Hvordan gjøre de beste best?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan gjøre de beste best?"

Transkript

1 Hvordan gjøre de beste best? - eksempler på læringsprinsipper, virkemidler og metoder for påvirkning av fotballferdighet for spillere i alderen år. Trener III Nils Lexerød

2 Forord Jeg vil først om fremst rette en stor takk til alle dem jeg har jobbet sammen med i Sarpsborg de siste seks sesongene. Uten de mange faglige og gode diskusjonene vi har hatt opp gjennom årene kunne denne oppgaven ikke blitt skrevet. En spesiell takk rettes til Kenneth Øby. Kenneth har i alle år initiert og vært en pådriver for gode diskusjoner og faglig utvikling i arbeidet med spilleutviklingen i Sarpsborg. Jeg vil også takke Bjørn Petter Ingebrigtsen i Strømsgodset og Andreas Hauger i Vålerenga for deres bidrag til denne oppgaven. Veilederen min, Åge Steen, har kommet med mange gode innspill. En stor takk til ham. Til slutt vil jeg takke ledelsen i Sarpsborg 08 som har lagt forholdene til rette for at jeg kunne gjennomføre Trener III-kurset. Nils Lexerød Sarpsborg Innhold Forsidebilde: Emmanuel Amarh (16 år) legger an til skudd i kamp for Sarpsborg 08 mot Stavanger (Foto: Frank Githmark) 2

3 Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn og problemstilling Den norske spilleutviklingsmodellen Viktige kjennetegn ved fotballspillet Hva er fotballferdighet? Fotballferdighet og arenamodellen Læringsprinsipper for påvirkning av fotballferdighet Aktivitetsprinsippet Spesifisitetsprinsippet Funksjonalitet Flytsonemodell og utviklingsfaser Spilleprinsippmodell Virkemidler og metoder for påvirkning av fotballferdighet Trening Lagstrening Gruppetrening Individuell trening Kamp Testing Hospitering Videoanalyse Litteratur

4 1. Innledning 1.1 Bakgrunn og problemstilling Spillerutvikling er et satsningsområde i norsk fotball. I 2004 opprettet Norges Fotballforbund (NFF) prosjektet Spillerutvikling i toppklubb. Prosjektets målsetting var å gjøre de beste best gjennom å kvalitetssikre spillernes hverdag med hensyn på blant annet treningsmengde, treningskvalitet, kamparena og skole (Anon. 2008). Sarpsborg 08 var i perioden en av klubbene som deltok i prosjektet. Gjennom denne perioden har vi kontinuerlig utviklet, innenfor definerte økonomiske rammer, klubbens spillerutviklingsprogram ut fra fire hovedfaktorer, Fig. 1. Mål Struktur Humankapital (kompetanse) Læringsprinsipper, virkemidler og metodikk Humankapital Mål Prinsipper, virkemidler & metodikk Struktur Fig 1. Oppbygningen av et spillerutviklingsprogram med mål, struktur, humankapital (kompetanse), læringsprinsipper, virkemidler og metodikk. Det viktigste i et spillerutviklingsprogram er å definere tydelige mål. Hva er det vi ønsker å oppnå? Målsettinger har liten nytte dersom de ikke anvendes aktivt i den daglige beslutningsprosessen. Tydelige mål som anvendes aktivt gjør det enklere å prioritere og bidrar dermed til en entydig retning på arbeidet. Målsettingene for et spillerutviklingsprogram påvirker derfor direkte hvordan strukturen på programmet skal være, hvilken kompetanse de som jobber i programmet skal inneha og hvilke læringsprinsipper, virkemidler og metoder som benyttes. 5

5 Med struktur menes hvordan spillerutviklingsprogrammet er bygd opp i forhold til antall treningsgrupper og lag på ulike alderstrinn, hvordan treningsgruppene og lagene er sammensatt, samarbeid med breddeklubber, samarbeid med skoler, samarbeid med krets, internasjonalt samarbeid, kartlegging og rekruttering av spillere etc. Den viktige ressursen i et hvert spillerutviklingsprogram er humankapitalen i form av kompetansen til de menneskene som jobber der. Det er viktig at kompetansen i teamet er komplementær, og i samsvar med klubbens målsettinger for spillerutviklingsarbeidet. Innenfor den gitte strukturen må humankapitalen benytte sin kompetanse til å tilrettelegge for gode læringsprosesser i henhold til klubbens mål. Forskjellige læringsprinsipper, virkemidler og metoder kan benyttes for å fremme læring av fotballferdighet. Med læringsprinsipper menes overordnede prinsipper for hvordan læringsprosessen gjennomføres. Aktivitets- og spesifisitetsprinsippet er eksempler på slike prinsipper. Virkemidler er hva som gjennomføres som en del av læringen i den hensikt å påvirke fotballferdigheten. Trening og kamp er opplagte eksempler på virkemidler. Andre eksempler er hospitering, testing og bruk av videoanalyse. Metodikk er hvordan de ulike virkemidlene gjennomføres. Det er utallige metoder som kan brukes i trenings og kampsituasjon. Det er også mange ulike måter å gjennomføre hospitering, testing og videoanalyse på. Formålet med denne oppgaven er å beskrive hvordan ulike læringsprinsipper, virkemidler og metoder brukes i Sarpsborg 08 for å fremme utviklings- og læringsprosesser for de beste spillerne mellom 16 og 21 år. Hovedeksemplene fra Sarpsborg 08 er supplert med eksempler fra Strømsgodset og Vålerenga. Det må presiseres at hensikten med oppgaven ikke er å sammenligne de nevnte klubbenes spillerutviklingsprogram. Oppgaven har derfor ikke et ordinært diskusjons- og konklusjonskapittel. I stedet vil det fortløpende, i beskrivelsen av hvordan ulike utviklings- og læringsprosesser legges opp i Sarpsborg 08, komme eksempler på forskjeller og likheter med de to andre klubbene. Før vi starter med å se på hvordan vi kan påvirke fotballferdigheten i et helhetlig perspektiv ved bruk av ulike læringsprinsipper (kap. 2), en spilleprinsippmodell (kap 3.) og virkemidler og metoder (kap. 4) må vi ha kjennskap til hvordan dette kan gjøres i en toppklubb innenfor rammene av den norske spillerutviklingsmodellen (kap. 1.2). Vi må også ha kjennskap til viktige kjennetegn ved fotballspillet. Det vil si fotballspillets egenart (kap. 1.3). Videre må vi definere fotballferdighet (kap.1.4). Uten kjennskap til spillets egenart og en klar definisjon av hva vi ønsker å påvirke vil det bli vanskelig, om ikke nær sagt umulig, å gjøre fornuftige prioriteringer. Manglende evne til å prioritere vil igjen medføre at spillerutviklingen blir lite målrettet. Den enkelte spillers utvikling er ikke bare avhengig av den påvirkning han eller hun får gjennom trening og kamp. Kjennskap til hvordan de øvrige arenaene der spilleren ferdes (skole, venner, familie, arbeid, etc.) innvirker på utvikling av fotballferdighet er derfor viktig (kap 1.5). 1.2 Den norske spilleutviklingsmodellen Den norske spillerutviklingsmodellen, slik den er skissert av NFF, bygger på tre grunnpilarer: Toppspillerutviklere i toppklubbene Aldersbestemte landslag Spilleutviklere i kretsene 6

6 Etter denne modellen skal toppklubbene ivareta utvalgte spillere på guttesiden i alderen år. På jentesiden skjer denne oppfølgingen av aldersbestemte landslagstrenere med støtte fra spillerutviklere i kretsene. I tillegg til klubbfotballen vil de beste spillerne som regel være involvert i aldersbestemt landslagsfotball som omfatter spillere fra år av begge kjønn. For å sikre oppfølging av spillere fra de mange små og store breddeklubbene over hele landet har NFF engasjert 18 spillerutviklere i kretsene. Disse har ansvaret for spillere av begge kjønn i alderen år. Spillerutvikler i krets har ansvaret for den aktiviteten som skjer på sone- og kretsnivå. Det er en klar tendens til at toppklubbene rekrutterer spillere fra breddeklubbene ved en stadig lavere alder. I hvilket omfang dette gjøres vil blant annet være avhengig av strukturen i den enkelte toppklubb samt kompetansen som klubben besitter. Toppklubbens geografiske beliggenhet har også stor betydning for hvilken rekrutteringspolitikk som utdøves. Et naturlig tidspunkt for overgang fra bredde- til toppklubb vil i mange tilfeller være ved overgang til videregående skole. Samtlige toppklubber i Norge samarbeider i dag med videregående skoler for trening av spillere på dagtid, enten privat eller gjennom det offentlige. Samarbeid mellom toppklubb og skole er særdeles viktig for å sikre en fornuftig totalbelastning i spillernes hverdag. Derfor er de fleste av de beste spillerne tilknyttet til toppklubbene og deres spillerutviklingsprogram fra det året de fyller 16 år. Fra dette tidspunktet øker også toppklubbenes engasjement rundt de beste spillerne betraktelig. Treningsmengden økes, spillerne kommer inn på klubbenes junior elitelag (noen få sågar i a- stallene) og mange spiller både på junior- og rekruttlag. I arbeidet med denne oppgaven har jeg derfor lagt til grunn at toppklubbene har ansvaret for spillerne fra det året de fyller 16 år. Sarpsborg 08, Fredrikstad, Strømsgodset og Sandefjord er eksempler på klubber der oppfølgingen av de beste spillerne først starter i egen klubb ved 16 års alder. Fram til dette er de beste spillerne knyttet til moderklubb, samtidig som de deltar i toppklubbenes og kretsenes spillerutviklingsprosjekter. Vålerenga og Stabæk er eksempler på klubber som har valgt en annen modell. I disse klubbene starter utvelgelsen av de beste spillerne allerede ved år, og oppfølgingen skjer på klubbens egne lag, kombinert med kretsaktivitet. 1.3 Viktige kjennetegn ved fotballspillet Tilrettelegging for læring av fotballferdigheter må ta utgangspunkt i det som skal læres, nemlig fotballspillet. Inngående kjennskap til viktige kjennetegn ved spillets egenart er derfor avgjørende for å kunne skape gode læringsprosesser. Fotballspillet kan karakteriseres på mange måter. I Sarpsborg 08 har vi valgt å ta utgangspunkt i at fotball er kroppslig utfoldelse, kamp, samhandling og problemløsning (Rongland 2008). Fotball inviterer til en variert kroppslig utfoldelse. Spillet et åpent i den forstand at deltakerne er fri til å handle og bevege seg på en rekke forskjellige måter gjennom spillets gang. Selv om regelverket setter begrensninger, rommer de fleste spillsituasjoner mange bevegelses- og handlingsmuligheter for spillerne. Fotballspillet kjennetegnes av en grunnleggende uforutsigbarhet fordi alle spillerne har mulighet til å gjøre sine egne valg i hver enkelt spillsituasjon. Alle handlinger eller bevegelser kan ikke forutsies eller forutbestemmes. Den enkelte spiller må selv ha en beredskap for å mestre de komplekse spillsituasjonene som medog motspillere skaper sammen. Det er denne beredskapen som må utvikles gjennom gode læringsprosesser. 7

