INNHOLD OG RESULTATER I PROSJEKTET «OMSETNING AV BIOGASS SOM DRIVSTOFF»
|
|
- Irene Mikkelsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 INNHOLD OG RESULTATER I PROSJEKTET «OMSETNING AV BIOGASS SOM DRIVSTOFF»
2 OM PROSJEKTET Prosjektet ble jobbet fram i biogassutvalget i Energigass Norge (tidligere Norsk Energigassforening) etter en idé av Lyse Neo. Utvalget består av biogassprodusenter, gassdistributører og leverandører av utstyr og tjenester. I tillegg vil andre sentrale selskaper og fagmiljøer bli trukket med. Bakgrunnen er økt produksjon av biogass og bruken av denne til drivstoff. Prosjektet har blitt gjennomført som et samarbeid mellom miljøstiftelsen Zero, Lyse Neo og Energigass Norge og utført av Johannes Fjell Hojem, Magnar Bolme og Tore Woll. I tillegg har en arbeidsgruppe fra bransjen bestående av Avfall Norge, Gasnor, Møller Gruppen, Posten, AGA, BRC Sweden og Lindum bidratt aktivt i prosjektet gjennom tre workshops.
3 HOVEDMÅL Hovedmålet med prosjektet har vært å legge grunnlaget for økt salg av biogass som drivstoff i Norge gjennom etablering av et system for felles salgsbetegnelser, kvalitetskrav og opprinnelsesgarantier som forankres i en bransjenorm vurdere virkningene av avgifter og se på mulige incentiver som gjør det mer lønnsomt å bruke biogass som drivstoff i kjøretøy.
4 INNHOLD Prosjektet har bestått av sju arbeidspakker 1. Spesifikasjoner og krav 2. Opprinnelsesgaranti 3. Produktbetegnelser 4. Avgifter og incentiver 5. Forankring og bransjenorm 6. Prosjektledelse og formidling 7. Workshops
5 ARBEIDSPAKKE 1: SPESIFIKASJONER OG KRAV Delmål: Utarbeide felles spesifikasjoner og kvalitetskrav for omsetning av biogass i Norge som oppfyller kravene i lover, regelverk og aktuelle merkeordninger. Aktiviteter 1. Kartlegge de ulike begrepene og kravene som i dag er i bruk i Norge og i sentrale markeder ellers. 2. Kartlegge kravene til spesifikasjoner. Dette gjelder sammensetningen av gassen, trykk og temperatur ved leveransen, gassblanding (som gir energimengde og dermed for eksempel kjørelengde som kan variere med kvaliteten). 3. Kartlegge hvilke krav i lover og forskrifter som må oppfylles. Dette gjelder særlig innen markedsføring. 4. Evaluere og utarbeide forslag til norsk løsning
6 ARBEIDSPAKKE 2: OPPRINNELSESGARANTI Delmål Utforme en omforent norsk opprinnelsesgaranti for biogassprodukter Aktiviteter 1. Beskrive ulike systemløsninger for omsetning av biogass med opprinnelsesgarantier 2. Evaluere ordningene og foreslå løsning 3. Utarbeide forslag til system for gjennomføring av ordningen
7 ARBEIDSPAKKE 3: PRODUKTBETEGNELSER Delmål: Utarbeide ordbok for produksjon, distribusjon og omsetning av biogass i Norge. Aktiviteter 1. Innhente dagens begrepsbruk 2. Evaluere begrepsbruken og utarbeide forslag til ordbok
8 ARBEIDSPAKKE 4: AVGIFTER OG INCENTIVER Delmål: Kartlegge dagens CNG-kjøretøypark og utrede virkningene av ulike avgiftssystem for bruk av biogass som drivstoff, foreslå nye incentiver, stimuleringsordninger og vurdere disse. Aktiviteter 1. Kartlegge CNG kjøretøy i Norge i dag. Hvor stor andel kjører på naturgass, hvor stor andel kjører på biogass? 2. Utrede konsekvensene av dagens tolkning av engangsavgiften for biogasskjøretøy 3. Utrede konsekvensene av eventuelle endringer i veibruksavgiften 4. Vurdere virkningene av ulike incentivordninger
9 ARBEIDSPAKKE 5: FORANKRING OG BRANSJENORM Delmål: Oppnå aksept for produktbetegnelser og spesifikasjoner hos forbrukere, bransje og myndigheter gjennom utarbeidelse av en bransjenorm Aktiviteter 1. Kartlegge organisasjoner, bransjer, myndigheter og dokumenter der ordningen må forankres 2. Utarbeide bransjenorm på bakgrunn av det som er kommet fram i arbeidspakke Forankre ordningen hos forbrukere, bransje og myndigheter
10 ARBEIDSPAKKE 6: WORKSHOPS Delmål: Skape møteplass for involverte i saken og innhente synspunkt, innspill og skape forankring Aktiviteter 1. Gjennomføre minimum 3 workshops i prosjektperioden: ved oppstart, underveis for å drøfte konkrete forslag og ved slutten når en nærmer seg et ferdig resultat.
11 ARBEIDSPAKKE 7: PROSJEKTLEDELSE OG FORMIDLING Delmål: Styre prosjektet i henhold til oppsatt prosjektplan og skape engasjement rundt problemstillingene og formidle resultatene til alle aktuelle grupper. Aktiviteter 1. Prosjektledelse i henhold til oppsatt plan 2. Informere aktuelle grupper gjennom utsendinger og oppsøkende virksomhet 3. Evaluere og rapportere
12 PROSJEKTGJENNOMFØRING Prosjektet er gjennomført av en prosjektgruppe bestående av Johannes Fjell Hojem, rådgiver Zero Magnar Bolme, leder for ny forretning i Lyse Neo Tore Woll, daglig leder Energigass Norge
13 ARBEIDSGRUPPE Prosjektet har også hatt en arbeidsgruppe bestående av: Magne Kolstad, BRC Sverige John Melby, Aga Janne Buhaug, Lindum Colin Campbell/Hege Sagplass, Posten Kenneth Oddaker, Harald A. Møller Henrik Lystad, Avfall Norge Leiv Arne Marhaug, Gasnor Gruppen har vært samlet til tre workshops.
14 RESULTATER ARBEIDSPAKKE 1: SPESIFIKASJONER OG KRAV 1. Gjennomgått dagens aktuelle standarder og internasjonale krav Sverige har hatt sin egen standard SS , "Motorbränslen -Biogas som bränsle till snabbgående ottomotorer» siden EU-kommisjonen har gitt et mandat (M/475, 2010) om å utvikle en standard for biometan (oppgradert biogass) matet inn i nettet, og biometan brukt direkte som drivstoff til kjøretøy som behandles i en ny komité (CEN/TC408 "Project Committee - Biomethane for use in transport and injection in natural gas pipelines"). Komiteen består av representanter for både bilbransjen og gassbransjen. Enkelt sagt vil bilprodusentene ha krav til regulering av mange stoffer, gasselskapene færrest mulig. Kan komme krav til maksimalt innhold av stoffer som siloksaner, halogenerte hydrokarboner, kvikksølv, arsen, svovel, olje og vann. Kravene vil avhenge av at det finnes gode og enkle målemetoder.
15 RESULTATER ARBEIDSPAKKE 1 Gjennomgått en rekke internasjonale og standarder og ordninger. NS-EN ISO :2008 (Samme som ISO :2006 ) Standarden omhandler naturgass benyttet som komprimert drivstoff til kjøretøyer. Del 1 Kvalitetsbetegnelse handler mest om hvordan man beregner forskjellige verdier. NS-EN , 3 og 4 «Bærekraftskriterier for produksjon av biodrivstoff og flytende biobrensel til energianvendelser - Prinsipper, kriterier, indikatorer og påvisere». Del 2 «Conformity assessment including chain of custody and mass balance» er under arbeid i EU. Denne standarden bygger på EUs fornybardirektiv.
16 ARBEIDSPAKKE 1: KONKLUSJON Biogassproduktene defineres i egen bransjenorm (se arbeidspakke 5). Gjeldende norske standarder skal følges: NS-EN ISO :2008 og NS- EN , 3 og 4. Måleenhet ved omsetning skal være kilogram. Det anbefales at Energigass Norge gjennom Biogassutvalget følger nøye med på utviklingen i EU, og søker å påvirke standardiseringsarbeidet gjennom Norsk Standard. Andre standarder, som for eksempel den svenske, for naturgass og biogass kan brukes til å definere kvalitet på gass i kontrakter mellom selger og kjøper.
17 ARBEIDSPAKKE 2: OPPRINNELSESGARANTIER Biogass mates inn i eksisterende naturgassnett for bruk som drivstoff i Østerrike, Danmark, Frankrike, Tyskland, Nederland, Polen, Sverige, Sveits og Storbritannia. Slik ordninger der man dokumenterer opprinnelse eller andre kvaliteter ved produktet kalles «guarantee of origin» eller oprinnelsesgarantier. Dette i motsetning til rene sertifikatsystemer der sertifikatene for produktets egenskaper kan kjøpes og selges uavhengig av selve produktet.
18 ARBEIDSPAKKE 2 Det finnes i dag ingen europeisk standard for slik innmating av biogass i naturgassnett, ei heller for opprinnelsesgarantier. Alle de ovennevnte landene har egne systemer. Etter mandat fra EU-kommisjonen (M/475, 2010) har CEN opprettet en komité (CEN/TC408 "Project Committee - Biomethane for use in transport and injection in natural gas pipelines")1 som arbeider med en standard som både vil gjelde for biogass levert direkte som drivstoff og biogass som drivstoff levert ved innmating i eksisterende gassnett. Organisasjoner som NGVA (Natural Gas Vehicle Association) og «Green Gas Grid» jobber inn mot TC408 for å få til en best mulig standard. Noen av landene som har innmating av biogass har formelle politiske mandater fra myndighetene, andre har blitt organisert som samarbeid mellom aktører i markedene.
19 ARBEIDSPAKKE 2 Fornybardirektivet og Drivstoffdirektivet krever dokumentasjon av bæredyktighetskarateristika etter massebalanseprinsippet. Selv om direktivene kun omtaler biostoffer og flytende biobrensler, er dette massebalanseprinsippet allerede benyttet for «svanemerking av drivstoff» (jfr Nordisk Miljømerking). Krav 17 Sporbarhet i Svanemerkingen: krav til bruk av massebalanse for biogass i naturgassrørnett som følger: «Ved distribusjon av Svanemerket gass på eksisterende gassnett fram til tankstasjon kreves sertifisert sporbarhet. Alternativt aksepteres dokumentert sporbarhetsssystem fra ekstern revisor både når det gjelder andelen Svanemerket gass som kommer inn på nettet (på årsbasis) samt det som tas ut (på årsbasis) fra nettet (tankstasjon)». Selv om Fornybardirektivet ikke spesifikt nevner biogass, så foreligger det interne notater fra EU-kommisjonen som stadfester at det er dette prinsipp (massebalanse) som vil bli lagt til grunn når bestemmelser for biogass skal innføres.
