtektsendring i samvirkeforetaket slik at stemmerett fordeler seg etter andelshaveres «omsetning i selskapet» synes naturlig. Samtidig ser rådmannen at satsingen på Visit Namdalen er et positivt rettet fellesprosjekt for kommunene i Namdalen. Satsingen skal i betydelig grad også være en profilering av de lokalsamfunn og kommuner som Namdalen består av. Profilering vil generelt kunne styrke grunnlaget for rekruttering. I tillegg vil en slik fremheving og utvikling av regionens fortrinn og tilbud som reisemål kunne gi økt bolyst og trivsel for innbyggerne. Dersom en klarer å lykkes med en tydeligere profilering og synlighet for regionen, vil dette dermed kunne bidra positivt i utviklingen av kommunene i Namdalen og Namdalen samlet. Kommunens totale årskostnad for medlemskapet utgjør kr ,- for Foreslått årskostnad for Flatanger kommune i 2018 er tilsvarende, dvs. kr ,-, men kan på sikt bli vesentlig forhøyet hvis ikke deler av selskapet, med foreslått forhøyet aktivitet, kan delfinansieres på andre måter. Det er en del grunnleggende spørsmål som kan stilles til den foreslåtte satsingen. Først og fremst mener rådmannen det i liten grad er gjort forsøk på å vurdere og konkretisere hva slags potensiale/effekter som kan ligge i reiselivssatsingen i Namdalen framover. Når kommunene i Namdalen forventes å finansiere årlig 2,6 mill kr av en satsing på denne særskilte næringen, burde det foreligge konkrete mål for effekter som skal oppnås innen sysselsetting, omsetning o.l. Hvordan tenker en dette kan se ut når Visit Namdalen har vært i virksomhet i ytterligere 5-10 år? Hva kan være realistiske forventninger ut fra status og de grunnleggende forutsetninger som Namdalen har? Namdalen har åpenbart andre kjennetegn og kvaliteter enn andre regioner som Lofoten, Helgeland, Innherred, Fosen, Røros osv. Hva skal fremtidsbildet på Namdalen være i reiselivssammenheng? Samlet sett mangler vi et konkret målbilde med visjon og strategier for å nå langsiktige mål. En strategisk plan må utvikles framover og vil etter rådmannens syn være avgjørende for videre ressurser og utvikling av selskapet og Namdalen som reisemål. Rune Strøm Rådmann

154 Møtereferat MØTE I REGION NAMDAL Kuben, Grong fredag 5. mai 2017 kl Til stede: Arnhild Holstad, Steinar Lyngstad, Olav Jørgen Bjørkås, Trygve Jonny Sandvik, Per Olav Tyldum, Skjalg Åkerøy, Bente Estil, Stian Brekkvassmo, Amund Helles, Steinar Aspli, Per Helge Johansen. Forfall: Hans Oskar Devik, Hege Nordheim-Viken. Andre til stede: Rådmenn: Liv Elden Djokoto, Roy Ottesen, Kjell Einvik, Erik Fossland Lænd (i stedet for Ketil Sørvik), Rune Strøm, Svein Helland, Ola Peder Tyldum, Helge Thorsen, Solveig Slyngstad. Dessuten deltok Ragni Stene og Ragnar Prestvik. VISIT NAMDALEN FRAMTIDIG DRIFTSFORM Utsendt: Prosjektleders anbefaling, basert på tidligere møter og konklusjoner: 1. Visit Namdalen videreføres som samvirkeforetak, men selskapet bør innen 2020 vurdere om dette er riktig selskapsform. 2. Kommunene bør ha dominerende innflytelse i selskapet. 3. Det gjennomføres ekstraordinært årsmøte i Visit Namdalen SA tidligst mulig høsten 2018 for å endre vedtektene slik at innflytelse i selskapet står i forhold til andelshavernes «omsetning i selskapet», jamfør 38 (Røysterett, ledd 2), i Samvirkelova. 4. AU anbefaler at det benyttes samme fordelingsmodell som for framtidig regionråd ved beregning av tilskudd fra den enkelte kommune. 5. Selskapet bygges opp til å kunne ha kapasitet og kompetanse til å ivareta de oppgavene som er skissert i utredning om framtidig drift av selskapet, med daglig leder/reiselivssjef pluss tre regionledere som har ansvar for drift av tre helårsåpne turistkontorer i Ytre, Midtre og Indre Namdal. Alle skal delta i utviklingsarbeid og som rådgivere for reiselivets aktører og kommunene. Det må være et klart mål for selskapet å sikre størst mulig egne inntekter. 6. Selskapet må ha et kompetent styre med både solid styreerfaring- og bransjekunnskap. 7. Utarbeidet forretningsmodell legges til grunn for videre arbeid. 8. Et beslutningsgrunnlag for behandling i kommunene utarbeides med bakgrunn i Region Namdals anbefaling og foreslått forretningsmodell. Dessuten var det utsendt forslag til ny forretningsmodell. Konklusjoner etter diskusjon: - Region Namdal slutter seg til forslaget om å beholde selskapsform, men vedtektene må endres slik at kommunene får dominerende eierskap. Vedtektsendring må vedtas i ekstraordinært årsmøte i selskapet høsten 2017.

155 - Kommunene må bidra til at Visit Namdalen er robust nok til å ivareta oppgavene som destinasjonsselskap også slik at selskapet blir samlende for bransjen og får vesentlig høyere oppslutning blant reiselivsaktørene i regionen. - Forslaget til forretningsmodell med mål om drift av turistkontorer og til sammen fire ansatte, søkes innfridd gjennom opptrapping over 2-4 år. Det tas sikte på en oppstart med to ansatte (reiselivssjef og en i tillegg). - Kommunene gir i 2018 tilskudd i henhold til foreslått modell og nytt forslag til bemanning/driftsnivå. - Fra 2019 vurderes om det nye regionrådets utviklingsfond kan bidra med en andel av de offentlige kostnadene, med tilsvarende tilpasning av de kommunale tilskuddene. - Det må utarbeides en tydelig og offensiv strategi for reiselivet i Namdalen/selskapet - Det må være et mål at flertallet av reiselivsbedriftene i Namdalen er med i selskapet. Dette må skje gjennom ved at selskapet opparbeider tillit og godt renomme og god forankring hos eiere og aktører - Visit Namdalen skal ha en sentral rolle i omdømmebygging for Namdalen generelt og reiselivet i regionen spesielt - Det må prioriteres å få på plass gjennomgående digital bestilling-/bookingmuligheter for reiselivsaktørene gjennom Visit Namdalens portal - Selskapet må ha ansatte og styre som gjennom kompetanse, bransjeerfaring og profesjonalitet evner å utvikle reiselivet og utnytte potensialet i regionen Anbefaling til og beslutningsgrunnlag for kommunene utarbeides i samsvar med disse konklusjonene og sendes snarest ut til kommunal, politisk behandling. Ragnar Prestvik/ref

156 Vedtak på årsmøtet i Visit Namdalen SA: Årsmøtet i Visit Namdalen SA støtter styrets og Region Namdals felles initiativ til å omstrukturere selskapet med økte bidrag fra kommunene og slik at kommunene får dominerende innflytelse i selskapet. Det forutsettes at kommunene i Namdalen støtter forslaget fra Region Namdal, enten ved å endre selskapsform til aksjeselskap, eller videreføre selskapet som samvirkeforetak med nye, tilpassede vedtekter. Hvis kommunene ønsker å gjennomføre omstrukturering, betinger dette enten a) ekstraordinært årsmøte som oppløser Visit Namdalen SA og deretter gjennomfører stiftelsesmøte for Visit Namdalen AS eller b) ekstraordinært årsmøte som vedtar nye vedtekter for Visit Namdalen SA. Styret får fullmakt til å gjennomføre det som er nødvendig i samsvar med kommunenes beslutning.

157 Framtidig organisering av Visit Namdalen BAKGRUNN: Visit Namdalen SA ble stiftet 4. oktober 2013 etter ulike forsøk på å organisere reiselivet i Namdalen gjennom flere tiår. Eksempel på dette er Namdalsopplevelser. Reiselivsnettverket for Namdalen i perioden varsom var forløper og et viktig bidrag til etablering av Visit Namdalen. Visit Namdalen er fra starten organisert som samvirkeforetak og finansiert gjennom andelsinnskudd og innbetaling av serviceavgift, beregnet etter andelshavernes størrelse. I tillegg har det offentlige bidratt i selskapets fire første leveår ved tilskudd fra de tre regionale næringsfondene pluss Flatanger kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Innovasjon Norge. Kommunenes bidrag til/engasjement i reiselivssatsinga i Namdalen har vært drøftet gjennom mange runder. 12 av 13 kommuner i Namdalen er i dag andelshavere i Visit Namdalen SA. Kommunene overtar fra 2017 ansvaret for offentlig finansering i selskapet med et bidrag tilsvarende det næringsfondene har ytt de fire første årene. I 2017 utgjør dette ca 70 prosent av selskapets inntekter. STATUS: Høsten 2016 ble det gjennomført et temamøte om reiseliv i regi av Region Namdal først og fremst for å gi kommunene kunnskap om likheter og ulikheter mellom Visit Namdalen SA og Foreningen Kystriksvegen, som flere namdalskommuner også er medlemmer i. Eierskap og finansiering er senere høsten 2016 drøftet i to runder i Region Namdal. Eierskap i Visit Namdalen har fra enkelte kommuner blitt satt opp mot medlemskap i Foreningen Kystriksvegen noen ønsker å delta i både Visit Namdalen og Foreningen Kystriksvegen, mens andre ønsker å velge tilknytning i enten Visit Namdalen eller Foreningen Kystriksvegen. Ved behandling av tilskudd til Visit Namdalen SA for 2017 drøfter flere av kommunene også sin deltakelse i Foreningen Kystriksvegen. Dette har resultert i utmeldinger fra flere kommuner i Foreningen Kystriksvegen. Noen kommuner melder seg også ut av Visit Namdalen fra og med 2018 (for å stå fritt i vegvalg ved neste korsveg). Blant annet på årsmøtet i Visit Namdalen SA er kommunenes eierskap og styringsmulighet i Visit Namdalen tatt opp. Fra kommunenes side (og i kommunenes behandling av tilskudd til VN) er det uttrykt a) utålmodighet omkring Visit Namdalens oppslutning blant reiselivsbedriftene b) bekymring over at selskapet mangler kraft til å gjennomføre de mål som selskapet har satt og som kommunene forventer av regionens destinasjonsselskap.

158 Samtidig er det tydelig uttrykt at det ikke er andre alternativer for å gjennomføre regional reiselivssatsing for hele Namdalen dersom Visit Namdalen ikke lykkes. Foreningen Kystriksvegen kan ikke ivareta denne rollen da foreningen ikke dekker hele vårt geografiske område. Namdalen utgjør også bare en liten del av Foreningen Kystriksvegens virkeområde, som strekker seg over to fylker. Foreningen Kystriksvegen har ingen medlemsbedrifter og er heller ikke et destinasjonsselskap. I Region Namdals arbeidsutvalg 28. oktober ble framtidig organisering av og eierskap i Visit Namdalen drøftet. Kommunene ønsker «ei hånd på rattet» i samsvar med de finansielle bidragene som ytes. Visit Namdalens ledelse (daglig leder og styreleder) ga i møtet uttrykk for at de gjerne ønsker et tydeligere eierskap fra kommunenes side, ikke minst fordi det vil gi selskapet større økonomisk kraft, gjennomføringsmulighet og legitimitet. Selskapsformen, samvirkeforetak, gir hver andelshaverlike rettigheter (en andel = en stemme) uavhengig av økonomisk ytelse inn i selskapet. Dermed utgjør kommunene 12 av 76 stemmer i årsmøtet, men bidrar i 2017 med cirka 70 prosent av selskapets inntekter. Det er åpenbart at reiselivsaktørene som er andelshavere i selskapet, fortrinnsvis er der for å kunne benytte de salgs- og markedsføringsmulighetene som tilbys samt det fellesskapet som medlemskap i et slikt selskap representerer drevet av egeninteresse og egennytte. Medlemsmassen preges av mange og små bedrifter. Disse har ikke tilstrekkelig interesse/egennytte av eller ressurser til å ivareta hele regionens markedsførings- og profileringsbehov. Denne interessen har kommunene i en helt annen grad, og det er hensiktsmessig å gjøre endringer som bedre kan ivareta regionens og aktørenes interesser bedre enn dagens organisering gir mulighet til. OPPDRAG/MANDAT: Arbeidsutvalget i Region Namdal ønsker en oversikt over ressurser, oppgaver og ambisjoner for Visit Namdalen, og forslag til hvordan selskapet skal rigges for å oppnå ønsket utvikling. Prosjektleder Ragnar Prestvik i Region Namdal og daglig leder Bente Snildal i Visit Namdalen SA ble bedt om å utrede og tegne et optimalisert bilde av framtida uavhengig av hva vi gjør i dag: - Forslag til framtidig organisering og finansiering. - Hvilke oppgaver skal Visit Namdalen ivareta og hvilke ressurser kreves for å løse disse? Hva skjer rundt oss? Reiselivets organisering er i stadig endring. De nasjonale reiselivsmålene defineres og ivaretas av Visit Norway; tilknyttet Innovasjon Norge, og som eies 51 prosent av staten (næringsdepartementet) og 49 prosent av fylkeskommunene. NHO Reiseliv er også en nær samarbeidspartner. I regjeringas reiselivsstrategi fra 2015 (Næringsdepartementet) fokuseres det på behovet for færre og større destinasjonsselskap som er i stand til å ivareta næringas og regionenes behov.

159 Landsdelsselskaper er overbyggende samarbeidsorganer regionalt. Destinasjonsselskapene i Trøndelag er tilknytta landsdelsselskapet Trøndelag Reiseliv som ivaretar oppgaver på trøndersk nivå (markedsføring, kompetanseutvikling, nettverk mm). Dette gjelder (selskapsform i parentes): - Destinasjon Røros (medlemsforening. Foreningen er 100 % eier i Visit Røros AS. Driver blant annet Rørosmartnan) - Visit Trondheim (aksjeselskap med 25 større reiselivsbedrifter, Stjørdal og Trondheim kommuner som eiere. Samarbeidsavtaler med 200 bedrifter) - Kyst-Norge (aksjeselskap dekker kystkommunene i Sør-Trøndelag. (To kommuner Ørland og Bjugn - har eierandeler, men selskapet er i hovedsak eid av reiselivsaktører). - Visit Innherred (aksjeselskap, heleid av en person) - Visit Namdalen (samvirkeforetak, 12 kommuner, ca 65 bedrifter som eiere) I Nord-Trøndelag er det altså to destinasjonsselskaper (Visit Namdalen og Visit Innherred). De ivaretar lokale/regionale oppgaver: Vertskap (f.eks turistinformasjon) produktutvikling, reisemålsutvikling, nettverk osv. på vegne av kommuner og næringsliv. I tillegg er det andre reiselivsaktører, som Den gyldne omvei, Kystriksvegen Reiseliv AS og Wild Norway, som er basert på enten markedsføring av reiseruter eller tematiske satsinger. I Namdalen har vi andre aktører/sammenslutninger som Namdalskysten, Namsen elveeierlag, Grong Fritid, Visit Lierne, Visit Børgefjell, Visit Namsskogan, Overhalla reiselivslag som ivaretar et mindre geografisk områdes eller kommunes interesser i reiselivssammenheng. Innherredskommunene (Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer og Snåsa) har lagt vertskapsoppgavene ut på anbud, og Visit Innherred vant oppdraget. En felles turistinformasjon er lokalisert til Steinkjer. For tida pågår en strukturdebatt i reiselivet i Trøndelag som kan innebære omstrukturering av Trøndelag Reiseliv for å få tydeligere ansvarslinjer og en bedre tilpasset organisasjon. Det er tre ulike alternativer: Noen mener Visit Trondheim bør slås sammen med Trøndelag Reiseliv. Andre mener at alle selskapene bør slås sammen til ett felles trøndersk selskap. Det tredje alternativet som er lansert er at destinasjonsselskapene bør bestå, men at Trøndelag Reiseliv blir organisert som samvirkeforetak med destinasjonsselskapene i regionen som eiere. Fylkeskommunene skal behandle sak om dette i løpet av våren. Landselsselskapene er ulikt eid; i Nord-Norge eies landselsselskapet av fylkeskommunene. De fire største eierne i Trøndelag Reiseliv AS i dag er de to fylkeskommunene, NHO Reiseliv og Visit Trondheim AS. Fylkeskommunen har tatt et ansvar for profilmarkedsføring på trøndersk nivå og finansierer derfor deler av Trøndelag Reiseliv. Fylkeskommunen finansierer ikke destinasjonsselskapene, med unntak av utviklingsprosjekter. Destinasjonsselskapene i Trøndelag har svært ulike selskapsformer, organisering, størrelse og «levealder». Dette gjør det også vanskelig å gjøre tilfredsstillende sammenlikninger om drift og ivaretakelse av oppgaver. Hvert destinasjonsselskap dekker geografiske områder som er svært ulike med hensyn til særpreg og tilbud (kyst, fjell, by, historie, kultur, natur).