7 Den kompleksiteten som følger av fotballspillets åpenhet kan gjøre det nødvendig å innskrenke valg- og bevegelsesmulighetene for spillerne for å skape gode læringssituasjoner. Situasjoner som er oversiktlige nok til at spillerne oppdager mulighetene og ser hensikten med ulike handlingsvalg og handlinger. Vi må imidlertid være meget varsomme med å ta bort spillernes ansvar for å ta selvstendige valg og initiativ på banen. Gjør vi dette tar vi bort noe av selve kjernen i fotballspillet. Utfordringen er å utnytte fotballspillets åpenhet til å gi rom for initiativ og utfoldelse på banen uten at kompleksiteten oppleves som så overveldende at spillerne lammes av den. Det å bli en god fotballspiller innebærer å lære seg å håndtere og mestre aktiv motstand i en kampsituasjon. Fotballspill er kamp der lagene har motstridene interesser. Det ene laget er i angrep og forsøker å score mål, mens det andre laget er i forsvar og forsøker å hindre baklengsmål. Kampen gir fotballspillet, på lik linje med andre lagspill, en spesiell dynamikk ved at alle spillsituasjoner defineres ut fra spill-motspill mellom de to lagene. Lagene spiller ikke hvert sitt spill. I stedet skapes spillforløpet av de to lagene i fellesskap. Det å utvikle gode fotballspillere tilsier derfor at vi må lære spillerne å mestre spill-motspill på en slik måte at de kan overvinne motstanden i den gitte spillsituasjonen. En av Nils Arne Eggens viktigste læresetninger er at det er viktig å gå på banen for å være god sjøl, men det er langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode. I dette ligger at sjansene for å overvinne motstanderen styrkes dersom vi kan spille hverandre gode gjennom en felles samhandling. Samhandling i fotball består i at spillernes handlinger er bundet sammen i gjensidighet. En spiller kan invitere sin medspiller til å spille ballen ved å løpe i posisjon, eller følge opp en medspillers initiativ ved å spille en pasning. Samspillet skapes gjennom en felles forståelse og ved at spillernes bevegelser relateres til hverandre. Dette tilsier at en spiller ikke kan være god alene. Gode prestasjoner er noe medspillerne på laget skaper, eller ikke makter å skape, sammen. Relasjonelle ferdigheter i fotball er knyttet til det å hele tiden tilpasse sine handlingsvalg og handlinger til samhandlingen i en hver spillsituasjon. Dette gjelder enten det er to forsvarspillere som skal stoppe tre motstandere som kontrer, eller det er to spisser som skal spille seg forbi en eller flere forsvarsspillere hos motstanderen. Gode ferdigheter i samspill betinger at spillerne kommer forbi følelsen av å spille hver for seg, og at de verdsetter det gode samspillet. Sentralt i et godt samspill står spillernes kommunikative ferdigheter, enten det skjer verbalt eller ved kroppslig kommunikasjon i form av bevegelser og handlinger. God kommunikasjon forutsetter spillere som både er i stand til å tolke og motta signaler fra sine medspillere, samtidig som de er i stand til å sende tydelige signaler andre veien. Evnen til å tolke med- og motspilleres signaler i form av bevegelser og handlinger er det som i praksis ofte betegnes for å kunne lese spillet. Det er denne evnen til å kunne lese spillet vi forsøker å stimulere gjennom gode læringsprosesser. Det å utvikle spillkompetanse i fotball handler om evnen til problemløsning på banen. Spillkompetanse går langt utover tilegnelse av individuelle tekniske ferdigheter som å finte, skyte eller takle. Slike teknikker kan spillerne bruke for å løse gitte spillsituasjoner. Men det betinger at spilleren skyter når det er lurt å skyte, og sentrer når det er lurt å sentre slik at handlingsvalget er tilpasset med- og motspillere og den helhetlige spillsituasjonen. Spillekompetanse går også ut på hva spillerne gjør når ballen er et annet sted på banen. De kan bevege seg for å skape bredde, for å bli spillbare, for å hindre motspillerne i å utnytte farlige rom eller for å utnytte rom skapt av medspillernes bevegelser. Fotball blir således 8

8 felles problemløsning der poenget er at spillerne sammen skal forsøke å skape muligheter og mestre motstand. Fotball er på samme tid både enkelt og komplekst. Enkelt i forhold til spillets hensikt, men komplekst med tanke på de utallige valgmuligheter som spillerne står ovenfor i løpet av en kamp. Det er alltid en fare for å bli så overveldet av denne kompleksiteten at vi som trenere mister spillets viktigste kjennetegn av syne. Da er det viktig å huske på at utvikling av spillkompetanse i fotball handler om å løse stadig skiftende spillesituasjoner fortløpende. Dersom spillerne skal kunne utvikle denne formen for kompetanse må vi som trenere legge til rette for at mye av læringen forankres i spill 1.4 Hva er fotballferdighet? Fotball er som drøftet over sammensatt. Kompleksiteten i spillsituasjonene gjør at det kan være fornuftig å bryte ned fotballferdigheten i en individuell, en relasjonell og en strukturell dimensjon, som er uløselig bundet sammen. I tillegg til disse tre dimensjonene kommer selve kampen og de situasjonene som de to lagene skaper ute på banen kampdimensjonen. Fotballferdighet er derfor knyttet til flere ferdighetsdimensjoner som er gjensidig avhengig av hverandre, Fig 2. En spiller med god fotballferdighet må beherske alle de ulike sidene eller dimensjonene ved spillet. Det er mange eksempler på spillere med gode tekniske ferdigheter som aldri utvikles til gode fotballspillere fordi de ikke har evnen til å bruke ferdighetene sine i en relasjonell og strukturell sammenheng og/eller fordi de ikke mestrer kampsituasjoner. Kampdimensjonen Fotballferdighet Den individuelle dimensjonen Den relasjonelle dimensjonen Den strukturelle dimensjonen Fig 2. Oversikt over ulike dimensjoner ved fotballferdighet (Modifisert etter Bergo, Johansen, Larsen & Morisbak, 2002) Den individuelle dimensjonen Fotballspillet stiller bestemte krav til enkeltspilleren. I løpet av en kamp kommer spilleren opp i utallige situasjoner som krever ulike løsninger, jfr at fotball er kroppslig utfoldelse. Spillerens evne til å velge hensiktmessige løsninger og gjennomføre disse på en effektiv måte er avhengig av spillerens individuelle fotballferdigheter. En spiller med gode individuelle ferdigheter vil dessuten velge og utføre handlinger stabilt over tid og under ulike ytre forhold. 9

9 Den relasjonelle dimensjonen (samhandling) I tillegg til å besitte gode individuelle ferdigheter må fotballspillere vite og kunne utnytte sine ferdigheter til beste for laget gjennom samhandling. I følge Eggen (1999) er samhandling evnen til å sette flest mulig av medspillerne i flest mulig situasjoner som de behersker best mulig. Det vil si å bruke sine individuelle ferdigheter i samspill med medspillerne slik at de kan utnytte sine evner og ferdigheter best mulig. Den strukturelle dimensjonen Evnen til samhandling vil utvikles betydelig raskere dersom alle spillerne på laget har en felles forståelse for hvordan ulike situasjoner bør løses. I Norge er det en klar oppfatning om at lagets totale slagkraft er langt større en summen av de individuelle ferdighetene (se for eksempel Olsen, Semb og Larsen (1994), Eggen (1999) og Hariede (2004)). Dette betyr at det er hensiktmessig med noen forhåndsdefinerte retningslinjer for spillet slik at spillerne opplever en viss grad av forutsigbarhet, noe som gjør det enklere å velge en hensiktmessig løsning i forhold til de individuelle ferdighetene som spillerne besitter. Klare retningslinjer vil dermed bidra til bedre samhandling i laget, og til at hver enkelt spiller for brukt sine ferdigheter på best mulig måte. Felles retningslinjer reduserer også antall mulige handlingsvalg, noe som bidrar til spillerne opplever at de har bedre tid. Dette vil igjen påvirke kvaliteten på handlingen. Vi ser altså at det er en klar sammenheng mellom lagets retningslinjer og spillernes mulighet for samhandling på den ene siden, og mulighet til å bruke sine individuelle ferdigheter på en mest mulig effektiv måte for laget på den andre. Spillernes evne til å forholde seg til lagets retningslinjer og struktur er dermed en vesentlig del av forballferdigheten. Kampdimensjonen I en åpen idrett som fotball skal begge lagene aktivt forsøke og hindre motstanderen i å utnytte sine ferdigheter. Dette gjør at de to lagene skaper et ubegrenset antall situasjoner som spillerne må forholde seg til. I tillegg er fotballspillet til dels uberegnelig idet mange situasjoner er vanskelige å forutse. Spillernes evne til raskt å lese og utnytte ulike kampsituasjoner derfor en meget sentral del av fotballferdigheten. Mange faktorer påvirker spillernes fotballferdighet og til slutt dermed lagets total slagkraft. De viktigste faktorene er tekniske repertoar samt fysiologiske-, psykologiske- og sosiale ressurser, Fig 3. Teknisk repertoar I løpet av en fotballkamp kommer spillerne opp i mange ulike situasjoner som krever ulike handlinger. Det er derfor viktig at spillerne besitter et teknisk repertoar som gjør dem i stand til å gjennomføre de ulike handlingene på en effektiv måte. Spillerne må kunne slå pasninger med rett kraft og presisjon, de må kunne gjennomføre medtak og driblinger i ulike hastigheter og i så vel åpne som trange situasjoner, de må beherske ulike skuddteknikker for effektive avslutninger, de må kunne gjennomføre ulike typer headinger og de må ha gode ferdigheter i å vinne ball gjennom å bryte foran eller å takle. 10