20 ARBEIDSPAKKE 2: OPPRINNELSESGARANTIER I IKKE- FYSISKE GASSNETT En del av prosjektet har vært å vurdere en ordning for opprinnelsesgarantier i ikke-fysiske nett der en kombinerer salg av biogass og LNG. Dette er ikke aktuelt i andre europeiske land siden småskala distribusjon av LNG ikke er utbredt slik det er i Norge. Fornybardirektivet åpner ikke for at en skiller produktets egenskaper og det fysiske produktet. I Drivstoffdirektivet er det derimot åpning siden det ikke er krav om fysisk innblanding for å oppfylle omsetningskravet til veitrafikk, jfr. 3-3 i den norske Produktforskriften. Her er det totalt omsatt volum bærekraftig biodrivstoff som den rapporteringspliktige har omsatt, som gjelder. Har man inngått avtale med annen omsetter om samlet oppfyllelse av omsetningskravet, er det heller ikke krav til fysisk innblanding. Kravet til fysisk link mellom produkt og bærekraftsegenskaper gjelder når produktet videreselges i leddene før den rapporteringspliktige, for eksempel fra produsent til rapporteringspliktig omsetter av drivstoff. Kravene til oppfyllelse av bærekraftskriterier (inkludert massebalanse) oppstår kun for den som er rapporteringspliktig etter forskriften og for forsyningskjeden før den rapporteringspliktige.
21 ARBEIDSPAKKE 2 Dette betyr at en norsk ordning for distribusjon av biogass i ikke-fysiske gassnett (virtuelt gassnett) må dreie seg om leveranse av gass som skal brukes som drivstoff, levert til omsetter eller bruker av gassen. Dette er også det mest aktuelle bruksområdet for bruk av biogass i Norge. Skal en kunne etablere en ordning som oppfyller kravene til bærekraft i fornybardirektivet, må EU åpne for endringer og tillate ordninger som kombinerer dagens massebalanseprinsipp med et sertifikatsystem der en skiller mellom den fysiske gassen og gassens egenskaper («book and claim»- ordninger). Det er stor skepsis til en slik ordning i deler av arbeidsgruppen, prosjektet og biogassutvalget, og den tas derfor ikke inn i normen, men vil bli jobbet videre med.
22 ARBEIDSPAKKE 2: KONKLUSJON OG ANBEFALING Kravet i normen «Omsetning av biogass som drivstoff bygger på svanemerkets krav til drivstoff og massebalanse med referanse til krav K17: «Ved distribusjon av Svanemerket gass på eksisterende gassnett fram til tankstasjon kreves sertifisert sporbarhet (som for eksempel for Naturgassnettet i Danmark (som gjennomføres av Energinet DK). Alternativt aksepteres dokumentert sporbarhetsssystem fra ekstern revisor både når det gjelder andelen Svanemerket gass som kommer inn på nettet (på årsbasis) samt det som tas ut (på årsbasis) fra nettet (tankstasjon)». Ordninger for distribusjon i ikke-fysiske nett blir vurdert av Energigass Norge o og ikke tatt inn i normen i denne omgang. Ny standard utarbeidet av CEN/TC408 vil også bli gjeldende for Norge. Dette vil bli reflektert i kommende versjoner av norm for biogass som drivstoff.
23 ARBEIDSPAKKE 3: PRODUKTBETEGNELSER Utarbeidet forslag og oppnådd enighet om produktbetegnelser som er tatt inn i normen. Utarbeidet forslag til ordbok fra A Aerob til W Wobbeindeks som er tatt inn i normen.
24 ARBEIDSPAKKE 4: AVGIFTER OG INCENTIVER Antall CNG-kjøretøy i Norge Antall Person- og lette varebiler 353 Buss 514 Lastebil 9 Sum 876 Tallene er fra 2012 og kan inneholde feil når det gjelder fordeling mellom busser og lastebiler ved at antallet lastebiler er høyere enn angitt. Sommeren 2013 ble også 98 nye gassbusser satt i drift i Fredrikstad som ikke er tatt med her. Av de 353 personbilene og lette varebilene befinner 240 seg i Rogaland. De fleste av disse er enten taxier eller varebiler brukt til nyttetransport. De tyngre kjøretøyene fordeler seg på Oslo, Fredrikstad, Stavanger og Trondheim. Gassdrevne busser kjøres i Bergen, Haugesund, Stavanger, Oslo, Fredrikstad og Trondheim.
25 ARBEIDSPAKKE 4: AVGIFTER PÅ KJØRETØY OG DRIVSTOFF Biogass er ikke ilagt CO2-avgift og er heller ikke pålagt veibruksavgift slik som diesel og bensin. Biogass selges i dag for en pris som er marginalt billigere enn bensin og diesel (målt pr energienhet). Skulle biogass betalt samme veibruksavgift som bensin, ville dette bety en prisøkning på 4,69 NOK pr «liter» bensinekvivalent. Dagens avgiftsfritak er et viktig incentiv bruk av biogass. Det er all grunn til å tro at markedet for biogass vil forsvinne i sin helhet om veibruksavgift innføres. På samme måte som markedet for 100 prosent biodiesel forsvant da man innførte halv veibruksavgift på denne i 2010.
26 ARBEIDSPAKKE 4: AVGIFTER PÅ PERSONBILER Engangsavgiften for kjøp av ny personbil i Norge beregnes ut fra vekt, motoreffekt, CO2- utslipp og NOx-utslipp (mindre del). For kjøretøy som kan benytte flere typer drivstoff, varierer CO2-utslippet etter hvilket drivstoff man benytter. Om bensintanken på en gassbil er mindre enn 13 liter, regnes bilen som gassbil og CO2-andelen beregnes etter bruk av naturgass. Om bensintanken er større, regnes bilen som bensindrevet og får avgift etter det. Om bilen kjører på biodrivstoff og slipper ut ikke-fossil CO2 gjør ingen forskjell i avgiftsberegningen. På grunn av ekstra tank for gass vil økt vekt på gassbilen gjøre at den også får noe høyere vektavgift. NOx-avgiften drar i positiv retning for gassbiler sammenlignet med diesel.
27 AVGIFTER PÅ KONKRETE BILER Tabellen viser pris- og avgiftsdifferansen mellom bensin, diesel og gass for tre ulike bilmodeller. Det er så langt som mulig forsøkt å sammenligne biler av tilsvarende motorstørrelse. Modellen «Up!» er ikke tilgjengelig som dieselbil. Av disse tre bilene er det kun «Passat» som leveres med så stor bensintank at den får CO2 avgift som en bensinbil.
28 AVGIFTER PÅ VAREBIL OG DROSJE Drosje betaler 40 prosent av avgiftsdelen for vekt og hestekrefter, 100 prosent av delen for NOx og CO2. Varebil betaler 22 prosent av andelen for vekt og hestekrefter, 25 prosent av NOxkomponenten og CO2-avgift etter egen tabell (vesentlig lavere enn for personbiler) Type drivstoff Engangsavgift Pris Nissan Leaf Strøm kr 0 kr Toyota Prius Bensin/ strøm kr kr Mercedes B-klasse Gass/ Biogass kr kr VW Passat Gass/ Biogass kr kr Tabellen viser engangsavgift for henholdsvis Nissa Leaf, Toyota Prius, Mercedes B-klasse og VW Passat som drosje. Gassbiler som kan kjøre klimanøytralt med biogass betaler betydelig høyere engangsavgift enn de andre alternativene, og kan fort bli tapere i drosjemarkedet.
29 FORSLAG TIL AVGIFTSENDRINGER OG INCENTIVER Korrigering av CO2- og vekt-avgift ved kjøp av gassbil Innføring av kr i fast avgiftsrabatt Bruk av taxi-løyver som virkemiddel for å fremme biogass inne drosjenæringen der det er mulig. Ytterligere avgiftsrabatt for taxi og varebil forutsatt at de binder seg til å kjøre på biogass Langsiktige rammevilkår som sikrer konkurranseevnen til biogass som drivstoff.
30 MØTE MED POLITIKERE Prosjektet hadde innlegg under høringen i Finanskomiteen om statsbudsjettet for 2014 mandag 4. november Magnar Bolme fra Lyse holdt vårt innlegg. Gjennom innlegget og utdelt dokumentasjon argumenterte vi for lavere avgifter på gassdrevne personbiler. Våren 2013 hadde vi møte med statssekretær Ketil Lund i Finansdepartementet.
31 ARBEIDSPAKKE 4: RESULTAT Vi fikk ikke gjennomslag for reduksjon eller omlegging av avgiftene for gassbiler i denne omgang. Årsaken er nok at verken denne eller den forrige regjeringen la dette inn i sitt forslag til statsbudsjett for 2014, noe som trolig skyldes at den nasjonale biogasstrategien ikke er utarbeidet. Stortinget fikk kort tid på seg til å behandle budsjettforslaget. Komiteene bestod av nye representanter etter valget, og ingen tok et sterkt nok eierskap til saken både i eget parti og komité. Saken druknet også i intense regjerings- og samarbeidsforhandlinger. Å gi avgiftslettelser til biler som både kan bruke naturgass og biogass kan være et problem for noen. At de også kan kjøre på bensin, forsterker problemet. Vi klarte ikke å skape press for saken i media eller fra andre kilder Det er nå satt i gang et mer aktivt bransjearbeid i forhold til utarbeidelsen av en nasjonal biogasstrategi, der avgiftsspørsmålet hører naturlig med. Dette vil også omfatte et mer langsiktig arbeid overfor stortingspolitikere og regjering. Gjennom dette prosjektet er det også utarbeidet et faglig grunnlag som kan brukes i det videre arbeidet. Zero har også tatt arbeidet med å endre avgiftene på gassbiler inn i sitt arbeid med bilavgifter.