160 Hva er et destinasjonsselskap? Dette sier Innovasjon Norge om begreper og funksjon: Destinasjonen Et geografisk avgrenset område hvor både offentlige og private aktører opererer sammen. Destinasjonen kan være del av en kommune (for eksempel Geilo), en kommune (for eksempel Trysil) eller flere kommuner (for eksempel Destinasjon Røros som dekker flere kommuner) Destinasjonsledelsen Den/de aktørene som leder utviklingen på destinasjonen, for eksempel destinasjonsselskap, reiselivslag, reiselivsrettet næringsselskap eller sentrale personer fra næring og kommune. Begrepet destinasjonsledelsen brukes altså her både om en juridisk enhet (for eksempel et selskap) eller om en funksjon (for eksempel et samarbeid mellom flere aktører, som kommunen og destinasjonsselskapet i fellesskap) Som nevnt ovenfor er det mange mulige måter å organisere reiselivet på, også flere ulike selskapsformer og ulik sammensetting av eierskap. Noen eksempler: Visit Innherred: Destinasjon Røros: Visit Trondheim: Kyst-Norge: Aksjeselskap, heleid av en enkeltperson. Kommunene (Steinkjer, Verran, Snåsa, Inderøy, Verdal og Levanger) og reiselivsbedriftene kjøper tjenester. Driver turistkontorer for disse kommunene. Kjører utviklingsprosjekter innen reiseliv, profilering av Innherred, produktmarkedsføring av bedrifter, kurs/konferanser. Medlemsforening med seks kommuner (Røros, Holtålen, Alvdal, Tolga, Os, Tynset) og aktører. Eier Visit Røros (datterselskap), som er et aksjeselskap. Salg og profilering av Rørosregionen som reisemål, næringsutviklingsprosjekter og aktiviteter. Stiftet i 1926 (!). Målområder: Verdensarven, bærekraftig reiseliv, synlighet, verdiskaping. Aksjeselskap, eies av 25 bedrifter, Trondheim og Stjørdal kommuner. Samarbeidsavtaler med rundt 200 bedrifter i regionen. Kjernevirksomhet: Markedsføring av trondheimsregionen som reiselivsdestinasjon. Fire virksomhetsområder: Kongresser/møter, omdømmebygging og utvikling, ferie- og fritidsmarkedsføring, turistinformasjon og guideservice. Aksjeselskap, reiselivsbedrifter på Fosen og Hitra/Frøya. To kommuner (Bjugn og Ørland) eier til sammen 4 % av aksjene. Utvikle attraktivt reiseliv på trøndelagskysten gjennom markedsføring, kampanje-gjennomføring, utvikling av konsepter/tema, kompetanseutvikling, samarbeid mellom reisemålene i regionen, visningsturer etc. Disse fire pluss Visit Namdalen foreslås som eiere i en framtidig omstrukturering av landsdelsselskapet Trøndelag Reiseliv.

161 Andre eksempler: Visit Helgeland: Aksjeselskap. Eies, etter en omstrukturering i 2011 av 18 kommuner på Helgeland. (reiselivsbedriftene kjøper tjenester). Selskapet skal utvikle og markedsføre Helgeland som et foretrukket reisemål og skape merverdi for næringsaktørene og lokalsamfunnene. Virkeområder (for kommunene): Turistinformasjon (førstelinjetjeneste på reiseliv - fire helårs kontorer), profilmarkedsføring, produkt- og næringsutvikling, rammevilkår, web, konferanser, reiselivs-infrastruktur og felles brosjyre.. Kommunene yter et årlig bidrag på kr 65,- per innbygger til selskapets drift. Selskapet kan dokumentere en betydelig omsetningsvekst og vekst i antall tilreisende turister gjennom bevisst satsing på tiltak og med vesentlig større økonomiske bidrag årlig. Eksempelet Helgeland Etter at reiselivet på Helgeland ble omorganisert i 2011 med samling av fire tidligere destinasjonsselskap og der kommunene tok eneeierskap i Helgeland Reiseliv AS (Visit Helgeland) har det vært en formidabel vekst i reiselivsaktiviteten og turistbesøket. I løpet av de fire siste årene har overnattingstallene for Helgeland økt med 25,4 prosent, eller nær flere overnattinger bare i sommermånedene. Omstruktureringa, med sterkt kommunalt eierskap og engasjement, blir brukt som forklaring på utviklinga: «En felles, offensiv og målrettet markedsføring av Nord-Norge og Helgeland som destinasjon de fire siste årene, større ide- og innovasjonsutvikling og en næring som har gjort store investeringer gjennom blant annet fem store hotellutviklinger, kan stå som en grov årsaksforklaring på økningen», heter det på Helgeland Reiselivs bransjeside (2017). Helgeland har utvilsomt en del naturgitte fortrinn, men måten å organisere på, kan direkte overføres. Erfaringer fra fire års drift med ny modell har også dokumentert en helt annet handlekraft og effekt enn regionen oppnådde med tidligere organisasjonsmodeller (fire lokale selskaper ble sammenslått til ett). Vi har derfor valgt å gå spesielt inn i denne måten å organisere destinasjonsselskapet på som den beste løsninga også for Namdalen. Organisasjonen Helgeland Reiseliv AS: Til sammen 7 heltidsansatte og 8 sesongarbeidere a 2 måneder. Reiselivssjef og to fagansvarlige arbeider på «hovedkontoret» i Mo i Rana. Fagmedansvarlige oppgaver er: - Markedssjef: salgs- og markedsaktiviteter, profilering - Utviklingskonsulent: Produktutvikle opplevelser, pakking, turistinformasjon Fire regionansvarlige har ansvar for hver sine områder på Helgeland og har kontorer i Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana med ansvar for å drive turistinformasjon og følge opp bedriftene i hver sine områder.

162 I tillegg har hvert turistkontor to sesongmedarbeidere (2 måneder) til sammen 8 personer som utgjør 16 månedsverk (=ca 1,3 årsverk) disse får betalt etter timelønn.. Økonomi/reiselivsutvikling: Helgeland Reiseliv hadde i 2016 en omsetning på om lag 13 millioner kroner. Kommunene yter årlige bidrag på om lag 5 millioner kroner. Kommunene betaler for - Profilmarkedsføring - Turistinformasjon - Reiselivsmessig Infrastruktur - Web - Konferanser - Brosjyre Reiselivsbedriftene betaler serviceavgifter for om lag 1 million kroner. Øvrige inntekter: - Booking (provisjoner) = 1,5 mill kr - Salg av pakker, cruise/hurtigruta: 2,8 mill kroner - Prosjekter: 1,5 mill kroner - Diverse: 1,2 mill kroner I løpet av fire år ( ) har Helgeland Reiseliv hatt økning i omsetning fra 8-13 mill kroner (60%) Utvikling besøkstall målt i hotellovernattinger: 25,4 prosent vekst ( ). Bare for sommermånedene er dette økt med ca overnattingsdøgn på fire år. Helgeland Reiseliv slår fast: Økt omsetning i næringa betyr mer utvikling og mer satsing, større ideog innovasjonsutvikling, større investeringslyst. Eierskap: Helgeland Reiseliv har en samla aksjekapital på kroner. Kommunene er fordelt i fire grupper etter størrelse der de minste 9 kommunene har aksjer for kroner, 4 kommuner har kroner, 3 kommuner har kroner og de to største kommunene har aksjer for kroner. Kommunenes rolle: Det henvises til vedlagte notat som er utarbeidet av Mimir AS for Distriktssenteret (2011) om kommunenes rolle i reiselivsutviklinga. Argumentasjonen går ofte på at kommunen eller andre offentlige aktører ikke bør ta for sterk styring i reisemålsselskapene. Men blant reiselivsaktørene er det en overvekt av bedriftene som mener det er nødvendig med sterkt offentlig engasjement for å fremme utvikling i bransjen. I Distriktssenterets rapport pekes det på at «kommuner som satser på reiseliv, må vise dette i kommuneplaner, men også i penger, langsiktige målsettinger, bygdeutviklingstiltak og stedsutvikling».

163 Dette underbygges ved at det blir størst utvikling for reiselivet der kommunene er aktive bidragsytere. «Kommunenes viktigste rolle i reiselivsutviklingen var å ta ansvar for vertskap, produktutvikling og reiselivsmessig infrastruktur det må jobbes mer systematisk med disse oppgavene lokalt, fordi det er der «leveransen skjer»». Det finnes også relevant dokumentasjon og bakgrunnsinformasjon i - Innovasjon Norges «Håndbok for reisemålsutvikling» - Innovasjon Norges «Reiselivsstrategi » - Strategi for reiselivs- og opplevelsesnæringer i Nordland (vedtatt i fylkestinget i Nordland ) Fakta om Visit Namdalen SA: Visit Namdalen ble stiftet i Fire driftssesonger er i reiselivssammenheng en kort periode å måle oppnådde resultater på, og selskapet har i oppstarten hatt svært begrensa ressurser.. I vedtektene for Visit Namdalen SA står 1: Sammenslutningsform og foretaksnavn: VN er et fellesorgan for de kommuner, organisasjoner, institusjoner, bedrifter og enkeltpersoner som har interesse knyttet til reiseliv og reiselivsutvikling innen foretakets geografiske virkeområde. 3 Formål VN skal gjennom samling, koordinering av krefter og interesser arbeide for en sunn og helhetlig utvikling av reiselivet til beste for bedrifter, arbeidstakere og samfunnet. 8 Ordinært årsmøte 3. Hver andelshaver har en stemme på årsmøtet. Det overordna målet for Visit Namdalens aktivitet er å få flere reisende/turister til Namdalen. Selskapsformen stiller i årsmøtet (selskapets høyeste organ) alle andelshavere likt; en andelshaver = en stemme. Medlemsbedriftene/kommunene betaler en engangsavgift (andel) på 3000 kroner pluss årlig serviceavgift som er differensiert etter type bedrift og størrelse. Kommunene inngår dessuten «avtale om markedsføring innen turisme». Kommunenes bidrag i dag består av et grunnbeløp på kr ,- per kommune, pluss et tilskudd på kr. 12,60 per innbygger. Kommunenes bidrag er dermed: - Eierandel (engangs) kr 3.000,- - Serviceavgift per år kr ,- - Markedsavtale kr ,- + 12,60 per innbygger

164 Forventet inntekt for Visit Namdalen i 2016 er ca 1,6 millioner kroner og i 2017 ca 1,5 mill. kroner. Kommunenes bidrag utgjør i 2017 til sammen ca 70 prosent av de totale inntektene i selskapet. Styrets mål er at kommunenes bidrag årlig skal reduseres til under 50 prosent. Selskapets øvrige inntekter kommer fra serviceavtaler, den årlige reiseguiden, kampanjer og prosjektinntekter. Visit Namdalen er i dag et selskap uten ansatte. Selskapet kjøper tjenester/ressurser fra Midtre Namdal samkommune (MNS) Utvikling (50 prosent til daglig ledelse) og Grong Fritid (30 prosent). Regnskapet for Visit Namdalen er ført som prosjektregnskap i MNS Utvikling, og det er ikke framlagt reelle regnskap til behandling i selskapets årsmøte (registrert som null-regnskap i Brønnøysundregistrene som et selskap uten aktivitet). Et reelt årsregnskap for selskapet ble etterlyst i årsmøtet Regnskapet vil bli ført av MNS Utvikling også i MNS Utvikling oversender et notat om regnskapet til selskapets styre og årsmøte. Kommunene etterlyser styringsmulighet i selskapet som er mer i samsvar med det økonomiske bidraget fra kommunene, men også for å få et mer slagkraftig destinasjonsselskap. I selskapet har kommunene i dag begrenset innflytelse. Det er behov for mål og strategier som definerer tydelig hva som er Visit Namdalens oppgave overfor medlemsbedriftene/aktørene og hva som er oppgaver som ivaretas for og på vegne av kommunene/regionen. Små aktører er i overvekt i Visit Namdalen SA. Dette innebærer at det mangler kraft og mulighet til å løfte de regionale interessene. Bedriftene har først og fremst en egeninteresse i å være medlem i selskapet, mest for å få hjelp til sin egen markedsføring og utvikling. Kommunene på sin side forutsetter at de økonomiske bidragene skal føre til utvikling i bransjen, og mulighet til å oppfylle målet om økt turisttrafikk. Det synes noe utydelig hva Visit Namdalen skal bidra med på vegne av kommunene (hva kommunene får igjen for sine økonomiske bidrag). Visit Namdalens mulighet for å lykkes i å oppfylle målene og å kunne utføre de oppgavene som forventes av selskapet, er avhengig av a) Riktig organisering og bemanning b) Tilstrekkelige ressurser c) Tilstrekkelig og riktig kompetanse Milepæler i Visit Namdalen : 2013 Merkevarestrategi Namdalen, profil, merkevarebygging 2013 Oppstart offisielt destinasjonsselskap Visit Namdalen SA 2014 Lansering av offisiell nettportal (3 språk) en del av og Utgivelse av den første og offisielle turistbrosjyre for reiselivet i Namdalen, Visit Namdalen Reiseguide (3 språk) av 13 kommuner med som andelshavere andelshavere 2016 Markedsbudsjett, som gjør det mulig å deltar med destinasjonsmarkedsføring sammen med Trøndelag Reiseliv 2016 Prosjekter - forprosjekt Opplev en Smak av Namdalen

