Svar på søknad om utslippstillatelse lokaliteten Kasterholmen i Sør-Varanger kommune

Transkript

1 FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMARKKU FYLKKAMANNI Miljøvernavdelingen Birasgåhttenossodat Finnmark fylkeskommune Henry Karlsens plass Vadsø Deres ref Deres dato Vår ref Sak 2016/3994 Ark Vår dato Saksbehandler/direkte telefon: Eirik Frøiland Svar på søknad om utslippstillatelse lokaliteten Kasterholmen i Sør-Varanger kommune Vi viser til søknad fra Lerøy Aurora AS, om ny lokalitet for oppdrett av laks ved Kasterholmen i Sør-Varanger kommune. Vedtak Fylkesmannen avslår søknaden om ny lokalitet ved Kasterholmen, med hjemmel i lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 (forurensningsloven) 11 og 16. De forurensningsmessige ulempene med etableringen, sammenholdt med fordeler og ulemper for øvrig, tilsier at det ikke skal gis tillatelse. Redegjørelse for saken Lerøy Aurora AS søker om ny lokalitet for oppdrett av laks ved Kasterholmen i Bugøyfjord. Omsøkt MTB er 3600 tonn, og årlig fôrforbruk er estimert til 5000 tonn. Lokaliteten ligger delvis i område avsatt til akvakultur, men ca. halve anlegget vil ligge i et natur-, frilufts-, fiske-, ferdsel- og akvakulturområde. Når planbeskrivelsen ble vedtatt, 19. februar 2002, vurderte Sør-Varanger kommune det slik at etablering av akvakultur i områdene avsatt til NFFFA, ikke ville medføre store konflikter. I uttalelse til den aktuelle søknaden har kommunen imidlertid fattet vedtak om å støtte innspill fra Bugøynes Fiskarlag, med anbefaling om at konsekvensene for friluftsområder, fiskeri og miljø utredes. Kunnskapsgrunnlaget for vedtaket Bunntopografi Anlegget er tenkt plassert mellom land og en gruppe skjer og holmer, mellom Vagnfjorden og Oterfjorden. Bunnen er relativt flat like under anlegget, med variasjon fra 42 til 48 meter. Anlegget blir liggende over en grunn rygg eller sund mellom hhv. landnagnfjordholmen og Kasterholmen (med flere holmer og skjær). I nordvestlig munning av sundet ligger terskelen i Bugøyfjord. Terskelen har dybde ca. 60 meter, og innenfor denne er dybden i Bugøyfjorden ca meter. Utenfor terskelen munner Bugøyfjorden ut i Varangerfjorden. I sørøstlig Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Statens hus fmfipostmottak@fylkesmannen.no VADSØ

2 Side 2 av 6 retning øker dybden til ca. 150 m, ved munningen av Oterfjorden, hvor samme selskap har en godkjent lokalitet med MTB 3480 tonn. Avstanden mellom de to lokalitetene vil bli ca. 2 km. Sedimentundersøkeiser og bunnfauna Søknaden inneholder en forundersøkelse fra februar 2016, etter metodikk fra NS 9410 B- undersøkelse. Rapporten viser at alle stasjoner har sand som primærsediment, og tre stasjoner har også skjellsand. 7 av 10 stasjoner har innslag av steinbunn, men det er likevel funnet tilstrekkelig med løst sediment for kjemiske målinger på samtlige stasjoner. Faunaen bestod av dyr fra ulike dyrearupper, herunder gravende børstemark, skjell, krepsdyr og pigghuder. Som forventet ved en ny lokalitet fremstod området som upåvirket av organisk belastning. Det er også utført en C-undersøkelse, i april Stasjonene er lagt i et transekt i retning nord, fra den nordligste delen av anlegget. Dette er den antatte hovedretningen for partikkelspredning fra det planlagte anlegget. Nær- og overgangsstasjonene hadde begge mest sand og noe grus i sedimentprøvene. På fjernstasjonen (ca. 400 m fra anlegget) er det litt større dybde (62 m), og mer finkornet sediment med silt og leire, i tillegg til sand. På alle stasjoner er det registrert god eller svært god tilstand for bunnfaunaparametre. Artstall og individtall ligger innenfor eller noe høyere enn normalen. Kjemiske målinger i sedimentprøvene viste naturlige nivåer av TOC, fosfor og metaller. I tillegg til C-undersøkelsen ble det gjennomført en undersøkelse etter ASC-standarden. Her var det lagt stasjoner i returstrømretningen. Disse stasjonene viste høyere verdier av TOC, og stasjonen KAS-6 hadde tilstandsklasse 5 (svært ciårlig). Prøven på denne stasjonen viste også noe sverting og lukt i sedimentet. Dette indikerer organisk belastnina i området. Strømforhold og vannutskiftning Det er utført strømmålinger ved lokaliteten fra oktober til desember Dette er en grunn lokalitet, med liten dybdeforskjell mellom sprednings- og bunnmålinger av strøm (hhv. 41 og 46 m). Det er målt sterk gjennomsnittlig strøm (4 cm/sek) med stabil og klart definert hovedretning mot nordvest. Det er grunn til å tro at størst partikkelspredning blir i nordlig retning, da det ligger to holmer ligger like vest/nordvest for anlegget, og det er svært grunt mellom holmene og land. Sundet med dybde ca. 40 m dreier nordlig nedstrøms målepunktet. Naturmangfold For avgjørelse av søknad om utslippstillatelse, vil de naturverdier som kan påvirkes av forurensning i form av støy, lys og utslipp til vann være relevante. I naturbase er alle holmene og skjærene som ligger tett rundt det planlagte anlegget registrert som hekkeområde og leveområde for ærfugl. Det er også registrert hekking av krykkje på den nærmeste holmen, Sumppår, men i følge databasen Seapop har det ikke vært hekking der de siste årene. Seapop viser derimot at det er en stor hekkekoloni av Storskarv på samme holme, med over 100 registrerte par. Dette bekreftes av Statens Naturoppsyn, som har vært der på fugletelling (pers. komm.). SNO opplyser videre om at den nordligste av holmene ved Kasterholmen brukes mye av selartene havert og steinkobbe. Fiskeridirektoratets database Yggdrasil viser at anlegget vil overlappe med gyteområde for rognkjeks, lodde og kongekrabbe. Også registreringer i Naturbase og uttalelse fra Bugøynes Fiskarlag viser at dette er et område med mye kongekrabbe, og fiskarlaget skriver at de antar at krabben formerer seg her.