32 ARBEIDSPAKKE 5: FORANKRING OG BRANSJENORM Versjon 1 av Norm for omsetning av biogass som drivstoff er utarbeidet og vedtatt av styret i Energigass Norge og gjelder fra Normen kan hentes på
33 ARBEIDSPAKKE 6: LEDELSE OG FORMIDLING Prosjektgruppe: Magnar Bolme - Lyse Neo, Johannes Fjell Hojem Zero, Tore Woll Energigass Norge. Prosjektleder: Tore Woll Styringsgruppe: Biogassutvalget i Energigass Norge Formidling Prosjektet er presentert på Den Norske Gasskonferansen i bergen april 2013 og konferanse om biogass som drivstoff, på Gardermoen i november. Normen blir formidlet til fagmiljøer og media når den er endelig ferdig.
34 ARBEIDSPAKKE 7: WORKSHOPS Prosjektet har avholdt tre workshops med arbeidsgruppen: , og Deltakere: Magne Kolstad, BRC Sverige John Melby, Aga Janne Buhaug, Lindum Colin Campbell/Hege Sagplass, Posten Kenneth Oddaker, Harald A. Møller Henrik Lystad, Avfall Norge Leiv Arne Marhaug, Gasnor Johannes Fjell Hojem Zero Magnar Bolme Lyse Neo Tore Woll Energigass Norge
35 Omsetning av biogass som drivstoff Sluttrapport prosjekt Zero Lyse Neo Energigass Norge 1
36 Innledning Dette dokumentet inneholder sluttrapporten for prosjektet «Omsetning av biogass som drivstoff. Rapporten er utarbeidet etter Transnovas mal. Vi takker Transnova for den økonomiske støtten som muliggjorde prosjektet, og partene for godt samarbeid. En ekstra takk til deltakerne i arbeidsgruppen som stilte på tre heldags worskhoper. Vedlagt følger samtlige dokumenter som er utarbeidet i prosjektet sammen med en presentasjon av prosjektinnhold og resultater. Den oppdaterte normen kan hentes på nettsidene Avaldsnes 16. januar 2013 Tore Woll Prosjektleder 2
37 Prosjektinnhold Hovedmål Hovedmålet med prosjektet har vært å legge grunnlaget for økt salg av biogass som drivstoff i Norge gjennom etablering av et system for felles salgsbetegnelser, kvalitetskrav og opprinnelsesgarantier som forankres i en bransjenorm, og vurdere virkningene av avgifter og se på mulige incentiver som gjør det mer lønnsomt å bruke biogass som drivstoff i kjøretøy. Beskrivelse av aktiviteter og metoder Prosjektet ble jobbet fram i biogassutvalget i Energigass Norge (tidligere Norsk Energigassforening) etter en idé av Lyse Neo. Utvalget består av biogassprodusenter, gassdistributører og leverandører av utstyr og tjenester. I tillegg vil andre sentrale selskaper og fagmiljøer bli trukket med. Prosjektet har blitt gjennomført som et samarbeid mellom miljøstiftelsen Zero, Lyse Neo og Energigass Norge. I tillegg har det vært en arbeidsgruppe fra bransjen bestående av Avfall Norge, Gasnor, Møller Gruppen, Posten, AGA, BRC Sweden og Lindum som har bidratt aktivt i prosjektet gjennom tre workshops. Prosjektet har bestått av sju arbeidspakker 1. Spesifikasjoner og krav 2. Opprinnelsesgaranti 3. Produktbetegnelser 4. Avgifter og incentiver 5. Forankring og bransjenorm 6. Prosjektledelse og formidling 7. Workshops Innhold i arbeidspakker Arbeidspakke 1: Spesifikasjoner og krav Delmål: Utarbeide felles spesifikasjoner og kvalitetskrav for omsetning av biogass i Norge som oppfyller kravene i lover, regelverk og aktuelle merkeordninger. Aktiviteter 1. Kartlegge de ulike begrepene og kravene som i dag er i bruk i Norge og i sentrale markeder ellers. 2. Kartlegge kravene til spesifikasjoner. Dette gjelder sammensetningen av gassen, trykk og temperatur ved leveransen, gassblanding (som gir energimengde og dermed for eksempel kjørelengde som kan variere med kvaliteten). 3
38 3. Kartlegge hvilke krav i lover og forskrifter som må oppfylles. Dette gjelder særlig innen markedsføring. 4. Evaluere og utarbeide forslag til norsk løsning Arbeidspakke 2: Opprinnelsesgaranti Delmål: Utforme en omforent norsk opprinnelsesgaranti for biogassprodukter Aktiviteter 1. Beskrive ulike systemløsninger for omsetning av biogass med opprinnelsesgarantier 2. Evaluere ordningene og foreslå løsning 3. Utarbeide forslag til system for gjennomføring av ordningen Arbeidspakke 3: Produktbetegnelser Delmål: Utarbeide ordbok for produksjon, distribusjon og omsetning av biogass i Norge. Aktiviteter 1. Innhente dagens begrepsbruk 2. Evaluere begrepsbruken og utarbeide forslag til ordbok Arbeidspakke 4: Avgifter og incentiver Delmål: Kartlegge dagens CNG-kjøretøypark og utrede virkningene av ulike avgiftssystem for bruk av biogass som drivstoff, foreslå nye incentiver, stimuleringsordninger og vurdere disse. Aktiviteter 1. Kartlegge CNG kjøretøy i Norge i dag. Hvor stor andel kjører på naturgass, hvor stor andel kjører på biogass? 2. Utrede konsekvensene av dagens tolkning av engangsavgiften for biogasskjøretøy 3. Utrede konsekvensene av eventuelle endringer i veibruksavgiften 4. Vurdere virkningene av ulike incentivordninger Arbeidspakke 5: Forankring og bransjenorm Delmål: Oppnå aksept for produktbetegnelser og spesifikasjoner hos forbrukere, bransje og myndigheter gjennom utarbeidelse av en bransjenorm Aktiviteter 1. Kartlegge organisasjoner, bransjer, myndigheter og dokumenter der ordningen må forankres 3. Utarbeide bransjenorm på bakgrunn av det som er kommet fram i arbeidspakke
39 4. Forankre ordningen hos forbrukere, bransje og myndigheter Arbeidspakke 6: Workshops Delmål: Skape møteplass for involverte i saken og innhente synspunkt, innspill og skape forankring Aktiviteter 1. Gjennomføre minimum 3 workshops i prosjektperioden: ved oppstart, underveis for å drøfte konkrete forslag og ved slutten når en nærmer seg et ferdig resultat. Omfang: 3 workshops a 8 timer med 8 10 deltakere. Arbeidspakke 7: Prosjektledelse og formidling Delmål: Styre prosjektet i henhold til oppsatt prosjektplan og skape engasjement rundt problemstillingene og formidle resultatene til alle aktuelle grupper. Aktiviteter 1. Prosjektledelse i henhold til oppsatt plan 2. Informere aktuelle grupper gjennom utsendinger og oppsøkende virksomhet 3. Evaluere og rapportere Prosjektgjennomføring Prosjektet har blitt gjennomført av en prosjektgruppe bestående av Johannes Fjell Hojem Zero, Magnar Bolme Lyse Neo og Tore Woll, Energigass Norge. Dokumentene som er utarbeidet i prosjektet følger vedlagt sammen med en presentasjon av resultatene i prosjektet og en av presentasjonene som er holdt i prosjektperioden. Endring av prosjektperiode Prosjektet skulle opprinnelig gjennomføres i perioden fra , men ble forlenget til Utfordringer ved gjennomføringen Har tatt lang tid Prosjektet har tatt noe lenger tid enn planlagt fordi det har inneholdt både utarbeidelse av en norm, arbeid med å oppnå enighet og forankre denne og påvirkning av stortingspolitikere og departement i forbindelse med statsbudsjettet for I dette arbeidet var vi avhengige av å forholde oss til politiske prosesser som andre hadde lagt opp framdriften for. 5
40 Politisk prosess Selv om vi mener å ha faglige argumenter, er det likevel gjerne andre sider av en sak som avgjør om en får gjennomslag i en politisk prosess. Som analysen senere i rapporten viser, kan det være flere slike ting som gjorde at vi ikke nådde fram. Avhengig av internasjonale prosesser I forhold til tekniske kvalitetskrav til biogass som drivstoff, foregår det drøftinger i internasjonale standardiseringsorganisasjoner som forhåpentligvis vil munne ut i en felles standard i løpet av ett to år. Denne standarden vil trolig også bli implementert i Norge. Det har derfor ikke vært aktuelt å utarbeide egen tekniske krav for bruk av gass som drivstoff i kjøretøy i Norge i dette prosjektet. Prosjektet har ellers vært svært positivt å arbeide med. Formidling Prosjektet ble presentert under Den Norske Gasskonferansen i Bergen i april 2013 og seminar om biogass som drivstoff på Gardermoen i november. Utarbeidet norm kan hentes på Energigass Norge sine hjemmesider. Den vil også bli sendt til aktuelle miljøer, bransjeforeninger og fagblader. Analyse og resultat Vedlagt følger dokumentene som er utarbeidet i prosjektet som svar på de oppsatte aktivitetene i arbeidspakkene. Prosjektet har fått frem ny og omforent kunnskap om kvalitetskrav til biogass, og hvordan dette skal kommuniseres til markedet. Det er gjennomført tre workshops; , og som har vært helt sentrale i prosjektet. Det er oppnådd enighet om en felles bransjenorm som ble vedtatt av styret i Energigass Norge på sitt styremøte Det ble utarbeidet forslag til incentiver og avgiftslettelser for gasskjøretøy som både er presentert for politisk ledelse i Finansdepartementet i den forrige regjeringen (møte med statssekretær Ketil Lund) og fremlagt for Finanskomiteen under høringen i november. Vi har dessverre ikke oppnådd gjennomslag for reduksjon eller omlegging av avgiftene for gassbiler i denne omgang. Vi tror det skyldes flere forhold: Den forrige regjeringen la ikke dette inn i sitt budsjettforslag. Grunnen kan være at denne regjeringen ikke klarte å komme opp med et forslag til biogasstrategi, og ville derfor heller ikke gjøre noe med avgiftene på dette området. Den nye regjeringen tok det heller ikke med i sitt forslag siden de heller ikke har fått utarbeidet en biogasstrategi. Stortinget fikk kort tid på seg til å behandle budsjettforslaget. Komiteene bestod av nye representanter etter valget, og selv om vi hadde direkte kontakt med enkeltrepresentanter, 6
