INF-103. Velkommen til. Første time. Fra brukergrensesnitt til maskinvare. eller Datamaskinen på tvers. Andre time
|
|
- Ester Evensen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Velkommen til INF-103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare eller Datamaskinen på tvers Motto: Hva er det egentlig som skjer? Første time Introduksjon til kurset Hva handler kurset om? Forelesere Pensum Kursopplegg Andre time Kort historikk Hvordan oppsto de første datamaskinene? Hvordan arbeider en datamaskin? Ark 1 av 23 Ark 2 av 23 Sett fra brukerens side utfører datamaskinen mange avanserte programmer: Datamaskinen er konstruert i ulike nivåer som bygger på hverandre (figur 16 i Patt&Patel-boken): Problem Algoritmer Programmeringsspråk Maskininstruksjoner Mikrokode Kretser Porter Dypt inne i maskinen er alt som skjer at strøm i diverse transistorer slås av og på Hva er sammenhengen? I kurset vil vi presentere de ulike nivåene og sammenhengen mellom dem Ark 3 av 23 Ark 4 av 23
2 Forelesere Kjell Åge Bringsrud fra guppen for distribuerte multimediasystemer Carsten Griwodz fra samme gruppe Dag Langmyhr fra forskningsgruppen objektorientering, modelering og språk Sigbjørn Næss fra gruppen for mikroelektronikksystemer Lærebøker Irv Englander: The architecture of computer hardware and systems software John Wiley & sons 2000; second edition, ISBN eller third edition, ISBN Yale Patt og Sanjay Patel: Introduction to computing systems McGraw-Hill 2001 ISBN Hjemmeside Kursets hjemmeside er hovedkanalen for løpende informasjon om kurset Lysark til forelesningene blir lagt på hjemmesiden Ukeoppgaver legges ut hver uke; senere kommer også løsningsforslag Viktige beskjeder dukker opp ved behov Nyhetsgruppen ifiinf103 gir muligheter for spørsmål og svar Ark 5 av 23 Ark 6 av 23 Gruppeundervisning Hver uke blir det presentert diverse oppgaver for å underbygge det foreleste stoffet Ukeoppgavene er også pensum! Tanken bak gruppene er at dere skriver ut oppgavene før samlingen og tar dem med, dere løser ikke oppgavene på forhånd, på de ukentlige samlingene deles dere inn i smågrupper på 3 5 personer som løser oppgavene i fellesskap; Obligatoriske aktiviteter Svært lite av kurset er obligatorisk, kun dette: Det er obligatorisk fremmøte på første forelesning Registrering skjer utenfor salen etter forelesningen Det er tre obligatoriske oppgaver som skal løses til fastsatte frister; følg med på hjemmesiden halvparten av gruppetimene er derfor på små terminalstuer Ark 7 av 23 Ark 8 av 23
3 Forventninger Hva kan dere forvente å få ut av å ta kurset? Kunnskap om hvorledes en datamaskin er bygget opp og fungerer Dette vil gjøre dere til bedre programmerere og brukere av datamaskiner Kjennskap til programmeringsspråket C og trening i å bruke dette Lære å konstruere egne kretser Skrive programmer som kommuniserer over et nettverk Forstå hva et operativsystem er og hvorledes det fungerer Ark 9 av 23 Våre forventninger til dere Programmeringsferdigheter Minimumskrav: Skrive et program som leser 100 tall og skriver ut summen og det største tallet Arbeid Kurset er lagt opp til 20 timer arbeid per uke som for eksempel kan brukes slik: Forelesninger: 4 t Selvstudium/forberedelse forelesninger: 4 t Grupper: 4 t Programmering gruppeoppgaver: 4 t Annen programmering: 4 t Sum 20 t Ark 10 av 23 Forhistorien (avsnitt 14 i Englander-boken) Det hele startet med kanoner Datamaskinens historie Når, hvor og hvorfor ble de første datamaskiner laget? Hvordan har utviklingen gått? Hva inneholder en datamaskin? Vår eksempelmaskin LC-2 Det er mulig å beregne en prosjektilbane, men det er mye arbeid for en matematiker US Army Ordnance Department Ballistic Research Laboratory trengte data for dusinvis av nye kanoner i 1930-årene Løsning Lag en arbeidsbeskrivelse, og la egne «beregnere» gjøre jobben (etter en kort opplæring) Fra en eldre utgave av Webster s Dictionary: computer n, one that computes; specif : an automatic electronic machine for performing calculations Ark 11 av 23 Ark 12 av 23