165 Visit Namdalens ambisjoner, mål og strategier: Visjon: Visit Namdalen skal bidra til å utvikle Namdalen til et unikt og helhetlig reisemål, styrke markedsposisjonene til aktørene samt bidra til økt lønnsomhet. Ambisjon: Namdalen skal som reisemål være unik og attraktiv, positivt annerledes Bli beste destinasjon i Norge innen FISKE, FRILUFTSLIV, FELLESSKAP Viktigste målgrupper: Familie, den lidenskapelige, amatøren Visit Namdalen skal: Ha full oppslutninger fra reiselivsbedrifter, reiselivslag- og andre sammenslutninger og kommuner for å ha tilstrekkelig kraft til å gjennomføre reiselivets og hele regionens mål om å ta ut reiselivets potensial som ei viktig næring i Namdalen Få flere turister til å besøke Namdalen Få besøkende til å bli lengre Øke verdiskapning og produktivitet i reiselivsnæringa Utvikle reiselivet ved å skape flere helårs arbeidsplasser og mer solide reiselivsbedrifter Skape flere unike og kvalitativt gode opplevelser i regionen Visit Namdalens oppgaver: For kommunene kan destinasjonsselskapet ivareta offentlig ansvar som: 1. Profilmarkedsføring (overordna markedsføring og synliggjøring av regionen/kommunen, bygge merkevare og omdømme) 2. Reisemålsutvikling. Synliggjøre regionen/kommunen som attraktivt reisemål (strategisk arbeid og synliggjøring av mål og utviklingsmuligheter for reiselivet som næring. Faglig bistand overfor næringa) 3. Drift og utvikling av nettportal 4. Reiselivsbrosjyre 5. Regionalt vertskap og drift av turistinformasjoner (helårlig eller i sesong). Informasjon om og tilgjengeliggjøring av offentlige tjenester og tilbud som gagner reiselivet f.eks. tilgjengelighet, transport, kommunikasjoner, parkering, toaletter, dusjmuligheter, serviceanlegg, vann/strøm, rasteplasser, utsiktssteder, bunkring, severdigheter. * 6. Informasjon om offentlige tilbud/tilbud for allmennheten (sykkelruter, turstier, vannleder, severdigheter, attraksjoner, arrangementer mv) 7. Kompetanse kommunenes førstelinjetjeneste for reiseliv/vertskap. 8. Koordinere felles aktiviteter og informasjon mellom aktører og kommune, utvikle møteplasser * Kommuner, lag/organisasjoner, næringsaktører eller private kan være ansvarlig for tilrettelegging og/eller gjennomføring av slike tilbud For reiselivsbedriftene/aktørene kan destinasjonsselskapet ivareta: 1. Produktmarkedsføring (differensiert etter bedriftenes/kommunenes egendefinerte behov) gjennom portal, brosjyre, messer, visningsturer, diverse kampanjer

166 2. Produktutvikling/initiere tiltak og aktiviteter og veiledning (reisemålsutvikling på steds- /bedriftsnivå) 3. Kompetanse ressurs som tilbys til aktørene 4. Kompetanseheving blant aktørene 5. Koordinere aktiviteter og informasjon mellom aktører og kommune, utvikle møteplasser 6. Talerør for næringa overfor myndigheter og reiselivets overordna organer Organisering/selskapsform: Samvirkeforetak er holdt fram som en god modell for en sammenslutning av reiselivsbedrifter og offentlige interesser (kommunene) med non-profitt som grunnlag. Svakheten er at «motorene» vil ha begrenset innflytelse i denne modellen, enten dette er store reiselivsaktører eller kommunene (jamfør 1 andel = 1 stemme). I en region med sterkt reiseliv og sterke enkeltaktører vil disse naturlig ta en dominerende rolle for utviklinga, men samtidig slik at de små aktørene vil/kan høste fordeler av det. I Namdalen kan det synes som kommunene og evt. noen få større reiselivsaktører vil være de viktigste motorene, forutsatt at kommunene i samråd med næringa samler seg om noen grunnleggende forutsetninger: - At det er en felles virkelighetsforståelse om status og hvor en vil - At behovet for et regionalt destinasjonsselskap erkjennes - At det er en felles forståelse om at noe må gjøres for at noe skal skje - At reiseliv defineres som et viktig utviklings- og satsingsområde (av kommunene og næringa sjøl) - At det settes tydelige utviklingsmål for næringa - At kommunene inntar en sentral/viktig rolle i å utvikle næringa - At økonomiske bidrag fra kommunene er nødvendig for at reiselivsnæringa skal kunne oppnå sine mål - At oppgaver og roller blir tydelig definert og fordelt (mellom kommunene, reiselivet og destinasjonsselskapet) - At nivået på kapasitet, ressurser og økonomi er avklart og erkjent - At det er langsiktighet og forutsigbarhet i arbeidet I lys av dette kan det synes som den mest tjenlige og effektive selskapsformen er aksjeselskap. Graden av kommunale eierandeler i selskapet må defineres og avklares. Som vi ser av organisering i andre regioner, har de fleste valgt å sikre reiselivsnæringa aksjemajoritet i destinasjonsselskapene. Mens f.eks. Helgeland Reiseliv (Visit Helgeland) er heleid av kommunene. Dette forplikter kommunene vesentlig mer, samtidig som det ikke etterlater tvil om kommunenes ansvar for å sikre reiselivsnæringa utviklingsmuligheter. Mulige løsninger: 1. Videreføre Visit Namdalen som samvirkeforetak men kommunene sikres innflytelse gjennom styrerepresentasjon. Videreføre prinsippet med årlige tilskudd som gir selskapet

167 kraft nok til å utføre sine oppgaver. Tydeliggjøre selskapets oppgaver og rolle overfor reiselivsaktørene og overfor kommunene. 2. Endre selskapsform til aksjeselskap. a) Med kommunene som eneste eiere og med definerte oppgaver som selskapet skal utføre for kommunene. Årlige bidrag fra kommunene. Samarbeidsavtaler med reiselivsbedriftene, som kjøper tjenester. b) Med kommunene som majoritetseiere, og reiselivsbedriftene og lokale reiselivslag/sammenslutninger som aksjonærer (minoritetseiere). Definerte oppgaver som selskapet skal utføre for kommunene. Årlige bidrag fra kommunene. Samarbeidsavtaler med reiselivsbedriftene, som kjøper tjenester c) Med reiselivsaktørene som majoritetseiere, og kommunene som minoritetseiere. Definerte oppgaver som selskapet skal utføre for kommunene. Årlige bidrag fra kommunene, men mindre andel enn for de to andre alternativene. Samarbeidsavtaler med reiselivsbedriftene, som kjøper tjenester. Forutsetninger for alle alternativer: - Offentlig/kommunal delfinansiering. Behov/nivå må defineres og avklares. - Alle betydelige reiselivsaktører i (større bedrifter, lokale reiselivslag og sammenslutninger) Namdalen må være tilknyttet (som eiere eller med samarbeidsavtaler) og delta i selskapets fellesaktiviteter. Betaling for tjenester, eierkostnader, og bidrag i form av andre ressurser/kompetanse må defineres og avklares. - Selskapet er tilknyttet Trøndelag Reiseliv med gjennomgående oppgavefordeling, profilering og produktmarkedsføring - Rolle- og oppgavefordeling mellom destinasjonsselskap og landsdelsselskap må være avklart - Forholdet til Foreningen Kystriksvegen må avklares (Bør Visit Namdalen bli medlem i Foreningen Kystriksvegen, slik Visit Innherred og Visit Helgeland er? I så fall hva oppnår en med dette evt. hva oppnår en IKKE?). - Visit Namdalen må ha egen, uavhengig administrasjon og økonomi. - Visit Namdalen må besitte kompetanse og ressurser som gjør selskapet til en attraktiv samarbeidspartner og foretrukket leverandør av tjenester til kommuner og reiselivsaktører. Kompetansebehov/ressurser: Avhengig av framtidig organisering/selskapsform og rolle/oppgaver for kommuner og reiselivsbedrifter, vil Visit Namdalen ha behov for følgende kompetanse: - Daglig ledelse (strategi, ledelse, økonomi, administrasjon) - Markedskunnskap - Reiselivskompetanse - Salg- og markedsføring (profilmarkedsføring og produktmarkedsføring) - Kommunenes spisskompetanse innen reiseliv - Bedriftsveiledning - Reisemålsutvikling og prosjektledelse - Digital kompetanse

168 I tillegg er det avgjørende med gode samarbeidsevner, evne til å lese utviklingstrekk/muligheter, og evnen til å lage og/eller bidra i nettverk. Økonomisk modell (Helgelandsmodellen) Vi er bedt om å legge fram et forslag som viser et optimalisert bilde av framtida, og hvordan man best kan rigge Visit Namdalen til å innfri forventninger og mål i samsvar med dette. Vår konklusjon er at Helgeland Reiselivs modell er den som passer best for Namdalen, og en økonomisk modell basert på dette, kan se slik ut sammenliknet med dagens modell: Dagens modell (budsjett 2017) Oppgaver: Ansatte: Profilmarkedsføring for kommunene/regionen Produktmarkedsføring for medlemsbedriftene Nettportal Turistbrosjyre Messedeltakelse (minimalt) Reisemålsutvikling / rådgiving til bedriftene 50 % innleid daglig ledelse (fra MNS Utvikling), 30 % innleie fra Grong Fritid 0,8 årsverk Kostnader: Ansattekostnader kr Andre driftskostnader, markedsføring, profilering mm kr = kr Inntekter: Fra kommunene * kr Andre inntekter: (serviceavgifter, markedspakker, salg) kr = kr *inkl Røyrvik vil dette medføre ca i tillegg Helgelandsmodellen (optimal løsning) tilpasset Namdalen: Oppgaver: Som i dag: Profilmarkedsføring for kommunene/regionen Produktmarkedsføring for reiselivsbedriftene Nettportal Turistbrosjyre Messedeltakelse - Kampanjer Reisemålsutvikling Nye/utvidete oppgaver: Spisskompetanse/førstelinjetjeneste for kommunene/rådgiving for bedriftene Prosjektledelse og salg av tjenester Vertskap: Drift av 3 turistinformasjoner m/helårsansatte (andre oppgaver høst/vinter/vår) Ansatte Daglig leder 100 % Fagmedarbeider 100 % Fagmedarbeidere (Regionalt fordelt) 3 a 100 %= 300% 5 årsverk Kostnader: Ansattekostnader (gj.snitt/årsverk: ) kr

169 Andre driftskostnader, markedsføring, profilering mm kr kr Inntekter: Fra kommunene kr Andre inntekter: (serviceavg, markedspakker, tjenestesalg) kr kr (Beløp per innbygger: ca x 65 kr (som på Helgeland) kr) OPPSUMMERING Denne gjennomgangen har tre hovedmål: 1. Å avklare grunnlaget for felles satsing på reiseliv som næring i Namdalen og Visit Namdalens posisjon/rolle i dette 2. Hensiktsmessig og effektivt eierskap og selskapsform i Visit Namdalen 3. Finansiering av selskapets drift Vi er dessuten bedt om å peke på hvilke oppgaver Visit Namdalen skal ivareta og hvilke ressurser som kreves for å løse disse. Det finnes ingen definitive svar på hvordan Visit Namdalen skal/bør organiseres. Destinasjonsselskaper finnes i de fleste regioner. Hvert destinasjonsselskap har funnet en selskapsform og eierstruktur som passer for dem. Regionens attraktivitet (målt i antall turister) og sammensetting av aktører er avgjørende hva som passer. Destinasjonsselskapene er knyttet til landsdelsselskaper som koordinerer landsdelsoppgaver- og behov. Trøndelag Reiseliv er for tida inne i en grundig strukturdebatt med mulig endring i selskapsform og definisjon av oppgaver. Reiselivet (andelshaverne i Visit Namdalen) består i hovedsak av mange og små aktører/reiselivsbedrifter. Dette kan tale for samvirkeforetak der alle har lik innflytelse, ELLER for aksjeselskap, som vil gi sterke aktører en mulighet til sterkere innflytelse og opptre som «motorer» for bransjen. Det er imidlertid åpenbart at det er et stort uutnyttet potensial for vekst og utvikling i reiselivet i Namdalen. Siste sesong (2016) viser en vesentlig vekst i antall hotellovernattinger i Namdalen (største lokale vekst i Trøndelag med 18 prosent). Forutsatt enighet om at det skal satses på reiseliv som næring i Namdalen, må det settes større ressurser inn i næringa. Den regionale satsinga må ikke stoppe opp eller miste fart, og den må skje gjennom videreutvikling av Visit Namdalen. Det må bygges opp kompetanse og ressurser i dette selskapet for å løse reiselivsnæringas og kommunenes behov. Dette betinger full oppslutning fra dagens eiere både medlemsbedrifter og kommuner. Det må også sikres tilslutning av eller samarbeid med andre regionale aktører som arbeider med reiseliv. Hvis ikke, må en a) Drive videre som privat virksomhet/eid av aktørene, uten offentlig medvirkning og bidrag b) Legge ned selskapet og legge bort tanken om en regional, felles reiselivssatsing

170 c) Starte på nytt med å bygge opp et nytt selskap som kan overta denne rollen ANBEFALING: 1. Vi anbefaler at Visit Namdalen videreføres og settes i stand til å utføre de regionale oppgavene et destinasjonsselskap må/skal ha. Det må være et frittstående selskap med tydelige oppgaver på vegne av regionen/kommunene og for reiselivet. Det må være et mål at selskapet skal være en førstelinjetjeneste for reiselivet og inneha kompetanse som gagner både kommunene og reiselivet (jamfør oppsett side 8-9) 2. Etter en totalvurdering anbefaler vi å endre selskapet til aksjeselskap. Dette medfører en prosess for selskapsendring som krever nye vedtekter, tydelig rolle- og ansvarsfordeling, og klare retningslinjer (økonomisk, juridisk og praktisk) for omdanning av selskapet 3. Vi anbefaler at selskapet følger «Helgelands-modellen» der kommunene blir eneeiere i Visit Namdalen. 4. Alle reiselivsbedrifter, uavhengig av kommune, kan inngå serviceavtaler og kjøp av markedsføring. 5. Det bør inngås samarbeid med lag, foreninger og andre lokale/regionale reiselivsorganisasjoner for å oppnå størst mulig og gjensidig regional slagkraft. 6. Mandat, forventninger, kapasitet, oppgaver og ressursbehov må avklares ved oppstart av nytt selskap. 7. Nivået på kommunale bidrag må settes slik at selskapet er i stand til å innfri mål/forventninger og løse sine oppgaver. Det forutsettes at selskapet gjennom sin virksomhet sikrer andre inntekter enn serviceavgifter og kommunale tilskudd som salg av tjenester, initiere og gjennomføre prosjekter, provisjoner av pakketilbud, provisjoner av booking osv. 8. Visit Namdalen ansetter daglig leder og andre fagressurser som utfører selskapets oppgaver. Visit Namdalen kan evt. leie ut fagressurser/samarbeide med kommuner eller andre om å utføre oppgaver (f.eks reisemålsutvikling, turistinformasjon, etc), selge tjenester og drive/gjennomføre prosjekter. FORSLAG TIL BESLUTNINGSPROSESS/FRAMDRIFT: 1. Denne orienteringa legges fram for arbeidsutvalget i Region Namdal 10. februar og i eget møte i Region Namdal 20. mars for refleksjoner og innspill som munner ut i en konklusjon/ anbefaling for kommunene og for årsmøtet i Visit Namdalen SA. 2. Beslutning i årsmøtet i Visit Namdalen innen utgangen av april Tilslutning fra kommunene om ny organisering/eierform og tydeliggjøring av

171 oppgaver/ansvar/økonomi/ressurser/forventninger gjennomføres innen utgangen av juni Prosjektleder i Region Namdal lager et saksframlegg som kan brukes som beslutningsgrunnlag. 3. Ny selskapsform og eventuelle andre struktur- og organisasjonsendringer gjennomføres i løpet av andre halvår Namsos, 2. mars 2017 Ragnar Prestvik Prosjektleder Region Namdal Bente Snildal Daglig leder Visit Namdalen

172 Forslag til forretningsmodell, Visit Namdalen SA Forutsetninger: Dette forslaget til forretningsmodell bygger på utarbeidet rapport om framtidig drift og organisering av Visit Namdalen, drøftinger i Region Namdal (møter og konferanser) og drøftinger i styret og årsmøtet i Visit Namdalen SA. Her legges til grunn at kommunene gjennom sitt eierskap skal bidra til å bygge opp Visit Namdalen med kapasitet og kompetanse til å utvikle reiselivet i Namdalen, og etter opptrapping over 2-4 år drive tre helårsåpne turistkontorer og være kommunenes spisskompetanse/førstelinjetjeneste innenfor reiseliv. Selskapsform: a) Visit Namdalen videreføres som samvirkeforetak. b) Kommunene skal ha dominerende innflytelse i selskapet. c) Vedtektene endres i samsvar med 38 i samvirkelova slik at stemmerett på årsmøtet reguleres etter andelshavernes «omsetning i selskapet» - slik at kommunene har stemmemajoritet i årsmøtet. d) Selskapet skal ha et kompetent styre med vekt på styreerfaring- og bransjekunnskap. Dette er viktigere enn at ulike geografiske eller andre interesser skal være representert. Ressurser og arbeidsoppgaver: Visit Namdalen skal ha følgende hovedoppgaver: - Turistinformasjon - Markedsføring av regionen (profilmarkedsføring) og bedriftene (produktmarkedsføring) - Produkt- og næringsutvikling - Sikre gode rammevilkår for reiselivsnæringa Selskapet skal fra 1/ ha daglig leder/reiselivssjef pluss en medarbeider som sammen skal drive og utvikle selskapet og markedsføre Namdalen som reisemål. Gjennom opptrapping er det et mål at selskapet innen 2-4 år har 4 ansatte med ansvar for drift av helårsåpne turistkontorer i Ytre, Midtre og Indre Namdal. Medarbeiderne skal delta i utviklingsarbeid og som rådgivere for reiselivets aktører og kommunene. Hver regionleder er ansvarlig for rådgiving og bistand til bedriftene i sitt område. Daglig leder knyttes til ett av selskapets kontorer og har ansvar for selskapets drift, økonomi og strategiske arbeid. Det inngås eventuelt samarbeidsavtaler med (evt. eksisterende) lokale aktører om vertskap for de regionale turistkontorene.