41 var det ikke noen representanter som tok et sterkt nok eierskap til saken både i eget parti og komité. Saken druknet også i intense regjerings- og samarbeidsforhandlinger. Forslaget fra oss betydde heller ikke store endringer i utgiftskapittelet, og kanskje tenkte vi for smått Å gi avgiftslettelser til biler som både kan bruke naturgass og biogass kan være et problem. At de også kan kjøre på bensin, forsterker problemet. Vi klarte ikke å skape press for saken i media eller fra andre kilder En del av prosjektet har vært å beskrive og vurdere en ordning for opprinnelsesgarantier i ikkefysiske nett. Som denne delrapporten viser, er dette mer komplisert enn først antatt og vil kreve en god del arbeid å få på plass. Siden det også er uenighet både i arbeidsgruppen og biogassutvalget om en vil ha en slik ordning, er dette ikke tatt inn normen. Styret i Energigass Norge vedtok på sitt styremøte : «Normen må utvikles videre med tanke på hvordan opprinnelsesgarantier skal håndteres.» Energigass Norge vil derfor komme tilbake til saken ved senere revisjoner av normen. Oppnådd reduksjon i CO2-utslipp og andre positive miljøeffekter Prosjektet kan ikke vise til direkte reduksjoner av CO2, men vil på lang sikt bidra til reduksjoner av både klimagasser og lokale utslipp. Samfunnsnytte og ny kunnskap Prosjektet har utviklet ny kunnskap som samfunnet etterspør. Oppsummering og anbefalinger ang videre arbeid og erfaringsoverføring Prosjektet må betegnes som vellykket selv om vi ikke oppnådde å få redusert avgiftene på gassdrevne biler. Det er nå satt i gang et mer aktivt bransjearbeid i forhold til utarbeidelsen av en nasjonal biogasstrategi, der avgiftsspørsmålet hører naturlig med. Dette vil også omfatte et mer langsiktig arbeid overfor stortingspolitikere og regjering. Vi har derfor god tro på at vi skal få løst dette på sikt. Gjennom dette prosjektet er det også utarbeidet et faglig grunnlag som kan brukes i det videre arbeidet. Zero har også tatt arbeidet med å endre avgiftene på gassbiler inn i sitt arbeid med bilavgifter. Gjennom prosjektet er det utviklet en god samarbeidsarena mellom partene som det kan være aktuelt å bygge videre på i andre prosjekter. 7
42 8
43 Omsetning av Biogass som drivstoff Arbeidspakke 1 Spesifikasjoner og krav Magnar Bolme, Lyse Neo 1
44 Innhold Arbeidspakke 1: Spesifikasjoner og krav...3 Bakgrunn...3 Innhold...4 Arbeidspakker...4 Arbeidspakke 1: Spesifikasjoner og krav...4 Standardisering...5 Kilder...5 Historikk og problemstilling...5 Standardisering av kjøretøygass og gass...6 innmatet i gassnett...6 Standard for naturgass brukt som drivstoff...6 Standarder for fornybar kjøretøygass...7 Standardiseringsarbeid i EU...9 Norske standarder Markedsføring av Biogass som drivstoff lover og forskrifter Mest aktuelle lover og forskrifter: Markedsføringsloven Forbrukerrådets veiledning om miljø- og etikkpåstander i markedsføringen Norsk løsning/ konklusjon
45 Arbeidspakke 1: Spesifikasjoner og krav OMSETNING AV BIOGASS SOM DRIVSTOFF I NORGE Bakgrunn I løpet av de nærmeste årene vil produksjonen av biogass øke her i Norge. Flere utredninger viser at det er bruk av biogassen til drivstoff som gir best økonomi og den største klima- og miljøgevinsten. Bruk av biogass til drivstoff er også grunnlaget for flere av de nye produksjonsanleggene som etableres og gir også et jevnt forbruk over hele året, som er viktig for produksjonen. Samtidig er det ikke etablert et begrepsapparat for salg av biogass som drivstoff her i landet, med felles salgsbetegnelser, måleenheter, kvalitetskrav osv. I markedet brukes for eksempel ulike betegnelser på gassen, noen steder får en kjøpt Biogass 100, mens andre selger biometan. Det er heller ikke enighet mellom selskapene om bruk av målestokk. Noen selskaper bruker Normalkubikkmeter (Nm3), mens andre bruker Standardkubikkmeter (Sm3). Sverige har bestemt, for å harmonisere med resten av Europa, å gå over til kg. Siden leveransene varierer og det kan oppstå tekniske feil, er en avhengig av å ha naturgass som backup. Men det er ingen avklaring av spørsmålet om hvor mye naturgass som kan blandes inn i forhold til at en fortsatt kan kalle det biogass eller hvordan forbrukerne skal gjøres opmerksom på dette forholdet. Noen steder er det også aktuelt å distribuere biogass i naturgassnettet. Dette krever et system med opprinnelsesgarantier der en dokumenterer bruken mot produksjonen av biogass. Siden produksjonen flere steder vil være høyere enn bruken, er det foreslått å etablere et system med opprinnelsesgarantier som ikke er bundet til fysisk distribusjon av gassen. Prosjektet vil vurdere om det er mulig å få til et slikt system, og hvodan det eventuelt kan gjennomføres. Det prosjektet kommer til enighet om, vil bli nedfelt i en bransjenorm for omsetning av biogass som drivstoff i Norge, og som vil være prosjektets sluttprodukt. Som en del av prosjektet vil en også gjennomgå dagens avgiftspolitikk for biogassdrevne kjøretøy, og vurdere hvordan mulige endringer vil slå ut samt komme med forslag til incentiver for å øke salget. Engangsavgiften for biogassdrevne biler er i dag slik at det er størrelsen på bensintanken som avgjør om en bil blir definert som gass- eller bensinkjøretøy. Alle disse bilene er utstyrt med bensintank siden gassdrevne biler må starte på bensin før motoren etter kort tid går over på gassdrift. Hvis tanken er 13 liter eller større, blir disse kjøretøyene definert som bensinbil og får dermed en høyere avgift. Gasstankene slår også uheldig ut i forhold til vektdelen av engangsavgiften. Dette gjør at gassbiler blir betraktelig dyrere enn andre kjøretøy, noe som gjør at det er vanskeligere å få biogass som drivstoff inn på markedet. Dette slår særlig dårlig ut der det er aktuelt å bruke biogass som drivstoff i større kjøretøyflåter som for eksempel innen drosjenæringen, kommunale tjenester, håndtverkere, budtjenester mv. 3
46 Innhold Hovedmålet med prosjektet er å legge grunnlaget for økt salg av biogass som drivstoff i Norge gjennom etablering av system for felles salgsbetegnelser, kvalitetskrav og opprinnelsesgarantier som forankres i en bransjenorm, og vurdere virkningene av avgifter og se på mulige incentiver som gjør det mer lønnsomt å bruke biogass som drivstoff i kjøretøy. Prosjektet er jobbet fram i biogassutvalget i Norsk Energigassforening etter en idé av Lyse Neo. Utvalget består av biogassprodusenter, gassdistributører og leverandører av utstyr og tjenester. I tillegg vil andre sentrale selskaper og fagmiljøer bli trukket med. Arbeidspakker Prosjektet består av sju arbeidspakker 1. Spesifikasjoner og krav 2. Opprinnelsesgaranti 3. Produktbetegnelser 4. Avgifter og incentiver 5. Forankring og bransjenorm 6. Prosjektledelse og formidling 7. Workshops Arbeidspakke 1: Spesifikasjoner og krav Bakgrunn Mangelen på felles betegnelser hos selgerne av biogass og forvirringen i markedet omkring bruk av måleenheter mv. Delmål Utarbeide felles spesifikasjoner og kvalitetskrav for omsetning av biogass i Norge som oppfyller kravene i lover, regelverk og aktuelle merkeordninger. Aktiviteter 1. Kartlegge de ulike begrepene og kravene som i dag er i bruk i Norge og i sentrale markeder ellers. 2. Kartlegge kravene til spesifikasjoner. Dette gjelder sammensetningen av gassen, trykk og temperatur ved leveransen, gassblanding (som gir energimengde og dermed for eksempel kjørelengde som kan variere med kvaliteten). 3. Kartlegge hvilke krav i lover og forskrifter som må oppfylles. Dette gjelder særlig innen markedsføring. 4. Evaluere og utarbeide forslag til norsk løsning 4
47 Standardisering Kilder Svensk Gastekniskt Center: Rapport SGC 229, Mattias Svensson Afnor Normalisation: «Workshop Biomethane Trade CEN/TC 408 Project committee: Biomethane for transport and injection Mandate M/475, Charles-Pierre Bazin de Caix og Jacques Dubost Historikk og problemstilling Sverige har hatt standarden SS , "Motorbränslen -Biogas som bränsle till snabbgående ottomotorer". Da det ble opprettet i 1999, ønsket man å hindre bruk av metan fra deponier som kilde for kjøretøygass på grunn av et bredt spektrum av sporstoffer, ofte i relativt høye konsentrasjoner, slik som siloksaner, og halogerende hydrokarboner. Siloksaner forekommer også i gass fra avløpsrenseanlegg, men det ble vurdert at dagens oppgraderingsmetoder reduserer disse nivåene i tilstrekkelig grad. Ved å sette et maksimalnivå for nitrogeninnhold stengtes deponigass effektivt ute. Teknisk utvikling (kryogenisk oppgradering som gjør det mulig å rense deponigass til god nok kvalitet som drivstoff og strengere utslippskrav for kjøretøy som har ført til mer sofistikert motor- og renseteknikk) har nå gjort det nødvendig å få bedre kontroll med nivået av flere sporstofffer. Status for standardisering kan ikke sies å være tilfredsstillende for naturgass og biogass til kjøretøy generelt og for fornybart spesielt. Standardisering på internasjonalt nivå er stort sett kvalitativ. De fleste standarder er på nasjonalt nivå, og med unntak av Sverige, standardiseres biometan kun for innmating i naturgassnettet. Et mandat (M/475, 2010) fra EU-kommisjonen kan endre på dette. Mandatet dreier seg om å utvikle en standard for biometan matet inn i nettet, og biometan brukt direkte som drivstoff til kjøretøy. Saken vil bli behandlet i en ny komité (CEN/TC408 "Project Committee - Biomethane for use in transport and injection in natural gas pipelines"). En rekke sporstoffer har vært diskutert inkludert i de nye standardene Det er godt mulig at regulering av stoffer som siloksaner og halogenerte hydrokarboner vil medføre separasjonsmetoder som også, i tilstrekkelig grad, reduserer nivåene av mange av de andre aktuelle sporstoffene. Med hensyn til mikroorganismer bør nåværende krav til filter på 1 µm være tilstrekkelig til å senke nivåene av disse til ufarlige nivåer. Dersom patogener skulle forekomme ville opptatt dose være så lav at det vil gir svært liten risiko. Å senke det maksimale nivået for totalt svovelinnhold er en viktig endring, fordi høyt innhold av svoveldioksid i avgassene er hemmende for, og gir økt slitasje av katalysatorer, med lean-motor applikasjoner som mest sensitive. Det meste av svovelen kommer fra lukttilsetting. Svovelfattige og til og med svovelfrie alternativer for lukttilsetting er tilgjengelig på markedet, men disse har også en mindre karakteristisk lukt. Siloksaner mistenktes å stå for mange av de udiagnostiserte driftsproblemene hos gasskjøretøy, ettersom de felles ut som fast silisiumdioksid ved forbrenning. Problemer med tilstopping av lambdasensorer har vist seg å skyldes forekomster av silisium i bensin. Det er ukjent om lignende problemer kan oppstå ved forekomst av siloksaner i biogass. Rapporterte totale konsentrasjoner av siloksaner etter oppgradering er under 0,6 mg Si/Nm3. En utfordring i diskusjoner mellom bilprodusenter og gassindustrien er mulig regulering av flyktige tungmetaller som kvikksølv og arsen. Bilprodusenter ønsker å se kvantitativ regulering av disse, mens gassindustrien mener at nivået på disse sjelden når over deteksjonsnivå selv i rågass, og enda mindre i oppgraderte gass. Som ved siloksaner og halogenerte hydrokarboner er en mulig vei å standardisere/ sertifisere etter substratkilde - tungmetaller forekommer nesten bare i deponigass. I tillegg til de biologisk avledede 5
