DØNNA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 DØNNA KOMMUNE Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: kl MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 85/14 14/498 ÅRSBUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLAN /14 14/310 INVESTERINGSBUDSJETT BUDSJETTREGULERING OG FLYTTING TIL DRIFTSREGNSKAP 87/14 14/1522 SAMORDNING AV UNGDOMSTRINNET VED LØKTA OPPVEKSTSENTER TIL DBU- PROSESSPLAN 88/14 14/1722 UTSETTE MOTTAK AV FLYKNINGER 89/14 14/1707 FASTSETTING AV EIENDOMSSKATTESATSER FOR 2015 OG EVENTUELL INNFØRING AV SKATTEETATENS FORMUESGRUNNLAG SOM GRUNNLAG FOR TAKSERING 90/14 14/1713 OPPTAK AV KASSAKREDITTLÅN FOR /14 14/1705 BUDSJETT INNDRAGNING AV KJØPEKRAFT. 92/14 12/32 TILSKUDD TIL POLITISKE PARTIER - FJERNING AV KOMMUNAL BEVILGNING.

2 93/14 14/1688 BETALINGSSATSER BARNEHAGE OG SFO /14 14/1708 FASTSETTING AV VEILEDENDE NORMER FOR UTMÅLING AV STØNAD TIL LIVSOPPHOLD 95/14 14/1709 EGENBETALING FOR OMSORGSTJENESTER I /14 14/1711 OPPTAK AV LÅN TIL VIDEREFORMIDLING - STARTLÅN FOR /14 14/1692 GEBYRREGULATIV /14 14/1712 FASTSETTING AV GEBYR FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLING I /14 14/1416 KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER- UTLEIESATSER 2015 M.M. 100/14 14/1690 KOMMUNEHUSET - ANSKAFFELSE AV NYTT INVENTAR KOMMUNESTYRESALEN 101/14 13/652 INVESTERINGSTILTAK 2015 HALD IKT - ANDEL AV ANSKAFFELSER. 102/14 14/324 TILSKUDD TIL DRIFT AV KARRIERESENTRET YTRE HELGELAND. 103/14 14/1373 HELGELAND REGIONRÅD - BUDSJETT /14 13/9 KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSER PRIORITERING AV HANDLINGSPLAN 2015 Dønna, Anne Sofie S. Mathisen Ordfører Tor Henning Jørgensen Rådmann

3 Sak 85/14 ÅRSBUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLAN Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/498 Saksnr.: Utvalg Møtedato 118/14 Formannskapet /14 Eldrerådet /14 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at utskrivning av skatt på formue og inntekt skal skje i henhold til de maksimalsatser som Stortinget vedtar. 2. Kommunestyret vedtar rådmannens utkast til driftsbudsjett for 2015 med kr til fordeling på kommunens ansvarsområder og fordelt som foreslått i utkastet. 3. Kommunestyret vedtar rådmannens utkast til investeringsbudsjett for 2015 på totalt kr og fordelt på det enkelte investeringsprosjekt som foreslått i utkastet. 4. Kommunestyret vedtar rådmannens utkast til økonomiplan for perioden Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 118/14 Behandling: KP/FRP/H v/nils Jenssen fremmet følgende forslag til vedtak: Som rådmannens innstilling med følgende endringer: 1. Poster inn/ut i henhold til vedlegg i Arena for investering/drift 2. i 2015 selges eiendom tilsvarende minimum kr som avsettes til investeringsfond. Redusert renteutgift drift pga styrket likviditet kr Overskudd i årene avsettes til disposisjonsfond. AP v/dagfinn Ness Andreassen fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar at utskrivning av skatt på formue og inntekt skal skje i henhold til de maksimalsatser som Stortinget vedtar. 2. Kommunestyret vedtar Rådmannens utkast til driftsbudsjett for 2015 med kr til fordeling på kommunens ansvarsområder med følgende tiltak som legges inn: 50. Dønna ASVO redusert tilskudd VTA plasser Side 3 av 66

4 Sak 85/ Redusert Spesialundervisning Alt Omgjøring av stilling i Barnehagen 11. Opprettelse av nye stillinger Legekontor 37. DOS bemanningsreduksjon 47. Kommunehus-nytt låse-system 65. Nedklassifisering av veg 40. Vedlikehold av kommunale bygg 17. Eiendomsskatt-endra takstgrunnlag 25. Dos-utleie sykehjemsplasser (TMF) Følgende tiltak tas ut: 39. Partistøtte 66. Budsjett-balansen til Rådmannen 59. Reduksjon spesialundervisning alt Løkta Oppvekstsenter- overføring av U-trinnet til DBU 63. Omgjøring av stilling i Barnehagen Alt DOS- reduksjon bemanning alt DOS -Utleie av sykehjemsplasser 32. Nedklassifisering av kommunal veg Alt Vedlikehold kommunale bygg Alt Eiendomsskatt-endra takstgrunnlag Alt 2 3. Kommunestyret vedtar Rådmannens utkast til investeringsbudsjett for 2015 på totalt kr og fordelt på det enkelte investeringsprosjekt som foreslått i Rådmannens utkast med følgende tiltak som legges inn: 65. Gang og Sykkelsti Stavseng Alt Vannverket nytt renseanlegg Alt 2 Følgende tiltak tas ut: 62. DBU kjøp av PC Alt DOS Oppgradering av institusjonen-forstudie 34. Erverv av Areal Solfjellsjøen 35. Erverv av areal Bjørn 20. Gamle tannklinikken renovering 24. Kommunehuset nytt møtebord og stoler i kommunestyresalen 42. Opparbeide boligfelt Solfjellsjøen 44. Teknisk drift- utskifting av arbeidsbåt 22. Vannverket nytt renseanlegg Kommunestyret vedtar AP, SP og SV sitt forslag til økonomiplan for perioden Forslaget fra AP, SP og SV ble vedtatt med 4 stemmer. Forslaget fra KP/FRP fikk 2 stemmer. Rådmannens innstilling fikk ingen stemmer. Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar at utskrivning av skatt på formue og inntekt skal skje i henhold Side 4 av 66

