GODKJENNING AV PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIUM I SOSIALT ARBEID STUDIEÅRET

Transkript

1 Følgenotat Dato: Saksnr./arkivnr.: SAK 33/16 Til: Fakultet for samfunnsfag, seksjon for studieadministrasjon og internasjonalisering Saksbehandler: Institutt for sosialfag v/ studieleder Lise C. Kleppe og studiekonsulent Kine Bylterud GODKJENNING AV PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIUM I SOSIALT ARBEID STUDIEÅRET Innledning I forbindelse med utdanningens egenrapport til NOKUT har det vært et omfattende arbeid med å knytte sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelsene på programnivå og emnenivå. De foreslåtte endringene er gjort for å øke samsvaret mellom nivåene. Dette har foregått i samarbeid mellom studieleder, års koordinatorer og emneansvarlige. Endring av emners vekting SOS1000 samfunnsvitenskapelige emner Endring i teksten under vurderings og eksamensform. Det var ikke samsvar mellom studiepoengfordelingen og vekting av deleksamenene. Dette er nå rettet da vekting av deleksamenene må gjenspeile studiepoengfordelingen mellom delemnene. Eksamen består av tre deler: Eksamen består av tre deler: Hjemmeeksamen på 48 timer. Besvarelsen skal være på 4-7 sider. Hjemmeeksamen omfatter helse- og sosialpolitikk. Skriftlig eksamen under tilsyn på 3 timer. Eksamen under tilsyn omhandler sosiologi. Digital flervalgseksamen (multiple choice) på 3 timer. Digital flervalgseksamen omfatter stats- og kommunalkunnskap. Hjemmeeksamen på 48 timer. Besvarelsen skal være på 4-7 sider. Hjemmeeksamen omfatter helse- og sosialpolitikk. Skriftlig eksamen under tilsyn på 3 timer. Eksamen under tilsyn omhandler sosiologi. Digital flervalgseksamen (multiple choice) på 3 timer. Digital flervalgseksamen omfatter stats- og kommunalkunnskap. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle del-eksamener må være bestått for at studenten skal få bestått, hver del teller likt/teller 1/3 av karakteren. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle del-eksamener må være bestått for at studenten skal få bestått. Eksamen i helse- og sosialpolitikk teller 50 %, mens sosiologi og stat- 1

2 og kommunalkunnskap teller 25 % av karakteren hver. Endring i læringsutbytte emnenivå/programnivå Programnivå Under (lagt til ytterligere ett punkt): En viktig kompetanse i sosialt arbeid er skriftlig og muntlig fremstillingsevne. Studentenes fremstillingsevne måles ved ulike eksamensformer uten at dette tidligere har vært synlig på programnivå. Ved endt studium har kandidaten: Ved endt studium har kandidaten: innsikt i egne verdier og holdninger og forståelse for andres perspektiv, verdisyn og livsform forståelse for betydningen av tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid evne til å initiere og koordinere ulike samarbeidsformer evne til å gjenkjenne følelsesmessige og kognitive sider ved seg selv og til å reflektere over og justere egen fagutøvelse under veiledning forståelse for betydningen av fleksibilitet og kreativitet i håndteringen av komplekse og foranderlige situasjoner forståelse for sosialt arbeid i en sosialpolitisk og samfunnsmessig sammenheng innsikt i egne verdier og holdninger og forståelse for andres perspektiv, verdisyn og livsform forståelse for betydningen av tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid evne til å initiere og koordinere ulike samarbeidsformer evne til å gjenkjenne følelsesmessige og kognitive sider ved seg selv og til å reflektere over og justere egen fagutøvelse under veiledning forståelse for betydningen av fleksibilitet og kreativitet i håndteringen av komplekse og foranderlige situasjoner forståelse for sosialt arbeid i en sosialpolitisk og samfunnsmessig sammenheng evne til å formulere seg faglig både skriftlig og muntlig SOS1100 Velferdsrett beskrivelsen under ferdigheter og generell kompetanse: Tidligere har kun teoretiske ferdigheter og kompetanse vært vektlagt i emneplanen. I undervisningen vektlegges anvendelsesaspektet sterkere enn hva som har vært synliggjort i emneplanen. 2