48 sporstoffene er det også klart at det er et behov for å styre de tillatte nivåer av olje og vann mer nøyaktig. Faktum er at de fleste driftsmessige problemer med gasskjøretøy skjer på grunn av økte nivåer av disse to stoffene. Et viktig hinder er også mangel på validerte testmetoder, for eksempel for (smøre)olje i gass og halogenerte hydrokarboner. I Sverige har SP Sveriges Tekniska Forskningsinstitut allerede foreslått testmetoder som kan valideres for de nevnte to emner, og om kort tid vil en metode for prøvetaking og analyse av siloksaner være ferdig validert. Standardisering av kjøretøygass og gass innmatet i gassnett Denne delen gir en oversikt over eksisterende og nye standarder for gass til kjøretøy og innmating av biogass i gassnett. Gjennomgangen dekker ikke absolutt alle standarder, som spesielle nasjonale standarder, men skal dekke de fleste eksisterende standarder. Gjennomgangen av nye standardiseringinitiativer er fokusert på Europa og USA. En generell standard for gasskvalitet er utstedt av ISO (International Organization for Standardization), 13686:1998 ISO "Naturgass Quality designation." Den normative delen inneholder ingen nivåer eller grenseverdier, men den informative delen inneholder informasjon fra nasjonale standarder og retningslinjer fra Frankrike, Tyskland, Storbritannia og USA (ISO 1998). Fraværet av verdier og grenser reflekterer bransjens generelle oppfatning av at ingen nøyaktig gasskvalitet kan spesifiseres ettersom naturgass er et naturprodukt som blir anvendt direkte uten behov for kompliserte raffinering, slik tilfellet er med for eksempel råolje. Standard for naturgass brukt som drivstoff Nedenfor beskrives noen av de største og mest betydningsfulle standarder for naturgass brukt som drivstoff for kjøretøy. SAE J1616 Surface vehicle recommended practice - recommended practice for compressed natural gas vehicle fuel Den amerikanske standarden "Surface Vehicle Recommended Practice for Compressed Natural Gas Vehicle Fuel ", utgitt av SAE (Society of Automotive Engineering) i 1994, er en av de eldste standarder for CNGkvalitet. Fokuset er, som det også er for ISO-standarden, på gasskvalitetsegenskaper som har betydning for korrosjon av gassflasker og tanker, med egne avsnitt om vann, hydrogensulfid, karbondioksid, metanol, oksygen, partikler, olje og høyere hydrokarboner. Egenskaper for motorytelse er tema i den andre delen, med kvantitative verdier for energiinnhold (Wobbe Index). Den inneholder også kommentarer til forholdet mellom vanninnhold og kjørbarhet (SAE 1994). ISO Natural gas natural gas for use as a compressed fuel for vehicles Standarden ISO Natural gas Natural gas for use as a compressed fuel for vehicles", består av to deler, og er i stor grad basert på SAE J1616. Den første delen er normativ, " ISO :2006 -Part 1: Designation of the quality", som i likhet med ISO ikke har fastsatt noen grenser eller intervaller. Informasjonen i vedleggene indikerer dog visse nivåer av høyere hydrokarboner og vann, og informasjon om forskjellig naturgassklassers energiinnhold (ISO 2006a). Den andre delen er rent informativ, i form av en teknisk rapport, " ISO/TR :2006 -Part 2: Specification of the quality". Denne delen er laget som en reaksjon på et ønske fra enkelte bilprodusenter om mer kvantitativ informasjon, spesielt for sporstoffer som kan trenge begrensninger. Del to inneholder egne seksjoner for vann, svovelforbindelser, partikler og høyere hydrokarboner, karbondioksid, oksygen, glykol/ metanol og olje (ISO 2006b). 6
49 DIN Kraftstoffe für kraftfahrzeuge Erdgas anforderungen und prüfverfahren Den tyske standarden fra DIN (Deutsches Institut für Normung) DIN 51624: Kraftstoffe für Kraftfahrzeuge Erdgas Anforderungen und Prüfverfahren (Automotive fuels Compressed natural gas Requirements and test methods) ble publisert i sin nyeste versjon februar Den angir minimum brennverdi for naturgass av typen L og H, det laveste metaninnhold og metantall, grenser for høyere hydrokarboner og individuelle hydrokarboner større enn C2, oksygen, hydrogen, totalinnholdet av nitrogen og karbondioksid, hydrogensulfid og andre svovelforbindelser, og vann. Olje og partikler er beskrevet i kvalitative termer. Grenseverdiene for svovel, metannummer og høyere hydrokarboner er så restriktive at de ekskluderer visse typer av naturgass som selges i det europeiske markedet i dag (DIN 2008). Unece vehicle regulations agreement I UNECE (United Nations Economic Commission for Europe) Vehicle regulations 1 finnes en rekke vedlegg (addendum) som gjelder for gassdrevne biler. I R83 "Emission of pollutants of heavy vehicles og R49 Emission of pollutants according to engine fuel requirements" reguleres blant annet hvilke referansedrivstoff som kan anvendes til utslippstester for gasskjøretøy. I R110 Specific components for CNG stilles krav til sylindere at de skal konstrueres slik at de klarer gasskvaliteter i samsvar med SAE J1616, eller i henhold til de spesifiserte kravene nevnt for henholdsvis tørr og våt gass. Fokus er å redusere risikoen for korrosjon (UNECE 2008). Standarder for fornybar kjøretøygass Europa er i en særstilling i forhold til nasjonale standarder og regelverk for biogass og det oppgraderte sluttprodukt, biometan. Fokuset er imidlertid å regulere og standardisere innmating av biometan i gassnett, fordi direkte bruk av biometan som drivstoff, i motsetning til situasjonen i Norge og Sverige, er sjelden 2. Dette gjør Sveriges nåværende nasjonale standard fra SIS (Swedish Standards Institute), SS Motorbränslen -Biogas som bränsle till snabbgående ottomotorer, unik i sitt slag det er for øyeblikket den eneste standarden for biometan direkte brukt som drivstoff for kjøretøyer (SIS 1999). Denne situasjonen ser imidlertid ut til å være i ferd med å forandre seg, se neste avsnitt. En sammenligning mellom kjente nasjonale standarder i Europa er gjort i tabell 2.1. Tabellverdiene for Sverige har sin opprinnelse i dagens innmatningspraksis, som i stor grad baserer seg på SS Et interessant initiativ utenfor Europas grenser er innmatingsreglene for biometan fra det kalifornske selskapet Southern California Gas Company, som går under navnet Rule 30. Den er svært streng sammenlignet med mange av de europeiske standardene (SoCalGas 2010) I Tyskland er det pr 2011 to offentlige fyllestasjoner som forsynes direkte med biometan fra nærliggende produksjon og oppgradering av biogass. Den eksakte situasjonen i andre europeiske land er ukjent, men i mange land brukes oppgradert biogass til flåter av søppelbiler og busser. 7
50 Tabell 1: Krav til biometan for innmating på naturgassnett i noen europeiske land (Marcogaz 2006, CEN 20108, HSE 2010) Kilder: Östterike: ÖVGW (2006). G33 (Ausgabe Juni 2006) Regenerative Gase Biogas Frankrike: GrDF (2009). Prescriptions techniques du distributeur GrDF Prescription prises en application du décret n du 15 juin 2004 relatif aux prescriptions techniques applicables aux canalisations et raccordements des installations de transport, de distribution et de stockage de gaz. ptions_techniques_du_distributeur.pdf 8 CEN TC 234/WG9 (juli 2010), ikke publisert utkast till TR (Technical Report): Gases from nonconventional sources Injection into natural gas grids Requirements and recommendations, se avsnitt y.y Aktuelle standardiseringsinitiativer! 9 Svensk standard SS oppgir egentlig 97 ± 2 %. 10 Den totale prosentandel av nitrogen, oksygen og karbondioksid må ikke overskride 5%, hvorav oksygen maksimalt 1%. 11 Ikke angitt i SS Tilsvarer 4 mg Si/Nm3 om siloksaner i snitt inneholder 40 % Si 13 Tilsvarer et vannduggpunkt på -9 C ved omtrent 200 bar; i tillegg Tmin-5 C, t = månedens laveste gjennomsnittlig døgnmiddeltemperatur 8
