SØRUM ØKOGREND GAIA-OSLO AS MARS 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SØRUM ØKOGREND GAIA-OSLO AS MARS 2012"

Transkript

1 Sørum Økoforening tok initiativ til å etablere en økogrend som en oppfølging av målsettingen i Sørum kommunes arealplan om å etablere en slik grend. Ved Rånåsfoss ligger et området -. Sauejordet eid av Akershus Energiverk, som er regulert til bolig. Dette området ligger nær kollektivtransport, skole og annen infrastruktur, med flott utsikt over Glomma og kraftverket ved Rånåsfoss. Sørum kommune har tatt med i arealplanen rom for en slik utvikling,

2 HISTORIKK Eiendommen eies av Akershus Energiverk. Rånåsfoss ble først etablert med byggingen av kraftverket rundt Etter hvert vokste det frem et eget samfunn med arbeiderboliger, skole og kino. Kraftverket og boligene er tegnet av arkitekt Thv. Astrup og Otto V Juell på 1920 tallet. I 2006 vedtok Sørum kommune å regulere boligene til spesialområde bevaring, som et viktig kulturmiljø tilknyttet utviklingen på Rånåsfoss. Beliggenhet: Sauejordet med gnr. 117, bnr.9 ligger på Rånåsfoss. Sauejordet er på ca 26,5 mål, og avgrenses mot nord av et bevaringsverdig området tilknyttet kraftutbyggingen på Rånåsfoss, mot vest av elven Glomma og Kongsvingerbanen, mot syd og øst av jordbrukslandskap. Eiendommen ligger i et nordvestvendt helling, med utsikt til Glomma. Jernbanen fungerer som en barriere mot elven. Rånåsfoss og Auli er nærmeste tettsted. Her ligger dagligvarebutikk, samt en del andre servicefunksjoner. Barne- og ungdomsskole, ligger... Det er en barnehage på.. Nærmeste videregående skole ligger i..

3 TRANSPORT Fv 253 Rånåsfoss tog stasjon Mulig framtidig tog stasjon Buss holdeplass Framtidig gangvei til tog stasjon Sauejordet ligger på Rånåsfoss, med gang- sykkelavstand til en del service tilbud. Offentlig transport: Rånåsfoss togstasjon ligger rett nord for Sauejordet, med circa 600m gangavstand. Stasjonen ligger på NSBs rutetilbud mellom Skøyen Oslo S og Kongsvinger/Charlottenberg. Det er avganger min. 1 x per time med ca. 40 minutters reisetid til Oslo S. Det er snakk om at denne stasjonen skal slås sammen med Auli stasjon og flyttes midt imellom de to, noe som vil gi en avstand på ca 1,5km til togstasjonen. Gang/sykkelvei. Det er i dag gode gangveimuligheter i retning stasjonen. Dersom stasjonen flyttes vil det også i framtiden være gangvei via Grønnbekkvegen tilstasjonen. Offentlig vei. Rett nord øst for området er fylkesvei 253 med buss holdeplass. Det er kommunalt vei Montørvegen inn mot området, som forutsettes ført inn til nytt boligområde. Pålsvegen mot nord er privat vei.

4 ATKOMST Eksisterende atkomst til Sauejordet er fra nord. Denne atkomsten kan i framtiden ikke benyttes som kjøreatkomst, men kun som gang- sykkelvei til stasjonsområdet. Kjøreatkomst er fra Pausvegen mot nordøst. Mot nordvest danner elven og jernbanelinjen en barriere. Om vinteren kan det være mulig å gå på ski sydover over jordene. Sydvest for Sauejordet er det et småbruk. Det bør sikres kjørbar atkomst til denne eiendommen over Sauejordet.

5 Eiendommen ligger i en nordvest vendt skråning mot Glomma. Det høyeste punktet ligger på 146 meters høyde i eiendommens sydøstre hjørne. Terrenget heller derfra ned mot eiendommens nordvestre hjørne hvor det er på det laveste en høyde på ca. 120 moh. Helningskartet viser 3 forskjellige helningsgrader. Dess brattere terreng dess større inngrep vil det bli for å få til en bebyggelse. Det vurderes derfor i utgangspunktet at områder med en helning over 1:4 ikke bør bebygges. Det kan imidlertid vurderes bebyggelse i disse områdenes randsoner. Eiendommen har en flatere parti i midten med helning på mellom 1.4 og 1.8 som er bratt terreng for bebyggelse, og noen områder med under 1:8 som er lett bebyggbart. Mot øst og vest er det brattere helning på over 1:4. Det midtre partiet egner seg derfor best til bebyggelse, her er det også mest solrikt og fin utsikt til elven og fossen. Mot øst avgrenses de flatere partiene av en bekk, som også danner nord avgrensningen av området, bekken skaper et søkk i terrenget og en naturlig avgrensning. Langs sydgrensen mot vest er det en tilsvarende søkk som skaper en naturlig avgrensning til naboeiendommen mot syd. TOPOGRAFI Helning >1:4 Helning <1:8 Helning 1:4 til 1:8

6 KLIMA kaldluftssig sommer vind V 18 vinter vind NV 21 SV 15 N 24 S 12 vinter sol sektor NØ 3 SØ 9 Ø 6 Sommer sol sektor Det er en målestasjon på Rånåsfoss som måler nedbør, nærmeste vindmålinger er fra Egnerfjell og Gardemoen. Det er valgt å bruke data fra Gardemoen da disse er mer omfattende, og avviker lite fra det som finnes av lokale målinger. Tomta ligger ca 130moh. Temperatur: Siste året hadde en maksimums temperatur på 27,3 grader 31. juli, og laveste temperatur på 24,6 grader 4 februar. Normaltemperatur ligger på rundt 8 grader i januar/februar, 4 til 10 grader i april og oktober, rundt 15 grader sommerstid. Årsmiddeltemperatur er 3,9 grader. Energigradtall er 4820 Nedbør: Normalnedbør ligger på 50mm i januar, 42mm i april, 68mm i juli og 81mm i oktober, årsmiddel 726mm. Sol: Området har relativt bra solforhold, på tross av sin nordvestvendte helling. Vegetasjonen mot øst bør ikke tillates å bli for høy, og det kan etter hvert velges å skifte ut eksisterende vegetasjon med lavere fruktbusker og trær som ikke vil ha en skygge effekt på bebyggelsen. Fra 10 /11 tiden på formiddagen vil det være gode solforhold, med svært bra ettermiddags- og kveldssol. Det kan være grunnlag for både aktiv og passiv bruk av solenergi. Det er vanlig med forsommertørke her, slik at det kan være aktuelt med etablering av en fordrøyningsdamm for å ta vare på vann. Vind: Området ligger nordvestvendt mot Glomma. Det er generelt lite vind i området, men den nordlige vintervinden blir nok forsterket av et kaldluftsdrag langs elven i samme retning. Sommervinden er fra syd/sv. Det bør etableres lebelter mot nord og vest mot elven, da denne kaldtrekken kan virke kjølig og ubehagelig for uteopphold, samt påvirke dyrkingssesongen. Når det gjelder uteopphold sommerstid kan plassering av uterom og forming av husene påvirke disse. Det vil sannsynligvis være noe kaldluftssig nedover tomta, som vil kanaliseres langs bekkene, det kan være viktig å sørge for at bekkene kan fungere som kaldluftsdrenering. Elven fungerer som en kaldluftsdrenering i større målestokk.

7 JORDSMONN Sauejordet har tidligere vært et beiteområde for sau. Tilgjengelig informasjon fra markslags kart har registrert området som barskog med høy skogbonitet. Grunnforhold er jorddekt. Mange områder i Sørum har forekomst av kvikkleire. Det er imidlertid ikke registret forekomster her. Det er mulig at det bør foretas geologiske undersøkelser ved en omregulering.