5 Sak 85/14 til de maksimalsatser som Stortinget vedtar. 2. Kommunestyret vedtar Rådmannens utkast til driftsbudsjett for 2015 med kr til fordeling på kommunens ansvarsområder med følgende tiltak som legges inn: 50. Dønna ASVO redusert tilskudd VTA plasser 53. Redusert Spesialundervisning Alt Omgjøring av stilling i Barnehagen 11. Opprettelse av nye stillinger Legekontor 37. DOS bemanningsreduksjon 47. Kommunehus-nytt låse-system 65. Nedklassifisering av veg 40. Vedlikehold av kommunale bygg 17. Eiendomsskatt-endra takstgrunnlag 25. Dos-utleie sykehjemsplasser (TMF) Følgende tiltak tas ut: 39. Partistøtte 66. Budsjett-balansen til Rådmannen 59. Reduksjon spesialundervisning alt Løkta Oppvekstsenter- overføring av U-trinnet til DBU 63. Omgjøring av stilling i Barnehagen Alt DOS- reduksjon bemanning alt DOS -Utleie av sykehjemsplasser 32. Nedklassifisering av kommunal veg Alt Vedlikehold kommunale bygg Alt Eiendomsskatt-endra takstgrunnlag Alt 2 3. Kommunestyret vedtar Rådmannens utkast til investeringsbudsjett for 2015 på totalt kr og fordelt på det enkelte investeringsprosjekt som foreslått i Rådmannens utkast med følgende tiltak som legges inn: 65. Gang og Sykkelsti Stavseng Alt Vannverket nytt renseanlegg Alt 2 Følgende tiltak tas ut: 62. DBU kjøp av PC Alt DOS Oppgradering av institusjonen-forstudie 34. Erverv av Areal Solfjellsjøen 35. Erverv av areal Bjørn 20. Gamle tannklinikken renovering 24. Kommunehuset nytt møtebord og stoler i kommunestyresalen 42. Opparbeide boligfelt Solfjellsjøen 44. Teknisk drift- utskifting av arbeidsbåt 22. Vannverket nytt renseanlegg Side 5 av 66

6 Sak 85/14 4. Kommunestyret vedtar AP, SP og SV sitt forslag til økonomiplan for perioden Behandling/vedtak i Eldrerådet den sak 10/14 Behandling: Det ble fremmet følgende forslag til vedtak: Eldrerådet ber om at man unngår bemanningsreduksjon ved Dønna omsorgssenter, og at midlene til forprosjekt oppgradering av DOS tas inn igjen, slik rådmannen foreslo i sin innstilling. Vedtak: Eldrerådet ber om at man unngår bemanningsreduksjon ved Dønna omsorgssenter, og at midlene til forprosjekt oppgradering av DOS tas inn igjen, slik rådmannen foreslo i sin innstilling. Bakgrunn: Kommunelovens 45 pålegger kommunene å ha vedtatt budsjett for kommende kalenderår innen årets utgang. Kommunelovens 44 pålegger kommunene å utarbeide en økonomiplan som skal omfatte minst de fire neste budsjettår og som skal gi realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i perioden. Kommunens økonomireglement gir rådmannen ansvaret for å utarbeide en helhetlig økonomiplan/årsbudsjett og formannskapet ansvaret for å utarbeide en innstilling til kommunestyret i økonomiplan- og årsbudsjettsakene. Rådmannen utarbeider således ett utkast til årsbudsjett/økonomiplan og formannskapet utarbeider forslag som fremmes for kommunestyret. Økonomireglementet har også detaljerte bestemmelser om framdriftsplan og milepæler for budsjettprosessen samt at årsbudsjett og økonomiplan skal legges fram samlet i desembermøtet i kommunestyret. Saksutredning: Arbeidet med Dønna kommune sin økonomiplan for startet i utgangspunktet allerede i samme kommunestyremøte som vedtok økonomiplan for Med bakgrunn i de prognoser som ble lagt frem av rådmannen i sitt forslag til økonomiplan for perioden vedtok kommunestyret (sak 96/13) at det skulle gjennomføres et «effektiviseringsprosjekt» Formålet med prosjektet var å avdekke potensiale for utgiftsreduksjoner/inntektsøkninger - utover det som kommunens administrasjon allerede har utredet. Dette var også bakgrunnen for at det skulle engasjeres en ekstern konsulent til å bistå kommunen i dette arbeidet. Telemarksforskning ble i februar 2014 engasjert som ekstern konsulent. Telemarksforskning la frem sin sluttrapport under ett «oppsummeringsseminar» , og utkast til rapport ble gjennomgått. På dette seminaret deltok formannskap, tillitsvalgte, Side 6 av 66

7 Sak 85/14 rådmann, kommunalsjefer og enhetsledere. Endelig sluttrapport ble oversendt fra Telemarksforskning den 6. oktober. Tiltakene som Telemarksforskning foreslo ble av administrasjonen lagt inn som valgbare tiltak i budsjettverktøyet «Arena». Med unntak av to, som omhandlet private skoler, og dermed ligger utenfor kommunestyrets mandat. Administrasjonen har fortløpende forsøkt å kvalitetssikre de foreslåtte tiltakene, og holdet politisk nivå oppdatert om resultatene. Rådmannen presenterte konsekvensjustert økonomiplan for perioden for formannskapet i møte den 16. september 2014 og for kommunestyrets medlemmer, tillitsvalgte, enhetsledere m.fl. i arbeidssamling den 6. oktober I arbeidssamling ble også innmeldte nye drifts- og investeringstiltak gjennomgått. Prioriteringsdugnad ble avholdt den 3. november 2014, og her deltok kommunestyrets medlemmer, tillitsvalgte, enhetsledere, m.fl. De ulike partigrupperingene utarbeidet da skisser til økonomiplan. Disse er en sentral del av det grunnlaget som rådmannen har benyttet i det videre arbeidet med å utarbeide utkast til årsbudsjett for og økonomiplan for perioden I tillegg er det avholdt møter med enhetsledere og kommunalsjefer underveis i budsjettarbeid. I budsjettprosessen har både rådmann, enhetsledere, tillitsvalgte og kommunestyrets medlemmer benyttet Arena som budsjetteringsverktøy og rådmannen henviser til dette når det gjelder foreslåtte drifts- og investeringstiltak, både til tall og kommentarer.. I tillegg henviser rådmannen til vedlagte utkast til økonomiplan for perioden , og da særlig til kapittel 4.0 «Budsjettforutsetninger», samt til resten av kap.4 (tall m.m. for det enkelte ansvarsområde), jfr. saksvedlegg. I prosessen med å utarbeide årsbudsjett for 2015 og økonomiplan for perioden har rådmannen i hovedsak fulgt de bestemmelser som er gitt i kommunens økonomireglement. Unntakene er fristene for arbeidssamlingen og prioriteringsdugnaden, som ble noen dager forsinket. Årsaken var at sluttrapporten fra Telemarksforskningen ikke ble presentert før 1.10., og at innholdet i rapporten var forventet å bli en del av grunnlaget for årets budsjettprosess. Vurdering: Rådmannen viser til at også arbeidet med utkast til økonomiplan for perioden har vært preget av vanskelige prioriteringer i forhold til utgiftsreduksjoner for å oppnå budsjettbalanse i perioden. Etter første runde med konsekvensjustert budsjett la det an til en reduksjon på ca. 10 millioner kroner i forhold til dagens driftsnivå. I prosessen ble dette etter hvert redusert til ca. 6 millioner, noe som fortsatt er ett dramatisk tall. I tillegg til den omtalte reduksjonen i driftsnivå, så ser vi også at befolkningssammensetningen i Dønna kommune endrer seg ved at de eldre (67 år og eldre) blir relativt fler. Det vil bety en endring av kommunens tjenesteproduksjon, som en konsekvens av disse endringene. De foreslåtte tiltak er realistiske og vil måtte medføre ett dårligere tjenestetilbud til kommunens innbyggere. Når det er sagt så er rådmannen allikevel av den formening at for de fleste av kommunens innbyggere så vil tjenestetilbudet også bli bra de kommende år. Økonomiplanen følger opp linjen fra i fjor, med forsiktighet i forhold til å foreslå nye investeringstiltak med tilhørende låneopptak. Rådmannen mener at det fortsatt er vesentlig at Side 7 av 66