51 Standardiseringsarbeid i EU Mandate M/475 M/475 er et mandat gitt til CEN 14 for utvikling av standarder for biometan til bruk i transportsektoren og innmating i naturgassnett. Mandatet bygger på direktiv : 2009/28/CE «Promotion of the use of energy from renewable Sources», og har som mål å utvikle bruk av biometan. Mandatet springer ut fra behovet for spesifikasjoner (parametere og verdier) for biometan. Hvorfor en dedikert CEN/TC? Det eksisterte to separate komitéer med forskjellige interesser som kunne ha ført til divergerende resultater. For å få til en enighet/ overenskomst mellom CEN/TC 019 (drivstoff) og CEN/TC 234 (gass infrastruktur (som hadde hatt en dedikert arbeidsgruppe (WG) for innmating av biogass i naturgassnett siden 2007 ble det besluttet å opprette CEN/ TC 408 CEN/TC 408 komitéens mandat er standardisering av biometan-spesifikasjoner. Både for bruk som drivstoff og for innmating i naturgassnett. CEN/ TC 408 fokuserer ikke på produksjonsprosess eller kilde, heller ikke på kildens opprinnelse. Program: WI pren Biomethane Spesifikasjoner for bruk som drivstoff for kjøretøy og innmating i naturgassnett. WI pren Biomethane Fastsettelse av konsentrasjon av biometan i naturgassnett Hvis nødvendig : WI pren Biomethane Fastsettelsesmetoder Deltagelse 17 Land : Austria (ASI), Belgium (NBN), Bulgaria (BDS), Tsjekkia (UNMZ), Danmark (DS), Finnland (SFS), Frankrige (AFNOR), Tyskland (DIN), Hellas (ELOT), Italia (UNI), Latvia (LVS), Norge (SN), Slovenia (SIST), Slovakia (SUTN), Spania (AENOR), Sverige (SIS), Storbritania (BSI) 7 samarbeidspartnere med EU-organisationen : NGVA Europe, EBA, Farecogaz, GIE, Marcogaz, Afecor, ENTSOG 3 samarbeidspartnere med tekniske komitéer : CEN/TC 19, CEN/TC 234 og WG 11, ISO/PC 252 «Stakeholders : Bilprodusenter, Nettoperatører, Biometan-produsenter, drivstoffprosdusenter, naturgassleverandører, Produsenter av gassfyllestasjoner 14 CEN er europeisk (EU) komité for standardisering 9
52 Figur 1: CEN/ TC 408 Struktur for standardisering av biometan CEN/TC 408 M/475 Andre aspekter - nåværende situasjonen i TC/408 Én meget viktig problemstilling er hvilken metode man skal benytte for å bestemme bioinnhold. Selv om det egentlig er et krav fra kommisjonen er øyeblikksmåling teknisk meningsløst. Alternativet er sertifikatløsninger (som ved strøm) Koordinering med andre Samarbeid med andre komitteer er viktig for å unngå overlapping. I mandat M475 står det: «Spesifikasjonene skal ekskludere definisjoner av parameter eller substanser som allerede er adressert i mandat M400 (Harmonized gas quality standard).» Flere karakteristika blir definer av M400 (CEN/TC 234/WG 11) og ikke av M475 (CEN/TC 408). Diverse politiske mål og europeiske EU-direktiver Fornybar- (2009/28/EC), gassmarkeds- (2009/73/EC) drivstoffdirektivet (98/70/EC, 2005/55/EC) er sentrale. Unngå tekniske handelsbarrierer Det er viktig med ett felles språk med same standard hos de 32 CEN medlemmene (EU 27+5) Parametere og nivåer må baseres på erfaring, tekniske og viteskapelige bevis. Nåværende håndheving i nasjonale forskrifter er veldig ulik. 10
53 Norske standarder Gjeldende standarder er følgende: Norsk Standard NS-EN ISO :2008 (Samme som ISO :2006 ) Standarden omhandler naturgass benyttet som komprimert drivstoff til kjøretøyer. Del 1 Kvalitetsbetegnelse handler mest om hvordan man beregner forskjellige verdier. For bærekraftkriterier gjelder Norsk Standard NS-EN , 3 og 4 «Bærekraftkriterier for produksjon av biodrivstoff og flytende biobrensel til energianvendelser - Prinsipper, kriterier, indikatorer og påvisere». Del 2 «Conformity assessment including chain of custody and mass balance» er under arbeid i EU. Denne standarden bygger på EUs fornybardirektiv. Markedsføring av Biogass som drivstoff lover og forskrifter Mest aktuelle lover og forskrifter: Markedsføringsloven De mest relevante paragrafene for Biogass som drivstoff er 3,7 og 9: o 3 Presentasjon og dokumentasjon av markedsføring Markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring. Påstander i markedsføring om faktiske forhold, herunder om ytelsers egenskaper eller virkning, skal kunne dokumenteres. Dokumentasjonen skal foreligge på annonsørens hånd når markedsføringen skjer. o 7 Villedende handlinger En handelspraksis er villedende dersom den inneholder uriktige opplysninger og dermed er usannferdig eller på annen måte er egnet til å villede forbrukerne med hensyn til ett eller flere av følgende elementer: a) ytelsens eksistens eller art, b) ytelsens hovedegenskaper, for eksempel dens tilgjengelighet, fordeler eller risiko, ytelsens utførelse, mengde, sammensetning, spesifikasjoner, tilbehør, opprinnelse, hvordan eller når ytelsen produseres eller ytes, levering, bruk eller egnethet for et formål, resultater som kan forventes ved bruk, tester eller kontroll som er utført på ytelsen, eller ettersalgsservice og klagebehandling, c) omfanget av den næringsdrivendes forpliktelser, motiver for handelspraksisen og salgsprosessens art, eventuell erklæring eller symbol i forbindelse med direkte eller indirekte sponsing eller godkjenning av den næringsdrivende eller ytelsen, d) prisen på ytelsen eller hvordan prisen beregnes, eller eksistensen av en prisfordel, e) behovet for service, deler, utskifting eller reparasjoner, 11
FELLES ARBEID FELLES GEVINST TORE WOLL, DAGLIG LEDER ENERGIGASS NORGE
FELLES ARBEID FELLES GEVINST TORE WOLL, DAGLIG LEDER ENERGIGASS NORGE BIOGASS I ENERGIGASS NORGE (EGN) Energigass Norge ble stiftet 26. nov 2008 Biogass viktig del av foreningens grunnlag Biogassutvalget
DetaljerBRANSJENORM BIOGASS SOM DRIVSTOFF
BRANSJENORM BIOGASS SOM DRIVSTOFF Versjon 1.0 2014 INNHOLD 1 Innledning...3 1.1 Hvorfor bransjenorm for Biogass som drivstoff?... 3 1.2 Anvendelse... 3 1.3 Eierskap... 3 2 Krav og spesifikasjoner... 4
DetaljerInnspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»
Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet
DetaljerGass som drivstoff for tunge kjøretøy
Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til
DetaljerProsjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder
Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med
DetaljerCustomer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.
AGA BIOGASS Customer areas Food Specialty gases Manufacturing Industry Chemistry and Pharmaceuticals Pulp and Paper Metallurgy New Business Hvorfor går AGA inn i biodrivstoff Linde Gas og Süd Chemie AG
DetaljerGass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum
Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Disposisjon Energigassene Naturgass LPG Biogass Biopropan Hydrogen Utvikling Disposisjon Energigassene Naturgass
DetaljerI høringsnotatet er det foreslått to alternative endringer i omsetningskravet:
Til Klima- og miljødepartementet postmottak@kld.dep.no Fra Energigass Norge Avaldsnes 12.8.16 Høringssvar: Endringer i omsetningskravet for biodrivstoff Energigass Norge takker for invitasjonen til å gi
DetaljerBiogass som energikilde for fartøy og utvikling av biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt. Oslo Lars Tveitan Østvold
Biogass som energikilde for fartøy og utvikling av biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt Oslo 27.01.2016 Lars Tveitan Østvold Agenda 1. The Linde Group 2. Biogass, et «kinderegg» 3. Hvorfor
DetaljerDieselbiler kan utslippskrav og avgifter gi bedre byluft?
Dieselbiler kan utslippskrav og avgifter gi bedre byluft? Byutvikling for bedre luft og klima, Trondheim 8. oktober 2012 Harald Aas, Kommunikasjonsleder TØI Bergen 14.januar 2010 Side NO2-verdier Danmarksplass,
DetaljerØkonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012
Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene
DetaljerBiogassdistribusjon og biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt
Biogassdistribusjon og biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt Green Highway Östersund 04.02.2016 Lars Tveitan Østvold Agenda 1. The Linde Group 2. Biogass, et «kinderegg» 3. Hvorfor er LBG aktuelt
DetaljerRapport fra Norsk Energigassforening v/ biogassutvalget
Rapport fra Norsk Energigassforening v/ biogassutvalget v/ Tore Woll, Norsk Energigassforening & Oddvar Tornes, IVAR IKS Norsk Vann sitt fagtreff slam Gardermoen 27-28.10.2011 Norsk Energigassforening
DetaljerUten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013
Uten diesel stopper Norge Scania Miljøseminar 2013 Classification: Status: Våre produkter og tjenester Bensinstasjoner Truckstasjoner Drivstoff i bulk Fyringsprodukter Nettbutikk Spesialprodukter Tekniske
DetaljerMiljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum
Miljøregnskap for naturgass Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Innhold Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Status for naturgass i Norge i dag Hvordan
DetaljerFra naturgass til biogass i Rogalandsregionen
Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Norsk Gassforum - Gasskonferansen i Bergen - Norsk Energigassforening, 2009 Audun Aspelund, Forretningsutvikler Lyse Neo Presentasjonens innhold Naturgass
DetaljerTransportseminar Miljømerking Norge Miljøkriterier for flytende og gassformige drivstoff
Transportseminar Miljømerking Norge Miljøkriterier for flytende og gassformige drivstoff Kristian Kruse Miljørådgiver Miljømerking/Svanemerket Hva kan Svanemerkes? Flytende og gassformig brensler til Transport
DetaljerKONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø
KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø En presentasjon av hvorfor bilavgiftene bør flyttes fra kjøp til bruk, og hvordan dette kan gjennomføres Innhold Dagens bilavgifter Bil og miljø Svakhetene ved dagens
DetaljerGass drivstoff for fremtiden. Hallgeir Kjeldal Østnorsk Gassenter
Gass drivstoff for fremtiden Hallgeir Kjeldal Østnorsk Gassenter 1 Østnorsk Gassenter Initiativ fra Vekst i Grenland Prosjekt med støtte fra BTV regionrådet Østnorsk Gassenter (ØNG) skal være et regionalt
DetaljerUtslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi
Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi TØI rapport 1259/2013 Forfatter(e): Rolf Hagman, Astrid H Amundsen Oslo 2013 46 sider I flere av landets største byer overskrides grenseverdiene
DetaljerOktober Eurokoder OPPBYGNING OG HVORDAN GJØRES ENDRINGER VIVIAN MELØYSUND
Oktober 2013 Eurokoder OPPBYGNING OG HVORDAN GJØRES ENDRINGER VIVIAN MELØYSUND Innhold Standard Norge Eurokoder Hvordan kan vi påvirke? - standardiseringsprosessen - nasjonalt - internasjonalt - eksempler
DetaljerEMIROAD hvordan få mest mulig nytte av kunnskapen?