8 SAUEJORDET IDAG

9 VEGETASJON BIOLOGISK MANGFOLD Sauejordet bærer preg av å ha ligget brakk i flere år. Det har sannsynligvis vært et beiteområde, som navnet tilsier, men hvor det ikke har vært beitedyr på mange år. Området er derfor ganske gjengrodd, med mye pionerarter som osp, bringebær og lignende. Området er i hovedsak et åpent område, tidligere beite, med randvegetasjon rundt bekken, og i skråningene mot nord, øst og syd. Det må gjøres en grundigere kartlegging av eksisterende vegetasjon for å vurdere om det kan være enkelt trær som er fine å beholde. Bortsett fra det antas det at det neppe er bevaringsverdig vegetasjon. Imidlertid danner vegetasjonen en naturlig avgrensning av området, og spesielt mot nord har det en verdi som lebelte. Biologisk Mangfold: I Direktoratet for Naturforvaltnings database finnes bare en registrering på selve området, nemlig et beiteområde for rådyr. Rett nord for området finnes et yngleområde for dvergspett, og i elven mot vest et beiteområde for Kvinand og Laksand. Beite område for Kvinand, Laksand Yngle område for dvergspett Beiteområde for rådyr

10 HYDROLOGI VANN OG AVLØP mulige damm områder bekke drag Det finnes i dag et åpent bekkeløp i området, fra eiendommens sydøstre hjørne, mot nordvest. Bekken er sannsynligvis nedgravd under jordet mot øst, og tilsvarende under jernbanelinjen mot nordvest. Det er uvisst hvor stor vannføringen er i bekken og om den tørker opp i tørre perioder. Det er også en bekkeravine mot syd, hvor det sannsynligvis vil være sigevann i perioder. Fordi eiendommen har en jevn helning er det ikke registrert større myrete partier. Eiendommen er såpass bratt at regnvannet naturlig vil renne bort. På grunn av forsommertørke bør det vurderes å anlegge en dam på eiendommen, for å fordrøye regnvann, denne bør være høyest mulig og kan passe fint i tomtas sydøstre hjørne. Det vil også kunne være et viktig bidrag til å øke det biologiske mangfoldet. Vann og avløp: Kommunalt drikkevann og avløp ligger i atkomstveien, og kan uten problemer føres inn i området. Det ønskes likevel i planprosessen å vurdere andre lokale naturbaserte avløpsløsninger, med en vurdering av kostnader og arealbehov. Det kan derfor settes av mulig areal for formålet. Spesielle forhold: På den øverste delen av eiendommen er det flott utsikt mot Glomma og kraftanlegget på Rånåsfoss. Det kan være noen forurensninger fra jordbruket mot øst og syd. Det finnes noen gamle søppelfyllinger i skråningen ved bekken som bør ryddes. Selve området har ligget brakk i lengre tid så det er ingen kjente forurensninger. Det har ikke vært brukt kunstgjødsel de siste årene, slik at det er et godt utgangspunkt for økologisk hagebruk.

11 STRÅLING/ANNEN FORURENSNINGSFARE Det er gjort målinger av strålingsfaren på tomta. Mot nord vest er det jernbanelinjen med sin strømførende ledning som gir en viss strålingsfare. Det er derfor laget en anbefalt grense for plassering av bebyggelse mot nordvest. Denne sammenfaller i stor grad med brattere terreng som uansett ikke bør bebygges. Disse områdene kan dog brukes som dyrkingsområde for fruktskog og hageparseller. Mot øst er det en høyspentlinje, som ligger langt nok unna til at det så vidt registreres i tomtas sydøstre hjørne.

12 HAGEBRUK OG MATPRODUKSJON Maten vår er en stor del av vårt økologiske fotavtrykk, inntil 50% av ressursbruk/arealbruk og utslipp kommer fra måten vår mat produseres. Det er derfor viktig å etablere systemer som gir mulighet for størst mulig produksjon av grønnsaker, bær og frukt. Det finnes tall for produksjon av mat fra forskjellige type produksjonsmåter, se tabell. Det betyr at det er potensiale for å få en relativt sett høy matproduksjon fra små arealer med et stort biologisk mangfold. Dyrkings metode Moderne jordbruk Intensiv økologisk hagejordbruk Tyske gartner familier Antall personer per ha Ressursbruk 1,5 Mye energi, mekanisert, plantevernmidler, kunstgjødsel 5 Kretsløpsbasert Lokale ressurser Arbeidsintensiv 30 Kretsløpsbasert Lokale ressurser Arbeidsintensiv Vi anslår her at en variert økologisk drevet intensiv hagebruksproduksjon krever fra 500 til 1000m2 per person for å være relativt selvberget på mat. En slik produksjon er imidlertid mer arbeidskrevende, noe som er lite realistisk i dagens kommersielle situasjon, med mindre den knyttes direkte til et boligområde hvor mye av produksjonen gjøres av stedets beboere. Ved å knytte sammen hagebruk og boliger kan mange gode kretsløpsfunksjoner ivaretas. Det er en viktig forutsetning for en økolandsby at det skal være mulig å dyrke mest mulig mat lokalt, det betyr at en av kjernene i en økolandsby prosjekt er nettopp koblingen mellom boliger og hagebruksarealer. Tomta på Sauejordet er ikke stort nok til å gi en stor produksjon. Det anses imidlertid som viktig at alle boliger kan ha et mindre hageareal rett ved huset, samt at det settes av noen arealer til større hageparseller for de som er interessert. I tillegg til dette kan det plantes en del frukthage områder som kan gi et flott tilskudd av frukt og bær til økogrenda. For prosjektets del har vi derfor valgt å illustrere forskjellige bebyggelsesmønstre som i størst mulig grad utnytter forholdet mellom boliger og hageareal. På denne måten øker sannsynligheten for at området utnyttes til en mer intensiv hagebruksproduksjon, og arealer som i dag er marginalt utnyttbare kan bli lettere å utnytte til en mer høyverdig produksjon.

13 HVA ER EN ØKOGREND? Landsbyer er menneskehetens eldste og mest varige sosiale institusjon. Richard Critchfield Økolandsbyer er lokalsamfunn som etterstreber en bærekraftig livsstil i harmoni med folk, andre levende vesener og Jorda. Målet er å kombinere et godt sosio-kulturelt miljø med en lite ressurskrevende livsstil. En økolandsby skal være bærekraftig økologisk, økonomisk og sosialt. Økologi: Minst mulig økologisk fotavtrykk. Redusere ressursbruk når det gjelder vann, energi, materialer, mat og varer, minske transportbehov, minske forurensning og avfall ved å kompostere organisk avfall og rense avløp lokalt, skape sunne hus med gode materialer. Økonomi: Minske kostnader og avhengighet av pengeøkonomien, og skape lokal stedbunden næring. Øke lokal produksjon av mat og tjenester. Gi mulighet for egeninnsats og byttehandel lokalt. Minske utgifter til mat, energi, transport gjennom å minske behov. Sosialt: Skape trygge rammer for et godt sosialt fellesskap. Lage gode private hjem, som har kontakt til et større fellesskap med steder for felles aktiviteter.

14 FORNYBARE ENERGIKILDER Energibehov skal reduseres for økogrenden, slik at alle bygninger skal ha lavenergistandard eller passivhusnivå. Når energibehovet er minsket kan det vurderes hvilke fornybare energikilder som er aktuelle her. Potensielle lokale fornybare kilder er sol, ved og jordvarme. En kombinasjon av sol, ved og el som backup kalles for energitrekanten, og kan for nordiske forhold være en god modell. Det kan vurderes fellesløsninger for energisystemer dersom bebyggelsen er gruppert på en slik måte at det er rasjonelt, og dersom det vurderes som interessant å investere i vannbåren varme. Men når energibehovet reduseres til et minimum kan det være mindre interessant å investere i dyr oppvarmingsteknologi. SOL: Det er relativt god soleksponering i området. Både passiv og aktiv utnyttelse av solenergi er aktuelt. Det betinger at takvinkel og orientering av takflater som kan brukes til integrerte solfangere må være mest mulig optimalt. Solenergi kan gi en dekning på inntil 50 % av rom- og varmtvannsoppvarming, og krever en solfanger på rundt 10m2 per bolig. VED: Det er rikelig tilgang på ved som energikilde i nærmiljøet. Det bør derfor vurderes å bruke energieffektive vedfyringsovner, som også kan bidra til varmtvannsoppvarming vinterstid. JORDVARME: Dette kan være en aktuell kilde dersom det skal være fellesløsninger og det skal graves en brønn. Men jordvarme er avhengig av el. forsyning, samt at driftstekniske forhold må utredes nøye. Dette gjelder for øvrig også aktiv bruk av solenergi.

