Drangedal kommune. Forfall meldes snarest til utvalgssekretær på sms / tlf. nr Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Drangedal kommune MØTEINNKALLING Stedsutviklingkomite Dato: kl. 15:00 Sted: Møterommet Arkivsak: 12/ Forfall meldes snarest til utvalgssekretær på sms / tlf. nr Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. SAKSKART Side 4/12 12/ Behandling av utvalgssak Godkjenning av protokoll fra møte /12 12/ Høyhastighetsutredningen - høring fra Drangedal kommune 3 6/12 12/ Gangsbehandling av Reguleringsplan for Motjenn 9 Tore Halvorsen og Arne Ettestad vil orientere om Toke Brygge og Smaken av Drangedal Drangedal, Jon Andre Nesland Komiteleder 1

2 Behandling av utvalgssak 4/12 Godkjenning av protokoll fra møte Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Marianne Storbukås Saksgang Møtedato Saknr 1 Stedsutviklingkomite /12 Rådmannens innstilling Protokoll fra møte enstemmig godkjent. Vedlegg Protokoll fra møte

3 5/12 Høyhastighetsutredningen - høring fra Drangedal kommune Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Jørn Christian Schjødt Knudsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Stedsutviklingkomite /12 2 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Drangedal kommunestyre slutter seg til vedtak i Grenlandsrådet og vil for Drangedals vedkommende i tillegg uttale: 1. Eksisterende Sørlandsbane må opprettholdes for lokaltrafikk og godstransport for å avlaste en ny Sørvestbane, samt tilrettelegge for økt bruk av jernbane i Midtre og Nedre Telemark 2. Ved en sammenknytting av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen med utbygging av ny trase på strekningen Porsgrunn Brokelandshia (Skarstøl) bør det også bygges ny trase mellom Neslandsvatn på Sørlandsbanen og et fremtidig koblingspunkt ved Tangen i Kragerø kommune. Dokumenter i saken: Høyhastighetsutredningen Rådmannens vurderinger: Drangedal legger til grunn den saksutredningen som er utarbeidet for Grenlandsrådet, men finner det allikevel riktig å komme med ytterligere kommentarer og tilleggsuttalelse med særlige forhold knyttet til Drangedal. For Drangedal er det av stor betydning å opprettholde nåværende Sørlandsbane i kommunen for lokaltogtrafikk. Dette vil også være viktig som en godstransport-trase for å avlaste Sørvestbanen som vil få stor hyppighet av persontransport. Tog er en miljøvennlig og sikker transportform. Ved å bygge ny trase mellom Neslandsvatn og et koblingspunkt med den nye traseen fra Porsgrunn til Broklandsheia (Skorstøl) på Tangen i Kragerø kommune vil det kunne tilrettelegges for et godt transporttilbud med et ringtilbud fra Porsgrunn via Skien og Bratsbergbanen til Nordagutu og videre gjennom Midt-Telemark (Gvarv- Bø- Lunde) til Drangedal og ny stasjon på Tangen (Kragerø) og gjennom Bamble tilbake til Porsgrunn. En slik løsning vil tilrettelegge for et godt kollektivtilbud gjennom 8 kommuner i Nedre og Midtre Telemark. Ved bygging av en ny og moderne jernbane er det viktig å se mulighetene i stedet for begrensningene. 3

4 Felles saksfremstilling fra Grenlandsrådet: Følgende felles saksfremstilling er utarbeidet og ble vedtatt av Grenlandsrådet for oversendelse til behandling i den enkelte by- og kommunestyre: Forslag til vedtak: Grenlandsrådet ser på Høyhastighetsutredningen som et godt grunnlag for en framtidsrettet jernbanesatsing i Norge, og er i hovedsak enig i de hovedkonklusjoner som trekkes i denne. Grenlandsrådet er enig i at IC-nettet bør være utgangspunktet for videre høyhastighetsbaner, og ser denne utredningen og KVU-en for Vestfoldbanen i en naturlig samenheng. I en videre utbygging av høyhastighetsbaner vil det være viktig at det legges hovedvekt på å legge til rette for et utvidet bo- og arbeidsmarkedsområde ved å forkorte reisetiden mellom byområder og