Det er gledelig at lastebiler og busser med Euro VI vurderes som veldig bra! Lette dieselbiler med Euro 6 har forhøyet NO x -utslipp under visse forhold Også målt høyt NO x -utslipp på et par bensinbiler,
DetaljerGass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger
Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med
DetaljerErfaringer fra markedsføring av opphavsgarantert kraft. jurist Ole André Tveit oat@forbrukerombudet.no
Erfaringer fra markedsføring av opphavsgarantert kraft jurist Ole André Tveit oat@forbrukerombudet.no Disposisjon Kort om Forbrukerombudet Hvorfor er Forbrukerombudet opptatt av miljø? Bransjenormen -
DetaljerVestfold Energiforum. Fremtidens drivstoff: Flytende og gass til kjøretøy. Karl Erik Jensen Esso Norge AS An ExxonMobil Subsidiary Date: 08.02.
Vestfold Energiforum Fremtidens drivstoff: Flytende og gass til kjøretøy Karl Erik Jensen Esso Norge AS An ExxonMobil Subsidiary Date: 08.02.2007 Hovedområder Dagens drivstoff og krav Utvikling framover,
DetaljerVELKOMMEN SOM MEDLEM I ENERGIGASS NORGE!
VELKOMMEN SOM MEDLEM I ENERGIGASS NORGE! TANKEN BAK! HISTORIKK Energigass Norge ble etablert under navnet Norsk Energigassforening 26.11.2008. Forening for nedstrøms gassbransje i Norge Målet er økt og
DetaljerMetalliske materialer Typer av inspeksjonsdokumenter
Norsk Standard NS-EN 10204 2. utgave januar 2005 ICS 77.140.01; 77.150.01 Språk: Norsk/engelsk Metalliske materialer Typer av inspeksjonsdokumenter Metallic products Types of inspection documents Standard
DetaljerNye standarder for energiledelse fra CEN og ISO
14. oktober 2009 Verdens standardiseringsdag Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO - bakgrunn - hva finnes - hva kommer siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge CEN/CENELEC BT/JWG Energy
DetaljerOpprinnelsesgaranterte strømavtaler et klimabidrag. Trude Frydenberg 11. september 2007
Opprinnelsesgaranterte strømavtaler et klimabidrag Trude Frydenberg 11. september 2007 Innhold - Opprinnelsesgaranterte strømavtaler Vi surfer på en klimabølge. Målet er at forbrukere skal ta i bruk opprinnelsesgaranterte
DetaljerBiogass en ny mulighet?
Biogass en ny mulighet? Henrik Lystad Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner og interkommunale selskaper)
DetaljerStrategier og virkemidler for økt bruk av bio-drivstoff innen transport
Strategier og virkemidler for økt bruk av bio-drivstoff innen transport Erlend Solem Bioenergidagene 2014 Fakta om Transnova: Opprettet ifm. klimaforliket i 2009 10 ansatte Lokalisert i Trondheim 90 mill.
DetaljerDagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening
Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Kort om BIL BIL er bilimportørenes medlemsorganisasjon og fremmer bransjens interesser (28
DetaljerPotensial for ytterligere utslippskutt fra skip med LNG: Innblanding av biogass (LBG)
Potensial for ytterligere utslippskutt fra skip med LNG: Innblanding av biogass (LBG) Dessverre er pris «høy» og tilgjengelighet lav foreløpig... NOx seminar, 6. september 2018 Karen Sund, Sund Energy
DetaljerHvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.04.2014 v/audun Aspelund, Lyse Neo
Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.4.214 v/audun Aspelund, Lyse Neo Innhold Noen påstander Hva er riktig pris for biogass del 1 Infrastruktur
DetaljerHvorfor er det så dyrt i Norge?
Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.
DetaljerPlanlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO OST-14/5848-2 30362/14 14.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging / 29.04.2014
DetaljerFossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.
Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.no Hvor skal vi? Klimaforliket juni 2012 Stortingsmelding om klima-politikken
DetaljerBiogasshybrid busser i Bergen
Biogasshybrid busser i Bergen Demonstrasjonsprosjekter - miljøtiltak i praksis Nelson Rojas Prosjektleder Norsk Gassforum Oslo, 7. November 2013 HOG Energi HOG Energi fremmer viktige strategiske energisaker
DetaljerHva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring?
31. august 2015 Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring? OG LITT OM STANDARDER OG STANDARD NORGE Litt om standarder og Standard Norge 01 Standarder bidrar til.. Bærekraft Innovasjon Forenkling
DetaljerBiogass Oslofjord -et biogassnettverk på Østlandet
Det er mange myter om biogass... Stort sett mangende kunnskap og erfaring Mangel på kompetanse på gass generelt og biogass spesielt Utfordrende å bygge marked, selv om det er bra for landet Derfor tar
DetaljerBransjenorm for dokumentasjon av bærekraft og klimanytte fra norsk biogass. Torleif Haugland Bioseminar Levanger 28.
Bransjenorm for dokumentasjon av bærekraft og klimanytte fra norsk biogass Torleif Haugland Bioseminar Levanger 28. september 2018 Sept 2018 May 2018 10.oktober 2017 Bakgrunnen for utviklingen av en bransjenorm
DetaljerNorsk Naturgassforening
Trondheim 31. mai 2007 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Att: Grethe H. Dahl Høring - forskrift om endring av forskrift om særavgifter - avgift på gass. Det vises til overnevnte høring, og
DetaljerBiogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag
Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future
DetaljerForskningsprosjekt Energihandel og Miljø 2020 Hva skjer i Europa? Hva skjer i Norge?
Varedeklarasjonfor strøm og opprinnelsesgarantier Forskningsprosjekt Energihandel og Miljø 2020 Hva skjer i Europa? Hva skjer i Norge? Markedskonferansen 21.9.10 Hans Petter Kildal +47 97669827 Hanspetter.kildal@fortum.com
DetaljerEU har forpliktet seg til å nå følgende mål innen 2020: NS-EN ny standard for energiledelse. Kutte utslipp av drivhusgasser med minst 20 %
3. november 2009 Miljøledelse 09 NS-EN 16001 - ny standard for energiledelse - bakgrunn - hva finnes - hva kommer siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge EU har forpliktet seg til å nå følgende
DetaljerNr. 31/22 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/3/EF. av 11. februar 2004
Nr. 31/22 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 28.6.2007 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/3/EF 2007/EØS/31/10 av 11. februar 2004 om endring av rådsdirektiv 70/156/EØF og 80/1268/EØF med
DetaljerOm miljø og biogass. Litra`s miljøfokus og vår forpliktelse er forankret i konsernets oppfatning av verdens behov for et renere miljø.
Om miljø og biogass Litra`s miljøfokus og vår forpliktelse er forankret i konsernets oppfatning av verdens behov for et renere miljø. Med 100 års erfaring og en sterk vilje fortsetter Litra å strekke seg
Detaljer2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?
2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for
DetaljerBiogass Ren naturkraft
Biogass Ren naturkraft John Melby AGA AS Page 1 BIOGAS BECOMES MORE COMPETITIVE Scandinavian Biogas Fuels AB Sweden Gastreatment Services bv Netherlands Scandinavian GtS Competence & Finance A DYNAMIC
DetaljerNytt verktøy for innovasjon og næringsutvikling Utviklet ved standardiseringsprosesser
Standard Norge 2015-03-18 Nytt verktøy for innovasjon og næringsutvikling Utviklet ved standardiseringsprosesser Prosjektleder Lars Erik Jensen, lej@standard.no Komitéleder SN/K 512 Magnus Hakvåg, magnus.hakvag@hakvag.no
DetaljerSaksframlegg. Sluttrapport for prosjektet Miljøvennlige kjøretøy og drivstoff
Saksframlegg Sluttrapport for prosjektet Miljøvennlige kjøretøy og drivstoff Arkivsak.: 12/724 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar rapporten Prosjekt Miljøvennlige kjøretøy og drivstoff sluttrapport
DetaljerTalepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015
Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet
DetaljerTRENGER VI ET NORSK GASSTEKNISK BRANSJERÅD? TORE WOLL, DAGLIG LEDER ENERGIGASS NORGE
TRENGER VI ET NORSK GASSTEKNISK BRANSJERÅD? TORE WOLL, DAGLIG LEDER ENERGIGASS NORGE FORBEHOLD Synspunktene som fremmes i dette innlegget står for min egen regning Saken er luftet flere steder, men det
DetaljerHva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?
Miljøvennlig transport Ny teknologi og alternative drivstoffer Samferdselsdepartementes presseseminar 22 mai 2007 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og
DetaljerInnhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus
Innhold Biogass Oversikt og miljøstatus Henrik Lystad, Avfall Norge Avfallskonferansen 2008 12. juni Fredrikstad Biogass oversikt og miljøstatus Biogass Miljøstatus og hvorfor biogass (drivere) Klima fornybar
DetaljerNasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner
Nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner IEC CENELEC ISO CEN ITU ETSI Norsk Elektroteknisk Komite Standard Norge Post- og teletilsynet Hva er CEN? Etablert på 70-tallet 30 nasjonale medlemmer
DetaljerSeminar i regi av Vestfold klima og energiforum
Seminar i regi av Vestfold klima og energiforum Torsdag 7. mars 2019, Horten kommune Kjartan Berland, fagsjef Våre medlemmer Produktstandarder og bransjespesifikasjoner Hensikten med produktspesifikasjoner
DetaljerTEMA. Bakgrunnen for opprettelse av komiteen SN/K 161 Brannbil. Litt om Standard Norge og kommiteen. Hvorfor en Norsk standard for brannbiler?
TEMA Bakgrunnen for opprettelse av komiteen SN/K 161 Brannbil. Litt om Standard Norge og kommiteen Hvorfor en Norsk standard for brannbiler? Bakgrunnen for opprettelse av komiteen SN/K 161 Brannbil Litt
DetaljerCustomer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.