173 I den grad det er behov, leies det inn ekstrahjelp på turistkontorene i høysesongene. Kommuner kan ut over dette ha egen turistinformasjon for egen kostnad. Visit Namdalens medarbeidere skal veilede og skolere andre medarbeidere på turistkontor/turistinformasjoner slik at reiselivet markedsføres enhetlig og kompetent overfor turister og regionens egne innbyggere. For kommunene skal Visit Namdalen ivareta offentlig ansvar som: 1. Profilmarkedsføring (overordna markedsføring og synliggjøring av regionen/kommunen, bygge merkevare og omdømme) 2. Reisemålsutvikling. Synliggjøre regionen/kommunen som attraktivt reisemål (strategisk arbeid og synliggjøring av mål og utviklingsmuligheter for reiselivet som næring. Faglig bistand overfor næringa) 3. Drift og utvikling av nettportal 4. Reiselivsbrosjyre 5. Regionalt vertskap og drift av turistinformasjoner (helårlig eller i sesong). Informasjon om og tilgjengeliggjøring av offentlige tjenester og tilbud som gagner reiselivet f.eks. tilgjengelighet, transport, kommunikasjoner, parkering, toaletter, dusjmuligheter, serviceanlegg, vann/strøm, rasteplasser, utsiktssteder, bunkring, severdigheter. * 6. Informasjon om offentlige tilbud/tilbud for allmennheten (sykkelruter, turstier, vannleder, severdigheter, attraksjoner, arrangementer mv) 7. Kompetanse kommunenes førstelinjetjeneste for reiseliv/vertskap. 8. Koordinere felles aktiviteter og informasjon mellom aktører og kommune, utvikle møteplasser * Kommuner, lag/organisasjoner, næringsaktører eller private kan være ansvarlig for tilrettelegging og/eller gjennomføring av slike tilbud For reiselivsbedriftene/aktørene skal destinasjonsselskapet ivareta: 1. Produktmarkedsføring (differensiert etter bedriftenes/kommunenes egendefinerte behov) gjennom portal, brosjyre, messer, visningsturer, diverse kampanjer 2. Produktutvikling/initiere tiltak og aktiviteter og veiledning (reisemålsutvikling på steds- /bedriftsnivå) 3. Kompetanse ressurs som tilbys til aktørene 4. Kompetanseheving blant aktørene 5. Koordinere aktiviteter og informasjon mellom aktører og kommune, utvikle møteplasser 6. Talerør for næringa overfor myndigheter og reiselivets overordna organer Kommunale tilskudd til driften: Ved etablering (2018): Med foreslått bemanning, anslås følgende kostnader ved oppstart: - Lønn/personalkostnader: Drift (husleie, kontorhold, reiser, mm) Markedsføring, deltakelse messer, kampanjer mm Totalt

174 Anslag finansiering ved oppstart (2018): - Tilskudd kommunene Serviceavtaler bedriftene Salg av tjenester/egne inntekter Totalt Kostnadsanslag etter opptrapping (om 2-4 år) - Lønn/personalkostnader (4 stillinger) Drift (husleie, kontorhold, reiser, mm) Markedsføring, deltakelse messer, kampanjer mm Totalt Anslag finansiering etter opptrapping/full drift (om 2-4 år) - Tilskudd kommunene Serviceavtaler bedriftene Salg av tjenester/egne inntekter Totalt Tidspunkt for opptrapping avhenger av økt kommunalt tilskudd, eventuelt at en andel av de offentlige tilskuddene dekkes av et nytt regionråds utviklingsfond fra og med Det er et mål at selskapet oppnår egne inntekter som tilsvarer kommunenes tilskudd innen fem år og at kommunenes bidrag ikke skal økes. Det kan være et større inntektspotensial for både egne inntekter og for serviceavtaler med reiselivsbedriftene. For kommunene benyttes samme fordelingsmodell som anbefales for framtidig regionråd: 30 prosent fast og 70 prosent fordelt etter folketall. Dette vil gi følgende fordeling mellom kommunene for 2018 (forutsatt at alle kommuner deltar): Folketall Kommune Fast 30% Folketall 70% Total Namsos Namdalseid Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka (Beløp per innbygger 2018 = kr 35,35). (Beløp per innbygger med full drift = kr. 70,70)

175 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Mulig salg av Villa Fyr og fyrnaust med tilhørende eiendommer gnr. 49 bnr 1 (to parseller) i Flatanger kommune til Villa Fyr Venneforening. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 30/ Flatanger Kommunestyre 23/ Rådmannens innstilling Flatanger kommune ønsker å selge Villa Fyr, fyrnaust og tilhørende eiendom gnr. 49 bnr.1 (to parseller) i Flatanger til Villa Fyr Venneforening (VFV) til en symbolsk sum på kr. 1,- under følgende forutsetninger: Miljødirektoratet, eller andre offentlige instanser med avgjørende myndighet, må godkjenne overdragelsen. VFV forplikter seg til å oppfylle og etterleve alle tidligere satte vilkår og klausuler som er knyttet til drift og vedlikehold av Villa Fyr, Fyrnaust og eiendom gnr. 49 bnr 1 (to parseller) i Flatanger. I tilfelle VFV ikke oppfyller satte vilkår og klausuler, kan Flatanger kommune kreve at anlegg/eiendom selges tilbake til kommunen til en symbolsk sum til kr. 1,-, forutsatt at Kystverket gir tillatelse til dette og ikke håndhever forkjøpsretten. Videre/senere overdragelse av anlegg/eiendom krever uansett samtykke fra Kystverket, samt at Kystverket også har forkjøpsrett i slike tilfeller. I tilfelle Kystverket ikke benytter seg av forkjøpsretten skal anlegg/eiendom tilfalle Flatanger kommune til en symbolsk sum til kr. 1,- uavhengig av om det har skjedd en oppgradering på anlegg/eiendom. Forutsatt oppfyllelse av overfor nevnte forutsetninger, får rådmann i myndighet i å effektuere overdragelsen. Kommunen dekker overdragelseskostnader knyttet til tinglysning og dokumentavgift. Behandling i Flatanger Formannskap Repr. Reidar Lindseth fratrådte under behandling av denne sak grunnet inhabilitet i h.h.t. forvaltningslovens 6, første ledd, bokstav e. Det var ikke innkalt vararepresentant.

176 Ingen andre forslag enn rådmannens innstilling ble fremmet. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Innstilling Vedtak i Flatanger Formannskap Flatanger kommune ønsker å selge Villa Fyr, fyrnaust og tilhørende eiendom gnr. 49 bnr.1 (to parseller) i Flatanger til Villa Fyr Venneforening (VFV) til en symbolsk sum på kr. 1,- under følgende forutsetninger: Miljødirektoratet, eller andre offentlige instanser med avgjørende myndighet, må godkjenne overdragelsen. VFV forplikter seg til å oppfylle og etterleve alle tidligere satte vilkår og klausuler som er knyttet til drift og vedlikehold av Villa Fyr, Fyrnaust og eiendom gnr. 49 bnr 1 (to parseller) i Flatanger. I tilfelle VFV ikke oppfyller satte vilkår og klausuler, kan Flatanger kommune kreve at anlegg/eiendom selges tilbake til kommunen til en symbolsk sum til kr. 1,-, forutsatt at Kystverket gir tillatelse til dette og ikke håndhever forkjøpsretten. Videre/senere overdragelse av anlegg/eiendom krever uansett samtykke fra Kystverket, samt at Kystverket også har forkjøpsrett i slike tilfeller. I tilfelle Kystverket ikke benytter seg av forkjøpsretten skal anlegg/eiendom tilfalle Flatanger kommune til en symbolsk sum til kr. 1,- uavhengig av om det har skjedd en oppgradering på anlegg/eiendom. Forutsatt oppfyllelse av overfor nevnte forutsetninger, får rådmann i myndighet i å effektuere overdragelsen. Kommunen dekker overdragelseskostnader knyttet til tinglysning og dokumentavgift.

177 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat U Forespørsel om fravikelse av forkjøpsrett - Villa fyr U Forespørsel om forlengelse av leiekontrakt Villa Fyr I Svar til Flatanger kommune vedrørende forespørsel om fravikelse av forkjøpsrett - Villa fyr og naust - Gnr 49 bnr 1 og 2 - Flatanger kommune - Nord- Trøndelag fylke I Referat fra Årsmøte i Villa venneforening I Angående Villa fyr friluftslivsområde I Statlig sikret friluftslivsområde: Villa Fyr i Flatanger S Mulig salg av Villa Fyr og fyrnaust med tilhørende eiendommer gnr. 49 bnr 1 (to parseller) i Flatanger kommune til Villa Fyr Venneforening. Kystverket, Midt-Norge Villa Fyr Venneforening v/reidar Lindseth Ivar Sigbjørn Lindås Kari Imsgard ann.jori.romundstad@miljodir.no Sigurd.Kristiansen@ntfk.no Vedlegg: 1 Svar til Flatanger kommune vedrørende forespørsel om fravikelse av forkjøpsrett - Villa fyr og naust - Gnr 49 bnr 1 og 2 - Flatanger kommune - Nord-Trøndelag fylke 2 Referat fra Årsmøte i Villa venneforening 3 SKM_C Saksopplysninger Flatanger kommune eier Villa fyr og fyrnaust med tilhørende eiendommer Gnr. 49 bnr 1 (to parseller). Villa fyr er et statlig sikret kulturminne og tomtearealene til fyret og naustet er statlig sikrete friluftsområder med tilhørende klausuler. Som eksempler klausuler er at allmennheten skal sikres tilgang til området, samt at alle endringer og vedlikehold av Villa kullblussfyr skal gjøres i samråd med vernemyndighetene. I forbindelse med ervervet, sikret tidligere eier Kystverket seg en forkjøpsrett til eiendommen i tilfelle kommunen ville selge eiendommen. I forbindelse med overtakelsen av eierrettighetene til fyret, naustet og tilhørende eiendommer inngikk Flatanger kommune en leiekontrakt med Villa Fyr venneforening (VFV). Her ble VFV gitt tillatelse til å drifte eiendommen innenfor de vilkår som ble satt i kjøpekontrakten mellom Kystverket og Flatanger kommune. Dette betyr at VFV pr. d.d. drifter eiendommen på vegne av Flatanger kommune, noe som må konstateres har fungert meget bra. Leiekontrakten inneholder flere punkter, bl.a. et punkt om at i tilfelle eiendommen vurderes solgt, og Kystverket ikke ønsker å benytte seg av sin forkjøpsrett, vil tilbudet gå til VFV.

178 VFV har nå rettet en henvendelse til kommunen med ønske om erverv av Villa Fyr, fyrnaustet med tilhørende eiendommer. Dette er formalisert gjennom et årsmøtevedtak i VFV den 28.mars 2017, sak 8/17. Fra før eier VFV fyrvokterboligen på Villa som må anses som en del av helheten til kulturminnet Villa Fyr med tilhørende eiendom. Vedlikehold og drift av anleggene krever stor innsats i både form av dugnadsarbeid og økonomiske midler. En del statlige tilskuddsmidler er gjort tilgjengelig til eiere av statlig sikrede kulturminner og statlig sikrede friluftsområder, samt at ikke-offentlige eiere også har potensiell større tilgang til medfinansieringskilder. Ut fra dette anses det som mer optimalt at «drifter» av eiendommene også besitter eiendomsretten. Før evt. en slik overdragelse kan skje, må en foruten et evt. positivt vedtak i kommunestyret ha en del grunnleggende forhold oppfylt: Kystverket må frafalle sin forkjøpsrett i denne konkrete sak. Dette er allerede avklart jfr. vedlagte brev fra Kystverket av Etter søknad fra Flatanger kommune, fatter Miljødirektoratet endelig avgjørelse i saken etter en forutgående høring i saken fra bl.a. Fylkesmannen. Vurdering Rådmannen fastslår at VFV så langt har gjort en utmerket innsats og jobb i forbindelse med å vedlikeholde og drifte kommunens eiendom på Villa. Med andre ord har VFV oppfylt intensjonene kommunen hadde i forbindelse med kjøpet, samt etterlevet de klausuler som hviler på anlegg og eiendom. Eiendommen fremstår i dag som et høyst levende og attraktivt kulturminne og friluftsområde som også benyttes aktivt i profileringen av kommunen. Rådmannen konstaterer også at det er vanskelig se for seg at en ren kommunal drift og forvaltning av området hadde vært på samme nivå hvis ikke VFV hadde vært leietaker. Bakgrunnen for VFV s sitt ønske om å få eiendomsretten, slik som beskrevet under saksopplysningene, synes også fornuftige og høyst relevante. Dette betyr at rådmannen anbefaler at Flatanger kommune selger aktuelle eiendom til VFV for en symbolsk salgssum på kr. 1,- til VFV forutsatt oppfyllelse av følgende vilkår: Miljødirektoratet, eller andre offentlige instanser med avgjørende myndighet, må godkjenne overdragelsen. VFV forplikter seg til å oppfylle og etterleve alle tidligere satte vilkår og klausuler som er knyttet til drift og vedlikehold av Villa Fyr, Fyrnaust og eiendom gnr. 49 bnr 1 (to parseller) i Flatanger. I tilfelle VFV ikke oppfyller satte vilkår og klausuler, kan Flatanger kommune kreve at anlegg/eiendom selges tilbake til kommunen til en symbolsk sum til kr. 1,-, forutsatt at Kystverket gir tillatelse til dette og ikke håndhever forkjøpsretten. Videre/senere overdragelse av anlegg/eiendom krever uansett samtykke fra Kystverket, samt at Kystverket også har forkjøpsrett i slike tilfeller. I tilfelle Kystverket ikke benytter seg av forkjøpsretten skal anlegg/eiendom tilfalle Flatanger kommune til en symbolsk sum til kr. 1,- uavhengig av om det har skjedd en oppgradering på anlegg/eiendom. Rune Strøm Rådmann