derved å oppnå en regionforstørring Prognosene tyder på en sterk befolkningsvekst de nærmeste tiår og ved en utbygging med nevnte strategi vil det være et viktig grep for at andre byområder enn Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim kan være attraktive i forhold til å møte denne utviklingen. Det er viktig at det i denne forbindelsen legges mer vekt på underveistrafikken enn "ende til ende" trafikken. Grenlandsrådet mener at det ikke er noen strekning som imøtekommer disse overordnede hensyn på samme måte som strekningen Drammen-Tønsberg-Porsgrunn-Kristiansand- Egersund-Stavanger, slik det også pekes på i Høyhastighetsutredningens konklusjoner. Ut fra utredningen har denne strekningen det klart største passasjergrunnlaget og binder sammen bybandet langs kysten fra Oslo til Stavanger slik at man får utnyttet regionforstørringstanken med en stor grad av underveistrafikk. Trafikkmønsteret på en slik bane må ha både ekspressruter med få stopp og region/lokal ruter samenlignbart med IC-tog for å ivareta et difirensiert trafikkgrunnlag. Et slikt ruteopplegg vil harmonere godt med en hastighet på 250km i timen. På strekningen Porsgrunn-Kristiansand-Egersund-Stavanger vil det være sammenknyttingen av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen med utbygging av strekningen Porsgrunn-Brokelandsheia som må være første utbyggingsparsell. Den vil redusere reisetiden fra Oslo til Kristiansand med over en time og være en god start på å knytte regioner tettere sammen. På denne strekningen er det pr. i dag ikke en reell mulighet til å bruke jernbane som reisemiddel mellom Vestfold, Grenland og Agder. Grenlandsrådet vil også peke på at ved bygging av den såkalte Sørvestbanen vil det gis store forbedringer for den totale strekningen ved utbyggingen av hver enkelt parsell i motsetning til de banestrekningene som er mer "ende til ende" basert. Grenlandsrådet ser det også som viktig at det legges til rette for mer overføring av gods til bane ut fra både klima- og sikkerhetsmessige årsaker. Grenlandsrådet mener at det videre planarbeidet på denne strekningen må starte i den første delen av kommende NTP med anleggstart av prosjektet i andre del av perioden. 4

5 Problemstilling i få ord: Jernbaneverket fikk vinteren 2010 i oppdrag av Samferdselsdepartementet gjennomføre en utredning som skulle legge grunnlag for hvilke langsiktige strategier som man burde velge, basert på ulike handlingsalternativer, for utviklingen av langdistanse togtransport i Sør-Norge. En viktig del av oppdraget var en utredning av spørsmålet om høyhastighetsjernbane i Norge. Utredningen blei avlevert i januar og er nå på høring med høringsfrist 29 juni Saksopplysninger: Det har over noe tid vært gjennomført forskjellige utredninger om framtidig utbygging av jernbane i Norge. Disse utredningene har hatt til dels ulike tilnærminger og kommet fram til ulike konklusjoner. Både Stortinget og regjeringen hadde på denne bakgrunn behov for at det blei gjennomført en grundigere utredning av spørsmålet om høyhastighetsjernbane i Norge. Utredningen skulle legge et grunnlag for valg av hvilke langsiktige strategier som skulle legges til grunn for utviklingen av langdistanse togtransport i Sør Norge gitt ulike handlingsalternativer. Høyhastighetsutredningens leder har publisert en oppsummering med hovedkonklusjoner: Oppsummering: Hovedkonklusjoner Dette er en kort oppsummering av sluttrapporten til Høyhastighetsutredningen. Høyhastighetsutredningen ble i et mandat fra samferdselsdepartementet 19. februar 2010 bedt omå utrede mulighetene for bygging av høyhastighetsbaner i Sør-Norge. Strekningene e 1. Oslo - Kristiansand - Stavanger 2. Oslo - Bergen 3. Oslo - Trondheim 4. Oslo - Gøteborg 5. Oslo - Stockholm 6. Bergen - Haugesund - Stavanger i kombinasjon