4 , Ark 13 av 23 En typisk arbeidsbeskrivelse Problem Hver bane tok opptil 20 timer å beregne (selv med elektrisk bordregnemaskin), og man trengte ulike baner for hver kanon Løsning Lag en maskin som gjør dette automatisk ➂ Tast 2,78 inn i regnemaskinen ➃ Multiplisér tallet med 3, Skriv svaret i rubrikk 28 ➄ Hvis tallet i rubrikk 71 er < 0, gå til punkt 88 ➅ Tast tallet i rubrikk 29 inn i regnemaskinen ➆ Legg til 1 ➇ Gå til punkt 4 Moore School of Electrical Engineering ved universitetet i Pennsylvania gjorde det med penger fra Ballistic Research Laboratory Resultatet ble Eniac som ble ferdig i 1945 Den målte 2½ 1 30 m, veide 30 tonn og inneholdt radiorør Den kunne beregne en kulebane på drøyt 10 s Ark 14 av 23 Oppbyggingen av Eniac Tanken bak Eniac var å kopiere en menneskelig beregner Derfor fikk man Aritmetisk enhet («ALU») tilsvarte regnemaskinen Den kunne de fire regneartene: + Regnemaskinen har et tall for videre beregning; datamaskinen har et register for dette Minnet tilsvarte arket med mellomresultater Datamaskinen kunne skrive innholdet av registeret til en celle i minnet, og hente innholdet av en celle tilbake til registeret Programmet tilsvarte beregnerens arbeidsbeskrivelse Det skulle følges helt slavisk Programmet Et program for datamaskinen inneholdt de samme elementene som beregnerens arbeidsbeskrivelse: Aritmetiske operasjoner var mulig i de fire regneartene; svaret kom i registeret Mellomlagring av data skjedde ved at registeret ble kopiert til en angitt celle i minnet Derfra kunne det hentes tilbake ved behov Hopp til en angitt instruksjon var nødvendig for å kunne gå i løkker Tester i forbindelse med hopp var typisk på om registeret var < 0, = 0 eller > 0 Programmene ble etter hvert kodet som tall (men Eniac ble kodet med kabler) Ark 15 av 23 Ark 16 av 23
5 Hvaerbeholdtidag? Alle disse instruksjonene finnes i dagens datamaskiner I tillegg har vi fått flere registre (ofte 8 32), binær representasjon av tallene (i stedet for desimal), operasjoner på bit (skifting, masking) og flyt-tall som kan lagre svært store og svært små tall (som 6, ) Programmerer noen i maskinkode i dag? Maskinkode brukes når man har behov for ekstremt raske beregninger, for eksempel grafiske applikasjoner (Og når man lager virus!) Kjennskap til det som skjer i maskinen vil imidlertid gjøre oss til mye bedre programmere og brukere! Ark 17 av 23 Generasjoner Det er vanlig å dele datamaskinene inn i generasjoner: Gen År Teknologi Størrelse Instr/sek Pris (2001-kr) Radiorør 10m³ mill Transistorer 650dm³ mill Integrerte kretser 80dm³ ?? LSI og VLSI 2 20dm³ Ark 18 av 23 Moores lov Tegner vi et diagram over utviklingen av ytelsen i forhold til prisen, ser vi at grovt sett blir ytelsen fordoblet hvert 1½ år Maskinen LC-2 I dette kurset skal vi bruke en maskin som kalles LC-2 («little computer number 2») Den ser slik ut (figur 59 i Patt&Patel-boken): instruksjoner/$ Ingen vet hvorfor det er slik, men dette kalles Moores lov etter mannen som formulerte den Ark 19 av 23 Ark 20 av 23
6 Inntil videre bruker vi et enklere bilde av maskinen: ALU N Z P Prosessor Registre R0 R1 R2 R3 R4 R5 R6 R7 PC Minne ALU-en kan + (og litt annet), men ikke, eller De 8 registrene kan lagre tall 0 til eller til De cellene i minnet kan lagre samme type tall De tre flaggene N, Z og P kan lagre 0 eller 1 Programutførelsen (42 i Patt&Patel-boken) (65 i Englander-boken) For hver instruksjon gjør prosessoren følgende: ❶ En programteller («Program counter», PC) angir hvor neste instruksjon ligger i minnet Den leses, og PC økes ❷ Instruksjonen dekodes og utføres ❸ Gå til punkt 1 igjen Dette kalles von Neumann-modellen etter opphavsmannen John von Neumann Omtrent alle datamaskiner i dag er bygget etter denne modellen PC-registeret forteller hva som er neste instruksjon Ark 21 av 23 Ark 22 av 23 Fredag fortsetter vi med Hvilke instruksjoner har en datamaskin? Hvordan lagres disse i datamaskinen? Hva er det binære tallsystemet? Det heksadesimale? Ark 23 av 23
INF-103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare
Velkommen til INF-103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare eller Datamaskinen på tvers Motto: Hva er det egentlig som skjer? Ark 1 av 23 Første time Introduksjon til kurset Hva handler kurset om? Forelesere
DetaljerDagens tema. Rask-maskinen. Rasko-kode Raskas-kode. Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner
Dagens tema Dagens tema Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Rasko-kode Raskas-kode Dagens tema En overikt RusC-program x = x+1; ADD R1,R2,R1 Raskas-kode Kompilator rusc
DetaljerEn overikt. Dagens tema. Datamaskinenes historie. Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner. Rasko-kode.