8 Sak 85/14 kommunen, etter flere år med store investeringer, begrenser nye låneopptak slik at kommunens lånegjeld kan reduseres. I forbindelse med både årsbudsjett 2015 og økonomiplan er det lagt til grunn at kommunen har en anstrengt likviditet. Tidligere års budsjett er balansert ved bruk av midler fra ulike fond. Denne muligheten har ikke Dønna kommune lenger, slik at den økonomiske situasjonen må beskrives som meget stram. Konsekvensen av dette, relatert til forslag til budsjett og økonomiplan, er at det legges opp til oppbygging av nye fond gjennom driftsmessige overskudd i årene som kommer. Selv om det ikke er noen garanti for at resultatet blir likt forslaget, så er dette et signal om nødvendigheten av å sikre likviditeten, slik at vår kommune er bedre rustet til å takle uplanlagte, økonomiske utfordringer. Balansen i budsjettforslaget er skjør, og det anses som meget lite sannsynlig at regnskapet for 2015 vil kunne tilfredsstille det sentrale signalet om netto driftsresultat på 3 % (av brutto driftsinntekter). Forhåpentligvis vil de grepene som er foreslått kunne gjøre at muligheten for å nå slike resultat er tilbake fra Vedlegg: 1. Rådmannens utkast til økonomiplan for perioden Side 8 av 66

9 Sak 86/14 INVESTERINGSBUDSJETT BUDSJETTREGULERING OG FLYTTING TIL DRIFTSREGNSKAP Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/310 Saksnr.: Utvalg Møtedato 66/14 Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Punkt 1 Kommunestyret gjør følgende avsetninger i investeringsregnskapet og gir rådmannen fullmakt til å gjennomføre nødvendig budsjettregulering: Prosjekt Utgifter ifm my pensjonsordning kr Prosjekt Nytt ventilasjonsanlegg DOS kr Rådmannen gis også fullmakt til å regulere mva og overføringer fra drift i investeringsregnskapet i forbindelse med at mva fra 2014 skal føres direkte i investeringsregnskapet. Punkt 2 Rådmannen gis fullmakt til å flytte følgende prosjekter fra investering til driftsregnskapet, samt å gjennomføre nødvendig budsjettregulering. Prosjekt Adresseprosjekt Prosjekt Bygningsvedlikehold Prosjekt Kommuneplanens arealdel Prosjekt Vannverk utbedring hovedplan Til å finansiere prosjektene i driftsregnskapet (med unntak av prosjekt 60036, som er selvfinansierende) benyttes følgende midler: Reserverte tilleggsbevilgninger på kr (konto /100) Økt inntektsanslag på kr (konto ) Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 137/14 Side 9 av 66

10 Sak 86/14 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Punkt 1 Kommunestyret gjør følgende avsetninger i investeringsregnskapet og gir rådmannen fullmakt til å gjennomføre nødvendig budsjettregulering: Prosjekt Utgifter ifm my pensjonsordning kr Prosjekt Nytt ventilasjonsanlegg DOS kr Rådmannen gis også fullmakt til å regulere mva og overføringer fra drift i investeringsregnskapet i forbindelse med at mva fra 2014 skal føres direkte i investeringsregnskapet. Punkt 2 Rådmannen gis fullmakt til å flytte følgende prosjekter fra investering til driftsregnskapet, samt å gjennomføre nødvendig budsjettregulering. Prosjekt Adresseprosjekt Prosjekt Bygningsvedlikehold Prosjekt Kommuneplanens arealdel Prosjekt Vannverk utbedring hovedplan Til å finansiere prosjektene i driftsregnskapet (med unntak av prosjekt 60036, som er selvfinansierende) benyttes følgende midler: Reserverte tilleggsbevilgninger på kr (konto /100) Økt inntektsanslag på kr (konto ) Bakgrunn: Det er særlig 2 prosjekter der midler må overføres. Utgiftene til ny pensjonsordning vil ikke påløpe før i 2015, og midlene må være tilgjengelige da. I tillegg er byggingen av ventilasjonsanlegg på DOS forsinket da anbudskonkurransen måtte kjøres på nytt pga formelle feil ved anbudene. Før årsskiftet må det gjøres vedtak om overføring av midler i investeringsregnskapet for at det skal være mest mulig i balanse før årsregnskapet gjøres opp. Det må gjøres vedtak om avsetning dersom midlene ikke skal gjøres opp sammen med resten av investeringsregnskapet. Vi har også fått påpekning fra revisjonen om at investeringsbudsjett og investeringsregnskap inneholder utgifter som skal føres i driftsregnskapet. Det har i Dønna kommune vært praksis for å føre praktisk talt alle prosjekter med kostnadsramme på over i investeringsregnskapet. Dette er ikke i henhold til regnskapsreglene. For det første skal beløpsgrensen være (+mva), men i tillegg skal det gjelde enten anskaffelser av Side 10 av 66

11 Sak 86/14 eiendeler (driftsmidler/anlegg), og som er bestemt til varig eie eller bruk, eller påkostning på eksisterende varige driftsmidler. Det skilles mellom vedlikehold (som skal i driftsregnskapet) og påkostning (som skal i investeringsregnskapet). Det er en del investeringstiltak i våre budsjetter og regnskap som ikke tilfredsstiller disse kriteriene, og som dermed må flyttes til driftsregnskapet. Teknisk sett er dette en enkel sak, men problemet er finansieringen. I investeringsregnskapet brukes det i hovedsak lån og utbytte fra Helgelandskraft til å finansiere tiltakene. Disse midlene er ikke tilgjengelig for bruk i driftsregnskapet. En gjennomgang viser at følgende budsjetterte investeringstiltak må flyttes til driftsregnskapet: MVA-komp. (kan flyttes til drift) Bruk av ubundne inv.fond Bruk av lån Overføring fra andre Prosjekt Adresseprosjekt Prosjekt Bygningsvedlikehold Prosjekt Kommuneplanens arealdel Sum utgift (må ha finansiering) (må ha finansiering) (må ha finansiering) Sum I tillegg kommer prosjekt Vannverk utbedring hovedplan, som også må over til driftsregnskapet (selvfinansierende). Til sammen innebærer dette at det må finnes finansiering for kr i driftsregnskapet. Det er vanskelig å finansiere dette på driften. Det er ikke tilgjengelige midler i denne størrelsesorden. Det står igjen kr på reserverte tilleggsbevilgninger som kan benyttes. Da gjenstår en rest på kr Det foreslås at inntektsanslaget på premieavvik settes opp med tilsvarende beløp, men det gjøres oppmerksom på at dette er en teknisk inndekning på grunn av at det ikke er mulig å finne annen inndekning så seint på året, og at det kan føre til et underskudd på driftsregnskapet. Vedlegg: Ingen Side 11 av 66