3 og generell kompetanse og generell kompetanse på elementært nivå fastlegge innholdet i en rettsregel ved bruk av rettskildene på elementært nivå fastlegge innholdet i en rettsregel ved bruk av rettskildene drøfte og avgjøre en juridisk problemstilling i en sak. SOS1200 Innføring i psykologiske grunnbegreper Endringene foretatt i emnebeskrivelsen i læringsutbytte under kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse er gjort for å løfte frem at emnet har en ressursorientert tilnærming mer enn en diagnostisk tilnærming. Det er ikke endring i undervisningen, kun endring i tekst slik at beskrivelsen gjenspeiler faktisk undervisning. beskrivelsene har vært for omfattende og ambisiøse i forhold til emnets omfang (5 studiepoeng). Justeringen er gjort for at det skal være mer samsvar mellom innhold og omfang. Studentene har kunnskap om: forskjellen på vitenskapelig psykologi og allmenn psykologisk tenkning sentrale kognitive begreper begrep knyttet til tema motivasjon og emosjoner utviklingspsykologiske begreper sosialpsykologiske begreper læringspsykologiske begreper personlighetspsykologiske begreper enkel kjennskap til ulike diagnoser og forståelser av psykologiske forstyrrelser og generell kompetanse Studentene kan reflektere og vurdere i forhold til: relevant anvendelse av fagtermer kliniske eksempler gjennom anvendelse av enkel psykologiske fagterminologi Studentene: kan forskjellen på vitenskapelig psykologi og allmenn psykologisk tenkning Har kunnskap om grunnleggende teorier, begreper, metoder og lover av betydning for utøvelsen av sosialt arbeid har kunnskap om ulike diagnoser og forståelser av psykologiske forstyrrelser Har kunnskap om en ressursorientert tilnærming til brukere. Studentene: Kan reflektere over og vurdere relevant anvendelse av fagtermer Kan utrede og analysere noen sosiale problemer med ulike teoretiske perspektiver Kan, skape muligheter for utvikling av brukeres ressurser Studentene: Kan anvende relevante fagtermer til å forstå og reflektere over kliniske eksempler. SOS1300 Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis beskrivelsen under kunnskap: 3

4 Endringsforslagene begrunnes med at det var et behov for å rydde i begrepsnivåer. Endringene har ingen påvirkning på innholdet i emnet. Studenten har kunnskap om: helhetsperspektivet i sosialt arbeid etisk grunnlagsteori og yrkesetisk grunnlagsdokument for sosialarbeidere systemisk tenkning og utviklingsøkologisk perspektiv empowerment og brukerperspektiv mestring og salutogent perspektiv mangfoldsperspektiv med flerkulturelt og antirasistisk sosialt arbeid kulturforståelse og internasjonalt sosialt arbeid den historiske utviklingen av faget sosialt arbeid sosialt arbeid på individ-, gruppe- og lokalsamfunnsnivå Studenten har kunnskap om: helhetsperspektivet i sosialt arbeid etisk grunnlagsteori og yrkesetisk grunnlagsdokument for sosialarbeidere utviklingsøkologisk perspektiv og sosiale nettverk empowerment og brukerperspektiv mestring og salutogenetisk perspektiv majoritets- og minoritetsrelasjoner i sosialt arbeid den historiske utviklingen av faget sosialt arbeid sosialt arbeid på individ-, gruppe- og lokalsamfunnsnivå Under delemne 2 praksisstudium: Presisering av variasjonen i praksisplasser. Praksisstudium er en særegen læringsarena som har en viktig plass i utdanningen. I praksisstudiet deltar studentene i yrkesfelt hvor det utøves sosialt arbeid. Denne praksisperioden varer 8-9 uker i 1. studieår og utgjør 15 studiepoeng. Studentene tilbys praksisplasser som er relevante ut fra utdanningens formål og sosionomens arbeidsfelt. Studenten skal gjennom observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utprøving i yrkesfeltet gis mulighet til å utvikle og bevisstgjøre seg egen yrkesrolle. Praksis er en særegen læringsarena som har en viktig plass i utdanningen. I praksisstudiet deltar studentene i yrkesfelt hvor det utøves sosialt arbeid. Sosialt arbeid utøves på mange arenaer og praksisplassene er varierte. vil derfor kunne være forskjellig, avhengig av praksissted. Denne praksisperioden varer 8-9 uker i 1. studieår og utgjør 15 studiepoeng. Studentene tilbys praksisplasser som er relevante ut fra utdanningens formål og sosionomens arbeidsfelt. Studenten skal gjennom observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utprøving i yrkesfeltet gis mulighet til å utvikle og bevisstgjøre seg egen yrkesrolle. Under delemne 2 praksisstudium- læringsutbyttebeskrivelsen: 4