Dagens tema Dagens tema Dagens tema En overikt RusC-program x = x+1; ADD R1,R2,R1 Raskas-kode Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Kompilator rusc raskas Rasko-kode 401020000000001...
DetaljerINF1070. Velkommen til. Datamaskinarkitektur. Motto: Hvordan bygger man en datamaskin? INF1070
Velkommen til Datamaskinarkitektur Motto: Hvordan bygger man en datamaskin? Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 10. januar 2005 Ark 1 av 10 Første time Introduksjon til kurset Hva handler kurset om? Forelesere
DetaljerDagens tema. Datamaskinenes historie. De første moderne datamaskiner. Løsning. Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.
Dagens tema Dagens tema Charles Babbage Datamaskinenes historie maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner kode kode Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.
DetaljerINF2100. Dagens tema: Flink-maskinen Litt datamaskinhistorie. Registre og lagre. Instruksjoner. Flass-koden
Dagens tema: Flink-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Flass-koden Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 30. august 2005 Ark 1 av 20 Datamaskinenes historie Menneskene har alltid
DetaljerDatamaskinenes historie Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.
Datamaskinenes historie Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer Charles Babbage Midt på 1800-tallet var problemet tabeller med feil Dagens tema: Flink-maskinen Litt datamaskinhistorie
DetaljerINF2270 Datamaskinarkitektur
Velkommen Velkommen til INF2270 Datamaskinarkitektur Motto: Hvordan bygger man en datamaskin? Dagen i dag Første time Introduksjon til kurset Hva handler kurset om? Forelesere Pensum Kursopplegg I pausen
DetaljerVelkommen. Velkommen til INF2270. Datamaskinarkitektur. Motto: Datamaskinen på tvers
Velkommen Velkommen til INF2270 Datamaskinarkitektur Motto: Datamaskinen på tvers Forelesere Forelesere Omid Mirmotahari (omidmi@ifi.uio.no) fra Studielaben, men opprinnelig fra Nanoelektronikk. Dag Langmyhr
DetaljerForhistorien Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Dagens tema
Forhistorien Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Dagens tema Datamaskinenes historie Når, hvor og hvorfor ble de første datamaskiner laget? Charles Babbage Midt på 1800-tallet
DetaljerDatamaskinenes historie Når, hvor og hvorfor ble de første datamaskiner laget? Hvordan har utviklingen gått? Hva inneholder en datamaskin?
Dagens tema Datamaskinenes historie Når, hvor og hvorfor ble de første datamaskiner laget? Hvordan har utviklingen gått? Hva inneholder en datamaskin? Intel-prosessoren Enkel assemblerprogrammering Dag
DetaljerDatamaskinenes historie Når, hvor og hvorfor ble de første datamaskiner laget? Hvordan har utviklingen gått? Hva inneholder en datamaskin?
Dagens tema Datamaskinenes historie Når, hvor og hvorfor ble de første datamaskiner laget? Hvordan har utviklingen gått? Hva inneholder en datamaskin? x86 prosessoren Enkel assemblerprogrammering Dag Langmyhr,Ifi,UiO:
DetaljerForhistorien Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Dagens tema INF1070 INF1070 INF1070
Forhistorien Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer Dagens tema Datamaskinenes historie Når, hvor og hvorfor ble de første datamaskiner laget? Charles Babbage Midt på 1800
DetaljerINF2270 Datamaskinarkitektur
Velkommen Velkommen til INF2270 Datamaskinarkitektur Motto: Datamaskinen på tvers Forelesere Forelesere Omid Mirmotahari (omidmi@ifi.uio.no) fra Studielaben, men opprinnelig fra gruppen for Nanoelektronikk.