12 Sak 87/14 SAMORDNING AV UNGDOMSTRINNET VED LØKTA OPPVEKSTSENTER TIL DBU- PROSESSPLAN Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1522 Saksnr.: Utvalg Møtedato 119/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar framlagte prosessplan for samordning av ungdomstrinnet ved Løkta oppvekstsenter til Dønna barne- og ungdomsskole. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 119/14 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig avvist. Vedtak: Rådmannens innstilling ble avvist (enstemmig) Bakgrunn: Ved kommunestyrets behandling av økonomiplanen for , ble det forutsatt at ungdomstrinnet ved Løkta oppvekstsenter samordnes med ungdomstrinnet ved Dønna barneog ungdomsskole fra 1.august Saksutredning: Det kan være ulike årsaker til at en kommune finner det nødvendig å flytte skoletilbudet til noen elever. Å flytte ungdomsskoletrinnet fra Løkta oppvekstsenter til Dønna barne- og ungdomsskole begrunnes i økonomiske hensyn. Dette står kommunen fritt å gjøre, så lenge det nye skolestedet er skikket til å ivareta den enkeltes rettigheter etter opplæringsloven. Endring av skolested for et barn i grunnskolealder er et inngripende tiltak for eleven og familien. Omorganisering av skoletilbudet skaper nesten uten unntak reaksjoner i lokalsamfunnet. Vedtak om å legge ned en skole er ikke et enkeltvedtak - og reglene i forvaltningslovens kap. IV, V og VI kommer derfor ikke til anvendelse. Men tildeling av skoleplass for en elev med bakgrunn i en skolenedleggelse - er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b), fordi vedtaket er bestemmende for rettigheter og plikter for en eller flere bestemte personer, og her kommer forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandlingen til anvendelse. Herunder lovens kapittel IV- VI. Reglene skal sikre at berørte grupper involveres i prosessen på et tidlig tidspunkt. Side 12 av 66

13 Sak 87/14 Forvaltningslovens 17 stiller krav om at saken skal være så godt opplyst som mulig før endelig vedtak treffes. Det betyr at alle som har interesser i saken skal høres ikke bare alle skolens utvalg - elevråd, foreldreråd og samarbeidsutvalg (Opplæringsloven 11-1 andre ledd), men også alle andre som har interesser i skolen som lag og foreninger og lokalutvalg. Forvaltningsloven 16 krever at alle som er part i saken skal varsles og gis anledning til å uttale seg. Det betyr at alle som kan tenkes å sitte med relevant informasjon i saken skal kunne komme med sine innspill hvor fordeler og ulemper begrunnes. Vurdering: Samordning av ungdomstrinnet ved Løkta oppvekstsenter til Dønna barne- og ungdomsskole vurderes som en regulering av kretsgrense for ungdomstrinnets del. I innstillingen til opplæringsloven uttaler Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen blant annet: Komiteen viser til at regulering av kretsgrenser bestemmes av kommunen gjennom forskrift, jf 8-1. Spørsmålet om skolestruktur og eventuelle nedleggelser av skoler berører foreldre og nærmiljø stort. Komiteen mener det er viktig å gi foreldre mulighet til å uttale seg om disse spørsmål før beslutninger fattes. Komiteen vil i denne sammenheng vise til at departementet i sin kommentar til 8-1 første ledd andre punktum legger til grunn at forvaltningsloven 37 innebærer at blant andre foreldrerådet eller samarbeidsutvalget ved den enkelte skole skal høres før kommunen vedtar forskriften. For å ivareta dette er det utarbeidet en prosessplan, slik at de berørte partene kan få mulighet til å uttale seg. Prosessplan: DATO TILTAK ANSVARLIG Utarbeide høringsdokument med konsekvensanalyse Konsulent Informasjonsmøte med skolens ansatte Rektor Sende ut høringsdokument til følgende: Konsulent Løkta oppvekstsenter: Elevråd, Foreldreråd og Samarbeidsutvalg Lokalutvalg. Eventuelle lag og foreninger. Fagorganisasjonene Frist for innspill fra høringsinstanser Konsulent Ferdig utarbeidet saksframlegg for politisk behandling Konsulent Side 13 av 66

14 Sak 87/ Behandling i formannskapet Rådmann Behandling i kommunestyret Rådmann Skriftlig orientering om kommunestyrets vedtak og begrunnelse til berørte parter Konsulent. Parallelt skal det arbeides med følgende: Utarbeide oversikt over ansatte og deres tilsettingsforhold Kommunalsjef II Kartlegging av skyssbehov Rektor Fellesmøte med ansatte og ledelse ved skolene Rektorer Kontakte fylket for møte om skyssplanlegging Ordfører Innen medio februar Møte med fylket angående skyss Ordfører og enhetsledere Utarbeide plan for samordning av skoletilbudet for ungdomstrinnet ved Løkta oppvekstsenter og Dønna barne- og ungdomsskole med fokus på elever og ansatte. Rektor ved Løkta oppvekstsenter og rektor ved Dønna barne- og ungdomsskole Innen 1.mai 2014 Drøftingsmøte med organisasjonene Kommunalsjef II og enhetsledere I dette forslag til prosessplan er de hensyn som forvaltningsloven foreskriver forsøkt ivaretatt. Et grundig utarbeidet høringsdokument med konsekvensanalyse er en forutsetning for at saken kan behandles videre. Saksbehandler tilrår at kommunestyret vedtar framlagte prosessplan for samordning av ungdomstrinnet ved Løkta oppvekstsenter til Dønna barne- og ungdomsskole. Vedlegg: Side 14 av 66