10 Fotballferdighet Teknisk repertoar Pasning Medtak Dribling Skudd Heading Takling osv. Fysiologiske ressurser Utholdenhet Styrke Spenst Hurtighet Bevegelighet osv. Psykologiske ressurser Glede Motivasjon Konsentrasjon Viljestyrke Spenningsnivå Selvtillit osv. Sosiale ressurser Lojalitet Tilhørlighet Sosial kjemi Trivsel Trygghet Samarbeid osv. Fig. 3. Oversikt over hvilke faktorer som påvirker enkeltspillerens fotballferdighet. Fysiologiske ressurser En fotballkamp stiller spesifikke krav til spillernes fysiologiske ressurser. De fysiologiske ressursene begrenses av organsystemene muskulatur, hjerte og kretsløp (Hallén et al. 2008), som delvis er genetisk betinget og utvikles gjennom vekst og modning men som også kan påvirkes gjennom systematisk og spesifikk trening. Den fysiologiske kapasiteten bestemmer hvor raskt man kan løpe, hvor høyt man kan hoppe, hvor utholdene man er og ikke minst hvor utsatt man er for skader. Psykologiske ressurser Fotballkampen stiller også store krav til de psykologiske ressursene. Psykologiske ressurser er blant annet spillernes glede, motivasjon, viljestyrke, konsentrasjon og evne til å styre det indre spenningsnivået (se for eksempel Pengaard & Høgmo, 2004). Spillernes psykologiske ressurser vil være avgjørende for deres evne til å utvikle seg gjennom mye trening som krever motivasjon, viljestyrke og ikke minst en genuin glede over å spille fotball. Spillernes evne til å yte maksimalt i trening i kamp vil også være avhengig av disse faktorene, men også evnen til å regulere det indre spenningsnivået. De psykologiske ressursene vil også være bestemmende for hvordan spilleren er i stand til å takle medgang og motgang. Sosiale ressurser En fotballkamp stiller store krav til kommunikasjon, samarbeid og samspill. Spillerne evne til å kommunisere med medspillere og trenere, deres evne til å se verdien av samhandling og evnen til å forholde deg til lagets retningslinjer vil være avhengig av spillernes evne til å samarbeide og hvor godt utviklet denne evnen er hos den enkelte. Godt samspill bygger også på trygghet og trivsel hos hver enkelt spiller slik at alle spillerne tørr å bidra med sin spisskompetanse. Det å bidra til å skape trygghet og trivsel er derfor en viktig sosial ressurs. 11

11 Når fotballferdighet skal defineres bør det tas hensyn til at fotball er en åpen ferdighetsidrett som består av fire gjensidig avhengige dimensjoner (den individuelle-, den relasjonelle-, den strukturelle- og kampdimensjonen). En definisjon på fotballferdighet kan for eksempel ikke utelukkende baseres på den individuelle dimensjonen uten å ta hensyn til betydningen av de handlingsvalg som spilleren tar for samhandlingen (relasjonelle dimensjon) og lagets retningslinjer (strukturelle dimensjon). Bergo, Johansen, Larsen og Morisbak (2002) definerer fotballferdighet som hensiktmessige handlingsvalg og handlinger for å skape og utnytte spillsituasjoner til fordel for eget lag. I figur 4 er dette fremstilt skjematisk. Fotballferdighet Handlingsvalg Handling Fig. 4. Fotballferdighet og sammenhengen mellom fotballferdighet, handlingsvalg og handling (Etter Bergo, Johansen, Larsen og Morisbak (2002)). Definisjonen legger vekt på at handlingsvalget og handlingen skal gjennomføres med en spesiell hensikt nemlig å skape og utnytte spillsituasjoner til fordel for eget lag. Gjennom dette settes det fokus på at fotballferdighet, i tillegg til individuelle ferdigheter, også dreier seg om relasjonelle og strukturelle ferdigheter i spillsituasjoner. Spillere med god fotballferdighet må være i stand til å utnytte sine ferdigheter gjennom hensiktmessige handlingsvalg og handlinger til beste for medspillere og laget. Definisjonen tar utgangspunkt i enkeltspilleren og dennes evne til å velge og gjennomføre gode løsninger (handlinger). Siden definisjonene i tillegg til selve gjennomføringen av handlingen (den individuelle dimensjonen) legger vekt på å foreta hensiktmessige handlingsvalg ut fra en gitt situasjon er både den relasjonelle og strukturelle dimensjonen i varetatt i ferdighetsbegrepet. Om en bestemt handling er hensiktsmessig eller ikke må alltid vurderes ut fra spillsituasjonen. Jo mer hensiktmessig handlingsvalget er for samhandlingen, og i forhold til lagets retningslinjer, jo bedre er fotballferdigheten. De spillsituasjonene som oppstår i kamp er aldri et resultat av én spillers handlinger eller lagets samhandling. Spillsituasjonene er derimot en følge av spill og motspill. De handlingsvalg og handlinger som spillerne gjennomfører kommer derfor bare til uttrykk i kampsituasjoner, og er avhengig av motstanderens handlinger. Hensiktmessigheten av et handlingsvalg og en handling kan derfor bare avgjøres av i hvilken grad det er til fordel for eget lag i den gitte kampsituasjonen. Definisjonene av fotballferdighet som er presentert her tar dermed hensyn til alle de fire ferdighetsdimensjonene i fotball. 12

12 1.5 Fotballferdighet og arenamodellen Trening, både i mengde og kvalitet, er selvsagt den desidert viktigste enkeltfaktoren for å utvikle gode fotballferdigheter. Det er imidlertid viktig at helheten i spillernes hverdag vurderes. For at en spiller skal kunne utvikle seg optimalt må forholdet mellom trening og andre viktige aktiviteter i spillerens liv legges til rette. Arenamodellen er utviklet for at spillere og trenere skal kunne forstå det komplekse samspillet mellom prestasjonene på banen og spillernes liv utenfor, Fig. 5. God spillerutvikling tar utgangspunkt i en kartlegging av spillernes ulike arenaer, og hvordan de ulike arenaene må samkjøres for at spillerne skal kunne få en optimal utvikling. Hvordan er skolehverdagen? Hvordan er familiesituasjonen? Hvordan kombinere fotball med eventuelt andre idretter eller andre fritidsaktiviteter? Hvordan få tid til samvær med venner og familie? Hvor mye tid går med til transport? Hvordan sørge for et godt kosthold og nok søvn? Skole Idrett Arbeid Fritid Spilleren Familie Transport Søvn og kosthold Venner Fig. 5. Arenamodell for fotballspillere. Pensgaard & Høgmo (2004) peker på at arenamodellen innholder en smittefaktor ved at de ulike arenaen smitter over på hverandre. Går det godt på fotballbanen, smitter det fort over på de andre arenaene. Det er på samme måte motsatt vei. Går det for eksempel dårlig på skolen eller familiesituasjonen er vanskelig vil det fort smitte over på prestasjonene på banen. Det er således ekstremt viktig at både spillere og trenere har et helhetlig perspektiv på spillernes hverdag, og ikke isolerer prestasjonene på banen fra helheten. Med en innfallsvinkel der spillernes totale livssituasjon vurderes vil man ofte oppleve at årsaken til svake prestasjoner og mindre utvikling enn forventet befinner seg utenfor det som kan påvirkes i selve treningssituasjonen. 13