5 Endringsforslag i tekst slik at beskrivelsen av læringsutbytte gjenspeiler faktisk undervisning. Endringen er gjort ut fra et ønske om å løfte frem betydningen og innvirkningen av konteksten i møte med brukere. Studenten har: erfaringer med hvordan kommunikasjon praktiseres i en profesjonell sammenheng kjennskap til forholdet mellom det personlige, private og profesjonelle i møtet med brukere kjennskap til ulike aspekter av kunnskaper som er sentrale i læring av profesjonell handlingskompetanse kunnskap om hva studentveiledning er og hvorfor og hvordan den fremmer læring i praksis Etter fullført praksisstudium har studenten: om hvordan en velferdsorganisasjon/tjenestetilbud er utformet innsikt i sosiale utfordringer/problemer tilknyttet eget praksisfelt erfaringer med hvordan kommunikasjon praktiseres av profesjonelle sosialarbeidere i møte med brukere innblikk i tverrprofesjonelt samarbeid kjennskap til forholdet mellom det personlige, private og profesjonelle i møtet med brukere kunnskap om hva studentveiledning er og betydningen av veiledning for refleksjon og læring Under ferdigheter: Siste punktet tas ut da dette vurderes til å ligge over forventet nivå, så tidlig i studiet. utarbeide en individuell læringsplan anvende kunnskaper om kommunikasjon i direkte kontakt med brukere/kollegaer reflektere over egen fagutøvelse i praksis i veiledning på praksisstedet reflektere over egne praktiske faglige erfaringer og knytte refleksjonen til relevante teoretiske kunnskaper anvende minst en samfunnsvitenskapelig metode som er relevant i sosialt arbeid, for eksempel intervju, observasjon, tekstanalyse Etter fullført praksisstudium kan studenten: Utarbeide en individuell læringsplan anvende noen basiskunnskaper om kommunikasjon i direkte kontakt med brukere/kollegaer reflektere over egen fagutøvelse i praksis i veiledning på praksisstedet reflektere over egne erfaringer og knytte disse til relevante teoretiske perspektiver og etiske utfordringer i sosialt arbeid. Under arbeids- og undervisningsformer: Det er en utfordring for høgskolen i arbeidet med anskaffelse av praksisplasser å stille krav til at veileder er sosionom. Av den grunn foreslås det at det åpnes for mer fleksibilitet rundt veileders utdannelse og at det også åpnes for bruk av en kombinasjon av individuell veiledning og gruppeveiledning. Undervisningen veksler mellom plenumsforelesninger, gruppearbeid og veiledning av kontaktlærer før, under og ved avslutningen av praksisstudiet. I praksisstudiet er studenten Undervisningen på høgskolen veksler mellom plenumsforelesninger, gruppearbeid og veiledning av kontaktlærer før, under og ved avslutningen av praksisstudiet. I praksisstudiet er studenten 5

6 tilknyttet et arbeidssted der det utøves sosialfaglig arbeid. Studentens skal følge praksisstedets arbeidsrutiner og i størst mulig grad få prøve ut de sosialfaglige arbeidsoppgaver som finnes der. Fastsetting av konkrete arbeidsoppgaver planlegges av veileder og student i fellesskap, og de skal framgå av læringskontrakten (læreplan + veiledningskontrakt). Studenten skal få ukentlige veiledning av veileder med relevant sosialfaglig kompetanse fortrinnsvis en sosionom. Studenten skal følge arbeidstiden på praksisstedet, også når det jobbes turnus. Det kan imidlertid ikke kreves av studenten at det jobbes mer enn 2 kvelder per uke og mer enn hver 3. helg. Studenten har krav på 1 studiedag per praksisuke. tilknyttet et arbeidssted der det utøves sosialfaglig arbeid. Studenten skal følge praksisstedets arbeidsrutiner, få innsikt og i noen grad erfaring med de sosialfaglige arbeidsoppgaver som finnes der. Fastsetting av konkrete arbeidsoppgaver planlegges av veileder og student i fellesskap, og de skal framgå av læringskontrakten (læreplan + veiledningskontrakt). Studenten skal få ukentlige veiledning av veileder med relevant sosialfaglig kompetanse. Veiledningen kan gis både individuelt og i gruppe. Studenten skal følge arbeidstiden på praksisstedet, også når det jobbes turnus. Det kan imidlertid ikke kreves av studenten at det jobbes mer enn 2 kvelder per uke og mer enn hver 3. helg. Studenten har krav på 1 studiedag per praksisuke. SOS2100 Prosjektarbeid Det har vært jobbet mye med det pedagogiske opplegget til dette emnet de siste to årene. beskrivelsene er endret for å få bedre samsvar med beskrivelsene på programnivå. 6