15 Sak 88/14 UTSETTE MOTTAK AV FLYKNINGER Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 14/1722 Saksnr.: Utvalg Møtedato 120/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyrets vedtak i sak 62/14 endres, slik at bosetting av 15 flyktninger i 2015 utsettes til 2. halvår. Bosetting skal skje fra august Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 120/14 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyrets vedtak i sak 62/14 endres, slik at bosetting av 15 flyktninger i 2015 utsettes til 2. halvår. Bosetting skal skje fra august Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 62/14 å bosette 15 flyktninger i 2015, og at bosetting skulle skje i første halvår. Vurdering: I forbindelse med budsjettarbeidet er det laget prognoser for inntekter og utgifter i forbindelse med bosetting etter kommunestyrets vedtak. Konsekvensene av kommunestyrets vedtak om bosettingstidspunkt i første halvår er lagt inn i konsekvensjustert budsjett. Bosetting i første halvår gir en økonomisk utfordring i forbindelse med at dette gir uforholdsmessig høye utgifter til voksenopplæring det første året. Det er derfor i rådmannens budsjettforslag til formannskapet lagt inn et alternativ der bosetting utsettes til andre halvår i tråd med det som ble beskrevet for kommunestyret på budsjettdugnadsmøtet. Dette gir betydelig bedre økonomi for 2015 (ca 1,7 millioner bedre enn konsekvensjustert budsjett). Årsaken til dette er at tilskuddene er de samme uansett når på året flyktningene bosettes, mens utgiftene til voksenopplæring og introduksjonsstønad blir mye mindre. I prinsippet burde mesteparten av dette vært satt av på fond, men det er ikke noen forskjell på å ta disse midlene inn i driften og det å bruke av disposisjonsfond eller andre avsatte midler. På den annen side vil bosetting i 2. halvår ikke utløse tilskudd gjennom rammetilskuddet for det påfølgende året. Dette er kun en utsetting, da rammetilskuddet i løpet av hele bosettingsperioden vil være det samme. Rammetilskuddsordningen er komplisert, og modellen kan tyde på at flyktninger i arbeidsfør alder uansett ikke gir målbar økning i rammetilskuddet. Side 15 av 66

16 Sak 88/14 Med bakgrunn i det som fremkommer av saksframlegget er forslaget om å utsette bosetting til andre halvår 2015 lagt inn i rådmannens budsjettforslag. Vedlegg: Ingen Side 16 av 66

17 Sak 89/14 FASTSETTING AV EIENDOMSSKATTESATSER FOR 2015 OG EVENTUELL INNFØRING AV SKATTEETATENS FORMUESGRUNNLAG SOM GRUNNLAG FOR TAKSERING Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 14/1707 Saksnr.: Utvalg Møtedato 121/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Punkt 1 Kommunestyret vedtar at eiendomsskatten for 2015 holdes uendret og skrives ut med en skattesats på 7 promille. Eiendomsskatt skrives ut med grunnlag i 100 % av fastsatt takst uten bunnfradrag. Områdefaktoren endres til 1 for alle eiendommer som har 0,8, slik at områdefaktoren blir 1 i hele kommunen. Eiendommer som fritas for eiendomsskatt i 2015 i medhold av Eiendomsskattelovens 7: Bjørnsøya med bygninger tilhørende foreningen Bjørnsvågen. Dønna ASVO Nord-Dønna gressbane med klubbhus Dønna kystlag Lauvøya GL Vårbris Dønnes Dønnes kristelige ungdomshus Dønnes GL Solkverv Stavseng GL Glimt Glein Våg og Skei forsamlingshus - Våg GL Heimly Solfjellsjøen GL Kveldsol Skaga Løkta Ungdomslag Løkta Vandve UL Vandve GL Bjørn Hestad bygdehus Nordvika Handelssted Snekkevik skole (Småbruk)Stiftelse på Løkta museumsarbeid Bygninger plassert innefor verneområdet Altervatn Løkta bedehus Vandve bedehus Alle båtforeninger i kommunen Nord-Dønna Montessoriskole Punkt 2 Side 17 av 66

18 Sak 89/14 Rådmannen bes om å legge fram et forslag om hvordan kommunen kan øke sine eiendomsskatteinntekter fra 2016 ved å ta i bruk utskriving av eiendomsskatt etter Skatteetatens formuesverdier, samt et eventuelt opplegg for finansiering og taksering av øvrige eiendommer i forbindelse med dette. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 121/14 Behandling: AP/SV v/ Dagfinn Ness Andreassen fremmet følgende forslag til vedtak: Punkt 1 Kommunestyret vedtar at eiendomsskattesatsen for 2015 settes til 7 promille. Eiendomsskatten i Dønna kommune for 2015 skal utskrives etter Skatteetatens formuesverdier for eiendommer som har slik verdi. Øvrige eiendommer opprettholder sin takst, men med områdefaktor 1 i hele kommunen. Eiendomsskatt skrives ut med grunnlag i 100 % av fastsatt takst uten bunnfradrag. Eiendommer som fritas for eiendomsskatt i 2015 i medhold av Eiendomsskattelovens 7: Bjørnsøya med bygninger tilhørende foreningen Bjørnsvågen. Dønna ASVO Nord-Dønna gressbane med klubbhus Dønna kystlag Lauvøya GL Vårbris Dønnes Dønnes kristelige ungdomshus Dønnes GL Solkverv Stavseng GL Glimt Glein Våg og Skei forsamlingshus - Våg GL Heimly Solfjellsjøen GL Kveldsol Skaga Løkta Ungdomslag Løkta Vandve UL Vandve GL Bjørn Hestad bygdehus Nordvika Handelssted Snekkevik skole (Småbruk)Stiftelse på Løkta museumsarbeid Bygninger plassert innefor verneområdet Altervatn Løkta bedehus Vandve bedehus Alle båtforeninger i kommunen Nord-Dønna Montessoriskole Punkt 2 Rådmannen gis fullmakt til å innhente nødvendig kompetanse for gjennomføring av tiltaket. KP/FRP v/nils Jenssen fremmet følgende forslag: 1. Kommunestyret vedtar at eiendomsskatten for 2015 holdes uendret. Side 18 av 66

19 Sak 89/14 2. Fritaksliste som i rådmannens forslag. Forslag fra AP/SV ble vedtatt med 4 stemmer. Forslaget fra KP/FRP fikk 2 stemmer. Rådmannens innstilling fikk ingen stemmer. Vedtak: Punkt 1 Kommunestyret vedtar at eiendomsskattesatsen for 2015 settes til 7 promille. Eiendomsskatten i Dønna kommune for 2015 skal utskrives etter Skatteetatens formuesverdier for eiendommer som har slik verdi. Øvrige eiendommer opprettholder sin takst, men med områdefaktor 1 i hele kommunen. Eiendomsskatt skrives ut med grunnlag i 100 % av fastsatt takst uten bunnfradrag. Eiendommer som fritas for eiendomsskatt i 2015 i medhold av Eiendomsskattelovens 7: Bjørnsøya med bygninger tilhørende foreningen Bjørnsvågen. Dønna ASVO Nord-Dønna gressbane med klubbhus Dønna kystlag Lauvøya GL Vårbris Dønnes Dønnes kristelige ungdomshus Dønnes GL Solkverv Stavseng GL Glimt Glein Våg og Skei forsamlingshus - Våg GL Heimly Solfjellsjøen GL Kveldsol Skaga Løkta Ungdomslag Løkta Vandve UL Vandve GL Bjørn Hestad bygdehus Nordvika Handelssted Snekkevik skole (Småbruk)Stiftelse på Løkta museumsarbeid Bygninger plassert innefor verneområdet Altervatn Løkta bedehus Vandve bedehus Alle båtforeninger i kommunen Nord-Dønna Montessoriskole Punkt 2 Rådmannen gis fullmakt til å innhente nødvendig kompetanse for gjennomføring av tiltaket. Bakgrunn: Dønna kommune innførte eiendomsskatt for hele kommunen i Eiendomsskatt er en kommunal skatt som kommunene selv bestemmer om de vil skrive ut. Reglene om eiendomsskatt er gitt i Lov om Eigedomsskatt til kommunane. Inntektene av skatten tilfaller Side 19 av 66