med 1 og 2. Vi har utredet 2 høyhastighetsalternativer på disse strekningene: Alternativ C som er 250 km/t og alternativ D som er 330 km/t. Disse hastighetene er kombinert på en rekke strekninger. Konklusjoner: Det er fullt mulig å bygge ut og drifte høyhastighetsbaner i Norge Det er et stort endepunkt- og underveismarked Utbyggingskostnadene er betydelige for alle alternativer og varriereri stor grad med tunnelandelen på de forskjellige strekningene Bedriftsøkonomien er positiv for de fleste strekningene hvis kostnader forbundet med investeringene holdes utenfor. Redusert utslipp av CO2 etter at banen er satt i drift: Antallår før man oppnår CO2- utslippbalanse varierer i stor grad med tunnelandelen på de forskjellige strekningene HHøyhastighetsbaner kan bygges ut i forlengelse av Inter-city (IC)nettet i Øslandsområdet. Dobbeltspor fra Oslo til Lillehammer, Skien og Halden kan være 5

6 første skritt i en høyhastighetsutbygging. Det er ingen konflikter mellom utbyggingen av IC nettetmed en hastighet 250 km/t, og en eventuell videre utbygging med 330 km/t. Samfunnsøkonomien er negativ for alle strekningene. Det er stort potensiale for høyhastighetsbane mellom de store byene i sør-norge i forhold til befolkningsmengde. Utredningen har vist at 30-40% av trafikken på strekningene er er såkalt underveistrafikk, d.v.s. passasjerer som går av og på stasjoner mellom endepunktene. En eventuell realisering av høyhastighetsbaner vil forkorte reisetiden for befolkningen i regioner og distrikter mellom de store byene i en betydelig grad. Ved en eventuell realisering av høyhastighetsbaner i Norge bør disse framføres slik at de vil betjene befolkningen underveis mellom de store byene. En vil da kunne oppnå følgende effekter: Kombinere IC trafikk høyhastighetsfjerntog- gi regionene og distriktene mellom de store byene et bedre reisetilbud. Lege til rette for økt bosettin og næringsutvikling i regioner og distrikter. Redusere presset på de store byene Oslo - Kristiansand - Stavanger Den strekningen som vil få flest antall passasjerer er Oslo - Kristiansand - Stavanger med 5,0-5,5 mill. reisende pr år. Strekningen Oslo - Stavanger er beregnet å få ca 1 mill. flere passasjerer pr år enn noen av de andre strekningene. Høyhastighetsutredningen forutsetter at IC nettet blir bygget ut først. Hvis høyhastighetsbaner skal bygges ut i Norge foreslår vi alternativ C: Drammen - Tønsberg - Porsgrunn - Kristiansand - Egersund - Stavanger som en interessant strekning å realisere først. Fjerntogtrafikk til Kristiansand, Stavanger og byer, regioner og distrikter imellom kan kombineres med IC trafikk på strekningen Porsgrunn - Drammen - Oslo og strekningen Stavanger - Sandnes - Egersund. Et slikt prosjekt bør realiseres i en rekkefølge der parseller/strekninger som gir størst nytte blir bygget først. etter prosjektets oppfatning vil dette være: 1. Drammen - Tønsberg - Porsgrunn - med hastighet 250 km/t 2. Sandnes - Egersund - med hastighet 250 km/t 3. Porsgrunn - Kristiansand - med hastighet 250 eller 330 km/t 4. Egersund - Kristiansand - med hastighet 250 eller 330 km/t Den eksisterende Sørlandsbanen mellom Brokelandsheia og Sandnes kan da gradvis leges ned etter hvert som delstrekningene blir bygd ut. For de reisende vil dette bety at toget stoppe i Drammen, Tønsberg, Torp, Porsgrunn, Arendal, Kristiansand, Mandal, Egersund Sandnes. Reisetiden OSLO - Stavanger vil bli ca 3:20-3:30, hvis toget stopper på alle stasjonene, avhengig av hvilken hastighet som velges mellom Porsgrunn og Sandnes. 6