15 NAT LØSNINGER LOKAL AVLØPSRENSING Det ønskes en vurdering av muligheten til å ha et naturbasert lokalt avløpsløsning. Grunnen til det er at det i avløpet finnes nærings ressurser som kan være interessant å utnytte lokalt til for eksempel frukt- og bær produksjon. I tillegg til dette så gir naturbaserte systemer en mye høyere grad av rensing enn konvensjonelle, og de sørger for å tilbakeføre vannet til grunnvannet. Anleggene kan også være med på å øke det biologiske mangfoldet i området NATløsninger krever både areal og drifting. Det er satt av plass til dette i planskissen i tilfelle det ønskes. Det er helt avhengig av system hvor mye areal som trengs. Det er tatt utgangspunkt i de mest arealkrevende systemene, konstruerte våtmarks- og damsystemer, som kan rense både gråvann og kloakk, det vil si en maksimumsløsning som krever fra 6,6 til 10m2 per pe. (person enhet). Avhengig av valg av toalettsystem og rensemåte kan dette reduseres betraktelig. NAT rensesystemer bør legges på en flatest mulig parti, helst med naturlig fall fra bebyggelsen. Det må også være en lokal resipient som kan ta imot det rensede vannet. Bekkedraget mot syd kan muligens brukes som resipient, og det bør vurderes om det skal lages en dam som fordrøyningsbasseng før vannet slippes videre ut i terreng. Dette er en egen utredning som må gjøres av fagfolk før et eventuelt system bestemmes.

16 Soneinndeling: For arealarronderingen er det brukt en struktur fra permakultur design. Innen permakultur opereres det med en soneinndeling betinget av hvor intensiv (menneskeavhengig) produksjonen er. Sone 1 skal ligge nær boligen og omfatter en intensiv hagebruksproduksjon som krever mye arbeid og tilsyn. Her skal mesteparten av maten til daglig bruk produseres. Sone 2 er en mer ekstensiv sone med frukttrær, dammer, småhusdyrhold ol. Sone 3 er en kommersiell produksjons sone. Sone 4 er innmarksbeite, produktive skogsområder ol. Sone 5 er områder hvor naturen tillates å vokse fritt, det kan sankes, men i all hovedsak overlates området til naturens egen virksomhet. ANBEFALINGER Topografi: Topografien tilsier at det er 1 område som er egnet for bebyggelse, uten for store terrenginngrep midt på området. IKKE BEBYGGBAR OMRÅDE STØY OG STRÅLING SONE 1 OMRÅDE FOR DYRKING MULIG NAT-LØSNING NYE LEBELTER BEBYGGBAR OMRÅDE KOMMUNAL VEI MED KJØREATKOMST EKSISTERENDE VEGETASJON SOM TAS VARE PÅ SONE 2 FRUKT HAGE Kartet viser en samlet analyse av begrensningsfaktorer på tomta. Atkomsten er fra nord vest, både for kjøring og gående. Mot nord bør det være et lebelte som kan beskytte mot nordvind/trekk. Tilsvarende mot syd kan det være behov for noe levegetasjon for å beskytte dyrkingsområder og uteområder mot sydvinden. Bekkedragene er en fin kvalitet på området og bør tas vare på. Delvis danner de også en naturlig avgrensning mot nord og syd. Mot jernbanen skal det holdes en avstand pga stråling og støy. Her bør det også vurderes om det skal bygges opp en jordvoll, uansett bør det være en buffersone med vegetasjon. Dette sammenfaller med en helningsgrad som tilsier at det uansett ikke bør bebygges her. I det bratte partiet mot øst foreslås det etter hvert å skifte ut eksisterende vegetasjon med frukt trær og bærbusker, primært for å begrense høyden på vegetasjonen, og dermed øke solinnstrålingen, men også for å utnytte området til matproduksjon, dette er sone 2. MULIG FRAMTIDIG GANGVEI De blå områdene viser steder hvor det kan vurderes å etablere dammer. Flatere partier kan brukes til NAT-løsninger. MULIG DAMM

17 BEBYGGELSESMØNSTER Antall Størrelse Areal totalt 80 personer m2 20 boliger 10 hybel leiligheter Boder, verksteder, driftsbygninger 120m2 (Shelter boliger) 50m2 ca. 10m2 per bolig 2400 m2 500 m2 200 m2 Felleshus Ca 10m2 per bolig 200 m2 Parkering 0,5 bilplass per bolig Sykkelparkering Veiareal Bredde 4m veibane + 2x2m grøfter = 8m reguleringsbredde Bebygget areal Mat produksjon, inkluderer hageareal 80 pe. Renseanlegg for avløp NAT løsning 80 pe. 10 parkeringsplasser 10 garasjeplasser x 15m2 80 sykler x 0,75m2 2 TORG = 2900m2 Gatetun = 2300m2 3 TUN = 2900m2 Ca 240 m2 per person, tilsier å kunne være rundt 25-50% selvberget på mat. Fra 6,6m2 til 10 m2 per pe. 125 m2 150 m2 60 m m m2 ca m m m2 Både sosialt og økonomisk er det noen optimale størrelser for en økolandsby. Rundt 25 til 35 husstander, med rundt 90 personer gir en sosial gruppe som både er liten nok til at alle har kontakt, men som samtidig er stor nok til å gi variasjon. Med rundt 30 boliger begynner det også å bli nok enheter til å finansiere et felleshus. Ifølge biologen Bjørn Grinde er en sosial gruppe på 25 til 30 personer, biologisk bra. Hvis man regner 2-3 personer per hushold tilsier det en gruppe på 10 boliger, 3 x 10 boliger i tun...eller rundt 30 boliger totalt... På sauejordet er det ønske om en mindre økogrend. Det er i eksisterende plan 20 boliger, som danner utgangspunkt for en ønsket tetthet her. Dersom noen av disse 20 boligene tillates å ha en mindre hybelleilighet vil det gi plass til flere enheter, uten å øke utnyttelsen nevneverdig. Dermed vil man kunne komme opp i en ønsket størrelse på ca 30 husstander. Det er derfor valgt å ta utgangspunkt i ca. 20 arealeffektive boliger, hvor 10 av boligene har en hybelleilighet, samt et felleshus. Sørum Økoforening ønsker å vurdere en tettere form for bebyggelse enn bare eneboliger. Det er helt klart at en tettere form for bebyggelse som rekkehus og lignende er mindre ressurs- og arealkrevende enn eneboliger. Imidlertid må dette veies opp mot forholdet mellom hus og hage, forholdet til den verneverdige bebyggelsen mot nord, kulturelle og sosiale behov. Uansett er det et viktig prinsipp å samle bebyggelsen istedenfor å spre det jevnt over det bebyggbare området. Skisseforslagene viser forskjellig alternative bebyggelsesformer, fra en tettere rekkehus bebyggelse til en åpnere tunbebyggelse. Det er viktig å ha arealeffektive boliger. Som utgangspunkt har vi brukt Aktivhus sine arealeffektive boliger, som modell, og varianter av Lange eng i Danmark. Parkering: Det bør være et mål for en økolandsby å redusere transportbehovet og bilholdet. Gode gang/sykkelveiforbindelser er viktige for å få det til. I tillegg bør det være en del interne ordninger for å redusere bilholdet. Økogrenda kan ha en bildeleordning, med en variasjon av kjøretøyer som er tilgjengelige for beboere. Det kan være elbiler, varevogner og lignende. Hvor mange biler vil måtte bestemmes av beboerne. Som et utgangspunkt for analysen har vi valgt å si 0,5 bilplass per bolig, med egne biler (10 stykker) og gjesteparkering for besøkende. Egne biler må kunne stå under tak, slik at det er tatt med 10 garasjeplasser og 10 gjesteparkeringsplasser. I tillegg bør det være en overdekket sykkelparkering til 1 sykkel per person.

18 PLANSKISSER Vi har illustrert 3 alternative måter å organisere bebyggelsen: ALTERNATIV 1: GATETUN ALTERNATIV 2: 2 TORG ALTERNATIV 3: 3 TUN

19 ORGANISERINGS PRINSIPPER 1 REKKETUN / GATETUN Bebyggelsen organiseres med boligene på vest og øst siden av en sentral gate med mindre plasser. Boligene gis små forhager og inngang fra gaten, på baksiden er det plass til egne hager STØY OG STRÅLING FELLES HUS P + G BOLIG MULIG FRAMTIDIG GANGVEI MULIG DAMM

20 FORBILDEPROSJEKTER Anton Schiødts vei i Oslo, med jordstampehus Bakklandet, Trondheim Kragerø Bofellesskapet Absalons hage i Danmark

21 ALTERNATIV 1 GATETUN Nord Et gatetun er en klassisk landsby form i Norge, med de gamle rekketunene, og trehusbyene som forbilde. Husene grupperes tett rundt et gateforløp, som selvfølgelig kan slynge mer, og hvor husene trekkes litt inn og ut for å skape små plasser. Små halvprivate forhager mot gaten kan skape informelle møteplasser. På baksiden av husene vil det kunne være private hagearealer. Felleshuset, parkering og garasjer og et gjenbrukshus plasseres nærmest innkjøringen til området, og blir en halvoffentlig plass for alle i økogrenda. Bebyggelsesmønsteret skaper en svært tett samlet bebyggelse som frigjør mye areal til dyrking og beplantning. I