179 Sørøst Flatanger kommune Postboks FLATANGER Deres ref.: 2016/ Vår ref.: 2016/ Arkiv nr.: Saksbehandler: Ivar Sigbjørn Lindås Dato: Svar til Flatanger kommune vedrørende forespørsel om fravikelse av forkjøpsrett - Villa fyr og naust - Gnr 49 bnr 1 og 2 - Flatanger kommune - Nord-Trøndelag fylke Kystverket viser til henvendelse fra Flatanger kommune med referanse 2016/ datert vedrørende fravikelse av forkjøpsrett ved overdragelse av Villa fyr og naust, eiendommene gnr. 49, bnr. 1 i kommune 1749 Flatanger og gnr. 49, bnr. 2 i kommune 1749 Flatanger til Villa Fyr Venneforening. Kystverket beklager lang svartid. Det fremgår av Grunnboken for begge nevnte eiendommer at Kystverket har rettigheter knyttet til eiendommene. Det fremgår av heftelse datert med grunnbokangivelse 2007/4947-2/69 at overdragelse av hver av eiendommene krever Kystverkets samtykke. Det fremgår av heftelse datert med grunnbokangivelse 2007/4947-3/69 at Kystverket har forkjøpsrett ved overdragelse av hver av eiendommene. Kystverkets konklusjon vedrørende Flatanger kommunes forespørsel: Kystverket samtykker på nedenstående vilkår at overdragelse av eiendommene foretas til Villa Fyr Venneforening. Kystverket fraviker på nedenstående vilkår forkjøpsrett ved overdragelse til Villa Fyr Venneforening. Vilkår: Kystverket gir samtykke til disse konkrete overdragelsene men sletter ikke heftelsene i Grunnboken. Videre/senere overdragelse krever dermed igjen Kystverkets samtykke. Dette må fremgå av kjøpekontrakt mellom Flatanger kommune og Villa Fyr Venneforening. Kystverket fraviker forkjøpsrett ved disse konkrete overdragelsene men sletter ikke heftelsene i Grunnboken. Videre/senere overdragelse gir dermed igjen Kystverket forkjøpsrett. Dette må fremgå av kjøpekontrakt mellom Flatanger kommune og Villa Fyr Venneforening. Kystverket skal ha kopi av kjøpekontrakt mellom Flatanger kommune og Villa Fyr Venneforening. Senter for eiendom og kultur Sentral postadresse: Kystverket Postboks ÅLESUND Telefon: Internett: E-post: post@kystverket.no For besøksadresse se Bankgiro: Org.nr.: NO Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson

180 Kystverket oversender dette brev både pr. e-post og som ordinær post til Flatanger kommune, da dette brev med signatur og stempel kan benyttes som dokumentasjon overfor Kartverket på at samtykke til overdragelse i dette tilfellet er gitt og at forkjøpsrett i dette tilfellet er fraveket. Med hilsen Ivar Sigbjørn Lindås seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Interne kopimottakere pr. e-.post: Anne-Mari Berge Senter for eiendom og kultur KYV-SØ SEK Eksterne kopimottakere pr. e-post: Kari Imsgard Flatanger kommune Postboks FLATANGER Side 2

181 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/754476_fix.html Side 1 av Fra: Rune Strøm Sendt: torsdag 20. april :36 Til: Kari Imsgard <kari.imsgard@flatanger.kommune.no> Emne: VS: Message from KM_C458 Fra: Postmottak Flatanger kommune Sendt: 20. april :21 Til: Olav Jørgen Bjørkås <olav-jorgen.bjorkas@flatanger.kommune.no>; Rune Strøm <rune.strom@flatanger.kommune.no> Emne: VS: Message from KM_C458 Servicekontoret Fra: Reidar Lindseth [mailto:reidar.lindseth@flatanger.kommune.no] Sendt: 20. april :14 Til: Postmottak Flatanger kommune Kopi: Sissel Hustad Emne: VS: Message from KM_C458 Rådmann og Ordfører Viser til møte 23. mars 2017 angående overtakelse av Villa Fyr og naustet. Vedlagt følger utskrift fra årsmøtet der det uttrykkes at VFV ønsker å ta over eierskapet og at styret gis fullmakt til å forhandle fram en kontrakt med kommunen. Se sak 8/17. Ber med dette at kommunen avklarer spørsmål om forkjøpsrett og grunn slik som avtalt 23.3 og forbereder eiendomsoverdragelse. VFV svarer gjerne på spørsmål eller stiller på møte om ønskelig. Flatanger 20. april 2017 Med beste hilsen Sissel Hustad Leder Reidar Lindseth sekretær

182

183

184 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/754542_fix.htm Side 1 av Fra: Kari Imsgard (kari.imsgard@flatanger.kommune.no) Sendt: :30:16 Til: Rune Strøm Kopi: Anita Stamnes Hågensen Emne: VS: Angående Villa fyr friluftslivsområde Vedlegg: image001.png;image003.png;image002.jpg;image004.png Anita, kan du legge denne på sak 16/10648? Kari Fra: Ann Jori Romundstad [mailto:ann.jori.romundstad@miljodir.no] Sendt: fredag 13. januar :52 Til: Kari Imsgard <kari.imsgard@flatanger.kommune.no> Kopi: Sigurd Kristiansen <sigurd.kristiansen@ntfk.no> Emne: Angående Villa fyr friluftslivsområde Hei! Viser til din henvendelse angående Villa fyr friluftslivsområde i Flatanger og ønske fra fyrets venneforening om å kjøpe fyret. Miljødirektoratet anser både fyret og naustet som en del av friluftslivsområdet og ettersom salg av del av eiendommen kan være i strid med formålet med sikringen av området må det innhentes et samtykke fra Miljødirektoratet gjennom en søknad der formålet med salget, presisering av areal og bygning og om salg vil ha betydning for allmennhetens bruk av området må gå fram av søknaden. Vi vil da innhente en uttalelse fra fylkesmannen i saken. Vi har den siste tiden mottatt flere lignende henvendelser og skal onsdag diskutere prinsipielt hvordan praksis vi skal ha i slike saker. Hvis møtet resulterer i endring av praksis eller noe annet som angår din henvendelse vil jeg sende deg oppdatert informasjon. Her er lenke til håndboka om forvaltning av statlig sikrede friluftslivsområder, se omdisponering side 8, bygninger side 11 og salg side Fint om du kan si meg hva som er årsaken til at venneforeningen ønsker eie av Villa fyr. Gjelder det søknad om offentlig støtte til rehabilitering? Med hilsen Ann Jori Romundstad seniorrådgiver, friluftslivsseksjonen Miljødirektoratet Telefon: / Mobil: E-post: ann.jori.romundstad@miljodir.no -

185 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/754542_fix.htm Side 2 av

186 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Reviderte regler for økonomiske betingelser mv i startfasen i fbm bosetting av flyktninger. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 31/ Flatanger Kommunestyre 24/ Rådmannens innstilling Framlagte reviderte regler for økonomiske betingelser mv i startfasen i fbm bosetting av flyktninger, av , vedtas. Behandling i Flatanger Formannskap Ingen andre forslag enn rådmannens innstilling ble fremmet. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Innstilling i Flatanger Formannskap Framlagte reviderte regler for økonomiske betingelser mv i startfasen i fbm bosetting av flyktninger, av , vedtas.

187 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Regler: Økonomiske betingelser mv i startfasen i fbm bosetting av flyktninger. X Regler for økonomiske betingelser mv i startfasen i fbm bosetting av flyktninger. X Særutskrift Regler: Økonomiske betingelser mv i startfasen i fbm bosetting av flyktninger. X Særutskrift Regler: Økonomiske betingelser mv i startfasen i fbm bosetting av flyktninger. U Regler: Økonomiske betingelser mv i startfasen i fbm bosetting av flyktninger. U Regler: Økonomiske betingelser mv i startfasen i fbm bosetting av flyktninger. U Regler: Økonomiske betingelser mv i startfasen i fbm bosetting av flyktninger. X Revidert regler for økonomiske betingelser mv i starten i fbm bosetting av flyktninger S Reviderte regler for økonomiske betingelser mv i startfasen i fbm bosetting av flyktninger. KomRev Trøndelag IKS, avdeling Namsos m.fl. KomRev Trøndelag IKS, avdeling Namsos m.fl. KomRev Trøndelag IKS, avdeling Namsos m.fl. Vedlegg: 1 Regler for økonomiske betingelser mv i startfasen i fbm bosetting av flyktninger. 2 Revidert regler for økonomiske betingelser mv i starten i fbm bosetting av flyktninger Saksopplysninger Kommunestyret behandlet og vedtok i sak 61/16 regler for økonomiske betingelser mv i startfasen i fbm bosetting av flyktninger. Dette i henhold til vedlagte regler, datert Integreringstjenesten har nå skaffet seg erfaring gjennom egen drift og i kontakt med andre kommuners integreringstjeneste. Dette gjør at en anbefaler en del justeringer i reglene. Dette i henhold til vedlagte justerte regler, datert I hovedsak foreslås følgende endringer: Presisering av reglene vedr. etablerertilskudd mht om det anskaffes PC eller ikke, samt engangsstøtte til sommer- og vinterklær.

188 Endring i regler mht kostnadsdekning av tannbehandling. Etter 1.konsultasjon benyttes de ordinære ordningene i NAV-systemet. Innføring av støtteordning i fbm anskaffelse av førerkort. Delegasjon av myndighet til rådmann i spesielle tilfeller. Vurdering De største regelendringer berører praksis mht til tannbehandling og anskaffelse av førerkort. Når det gjelder dekning av kostnader til tannbehandling vil en følge ordinær praksis som gjelder for enhver som ut fra økonomisk situasjon ikke har økonomi til å dekke store kostnader til tannbehandling. NAV-systemet har allerede praksis og regler som håndterer dette, og det er derfor naturlig at også brukere i integreringstjenesten må benytte samme system. Evt. kostnadsdekning vil imidlertid i de alle fleste tilfeller bli en kommunal kostnad. Svært mange kommuner har erfart at anskaffelse av førerkort er et godt integreringstiltak. De fleste arbeidsgivere i distriktskommuner etterspør ansatte som har tillatelse til å kjøre bil. Det er stor forskjell mellom kommunene i hvor stor grad en dekker slike kostnader, alt fra ingenting til at en dekker hele kostnaden. Av de kommuner som støtter anskaffelse av førerkort, vil foreliggende forslag for Flatanger kommune ligge i «det nedre sjikt» mht kostnadsdekning. Rådmannen anbefaler ut fra et integreringshensyn at vi innfører en støtteordning, men at den ut fra «likhetsprinsippet» ikke bør være for «lukrativ». Rådmannen ber også om at en tildeles en myndighet til å i spesielle situasjoner gjøre små tilpasninger i forhold til reglementet. Dette ut fra en nå og da kommer opp i situasjoner som en ikke har tenkt på, og at det kreves at en handler raskt. Rune Strøm Rådmann

189 ØKONOMISK STØNAD I ETABLERINGSFASEN VED INTEGRERINGSTJENESTEN FLATANGER KOMMUNE. Regler for: Økonomiske betingelser mv i startfasen i forbindelse med bosetting av flyktninger. Flyktninger som bosettes i Flatanger mottar økonomisk hjelp til etablering og livsopphold inntil de har inntekt fra introduksjonsprogram. Inntil fire måneder. Ventestønad: Bosatte flyktninger mottar Ventestønad til livsopphold i påvente av at de starter i introduksjonsprogram. Dvs inntil fire måneder. Ventestønaden er lik satsene som blir brukt ved NAV Midtre Namdal. Det blir fratrekk for eventuell bostøtte og barnetrygd o.l. Husleie og strøm: Utgiftene dekkes for samme periode det blir gitt ventestønad. Barnehage og SFO: Dekkes også for samme periode. Etableringstilskudd: Bosatt flyktning mottar kr til etablering. For hvert påfølgende familiemedlem ytes i tillegg kr innkjøp av basispakke (klær) til barnehage/skole-utedress mv. Flyktninger som bosettes fra mottak får redusert klesstønad med tilsvarende det de allerede har mottatt til klær i mottaket. Det holdes av kr som depositum for leilighet der det er gitt kommunal garanti. Leilighet/bolig som tilbys av kommunen utstyres med hvitevarer og disse er kommunen sin eiendom. Ved flytting til egen bolig får flyktningen/familien inntil kr ,- til innkjøp av hvitevarer og møbler som blir flyktningens eiendom. Personer som bosettes i bofellesskap får også kr i etablering. Bofellesskap er møblert med hvitevarer og de viktigste møbler som tilhører leiligheten. Når personen flytter i egen bolig fra bofellesskap får han/hun utbetalt inntil kr til hvitevarer og møbler. Alle leiligheter som leies ut er møblert med senger og gardiner, som tilhører leiligheten. Familiegjenforente, dvs gjenforente innen fem år etter bosetting, får utbetalt inntil kr pr person til innkjøp av nødvendig utstyr (som ekstra seng og sengetøy). Familiegjenforente mottar ikke ventestønad. De får hjelp av familie, eller søker bistand fra NAV. Startutrustning av leiligheter/boliger som; Kjøkken-, renholds- og sengetøypakke. Flyktninger mottar nevnte pakker ved bosetting. Flyktninger som bosettes fra mottak har oftest mottatt noe av dette tidligere og da blir det ikke utdelt nye. Tannbehandling: Ved bosetting gis tilbud om nødvendig tannbehandling. Behandlingen er gratis, men må godkjennes av Fylkestannlege hvis det er uklart hva som er nødvendig tannbehandling. Skal foretas innen seks måneder etter bosetting. Optiker: Bosatte kan gis tilskudd til synsprøve/briller med inntil kr Skal foretas innen seks måneder etter bosetting. Dette i så fall er engangstilskudd. Nødvendige reiseutgifter ved innhenting av oppholdstillatelse/pass/idkort dekkes for de som mottar ventestønad. Obs; må avklares med Integreringstjenesten på forhånd. Hvis dette blir godkjent skal den nylig bosatt person vise fram gyldig kvittering.

190 Andre ytelser: Fritidsaktiviteter Voksne over 18 år som mottar ventestønad eller introstønad får dekket 50% av kontingent til en fritidsaktivitet. Dette kan være aktiviteter som blir arrangert av kommune eller andre organisasjoner, og som kan være relevant for inkludering og med integreringseffekt. Barn under 18 år får dekket 100% av kontingent til en fritidsaktivitet i inntil fem år etter bosetting. Flatanger, Vedtatt av kommunestyret i sak:

191 ØKONOMISK STØNAD I ETABLERINGSFASEN VED INTEGRERINGSTJENESTEN FLATANGER KOMMUNE. Regler for: Økonomiske betingelser mv i startfasen i forbindelse med bosetting av flyktninger. Flyktninger som bosettes i Flatanger mottar økonomisk hjelp til etablering og livsopphold inntil de har inntekt fra introduksjonsprogram. Inntil fire måneder. Ventestønad: Bosatte flyktninger mottar Ventestønad til livsopphold i påvente av at de starter i introduksjonsprogram. Dvs inntil fire måneder. Ventestønaden er lik satsene som blir brukt ved NAV Midtre Namdal. Det blir fratrekk for eventuell bostøtte og barnetrygd o.l. Husleie og strøm: Utgiftene dekkes for samme periode det blir gitt ventestønad mot faktura. Barnehage og SFO: Dekkes også for samme periode. Etableringstilskudd: Bosatt voksne flyktning over 18 år mottar kr til etablering, samt Datamaskin/PC. Innehas Datamaskin/PC fra før utbetales kr til etablering. For hvert påfølgende familiemedlem (under 18. år) ytes i tillegg kr I tillegg utbetales i løpet av 1. bosettings år kr pr. bosatt for kjøp av sommerklær og kr pr. bosatt til vinterklær. Flyktninger som bosettes fra mottak kan få redusert klesstønad med tilsvarende det de allerede har mottatt til klær i mottaket. Leilighet/bolig som tilbys av kommunen utstyres med hvitevarer og disse er kommunen sin eiendom. Ved flytting til egen bolig får flyktningen/familien, etter individuell vurdering, inntil kr ,- til innkjøp av hvitevarer og møbler som blir flyktningens eiendom. Familiegjenforente, dvs gjenforente innen fem år etter bosetting, får utbetalt inntil kr pr person til innkjøp av nødvendig utstyr (som ekstra seng og sengetøy). Familiegjenforente mottar ikke ventestønad. De får hjelp av familie, eller søker bistand fra NAV. Startutrustning av leiligheter/boliger som; Kjøkken-, renholds- og sengetøypakke. Flyktninger mottar nevnte pakker ved bosetting. Flyktninger som bosettes fra mottak har oftest mottatt noe av dette tidligere, og da blir det ikke utdelt nye. Tannbehandling: Etableringstjenesten dekker første konsultasjon med tannlege for inntil kr I tilfelle ytterligere behov for tannpleie i ventestønadsperioden søkes bistand fra NAV med utgangspunkt i vurderinger/kostnadsoverslag utført ved 1. konsultasjon. Optiker: Bosatte kan gis tilskudd til synsprøve/briller med inntil kr Skal foretas innen seks måneder etter bosetting. Dette i så fall er engangstilskudd. Nødvendige reiseutgifter ved innhenting av oppholdstillatelse/pass/idkort dekkes for de som mottar ventestønad. Obs; må avklares med Integreringstjenesten på forhånd. Hvis dette blir godkjent skal den nylig bosatt person vise fram gyldig kvittering.