DetaljerINF2270 Datamaskinarkitektur
Velkommen Velkommen til INF2270 Datamaskinarkitektur Motto: Datamaskinen på tvers Forelesere Forelesere Omid Mirmotahari (omidmi@ifi.uio.no) fra Studielaben, men opprinnelig fra Nanoelektronikk. Dag Langmyhr
DetaljerDagens tema: Maskinkode. Litt datamaskinhistorie Hva er maskin- og assemblerkode? x86-prosessoren Programkode og variabler
Dagens tema Dagens tema: Maskinkode Litt datamaskinhistorie Hva er maskin- og assemblerkode? x86-prosessoren Programkode og variabler Charles Babbage Datamaskinenes historie Menneskene har alltid prøvd
DetaljerISO Dagens tema. Tegn. Uttrykk. I Minila lagres kun heltall, men de kan tolkes som tegn. Det siste om Minila.
April 1995, DFL, Ifi/UiO Dagens tema Dagens tema Det siste om Minila og tekster Flink maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Flok kode Flass kode I Minila lagres kun heltall,
DetaljerAnbefalt litteratur: Pensum-bøker: Forelesere: Velkommen til INF Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon
Forelesere: Velkommen til INF-1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Pål Halvorsen (paalh@ifi.uio.no) Nettverk og Distribuerte systemer (ND) (ved Simula) Kjell Åge Bringsrud (kjellb@ifi.uio.no)
DetaljerVelkommen til INF Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon
Velkommen til INF-1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon 21.08.2007 INF1060 1 Forelesere: Pål Halvorsen (paalh@ifi.uio.no) Nettverk og Distribuerte systemer (ND) (ved Simula) Kjell
DetaljerProsessoren. Bakgrunnen Innhold LMC. Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene?
Prosessoren Bakgrunnen Innhold LMC Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene? Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Lagdelingen av en datamaskin Internett Lokalnett (LAN)
DetaljerHvordan fant man på å lage datamaskiner?
Hvordan fant man på å lage datamaskiner? Manchester museum of science and industry: Deutsches Technikmuseum Berlin: Hvilken som var den første avhenger av hva man mener med en datamaskin. Antikythera Den
DetaljerIN 147 Program og maskinvare. Velkommen til IN 147. Program- og maskinvare
Velkommen til IN 147 Program- og maskinvare Dagens tema: Presentasjon av kurset Litt om programmeringsspråket C Registrering av oppmøte Ark 1 av 22 Forelesning 22.1.2001 Foreleserne Sigbjørn Næss Digitaltekniker
Detaljer2 Parser. 1 Skanner. 4 Kodegenerator. 3 Sjekker. Oversikt Datamaskinhistorie x86 Kodegenerering Setninger Uttrykk.
Dagens tema Dagens tema: Maskinkode del 1 Litt datamaskinhistorie Hva er maskin- og assemblerkode? x86-prosessoren Programkode for setninger Konstanter og uttrykk Prosjektoversikt f.pas f.s 1 Skanner :Token
DetaljerVelkommen til INF Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon
Velkommen til INF-1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon 22.08.12 INF1060 1 Forelesere: Pål Halvorsen (paalh@ifi.uio.no) Nettverk og Distribuerte systemer (ND) (ved Simula) Tor Skeie
DetaljerOppsummering Assemblerkode Hopp Multiplikasjon Kode og data Array Oppsummering
Uke 34 Uke 35 Uke 36 Uke 37 Uke 38 Uke 39 Uke 40 Uke 41 Uke 42 Uke 43 Uke 44 Uke 45 Uke 46 Uke 47 sikkerhet datanett programvare digitale kretser Prosessoren II Kort oppsummering Løkker og tester Mer om
DetaljerTDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kapittel 1 Datamaskinsystem Kapittel 2 start 3 Gunnar Fakta Datamaskingruppa Biologisk inspirerte system: Unconvential Computing Machines
DetaljerSpørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Ifi. Spørsmålet Analoge Digitale Videre
Hvilken datamaskin var den første? Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Antikythera Den første datamaskin Er dette verdens første datamaskin?