3 Side 3 av 6 Fylkesmannens vurderinger Forhold for spredning og nedbrytning av utslipp fra anlegget Strømmålingene gir et bilde av en lokalitet med akseptable forhold for spredning og omsetning av organisk materiale fra anlegget. Bunnforholdene viser fravær av de mest finkornede sedimenttypene. Det er en stasjon i ASC-undersøkelsen hvor innholdet av organisk karbon er høyt, men dette vil ligge oppstrøms anlegget med tanke på hovedretningen for partikkelspredning. Det antas at organisk materiale fra den omsøkte produksjonsstørrelsen vil kunne omsettes uten at det oppstår uakseptable forhold på bunnen. Grenseverdiene for nærsonen er tilpasset oppdrett med åpne merder, og selv om det regnes som akseptabelt, vil forurensningen av bunnen være betydelig sammenlignet med naturlige forhold. Påvirkning på naturmangfold Det ligger viktige leve- og hekkeområder for flere arter sjøfugl på holmene som omkranser lokaliteten. Særlig må det trekkes frem at Sør-Varangers største hekkekoloni av storskarv holder til på den nærmeste holmen i vest-enden av anlegget, ca. 100 meter fra anlegget. Skarv kan ofte tilpasse seg forstyrrelser fra mennesker, og oppholder seg også i urbane områder. Likevel er det kjent at hekkesuksessen kan gå ned ved forstyrrelser nær reirplasser. Dette skyldes gjerne at skarven ved forstyrrelser vil forlate reiret en kort stund, og da vil predatorer som måkefugl og ravn plyndre reirene for egg og unger (NINA-rapport 1199). Lokale erfaringer med skarv, utenom hekkeplasser, er at den oppsøker oppdrettsanlegg og gjør skade. Ved anlegget Lausklubben, ca. 15 km i luftlinje fra Kasterholmen, har Lerøy Aurora sett seg nødt til å søke fellingstillatelse på skarv, sel og oter. Skarven beskrives i søknaden som tidvis pågående; «den skader mye oppdrettsfisk ved å stikke denne med nebbet slik at fisk som blir skadet blir påført unødvendige lidelser før den til slutt dør i merden». Fylkesmannen har vært i kontakt med driftspersonell i selskapet, som opplyser at dette nå håndteres ved å skremme skarven med hagleskudd. Skarven har lært seg å gjenkjenne oppdrettsbåten, og flykter når denne kommer. Hele området rundt lokaliteten er viktig for ærfugl. Studier har vist at andefugl som forstyrres av båter fem ganger om dagen, må innta vesentlig mer føde per dag for å kompensere for energien som brukes til flukt (Korschgen et al., 1985). Anlegget vil antakelig delvis fortrenge ærfugl fra de optimale beiteplassene mellom holmene til mindre optimale, og da går næringstilgangen ned samtidig som energibehovet går opp. I anleggets umiddelbare nærhet tilsier et stort antall miljøundersøkelser ved oppdrettsanlegg at forurensning fra lokaliteten vil påvirke bunnfaunen, slik at arter som ærfuglen beiter på vil forsvinne. Det er gjennomført eksperimentelle studier av båttrafikk og effekt på mytende ærfugl (Skei, 2014). Gjennomsnittlig avstand som utløser fluktrespons var 330 meter, med min/maks meter. Samtlige av holmene og skjærene rundt anlegget vil ligge innenfor 700 meter, og en vesentlig del av områdene som er viktig for fugl vil ha mindre enn 330 meter avstand til anlegget. NINA-rapport 1199 foreslår en buffersone på 700 meter, basert på flere studier. En av holmene, ca. 600 meter fra anlegget, er mye brukt av selartene steinkobbe og havert. Det er ikke kjent om dette brukes som kasteplass, men det kan regnes som sikkert at selen bruker holmen ved hårfelling og som liggeplass for øvrig. Vi har ikke dokumentasjon som viser om støy vil påvirke selen. Det som derimot er velkjent, er at sel vil oppsøke oppdrettsanlegg og forsøke å ta seg inn i merdene. Som nevnt søkte Lerøy Aurora i 2015 om fellingstillatelse, ved lokaliteten Lausklubben vest for Bugøynes. Før felling vil det gjøres forsøk på å skremme selen bort.