22 ORGANISERINGS PRINSIPPER 2 3 TUN Bebyggelsen organiseres med boligene i 3 tun med ca 10 boliger i hvert tun. Tunet danner en felles uteplass og lekeplass for boligene, med private hager på siden vekk fra tunet. STØY OG STRÅLING TUN 1 FELLES HUS P + G TUN 3 TUN 2 MULIG FRAMTIDIG GANGVEI MULIG DAMM

23 FORBILDEPROSJEKTER Absalon bofellesskap Danmark Kirkengen økogrend, Askim Fra parallelloppdrag for Brøset, ny bydel i Trondheim

24 ALTERNATIV 2 3 TUN Tun bebyggelse er også en klassisk norsk bebyggelsesform, og danner mindre sosiale grupper innenfor økogrenda. Felleshuset er her plassert midt i bebyggelsen, som et samlende sted. Parkering, gjenbrukshus og garasjer ligger ved inngangen til området. Tunene er orientert 45 grader mot syd for å øke solinnslipp. Bebyggelsen er den minst konsentrete av de 3 forslag, og kan også gjøres enda mer åpent med noen eneboliger om ønsket. Nord I

25 2 TORG Bebyggelsen organiseres med boligene i 2 Torg eller plasser, med rundt 15 boliger i hvert torg. Torget danner en felles uteplass og lekeplass for boligene, med mulighet for små private forhager mot plassen, og private hager på siden vekk fra torget. ORGANISERINGS PRINSIPPER 3 STØY OG STRÅLING FELLES HUS P + G TORG 1 TORG 2 MULIG FRAMTIDIG GANGVEI MULIG DAMM

26 FORBILDEPROSJEKTER Lange Eng bofellesskap i Danmark Lebensgarten økolandsby, Steyerberg, Tyskland Aspberg, økologiske Boligområde Tyskland

27 ALTERNATIV 3 2 TORG Dette er en mellomvariant av 1 og 2. Bebyggelsen samles relativt tett rundt 2 torg. Her er felleshuset plassert ved inngangen til området Torgene vil være felles lekeplass og møteplass, med rom for mindre forhager og terrasser mot torget. Eventuelle private hager vil da ligge på baksiden av husene vekk fra torget. Dette gir også en relativ tett bebyggelse, som er samlet i midten. Nord I

28 SAUEJORDET OM 20 ÅR?

29 aktivhus SHELTER aktivhus ET HELHETLIG MILJØHUSKONSEPT TØMMERRAMME OG MASSIVTRE BORDTAK AV KJERNEVED FURU ELLER VARMEBEHANDLET TRE SOLFANGER OG PASSIV SOL- VARME I KOMBINASJON MED EN EFFEKTIV VEDKOMFYR GIR SVÆRT LAVT ENERGIBEHOV. SHELTER 2 - PROTOTYPE BYGGET PÅ VOSS. KOMPAKT OG AREAL- EFFEKTIVT MEN MED ROMLIGE KVALITETER SHELTER LEVERES MED TIL- KNYTTET VEKSTHUS SOM ET TILVALG.

30 modeller SHELTER 1 84 m2 BRA Liten bolig med fullverdig planløsning. Arealeffektive og fullverdige løsninger. Tilpasset livsløpsstandard! 3 soverom, fullverdig bad, åpent kjøkken og opphold, solenergi mm. aktivhus SHELTER m2 BRA Enebolig med mange soverom og gode livsløpsløsninger. Hems og 4 soverom. Ekstra gjesterom, soverom eller kontor i 1. etasje. Stort kjøkken med mulighet for vedfyrt ovn/ komfyr. Universell standard ET HELHETLIG MILJØHUSKONSEPT SHELTER m2 BRA Enebolig med grovkjøkken velegnet for en økologisk livsstil! Egen kjøkkenavdeling med grovkjøkken og kjøkkeninngang. 3 soverom i 2. etg + bod og romslig hems. Livsløpsstandard kan oppnås ved å avdele del av oppholdsrom til soverom. SHELTER m2 BRA Enebolig for storfamilien. Egen kjøkkenavdeling med grovkjøkken og kjøkkeninngang. Fullverdig livsløpsløsning i 1. etasje. 4 soverom i 2. etg + bod og romslig hems med utsikt. Stor soveromsavdeling med kontor og garderobe i 1. etasje. SHELTER Modeller SHELTER er utviklet i flere modeller med utgangspunkt i Shelter 1 som er basis-modellen og den minste hustypen. Shelter 2 og 3 er en utvidelse av Shelter 1 med 3 meter i den ene eller andre retning. Shelter 4 er den største modellen med utvidelse i begge retninger. Shelter er også utviklet som tomannsbolig, kollektivbolig og er aktuell som hyttemodell. SHELTER er utviklet i samarbeid med GAIA ARKITEKTER.

31 BOLIGTUN 1, ØKOLANDSBYEN

32

GAIA-OSLO AS NOV 2012 ØKOGREND SØRUM 1

GAIA-OSLO AS NOV 2012 ØKOGREND SØRUM 1 Sørum kommune har tatt med i arealplanen en målsetting om utvikling av en økogrend. Sørum Økoforening tok initiativ til å videreføre dette arbeidet ved å søke midler fra Husbanken. Ved Rånåsfoss ligger

Detaljer

Økolandsbyen i Hurdal. Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten?

Økolandsbyen i Hurdal. Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten? Økolandsbyen i Hurdal Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten? HULDRA BORETTSLAG GJØDING GÅRD - Tidl. Hurdal Prestegård - Areal: 690 daa. - 170 daa. dyrket mark - 300 daa. skog/kulturlandskap

Detaljer

SHELTER NORGES MEST MILJØVENNLIGE TYPEHUS

SHELTER NORGES MEST MILJØVENNLIGE TYPEHUS SHELTER NORGES MEST MILJØVENNLIGE TYPEHUS AKTIVHUS AS v/kristian STOLL FROKOSTMØTE HOS HUSBANKEN I BERGEN 29. SEPTEMBER 2010 TEMAER 1.FIRMAET 2.HUSTYPER 3. AKTIVHUS VS PASSIVHUS. 4. Evt: - LEVETID - AREALBRUK

Detaljer

KLIMATILPASNING OG KLIMANØYTRALITET I KLIMAENDRINGENS TID

KLIMATILPASNING OG KLIMANØYTRALITET I KLIMAENDRINGENS TID KLIMATILPASNING OG KLIMANØYTRALITET I KLIMAENDRINGENS TID FREDERICA MILLER Arkitekt - GAIA-Oslo as BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING NORGES UTSLIPP AV CO2 1975-2005 Fra 1990 2008 8% økning 2009 ned 2,2% 1 KLIMAENDRINGER

Detaljer

BERGAN ØKOLANDSBY GAIA-OSLO AS MARS 2009 EN MULIGHETSANALYSE 1

BERGAN ØKOLANDSBY GAIA-OSLO AS MARS 2009 EN MULIGHETSANALYSE 1 Det har gjennom lengre tid vært en sterk interesse for utviklingen av et økolandsby prosjekt i Sauherad kommune. Lokale ildsjeler har gjennom flere år prøvd å finne en egnet tomt for en mulig økolandsby.

Detaljer

BOKOLLEKTIV OG BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING FREDERICA MILLER

BOKOLLEKTIV OG BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING FREDERICA MILLER BOKOLLEKTIV OG BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING FREDERICA MILLER Arkitekt - GAIA-Oslo as ØKOLOGISK FOTAVTRYKK 14 12 10 8 6 4 2 0 Nordamerikaner Nordmann Osloborger Ghaneser Rettferdig, Verden OSLOS ØKOLOGISKE FOTAVTRYKK

Detaljer

17.11.2009 PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS

17.11.2009 PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS PLUSSENERGIHUS 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA - GASA AS 1 100% SELVFORSYNT MED FORNYBAR ENERGI MALMØ BO 01 MALMØ - BO01 som Kvalitetsprogram

Detaljer

BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE

BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE Side: 1 av 13 BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE Bergen, nov. 2007 n:\500\66\5006696\dok\oya0044d rapport1.doc 2007-11-05 Side: 2 av 13 BARNEHAGETOMTER I SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN.