DetaljerPensum Hovedtanker Selvmodifiserende Overflyt Veien videre Eksamen. Oppsummering
Oppsummering Pensum Grovt sett er alt fra forelesningene og øvingsoppgavene pensum. Detaljert oversikt finnes på kurssidene. Hovedtanker fra kurset Litt om eksamen Hvorfor har dere lært dette? Ikke mange
DetaljerHvordan en prosessor arbeider, del 1
Hvordan en prosessor arbeider, del 1 Læringsmål Kompilator, interpret og maskinkode CPU, registre Enkle instruksjoner: de fire regnearter Mer informasjon om temaet Internett Lokalnett (LAN) Mitt program
DetaljerEn oppsummering (og litt som står igjen)
En oppsummering (og litt som står igjen) Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Eksamen En oppsummering Oppsummering Pensum læreboken til og med kapittel 7 forelesningene de
DetaljerSpørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret. Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Spørsmålet Analoge Digitale Videre
Hvilken datamaskin var den første? Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Antikythera Den første datamaskin Er dette verdens første datamaskin?
DetaljerTDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kven er Eg? Kva gjer eg Kva kan eg TDT4160 2008 Fagstab Førelesningar Øvingar Pensum Kvifor Datamaskiner Grunnkurs Kva kan datamaskiner
DetaljerDen siste dagen. Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen
Den siste dagen Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen En oppsummering Oppsummering Pensum Læreboken til og med kapittel 7, kompendiet, forelesningene
DetaljerSpørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret. Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Spørsmålet Analoge Digitale Videre
Hvilken datamaskin var den første? Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Antikythera Den første datamaskin Er dette verdens første datamaskin?
DetaljerDatamaskinens oppbygning
Datamaskinens oppbygning Håkon Tolsby 18.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold Hovedenheten Hovedkort Prosessor CISC og RISC 18.09.2014 Håkon Tolsby 2 Datamaskinens bestanddeler Hovedenhet Skjerm Tastatur Mus
DetaljerSpørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret. Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Spørsmålet Analoge Digitale Videre
Hvilken datamaskin var den første? Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Antikythera Den første datamaskin Er dette verdens første datamaskin?
DetaljerOverordnet maskinarkitektur. Maskinarkitektur zoomet inn. I CPU: Kontrollenheten (CU) IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9
IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9 Hittil: sett på representasjon av informasjon og manipulering av bits i kretser Idag: hever oss til nivået over og ser på hvordan program kjører i maskinen
Detaljerhvor mye hurtigminne (RAM) CPU en kan nyttiggjøre seg av. mens bit ene betraktet under ett kalles vanligvis et ord.
Oppbygging av RAM Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon (lese- eller skrive-operasjon). 9.. INF Antall bit som kan
DetaljerDagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen
Dagens temaer Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Register Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining
DetaljerTDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kven er Eg? Kva gjer eg Kva kan eg TDT4160 2011 Fagstab Førelesningar Øvingar Pensum Kvifor Datamaskiner Grunnkurs Kva kan datamaskiner
DetaljerSpørsmål: Hvilken datamaskin var den første?
Hvilken datamaskin var den første? Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Manchester museum of science and industry: Deutsches Technikmuseum Berlin: Det avhenger av hva man mener med en datamaskin.
DetaljerDatasystemer og informasjonssystemer
DRI1001 forelesning 2008 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Litt om datamaskinens historie og faglig basis Data, informasjon og kunnskap
DetaljerOversikt Deklarasjoner Typesjekk Programmering Datamaskinhistorie x86 Kodegenerering
Dagens tema Dagens tema: Semantisk sjekking Hvordan finne deklarasjoner? Typesjekking Hvordan programmere sjekking av riktig navnebruk? Maskinkode Litt datamaskinhistorie Hva er maskin- og assemblerkode?
DetaljerDatamaskinen LC-2. Dagens tema. Tall i datamaskiner Hvorfor kan LC-2 lagre tall i intervallet ? Hvorfor er det akkurat celler i lageret?