7 Godstrafikk Analysene har ikke kunnet påvise en vesentli overføring av gods fra vei til bane p.g.a. hastighetsøkning med resulterende reisetidsbesparelse på godstogene. Markedet etterlyser først og fremst bl.a. bedre punktlighet og frekvens Det vil være mange forhold som vil påvirke om transportørene faktisk tar i bruk bane som befordringsmiddel for gods. Selv om man bygger dobbeltspor i alle korridorene må innføringene til godsterminalene og kapasiteten av disse også utvides Dette har prosjektet ikke analysert omfanget av. Miljø: Inngrepskonsekvenser av de forskjellige traseene er analysert av de enkelte linjeføringskonsulentene. Dette gjelder: Landskap/bylandskap, samfunnsliv og friluftsliv, naturlig miljø, kulturminner og naturressurser. Resultater fra disse analysene er presentert i de enkelte strekningrapportene. Analyser av energibruk og klimatiske effekter viser at ved å bygge høyhastighetsbaner vil man etterat banen er bygget og satt i drift, fåen reduksjon i utslipp av CO2 til atmosfæren Den totale klimapåvirkningen kan beskrives gjennom payback periode, det vil si hvor lang driftsperiode som er nødvendig for å skape balanse i prosjektets klimaregnskap. Høyhastighetsutredningen forutsetter at IC-nettet blir bygget først og at de nye høyhastighetslinjene bygges ut fra dette. For en videre utbygging av høyhastighetsbaner forslås alternativet som er sammenfallende med strekningen vi kaller Sørvestbanen. På denne bakgrunn må det kunne sies at vi i Telemark har fått et godt grunnlag å arbeide ut fra for å få realisert denne. Bakgrunn for anbefalingen er det tette bybandet som er langs denne strekningen med Vestfoldbyene, Grenland, videre ned langs Agderkysten og fram til Stavanger. Det gir store muligheter for bedre samhandling i dette bybandet med en regionforstørring og mer robust bo-og arbeidsmarked som resultat. Fra Porsgrunn vil det f.eks. med en ferdigstillt Sørvestbane være i underkant av en times reisetid til Drammen de ene veien og til Kristiansand den andre. Pr. i dag er det ingen reell jernbanetilknytning mellom Vestfold/Grenland og Kristiansand. For å opprette en slik forbindelse er det derfor viktig at man så raskt som mulig får startet planlegging og bygging av Grenlandsbanen (Porsgrunn - Brokelandsheia) Vurderinger: Høyhastighetsutredningen peker på viktige sider ved en framtidig realisering av høyhastighetsbaner i Norge. Det må være riktig å legge vekt på mulighetene for såkalt underveistrafikk som vil gi vesentlige utviklingsmuligheter for mer robuste bo- og arbeidsmarkeder og en betydelig regionforstørring. Som utredningen peker på er det nettopp Sørvestbanen som er det høyhastighetsalternativet som best dekker opp for disse mulighetene. Utredningen gir derfor gode muligheter for et fortsatt påvirkningsarbeid for å få realisert denne. Spesiellt viktig er det å få bygget koblingen mellom Porsgrunn og Brokelandsheia som i seg sjøl vil skape store nye muligheter for samhandling mellom Vestfold, Grenland og Agderbyene. Det er også viktig å fokusere mer på godsmulighetene enn det som var mandatet til Høyhastighetsutredningen. 7

8 8

9 6/12 2. Gangsbehandling av Reguleringsplan for Motjenn Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Mona Stenberg Straume Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 2 Stedsutviklingkomite /12 Rådmannens innstilling Det utarbeides ny planbeskrivelse i hht Pbl 4-2. samt plankart og bestemmelser for endring av reguleringsplan for Motjenn. Nytt forslag til endring av reguleringsplan for Motjenn sendes ut på ny høring. Forslag til plassering av kunstgressbane Ny planbeskrivelse i hht pbl 4-2 Ny ROS- analyse som tar stilling til myke trafikanter. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge. Vedlegg Vedlegg merket 1 fra drangedal idrettslag: avgrensing av området avsatt til Bygdetun Vedlegg merket 2: Høringsuttalelse fra Drangedal Bygdetunlag Vedlegg merket 3: plassering av baner fra Drangedal Bygdetunlag Bakgrunn Forslag til reguleringsplanendring for Motjenn ble behandlet i Kommunestyret sak 8/12. hvor det ble vedtatt å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn med frist for uttale satt til 10. mai Sitat: Vedtak : SAKSPROTOKOLL 1.gangsbehandling av reguleringsplan for Motjenn Kommunestyret har behandlet saken i møte sak 8/12 Møtebehandling. Åge Vrålstad, SP, reiste spørsmål om sin habilitet på grunn av sin rolle som styreleder i Drangedal bygdetun. Wenche Kåsene, AP, og Per Rinde, H, reiste spørsmål om sin habilitet på grunn av sine roller som styremedlemmer i Drangedal bygdetun. Varamedlemmene Kjell Arne Omnes, AP, Knut Magne Eie, H, og Ove Haugland, SP, deltok under behandlingen av habiliteten. Kommunestyret erklærte enstemmig Åge Vrålstad inhabil og han deltok ikke i behandlingen av saken. Wenche Kåsene og Per Rinde ble erklært inhabile med 11 stemmer mot 9 stemmer og deltok ikke i behandlingen av saken. Varamedlem Kjell Arne Omnes, AP, Knut Magne Eie, H, og Ove Haugland (SP) deltok under behandling av saken. Arnt Olav Brødsjø satte på vegne av V/H/SP/KRF/FRP fram flg. forslag: Saken utsettes. Arnt Olav Brødsjøs forslag falt med 9 stemmer mot 11 stemmer. Arnt Olav Brødsjø satte fram flg. endringsforslag på vegne av V/H/SP/KRF/FRP: 9

10 Område 1, nordvest for vei gjøres om til LNF- område. Resten av område 1 utvides i tråd med forslag jfr. vedlegg 4. Stedsutviklingskomiteens innstilling ble vedtatt med 11 stemmer mot 9 stemmer for forslaget framsatt av Arnt Olav Brødsjø. Vedtak 2 I henhold til plan og bygningsloven og legges forslag til endring av reguleringsplan for Motjenn ut til offentlig høring. Fristen er seks uker fra kunngjøring av høring og offentlig ettersyn. 16. mars til 30 april sitat slutt Endring av reguleringsplan for Motjenn lå ute til offentlig høring fra 20 mars til 10 mai. Saksfremstilling Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 20 mars til 10 mai Totalt har det kommet inn 8 merknader/innspill til planendringen fra naboer og offentlige instanser. Fylkesmannen har fremmet innsigelse. Merknadene med våre kommentarer er som følger: Statens Vegvesen har ingen merknader til planen. Telemark Fylkeskommune: kommer med innspill til tydeliggjøring av reguleringsplanens formål og bestemmelser. En tydeliggjøring, sammen med spesifikke bestemmelser, vil bidra til forutsigbarhet for eiere/tiltakshavere og til å lette saksbehandlingen når det skal iverksettes tiltak innenfor planområdet. Konklusjonen til Fylkeskommunen er at planforslaget ikke er i konflikt med regionale/nasjonale arealbruksinteresser som fylkeskommunen skal ivareta. - Kommentar: I forslag til endring av reguleringsplan for Motjenn er det ikke tenkt plassering av en kunstgressbane. Opplysningsvesenets fond (OVF): kommenterer i uttalen sin at kommunen ikke har tatt stilling til innspill fra OVF i varsel om planoppstart. OVF ber om at tidligere innspill blir kommentert og tatt planfaglig stilling til. De forutsetter at areal som er satt av til formål bygninger og anlegg som ikke er omfattet av festekontrakt blir erverva, eller at festeavtaler blir revidert. Tidligere innspill: Som stor grunneigar innanfor planområdet ber OVF om å være delaktig part i det vidare planarbeid med utforming av planen. Planen vil ha direkte konsekvensar for OVF sin eigedom og det er her ikkje invitert til dialog eller innhenta synspunkt på dette i førekant. I området der det vert planlagt utviding av bygdetun er det skogbruksinteresser med middels til høg bonitet. Dette er eit ca 20 daa stort område som kommunen planlegger skal endrast til frå føremål bygdetun. Området heng saman med større skogsområde som strekker seg opp mot langmyrfjellet. Det er viktig at eventuell utviding av bygdetun ikkje blir til hinder for framtidig tilkomst og drift av eigedommen. Dersom det blir planlagt anna arealbruk i form av bygdetun eller utviding av bustadtomter er det ein føresetnad at det blir erverva grunn frå OVF til desse føremåla. OVF ser potensiale for fleire bustadtomter innanfor planområdet. Dette vil spesielt være i enden av Furuvegen i Kleivåsen. OVF vil gjerne gå i dialog med kommunen på å sjå konkret på innarbeiding av dette i den vidare utforminga av planen 10