20 Sak 89/14 kommunen selv, og kommunen står fritt til å bestemme hvordan inntektene av skatten skal brukes. Eiendomsskatt er en bruttoskatt som blir utskrevet på faste eiendommers bruttoverdi. Det tas ikke hensyn til hvilke inntekts- og formuesforhold eieren har for øvrig. Skatten ilegges etter en takst på hver eiendom. Taksering skal skje hvert 10. år Driftsdelen av jord- og skogbrukseiendom er fritatt for eiendomsskatt. Eiendomsskatten kan være på minst 2 promille og maksimum 7 promille av takstverdien. Det første året en kommune skriver ut eiendomsskatt, kan ikke skatten være høyere enn 2 promille. Skattesatsen kan også bare økes med 2 promille fra et år til det neste. Det må også avgjøres hvilken prosentsats av taksten som skal skattlegges, og om det skal være noe bunnfradrag. Vurdering: I samsvar med budsjettforslaget innstilles det på at eiendomsskattesatsen videreføres med 7 promille i Satsen ble øket fra 6 til 7 promille fra og med 2011 (maksimal sats). I tillegg skal det hvert år vedtas en liste over eiendommer som er fritatt for eiendomsskatt. Listen er ikke foreslått endret fra Alminnelig taksering skal som hovedregel foretas hvert 10. år, og taksten gjelder for hele perioden. Det er nylig vedtatt et nytt alternativ for eiendomsskattetaksering. Det er innført en ordning der man kan bruke skattemyndighetenes opplysninger for eiendommer slik de fremkommer av selvangivelsene til den enkelte som grunnlag. Dersom kommunen beslutter å endre skatteutskrivingen til å skje etter bestemmelser om bruk av formuesgrunnlag vil det være hjemmel for ny taksering av alle eiendommer. Takseringsalternativet ved bruk av formuesgrunnlag for eiendomsskatteformål vil bare omfatte boliger som formuesverdsettes etter skatteloven Det innebærer at all eiendomsskattepliktig eiendom som ikke klassifiseres som boligeiendom etter skatteloven 4-10, likevel må takseres av den kommunale takstnemnden. Det gjelder bl.a.: Våningshus på gårdsbruk Sekundærboliger som Skatteetaten har definert som fritidsboliger Boliger tilhørende ikke skattepliktige organisasjoner / institusjoner Boligdel i kombinasjonsbygg hvor hele bygget er registrert i matrikkelen som næringsbygg Telemarksforskning har som tiltak foreslått å ta i bruk det nye takseringsalternativet. Særlig for kommuner som innfører eiendomsskatt er dette aktuelt, da man slipper å besiktige mange eiendommer. Vanligvis vil skattlegging etter Skatteetatens formuesverdier gi lavere takster, men hos oss er takstene lave og Telemarksforskning mener at skatteinntektene på denne måten vil øke med inntil 1,7 millioner. Det er foreløpig få kommuner som har innført denne innkrevingsmåten, slik at erfaringene fra disse kommunene er ikke samlet inn og systematisert av KS ennå. I Nord-Norge er det, i følge KS, to kommuner som har tatt dette i bruk fra i år - Hammerfest og Sømna. Erfaringene viser Side 20 av 66

21 Sak 89/14 at man sparer arbeid ved innføring (for dem som ikke har hatt eiendomssskatt tidligere), men det gjøres oppmerksom på at inntil 10 % av eiendommene kan mangle formuesverdi slik dataene overføres fra Skatteetaten. For vår del vil disse eiendommene bli stående med den taksten de har i dag, dersom denne utskrivningsmåten skal tas i bruk fra En del eiendommer har også formuesverdier som er åpenbart for lave, og disse vil få for lav eiendomsskatt. Kommunen vil ikke ha mulighet til å gjøre noe med dette. Det er adgang til å taksere alle eiendommer på nytt - når man innfører eiendomsskatt basert på skatteetatens formuesgrunnlag, selv om det ikke er gått 10 år siden forrige taksering. Denne adgangen er gitt for å redusere forskjellsbehandling ved at takstene er satt på forskjellige tidspunkter. Tidsaspektet er krevende. Rådmannen kan ikke gi noen garanti for at det er teknisk mulig å få innført dette i alle systemer innen utgangen av februar (som er fristen etter loven). Det har vært tatt kontakt med et firma som kan bistå med dette. Kostnaden vil være betaling for medgått tid, grovt estimert (sammen med en del andre kostnader) til kr mva. Firmaet advarer mot tidsaspektet, og at det kan være vanskelig å nå ut med kommunikasjon til befolkningen på en måte som ivaretar legitimiteten ved takstsystemet i kommunen. Firmaet var også usikre på om det vil være et krav om ny taksering av andre eiendommer, men rådmannen har ikke funnet juridisk grunnlag for dette. Den største utfordringen er likevel legitimitet i befolkningen. Det vil virke urimelig at det plukkes ut en andel av skatteyterne som skal bære hele økningen i eiendomsskatt. Fritidsboliger skjermes helt, mens mange andre skatteytere for en svært stor økning av eiendomsskatten. Minst skatteytere får tredobling av eiendomsskatten, omtrent like mange kan få en dobling av eiendomsskatten, mens de fleste boliger får en økning på %. Leiligheter skattlegges hardere enn eneboliger. Skatteyterne utenfor Bjørn og Solfjellsjøen får en litt høyere økning enn andre, da det ikke brukes en områdefaktor i det nye systemet. Boligeiendommer utenfor Solfjellsjøen og Bjørn har en omregningsfaktor på 0,8 i dag. Rådmannen vil også informere om at det er andre måter å øke eiendomsskatten på. Områdefaktoren kan endres eller fjernes, dette kan øke eiendomsskatten med ca Det kan også innføres eiendomsskatt på flytebrygger - dersom fritaket for båtforeningene fjernes. Hvis man tar sikte på å gå over til det nye skattleggingsalternativet fra 2016, vil man ha bedre tid til å vurdere om det bør foretas en ny taksering av samtlige eiendommer. Dette vil gi et potensiale for mer eiendomsskatt også fra andre eiendommer. Ved ny taksering kan anslaget om 1,5 million i økte inntekter trolig økes til det dobbelte gitt at man fortsatt bruker 7 promille og ikke har bunnfradrag. Samtidig får man et mer rettferdig system. Blant de valgbare tiltakene som er knyttet til grunnlaget for budsjettarbeidet for 2016 (finnes i «Arena»), er det ikke lagt inn midler til innføring av nytt taktsgrunnlag for eiendomsskatt. Slik rådmannen forstår beregningene fra Telemarksforskning, er det tatt høyde for dette ved at forventet økt inntekt fra eiendomsskatten er satt lavere første året enn de påfølgende. I rådmannens alternativ i forslag til budsjett for 2016, er det ikke satt av midler til takstering. Den økte inntekten på ca , som kan skapes ved at områdefaktoren fjernes eller endres, Side 21 av 66