192 Andre ytelser: Fritidsaktiviteter Voksne over 18 år som mottar ventestønad eller introstønad får dekket 50% av kontingent til en fritidsaktivitet. Dette kan være aktiviteter som blir arrangert av kommune eller andre organisasjoner, og som kan være relevant for inkludering og med integreringseffekt. Barn under 18 år får dekket 100% av kontingent til en fritidsaktivitet i inntil fem år etter bosetting. Førerkort Voksne over 18 år kan innen utløpet av introduksjonsprogramsperioden motta inntil kr i tilskudd for å skaffe seg førerkort til bil, under følgende forutsetninger: Dokumentasjon på bestått teorieksamen må framlegges. Den bosatte må møte på alle obligatoriske tiltak og all undervisning i regi av integreringstjenesten og voksenopplæringen. Gyldig varslet fravær aksepteres imidlertid. Tilskudd utbetales mot framvisning av faktura/kvittering. Myndighet for håndhevelse m.v.: Kommunestyret gir rådmannen i myndighet til å håndheve reglene, samt om nødvendig foreta små endringer/tilpasninger i forhold til dette reglement i spesielle situasjoner. Flatanger, Vedtatt av kommunestyret i sak:

193 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2017/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Valg av videre strategi mht å få etablert veiframføring mellom Osen og Flatanger. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 32/ Flatanger Kommunestyre 25/ Rådmannens innstilling Flatanger kommunestyre fastslår at etablering av sammenhengende veiforbindelse langs kysten i det Nye Trøndelag er av samfunnsmessig stor betydning. Dette betinger bl.a. at kystnær veiforbindelse mellom Osen og Flatanger må etableres. Ut fra bl.a. samfunnsøkonomiske hensyn må veiforbindelsen skje i en trase som berører Skjellådalen naturreservat, og således betinges etableringen av at verneformålet, eller grensene til verneformålet, til naturreservatet må endres. Med bakgrunn i dette, tidligere utredninger, samt nylig rapport fra Sweco AS av , prosjektnr: ; «Veiframføring gjennom Skjellådalen naturreservat vurdering i forhold til verneformålet og tiltak som kan redusere forringelsen», får administrasjon og ordfører i oppdrag å arbeide opp mot regionale og nasjonale myndigheter med sikte på at veiframføring mellom Osen og Flatanger gjennom Skjellådalen kan etableres. Behandling i Flatanger Formannskap Rådmannen endret sin innstilling til: Flatanger kommunestyre fastslår at etablering av sammenhengende veiforbindelse langs kysten i det Nye Trøndelag er av samfunnsmessig stor betydning. Dette betinger bl.a. at kystnær veiforbindelse mellom Osen og Flatanger må etableres. Ut fra bl.a. samfunnsøkonomiske hensyn må veiforbindelsen skje i en trase som berører Skjellådalen naturreservat, og betinger at verneformålet, eller grense til naturreservatet, endres. Med bakgrunn i dette, tidligere utredninger, samt nylig rapport fra Sweco AS av , prosjektnr: ; «Veiframføring gjennom Skjellådalen naturreservat vurdering i forhold til verneformålet og tiltak som kan redusere forringelsen», får administrasjon og ordfører i oppdrag å arbeide opp mot regionale og nasjonale myndigheter med sikte på at veiframføring mellom Osen og Flatanger gjennom Skjellådalen kan etableres.

194 Ingen andre forslag enn rådmannens innstilling ble fremmet. Rådmannens innstilling ble vedtatt med 4 mot 1 stemme som formannskapets innstilling til kommunestyret. Innstilling Vedtak i Flatanger Formannskap Flatanger kommunestyre fastslår at etablering av sammenhengende veiforbindelse langs kysten i det Nye Trøndelag er av samfunnsmessig stor betydning. Dette betinger bl.a. at kystnær veiforbindelse mellom Osen og Flatanger må etableres. Ut fra bl.a. samfunnsøkonomiske hensyn må veiforbindelsen skje i en trase som berører Skjellådalen naturreservat, og betinger at verneformålet, eller grense til naturreservatet, endres. Med bakgrunn i dette, tidligere utredninger, samt nylig rapport fra Sweco AS av , prosjektnr: ; «Veiframføring gjennom Skjellådalen naturreservat vurdering i forhold til verneformålet og tiltak som kan redusere forringelsen», får administrasjon og ordfører i oppdrag å arbeide opp mot regionale og nasjonale myndigheter med sikte på at veiframføring mellom Osen og Flatanger gjennom Skjellådalen kan etableres.

195 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat U Forespørsel om tilbud på oppdrag; Norconsult AS Avd Steinkjer m.fl. Vurdering av om veiframføring gjennom Skjellådalen naturreservat i vesentlig grad vil forringe verneformålet" U Forespørsel om tilbud på oppdrag 'steinkjer@multiconsult.no' U Forespørsel om tilbud på oppdrag 'tor.anders.sjoli@norconsult.com' U Forespørsel om tilbud på oppdrag 'trude.skjervo@sweco.no' I Tilbud - veiframføring Sweco Skjellådalen I Tilbudsbesvarelse Kornstad Torbjørn U Tilbudsbesvarelse Torbjørn Kornstad I Tilbud Vurdering av veitrase bard.oyvind.solberg@multiconsult.no Skjellådalen I Tilbud Vurdering av veitrase Bård Øyvind Solberg Skjellådalen I Tilbud Vurdering av veitrase bard.oyvind.solberg@multiconsult.no Skjellådalen U Vedr. deres tilbud om konsulentbistand av 'bard.oyvind.solberg@multiconsult.no' m.fl. U Vedr. deres tilbud om 'firmapost@norconsult.no' m.fl. konsulentbistand av U Antakelse av deres tilbud om 'Per.Ivar.Bergan@sweco.no' m.fl. konsulentbistand av I Protokoll for anskaffelser Flatanger kommune S Tilskudd til konsulentbistand, infrastrukturtiltak vei Osen - Jøssund. U Tilskudd til konsulentbistand, infrastrukturtiltak vei Osen - Jøssund. Flatanger kommune I Antakelse av deres tilbud om Bergan Per Ivar konsulentbistand av I Antakelse av deres tilbud om Bergan Per Ivar konsulentbistand av I Befaring Skjellådalen naturreservat Angell-Petersen Solveig U Befaring Skjellådalen naturreservat 'Angell-Petersen Solveig' I Skjellådalen - rapport Misfjord Kjersti S Valg av videre strategi mht å få etablert veiframføring mellom Osen og Flatanger. Vedlegg: 1 Rapport Skjellådalen naturreservat - vurdering av veiframføring signert

196 Saksopplysninger Som kjent har kommunen over svært lang tid arbeidet mot målet om å få etablert nye veiforbindelser sørover mot Fosen og internt i kommunen mellom Lauvsnes Sitter. Arbeidet har vært hjemlet gjennom en rekke kommunestyrevedtak, bl.a. i kommuneplanens samfunnsdel som i pkt angir: «Kontinuerlig arbeid for å få realisert Sitter Lauvsnes, veg til Osen og fast dekke over Jøssundfjellet» I vedtatt planstrategi , vedtatt av kommunestyret den anføres bl.a. følgende: «Kommunens geografi preges av lang kystlinje der fastlandet er oppdelt i fjordarmer. Dette gjør at det er relativt store avstander internt i kommunen, og medfører at de som bor i sør og nord i kommunen har lange avstander for å kunne benytte kommunal infrastruktur og tjenestetilbud i midtre del av kommunen. Samtidig medfører lange avstander en fordyrelse for kommunal tjenesteyting. I samfunns- og næringsutviklingen hadde det vært en stor fordel med en bedre sammenkobling innad i kommunen og med resten av Trøndelagskysten kommunikasjonsmessig. Ut fra dette innehar kommunen et mål om å få etablert veiløsninger mellom Osen og Flatanger, samt mellom Lauvsnes og Sitter, der den sistnevnte veistrekning innehar førsteprioritet.» Mandatet fra kommunestyret har gjort at en over lang tid, også sammen med Osen kommune, har gjennomført en rekke møter med ulike myndigheter, utredninger, planer mht. vurdering av ulike alternativer, kost-/nytte- vurderinger, samfunnsøkonomiske vurderinger mm. En av konklusjonene av dette arbeidet er at, når det gjelder veiframføring mellom Osen og Flatanger, er trasevalg gjennom Skjellådalen det beste, om ikke det eneste, alternativ. Som kjent er Skjellådalen fredet som naturreservat. En veiframføring her vil derfor betinge en endring av fredningsbestemmelsene og/eller grensene på naturreservatet. Dette kan kun gjøres av regjering i statsråd. I samråd med regionale myndigheter har en ut fra dette konkludert med at det må gjøres et arbeid opp mot nasjonale myndigheter. En start på dette arbeidet bør være å få gjennomført en faglig kompetent vurdering på om veiframføring gjennom Skjellådalen i vesentlig grad vil forringe verneformålet. Avhengig av konklusjon av en slik vurdering vil være bestemmende på om nasjonale myndigheter kan åpne for å ta en ny vurdering mht vernestatus, grensesetting mv. Med bakgrunn i dette leide Flatanger og Osen kommuner, etter forutgående utvelgelse i h.h.t. offentlige innkjøpsbestemmelser, inn konsulentselskapet Sweco AS til å ta en vurdering av om veiframføring gjennom Skjellådalen naturreservat i vesentlig grad vil forringe naturreservatets verneformål. Likeledes blir også diskutert om det er mulig å gjøre tiltak, som kan redusere de negative konsekvensene. Sluttrapport av er vedlagt saken. Rapporten sannsynliggjør at det er mulig å bygge vei gjennom Skjellådalen uten at verdiene som er knyttet til boreal regnskog reduseres. Negativ påvirkning på størrelses- og urørtverdiene kan imidlertid vanskelig unngås ved en veiframføring gjennom dalen. Det angis også at når det gjelder verneverdiene, som størrelse, urørthet, kystnærhet og typisk barskog for regionen finnes det flere verna barskogområder med mange av de tilsvarende verdiene nordover fra Skjellådalen, mens det er svært få sørover.

197 Vurdering Foreliggende rapport fra Sweco AS sannsynliggjør at det kan, under bestemte forutsetninger, fremføres vei gjennom Skjellådalen uten at verdiene som er knyttet til boreal regnskog reduseres. Urørt-verdien blir imidlertid påvirket. Mye tyder på at en evt. veilinje kan legges på den ene siden av dalen, og således minimere evt. reduksjon av vernet areal. Kommunestyret har som tidligere fastslått målsatt veiforbindelse mellom Osen og Flatanger svært høyt. Med bakgrunn pågående endringer av fylkesgrenser, kommunestruktur, framvekst av kystnær næringsutvikling mm aktualiseres gode kommunikasjoner langs Trøndelagskysten i stadig større grad. Arbeidet med å etablere veiforbindelse mellom Osen og Flatanger kan nå målrettes mer konkret mot at en søker å få etablert veiforbindelsen gjennom Skjellådalen, og således må arbeide mer målrettet opp mot regionale og sentrale myndigheter for å få endret vernegrensene på naturreservatet eller verneformålet. Dette er i så fall en strategi som bør ha lokalpolitisk forankring. Rune Strøm Rådmann

198 RAPPORT Veiframføring gjennom Skjellådalen naturreservat vurdering i forhold til verneformålet og tiltak som kan redusere forringelsen Kunde: Prosjekt: Osen og Flatanger kommuner Vurdering av om veiframføring gjennom Skjellådalen naturreservat i vesentlig grad vil forringe verneformålet Prosjektnummer: Dokumentnummer: 1 Rev.:

199 Sammendrag: Flatanger og Osen kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag har lenge arbeidet mot et mål om å få etablert veiframføring mellom de to kommunene. Kommunene vurderer et trasévalg gjennom Skjellådalen naturreservat som det mest realistiske. I denne rapporten gjør Sweco en vurdering av om en veiframføring gjennom Skjellådalen naturreservat i vesentlig grad vil forringe naturreservatets verneformål. Det blir også diskutert om det er mulig å gjøre tiltak, som kan redusere de negative konsekvensene. Til slutt gjøres en grov vurdering av andre vernede områder sett opp mot miljøverdiene og verneformålet i Skjellådalen naturreservat. Rapporten baseres på eksisterende kunnskap og rapporter, samt en befaring i reservatet. To hovedkvaliteter er nevnt i forbindelse med formålet for fredningen av Skjellådalen: 1) Området har boreal regnskog og sjeldne arter, og 2) Området er et større, urørt, kystnært barskogområde som er typisk for regionen. Verdiene knyttet til boreal regnskog i Skjellådalen naturreservat kan trolig bevares selv om vei bygges gjennom reservatet. Dette forutsetter at det tas nøye hensyn til naturtypelokalitetene og tilknyttede arter i planleggingen av veien. Dette inkluderer ny kartlegging av verdier og naturtypegrenser (inkludert buffersoner for å unngå kanteffekter av hogst innover i naturtypen), og nøyaktig tilpassing av veitrasé basert på dette, samt valg av tekniske løsninger som minimerer arealinngrep. Negativ påvirkning på størrelses- og urørtverdiene kan vanskelig unngås ved en veiframføring gjennom dalen. Verdiene kan imidlertid trolig kompenseres i større eller mindre grad ved å utvide vernegrensene eller verne andre områder i kommunene, med tilsvarende kvaliteter, som en kompensasjon/erstatning. En gjennomgang og sammenligning med andre naturvernområder i regionen viser at det å bevare den boreale regnskogen i Skjellådalen ikke er avgjørende for å kunne bevare den aktuelle naturtypen med tilhørende verdier og arter i regional og nasjonal sammenheng. Med bakgrunn i truethet av naturtypen og den begrensede utbredelsen av naturtypen og tilhørende arter nasjonalt og internasjonalt, er det likevel viktig å benytte føre-varprinsippet, og å bevare flest mulig av gjenværende lokaliteter. Når det gjelder de andre verneverdiene, som størrelse, urørthet, kystnærhet og typisk barskog for regionen finnes det flere verna barskogområder med mange av de tilsvarende verdiene nordover fra Skjellådalen, mens det er svært få sørover. Forsidebilde: Skjellådalen naturreservat, Sweco. Rapportstatus: Endelig [ ] Oversendelse for kommentar [ ] Utkast/internt Utarbeidet av: Sign.: Solveig Angell-Petersen Kjersti Misfjord Kontrollert av: Sign.: Lars Erik Andersen Prosjektleder: Solveig Angell-Petersen Prosjekteier: Per Ivar Bergan Revisjonshistorikk: Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet av Kontrollert av Sweco Professor Brochs gate 2 NO-7030 Trondheim, Norge Telefon Swe c o No rg e AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Sol vei g Ang ell - Pe ter s en Miljørådgiver Region Trondheim Mobil sap@sweco.no