AGA BIOGASS Customer areas Food Specialty gases Manufacturing Industry Chemistry and Pharmaceuticals Pulp and Paper Metallurgy New Business BIOGAS BECOMES MORE COMPETITIVE Scandinavian Biogas Fuels AB
DetaljerInnst. 223 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:35 S (2010 2011)
Innst. 223 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:35 S (2010 2011) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene
DetaljerMuligheter for regelverkspåvirkning i EU gjennom standardiseringsarbeidet i CEN/CENELEC
Muligheter for regelverkspåvirkning i EU gjennom standardiseringsarbeidet i CEN/CENELEC ARBEIDET I CEN MED MÅLEMETODE FOR PARTIKKEL UTSLIPP FRA OVNER FYRT MED FAST BRENSEL (VEDOVNER) Standardiseringsorganisasjoner
DetaljerHVORDAN FUNGERER SAMSPILLET MELLOM SENTRALE, LOKALE MYNDIGHETER OG GASSBRANSJEN? Tore Woll Sekretariatsleder Norsk Energigassforening
HVORDAN FUNGERER SAMSPILLET MELLOM SENTRALE, LOKALE MYNDIGHETER OG GASSBRANSJEN? Virker regelverket etter hensikten og hvilken utvikling vil vi se innenfor gassområdet de neste 10-20 årene? Tore Woll Sekretariatsleder
DetaljerBIOGASS- EN VIKTIG FAKTOR I FRAMTIDENS TUNGTRANSPORT?
Den norske gasskonferansen, 25. mars 2015 BIOGASS- EN VIKTIG FAKTOR I FRAMTIDENS TUNGTRANSPORT? Kristine Fiksen, Partner, VI HAR SETT PÅ MULIGHETEN FOR Å INNFØRE MILJØVENNLIGE TUNGE KJØRETØY FOR KLD Kort
DetaljerKrogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01
Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:
Detaljer«Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA. Transport- og logistikkdagen 2013 28.
«Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA Transport- og logistikkdagen 2013 28. august 2013 1 2 ER VI I TIDE? Gasskonfe ransen 2006 Grieghallen 4. mai 2006
DetaljerPresentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA
Tide Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA Visjon «Vi skal skape gode reiseopplevelser hver dag» Dagens Tide Norges nest
DetaljerNorsk Standard NS-EN 13187
Norsk Standard NS-EN 13187 1. utgave desember 1998 ICS 91.120.10 Språk: Norsk Bygningers termiske egenskaper Kvalitativ metode for å oppdage termiske uregelmessigheter i bygningers klimaskjermer Infrarød
DetaljerFokus på utvikling av teknologidrevet miljøvennlig drivstoff.
oktober 2015 Fokus på utvikling av teknologidrevet miljøvennlig drivstoff. Hvordan kan samfunnet bidra? LARS ERIK JENSEN, PROSJEKTLEDER LEJ@STANDARD.NO Tema: Kort om standard Norge Hvordan kan samfunnet
DetaljerFelles miljøbelastning krever felles løsning
Fruktbart innkjøpssamarbeid om miljøvennlig transport: Felles miljøbelastning krever felles løsning Transport & Logistikk konferansen 20. oktober 2015 Brita Staal, Quality, CSR & LOB Manager Staples Kristine
DetaljerFornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder
Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag
DetaljerKLIMAGASSUTSLIPP FOR OSLOREGIONEN FREMSKRIVINGER UTFORDRINGER MULIGHETER. THEMA Consulting Group
KLIMAGASSUTSLIPP FOR OSLOREGIONEN FREMSKRIVINGER UTFORDRINGER MULIGHETER 1 Landets klimagassutslipp 2017. Vegtrafikk = 8,79 mill tonn 2 REDUKSJON SIDEN 2015 Fra 10,2 mill tonn i 2015 til 8,79 i 2017 3
DetaljerEUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020
EUs grønne pakke Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Navn Dag Christensen Rådgiver, EBL EBL-K
DetaljerByr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge?
Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge? Per Ove Eikeland EBL seminar: Energibransen - Norges svar på klimautfordringen Gardermoen, 04.09.08 Innhold Hvordan påvirkes
DetaljerKursdagene NTNU: Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning.. 03.-04.01.08 Tekna/TFS og forfatter. Faglige standarder og felles begrepsapparat
Faglige standarder og felles begrepsapparat Viktig for utvikling av fagkompetanse og kvalitetskrav på tvers av landegrensene Fagdager ved NTNU, 2008-01-04 Jack Grimsrud, Standard Norge Standard Norge Privat
DetaljerHvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger
Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger 21.september 2009 Camilla Nørbech Transnovas bakgrunn og mål Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene
DetaljerKjøretøy i taxinæringen
Kjøretøy i taxinæringen Registreringsstatistikken for 2012 13.8.2013 Notatet tar for seg bestanden av kjøretøy registrert som taxi i kjøretøyregisteret ved årsskiftet 2012/2013. Videre behandles nyregistreringer
DetaljerNatur- og biogass tar nye markedsandeler. styreleder Per Kragseth Gasskonferansen
Natur- og biogass tar nye markedsandeler styreleder Per Kragseth Gasskonferansen Disposisjon Forbruk av gass i Norge Distribusjon av gass i Norge Gasskraftverk Biogassanlegg i Norge Gass i transportsektoren
DetaljerMiljøledelse og sertifisering i. Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere 14. sept 2010
Miljøledelse og sertifisering i framtidens byer Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere 14. sept 2010 Innhold -- Hva er miljøledelse? -- Ulike ordninger -- Hva passer for hvilke virksomheter -- Status i Framtidens
DetaljerSaksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219
Saksframlegg STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar at det på
DetaljerEUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008
EUs energipolitikk Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen Fokus i EUs energipolitikk Energiforsyningssikkerhet Klimaendring og bærekraftig energi EUs lederskap, konkurranseevne og industriell utvikling
DetaljerKjøretøy, drivstoff, avgassutslipp, klimapåvirkning og begrepsavklaring
Kjøretøy, drivstoff, avgassutslipp, klimapåvirkning og begrepsavklaring Rolf Hagman rha@toi.no Kjøretøy og avgassutslipp Rene kjøretøy eller rene drivstoffer? Lokalt helseskadelige avgassutslipp Klimapåvirkning
DetaljerHøring omsetningskrav for biodrivstoff til luftfart
Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7458 Trondheim Deres 12.06.2018 dato: Deres ref.: 2018/6537 Vår ref.: 328.2/EG Vår dato: 16.08.2018 Dokumentet sendes elektronisk til e-post: postmottak@miljodir.no
Detaljer3 Lokal forurensning. 3.1 Hva dreier debatten seg om? 3.2 Hva er sakens fakta? Svevestøv
3 Lokal forurensning 3.1 Hva dreier debatten seg om? I flere storbyer kan det vinterstid med kald stillestående luft og inversjon oppstå et problem ved at forurensningsforskriftens grenseverdier for NO
DetaljerBilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening
Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilenes andel av CO 2 -utslippet i Norge Av Norges samlede klimagassutslipp står personbilene for 10 prosent Kilde:
DetaljerNO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025
Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011
DetaljerInfrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el
Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige
DetaljerEnergi direkte fra Barentshavet
Energidrevet industrialisering - Renere energi inntar markedet: Energi direkte fra Barentshavet Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Tema: Oppstarten av BNG Naturgass, egenskaper og bruksområder
DetaljerMiljøløsninger i praksis
Miljøløsninger i praksis ExxonMobil bruker årlig 1,2 milliarder kroner til forskning innen miljø, helse og sikkerhet ExxonMobil samarbeider om fremtidens miljøbil med General Motors og Toyota En mulig
DetaljerZero10: Hvilken personbil bør du kjøpe?
Zero10: Hvilken personbil bør du kjøpe? Bruk av biodrivstoff Ann-Cathrin Vaage, 23.11.2010 Avdelingsleder Statoil Produktteknisk Kompetanse- og Servicesenter Biodrivstoff i dag 2 LAVINNBLANDING For alle
DetaljerMiljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser i Nedre Glomma.
Arbeidsdokument 50368 Oslo 22.mai 2013 3005- Miljøteknologi Rolf Hagman Astrid H. Amundsen Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser
DetaljerLavutslippssoner kan det fungere i Norge? Harald Aas Transportøkonomisk institutt
Lavutslippssoner kan det fungere i Norge? Harald Aas Transportøkonomisk institutt Viktige spørsmål: Er det faglig sett en god idé? Er det politisk gjennomførbart? Side 2 Hvorfor er det vanskelig å gjennomføre
DetaljerBygg produktforskriften
Bygg produktforskriften Obligatorisk 1. juli 2013 -merking CE-merking er et pass som gjør at et produkt kan plasseres lovlig på markedet i noen medlemsland. Fra 1. juli 2013 starter CE-merkingen som skal
DetaljerTransportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak
Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Are Lindegaard, Miljødirektoratet, frokostseminar i regi av Norsk Petroleumsinstitutt Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling
Detaljer23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020
23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og
DetaljerNATURGASS I TRANSPORT
NATURGASS I TRANSPORT HAUGESUND KOMMUNE BENYTTER NATURGASS I TJENESTEBILENE SINE. Vi har 53 busser som bruker naturgass og som kjører ca 90.000 kilometer hver i året. Da sier det seg selv at utslipp til
DetaljerVaredeklarasjon og opprinnelsesgarantier -bakgrunn og regelverk
Varedeklarasjon og opprinnelsesgarantier -bakgrunn og regelverk 24.09.2012 25. sep. 2012 Varedeklarasjon for kraft Krav i Eldirektiv II (2003/54/EC) - videreført i Eldirektiv III (2009/72/EC) Kraftleverandørene
DetaljerBiogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013
Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)
DetaljerBilavgifter i 2013-budsjettet. BIL 22. november 2012 Statssekretær Kjetil Lund
Bilavgifter i 2013-budsjettet BIL 22. november 2012 Statssekretær Kjetil Lund 1 Oversikt - anslåtte inntekter for 2013 Bruksavhengige avgifter (drivstoffavgiftene): Veibruksavgiftene 17 mrd. kroner CO
DetaljerFaglig ledelse i sakkyndig virksomhet Storefjell, 12. mars 2009 Standarder Jan G. Eriksson, Standard Norge
Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet Storefjell, 12. mars 2009 Standarder Jan G. Eriksson, Standard Norge Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet - Standarder - Jan G. Eriksson 1 Temaer i presentasjonen
DetaljerBioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007
Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere
Detaljer