11 - Kommentar: Det ble ikke sendt tilbakemelding til OVF i forrige runde da en utviding av bygdetunets areal rundt tjenna eller ved nysue ikke vil være til hinder for framtidig tilkomst og drift av skogsområdet. OVF ønsket også å se på potensiale for flere bolig/hustomter inenfor planområde. Området dette er tenkt ligger i enden av Furuveien i Kleivåsen. Kommunen ønsker ikke flere boliger i dette området. Området ligger med formål som friluftsområde og blir brukt som rekreasjon for både store og små. Fylkesmannen i Telemark: I varsel om planoppstart kommenterte Fylkesmann n det biologiske mangfoldet i forbindelse med planlagt veitrasé og at barn og unges interesser måtte ivaretas. Fylkesmannen kjenner til at plassering av kunstgressbane er en viktig diskusjon i reguleringsplanen. Dette er ikke problematisert i saksfremstillingen fra kommunen.det savnes en drøfting av bl.a hensyn som ligger til grunn for valg av plassering. Fylkesmannen vil midlertidig ikke ta standpunkt i diskusjonen om hvor en eventuell kunstgressbane skal ligge. Barn og unge /trafikksikkerhet, kunstgressbanen vil i tillegg til å ha en miljøfunksjon også åpne for mer trafikk fra andre distrikter, både til trening og kamper. Planen må derfor ta hensyn til det forventes betydelig mer trafikk inne på området. Når bruk av kunstgressbanen skjer samtidig med arrangement i området øvrige anlegg (skiskyting, bygdetun, turgåing m. m) må det tilrettelegges for tilstrekkelig antall parkeringsplasser for den samlede aktiviteten i reguleringsområdet. I ROS analysen pkt 4.5 (.. farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklister og kjørende.. ) vurdert som grønn akseptgrad, dvs akseptabel risiko, der avbøtende tiltak ikke er nødvendig. Slik Fylkesmannen vurderer tilførselsveien i området fram til bygdetunet vil denne, slik den omtales i reguleringsbestemmelsene, kunne bli for smal, uten spesiell sikring av myke trafikanter, med utfordrende snuløsning og muligens for få parkeringsplasser ved store arrangement. I den videre planlegging bør derfor trafikkløsningen vurderes på nytt. Med hjemmel i plan og bygningsloven 4-2 planbeskrivelsen skal inngå i planforslaget når den sendes på høring. Den skal være så fyldig og presis at det er mulig å få et dekkende bilde av hensynene bak planen. Mangler ved planbeskrivelsen vil kunne være saksbehandlings feil og Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge, pkt 5 a, retter vi innsigelse på formelt grunnlag til planforslaget og ber om at trafikksikkerhet/trafikkavvikling, veibredde og skille mellom myke trafikanter og bil/buss/snuplass/parkeringssituasjon blir vurdert på nytt. Landbruksfaglig hensyn: forslag til ny reguleringsplan åpner for å anlegge ny kunstgressbane på arealet som ligger nær eksisterende bygdetun. Bygdetunet betyr mye for skogbygda Drangedal, og har mye å vise fram om den viktigste næringsveien helt opp til våre dager. Fylkesmannen vil som et sterkt faglig råd oppfordre til at bygdetunet skjermes for aktiv utbygging i nærheten av dette fredelige området. - Kommentar: I forslag til endring av reguleringsplan for Motjenn er det ikke tenkt plassering av en kunstgressbane. Det kommenteres at planbeskrivelsen ikke gir et dekkende bilde over området og planen pga manglende kommentarer og plassering av kunstgressbane. Dette vil rettes opp i neste runde. Forslag fra rådmannen er å endre planbeskrivelsen til også å gjelde plassering av en kunstgressbane. Fylkesmannen retter innsigelse til planen slik den nå foreligger på bakgrunn av rikspolitiske retningslinjer for barn og 11