7 for innenlands prosjekt Studenten har kunnskap om: selvvalgte tema relatert til utøvelse av sosialt arbeid prosjektteori og prosjektorganisering samfunnsarbeid og endringsprosesser basert på sosialt arbeids metoder samfunnsvitenskapelige metoder kjennskap til strukturen i vitenskapelig kunnskapsdannelse og til ulike former for begrunnelse for kunnskap kjennskap til tradisjoner i forståelsen av vitenskap som sosial praksis og generell kompetanse arbeide i gruppe og delta i gruppeprosesser: kommunikasjon, fleksibilitet, konfliktløsning, egenfungering i grupper og samarbeid innhente og bearbeide informasjon/data utøve etisk refleksjon og kildekritikk skrive prosjektrapport kritisk evaluere eget og andres arbeid presentere resultat av et konkret faglig arbeid søke litteratur gjennom læringssenterets databaser tematisere vitenskapsteori knyttet til eget prosjektarbeid redegjøre for og vise til anvendelse av forskningsetikk i eget prosjektarbeid Etter endt emne skal studentene kunne formulere en problemstilling innenfor et valgt tema. Studentene skal ha tilegnet seg ferdigheter i prosjektarbeidsmetode og arbeidsform og ha økt kompetanse i samarbeid og kommunikasjon i grupper. Med utgangspunkt i problemstillingen skal de kunne gjennomføre en avgrenset undersøkelse eller endringsarbeid i henhold til samfunnsvitenskapelig metodekrav og den tiden de har til rådighet. Studentene skal ha kjennskap til aktuell forskning innenfor sitt tema og på en kritisk måte kunne anvende kunnskapen i prosjektarbeidet. De skal kunne formidle resultater fra prosjektarbeidet skriftlig og muntlig. Studentene skal også kunne bidra til samarbeid og eventuell konfliktløsning i gruppeprosessen. for utenlands prosjekt Studenten har kunnskap om: selvvalgt tema relatert til utøvelse av internasjonalt sosialt arbeid for innenlands prosjekt Studenten har kunnskap om: selvvalgte tema relatert til utøvelse av sosialt arbeid prosjektteori og prosjektorganisering samfunnsarbeid og endringsprosesser basert på sosialt arbeids metoder vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte, samt kjennskap til aktuelt forsknings- og utviklingsarbeid samspillet mellom samfunnsmessige faktorer og enkeltmenneskers og gruppers livssituasjon etablere og gjennomføre prosjektarbeid og gruppearbeid arbeide i gruppe og delta i gruppeprosesser kartlegge, utrede og analysere sosiale fenomener med ulike teoretiske perspektiv utøve etisk refleksjon og kildekritikk presentere resultat av et konkret faglig arbeid, både skriftlig og muntlig kritisk evaluere eget og andres arbeid søke litteratur gjennom læringssenterets databaser Studenten har: innsikt i egne verdier og holdninger og forståelse for andres perspektiv, verdisyn og livsform evne til å initiere og koordinere ulike samarbeidsformer forståelse for betydningen av fleksibilitet og kreativitet i håndteringen av komplekse og foranderlige situasjoner kompetanse i samarbeid og kommunikasjon i grupper forståelse for sosialt arbeid i en sosialpolitisk og samfunnsmessig sammenheng Særskilt læringsutbytte for utenlandsprosjekt I tillegg til læringsutbytte for emnet beskrevet ovenfor, gjelder følgende læringsutbytte for studenter som gjennomfører prosjektarbeid i utlandet. Studenten har kunnskap om: selvvalgt tema relatert til utøvelse av internasjonalt sosialt arbeid 7