4 Side 4 av 6 Vekting av forurensning mot fordeler og ulemper for øvrig Når Fylkesmannen vurderer om utslippstillatelse skal gis, skal det legge vekt på forurensningen som anlegget vil gi, veid opp mot øvrige fordeler og ulemper ved å gi tillatelse. Herunder ligger verdiskapning og arbeidsplasser kontra negative virkninger for andre brukere av området og andre verdier. Etablering av oppdrettsanlegg ved Kasterholmen vil være negativt for lokale kystfiskere, jf. uttalelse fra Bugøynes Fiskarlag. Det vil fysisk beslaglegge områder som fiskerne bruker, med restriksjoner for fiske og ferdsei, og det vii føre til iokai forurensning som kan påvirke gyte- og leveområder for fisk oa krabbe. Fiskeridirektoratets uttalelse i saken bekrefter at området er del av gytefelt for rognkjeks, lodde og kongekrabbe. Det samme gytefeltet er allerede berørt av to andre oppdrettslokaliteter; Vagnfjorden og Oterfjorden. Førstnevnte har ikke vært i bruk i nyere tid. Fiskeridirektoratet viser til sporingsdata for fiskefartøy, som bekrefter at fem fartøy jevnlig bruker området. Hovedsakelig gjelder dette fiske etter kongekrabbe. Fiskeridirektoratet mener likevel, ut i fra en helhetsvurdering, at etableringen ikke vil føre til en vesentlig forverring for fiskeriene. En oppdrettslokalitet kan generere stor verdiskapning, og flere arbeidsplasser. I denne saken foreligger imidlertid en kommentar fra Fiskeridirektoratet (datert 5. oktober 2016), hvor fiskerimyndighetene mener at Lerøy Aurora AS ikke har synliggjort tilstrekkelig behov for lokaliteten Kasterholmen. Fiskeridirektoratet ser indikasjoner på at virksomheten ikke har behov for ytterligere lokalitetskapasitet i forhold til selskapsbiomassen. Alle oppdrettslokaliteter hvor det brukes åpne merder gir betydelig forurensning i nærsonen, men dette regnes som akseptabelt når kommunen som planmyndighet har regulert området til akvakulturformål. I dette tilfellet er ca. halve anlegget tenkt plassert i et flerbruksområde, hvor akvakultur er sidestilt med arealformålene natur, ferdsel, fiske og friluft. Fylkesmannen mener forurensning fra anlegget vil gi negativ påvirkning på alle disse formålene: Dersom skarvekolonien ikke fortrenges av normal driftsrelatert støy fra anlegget, vil den måtte jages aktivt med støy for å unngå skader på oppdrettsfisken. Sel som bruker den ene holmen vil også måtte skremmes bort, jf. tidligere erfaring fra Lausklubben. Ærfuglbestanden i området må antas å bli påvirket av forurensning, enten som støy eller bunnforurensning. De fem fiskebåtene som bruker området regelmessig vil bli berørt, selv om fiskeridirektoratet mener dette er uvesentlig i et større perspektiv. Den samlede belastningen på de registrerte gyteområdene for lodde, rognkjeks og kongekrabbe vil øke, da det ligger to oppdrettslokaliteter innenfor samme gyteområder allerede. I mange tilfeller vil slike effekter likevel oppveies av fordelene ved å gi utslippstillatelse. De positive effektene av å gi tillatelse ved Kasterholmen er imidlertid dårlig begrunnet og synes små, jf. fiskeridirektoratets vurdering av virksomhetens manglende behov for lokaliteten. Vurdering av kunnskapsgrunnlaget Søknaden er vedlagt dokumentasjon om miljøforholdene på lokaliteten. For øvrig er det innhentet opplysninger om naturverdier fra offentlige databaser, samt gjennom dialog med Statens naturoppsyn og selskapets driftspersonell. Kravet til kunnskapsgrunnlaget vil som hovedregel være oppfylt dersom man har lagt til grunn tilgjengelig vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap.