Detaljer

Et liv med tid til livet

Et liv med tid til livet Alt det du kan gjøre, og alt det du kan drømme at du kan gjøre, skal du sette i gang med. I djervheten bor geniet, kraften og magien. Johann Wolfgang von Goethe Et liv med tid til livet Hurdalsjøen Økolandsbyen

Detaljer

6.2 Reguleringsbestemmelser

6.2 Reguleringsbestemmelser Vedlegg 1 Saksnr: 201401897-64 Side 57 av 61 6.2 Reguleringsbestemmelser for Nordre gate 20-22 Gnr. 228, bnr. 238,239,240 1 Avgrensning Det regulerte området er vist på plankart merket kartnummer OIB-201401897,

Detaljer

Gnr. 191 bnr. 94, Holmlia, Oslo kommune

Gnr. 191 bnr. 94, Holmlia, Oslo kommune I HENHOLD TIL LOV OM PLANLEGGING OG BYGGESAKSBEHANDLING 12-8, OPPSTART AV REGULERINGSARBEID BER VI OM AT FØLGENDE PLANSPØRSMÅL BLIR LAGT FREM FOR PLANMYNDIGHETEN I OSLO KOMMUNE: Gnr. 191 bnr. 94, Holmlia,

Detaljer

BOLIGER PÅ ØVRE BYÅSEN NAMSOS Mulighetsstudie

BOLIGER PÅ ØVRE BYÅSEN NAMSOS Mulighetsstudie BOLIGER PÅ ØVRE BYÅSEN NAMSOS Mulighetsstudie 15.12.16 Bratt terreng Tomtene ligger i svært bratt terreng. Noen punkter er mer tydelige i landskapet, og disse vil bevares ubebygd. Flatere partier Områder

Detaljer

Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan 0472.00

Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan 0472.00 Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan 0472.00 INNHOLD 1. BAKGRUNN... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Planstatus... 3 1.3 Beskrivelse av planområdet Eksisterende forhold... 4 2. BESKRIVELSE

Detaljer

NØKTERNT, MEN FORSVARLIGBILLEDLIG? hvordan utforme et asylsenter for ungdom på deres premisser?

NØKTERNT, MEN FORSVARLIGBILLEDLIG? hvordan utforme et asylsenter for ungdom på deres premisser? NØKTERNT, MEN FORSVARLIGBILLEDLIG? hvordan utforme et asylsenter for ungdom på deres premisser? tomteanalyse stud.arch Kristine Brembo veiledere: Stein Jenssen og Eli Støa NTNU 2014 Trondheim Trondheim

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GNR/BNR 55/154 STØVER VEST, BODØ KOMMUNE

REGULERINGSPLAN FOR GNR/BNR 55/154 STØVER VEST, BODØ KOMMUNE PLANBESKRIVELSE FOR GNR/BNR 55/154 STØVER VEST REGULERINGSPLAN FOR GNR/BNR 55/154 STØVER VEST, BODØ KOMMUNE Bjørn Støver PLANBESKRIVELSE 11. september 2012 BOARCH arkitekter a.s. Sjøgt. 21, postboks 324,

Detaljer

DETALJREGULERING FOR FORTETTING I KLØVERVEGEN, BRYNE

DETALJREGULERING FOR FORTETTING I KLØVERVEGEN, BRYNE PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR FORTETTING I KLØVERVEGEN, BRYNE Plannummer: 0467.00 Time Kommune INNHOLD 1. BAKGRUNN... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Gjeldende planer... 3 1.3 Beskrivelse av planområdet...

Detaljer

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Innledning Reguleringsplan for Vestbyen II omfatter kvartalene 9 og 10 som har spesielt stor

Detaljer

Til sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget

Til sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget SJEKKLISTE FOR UTEAREALENES UTFORMING Sted: Drammen Dato: 15.05.13 Tema: Undertema: Kommentar: (for tilbakemelding til forslagsstiller og til saksframlegget) 1. Har området sikre og enkle forbindelser

Detaljer

leilighetsoversikt L E I T E R T E I L L I G H E T E R R E H A B F R A T E R R A S S E S L L 4 5 I D E N Y E L 6 9

leilighetsoversikt L E I T E R T E I L L I G H E T E R R E H A B F R A T E R R A S S E S L L 4 5 I D E N Y E L 6 9 LEILIGHETSOVERSIKT SIDE 22 www.odlofabrikker.no ODLO FABRIKKER leilighetsoversikt Y E 2 0 c F R A T E R R A S S E S I D E 5 0 L E T I I L I G H E T E R L 6 9 1 9 I R E H A B F R A L b S I T E R T E I D

Detaljer

H E L D A L E I E N D O M A S

H E L D A L E I E N D O M A S ØVRE SÆDAL MIDTRE - FELT B-F2 H E L D A L E I E N D O M A S s 1 Beskrivelse av forslaget s 2 Situasjonsplan s 3 Perspektiv fra vest s 4 Terrengsnitt s 5 Rekkehus plan type A 1:100 s 6 Rekkehus plan type

Detaljer

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19 Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Detaljer

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015 MULIGHETSTUDIE BØVEIEN 11 OVERORDNETE FØRINGER Randaberg ligger i et åpent jordbrukslandskap med svak topografi og høy himmel. Fra planområdet er det utsikt over det store landskap samtidig som kontakt

Detaljer

STEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78

STEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78 STEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78 Innhold Side 1. Innledning 3 1.1 4 1.2 Overordnede planer og føringer 5 1.3 Historisk utvikling i bilder 6 1.4 Planens avgrensning og gjeldende regulering 7 1.5 Adresser

Detaljer

GARDERMOVEGEN 29b - 33

GARDERMOVEGEN 29b - 33 GARDERMOVEGEN 29b - 33 TOMT 4072m2 800 METER TIL SENTRUM BEBYGGELSE PÅ TOMTEN 1 U-formet bygningsvolum med høy utnyttelse. Åpner seg mot syd. 2 Vi hever volumet mot nord og senker det mot syd 3 Vi trekker

Detaljer

.. PROSJEKTFORM AS. Planbeskrivelse, Nybu

.. PROSJEKTFORM AS. Planbeskrivelse, Nybu PLANBESKRIVELSE FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR NYBU. GNR 36 BNR 1 og 5 I TINN KOMMUNE. 01. BAKGRUNN Prosjektform as har på vegne av og i samarbeid med grunneier Tarjei Rue utarbeidet ett forslag

Detaljer

Stedsanalyse for. Vardåsveien 8. Planavdelingen, Ski kommune Dato:

Stedsanalyse for. Vardåsveien 8. Planavdelingen, Ski kommune Dato: Stedsanalyse for Vardåsveien 8 Planavdelingen, Ski kommune Dato: 10.4.19 Fase 1: Kartlegge Denne fasen består av systematisk kartlegging av elementer som beskriver stedets form. Fase 1 danner en samlet

Detaljer

FAMILIEBOLIGER I HJORTEVEIEN 12-14

FAMILIEBOLIGER I HJORTEVEIEN 12-14 TAG Arkitekter Bergen Nøstegaten 44 5011 Bergen post@tagarkitekter.no tagarkitekter.no FAMILIEBOLIGER I HJORTEVEIEN 12-14 - STEDSANALYSE Dato: 22.01.2018 Skisseprosjekt Org.no: NO 894 607 262 MVA Bank:

Detaljer

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14 gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Tomten ortofoto KDP KDP for sentrum av Kløfta KDP Bestemmelser Viktige bestemmelser

Detaljer

R Å S T Ø L E N G R A V D A L P R O S J E K T U T V I K L I N G A S B O A R K I T E K T E R A S

R Å S T Ø L E N G R A V D A L P R O S J E K T U T V I K L I N G A S B O A R K I T E K T E R A S R Å S T Ø L E N B 1 A B O A R K I T E K T E R A S BERGEN TOMTESELSKAP KONKURRANSE OM UTVIKLING AV BOLIGFELT B1A OG B3 RÅSTØLEN 2006 s 1 Beskrivelse plangreb og trafikk s 2 Illustrasjon fra Nord-øst s 3

Detaljer

Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL

Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL Reguleringsbestemmelser Dyster-Eldor Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL Reguleringsbestemmelser datert: 25.05.2009 Kart datert:

Detaljer

VedleggBolig. Rolf Moe Skårvollen. Sørmoen- Flatreitan

VedleggBolig. Rolf Moe Skårvollen. Sørmoen- Flatreitan VedleggBolig Det har kommet mange innspill om potensielle områder til boligbygging i løpet av prosessen med Sentrumsplan Støren. Kommunen har i tillegg gjort selvstendige vurderinger av områder som kan

Detaljer

PRINSIPPAVKLARING - OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR VARDEVEGEN 15, MOGREINA

PRINSIPPAVKLARING - OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR VARDEVEGEN 15, MOGREINA ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 153/18 Formannskapet 18.09.2018 PRINSIPPAVKLARING - OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR VARDEVEGEN 15, MOGREINA Vedtak Det kan igangsettes planarbeid