8 kunnskap om hvordan faglige utfordringer løses utenfor den norske velferdsstaten prosjektteori og prosjektorganisering samfunnsvitenskapelig metode med vekt på utforming av problemstilling, datainnsamling og analyse av data kjennskap til ulike former for vitenskapelig kunnskapsproduksjon og generell kompetanse arbeide i gruppe og delta i gruppeprosesser. Sentrale aspekter er kommunikasjon, fleksibilitet, konfliktløsning, samarbeid og egenfungering i grupper reflektere rundt egen posisjon og rolle i nye sosiale og kulturelle kontekster innhente og bearbeide informasjon/data utøve etisk refleksjon gjennom redegjørelse for, og anvendelse av, forskningsetikk i eget prosjektarbeid søke litteratur gjennom læringssenterets databaser, og utøve kildekritikk skrive prosjektrapport kritisk evaluere eget og andres arbeid presentere resultat av et konkret faglig arbeid Etter endt emne skal studentene kunne formulere en problemstilling innenfor et valgt tema. Med utgangspunkt i problemstillingen skal de kunne gjennomføre en avgrenset undersøkelse i henhold til samfunnsvitenskapelig metodekrav og den tiden de har til rådighet. Studentene skal ha kjennskap til aktuell forskning innenfor sitt tema, og på en kritisk måte kunne anvende kunnskapen i prosjektarbeidet. De skal ha forståelse for utøvelse av sosialt arbeid i en globalisert verden. De skal kunne formidle resultater fra prosjektarbeidet skriftlig og muntlig. Studentene skal ha tilegnet seg ferdigheter i prosjektarbeidsmetode som arbeidsform. De skal ha økt kompetanse i samarbeid og kommunikasjon i grupper, og skal kunne bidra til konfliktløsning som kan oppstå i gruppeprosesser. kunnskap om hvordan faglige utfordringer løses utenfor den norske velferdsstaten reflektere rundt egen posisjon og rolle i nye sosiale og kulturelle kontekster Studenten har: evne til å reflektere over sosialt arbeids teori og utøvelse i lys av ulike virkelighetsforståelser og verdensbilder SOS2300 Profesjonell samhandling Ingen substansielle endringer i emnets innhold, kun oppstramming av teksten for å få bedre samsvar med beskrivelsene på programnivå. 8

9 Innledning I emnet skal studentene tilegne seg innsikt i maktforhold og maktutøvelse på et relasjonelt plan, med fokus på profesjonell samhandling. Gjennom ferdighetstreningen i emnet oppøver studentene sin personlige kompetanse i profesjonell samhandling knyttet til fagområdene sosialt arbeid, barnevern, og mangfold og marginalisering (diversity). Studentene trenes i ferdigheter i å møte mennesker i vanskelige livssituasjoner. Forkunnskapskrav Studentene må ha fullført og bestått 1. studieår i bachelorprogrammet i sosialt arbeid. Profesjonell samhandling bygger på obligatorisk kommunikasjonsseminar i 2. semester. Delemne Profesjonell samhandling/ferdighetstrening identifisere interaksjonelle og transaksjonelle strategier gjenkjenne maktaspektet i interaksjonsprosessen forståelsesgrunnlaget i sosialt arbeid og hvilke kunnskapsbaser som er sentrale Studentene kan: grunnleggende samtaleferdigheter med enkeltpersoner og familier benytte utforskende ferdigheter kombinere ulike kommunikasjonsferdigheter utvise praktisk dømmekraft og faglig skjønn dele opp kompliserte og sammensatte problemer anvende interaksjonsprosessen, utrede og vurdere nødvendige tiltak på individ og gruppenivå kommunisere med barn og familie Studenten har utviklet integrerte, allmenne sosialfaglige ferdigheter Studenten kan evaluere egne og andres arbeid utøve faglig skjønn i barnevernssaker Delemne Diversity (mangfold og integrering) Innledning Gjennom ferdighetstreningen i profesjonell samhandling oppøver studentene sin personlige kompetanse knyttet til fagområdene sosialt arbeid, barnevern, og mangfold og marginalisering. Studentene trenes i ferdigheter i å møte mennesker i vanskelige livssituasjoner. Studentene vil også tilegne seg innsikt i maktforhold på et relasjonelt nivå. Forkunnskapskrav Studentene må ha fullført og bestått 1. studieår i bachelorprogrammet i sosialt arbeid. Profesjonell samhandling bygger på obligatorisk kommunikasjonsseminar i 2. semester. Delemne profesjonell samhandling/ferdighetstrening Studenten har kunnskap om: Grunnleggende teorier, begreper og metoder av betydning for utøvelsen av sosialt arbeid Hvordan samfunnsmessige faktorer påvirker menneskers livssituasjon Samspillet mellom makt og avmakt på et relasjonelt nivå Studentene kan: Utrede og analysere sosiale problemer med ulike teoretiske perspektiver Samhandle og kommunisere profesjonelt med individer, barn, familier og grupper. Bidra til myndiggjøring av brukere, skape muligheter for utvikling av brukeres ressurser, ekspertise og rett til selvbestemmelse Reflektere over anvendelsen av ulike kommunikasjonsferdigheter Delta i gruppeøvelser og gruppeprosesser Reflektere over egen posisjon og rolle Uttrykke seg faglig både skriftlig og muntlig Utøve faglig skjønn Delemne Diversity (mangfold og marginalisering) Innhold I delemnet «Diversity» gjennomføres et todagers seminar der studentene trener seg på å få forståelse for «den andres» perspektiv gjennom å 9