13 2. Læringsprinsipper for påvirkning av fotballferdighet 2.1 Aktivitetsprinsippet Læring av fotballferdighet er per definisjon erfaringslæring; vi lærer gjennom det vi gjør og erfarer (Ronglan 2009). For å utvikle forballferdigheter må spillerne observere, prøve ut, feile, hente ideer og prøve på ny. For at spillerne skal få nok repetisjoner gjennom hele læringsprosessen må det skapes høy aktivitet. Høy aktivitet blir dermed et viktig prinsipp i ferdighetsutviklingen. Dette gjelder så vel handlingsvalg som handlinger. I Sarpsborg 08 arbeider vi etter en modell der innlæring av fotballferdighet foregår i fem trinn, Fig 6 (Befring 1991). I. Observere II. Prøve og feile III. Øve IV. Repetere V. Vedlikeholde Fig 6. Modell for innlæring av god fotballferdighet. Etter Befring (1991) I trinn I observerer spillerne hvordan en teknisk detalj skal gjøres eller hvilket handlingsvalg som er hensiktmessig. Dette kan gjøres gjennom at treneren forklarer med ord, men visuelle inntrykk gir som regel en mye bedre læringseffekt. Trinn II går fortløpende med trinn I i det spillerne her skal prøve å feile ut fra det øvingsbildet de har observert i trinn I. På trinn III er de verste feilene luket bort, og spillerne skal nå øve og øve på å gjennomføre de riktige bevegelsene i en teknikk eller å ta de riktige valgene i en gitt spillsituasjon. På trinn IV kjenner spillerne godt den riktige utførelsen eller de riktige valgene. Nå dreier det seg om å gjenta disse slik at de kan bli automatisert. Når noe er lært så grundig at det går automatisk er det likevel behov for å vedlikeholde ferdigheten. På dette trinnet er det også mulig å videreføre ferdighetene ved å sette dem sammen i ulike kombinasjoner, innøve nye trekk osv. Som det framgår av den trinnvise læringskurven i figur 6 er et meget høyt antall repetisjoner et viktig prinsipp for god ferdighetsutvikling. 2.2 Spesifisitetsprinsippet Spesifisitet er et grunnleggende prinsipp for trening og læring, og går i hovedsak ut på at de krav som spillerne stilles ovenfor på trening bør ligge tett opp mot de utfordringer som de møter i kamp. I Sarpsborg 08 forsøker vi å velge aktiviteter som i størst mulig grad gjenskaper situasjoner og omgivelser som spillerne møter i kamp, og treneren bør derfor streve etter å skape mest mulig reelle situasjoner, der alle mulige varianter av impulser og signaler fra ball, 14

14 samt med- og motspiller inngår. Hovedaktiviteten med hensyn på ferdighetsutvikling bør derfor være forskjellige varianter av kamplike øvelser. Prinsippet om spesifisitet i treningen utelukker imidlertid ikke trening av tekniske detaljer i mer isolerte aktiviteter, men understreker betydningen av at detaljene sees og øves i en sammenheng, og i vekselvirkning med mer kamplike aktiviteter (Bergo et al. 2002). Det er derfor viktig å variere aktivitetene slik at spillerne lærer å ta hensyn til, og beherske de inntrykk og signaler som er knyttet til ulike kampsituasjoner, og som påvirker både handlingsvalg og handling. Dette bringer oss over i prinsippet om funksjonalitet i treningen. 2.3 Funksjonalitet Den funksjonelle tilnærming til utvikling av gode fotballferdigheter som benyttes i Sarpsborg 08 tar utgangspunkt i det ferdige spillet og den helhetlige spillkompetansen. Siden både praktisk erfaring, treningslære og læringsteori tilsier at læring stimuleres best gjennom flere former for påvirkning, vil de færrest tilrå å spille kamp hele tiden (Rongland 2008). En veksling mellom ulike grader av funksjonalitet er derfor viktig med hensyn på å automatisere tekniske detaljer, og for å få dem til å fungere i kamplike situasjoner. Vi kan skille mellom fire funksjonalitetskategorier (Morisbak, 1990): 1. Aktiviteter med hovedvekt på individuell ballbehandling 2. Aktiviteter med hovedvekt på å spille sammen med 3. Aktiviteter med hovedvekt på å spille mot 4. Blandingskategori med diverse spill og lekformer Funksjonalitetskategoriene beskriver blant annet hvor godt samsvar det er mellom aktiviteten på trening og kampen. Høy grad av funksjonalitet betyr at de fleste forhold som spilleren opplever i kamp er til stede i treningsaktiviteten. Funksjonaliteten øker fra kategori 1 til kategori 2 og er på sitt høyeste i kategori 3. Kategori 4 er en samlekategori for diverse spill og lekformer der funksjonaliteten ofte er lav. Øvelser som faller inn under kategori 1 benyttes forholdsvis lite i Sarpsborg 08. Kun ved innlæring av tekniske detaljer der fokus først og fremst er på riktig utførelse av teknikken kan det være hensiktmessig å starte med aktiviteter med lav funksjonalitet. For det første kan lav funksjonalitet gi fler repetisjoner for hver spiller samtidig som det blir enklere å fokusere på selve utførelsen av den tekniske detaljen. Det kan derfor være hensiktmessig å bruke relativt mye tid på denne typen aktiviteter dersom teknikken er dårlig, eller man ønsker å automatisere eller perfeksjonere spesielle detaljer. Aktiviteter i kategoriene 2 og 3 bør prioriteres ut fra hensynet til spesifisitet. Spillerne må da bearbeide flere signaler og inntrykk i tilknytning til selve handlingen, men de må også foreta handlingsvalg ut fra de gitte situasjonene. I aktiviteter under funksjonskategori 3 må spillerne utføre de tekniske detaljene under kamplignende omgivelser, samtidig som de må foreta hensiktmessige handlingsvalg. Som vi ser er det viktig å variere mellom aktiviteter med forskjellig funksjonalitet for å oppnå en helhetlig påvirkning av fotballferdigheten, og et viktig prinsipp for god ferdighetsutvikling er derfor at man stadig beveger seg opp og ned på funksjonalitetsskalaen, og ikke betrakter den som en progresjonsskala der man starter i den nedre enden og bygger seg sakte med sikkert oppover. 15

15 2.4 Flytsonemodell og utviklingsfaser Spillere trives og utvikles best når de er i flytsonen, når alt fungerer og ting nærmest går av seg selv. For å skape utvikling er det imidlertid viktig å innimellom bevege seg ut av denne trygge tilstanden og over i nye utfordringer. I følge Pensgaard og Høgmo (2004) kjennetegnes gode læringsmiljøer av god balanse mellom det å skape trygghet og samtidig gi nok utfordringer til å skape vekst. Som trenere må vi derfor ikke være engstelige for å stille krav og gi spillerne våre nye utfordringer. Det å bli stilt krav til viser at noen har tro på deg! Det er imidlertid en kunst å finne den rette balansen mellom trygghet og utfordringer. Blir utfordringene over tid for store i forhold til spillernes ferdigheter vil det kunne lede til prestasjonsangst og en følelse av og ikke strekke til, Fig 7. I motsatt fall vil for små utfordringer i forhold til ferdighetene kunne føre til at spillerne kjeder seg og mister motivasjonen til å fortsette. Angst Utfordringer Manglende motivasjon Ferdigheter Fig: 7. Flytsonemodellen slik den ofte framstilles. Et riktig samsvar mellom utfordringer og ferdigheter bidrar til å holde spilleren i flytsona. Dersom utfordringene blir for små i forhold til ferdighetene kan dette lede til manglende motivasjon. I motsatt fall kan for store utfordringer i forhold til ferdighetene før til angst. I Sarpsborg 08 har vi definert fire utviklingsfaser fra spilleren kommer til klubben og fram til det tidspunktet der spilleren er en etablert støttespiller på a-laget. 1. Tilvenningsfasen 2. Utfordringsfasen 3. Etableringsfasen 4. Støttespilleren Utviklingsfasene tar utgangspunkt i den enkelte spiller, og virkemidler og metodikk endres systematisk fra fase til fase, hele tiden med tanke på å skape balanse mellom utfordringer og ferdigheter. Hvor lang tid en spiller bruker på de ulike fasene er individuelt, og varierer fra 16

16 spiller til spiller avhengig av utviklingskurven til den enkelte. Fasene er derfor ikke knyttet til en bestemt alder. Strømsgodset jobber etter det samme prinsippet, og har definert følgende tre faser; 1. Oppbyggingssteget 2. Treningsstedet 3. Siste steget De tre fasene i Strømsgodset har mye til felles med henholdsvis tilvennings, utfordrings- og etableringsfasen i Sarpsborg 08. Tilvenningsfasen Ved oppflytting til en elitegruppe på juniornivå, enten det skjer i eksisterende klubb eller ved overgang til toppklubb, introduseres spillerne for mange nye arenaer både når det gjelder kamp og trening. I tillegg til lagstrening og kamper for juniorlaget vil de beste spillerne ofte spille enkeltkamper på rekrutteringslaget. De beste vil også få mulighet til å hospitere med klubbenes a-lag. I tillegg kommer spill på krets- og regionslag, samt eventuelt landslag. Alle arenaene gjør at spillerne kommer i kontakt med mange trenere, ledere, med- og motspillere på ulike nivåer, ofte i løpet av kort tid. På toppen av det hele har spilleren kanskje byttet skole, og startet med trening på formiddagen. Formiddagstrening, samt en rekke nye treningsog kamparenaer, gjør at den totale treningsmengden som regel økes kraftig i denne fasen. Lav Støttende Høy Lederstil Spillere med store ferdigheter, men enten unge og umodne eller manglende vilje Lederoppgave Utveksle ideer og legge forhold til rette Eldre, erfarne spillere med store ferdigheter og stor vilje Lederoppgave Overlate ansvar til spilleren Spiller med lave ferdigheter og liten vilje (kan være både gamle og unge) Lederoppgave Jobbe med vilje og ferdigheter Legge til rette for morsomme aktiviteter Unge ambisiøse spillere med masse vilje men begrensede ferdigheter (foreløpig) Lederoppgave Jobbe med ferdighetene Lav Styrende Høy ledelse Fig. 8. Oversikt over ledelsesprinsipper for ulike spilletyper (Modifisert etter Hareide (2004)). Hareide skiller mellom støttende og styrende ledelse der styrende ledelse vil si at man går inn og sier hva spilleren bør gjøre, gjerne i plenum siden det uansett ikke skal diskuteres. I denne fasen er trenerens fremste oppgave å legge til rette for at spillerne kan tilvenne seg både en økt treningsmengde og en rekke nye trenings- og kamparenaer. I tillegg er det viktig å skape grunnlag for refleksjon over de erfaringene han eller hun får i møte med sin nye hverdag. Jeg har derfor kommet til at treneren med fordel kan innta en noe tilbaketrukket rolle 17