Dagens tema Datamaskinen LC-2 En kort repetisjon Binære tall Litt om tallsystemer generelt Binære tall Heksadesimale og oktale tall Programmering av LC-2 Maskinkode Assemblerkode Kjøring av LC-2-programmer
DetaljerDagens tema. Datamaskinen LC-2 En kort repetisjon. Binære tall Litt om tallsystemer generelt. Binære tall. Heksadesimale og oktale tall
Dagens tema Datamaskinen LC-2 En kort repetisjon Binære tall Litt om tallsystemer generelt Binære tall Heksadesimale og oktale tall Programmering av LC-2 Maskinkode Assemblerkode Kjøring av LC-2-programmer
DetaljerVelkommen til INF1060. Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon
Velkommen til INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon 1 Forelesere Pål Halvorsen (paalh@ifi.uio.no) Nettverk og Distribuerte systemer (ND) (ved Simula) Tor Skeie (tskeie@ifi.uio.no)
DetaljerDagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM)
Dagems temaer Fra Kort Organisering Register kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture om hurtigminne (RAM) av CPU: von Neuman-modellen Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining
DetaljerForelesning 5. Diverse komponenter/større system
Forelesning 5 Diverse komponenter/større system Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU En minimal RISC - CPU 2 Komparator Komparator sammenligner to 4 bits tall
DetaljerTDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python
TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Læringsmål og pensum Mål Vite hva et
DetaljerVelkommen til. IN1010 Objektorientert programmering Våren 2018
Velkommen til IN1010 Objektorientert programmering Våren 2018 Idag: 1. time: Om IN1010 2. time (+ i morgen og neste uke): Om Java og objekter i Java 1 Stein Gjessing, Siri Jensen og Dag Langmyhr Universitetet
DetaljerDatasystemer og informasjonssystemer
DRI1001 forelesning 190906 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Litt om datamaskinens historie og faglig basis Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Data, informasjon og
Detaljer! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon
agems temaer Oppbygging av RAM! ra kapittel i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering!
DetaljerOppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):
Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Grovt sett inneholder det En prosessor Minne (for både program og data) Klokke Kontrollere for periferutstyr.
DetaljerVelkommen til INF2100 Jeg er Dag Langmyhr
Velkommen til Jeg er Dag Langmyhr (dag@ifi.uio.no). Bakgrunn for I INF1000 20 har dere lært å rammere, men bare små rammer (< 1000 linjer). Hensikten med er å gi mer rammeringstrening Dagens tema: Hva
DetaljerINF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk
INF4 Kap4rest Kombinatorisk Logikk Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU FIFO Stack En minimal RISC - CPU Komparator Komparator sammenligner to tall A og B 3
DetaljerTDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs
1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs For BMAT, MTEL, MTENERG, MTING, MTIØT, MTMART og MTPROD Førsteamanuensis Roger Midtstraum Kontor: 206 i IT-bygget (Gløshaugen) Epost: roger@idi.ntnu.no Tlf: 735
DetaljerDatamaskinarkitektur våren 2009
Datamaskinarkitektur våren 2009 Forelesning 1: Introduksjon til kurset T. M. Jonassen Department of Computer Science Faculty of Engineering Oslo University College 05. Januar 2009 Outline 1 Oversikt 2
DetaljerDagens tema. LC-2 LC-2 er en «ekstrem-risc»; den har 16 instruksjoner og 3 adresseringsmåter.
Dagens tema Mer programmering i assemblerspråk Masking Hopp, tester og flagg Varianter over ld og st Vektorer og tekster Rutiner Stakker Programmering i assembler Dere kjenner sikkert den gamle gåten:
DetaljerDagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM)
Dagems temaer! ra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering! Pipelining
DetaljerOversikt. Informatikk. INF1000: Grunnkurs i objektorientert programmering. Utenom INF1000 Informasjon & hjelp
INF1000: Grunnkurs i objektorientert programmering Uke 0, høst 2014 Oversikt Informatikk - hva & hvorfor? Datasystemer, maskinvare, programmer Objektorientert programmering i INF1000 Programmeringsspråket
DetaljerTDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap
TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Læringsmål og pensum Læringsmål for denne forelesningen
DetaljerMaskinvaredelen av INF 103: oversikt og innhold (1)
Maskinvaredelen av INF 3: oversikt og innhold () Boolsk algebra: Regning med og, og AND, OR og NOT Analyse og design av logiske kretser: AND, OR og NOT som byggeblokker Hukommelse og sekvensiell logikk:
DetaljerITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk
ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk Forelesning 9: Instruksjonsettarkitektur 3 Knut H. Nygaard / T. M. Jonassen Institute of Computer Science Faculty of Technology, Art and Design Oslo and
DetaljerVelkommen til INF2100
Kursopplegg Velkommen til INF2100 Jeg er Dag Langmyhr (dag@ifi.uio.no). Dagens tema: Hva går kurset ut på? Bakgrunn for kurset Hvordan gjennomføres kurset? Hvordan får man det godkjent? Pause (med registrering
DetaljerArk 1 av 18. programmeringsspråkenes. Velkommen til IN 211. verden. IN 211 Programmeringsspråk
Ark 1 av 18 IN 211 Programmeringsspråk Velkommen til programmeringsspråkenes verden IN 211 Forelesning 20.8.2001 Foreleser Ragnhild Kobro Runde E-post: ragnhilk@ifi.uio.no Kontor: 3345 Treffetid: torsdager
DetaljerDagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and
Dagens temaer! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture! Enkoder/demultiplekser (avslutte fra forrige gang)! Kort repetisjon 2-komplements form! Binær addisjon/subtraksjon!