10 Studenten har kunnskaper om: annerledeshet i funksjonsnivå, etnisitet og marginalsering perspektiver på diversity håndtere ulike maktforhold mellom ulike grupper forhandle mellom ulike interesser Innhold I delemnet profesjonell samhandling forsøkes ulike ferdigheter (skills) å gjøres relevante i forhold til de ulike stadiene i endringsprosessen. Studentene får også mulighet til å vurdere og å sette seg grundig inn i en situasjon og derigjennom oppøve praktisk dømmekraft før handling og da som en etisk fordring. I vid forstand dreier det seg om å oppøve en holdning til det å møte mennesker (familier, barn, og enkeltindivider) i vanskelige livssituasjoner, enten det er i sosialtjenesten, i psykiatrien, i barnevernet eller alle andre steder hvor man som sosialarbeider møter mennesker i vanskelige livssituasjoner. I delemnet Diversity gjennomføres et to dagers seminar der studentene trener på å sette seg inn i den andres perspektiv gjennom å gjøre et feltarbeid om marginalisering i det offentlige rom. Sentrale fagområder: fagpersonlig utvikling endringsarbeid interaksjonsprosessen diversity Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer og studentaktive læringsformer og presentasjon av feltarbeidet. Alle skal delta i feltarbeidet enten som aktør, eller observatør. Feltarbeidet gjøres i profesjonelle samhandlings grupper, og gruppen velger selv hvilket tema de vil utforske. På bakgrunn av feltarbeidet skriver de et notat som de presenterer. I ferdighetstreningen trener studentene i grupper på ca. ti studenter med egen treningslærer. Hver student bringer med seg sitt eget materiale/historier fra eget liv som brukes som pedagogiske hjelpemidler i treningen. Dette gjør rollespillet virkelighetsforankret og autentisk. Treningen videofilmes for å visualisere samhandlingsprosessen og muliggjøre refleksjon og feedback. gjøre et feltarbeid om marginalisering i det offentlige rom. Studenten har kunnskaper om: Hvordan funksjonsnivå, etnisitet, kjønn og klasse kan bidra til marginalisering av individer og grupper i samfunnet Hvordan konstruksjoner av «normalitet» påvirker sosialt arbeid Utøve kritisk refleksjon over egen posisjon og samfunnets grenser for «normalitet». Studentene kan Arbeide med innsikt i egne verdier og holdninger og forståelse for andres perspektiver, livssyn og livsform Innhold Sentrale fagområder er mangfold, makt og avmakt, personlig utvikling, endringsarbeid og samhandling. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer og studentaktive læringsformer og presentasjon av feltarbeidet. Alle skal delta i feltarbeidet enten som aktør, eller observatør. Feltarbeidet gjøres i profesjonelle samhandlings grupper, og gruppen velger selv hvilket tema de vil utforske. På bakgrunn av feltarbeidet skriver de et notat som de presenterer. I ferdighetstreningen trener studentene i grupper med og uten øvingslærer. I gruppene vil det trenes på rollene som sosionom, klient og deltaker i reflekterende gruppe. Studentene vil bli bedt om å bruke egne historier når de skal øve seg i rollen som klient og det vil også bli brukt rollespill i arbeidet med samtaler med barn og familier.treningen videofilmes for å visualisere samhandlingsprosessen og muliggjøre læring gjennom refleksjon og tilbakemeldinger. Integrering av teori utgjør en sentral del av refleksjonsarbeidet.. Under diversityseminaret vil det veksles mellom forelesninger og studentaktive læringsformer. 10