200 Innhold 1 Bakgrunn og formål med rapport Vurdering av verneformål og veiframføring Beskrivelse av tiltaket Verdier i Skjellådalen naturreservat Bakgrunn for vernet Verneformålet for Skjellådalen naturreservat Beskrivelse av naturreservatet Konsekvens av veiframføring Konsekvens for lokaliteter med kystgranskog og rødlistearter Konsekvens for Skjellådalen naturreservat som et større, urørt kystnært barskogområde Konsekvens for planter, dyreliv og økologiske prosesser Oppsummering vurdering i forhold til verneformål Mulige tiltak som kan redusere konsekvensen Justere veitrasé etter naturverdier Skånsomme byggemåter Justere vernegrenser Avbøtende tiltak i eksisterende kystgranskoglokaliteter Miljøoppfølging Vurdering av andre verneområder med tilsvarende verneformål Oppsummering Kilder RAPPORT SIDE 3 AV 19 P:\251\ Skjelldalen - vurdering av veifremføring gjennom naturreservat\08 Rapporter\01 Rapporter\Rapport Skjellådalen naturreservat docx

201 RAPPORT SIDE 4 AV 19

202 1 Bakgrunn og formål med rapport Flatanger og Osen kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag har lenge arbeidet mot et mål om å få etablert veiframføring mellom de to kommunene. Kommunene vurderer et trasévalg gjennom Skjellådalen naturreservat som det mest realistiske, og ønsker å få vurdert de miljømessige konsekvensene av at det etableres vei gjennom verneområdet. I denne rapporten gjør Sweco en vurdering av om en veiframføring gjennom Skjellådalen naturreservat i vesentlig grad vil forringe naturreservatets verneformål. Det blir også diskutert om det er mulig å gjøre tiltak, som f.eks. justeringer av veitrasé, vernegrenser eller annet, som kan redusere de negative konsekvensene. Til slutt gjøres en grov vurdering av andre vernede områder sett opp mot miljøverdiene og verneformålet i Skjellådalen naturreservat. Rapporten er skrevet med bakgrunn i eksisterende kunnskap om området, samt befaring foretatt av biolog Kjersti Misfjord (Sweco) sammen med representanter fra Osen og Flatanger kommune den 4. april Befaringens formål var å få en oversikt over området, og det ble ikke foretatt ny kartlegging/registreringer. 2 Vurdering av verneformål og veiframføring 2.1 Beskrivelse av tiltaket Figur 1 viser skissert veitrasé gjennom Skjellådalen naturreservat. Andre trasévalg vurderes også av kommunene, som på sørsiden av Skjellåa. Figur 1. Skisserte veiplaner vist på utsnitt fra kommuneplanens arealdel for de to kommunene. Til venstre: Osen kommune. Veitrasé vist som grønn hensyns-/båndleggingssone i påvente av regulering (Kommuneplanens arealdel for Osen vedtatt ). Til høyre: Flatanger kommune. Veitrasé vist som ikke juridisk bindende illustrasjon - gul linje (Kommuneplanens arealdel for Flatanger kommune, utkast ). 2.2 Verdier i Skjellådalen naturreservat Bakgrunn for vernet Skjellådalen naturreservat (se kart over reservatet i figur 2) i Osen og Flatanger kommuner ble vernet gjennom verneplan for barskog i Midt-Norge, fase II (Direktoratet for Naturforvaltning 1998). Formålet med verneplanen var å «sikre et representativt utvalg av det typiske og de sjeldne/trua elementene i norsk barskognatur for ettertiden». I første fase (1992) ble 39 barskogområder vernet i region Midt-Norge. Det ble i etterkant vurdert at det manglet RAPPORT SIDE 5 AV 19

203 typeområder i tre soner (regioner), at boreal regnskog 1 ikke var godt nok dekket, og at arealer på høy og middels bonitet i lavlandet var underrepresentert. På bakgrunn av dette ble Skjellådalen inkludert blant nye områder som ble vernet i fase II av barskogvernarbeidet. Figur 2. Kart over Skjellådalen naturreservat med naturtypelokaliteter. Kilde: miljødirektoratet Verneformålet for Skjellådalen naturreservat Verneformålet for Skjellådalen naturreservat (Lovdata 2001): «Formålet med fredningen er å bevare et skogområde med alt naturlig plante- og dyreliv og med alle de naturlige økologiske prosessene. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området er et større, urørt, kystnært barskogsområde som er typisk for regionen, med boreal regnskog og sjeldne arter.» De største verdiene i reservatet knyttes til lokaliteter med boreal regnskog, og rødlistede arter som er karakteristiske for denne naturtypen Beskrivelse av naturreservatet Skjellådalen naturreservat ligger i en kystnær dal med en øst-vestlig-retning. Området ligger i klar oseanisk seksjon og i mellom-nordboreal vegetasjonssone (Moen 1998). Berggrunn består av 1 Boreal regnskog forstår vi i denne sammenheng som det samme som delnaturtypen «boreal regnskog med gran» definert i utkast til faktaark for naturtyper fra 2014 (Direktoratet for naturforvaltning 2014), og «kystgranskog» definert i DN-håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Det finnes også boreal regnskog med furu som dominerende treslag (utbredelse på Vestlandet) og lauvskogdominert boreal regnskog nord for granas naturlige utbredelsesområde i Nord-Norge (nord for Saltfjellet). I Midt-Norge nordover til Saltfjellet, og i Skjellådalen, er det snakk om kystgranskog/boreal regnskog med gran, og det er derfor denne naturtypen det er relavant å omtale og vurdere i denne rapporten. Når begrepene «regnskog», «boreal regnskog», «boreal barskog», «boreal regnskog med gran» og «kystgranskog» nevnes videre i denne rapporten, omtaler de alle samme naturtype med gran. RAPPORT SIDE 6 AV 19

204 amfibilott og migmatittgneis (NGU.no). I dalbunnen renner Skjellåa, mens andre elver (som Indre Trollengelva) og bekker kommer ned dalsiden og kobles til Skjellåa. Der elva er sakteflytende danner den små vatn. Hele dalsystemet er inkludert i vernet. En høydeforskjell fra 40 moh. til 400 moh. gir stor variasjon og et grunnlag for ulike naturtyper. I de nedre delene og innover bekkedalene vokser granskog, mens lenger opp går skogen over til glissen furuskog som danner skoggrensa (figur 3), mens fjelltoppene er snaue. Lokalt finnes innslag av rikbarkstrær, som osp, rogn, selje og gråor. Bunnvegetasjonen er for det meste preget av blåbær-blokkebær. Skogen er i noe varierende alder, mens særlig på Osensiden av reservatet finnes gammelskog. Det ble utført naturfaglige undersøkelser i forbindelse med verneplanen i 1996 (Gaarder 1997). Funnene som ble gjort den gang har senere blitt digitalisert som naturtyper og er lagt til naturbase (Lyngstad et al 2005). Artsfunn i artskart knyttes også til undersøkelsen som ble gjort i Figur 3. Skjellådalen naturreservat sett mot vest. Glissen furuskog i øvre del av naturreservatet. Foto: Sweco Spesielle naturverdier Nederste deler av reservatets dalbunn ligger under marin grense. Dette sammen med et fuktig klima og lokalklima, og innslag av rikbarkstrær, legger til rette for boreal regnskog. Boreal regnskog gjenkjennes ofte på innhold av epifyttiske lav, men har et nedbørkrav som må tilfredsstilles for at disse artene skal finnes her. Vanligvis er det i boreal regnskog krav til årsnedbør på over 1200 mm og over 200 nedbørsdager i året (Andersen et al 2000, Gaarder 2013). Skjellådalen naturreservat har to mindre områder med kystgranskog (boreal regnskog med gran som dominerende treslag) (Gaarder 1997). Kystgranskog har begrenset utbredelse (naturtypen finnes langs kysten i Trøndelag og i sørlige deler av Nordland) og regnes som en sterkt truet (EN) naturtype i Norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011). Epifyttisk lav knyttes spesielt til slike naturtyper, og i Skjellådalen er det funnet flere rødlista arter som er typiske for naturtypen (Gaarder 1997, artskart.no), slik som gullprikklav (VU), skorpefiltlav (NT) kystkantlav (EN), trønderflekklav (VU) (Henriksen & Hilmo 2015). Rund porelav er en typisk signalart for naturtypen som er registrert her, men denne er ikke på rødlista. I tillegg er andre rødlistearter knyttet til gammelskog registrert, som svartsonekjuke (NT), trådragg (VU) og kystdoggnål (NT). Rødlisteartene er i hovedsak registrert i eller nær kystgranskoglokalitetene, mens enkelte av gammelskog-artene er registrert andre steder, se kart i figur 4. Det presiseres at det kan være unøyaktigheter i geografisk plassering av artene. RAPPORT SIDE 7 AV 19

205 Figur 4. Skjellådalen naturreservat med registreringer av naturtyper og rødlistearter. Registreringen av skorpefiltlav og gullprikklav på grensen til naturreservatet i sørøst er feilplassert, de er trolig funnet inne i naturtypelokalitet BN Det er usikkerhet rundt nøyaktig plassering også for de andre funnene. Kart hentet fra Naturbase. Den rikeste lokaliteten med kystgranskog, BN (verdi A), ligger i østlige del av reservatet (figur 2 og figur 4). Skogen her vokser på marin leire, og har et høyt mangfold av ulike lavarter typisk for naturtypen. En stor andel av funnene av rødlistearter i reservatet er knyttet til denne lokaliteten. En litt mindre lokalitet, BN (verdi C/B), ligger høyere opp i terrenget, noe skjermet (figur 2 og figur 4). Innslag av gullprikklav (VU) viser at det er ganske fuktig her og lokaliteten kan karakteriseres som kystgranskog. Lokalitet BN dekker reservatet i Osen kommune, og beskriver gammelskog (figur 2 og figur 4). Området er feilregistrert som kystgranskog (verdi A) i Naturbase. Avgrensingen følger fylkesgrensen og vernegrensen og gir ikke en avgrensing av selve naturtypen. Verdivurderingen er også usikker (pers.medd. Geir Gaarder). Lokalitetene beskrevet over ble kartlagt i 1996, og i rapporten ble det oppgitt en unøyaktighet på m for lokalitetsgrensene (Gaarder 1997). Lokalitetene er digitalisert i Naturbase flere år i etterkant av andre enn de som gjorde kartleggingen. Under befaring 4. april 2017 ble det observert eldre løvtrær med dominans av lobaria-arter (figur 5), slik som lungenever og skrubbnever, utenfor kystgranskogens avgrensing. Det er nevnt i vernegrunnlaget at det skal være rikmyr i vestlig område av reservatet, med kalkkrevende arter. Det er også registrert potensiale for rikmyr i kartløsningen GINT. Rikmyr er i sterk tilbakegang og regnes som en sterkt truet (EN) naturtype i Norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011). RAPPORT SIDE 8 AV 19

206 Figur 5. Til venstre: Lungenever er stedvis svært dominerende. Til høyre: Granskog vokser hovedsakelig i dalbunnen langs Skjellåa. Foto: Sweco. Eksisterende påvirkning i området Selv om verneområdet kan fremstå urørt har det hatt noe påvirkning opp gjennom årene, før inntredelse av vern. Plukkhogst er tidligere utført i større deler av verneområdet, og en ser fortsatt spor etter gjenstående stubber. Dette har medført et mindre innslag av død ved i ulike nedbrytningsstadier. Det er et bruk like øst for reservatet og det er spor etter kulturpåvirkning i reservatet. Langs nordsiden av Skjellåa har det tidligere gått en strømlinje/telefonlinje. Denne er delvis tatt ned, men stolper står fortsatt igjen (figur 6). Strømlinjen har fulgt et myrbelte, men det har trolig også vært noe hogst i forbindelse med oppsetting og drift. Området brukes noe som turområde og det går en delvis merket tursti gjennom område; mellom Jøssund og Osen. Etter kartleggingen i forbindelse med verneplan for området, ble det hugget ned mindre teiger i det som i dag er verneområdet. Noe av dette er i sentrale deler av den østlige lokaliteten med kystgranskog. Det er ukjent hvordan dette har påvirket naturtypen og forekomsten av rødlista arter her. Figur 6. Det er fortsatt spor etter den tidligere strømlinja med gjenstående stolper. Linja har gått langsgående et myrparti. Foto: Sweco. RAPPORT SIDE 9 AV 19

207 2.3 Konsekvens av veiframføring Valg av plassering av den nye vegtraséen kan på ulik måte påvirke verneverdiene. Vi vil her se på hvilken konsekvens det vil gi dersom veien legges gjennom naturreservatet, og hvilken innvirkning den vil ha på viktige naturverdier. Under vurderes konsekvens for de ulike sentrale punktene som er nevnt i verneformålet Konsekvens for lokaliteter med kystgranskog og rødlistearter Registrerte rødlistearter i reservatet knyttes hovedsakelig til kystgranskog i de avgrensa naturtypelokalitetene og behandles her sammen med kystgranskog. Eksisterende kunnskap om påvirkning på kystgranskog og tilknyttede arter For å unngå skade på kystgranskog må de forhold som tilrettelegger for at det finnes kystgranskog her, ikke endres. Opprettholdelse av lokalklima er viktig for kystgranskog, da den trenger en kontinuitet av fuktighet for de typiske artene som lever her. Inngrep som vil påvirke dette kan gi negativ effekt på arter i kystgranskogen. Vindfelling er delaktig i den naturlige dynamikken i slike skogområder. Dette medfører små lysåpninger i skogen som er med på å gi leveområder for arter tilknyttet kystgranskog. I tillegg til fukt trenger lavarter sollys for vekst. Død ved i ulike nedbrytningsstadier er viktig for flere arter, også for å skape en kontinuitet. Ved forvaltning av kystgranskog som ikke er vernet, er det trukket frem at store lokaliteter kan få utført gjennomhogst og gruppehogst (Holien & Prestø 2008). Populasjoner av granfiltlav og gullprikklav kan under gitte omstendigheter tolerere noe hogst (Holien 2015). I de fleste kjente lokaliteter med kystgranskog har det til dels tidligere vært gjennomhogd. Dette gjør at det er usikkert hvordan naturtilstand til kystgranskog er, og trolig kan noe gjennomhogst være positivt for skogen. Ved flatehogst vil artsmangfoldet i skogen bli forandret. Påvirkningen av flatehogst er også gjeldende i kantsonene rundt, på grunn av blant annet endret lysforhold. I tillegg vil fjerning av skog kunne gi en redusert vindskjerming, som igjen vil gi økt uttørring av arter (Holien & Prestø 2008). Det er særlig leveforholdene for de fuktkrevende lavartene som påvirkes, og bladlav med cyanobakterier skades ofte ved direkte solstråling (Gauslaa & Solhaug 2000). Det er usikkert hvor langt innover kantsoner kan påvirkes av hogst, men trolig opp mot 50 meter (Prestø & Holien 2001). I tillegg til hogst er kystgranskogens trusler knyttet til sterkt elgbeite. Elgen beiter gjerne på løvtrær med rikbark, som også er et viktig treslag for de rødlista epifyttiske lavartene. Mangel på nytt tilslag av rogn og andre rikbarksarter gjør at det kan bli utfordrende for lavartene å finne nye leveområder når vertstreet dør (Gaarder 2013, miljødirektoratet 2014). Mangel på eldre rikbarkstrær er også sentralt. Et moderat elgbeite er derimot viktig, da bitt i trær gir egna etableringssteder for lav, forutsatt at det ikke tar livet av treet (Holien & Prestø 2008). Det ferdes en del elg i reservatet, noe som kan være med på å redusere tilgang til framtidig substrat for arter i kystgranskogen. Det er hovedsakelig epifyttisk lav som knyttes til kystgranskog (mye på grunn at disse har blitt mest forsket på), men det finnes også et mangfold av andre arter. Selv om kunnskapsgrunnlaget for flere av artene i kystgranskog har økt siste årene (Holien 2015) så er det mye som gjenstår før man vet alt om artenes levekrav og deres tålegrense ovenfor inngrep. Påvirkning av ny veitrasé på lokaliteter i Skjellådalen En eventuell veitrasé gjennom lokalitetene med kystgranskog kan sammenlignes med påvirkningen fra flatehogst, og vil gi fragmentering av lokalitetene, økt solinnstråling, endret luftfuktighet og vil i stor grad skade lokalitetenes verdier. Veitrasé bør på bakgrunn av dette legges utenfor lokalitetene og en buffersone rundt disse for å hindre lys- og vindpåvirkning. Det er som tidligere beskrevet i tillegg usikkerhet rundt nøyaktig avgrensing av kystgranskoglokalitetene. Den sammenhengende granskogen bør bevares for å hindre at lokalklimaet endres, og veitrasé bør heller legges i mer glissen furuskog for å hindre negativ påvirkning på kystgranskog og tilknyttede arter. RAPPORT SIDE 10 AV 19