DetaljerGenerelt om operativsystemer
Generelt om operativsystemer Operativsystemet: Hva og hvorfor Styring av prosessorer (CPU), elektronikk, nettverk og andre ressurser i en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig. Maskinvare og
DetaljerIN1010 Objektorientert programmering Våren 2019
IN1010 Objektorientert programmering IN1010 Objektorientert programmering Våren 2019 Stein Gjessing Hva skjer de første to ukene? Forelesninger de to første ukene i dag 1. time: Info om IN1010 i dag 2.
DetaljerVelkommen til. INF våren 2017
Velkommen til INF1010 - våren 2017 Idag: 1. time: Om INF1010 2.time: Om Objekter i Java 1 Stein Gjessing og Stein Michael Storleer Universitetet i Oslo 1 INF1010 Objektorientert programmering I INF1010
DetaljerKapittel 3: Litt om representasjon av tall
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 3: Litt om representasjon av tall Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Kapittel 3: Litt om representasjon av tall 26. januar 2010 (Sist oppdatert:
DetaljerVelkommen til MAT1030!
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 1: Algoritmer, pseudokoder, kontrollstrukturer Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Velkommen til MAT1030! 13. januar 2009 (Sist oppdatert:
DetaljerMAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 1: Algoritmer, pseudokoder, kontrollstrukturer Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 13. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-01-14 16:44) Velkommen
DetaljerDRI 1001 250809 Datasystemer og informasjonssystemer
DRI1001 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Data, informasjon og kunnskap Pensumstoff Kjos med flere (Innføring i IT), Kap. 1 DRI1001
DetaljerBakgrunnen for INF2100. Velkommen til INF2100. Prosjektet. Hva gjør en kompilator?
Kursopplegg Velkommen til INF2100 Bakgrunnen Bakgrunnen for INF2100 Jeg er Dag Langmyhr (dag@ifi.uio.no). Dagens tema: Hva går kurset ut på? Bakgrunn for kurset Hvordan gjennomføres kurset? Hvordan får
DetaljerMAT1030 Forelesning 3
MAT1030 Forelesning 3 Litt om representasjon av tall Dag Normann - 26. januar 2010 (Sist oppdatert: 2010-01-26 14:22) Kapittel 3: Litt om representasjon av tall Hva vi gjorde forrige uke Vi diskuterte
DetaljerLæringsmål og pensum. https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc
1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python Professor Alf Inge Wang 2 https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc 3 Læringsmål og pensum Mål Lære om
DetaljerDatasystemer og informasjonssystemer
DRI1001 forelesning 2007 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Litt om datamaskinens historie og faglig basis Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Data, informasjon og kunnskap
DetaljerVELKOMMEN TIL MAT-INF 1100
VELKOMMEN TIL MAT-INF 1100 1 Forelesere Geir Pedersen, Matematisk institutt, avd. for mekanikk Rom nr. 918 i Niels Henrik Abels hus E-post: geirkp@math.uio.no Arbeider med havbølger og numerisk analyse
DetaljerInnhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU)
2 Innhold 1 Datamaskiner Prosessoren Primærminnet (RAM) Sekundærminne, cache og lagerhierarki Datamaskiner Matlab Parallell Jørn Amundsen Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap 2010-08-31 2
DetaljerHvordan blir jeg en ordentlig informatikkstudent? Kurs i studiestrategier med fokus på INF1000
Hvordan blir jeg en ordentlig informatikkstudent? Kurs i studiestrategier med fokus på INF1000 Agenda Overgangen til UNIVERSITETET Studiestrategier Organisert undervisningstilbudet Motivasjon Lure tips
DetaljerIN 147 Program og maskinvare
Dagens tema: Tallsystemer (P&H: 4.1 4.2) Generelt Binære, oktale og heksadesimale tall Tall, bit og byte Negative tall Assemblerspråk (P&H: 3.1 3.3 + A.9) Datamaskinens oppbygging Enkel aritmetikk Flytting
DetaljerTDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN
Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER
DetaljerOppsummering av digitalteknikkdelen
Oppsummering av digitalteknikkdelen! Følgende hovedtemaer er gjennomgått! Boolsk Algebra! von Neuman-arkitektur! Oppbygging av CPU! Pipelining! Cache! Virtuelt minne! Interne busser 09.05. INF 1070 1 Boolsk