11 Det er utarbeidet en studieguide som legger til rette for å kunne studere pensumet aktivt individuelt eller i grupper. SOS3100 Sosial administrasjon og planlegging Det er lagt inn generell kompetanse i emnebeskrivelsen. Dette er gjort for å få bedre samsvar med beskrivelsene på programnivå. Ingen Studenten har forståelse for det dynamiske forholdet mellom kunnskapsutvikling og samfunnsutvikling Studenten har bevissthet om betydningen av tverrfaglig samarbeid og samhandling mellom ulike sektorer Studenten kan vurdere og reflektere over sosialt arbeid i en global/internasjonal sammenheng og har kjennskap til relevante internasjonale organisasjoner Reflektere over sin fremtidige yrkesrolle og etiske utfordringer i yrkesutøvelsen Endring av obligatorisk nærvær / arbeidskrav SOS2100 Prosjektarbeid Under obligatorisk nærvær i undervisning: Krav om obligatorisk nærvær ved medstudenters fremlegg av prosjekt er tatt ut da kravet om nærvær ikke får konsekvenser da eksamen allerede er avlagt når fremleggene avholdes. 11

12 Obligatorisk nærvær i undervisning: 80 % deltakelse på prosjektsamlingen i starten av prosjektperioden. Ved fravær utover 20 % må studenten levere et alternativt arbeidskrav. Ved fravær over 40 % mister studenten muligheten til å fremstille seg til eksamen. 80 % deltakelse på alle fellesmøter/veiledninger med gruppens veileder. 80 % deltakelse på gruppearbeidet i prosjektperioden. Gruppene bestemmer selv i sin gruppekontrakt hvordan deltakelse skal registreres og dokumenteres. 50 % tilstedeværelse på andre gruppers fremføringer av prosjekt. Mindre tilstedeværelse enn dette må kompenseres med alternativt arbeidskrav. Dersom arbeidskrav og/eller obligatorisk nærvær ikke er godkjent, mister enkeltstudenten retten til å fremstille seg til eksamen i emnet (jf kapittel om Obligatorisk undervisning og arbeidskrav, del 1). Obligatorisk nærvær i undervisning: 80 % deltakelse på prosjektsamlingen i starten av prosjektperioden. Ved fravær utover 20 % må studenten levere et alternativt arbeidskrav. Ved fravær over 40 % mister studenten muligheten til å fremstille seg til eksamen. 80 % deltakelse på alle fellesmøter/veiledninger med gruppens veileder. 80 % deltakelse på gruppearbeidet i prosjektperioden. Gruppene bestemmer selv i sin gruppekontrakt hvordan deltakelse skal registreres og dokumenteres. Under arbeidskrav: Endring i obligatorisk fagseminar. Tidligere har det vært et to dagers seminar om fagpersonlig utvikling. Dette erstattes av et to dagers seminar Motiverende intervju. Fagpersonlig utvikling er et tema i alle fagseminarene. Derfor ser man ikke et behov for eget seminar om dette temaet. Motiverende intervju er en anerkjent og mye benyttet metode i sosialt arbeid, som etterspørres i praksisfeltet. Det er obligatorisk undervisning på fagseminar i: yrkesrolle og etikk (2 dager), kommunikasjon (4 dager), fagpersonlig utvikling - videreføring (2 dager) og endringsprosessen (2 dager). Det kreves 80 % tilstedeværelse på hvert av disse fire seminarene. Fravær utover 20 % må kompenseres med et alternativt arbeidskrav for å kunne fremstille seg til eksamen. Fravær over 40 % samlet for alle disse fire seminarene medfører tap av eksamensretten. Det er obligatorisk undervisning på fagseminar i: yrkesrolle og etikk (2 dager), kommunikasjon (4 dager), motiverende intervju (2 dager) og endringsprosessen (2 dager). Det kreves 80 % tilstedeværelse på hvert av disse fire seminarene. Fravær utover 20 % fra hvert seminar må kompenseres med et alternativt arbeidskrav for å kunne fremstille seg til eksamen. Fravær over 40 % samlet for alle disse fire seminarene medfører tap av eksamensretten. 12