17 i denne fasen, for dermed å la spillerne danne seg sine egne inntrykk og erfaringer. Det er likefullt viktig å være tilstede sammen med spillerne på de ulike arenaene han eller hun ferdes, men da som hovedregel i en rolle som observatør. Spillerne i denne fasen har ofte gode ferdigheter, men er unge og umodne. Hareide (2004) har laget er skjematisk og god fremstilling av hvordan ulike spilletyper kan ledes, Fig. 8. I henhold til dette skjemaet trenger spillere i tilvenningsfasen høy grad av støttende ledelse. Dette stemmer godt overens med det som over ble trukket fram som trenerens fremste oppgave i denne fasen. Utfordringsfasen Dersom spilleren har en fin utviklingskurve gjennom tilvenningsfasen vil det etter hvert bli behov for større utfordringer i trening og kamp. Det blir da viktig å la spilleren gradvis få kjenne på ferdighetene som kreves for en plass på a-laget. Regelmessing hospitering med a- laget, og etter hvert en fast plass i a-stallen er starten på utfordingsfasen. I denne fasen vil spillerne etter hvert begynne å utfordre de etablerte spillerne i a-stallen om en plass på laget. Hovedkamparena blir rekrutteringslaget, supplert med enkeltstående kamper og innhop for a- laget. Dersom spilleren blir lenge i utfordingsfasen uten å ta steget videre vil utlån være et godt alternativ. Det er mange eksempler på spillere som lenge sto fast i en utfordringsfase, og som etter et utlån tok det endelige steget opp og etablerte seg på a-laget. Treneren bør nå i større grad bli en aktiv del av spillerens utvikling, både på treningsfeltet gjennom instruksjon, veiledning og tilbakemeldinger, og utenfor banen i form av økte krav til holdninger og innstilling. Det vil også være naturlig for treneren å begynne og jobbe med spillerne i forhold til individuelle målsettinger og arbeidsoppgaver. Siden spilleren nå skal strekke seg etter og utfordre bedre medspillere vil utvikling av både fysiske ressurser og tekniske og taktiske ferdigheter stå sentralt. Spillerne har i denne prosessen behov for at treneren, i tillegg til å være instruktør, fungerer som diskusjonspartner og tilrettelegger. Det er også viktig at treneren opptrer støttende da det ofte kreves stor tålmodighet i denne fasen. Etableringsfasen Mot slutten av utfordringsfasen vil de beste spillerne spille regelmessig på a-laget, og vi kan si at han eller hun har kommet over i etableringsfasen. I denne fasen går spilleren fra en rolle som utfordrer til en plass på laget og over blant de som spiller fast eller i hvert fall regelmessig når de er skadefrie. I de periodene hvor spilleren eventuelt spiller på rekrutteringslaget bør han eller hun gis en sentral rolle og ansvar for helheten. For eksempel gjennom å inngå i et kapteinsteam. Dette for å utvikle en bevissthet om betydningen av å ta ansvar for lagets prestasjoner. I denne fasen vil det være naturlig å sette et større fokus på spesifikke rolleferdigheter og spillerens handlinger og handlingsvalg knyttet til spillerens posisjon i laget. Et godt virkemiddel i dette arbeidet er bruk av videoanalyse. Spillere i denne fasen kan med fordel gis et større ansvar for egen utvikling. Fremdeles vil arbeidet med målsettinger og arbeidsoppgaver stå sentralt, og trenerens fremste rolle i denne sammenheng blir å være en god diskusjonspartner. Støttespilleren Dersom spilleren lykkes med å etablere seg som et naturlig førstevalg i sin posisjon kan han eller hun bygges opp som en av støttespillerne og kontinuitetsbærerne både på og utenfor banen. I dette ligger at spilleren i tillegg til å være ansvarlig for sin egen prestasjon gis et 18

18 ansvar for lagets prestasjoner, og andre spilleres utvikling både på og utenfor banen. Spilleren vil nå kunne tjene som rollemodell og veileder for spillere i en tilvennings- eller utfordringsfase. I Sarpsborg 08 har vi gitt noen spillere i denne fasen ansvar for en eller flere spillere i tilvennings- og utfordringsfasen. Trenerens rolle i denne fasen er å legge til rette for at spilleren kan utvikle gode lederegenskaper gjennom en prosess der spilleren gis ansvar og tillit, samtidig som det settes krav til spillerens rolle som leder og rollemodell for yngre spillere. Bilde 2: Ole Heieren Hansen (sittende på kne, 22 år) er et eksempel på en spiller som har gjennomgått alle fire utviklingsfasene i Sarpsborg 08, og som nå fungerer som veileder for Magnar Ødegård (stående, 16 år). Her fortviler begge etter baklengsmål mot Nybergsund. (Foto: Frank Githmark) De fire utviklingsfasene beskrevet over bør sees i sammenheng med flytsonemodellen som ble diskutert tidligere. Gjennom de fire fasene gis spillerne stadig større utfordringer etter hvert som ferdighetene øker. Det er viktig at dette skjer gradvis slik at spilleren ikke opplever at utfordringene blir for store. Som regel er det imidlertid en langt større fare for at det motsatte skjer, nemlig at spilleren ikke får tilstrekkelig med nye utfordringer og dermed mister noe av motivasjonen. Som vi var inne på tidligere er det viktig å være spesielt observant dersom spiller blir stående over tid i en utfordringsfase. Utlån til en annen klubb vil da kunne være et godt virkemiddel for å komme til nye og større utfordringer. I Fig. 9 er sammenhengen mellom de fire utviklingsfasene og flytsonemodellen presentert skjematisk. 19

19 Angst 4 Utfordringer Manglende motivasjon Ferdigheter Fig: 9. Sammenhengen mellom flytsonemodellen og de fire utviklingsfasene. 1) Tilvenningsfasen, 2) Utfordringsfasen, 3) Etableringsfasen, 4) Støttespilleren. Gjennom de fire fasene økes utfordringene for spillerne gradvis etter hvert som ferdighetene utvikles. Spillerne holdes i flysonen. 3. Spilleprinsippmodell En spilleprinsippmodell er et forsøk på å framstille den komplekse fotballkampen på en systematisk og lettfattelig måte. En av de første som systematiserte spilleprinsippene var engelskmannen Alan Wade i Wade sin modell har senere blitt bearbeidet og benyttet i Norge av blant annet Egil Olsen og co. i boka Effektiv fotball (Olsen et al. 1994) og i boka Ferdighetsutvikling i fotball (Bergo et al. 2002). I Sarpsborg 08 har vi arbeidet etter en spilleprinsippmodell som har blitt mye brukt på aldersbestemte landslag i Norge, Fig. 10. Modellen har mange likehetstrekk med den bearbeidede modellen som er benyttet i de norske lærebøkene. Modellen deler spillet i to deler, angrep og forsvar. Dette skillet er ikke helt uproblematisk. For det første er det mange uklare situasjoner hvor det kan være vanskelig å definere hvilket lag som er i henholdsvis angrep og forsvar. For eksempel når ballen er i høyt oppe i lufta eller i tette dueller. For det andre skifter spillet mellom forsvar og angrep ofte svært fort. Det er således ikke alltid opplagt hvilket lag som er i forsvar og hvilket lag som er i angrep! Det er verdt å merke seg at modellen er konstruert med komplementære angreps- og forsvarsprinsipper. Modellen omfatter både den individuelle, relasjonelle og strukturelle ferdighetsdimensjonen. Den individuelle dimensjonen framkommer gjennom første angriper (1A) og førsteforsvarer (1F). Felles for både 1A og 1F er kravene til forflytning, orientering, valg og utførelse i henholdsvis angreps- og forsvarspillet. For angripende lag er prinsippet om spillbarhet viktig, mens det tilsvarende prinsippet på forsvarssiden er posisjonering. 20

20 Ballerobring Målsetting; Score mål Etablert forsvarspill Dybde Komprimering Presshøyde Faste situasjoner Generelle retningslinjer Ind. arbeidsoppgaver Gjenvinning Forutsetning Konsekvens Omstilling og valg Lese spillet Balanse 1F Posisjonering Orientering Valg Utførelse 1A Spillbarhet Orientering Valg Utførelse Forflytningsevne ift. internasjonale krav Balltap Målsetting; Vinne ballen i gunstige situasjoner Omstilling og valg Lese spillet Kontringer Forutsetning Konsekvens Faste situasjoner Generelle retn. linjer Innøvde trekk Mot etablert Dybde Bredde vende spillet Rombruk (br. og mr.) Skape overtall Fig. 10. Spilleprinsippmodell som skal bidra til en helhetlig forståelse for det fotballfaglige arbeidet. Modellen omfatter individuell, relasjonell og strukturell dimensjon som skal ivaretas i trenings og kampsituasjoner (Modifisert etter Øivind Nilsen). Målsettingen med angrepsspillet er å score mål. Riktignok finnes det situasjoner der det er viktigere å kontrollere ballen, motstanderen og tiden enn å score flere mål, men det er tross alt unntakene. Har vi ballen i laget, er hensikten med spillet å score mål, enten umiddelbart eller litt lenger fram i tid. Som regel vil det være en forutsetning for scoring at vi oppnår et totalt gjennombrudd, slik at vi kommer i posisjon til å score. Et totalt gjennombrudd kan oppnås enten gjennom kontringer der motstanderen er i ubalanse, gjennom spill mot etablert forsvar eller gjennom faste situasjoner. Skillet mellom kontringer og spill mot etablert forsvar er problematisk og flere trenere har introdusert begrepet spill mot delvis etablert forsvar. Med delvis etablert forsvar forstås at motstanderen er i ubalanse, men at denne ubalansen er enten svak, kortvarig eller begge deler sammenlignet med kontringen der ubalansen er sterkere og varer over lenger tid. I Sarpsborg 08 bruker vi mye treningstid på å utvikle spillernes evne til å vurdere graden av ubalanse hos motstanderen og konsekvensen av dette for vårt angrepsspill. Denne evnen er sterkt knyttet til spillernes evne til å omstille hurtig fra angrep til forsvar, deres evne til å lese spillet og tolke spillsituasjoner samt til å foreta gode valg ut fra den gitte spillsituasjonen. To sentrale problemstillinger er om forutsetningene, både når det gjelder med- og motspillere, er til stede for kontring, og hva i så fall konsekvensene blir. Dersom forutsetningene for kontring ikke er tilstede må vi spille mot delvis eller fullstendig etablert forsvar. Antagelig er det oftere vi møter et forsvar i delvis balanse (for eksempel to av tre ledd inntakt) enn et forsvar i fullstendig balanse. 21