Detaljer

Områdeplan for Høn-Landås. Orientering for Eldrerådet

Områdeplan for Høn-Landås. Orientering for Eldrerådet Områdeplan for Høn-Landås Orientering for Eldrerådet Historikk 1995 Høn og Landås ble lagt inn som utbyggingsområder i kommuneplanen 2011 Detaljreguleringsplan for Landås vest ble avvist av bygningsrådet

Detaljer

BERGERVEIEN 15 MANSTAD MULIGHETSSTUDIE: UTBYGGING AV BERGERVEIEN - DEL 1

BERGERVEIEN 15 MANSTAD MULIGHETSSTUDIE: UTBYGGING AV BERGERVEIEN - DEL 1 BERGERVEIEN 15 MANSTAD MULIGHETSSTUDIE: UTBYGGING AV BERGERVEIEN - DEL 1 INNLEDNING PÅ VEGNE AV DAHLE EIENDOM HOLDING AS BLE DET FREMMET INNSPILL OM FORMÅLSENDRING PÅ DELER AV EIENDOMMEN 120/1, BERGERVEIEN

Detaljer

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 1 0. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 1 0. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 0. 2 0 5 Æ R E K R A F T I G U R A N L A N D S Y TEAM/RESSURSERSONER rosjektleder: Gaia-Oslo as: Frederica Miller - arkitekt Arkitektteam: Helen & Hard:

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR ØYA GNR 8 BNR 4 I FRØYA KOMMUNE

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR ØYA GNR 8 BNR 4 I FRØYA KOMMUNE FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR ØYA GNR 8 BNR 4 I FRØYA KOMMUNE Plan ID: 1620201401 Utarbeidet av: Innhold FORMÅL... 2 Oppdragsgiver... 2 Hensikt... 2 Beskrivelse av planområdet... 2 Dagens bruk av planområdet...

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring.

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring. VURDERING AV UTNYTTELSE Detaljregulering for boliger på tun, Sander Østre Ski kommune Bakgrunn Området ble regulert til boliger på reguleringsplan for Sander Østre i 1989. Det er laget et forslag til detaljregulering

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

PRE-SKISSE ENEBOLIG OLSEN-SUND

PRE-SKISSE ENEBOLIG OLSEN-SUND PRE-SKISSE EEBOLIG OLSE-SUD Forside 1 r mm e so ol ns rge mo ig tid l morgensol sommer sis te k vel d sol som me r ettermiddagsol sommer orgen sol vin te r tid idd so l ru n s ag r me m o si st e kv el

Detaljer

Gaia-Oslo as Org.nr

Gaia-Oslo as Org.nr Gaia-Oslo as Org.nr. 986 440 747 Jaerveien 65, N- 1450 Nesoddtangen T: 66919861 M: 91345677 e.mail: frederica@gaiaarkitekter.no Nesodden 13.03.16 Til Frogn kommune ved Miljø, Plan og Byggesaksavdeling.

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN Dato for siste revisjon av planbestemmelsene: 20.08.14 Dato for siste revisjon av planen: 18.07.14 Dato for kommunestyrets vedtak om egengodkjenning:

Detaljer

PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for del av Kniveåsen boligfelt gnr 34 bnr 39 i Drammen kommune

PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for del av Kniveåsen boligfelt gnr 34 bnr 39 i Drammen kommune PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for del av Kniveåsen boligfelt gnr 34 bnr 39 i Drammen kommune 1.0 Innledning 1.1 Oppdragsgiver Oppdragsgiver er Block Watne AS. 1.2 Eiendoms og eierforhold Følgende eiendom(mer)

Detaljer

BOLIGER PÅ ØVRE BYÅSEN NAMSOS Mulighetsstudie

BOLIGER PÅ ØVRE BYÅSEN NAMSOS Mulighetsstudie BLK1 BLK1 BKS1 BBB1 BKS3 Bekkedrag BKS5 BBB2 BKS2 Fortau SKV_4 BLK2 Lekeplass BKS4 Boligoversikt Tårnhus. Leiligheter i 4 etg m/p-kjeller, 32 boliger Rekkehus i 2 etg, 23 boliger SKV_3 SKV_2 Rekkehus i

Detaljer

Ås kommune Plan nr. R-199 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR SØNDRE MOER

Ås kommune Plan nr. R-199 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR SØNDRE MOER Ås kommune Plan nr. R-199 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR SØNDRE MOER Dato: 08.05.02 Kart dato: 08.05.02 Revidert: 30.05.03 Kart revidert: 15.05.03 12.06.03 12.06.03 19.11.03

Detaljer

Utredningsnotat for stedsanalyse Blaker Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Utredningsnotat for stedsanalyse Blaker Vedlegg til kommuneplan for Sørum Utredningsnotat for stedsanalyse Blaker Vedlegg 2.5.4.1 til kommuneplan for Sørum 2019-2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag..3 1. Innledning.3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...4

Detaljer

MOBILITETSPLAN DETALJREGULERINGREGULERING FOR GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR SANDNES KOMMUNE

MOBILITETSPLAN DETALJREGULERINGREGULERING FOR GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR SANDNES KOMMUNE DETALJREGULERINGREGULERING FOR MOBILITETSPLAN GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR. 2015 121 SANDNES KOMMUNE 20. APRIL 2016 INNHOLD 1. INNLEDNING - Bakgrunn for krav om utarbeidelse av mobilitetsplan

Detaljer

Prosjekt: Granneslia, Grannes, Hafrsfjord Eneboliger, eneboliger i rekke, rekkehus, og leiligheter ved Hafrsfjord.

Prosjekt: Granneslia, Grannes, Hafrsfjord Eneboliger, eneboliger i rekke, rekkehus, og leiligheter ved Hafrsfjord. Prosjekt: Eneboliger, eneboliger i rekke, rekkehus, og leiligheter ved Hafrsfjord. ENEBOLIG B1 Eneboligene ligger innerst og øverst på feltet, godt tilbaketrukket, i en blindvei. Totalt er der kun 6 eneboliger,

Detaljer

1.1 Plankart Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart sist revidert 26.11.10.

1.1 Plankart Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart sist revidert 26.11.10. Bestemmelser Områderegulering Kyrkjebygd Åseral kommune Endret iht. 1 gangs behandling, utgave D, 26.11.2010 1 Fellesbestemmelser 1.1 Plankart Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart

Detaljer

Familieboliger i rekke Bogafjell B6. Areal 145 m2 og 156 m2

Familieboliger i rekke Bogafjell B6. Areal 145 m2 og 156 m2 Familieboliger i rekke Bogafjell B6 Areal 145 m2 og 156 m2 Bogafjell I nordvestskråningen på Bogafjell kommer den nye G5-utbyggingen. Området ligger flott til for familieboliger. Tilknytningen til Bogafjell-

Detaljer

ET PROSJEKT MED MANGE SIDER

ET PROSJEKT MED MANGE SIDER ET PROSJEKT MED MANGE SIDER Moltestien Aspekt vil utgjøre 24 nye leiligheter fordelt på tre bygg, og ligger svært solrikt plassert øverst på Justneshalvøya i området Justnes Panorama. Fra tomten er det

Detaljer

Byggemeldingstegninger Cappesvei 30 01/07/15

Byggemeldingstegninger Cappesvei 30 01/07/15 Cappesvei 30 01/07/15 Perspektiv fra Rasmus Meyers Alle Byggemeldingstegninger Cappesvei 30 Innhold Innhold Prosjektbeskrivelse Basiskart Situasjonskart Plan topp etg. Plan 3.etg Plan.etg Plan 1.etg Snitt

Detaljer

Beskrivelse av planlagt utbygging

Beskrivelse av planlagt utbygging Beskrivelse av planlagt utbygging Planens intensjon Planens intensjon er å etablere et svært attraktivt boligområde med en tydelig identitet, som ivaretar og bygger opp om stedets særegne kvaliteter. Spesielt

Detaljer

Områdeplan Sørumsand sentrum

Områdeplan Sørumsand sentrum Referanseprosjekter i forhold til tetthet Nr. 1. Røa Have Dette prosjektet består av 5 bygg og har 4 etg. BRA: 8780 m² (inkl. kjeller og næring). % BRA: 150 %. Samlet feller uteoppholdsareal: 1585 m² Til

Detaljer

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll - Detaljregulering av Anton Bergs veg 56 A og B, gnr/bnr 194/406 m.fl., r , sluttbehandling

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll - Detaljregulering av Anton Bergs veg 56 A og B, gnr/bnr 194/406 m.fl., r , sluttbehandling Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 18.05.2017 Sak: 91/17 Tittel: Saksprotokoll - Detaljregulering av Anton Bergs veg 56 A og B, gnr/bnr 194/406 m.fl., r20160003, sluttbehandling Resultat: Behandlet

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr. Til: Lars Nielsen, Norconsult AS Fra: Nick Pedersen, Norconsult AS Dato: 2014-19-02 Vurdering av vindforhold ved Kjerrberget sørvest SAMMENDRAG Notatet beskriver en kvalitativ vurdering av vindforholdene

Detaljer

Ås kommune Plan nr. R-199 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR SØNDRE MOER

Ås kommune Plan nr. R-199 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR SØNDRE MOER Ås kommune Plan nr. R-199 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR SØNDRE MOER Dato: 08.05.02 Kart dato: 08.05.02 Revidert: 30.05.03 Kart revidert: 15.05.03 12.06.03 12.06.03 19.11.03

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE FORORD For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag

Detaljer

DETALJREGULERING BODØSJØEN B4. Sjekkliste for utarbeidelse av reguleringsplan.