13 SOS2000 Strukturell makt og avmakt Endringen innebærer en presisering av hvilke fag arbeidskravet skal omhandle. Det kreves innlevering fra grupper i utenlandsprosjekt et skriftlig arbeidskrav på 6-8 sider. Arbeidskravet skal ved hjelp av pensumlitteratur kritisk diskutere studentenes erfaringer ved å gjennomføre prosjektarbeid i et annet land, samt reflektere over maktrelasjoner og ulike betingelser for utøvelse av sosialt arbeid. Dersom det skriftlige arbeidskravet ikke er godkjent, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen i strukturell makt og avmakt. For studenter som skal gjennomføre prosjekt i Norge kreves innlevering av et skriftlig arbeidskrav på ca. 3-5 sider i enten stat- og kommunalkunnskap eller rettslære. Hvilket av fagene, blir trukket og gjort kjent ved utlevering av arbeidskravet. Ved manglende innlevering av arbeidskrav innenfor angitt frist, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen. Det kreves innlevering fra grupper i utenlandsprosjekt et skriftlig arbeidskrav på 6-8 sider. Arbeidskravet skal ved hjelp av pensumlitteratur kritisk diskutere studentenes erfaringer ved å gjennomføre prosjektarbeid i et annet land, samt reflektere over maktrelasjoner og ulike betingelser for utøvelse av sosialt arbeid. Ved manglende innlevering av arbeidskrav innenfor angitt frist, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen. Endring i vurderingsformer (eksamen) SOS1300 Innføring i sosialt arbeids teori og praksis Årsaken til at det fremmes forslag om endring i eksamensform er at studentene ved en resonerende langsvarsoppgave som hjemmeeksamen på en bedre måte kan vise dypere forståelse for problemstillingene i emnet gjennom refleksjon (kritisk). Eksamensformen skal være egnet til å måle læringsutbyttet i emnet. I dette emnet vektlegges studentens evne til refleksjon over ulike faglige og etiske problemstillinger. En hjemmeeksamen er av den grunn en bedre vurderingsform. Vurdering Emnet avsluttes med en individuell skriftlig eksamen under tilsyn på 6 timer. Den tar utgangspunkt i et kasus eller en artikkel som legges ut én uke før eksamensdagen på Fronter. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av hver besvarelse. Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan fremstille seg til ny/utsatt eksamen. Vurdering Emnet avsluttes med en skriftlig hjemmeeksamen over 3 døgn (72 timer). Besvarelsen skal være på 8-10 sider. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av hver besvarelse. Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan fremstille seg til ny/utsatt eksamen. SOS2000 strukturell makt og avmakt Under vurderings- /eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk: 13

14 Dagens eksamensform innebærer eksamen i rettslære, stat- og kommunalkunnskap, sosiologi og sosialpolitikk. Dette krevende å administrere og sensurere. Det er vanskelig å rekruttere sensorer som skal forholde seg til så mange fag. Endringen innebærer at eksamen kun omhandler sosiologi og sosialpolitikk. Rettslære og stats- og kommunalkunnskap inngår etter ny ordning i et arbeidskrav. Den foreslåtte endring vil bli enklere å håndtere for alle parter. Endringen er også i tråd med ønsker fra studentene som gir tilbakemelding på at eksamensformen er belastende. For studenter som skal gjennomføre prosjekt i Norge, avsluttes emnet med en individuell skriftlig eksamen under tilsyn på 5 timer. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes interne sensorer og en ekstern sensor til sensurering av hver besvarelse. Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan fremstille seg til ny/utsatt eksamen. For studenter som skal gjennomføre prosjekt i utlandet avsluttes emnet med en individuell hjemmeoppgave som studentene får 48 timer til å besvare. Hjemmeoppgaven skal være på sider. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes interne sensorer og en ekstern sensor til sensurering av hver besvarelse. Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan fremstille seg til ny/utsatt eksamen. For studenter som skal gjennomføre prosjekt i Norge, avsluttes emnet med en individuell skriftlig eksamen under tilsyn på 5 timer med spørsmål fra sosiologi og sosialpolitikk. De to fagene vektes likt. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes interne sensorer og en ekstern sensor til sensurering av hver besvarelse. Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan fremstille seg til ny/utsatt eksamen. For studenter som skal gjennomføre prosjekt i utlandet avsluttes emnet med en individuell hjemmeoppgave som studentene får 48 timer til å besvare. Hjemmebesvarelsen skal være på sider. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes interne sensorer og en ekstern sensor til sensurering av hver besvarelse. Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan fremstille seg til ny/utsatt eksamen. Forslag til vedtak Studieutvalget ved fakultet for samfunnsfag godkjenner programplanen for Bachelorstudium i sosialt arbeid, med de kommentarer som fremkom i møtet. Programplanen gjelder fra studieåret 2016/2017. Marja Lundell Ken Henry Hyttemoen 14