21 Viktige prinsipper i angrepsspillet er dybde og bredde. Dybde og bredde i angrep handler om forholdet mellom ballfører og medspillere. Dersom dybden og bredden er god vil ballfører ha mange pasningsalternativer. Dybde og bredde handler således om spillbarhet. I Sarpsborg 08 har vi som læringsmål å utvikle spillernes evne til å skape gode betingelser for et godt pasningsspill gjennom disse prinsippene. En presset ballfører har for eksempel behov for pasningsmuligheter bakover eller til siden, mens en upresset ballfører har mulighet til å spille framover for å skape gjennombrudd og har således behov for pasningsmuligheter framover. Mot lag i balanse kan bruk av banebredden være et alternativ for å skape et totalt gjennombrudd. Hurtig vending av spillet for å utnytte rom på sidene vil ofte være effektivt. Like fullt vil god bruk av banebredden tvinge forsvarsspillerne til posisjoner med stor innbyrdes avstand, noe som gir rom å spille i. Et totalt gjennombrudd med påfølgende mulighet for scoring oppstår ofte ved at motstanderen er brakt i undertall. Evnen til å skape overtallsituasjoner er derfor et sentralt læringsmål i Sarpsborg 08. Overtall kan skapes på mange måter, for eksempel gjennom hurtige kontringer, ved hurtig vending av spillet eller gjennom raske kombinasjoner og enkeltspilleres evner til å ta av press fra motstander for deretter å skape overtallsituasjoner i neste trekk. Overtall kan også skapes gjennom en bevisst bruk av de ulike rommene på banen. Det å oppnå rettvendte spillere med ballkontroll i mellomrommet vil for eksempel ofte kunne resultere i gode muligheter for å skape overtallsituasjoner og totalt gjennombrudd. Dersom motstanderen gjør det vanskelig å bruke mellomrommet kan det være gode muligheter for å spille direkte i bakrom med påfølgende gjennombrudd. Spillernes evne til å tolke ledige rom, både i lengderetning (framrom, mellomrom og bakrom) og i bredderetning (siderom og vending av spill) er prioriterte læringsmål i Sarpsborg 08. Strømsgodset og Vålerenga har også pasningspill og rombruk som overordnende læringsmål i angrepspillet, og da spesielt knyttet til forflytning, orientering, valg og utførelse hos 1A. I Vålerenga legger man i tillegg stor vekt på prinsippet om motsatte bevegelser. I Strømsgodset har man bevist gått vekk fra fastlåste valg og prioriteringer i angrepsspillet, som tidligere var rendyrket i en formasjon, og over til å gi spillerne større frihet, men også ansvar, for å velge de rette løsningene i en gitt spillsituasjon. Bilde 3. Tom Erik Breive (med ballen) og Magnar Ødegård (16 år) utnytter banens bredde til å skape en overtallsituasjon i kamp mot Nybergsund. (Foto: Frank Githmark) 22

22 Hensikten med angrepspillet er opplagt. Vi ønsker å score mål! Like opplagt er ikke hensikten med forsvarsspillet. Store deler av den tiden laget er i forsvar handler det mer om å vinne ballen enn å hindre mål. Først etter hvert som ballen nærmer seg vårt mål blir det å hindre mål det viktigste. Posisjonen på banen og situasjonen rundt ballfører vil avgjøre hvor vi befinner oss mellom det å hindre mål og det å vinne ballen. Hensikten med forsvarspillet blir dermed situasjonsbestemt og vi kan si at vi har som mål å vinne ballen (tilbake) i gunstige situasjoner. Er motstanderen på full fart gjennom vårt forsvar vil det være gunstig for oss å vinne ballen for å hindre scoring. Likeledes kan det være gunstig å vinne ballen i situasjoner nært motstanderens mål med tanke på mulighetene for totalt gjennombrudd og scoring. Det vil imidlertid ikke alltid være rett strategi å forsøke å vinne ballen så nærme motstanderens mål som mulig. I noen tilfeller kan det være gunstigere å vinne ballen litt lengre tilbake i banen. Utgangspunktet for et godt forsvarspill er at balansen i laget er god ikke bare når motstanderen har ballen, men også når vi angriper. God balanse i laget når vi angriper gjør det mulig å vinne ballen hurtig tilbake, og ofte i gode posisjoner. God balanse i forsvarspillet gjør det vanskeligere for motstanderen å skape gjennombrudd, siden det blir færre ledige rom og spille i, og vanskeligere å skape overtallssituasjoner. Et viktig læringsmål i Sarpsborg 08 er derfor å gjøre spillerne i stand til å vurdere balansen i eget lag, både når motstanderen har ballen og når vi har ballen, for så å handle deretter. Denne vurderingen må gjøres raskt, og krever evne til hurtig omstilling og orientering etter balltap. Videre blir evnen til å lese spillet og tolke spillsituasjoner, samt til å foreta gode valg, både i forkant, men også i etterkant, av at ballen er tapt viktige ferdigheter. Et viktig valg som må gjøres umiddelbart etter balltap er om forutsetningene for gjenvinning er tilstede. Enten situasjonen tilsier at vi har mulighet for gjenvinning eller ikke får dette konsekvenser for spillernes valg og handlinger. Er muligheten for gjenvinning til stede må vi komme etter med alle lagdelene for å dekke rom og spillpunkter hos motstanderen, samtidig som vi setter motstanderens ballfører under hardt press. I motsatt fall må vi samle lagdelene raskt slik at vi hurtig kommer i balanse (først og fremst posisjonelt, men i beste fall også numerisk). Sarpsborg 08 og Vålerenga er eksempler på klubber der innlæring av soneforsvar har høy prioritet. I Sarpsborg 08 arbeider vi spesielt med å skape gode læringsprosser knyttet til to viktige prinsipper i soneforsvaret - nemlig dybde og komprimering. Med dybde i forsvar menes avstanden mellom lagdelene i forsvarsorganiseringen, og avstanden mellom den som presser ballfører og andreforsvareren. Komprimering har til hensikt å gjøre området rundt ballfører trangt. Dermed blir det lettere å vinne ballen, samtidig som sikringsforholdene bedres. Det blir også lettere å opprettholde sikringsforholdene dersom førsteforsvareren passeres. I så vel Sarpsborg 08 som i Strømsgodset og Vålerenga har man som mål å utvikle spillere med gode ferdigheter som 1F. Som et virkemiddel for å oppnå dette har man i Sarpsborg 08 og Strømsgodset valgt å primært spille med høyt press på utviklingslagene (junior og rekrutt). Høyt press stiller som regel større krav til spillernes ferdigheter som 1F både når det gjelder posisjonering, orientering, forflytning, valg og utførelse av selve presset. Høyt press stiller også større krav til spillernes evne til å opprettholde gode sikringsforhold. Selv om vi i utgangspunktet spiller med høyt press, vil vi i enkeltkamper og i perioder av kampene bli spilt bakover i banen slik at vi også får anledning til å øve på lavere press. Spillerne blir på denne måten kjent med både forutsetningene og konsekvensene av forskjellige presshøyder. 23

23 Bilde 4. Ole Heieren Hansen (22 år) som 1F mot Nybergsund. Fra han var 18 år har Ole fulgt et spesielt tilrettelagt treningsprogram for utvikling av forflytningshurtighet som 1F. (Foto: Frank Githmark) Både i Sarpsborg 08, Strømsgodset og Vålerenga brukes det lite tid på faste situasjoner, både offensivt og defensivt, på utviklingslagene. I Sarpsborg har vi kun noen få enkle retningslinjer som går igjen fra kamp til kamp. Denne tilnærmingen skyldes ikke at vi anser faste situasjoner for å være av underordnet betydning for kamputviklingen. Tvert i mot opplever vi stadig at kamper avgjøres på faste situasjoner. Tilnærmingen er mer en konsekvens av hva vi mener det er riktig å prioritere på treningsfeltet i et langsiktig perspektiv. Det skal også tillegges at mulighetene vi har for å øve inn faste situasjoner er begrenset når vi rullerer spillere så ofte på disse lagene. 4. Virkemidler og metoder for påvirkning av fotballferdighet 4.1 Trening Trening er det desidert viktigste virkemidlet for å utvikle gode fotballferdigheter. Trening kan organiseres og gjennomføres på en rekke måter. Den vanligste organiseringen er lagstrening. I arbeidet med spillerutvikling vil også gruppetrening og individuell trening være viktige supplement. Den individuelle treningen kan enten være organisert gjennom klubben eller gjennomføres som egentrening. Viktige prinsipper for trening både i Sarpsborg 08, så vel som i Strømsgodset og Vålerenga, er prinsippene om aktivitet, spesifisitet og funksjonalitet. De tre organisatoriske formene (lags-, gruppe-, individuell trening) kombineres slik at de sammen gir spillerne en fornuftig mengde trening innen for alle fire funksjonalitetskategoriene. For eksempel vil trening med utgangspunkt i spill-motspill (funksjonalitet 3) ha hovedprioritet under lagstreningen. Trening i samspill (funksjonalitet 2) har hovedprioritet under gruppetrening, mens trening med hovedvekt på individuell ballbehandling (funksjonalitet 1) gjennomføres i hovedsak som individuell trening.. I praksis både vil og bør lagstrening inneholde elementer av andre funksjonalitetskategorier. I Sarpsborg 08 brukes imidlertid store deler av tiden under lagstrening til spill-motspill i ulike varianter. Nettopp av denne grunn blir gruppetrening og individuell trening viktige supplement for å utvikle samspillferdigheter og individuelle ferdigheter hos spillerne. 24