DETALJREGULERING BODØSJØEN B4. Sjekkliste for utarbeidelse av reguleringsplan. DETALJREGULERING BODØSJØEN B4 Sjekkliste for utarbeidelse av reguleringsplan. Sjekklisten har med de samme punkter som innholdsfortegnelsen i MAL planbeskrivelse. Planlegger tar med de forhold som er relevant

Detaljer

Det gode liv på Livneset

Det gode liv på Livneset Det gode liv på Livneset Moderne boliger med lokal tilknytning Livneset er et unikt og fremtidsrettet boligområde rett ved sjøen i Vestnes sentrum. Her finner du fine grøntområder, tilknytning til diverse

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Side 1 av 5 Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan Skarvannet Øst, del av gnr. 23/2 og 24 bnr. 1 og 5. Vedtatt i Risør Bystyre 18.06.2009 5.1 Generelt Bestemmelsene er gitt i medhold av 26 i Plan- og

Detaljer

TOMT. Plan Kjelsberg Ring - 4 boenheter og personalbase. Konseptanalyse

TOMT. Plan Kjelsberg Ring - 4 boenheter og personalbase. Konseptanalyse TOMT Plan 0566 - Kjelsberg Ring - 4 boenheter og personalbase Konseptanalyse Innhold INNLEDNING 4 SENTRUMSPLANEN 5 TEMA TIL VURDERING 6 ALTERNATIV A 7 ALTERNATIV B 8 ALTERNATIV C 9 ANBEFALING 10 INNLEDNING

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR. 155 - - HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR. 155 - - HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE 07-43 1. Generelt REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR. 155 - - HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE 1.1. Omfang og formål. Reguleringsbestemmelsene gjelder innenfor området begrenset

Detaljer

PLANBESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN FOR GRINAKERLINNA I GRAN KOMMUNE. PLAN NR 0534-XXX.

PLANBESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN FOR GRINAKERLINNA I GRAN KOMMUNE. PLAN NR 0534-XXX. PLANBESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN FOR GRINAKERLINNA I GRAN KOMMUNE. PLAN NR 0534-XXX. Nordbohus HLV AS/Cowi AS. Hønefoss, 07.10.2011. BJLE. Bakgrunn. På oppdrag for Nordbohus HLV AS er det utarbeidet

Detaljer

Illustrasjonunderlag for detaljregulering Felt B1, Kolbotn Sentrum

Illustrasjonunderlag for detaljregulering Felt B1, Kolbotn Sentrum Side 1 Innholdsfortegnelse 3 Situasjonsplan 4 Landskapsplan 5 Illustrasjonsperspektiver 6 Grønne elementer 7 Snitt 8 MUA og Lek 9 Brannadkomst 10 Avfallshåndtering 11 Universell utforming 12 Sol- og skyggediagrammer

Detaljer

REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM. Fra planprogrammet: Utredning ved Pir II AS,

REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM. Fra planprogrammet: Utredning ved Pir II AS, REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM Utredning ved Pir II AS, 19.06.2013 Fra planprogrammet: s1 Bakgrunnsinformasjon og premisser Kommuneplanens arealdel, parkeringsveilederen (4.12.2012): Utsnitt kommuneplanens

Detaljer

MD s detaljert sjekkliste for utarbeiding av planbeskrivelse Vedlegg 4.2

MD s detaljert sjekkliste for utarbeiding av planbeskrivelse Vedlegg 4.2 Nr. Tema Kontroll Sammendrag Bakgrunn. Hensikten med planen. Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold. Tidligere vedtak i saken. Utbyggingsavtaler.5 Krav om konsekvensutredning? Planprosessen. Medvirkningsprosess,

Detaljer

Sjekkliste planbeskrivelse for smartkommunene

Sjekkliste planbeskrivelse for smartkommunene Sjekkliste planbeskrivelse for smartkommunene Tema som er spesielle krav for den enkelte kommune er angitt med kursiv. Tema som skal tas med/ikke tas med avklares i oppstartsmøte. 1 Sammendrag 2 Bakgrunn

Detaljer

Velkommen til økolandsbyen på Bruvik!

Velkommen til økolandsbyen på Bruvik! Velkommen til økolandsbyen på Bruvik! Foto: Kristian Flo Eldre tegning og foto: Lise Kismul Ønsker du å leve i pakt med naturomgivelsene og delta i et bærekraftig og sosialt fellesskap? Her vil BØL- Bergen

Detaljer

PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR..

PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR.. PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR.. Utarbeidet av firma og logo firma Dato Saltdal kommune Side 1 av 10 Punkter merket med rød skrift skal alltid være med i planbeskrivelsen. De andre punktene

Detaljer

Arna, gnr 287 bnr 942 mfl. Vollavegen boliger, Reguleringsplan, Arealplan-ID , 2. gangs behandling

Arna, gnr 287 bnr 942 mfl. Vollavegen boliger, Reguleringsplan, Arealplan-ID , 2. gangs behandling Arna, gnr 287 bnr 942 mfl. Vollavegen boliger, Reguleringsplan, Arealplan-ID 64190000, 2. gangs behandling Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet 090317 sak 65-17 og avga følgende innstilling:

Detaljer

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2).

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2). Oppdal kommune Teknisk etat OPPDAL Trondheim, den 3. desember 2010 STØLTRØA, OPPDAL FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN MED BESTEMMELSER PLANBESKRIVELSE Bakgrunn Planforslaget er innsendt 12.03.2010 av Grimstad

Detaljer

Bratsbergvegen 82, del av gnr/bnr. 90/9, m.fl., detaljregulering Reguleringsbestemmelser

Bratsbergvegen 82, del av gnr/bnr. 90/9, m.fl., detaljregulering Reguleringsbestemmelser Byplankontoret Planident: r20130053 Arkivsak: 13/25513 Bratsbergvegen 82, del av gnr/bnr. 90/9, m.fl., detaljregulering Reguleringsbestemmelser Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 08.08.2016 Dato

Detaljer

Krav til leke- og uteoppholdsarealer

Krav til leke- og uteoppholdsarealer leke- og uteoppholdser Begrunnelse for nye bestemmelser og retningslinjer og illustrasjoner som viser konsekvensene Sandefjord kommune - Kommuneplanen 2014-2028 leke- og uteoppholdser vil sammen med krav

Detaljer

Fv31. Oppegårdveien Trygging av skoleveg Stedsanalyse

Fv31. Oppegårdveien Trygging av skoleveg Stedsanalyse Fv31. Oppegårdveien Trygging av skoleveg Stedsanalyse Prosjektmål Utgangspunktet for dette planarbeidet er å tilby barn og unge i Akershus en trygg og attraktiv skolevei som en del av Akershus fylkeskommunes

Detaljer

eksisterende byrom 1:2500 bygg som rives 1:2500 nye bygg 1:2500

eksisterende byrom 1:2500 bygg som rives 1:2500 nye bygg 1:2500 ,OOXVWUDVMRQHU WLO GHWDOMUHJXOHULQJVSODQ 9HGOHJJ /DQJJDWDNYDUWDOHQH Storgata Storgata Storgata Oalsgata Solaveien E.Skjalgsons gt Flintergata O.J.rochs gt Kirkegata Oalsgata Solaveien E.Skjalgsons gt Flintergata

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN PLANBESKRIVELSE INNHOLD 1.0 PLANBESKRIVELSE 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Eksisterende forhold 3 1.2.1 Gjeldende reguleringsplan 3 1.2.2 Beskrivelse av nåværende situasjon