22 Sak 89/14 kan dekke behovet (helt eller delvis) for finansiering av takstering og andre kostnader knyttet til innføring av nytt takstgrunnlag. Vedlegg: Ingen Side 22 av 66

23 Sak 90/14 OPPTAK AV KASSAKREDITTLÅN FOR 2015 Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 251 Arkivsaksnr.: 14/1713 Saksnr.: Utvalg Møtedato 122/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner at det opptas ett kassakredittlån for 2015 på inntil kr og gir rådmannen fullmakt til å godkjenne lånevilkår m.m. Kommunestyret godkjenner at det opptas ett kassakredittlån for 2015 på inntil kr som byggelånsfinansiering for Åssletta omsorgsboliger, og gir rådmannen fullmakt til å godkjenne lånevilkår m.m (forlengelse av tidligere vedtak). Kommunestyret godkjenner at det opptas ett kassakredittlån for 2015 på inntil kr som byggelån for fiskerihavn Åkervågen, og gir rådmannen fullmakt til å godkjenne lånevilkår m.m (forlengelse av tidligere vedtak). Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 122/14 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret godkjenner at det opptas ett kassakredittlån for 2015 på inntil kr og gir rådmannen fullmakt til å godkjenne lånevilkår m.m. Kommunestyret godkjenner at det opptas ett kassakredittlån for 2015 på inntil kr som byggelånsfinansiering for Åssletta omsorgsboliger, og gir rådmannen fullmakt til å godkjenne lånevilkår m.m (forlengelse av tidligere vedtak). Kommunestyret godkjenner at det opptas ett kassakredittlån for 2015 på inntil kr som byggelån for fiskerihavn Åkervågen, og gir rådmannen fullmakt til å godkjenne lånevilkår m.m (forlengelse av tidligere vedtak). Bakgrunn: Kommunens likviditet er av en slik situasjon at det er nødvendig med kassakredittlån for å oppfylle forpliktelser når det gjelder å betale lønn og regninger til rett tid. Et slikt låneopptak må vedtas av kommunestyret for hvert år. I det vedtatte reglementet for finansforvaltning i Dønna kommune er det fastsatt som et delmål at kommunen til en hver tid skal ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser. Side 23 av 66

24 Sak 90/14 Kommunens likviditet er betydelig dårligere enn tidligere siden det er brukt fondsmidler som egenkapital til investeringer. Videre er det også brukt fondsmidler for å opprettholde driftsnivået. Det legges opp til bruk av fondsmidler også i Sammen med at alt overskudd er brukt i driften, betyr dette at likviditeten ikke bygges opp. Vurdering: Kassakreditten har vært brukt i varierende omfang gjennom året, og noen dager i februar var den fullt utnyttet. Det ligger an til at den vil bli brukt i stort omfang også i november/desember For å sikre seg utover i 2015 bør det gis fullmakt til å øke kassakreditten til kr Ved utnyttelse av vil renteutgiftene være ca pr måned. I tillegg bes det om fullmakt til å forlenge kassakreditten kommunen har sikret seg som byggelånsfinansiering for Åssletta og fiskerihavn Åkervågen til prosjektene er ferdig og tilskudd utbetalt. Vedlegg: Ingen Side 24 av 66

25 Sak 91/14 BUDSJETT INNDRAGNING AV KJØPEKRAFT. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1705 Saksnr.: Utvalg Møtedato 123/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å iverksette inndragning av kjøpekraft tilsvarende kr fra 2014 til 2015, og gir rådmannen fullmakt til å fordele dette mellom ansvarsområdene i årsbudsjettet for 2015 og i økonomiplanen for Samt, om nødvendig, balansere dette mot avsetning til reserverte tilleggsbevilgninger. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 123/14 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar å iverksette inndragning av kjøpekraft tilsvarende kr fra 2014 til 2015, og gir rådmannen fullmakt til å fordele dette mellom ansvarsområdene i årsbudsjettet for 2015 og i økonomiplanen for Samt, om nødvendig, balansere dette mot avsetning til reserverte tilleggsbevilgninger. Bakgrunn: I prosessen med utarbeidelse av årsbudsjett for 2015 og økonomiplan for perioden er det innmeldt som tiltak å gjennomføre en inndragning av kjøpekraft gjennom å redusere anslaget på prisstigning med tilsammen kr Saksutredning: I konsekvensjustert årsbudsjett for 2015 er det forutsatt en prisøkning på kjøp av varer og tjenester tilsvarende 2,5 % fra 2014 til 2015, dette på alle konti utenom lønn som er justert med 2,7 %. Resten av økonomiplanperioden er videreført med 2015-priser. I budsjettprogrammet Arena er det lagt inn et nytt driftstiltak benevnt inndragning av kjøpekraft på kr , dette er lagt inn på ansvarsområde 1800 Reserverte tilleggsbevilgninger. Vurdering: Rådmannen har valgt tiltak Inndragning av kjøpekraft kr i sitt utkast til årsbudsjett for 2015 og økonomiplan for perioden Konsekvensene av dette tiltaket vil være at alle kommunens driftsenheter må redusere sitt innkjøp av varer og tjenester tilsvarende, dette vil Side 25 av 66

26 Sak 91/14 medføre at enhetsledere må foreta strengere prioriteringer - som igjen vil bli merkbart for kvaliteten på tjenestetilbudet. Når årsbudsjett- og økonomiplandokumentet skal ferdigstilles må man gå inn i budsjetteringsverktøyet Arena og justere satsen på forventa prisstigning, slik at total beløpet som «spares» blir nærmest mulig kr Videre at man får fordelt dette på alle konti for kjøp av varer og tjenester. Da det vil være bortimot umulig å få dette til å bli nøyaktig kr , derfor bør rådmannen få fullmakt til å justere endelig budsjett mot reserverte tilleggsbevilgninger. Vedlegg: Side 26 av 66

27 Sak 92/14 TILSKUDD TIL POLITISKE PARTIER - FJERNING AV KOMMUNAL BEVILGNING. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 12/32 Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/12 Formannskapet /12 Kommunestyret /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at ordningen med kommunale tilskudd til politiske partier som er representert i Dønna kommunestyre opphører med virkning f.o.m Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 124/14 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig avvist. Vedtak: Rådmannens innstilling ble avvist (enstemmig). Bakgrunn: Kommunen har vedtatt en ordning med årlig kommunal støtte til de politiske partier som gjennom kommunestyrevalget er blitt representert i kommunestyret. I forbindelse med utarbeidelse av årsbudsjett for 2015 og økonomiplan for perioden er fjerning av denne ordningen ett av mange tiltak som er vurdert i forbindelse med nødvendige utgiftsreduksjoner. Saksutredning: I forbindelse med fremleggelse av Lov om visse forhold vedrørende de politiske partier i 2005 ble det gjennomført endringer i tilskuddsordningen til de politiske partier f.o.m Dønna kommunestyre behandlet dette i møte den og fattet da slikt vedtak under sak 31/06: 1. Kommunestyret vedtar å videreføre ordningen med tilskudd til politiske partier og listesamarbeid som gjennom kommunestyrevalg er blitt representert i kommunestyret. 2. Kommunestyret vedtar at det i 2006 og 2007 skal utbetales et årlig grunnbeløp på kr til hver parti- eller listesamarbeidsgruppering og et årlig tilskudd på kr for hver kommunestyrerepresentant. Side 27 av 66