208 2.3.2 Konsekvens for Skjellådalen naturreservat som et større, urørt kystnært barskogområde Selv om det tidligere har vært noe menneskelig påvirkning i dalen, er det i dag ingen større menneskelige aktiviteter her, og dalen framstår som urørt. Avgrensingen av verneområdet er gjort for å kunne bevare de viktigste naturkvalitetene, i tillegg til å bevare urørtheten i dalen. En veitrasé gjennom dalen vil påvirke urørtheten i stor grad, og Skjellådalen vil med veiframføring ikke lenger fremstå som et urørt barskogområde. Med veiframføring kan det også bli nødvendig med endring av vernegrensene, og reservatet reduseres i så fall i størrelse. Den negative konsekvensen for verneverdiene urørthet og størrelse er det vanskelig å unngå, uansett plassering av veitrasé. Med en god og landskapstilpasset plassering av veien kan kanskje effekten på opplevelsen av inngrep reduseres noe, dette kan imidlertid komme i konflikt med hensynet til å unngå påvirkning på kystgranskog. En plassering av veien lenger opp i dalsiden og mot kanten av reservatgrensen, vil redusere hvor mye areal reservatet eventuelt blir innskrenket med. Muligheten for å gjøre dette begrenses av hvor bratt terreng det er mulig å legge veien i Konsekvens for planter, dyreliv og økologiske prosesser Området brukes av dyr som er vanlige i regionen, slik som elg, hare og rev, samt skogtilknyttede fugler. Økt trafikk og ferdsel vil kunne gi noe mer forstyrrelser på dyrelivet, spesielt ved anleggsgjennomføring, men også i etterkant. De rødlista planteartene som er registrert er i hovedsak tilknyttet eksisterende naturtypelokaliteter. Ellers i området finnes en planteflora typisk for regionen. Det er usikkert om og hvor det finnes rikmyr innenfor verneområdet. Dette må undersøkes nærmere i det videre arbeidet med plassering av veitrasé. En ny veitrasé vil lokalt påvirke planteliv negativt med terrenginngrep og arealbeslag, og kunne påvirke økologiske prosesser i nærområdet til veien gjennom blant annet endrete dreneringsforhold, lys- og vindforhold. En vei kan også fungere som spredningsvei for fremmede arter til området. Dyreliv vil påvirkes i størst grad under anleggsperiode, men også i etterkant ved at det blir en økning i ferdsel og trafikk Oppsummering vurdering i forhold til verneformål I rapporter om kystgranskog (Holien 2015) pekes det på at det fortsatt er mangler på kunnskap om arter som lever i kystgranskogen, og hvilken tålegrense disse har for inngrep. Dermed er føre-varprinsippet viktig når det gjelder forvaltning av kystgranskog/boreal regnskog. En veitrasé bør legges utenfor lokaliteter med kystgranskog med en god margin. Dersom dette gjøres kan trolig negativ påvirkning på disse verneverdiene unngås. En veiframføring vil medføre negativ påvirkning på verneverdiene urørthet og størrelse. Planteliv og økologiske prosesser vil påvirkes av ny vei, hovedsakelig lokalt langs traséen. Det er imidlertid manglende kunnskap om rikmyr i verneområdet, og en eventuell påvirkning på denne naturtypen. Dyreliv forventes hovedsakelig å bli negativt påvirket i anleggsperioden. 3 Mulige tiltak som kan redusere konsekvensen I følgende kapitler beskrives mulige tiltak som kan redusere den negative konsekvensen som en veitrasé vil medføre. 3.1 Justere veitrasé etter naturverdier En eventuell veitrasé bør legges slik at påvirkning på store naturverdier blir minimale. De naturverdier med størst verdi ligger i dalbunnen, og følger hovedsakelig Skjellåa. En veitrasé i dalbunnen bør derfor unngås. Omkringliggende granskog rundt kystkranskoglokalitetene vil fungere som en beskyttelse mot negativ påvirkning av vind og direkte sollys. Det bør settes en RAPPORT SIDE 11 AV 19

209 buffersone rundt de registrerte lokalitetene med tanke på endret lys- og vindpåvirkning på meter. I tillegg bør buffersonen tilpasses lokale forhold, med tanke på topografi og vindretning. Den sammenhengende granskogen bør bevares for å hindre at lokalklimaet endres. Større myrområder, slik som Stormyra, bør også unngås, da disse kan ha påvirkning på fuktighetsforhold i kystgranskoglokaliteter lenger ned. Figur 7 viser et kart over de mest verdifulle naturområdene, hvor vi anbefaler at det unngås inngrep. Sonen er basert på dagens kunnskap om rødlistede artsregistreringer og viktige naturtypelokaliteter (inkludert en buffersone rundt disse) i området. Det presiseres at det er usikkerhet når det gjelder nøyaktig avgrensing av naturtypelokalitetene, og geografisk avmerking av rødlistearter. Det er derfor viktig at det foretas ny kartlegging og avgrensing av lokaliteter i forbindelse med den videre planleggingen av veien, slik at veitrasé kan legges utenom de viktigste naturverdiene. Det er usikkert om det er verdifulle rikmyrer i reservatet. Dette må undersøkes nærmere for å kunne tilpasse veitraséen til eventuelle slike lokaliteter. For å bevare ett størst mulig sammenhengende område av naturreservatet vil det være en fordel om veitrasé legges så nærme vernegrensa som mulig. Figur 7. Kart som viser de viktigste naturområdene hvor inngrep bør unngås. Kilde: Sweco. RAPPORT SIDE 12 AV 19

210 3.2 Skånsomme byggemåter Plasseringen av veien i terrenget kan ha noe å si for hvor inngrepspåvirket området vil framstå etter bygging. En gjennomtenkt plassering i terrenget kan også redusere arealbeslaget av veien. Store skjæringer og utfyllinger bør unngås for å redusere terrenginngrep og arealbeslag. I særlig bratt terreng og ved elve-/bekkekryssinger kan bru erstatte det som kan bli store fyllinger. Det er vesentlig brattere på sørsiden av Skjellåa enn nordsiden. Ved å legge veitraséen i et flatere terreng vil det bli mindre behov for skjæringer og utfyllinger. Veien bør generelt bygges slik at minst mulig arealer blir berørt. Uttak av masser bør ikke gjøres inne i verneområdet, og overskuddsmasser må transporteres ut. 3.3 Justere vernegrenser Ved en eventuell veiframføring i naturreservatet vil dette kreve en endring av verneforskrift, eventuelt dispensasjon etter naturmangfoldloven 48. En mulighet vil være å endre vernegrensen slik at en veitrasé går utenfor verneområdet. Areal knyttet til verneområdet vil da minskes. Det kan være aktuelt å utvide vernegrensene andre steder, slik at et tap der veien går kompenseres, helt eller delvis. Det må da vurderes om nærliggende arealer, for eksempel i mindre sidedaler til Skjellådalen, har verneverdi til å inkluderes i vernet. Dette bør være områder med tilsvarende eller lignende verdi som det som går tapt ved en veiutbygging. Områdene rundt dagens reservat må vurderes og naturverdier kartlegges nærmere for å si om de kan inkluderes. Det ligger noen kystgranskoglokaliteter i nærheten av reservatet. Sør for Skjellådalen ligger en verdifull lokalitet, «Trollenget», og noe nordøst for reservatet ligger «Leirvika». Begge disse kan betegnes som restlokaliteter og lokalitetene grenser til områder som er hogd. Dette gjør at de ikke får en naturlig sammenheng med Skjellådalen naturreservat. I tillegg er lokalitetene noe små til å bli et eget verneområde. Andre områder i kommunene kan også vurderes å vernes. Vern av et nytt skogområde med tilsvarende kvaliteter og verdier som i Skjellådalen naturreservat kan fungere som økologisk kompensasjon for de verdiene som går tapt ved en eventuell veiframføring. 3.4 Avbøtende tiltak i eksisterende kystgranskoglokaliteter Det kan gjøres avbøtende tiltak i og rundt eksisterende lokaliteter for kystgranskog i Skjellådalen for å tilrettelegge for økte naturverdier her. Et viktig punkt for kystgranskogen er at mange av de tilknyttede lavartene krever innslag av trær med en rikere bark. Med et stort beitepress fra elg kan nyoppslag av rikbarkstrær være lite. For å øke og sikre fremtidig substrat for rødlista lav kan det gjøres utplantinger av f.eks rognetrær eller det kan gjerdes inn et område for å unngå nedbeiting. 3.5 Miljøoppfølging For å følge opp miljø gjennom planleggings- og anleggsfase bør det lages en miljøoppfølgingsplan. Det bør gjennomføres grundige miljøundersøkelser før, underveis og etter at inngrep er gjennomført, og tilpasninger og nye tiltak bør vurderes fortløpende på bakgrunn av dette. 4 Vurdering av andre verneområder med tilsvarende verneformål To hovedkvaliteter er nevnt i forbindelse med formålet for fredningen av Skjellådalen: 1) Området har boreal regnskog og sjeldne arter, og 2) Området er et større, urørt, kystnært barskogområde som er typisk for regionen. Under gjøres en grov sammenligning for de to punktene med andre verneområder med lignende kvaliteter: 1) Området har boreal regnskog og sjeldne arter RAPPORT SIDE 13 AV 19

211 De sjeldne artene som er registrert i Skjellådalen er i hovedsak knyttet til boreal regnskog med gran. Det er derfor ikke foretatt noen egen analyse av verneområder der de spesifikke artene er registrert, men vurdert at en gjennomgang av verneområder med boreal regnskog indirekte også dekker disse artene. Boreal regnskog/kystgranskog har i Norge utbredelse kun i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland fylker. Tyngdepunktet er på sørlige deler av ytre Fosen, i Namdalen, og innenfor Brønnøysund, men typen finnes også sparsomt rundt Trondheimsfjorden og nordover mot Rana. (Gaarder et al. 2013, Direktoratet for Naturforvaltning 2014). I Europa finnes naturtypen kun i Norge, og utbredelsen er svært begrenset også i andre verdensdeler (Gaarder 2013). For å kunne gjøre en vurdering av hvor mange naturvernområder som inneholder boreal regnskog med gran, har vi sett på verneformålet til alle naturreservater vernet etter verneplan for skog i Sørog Nord-Trøndelag, samt Nordland sør for Saltfjellet. Det er til sammen 49 naturreservater der boreal regnskog (eller kystgranskog/kystbarskog) er nevnt spesifikt i verneformålet, og Skjellådalen er altså et av disse (data er hentet fra Naturbase i april 2017), se kart i figur 8. Verneområder kan inneholde lokaliteter med boreal regnskog uten at det er spesifisert som spesiell verdi i verneformålet. Over har vi dessuten gått igjennom kun skogsreservater (og dermed utelatt andre typer reservater, landskapsvernområder, nasjonalparker m.v.), dette for å ha mulighet til å manuelt gjennomgå alle verneformålene. Naturtypen kan imidlertid finnes innen andre typer verneområder, og vi har derfor gjort en GIS-analyse for å plukke ut verneområder som overlapper med Naturbase-registrerte lokaliteter av naturtypen «kystgranskog»/«regnskog» (data hentet fra Naturbase i april 2017). Dette gjelder ytterligere seks verneområder utover de 49 allerede nevnt (fire naturreservater, et landskapsvernområde og en nasjonalpark, alle inneholder kystgranskoglokaliteter av A- eller B-verdi). Naturtypen kan finnes i ytterligere enkelte verneområder uten at det er registrert i Naturbase, og naturtypen kan dessuten overlappe med og dermed være registrert som andre naturtyper med lignende økologi (for eksempel fossesprøytsoner, gammel granskog og bekkekløfter). Verneområder som inneholder slike naturtyper kan dermed ha til dels sammenlignbare verdier som det registrert i Skjellådalen. Vi antar imidlertid at de 55 verneområdene i figur 8 dekker hovedandelen av boreal regnskog, og verdier og arter knyttet til slik skog, som er vernet i Norge. Skjellådalen naturreservat ligger ganske sentralt plassert blant verneområdene med boreal regnskog. De to nærmeste er Gaupdalen og Litlstøelva, som ligger henholdsvis 2,5 og 4 km lenger øst i Flatanger kommune. Også i Litlstøelva er det registrert store naturverdier og en rekke trua arter, inkludert mange av de samme som i Skjellådalen. Verdiene og artsforekomstene i Gaupdalen er dårligere beskrevet og bør undersøkes nøyere i felt. I Flatanger og Osen kommuner, samt nabokommunene Namsos, Namdalseid og Roan, er det til sammen 22 verneområder (naturreservater) som inneholder lokaliteter med boreal regnskog med gran. Dette utgjør et klart flertall av skogsreservatene i disse kommunene. Kun fire av reservatene har større areal enn Skjellådalen, men ettersom boreal regnskog bare dekker små arealer i reservatene er det lite relevant å sammenligne verdier knyttet til boreal regnskog på bakgrunn av størrelse på verneområdene. Kartet (figur 8) viser at det å bevare den boreale regnskogen i Skjellådalen ikke er avgjørende for å kunne bevare den aktuelle naturtypen med tilhørende verdier og arter i regional og nasjonal sammenheng. Med tanke på naturtypens grad av truethet (sterkt truet EN på Norsk rødliste for naturtyper, Lindgaard og Henriksen 2011), og den begrensede utbredelsen av naturtypen og tilhørende arter nasjonalt og internasjonalt, er det likevel viktig å bevare flest mulig av gjenværende lokaliteter. Jøssundområdet et av de best utviklede områdene med kystgranskog, og det er derfor spesielt viktig å bevare lokaliteter i dette området. Jo større nettverket av bevarte lokaliteter er, jo mer robust mot trusler og påvirkning vil artene tilknyttet den boreale regnskogen være. RAPPORT SIDE 14 AV 19

212 Figur 8. Kartet viser verneområder med boreal regnskog av gran. Kart: Sweco (data fra Naturbase april 2017). RAPPORT SIDE 15 AV 19

213 2) Området er et større, urørt, kystnært barskogområde som er typisk for regionen Ved vern av områder legges det ofte stor vekt på urørthet. En svært stor andel av naturvernområder i Norge er derfor lite berørte, og nærliggende større verneområder til Skjellådalen og ellers i regionen og landet vil ha sammenlignbare urørt-verdier. Figur 9. Naturreservater vernet etter verneplan for skog i regionen rundt Flatanger og Osen kommuner. Kart: Sweco (data hentet fra Naturbase april 2017). Figur 9 viser naturreservater vernet etter verneplan for skog i regionen rundt Flatanger og Osen kommuner. Mange skogsreservater i Nord- og Sør-Trøndelag er større enn Skjellådalen i areal, men i de helt kystnære strøkene på Fosen og i Nord-Trøndelag er Skjellådalen blant de større reservatene. Det er heller ingen landskapsvernområder eller nasjonalparker som dekker større kystnære barskogområder i denne regionen, og kartet i figur 9 gir derfor et representativt bilde av RAPPORT SIDE 16 AV 19