Detaljer

Hus B og C: 3.etg og loftsplan Hus D, E og F. planløsninger)

Hus B og C: 3.etg og loftsplan Hus D, E og F. planløsninger) JaerTunet (ye Hus B og C: 3.etg og loftsplan Hus D, E og F planløsninger) Situasjonsplan Plantegningene: Hus B. 3 etg og loftsplan s.4 Hus C. 3 etg og loftsplan s.5 Hus D. 1 etg tom. loftsplan s.6 Hus

Detaljer

Forslag til regulering LINÅS, Ski Kommune. Konsentrert småhusbebyggelse i 2 og 3 etasjer ; Illustrasjon fra EFFEKT

Forslag til regulering LINÅS, Ski Kommune. Konsentrert småhusbebyggelse i 2 og 3 etasjer ; Illustrasjon fra EFFEKT Forslag til regulering LINÅS, Ski Kommune. Konsentrert småhusbebyggelse i 2 og 3 etasjer ; Illustrasjon fra EFFEKT Linås- utvidelse av eksisterende boligområde, syd for Langhus stasjon. Arealet er vedtatt

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER SVEVALIA, Nordagutu

REGULERINGSBESTEMMELSER SVEVALIA, Nordagutu REGULERINGSBESTEMMELSER SVEVALIA, Nordagutu KOMMUNE: Sauherad REGULERINGSOMRÅDE: Svevalia på Nordagutu DATO PLANFORSLAG: 09.mai -2011 DATO KOMMUNESTYRETS VEDTAK: DATO FOR SISTE REVISJON: 1.0 INNLEDNING:

Detaljer

Liåsen, Klemetsrud HD A. Skisseprosjekt april 2014. HD Arkitekter AS

Liåsen, Klemetsrud HD A. Skisseprosjekt april 2014. HD Arkitekter AS Skisseprosjekt april 2014 LIÅSEN, KLEMETSRUD ARKITEKTENS BESKRIVELSE EIENDOMSFORHOLD. Planområdet er i dag i privat eie og boligene vil bli overdratt til de fremtidige beboerne som selveierboliger. REGULERINGSMESSIGE

Detaljer

KULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR KALFARVEIEN 75, GNR 166 BNR 1154,1155 PLAN ID: 61860000

KULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR KALFARVEIEN 75, GNR 166 BNR 1154,1155 PLAN ID: 61860000 KULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR KALFARVEIEN 75, GNR 166 BNR 1154,1155 PLAN ID: 61860000 2 INNHOLD 1 Sammendrag...4 2 Bakgrunn...4 3 Mål, metoder...4 4 Dokumentasjon av kulturminnemiljø...5 5 Konklusjoner...13

Detaljer

2-5. På Skinsnesheia skal det bygges 4 tradisjonelle eneboliger i rekke, med gode utsikts- og solforhold.

2-5. På Skinsnesheia skal det bygges 4 tradisjonelle eneboliger i rekke, med gode utsikts- og solforhold. 2-5 På Skinsnesheia skal det bygges 4 tradisjonelle eneboliger i rekke, med gode utsikts- og solforhold. Den nylagte veien slynger seg opp mot Skinsnesheia og hjem til friheten. Til grønne og naturskjønne

Detaljer

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR TAU SENTRUM NORD 1. Formål Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for å bygge opp et godt senterområde på Tau. Senterområdet skal gi mulighet til etablering

Detaljer

2-5. På Skinsnesheia skal det bygges 4 tradisjonelle eneboliger i rekke, med gode utsikts- og solforhold.

2-5. På Skinsnesheia skal det bygges 4 tradisjonelle eneboliger i rekke, med gode utsikts- og solforhold. 2-5 På Skinsnesheia skal det bygges 4 tradisjonelle eneboliger i rekke, med gode utsikts- og solforhold. Den nylagte veien slynger seg opp mot Skinsnesheia og hjem til friheten. Til grønne og naturskjønne

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Innledning/bakgrunn; Lindesnes Bygg AS, har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan (omregulering) for Livold

Detaljer

Vedlegg P4 Dagens situasjon

Vedlegg P4 Dagens situasjon Vedlegg P4 Dagens situasjon Sammendrag Landskap og topografi. Området er preget av kulvert i Solasplitten og små knauser. Naturtyper og biologisk mangfold. Det er ikke registrert viktige naturtyper eller

Detaljer

Notat. Boligområder og egnethet. Kommentar til brev fra Fylkesmannen, datert 18.11.2013: Gitte føringer for egnethet: strukturelle rammefaktorer

Notat. Boligområder og egnethet. Kommentar til brev fra Fylkesmannen, datert 18.11.2013: Gitte føringer for egnethet: strukturelle rammefaktorer VEDLEGG 6.1 Notat Prosjektnummer / -navn 13056 Kommuneplan Skaun kommune Oppdragsgiver Skaun kommune PMU 06.05.2014 Saksbehandler Tittel Boligområder og egnethet Kommentar til brev fra Fylkesmannen, datert

Detaljer

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer...

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer... Oppdragsgiver: Oppdrag: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole Dato: 22.12.2015 Skrevet av: Helle Lind Storvik Kvalitetskontroll: Tone B. Bjørnhaug FJELL VEGETASJONSANALYSE OG FORSLAG TIL TILTAK INNHOLD

Detaljer

PLANBESKRIVELSE. Boligfortetting i Gjertrudgjellan

PLANBESKRIVELSE. Boligfortetting i Gjertrudgjellan PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN Boligfortetting i Gjertrudgjellan Røros kommune Oversiktskart. Planområdets beliggenhet. Røros kommune teknisk etat, 31.08.12, revidert 14.02.13. Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Et trivelig boligområde i Ask sentrum

Et trivelig boligområde i Ask sentrum Et trivelig boligområde i Ask sentrum KVALITETER DET ER VERDT Å MERKE SEG Meget romslig inngangsparti/hall Luftige og romslige uteområder Utsyn over Romerike/Romeriksåsen Gjennomgående gatetun/torv mellom

Detaljer

Bofellesskap for aleneforsørgere

Bofellesskap for aleneforsørgere Diplomoppgave NTNU 2015 Kandidat: Håkon Høydalsvik Veileder: Eileen Garmann Johnsen A3-Versjon til Sensor Bofellesskap for aleneforsørgere Se Prosesshefte på: http://hoydalsvik.blogspot.no/ Diplomoppgave

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelser DEFINISJONER: PBL Plan- og bygningsloven. BRA Bruksareal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. BYA Bebygd areal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan-

Detaljer

Bruk av deler av eiendom 57/1399 til boligformål.

Bruk av deler av eiendom 57/1399 til boligformål. Hålogaland Plankontor AS Mulighetsstudie Bruk av deler av eiendom 57/1399 til boligformål. 2014-05-15 Oppdragsnr.: 5142491 Oppdragsnr.: 5142491 Mulighetsstudie Bruk av deler av eiendom 57/1399 til boligformål.

Detaljer

PLANTEGNINGER OG BELIGGENHET

PLANTEGNINGER OG BELIGGENHET 12.3m² Tekn bod 2.8m² 3.9m² tue / kjøkken 59.8m² 9.1m² 17.5m² Heis 4.1m² PLTEGIGER OG ELIGGEHET 8.9m² od 3.7m² Foreløpig (mindre endringer kan forekomme) ato: 27. mars 2015 dr juells park Trapperom 19.7m²

Detaljer

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE PERRONGEN KANVASBARNEHAGE Presentasjon av forslag til utforming av 10-avdelings barnehage i Grefsen stasjonsby felt C 27.02.2013 Perrongen kanvasbarnehage FuthArk arkitekter AS INNHOLDSFORTEGNELSE mål...................................................

Detaljer

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no Hus D 24. april 204 www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET Jessheim Park - en ny bydel på Jessheim Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: - Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim er en spennende

Detaljer

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 PLANOMRÅDET... 3 ATKOMST... 4 PLANFORSLAGET...

Detaljer

Planbestemmelser til reguleringsplan 0301R1101 ØVREDALEN SKOLE Gnr/bnr 56/22

Planbestemmelser til reguleringsplan 0301R1101 ØVREDALEN SKOLE Gnr/bnr 56/22 Fet kommune Planbestemmelser til reguleringsplan 0301R1101 ØVREDALEN SKOLE Gnr/bnr 56/22 Plankart datert: 27.03.2012, sist revidert: 10.09.2012 Bestemmelser datert: 27.03.2012, sist revidert: 10.09.2012

Detaljer