5 Side 5 av 6 Føre - var - prinsippet Føre-var-prinsippet innebærer at ved usikkerhet om hvilke virkninger forurensningen fra anlegget vil ha på miljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet, jf. naturmangfoldloven (NML) 9. Samlet belastning jf. NML 10 Lokaliteten Kasterholmen ligger i vannforekomsten Varangerfjorden-ytre. Den økologiske tilstanden er vurdert som god, men kjemisk tilstand er klassifisert til «ikke god». Dette skyldes høye nivåer av nikkel i sedimenter. Gitt størrelse og vannutskiftning på vannforekomsten er det usannsynlig at etableringen medfører risiko for at tilstanden forringes i vannforekomsten som helhet, selv om det finnes andre oppdrettsanlegg, kommunalt avløp og annen industriaktivitet med utslipp til samme vannforekomst. Konklusjon Dokumentasjonen av miljøforholdene ved Kasterholmen sannsynliggjør at utslipp fra et akvakulturanlegg med MTB 3600 tonn vil kunne spres og brytes ned, uten at det oppstår uakseptabel forurensning av resipienten. Forurensning av sjøbunnen i nærområdet vil likevel kunne ha effekter på beiteområder for ærfugl. Forurensning i form av støy vil kunne ha store effekter på hekke- og leveområder for ærfugl og storskarv. Det er også andre negative effekter av etableringen. Etablering av en oppdrettslokalitet vil normalt medføre store positive virkninger i form av arbeidsplasser og verdiskapning, men i denne saken ser ikke Fylkesmannen at dette argumentet er gjeldende, med henvisning til Fiskeridirektoratets vurdering av virksomhetens behov for lokaliteten. Tvert i mot tyder høringsuttalelsen fra Bugøynes Fiskarlag at etableringen kan gi negative effekter på lokal verdiskaping og sysselsetting, ved at etableringen kommer i konflikt med lokale fiskefartøyers dokumenterte bruk av området. Her legges det også vekt på at ca. halve anlegget vil ligge i et flerbruksområde, hvor arealformålene fiskeri og ferdsel er likestilt med akvakultur. Utviklingen i kongekrabbefisket, og dette fiskets særlige betydning for Bugøynes, tilsier at hensynet til fiskeri i dette området bør vektlegges tyngre i dag enn når gjeldende arealplan var på høring i Samlet sett mener Fylkesmannen at de forurensningsmessige ulempene med etableringen, sammenholdt med fordeler og ulemper for øvrig, tilsier at det ikke skal gis tillatelse. Søknaden avslås. Klageadgang mv. Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet i henhold til forvaltningsloven kapittel VI av sakens parter, eller andre med rettslig klageinteresse, innen 3 uker fra det tidspunktet underretning om dette vedtaket er kommet fram til vedkommende part. Klagen bør begrunnes og skal angi det vedtak som det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen i Finnmark. En eventuell klage fører ikke til at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Dersom vedtaket blir påklaget, kan Fylkesmannen eller Miljødirektoratet bestemme at vedtaket ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er endelig avgjort, jamfør forvaltningsloven 42. Avgjørelsen av spørsmålet om iverksettelse kan ikke påklages jamfør forvaltningslovens 2 bokstav b, jamfør 28. Vi ber om at vår referanse oppgis ved henvendelse til oss.

6 Side 6 av 6 Med hilsen Bente Christiansen fylkesmiljøvernsjef Eirik Frøiland senioringeniør Dette dokumentet er godkjent elektronisk og derfor uten underskrift. Kopi til: Kystverket Postboks Ålesund Bugøynes Fiskarlag 9935 BUGØYNES Lerøy Aurora AS PB TROMSØ Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Mattilsynet Postboks Brumunddal Sør-Varanger kommune Postboks Kirkenes