12 unge, pkt 5 a. det bes om at trafikksikkerhet/trafikkavvikling, veibredde og skille mellom myke trafikanter og bil/buss/snuplass/parkeringssituasjon blir vurdert på nytt. Drangedal Eldreråd: Eldrerådet forutsetter at det i reguleringsplanen for Motjenn rettes fokus på sikkerheten vedr. trafikkert tilgjengelighet og parkering frem til Bygdetunet. - Kommentar: I utarbeidelse av nytt plankart vil det bli tatt hensyn til trafikksikkerhet samt tilrettelegges for tilstrekkelig kapasitet på parkering og veianlegg. Drangedal Idrettslag: området avsatt til institusjon (formål for bygdetun) sydvest for Motjenn er for stort, det foreslås at dette området begrenses slik det ble befart og avklart mellom bygdetunlaget og idrettslaget. Dette for fremføring av løypetraseer.(vedlagt skisse 1). Pumpehuset ligger nordøst for Motjenn i området avsatt til institusjon. Idrettslaget ber om at ivaretagelse av dette fremgår av bestemmelsene eller eget formål, sammen med kabel og pumpeledning over området. Det vises til 12-6 hensynssoner Pkt d) restriksjoner blydepot. Her bør det tilføyes at det er tillat med sti og løyper over området dersom traseene tildekkes med egnede masser. Graving må ikke forekomme. Området avsatt til institusjon foreslås redusert slik at det ikke strekker seg lenger enn fram til det gamle skytterhuset. Ellers vurderes planforslaget å være utarbeidet på bakgrunn av idrettslaget ønsker med bakgrunn i muligheter for utvidete baneforhold. Dette er i vesentlig grad i samsvar med tidligere reguleringsplan. Formål for bygdetun er utvidet i samsvar med de behov som er fremkommet i det arbeidet som ad-hoc utvalget har kommet fram til. - Kommentar: I forslag til endring av reguleringsplan for Motjenn er det ikke tenkt plassering av en kunstgressbane. Størrelsen på område, avsatt til institusjon sydvest for Motjenn ble forelått av administrasjonen i forrige runde. Området bør ikke begrenses slik det ble foreslått under befaring mellom Bygdetun og idrettslag. Bygdetunet har signalisert sterkt at de ønsker samarbeid med idrettslaget spesielt med tanke på skiløyper og lysløyper over område avsatt til institusjon. I 12-6 Hensynssoner pkt d) restriksjoner blydepot: vil det tilføyes at det er tillatt med sti og løyper over området, dersom traseene tildekkes med egnede masser. I forslag til nytt plankart vil pumpehuset bli liggende på LNF-område slik det gjør i eksisterende plan. Drangedal Bygdetun: Ny kunstgressbane i skogen og på grusplassen inntil bygdetunet vil være plasskrevende og passer ikke inn i bygdetunets planer. Den forringer kulturlandskapet furskogen gir samt muligheter for parkering og bruk av området til andre formål enn fotball. Bygdetunet har også planer for nye aktiviteter i tilknytning til Drangedal bygdetun. Bygdetunet vil gjerne samarbeide med idrettslaget spesielt med tanke på skiløyper over bygdetunet, gjerne lysløyper. Tidligere forslag om kunstgressbane på hovedbanen ses på som riktig plassering av en kunstgressbane. Viser til vedlegg 2 og 3 merket Drangedal Bygdetunlag. Drangedal Bygdetunlag ber om at Drangedal Kommune regulerer det 12,1 daa store grus og skogsområdet øst for dagens bygdetun til LNF område og felles parkeringsareal for store arrangementer. 12