24 Vålerenga er eksempel på en klubb der en større andel av tiden, også på lagstrening, brukes til trening med lav funksjonalitet. Bilde 5. Makthar Thioune (til høyre) og Joackim Jørgensen (21 år) i spill-motspill under lagstrening for Sarpsborg 08 i Når Makthar ble solgt til Molde vinteren 2009 overtok Joackim Jørgensen hans plass på midtbanen. Joackim har vært gjennom de tre første utviklingsfasene i Sarpsborg 08, og er nå i ferd med å etablere seg som en av klubbens støttespillere. (Foto: Frank Githmark) Med utgangspunkt i spesifisitetsprinsippet skjer mesteparten av treningen for spillerne i Sarpsborg 08 som fotballtrening. Etter hvert som den totale treningsmengden øker blir det lagt inn rene økter med fysisk trening. Som i Strømsgodset og Vålerenga har spillerne på juniorlaget 1-2 ukentlige økter med styrketrening gjennom sesongen. Som hovedprinsipp individualiseres imidlertid den fysiske treningen i alle tre klubbene, og gjennomføres dermed i all hovedsak som individuell trening eller som gruppetrening for spillere med samme treningsbehov Lagstrening I Sarpsborg 08, som i Vålerenga og Strømsgodset, vil de beste spillerne mellom år til en hver tid befinne seg i a-stallen. De gjennomfører, med noen unntak, alle sine lagstreninger med a-laget. Unntaket er for spillere i utfordringsfasen, og som nylig er tatt opp som medlemmer av a-stallen. Disse trener i perioder en ukentlig økt med juniorlaget. Denne formen for hospitering til lavere nivå skal vi komme tilbake til senere. Spillere som befinner seg i etableringsfasen eller er støttespillere trener samtlige fellesøkter med a-laget. Spillere i tilvenningsfasen, og som ikke har blitt flyttet opp i a-stallen, trener med juniorlaget kombinert med hospitering med a-laget. I Sarpsborg 08 anser vi det som viktig at lagstreningene, både på a-lag og juniorlag, gir nok trening i spill-motspill med høy grad av funksjonalitet. Spesielt for unge spillere er det behov for trening som ligger så tett opp til selve kampen som mulig. Som diskutert i kap. 1 kjennetegnes fotball av problemløsning, kamp og samhandling. Gjennom trening med høy grad av funksjonalitet kan spillerne raskere bygge opp erfaring på alle disse områdene. Både problemløsning og samhandling kan trenes med lavere funksjonalitet og/eller i grupper. Evnen til å tolke spillsituasjoner og kamputvikling må derimot utvikles gjennom at treningen er så kamplik som mulig. Som trener er det derfor viktig å påse at de beste unge spillerne får 25

25 nok av denne typen trening i løpet av en treningsuke. Spesielt i perioder der a-laget har mange kamper, og mye av treningen skjer med lav funksjonalitet og intensitet, vil det være nødvendig å sette inn tiltak. Eksempler på tiltak som kan benyttes er hospitering med juniorlaget og/eller egne økter/sekvenser med spill-motspill for de spillerne som har behov av denne typen trening. Sarpsborg 08 og Strømsgodset er eksempler på klubber der begge disse tiltakene brukes. I Vålerenga benytter man seg i liten grad av muligheten for å trene med juniorlaget. I stedet flyttes nok spillere opp på a-lagstrening. Lagstreningene benyttes også til å utvikle de strukturelle og relasjonelle ferdighetene til spillerne. Både i Sarpsborg 08 og i Strømsgodset er det rom for at toppspillerutvikleren under spillesekvensene kan jobbe med spillernes valg og handlinger ut fra ønskede relasjoner og strukturer i spillet. Løpende tilbakemeldinger under spill og samtaler i pausene er de vanligste arbeidsformene. Som spillerutvikler må man selvfølgelig påse at man ikke kommer i konflikt med hovedtrenerens arbeid. I Vålerenga har toppspillerutvikleren færre muligheter til å påvirke spillerne direkte under spillsekvenser. Spillerutvikleren deltar imidlertid aktivt under trening med lavere funksjonalitet, enten denne skjer i grupper eller individuelt. I tillegg til rollen som veileder under spillsekvensene har toppspillerutvikleren i Sarpsborg 08 som oppgave å sørge for at aktivitetsprinsippet følges ved å legge til rette for nok aktivitet for samtlige spillere. Dette er spesielt viktig i situasjoner der hovedtreneren ikke benytter alle spillerne i hovedaktiviteten, enten det er spillsekvenser eller sekvenser med taktisk trening. Det er også toppspillerutviklerens oppgave, i samarbeid med assistenttreneren, å gjennomføre relevant trening for spillere som ikke deltar på alle sekvensene av fellestreningen, og som trenger et tilrettelagt opplegg. Toppspillerutvikleren i Sarpsborg 08 har hovedansvaret for en lagstrening på juniorlaget hver uke. Dette samkjøres slik at spillere i tilvennings- og utfordringsfasen, og som ikke trener samtlige økter med a-laget, trener med juniorlaget under denne økta. Hovedhensikten med disse øktene er å skape gode læringsprosesser knyttet til spilleprinsippmodellen som ble beskrevet i kap. 3. Prosessen videreføres ved at det er toppspillerutvikleren som leder rekruttlaget i kamp. Den ukentlige økta med juniorlaget gir også toppspillerutvikleren mulighet til å holde seg godt oppdatert på utviklingen til alle juniorspillerne i klubben. I Strømsgodset og Vålerenga har de valgt en annen modell der toppspillerutvikleren ikke har faste treninger med juniorlaget, men kun observerer enkelte økter. Bilde 6. Toppspillerutvikler Nils Lexerød (tv) og tidligere hovedtrener Conny Karlsson under en a-lagstrening i (Foto: Frank Githmark) 26

26 4.1.2 Gruppetrening Både i Sarpsborg 08, Strømsgodset og Vålerenga brukes gruppetreninger for de beste spillerne mellom 16 og 21 år. Det er imidlertid forskjeller mellom klubbene i organiseringen. I Sarpsborg 08 gjennomføres enten gruppetreningene i tilknytning til lagstreningene eller som separate økter. Det vanligste er at gruppetreningene finner sted som en del av fotballtreningen ved den videregående skolen. Treningen ved skolen deles i to med en trenerstyrt del der spillerne ofte jobber i mindre grupper, og en individuell del der spillere og trenere i samråd har kommet fram til individuelle treningsprogram. I Vålerenga skjer også gruppetreningene hovedsakelig i tilknytning til treningene ved den videregående skolen. I tillegg gjennomføres det en økt med gruppe- og individuell trening for de beste unge spillerne i klubben en dag i uka. I Strømsgodset trener de beste unge spillerne i grupper enten før eller etter lagstreningen med a-laget en eller flere ganger i uka. I tilegg har de en egen økt på lørdager når resten av a- lagsstallen har fri. Gruppetreningene i Sarpsborg 08 har først og fremst til hensikt å skape rom for refleksjon over ulike spillsituasjoner, spesielt knyttet til den individuelle og relasjonelle delen av fotballferdigheten. Valg og utførelse som 1A og 1F står sentralt, jfr. spilleprinsippmodellen. Også i Strømsgodset og Vålerenga vektlegges ferdigheter knyttet til 1A og 1F under gruppetreningene. Der lagstreningene først og fremst skal fylle behovet for kamplik trening, skal gruppetreningene sette fokus på problemløsning og samhandling. Mindre grupper gjør det mulig å skape nok tid og rom for refleksjon, samtidig som aktivitetsprinsippet følges med et høyt antall repetisjoner. Som tidligere nevnt gjennomføres mye av gruppetreningene i som samspillstrening (funksjonalitet 2), men også som spill-motspill i mindre grupper (funksjonalitet 3). Et eksempel på samspillstrening er pasningsøvelser med fokus på samhandling mellom pasningslegger og -mottaker med hensyn på bevegelseskvalitet, pasning og medtak. Spillsekvenser med spill-motspill i mindre grupper, for eksempel 1 vs 1, 2 vs 1, 2 vs 2 og 3 vs 2 er også en viktig del av gruppetreningene. Under disse spillsekvensene er det et aktivt samarbeid mellom trener og spillere knyttet til hvordan ulike spillsituasjoner kan og bør løses både i angrep og forsvar. Hvordan utnytter vi et tre mot to overtall i angrep? Hvordan opptrer jeg som 1F mot to motspillere? For å gi spillerne mulighet til reflektere over egne valg er coachingen under disse øktene i langt større grad basert på åpne og veiledende spørsmål enn på instruksjon. Gruppetreningen brukes også til rolletrening der spillerne, i samspill med de andre, trener på viktige ferdigheter knyttet til sine roller på banen. Det kan for eksempel være at kantspillerne slår innlegg til en eller flere spisser, eller at backene trener oppspill til midtbanespillere. Under denne typen rolletrening utvides fokuset fra kun den tekniske utførelsen (den individuelle dimensjonen) til også å omfatte samspillet mellom to eller flere spillere i forskjellige roller (den relasjonelle dimensjonen) Individuell trening Overgangen mellom gruppetrening og individuell trening (egentrening) er flytende, i den forstand at en eller flere spillere kan samarbeide om gjennomføringen av den individuelle treningen. Hensikten med treningen er imidlertid begrenset til utvikling av individuelle ferdigheter, i motsetning til ved gruppetrening der samhandling og problemløsning også er en del av treningen. Igjen står ofte utvikling av ferdigheter som 1A og 1F i fokus. Forskjellen til gruppetreningene er at den individuelle treningen i større grad gir anledning for trening med lav funksjonalitet med tanke på grunnleggende innlæring av teknikk. To spillere som slår 27