28 Sak 92/14 Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å beregne tilskuddsutbetalingen til det enkelte parti/listesamarbeidsgruppering. 3. Kommunestyret vedtar at kommunens utgifter i 2006 skal inndekkes i tilsvarende reduksjon i bevilgning til reserverte tilleggsbevilgninger. Rådmannen foretar nødvendig budsjettregulering i henhold til tidligere gitte fullmakter. Når det gjelder partistøtten som utbetales med ett kronebeløp pr. stemme så administreres denne av Fylkesmannen og partiene mottar årlig slik statlig støtte. Kommunestyret behandlet spørsmålet om opphør av den kommunale ordningen i møte den og fattet da slikt vedtak under sak 18/12: Kommunestyret vedtar at ordningen med kommunale tilskudd til politiske partier som er representert i Dønna kommunestyre opphører med virkning f.o.m Kommunestyret behandlet dette spørsmål på nytt i møte den og fattet da slikt vedtak under sak 1/13: Kommunestyret vedtar å gjeninnføre ordningen med kommunalt tilskudd til de politiske partier som er reprresentert i kommunestyret. Kommunestyret vedtar at grunnbeløpet skal være kr og representanttillegget skal være kr , dette med virkning f.o.m Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å foreta årlig utbetaling til det enkelte parti. Med bakgrunn i sistnevnte vedtak og sammensetningen i kommunestyret utbetales følgende beløp: Parti Grunnbeløp Antall repr. Repr.tillegg Sum støtte AP Kr Kr Kr SV Kr Kr Kr SP Kr Kr Kr H Kr Kr Kr FrP Kr Kr Kr KP Kr Kr Kr Totalt utbetalt kr I konsekvensjustert årsbudsjett for 2015 og økonomiplan for perioden er det lagt inn kr på ansvarsområde 1600 Driftstilskudd som bevilgning til de politiske partier i kommunen. Vurdering: Fjerning av ordningen med kommunalt tilskudd til de politiske partier som er representert i kommunestyret er ett av mange tiltak som er lagt inn i forbindelse med årets budsjettprosess. Rådmannen har i sitt utkast til årsbudsjett for 2015 og økonomiplan for perioden valgt dette tiltak. Rådmannen er klar over at fjerning av den kommunale tilskuddsordningen vil virke negativt i forhold til lokalpolitisk arbeid, men har sett seg nødt til å forslå dette tiltak. Side 28 av 66

29 Sak 92/14 Vedlegg: Side 29 av 66

30 Sak 93/14 BETALINGSSATSER BARNEHAGE OG SFO 2015 Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: 400 &00 Arkivsaksnr.: 14/1688 Saksnr.: Utvalg Møtedato 125/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar følgende barnehagesatser per måned med virkning fra : Foreldre-betaling oppholdstid SATS 2015 Opphold SATS 2015 Mat/drikke SAMLET BETALING dager /2 dag 90% dager /2 dag - 70% dager ½ dag dager dag a) For heldagsbarnehager kreves foreldrebetaling for 11 mnd.pr.år (juli er betalingsfri). For barnehager som følger skoleåret (start/slutt), kreves foreldrebetaling for 10 mnd. pr.år (hele juli, halve juni og halve august er betalingsfrie). b) For familier med mer enn ett barn i barnehagen, gis 30 % søskenmoderasjon i foreldrebetalingen for barn nummer to og 50 % for tredje eller flere barn. Moderasjonen gjøres alltid gjeldende for det barnet som har minst barnehagetilbud og gjelder kun for barn med faste plasser. c) Enkeltdager betales med kr. 360,- inklusiv mat per dag. Timetilbud gis ikke. d) Oppstart i første halvdel av måneden (1.-15.) betales fra 1. i måneden. Oppstart i andre halvdel av måneden (16.-) betales fra 16. i måneden. 2. Kommunestyret vedtar følgende SFO-satser per måned med virkning fra : SFO Dønna barne- og ungdomsskole: Foreldrebetaling oppholdstid SATS 2015 Opphold SATS 2015 Mat/drikke SAMLET BETALING kortdager kortdager kortdager kortdager kortdag SFO- Løkta oppvekstsenter: Foreldrebetaling oppholdstid SATS 2015 Opphold SATS 2015 Mat/drikke SAMLET BETALING 2015 Side 30 av 66

31 Sak 93/14 Tilbud elev A Tilbud elev B a) Det kreves foreldrebetaling for 11 mnd. pr.år (juli er frimåned). b) For familier med mer enn ett barn i SFO, gis 30 % søskenmoderasjon i foreldrebetalingen for barn nummer to og 50 % for tredje eller flere barn. Moderasjonen gjøres alltid gjeldende for det barnet som har minst SFO-tilbud og gjelder kun for barn med faste plasser. c) Enkeltdager har samme pris som kortdag pluss pris for mat/drikke. d) Timetilbud gis ikke. e) Oppstart i første halvdel av måneden (1.-15.) betales fra 1. i måneden. Oppstart i andre halvdel av måneden (16.-) betales fra 16. i måneden. f) Elever som bruker sfo-tilbudet og samtidig benytter seg av leksehjelp 2 undervisningstimer per uke får et fradrag i foreldrebetalingen på 150 kr per måned. Elever som bruker sfo-tilbudet og benytter seg av 1 time gratis kulturskoletilbud per uke får et fradrag i foreldrebetalingen på 80 kr per måned. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 125/14 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar følgende barnehagesatser per måned med virkning fra : Foreldre-betaling oppholdstid SATS 2015 Opphold SATS 2015 Mat/drikke SAMLET BETALING dager /2 dag 90% dager /2 dag - 70% dager ½ dag dager dag a) For heldagsbarnehager kreves foreldrebetaling for 11 mnd.pr.år (juli er betalingsfri). For barnehager som følger skoleåret (start/slutt), kreves foreldrebetaling for 10 mnd. pr.år (hele juli, halve juni og halve august er betalingsfrie). b) For familier med mer enn ett barn i barnehagen, gis 30 % søskenmoderasjon i foreldrebetalingen for barn nummer to og 50 % for tredje eller flere barn. Moderasjonen gjøres alltid gjeldende for det barnet som har minst barnehagetilbud og gjelder kun for barn med faste plasser. Side 31 av 66