13 - Kommentar: I forslag til endring av reguleringsplan for Motjenn er det ikke tenkt plassering av en kunstgressbane. Områdene som er endret i forhold til eksisterende reguleringsplan for Motjenn er LNF-områder endret til bygdetunformål. Det 12.2 daa store området som i dag ligger inne i planen med formål Idrett skal opp til ny politisk vurdering. Gunnar A Berglind: Interessen for denne saken er som bruker av området i tur-sammenheng, visning av bygdetunet under besøk av tilreisende og i andre sammenhenger. Berglind har følgende merknader til planens del om å anvende området inne på furumoen og parkeringsområde til kunstgress fotballbane. Et nært naboskap for bygdetunet til en fotballbane som delvis omslutter tunet vil få uheldige virkninger. Alle som besøker og/eller bruker bygdetunet tar til seg atmosfæren og den særegne roen der inne. Utnyttelsen som er vist på planen vil ødelegge dette miljøet og stemningen i området, hvilke ikke er tatt hensyn til i planutkastet. Det 12,2 daa planlagte området vil bli for lite til en fotballbane. En fremtidig kunstgressbane vil bli hovedbanen for idrettsanlegget og må påregnes krav om tribuner og andre fasiliteter tilknyttet et slikt anlegg. Det vil dermed følge behov for utvidelser, som ytterligere vil kreve videre plass innover i bygdetunet og inn i de øvrige nabotomtene. Plassering av ny fotballbane bør legges i et område sør for de nåværende fotballbanene. - Kommentar. I forslag til endring av reguleringsplan for Motjenn er det ikke tenkt plassering av en kunstgressbane. Det 12.2 daa store området som i dag ligger inne i planen med formål Idrett skal opp til ny politisk vurdering. Naboer til Furumoen (der kunstgressbanen var tenkt plassert): Det vises til diskusjon i media den siste tiden angående plassering av kunstgressbane på furumoen langs Møane. Dersom dette området forblir formål idrett, og senere tiltenkt kunstgressbane vil dette medføre betydelig støy og sjenanse fra bla lyskastere rundt banen. Etter utbygging av fritidsboliger på Gautefall, har det det vært en betydelig økning i trafikken på riksvei 38. dette medfører mye forstyrrelser og støy. Det er derfor svært viktig for beboerne langs Møane at det ikke blir et idrettsanlegg som medfører mye støy på den andre siden også. Er det konsekvens utredet i forhold til støy og lysplager for idrettsanlegget?. Det å få et anlegg som vil være i bruk hele året, vil kunne medføre verditap på et eventuelt boligsalg. Det er ønsker om at området på og rundt furumoen skal fortsette å være som i dag, et flott rekreasjonsområde som alle kan benytte, både store og små, ikke bare til organisert trening. I dag blir området benyttet til turområde og gir rekreasjon til mange i alle aldersgrupper og med alle funksjonsevner. Som berørte naboer er det sterk motstand til å få dette området regulert til idrettsformål. - Kommentar: I forslag til endring av reguleringsplan for Motjenn er det ikke tenkt plassering av en kunstgressbane. Det 12.2 daa store området rundt furumoen og Møane, som i dag ligger inne i planen med formål Idrett skal opp til ny politisk vurdering. I tillegg til innkomne merknader/innspill og innsigelse, er det i sak 024/12 og sak 028/12 søkt om tilleggstomt for gnr 32, bnr 141 og gnr 32, bnr 152. Formannskapet har gitt varig dispensasjon fra reguleringsplan for Motjenn. Disse arealene må inn i nytt plankart. 13

14 Rådmannens vurdering I forslag til reguleringsplan for Motjenn som har vært ute til offentlig høring, er det ikke tatt stilling til plassering av kunstgressbane ei heller parkering etc. På bakgrunn av innspill, merknader og innsigelse fra offentlige etater og naboer til området samt fradeling av tilleggstomter bør det utarbeides nytt forslag til plankart med bestemmelser. Det må en politisk vurdering til om furumoen langs Møane bør settes til LNF område. Det bør også utarbeides en ny planbeskrivelse og planbestemmelser som tar stilling til rikspolitiske retningslinjer for barn og unge. I forlag til nytt plankart bør det inn plassering av kunstgressbane. Konklusjon På bakgrunn av innspill, merknader og innsigelse til planen, må det utarbeides en ny planbeskrivelse, plankart og planbestemmelser for reguleringsplanendring for Motjenn. Vedlegg til sak 14