DetaljerKort om kursene INF1100 og MAT-INF1100L
Kort om kursene INF1100 og MAT-INF1100L Hans Petter Langtangen 1,2 Joakim Sundnes 1,2 Simula Research Laboratory 1 University of Oslo, Dept. of Informatics 2 Aug 24, 2016 INF1100 er en første introduksjon
Detaljeroppgavesett 4 INF1060 H16 Hans Petter Taugbøl Kragset Øystein Dale Christian Resell 27. september 2016 Institutt for informatikk, UiO
oppgavesett 4 INF1060 H16 Hans Petter Taugbøl Kragset Øystein Dale Christian Resell 27. september 2016 Institutt for informatikk, UiO oppgave 1 Hvorfor har vi operativsystemer? 1 oppgave 1 Hvorfor har
DetaljerTDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python. Professor Alf Inge Wang
2 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python Professor Alf Inge Wang 3 https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc 4 Læringsmål og pensum Mål Lære om
DetaljerDagens tema. Mer MIPS maskinkode. Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt
Dagens tema Mer MIPS maskinkode (P&H: 4.4 + 3.6 + 3.3 + A.6 + A.10) Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt Ark 1 av 16 Forelesning
DetaljerVelkommen til BIOS1100
Velkommen til BIOS1100 Innføring i beregningsmodeller for biovitenskap 21. August 2017 Lex Nederbragt https://www.youtube.com/watch?v=nerytl8o- 0Y Aftenposten 16. august 2017 Software Carpentry
DetaljerINF1000 Eksamensforberedelser og -tips. Høst 2014 Siri Moe Jensen
INF1000 Eksamensforberedelser og -tips Høst 2014 Siri Moe Jensen Hva skal evalueres? Fra kurssidene Etter å ha tatt INF1000 Overordnet pensum kan du skrive små til middels store programmer oppdelt i klasser.
DetaljerKapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte
Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte «Fluency with Information Technology» Sixth Edition by Lawrence Snyder Oversatt av Rune Sætre, 2013 bearbeidet av Terje Rydland, 2015
Detaljeroppgavesett 4 INF1060 H15 Øystein Dale Hans Petter Taugbøl Kragset September 22, 2015 Institutt for informatikk, UiO
oppgavesett 4 INF1060 H15 Øystein Dale Hans Petter Taugbøl Kragset September 22, 2015 Institutt for informatikk, UiO oppgave 1 Hvorfor har vi operativsystemer? Portable programmer Enklere å programmere
DetaljerProgrammeringsspråket C
Programmeringsspråket C Bakgrunn Implementasjon av Unix ved AT&Ts laboratorium i Palo Alto 1960 75. Navnet kommer fra BCPL B C. Opphavsmannnen heter Dennis Ritchie. ANSI standard i 1988; omtrent alle følger
DetaljerNorsk informatikkolympiade runde
Norsk informatikkolympiade 2017 2018 1. runde Sponset av Uke 46, 2017 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.
DetaljerIntroduksjon til kurset og dets innhold
til kurset og dets innhold Lars Vidar Magnusson September 4, 2011 Oversikt Forelesninger Kursets fagsider Øvingstimer Kunnskap Ferdigheter 1 Forelesninger Kursets fagsider Øvingstimer Kunnskap Ferdigheter
DetaljerTDT4160 AUGUST, 2008, 09:00 13:00
Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
DetaljerTDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK)
1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK) Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre satre@idi.ntnu.no 3 Læringsmål og pensum Mål Lære om programmering og hva et program er Lære om hvordan
DetaljerTDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs
TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs MTDT, BIT, MTIØT Professor Alf Inge Wang Epost: alfw@idi.ntnu.no Tlf: 735 94485 Litt om meg selv Navn: Alf Inge Wang Stilling: Professor i spillteknologi ved Institutt
DetaljerKort om kursene IN1900, MAT-IN1105, IN-KJM1900
Kort om kursene IN1900, MAT-IN1105, IN-KJM1900 Joakim Sundnes 1 Ole Christian Lingjærde 1 Department of Informatics, University of Oslo 1 Aug 23, 2017 Plan for 23 august Info om kursene IN1900, MAT-IN1105,
DetaljerReelle tall på datamaskin
Reelle tall på datamaskin Knut Mørken 5. september 2007 1 Innledning Tirsdag 4/9 var tema for forelesningen hvordan reelle tall representeres på datamaskin og noen konsekvenser av dette, særlig med tanke
Detaljer