27 pasninger til hverandre med ulike pasningsteknikker driver etter vår mening individuell trening i par, siden samspillet mellom de to ikke er en dimensjon ved treningen. Det samme gjelder en spiller som trener 1F ved hjelp av en motspiller som angriper med ball. I denne situasjonen er ikke samspillet med andre forsvarsspillere en dimensjon ved treningen. Det er heller ingen andre motspillere. Det er derfor utelukkende de individuelle ferdighetene som trenes. I Sarpsborg 08 setter vi av minst en time hver uke i forbindelse med skoletreningene til individuell fotballtrening for de beste spillerne mellom 16 og 21 år, enten de er i a- eller juniorstallen. I tillegg kommer eventuell egentrening. Spillerne har i forkant, og i samarbeid med trenerne, kommet fram til konkrete utviklingsmål og arbeidsoppgaver. Spillerne har selv ansvaret for gjennomføringen av treningen. De kan imidlertid få veiledning av treneren dersom de har behov eller ønsker om det. Selv om spillerne ansvarliggjøres for gjennomføringen har fortsatt spillerutvikleren det overordnede ansvaret for at hensikten med treningen oppnås. Det er blant annet viktig å påse at aktivitets- og spesifisitetsprinsippet følges, og at treningen er i tråd med den spilleprinsippmodellen klubben jobber etter. I motsetning til i Sarpsborg 08, der alle de beste unge spillerne er tilstede, er ikke de spillerne som trener med a-lagene til Strømsgodset og Vålerenga tilstede på skoletreningene. Behovet for individuell trening må derfor tilfredstilles i tilknytning til lagstreningene eller gjennomføres som egentrening. Både i Sarpsborg 08, Strømsgodset og Vålerenga skjer stort sett utviklingen av de fysiske ressursene, også utholdenhet, gjennom individuell tilrettelagt trening. Treningen er ofte lagt opp på bakgrunn av testresultater (vi kommer tilbake til testing senere). Unntaket er som tidligere beskrevet 1-2 økter med generell styrketrening som alle spillerne skal gjennom. En stor del av den fysiske treningen gjennomføres også som egentrening. 4.2 Kamp Kampen er den eneste aktiviteten der spillerne fullt ut får øve på kampdimensjonen. Sett ut i fra målet med all spillerutvikling, nemlig å skape spillere som er i stand til å vinne fotballkamper, bør kampen gjøres til den viktigste aktiviteten i uka. Spillerne må øve på å spille kamper. Det er det de skal bli gode til! For treneren er det viktig å optimalisere kamparenaen og antall kamper i forhold til spillernes ferdighetsnivå og den totale treningsbelastningen. For høyt eller lavt nivå på kampen i forhold til spillernes ferdigheter vil over tid kunne føre til henholdsvis prestasjonsangst og/eller manglende motivasjon (jfr. flytsonemodellen). I begge tilfeller vil spillernes utvikling bremses. Et for høyt eller lavt antall kamper vil også virke hemmende. For få kamper gjennom en sesong gir for liten påvirkning av sentrale faktorer for utvikling av god fotballferdighet (spesielt kampdimensjonen). For mange kamper vil også være uheldig siden totalbelastningen fort kan bli for stor og/eller at kvaliteten på treningen mellom kampene blir for dårlig. I Sarpsborg 08 har vi som hovedregel at spillerne over tid ikke skal spille mer enn 1,5 kamp per uke. Det ideelle er en kamp i uka. Også i Vålerenga og Strømsgodset anses en kamp i uka for ideelt. Hovedhensikten med Sarpsborg 08 sine utviklingslag er å gi spillerne tilstrekkelig kamperfaring på et rett tilpasset nivå. Som tidligere nevnt vil spillerne i tilvenningsfasen ha hovedkamparena på juniorlaget, kombinert med en gradvis tilvennig til spill på rekrutteringslaget. Denne gradvise tilvenning tar hensyn til i) spillerens form, ii) hvor god motstanderen er og iii) hvilke medspillere som skal spille. Med utgangspunkt i 28

28 flytsonemodellen forsøker vi å introdusere spillerne for et høyere nivå når de er i god form og over tid har opplevd stor grad av mestring på det nivået de har spilt. Videre er det ønskelig at motstanderens kvalitet er slik at spilleren ikke får for store utfordringen i de første kampene. Det ideelle er om de to første punktene lar seg kombinere med at spilleren kan spille sammen med en erfaren spiller. Denne formen for mesterlære har vi ved flere anledninger sett ha stor effekt på utviklingen til en ung spiller. Rongland (2009) tar også til ordet for en utvidet bruk av mesterlære i idretten. I Strømsgodset har de også praktisert former for mesterlære. Blant annet har Fredrik Winsnes fungert som lærermester for Kjetil Lundebakken. Når spillerne kommer over i utfordrings- og etableringsfasen endres hovedkamparenaen til rekruttlaget, supplert med enkeltkamper på a- eller juniorlag. Bilde 7. Hugues Wembangomo (17 år) gratuleres av Ole Heieren Hansen (22 år) etter en god kamp. Våren 2008 debuterte Hugues på Sarpsborg 08 sitt rekruttlag med Ole som makker i midtforsvaret. Den 16. august 2009 spilte han sin første kamp fra start i Addeccoligaen mot Tromsdalen. Makker i midtforsvaret Ole Heieren Hansen. (Foto: Frank Githmark) På begge utviklingslagene er det viktigere å legge til rette for en optimal kamppåvirkning for de spillerne som har potensial til å utvikle seg til a-lags spillere enn å vinne kampen. Dette skal og vil selvfølgelig påvirke både disponeringen av spillere og retningslinjene for spillet. Når det gjelder retningslinjene tar disse utgangspunkt i spilleprinsippmodellen som ble presentert i kapittel 3, og de læringsprosessene som er startet for å påvirke spillernes evne til problemløsning, samhandling og evne til å tolke utviklingen i kampen. Retningslinjene, som er få og enkle, skal først og fremst bidra til å påvirke valgene og kvaliteten på handlingene positivt, ved at antall valgmuligheter reduseres. Samtidig gis det rikelig rom for kreativitet, improvisasjon og problemløsning. Under presentasjonen av spilleprinsippmodellen i kap. 3. trakk vi opp noen sentrale læringsmål knyttet til både forsvar- og angrepsspillet. Under er det gitt noen eksempler på læringsmål for angrepsspill; evnen til å skape gode betingelser for et godt pasningsspill gjennom prinsippene om dybde og bredde 29

29 evnen til å vurdere graden av ubalanse hos motstanderen og konsekvensen av dette for vårt angrepsspill evnen til å vurdere om forutsetningene, både når det gjelder med- og motspillere, er til stede for kontring, og hva i så fall konsekvensene blir. evnen til å tolke ledige rom, både i lengderetning (framrom, mellomrom og bakrom) og i bredderetning (siderom og vending av spill) evnen til å skape overtallsituasjoner Hvilke læringsmål som vektlegges varierer fra kamp til kamp og over tid. Som vi ser gir læringsmålene, gjennom å være forholdsvis åpne, god anledning for spillerne til problemløsning og egen refleksjon. For å skape trygghet i læringsprosessen anser vi det som viktig at retningslinjene er gjenkjennelig fra kamp til kamp. I Sarpsborg 08 bestreber vi oss derfor på å ha kontinuitet i valg av formasjon og retningslinjer for spillet. Vi er imidlertid villige til å foreta endringer og justeringer underveis i en kamp eller i løpet av en sesong dersom ting ikke fungerer etter hensikten. Verken i Sarpsborg 08, Strømsgodset eller Vålerenga er utviklingslagene bundet av a-lagets formasjon og spillestil. Graden av likhet, spesielt i forhold til spillestil er likevel som regel stor. Viljen til å ta risiko er imidlertid ofte noe større på et utviklingslag enn på et a-lag. For å skape en god læringsprosess for de beste spillerne mellom16 og 21 år er det toppspillerutvikleren som har ansvaret for rekrutteringslaget til Sarpsborg 08. Dette gjør at toppspillerutvikleren kan følge opp både de generelle læringsprosessene som er startet knyttet til spilleprinsippmodellen, og de individuelle utviklingsmålene og arbeidsoppgavene til de beste spillerne. Dermed skapes en rød tråd mellom kampen på den ene siden, og den ukentlige treningen toppspillerutvikleren har med klubbens juniorspillere, og den oppfølging han har av de yngste spillerne under spillsekvenser på a-lagstrening, på den andre siden. I tillegg kan toppspillerutvikleren påse at de beste unge spillerne i klubben gis riktig kamparena til rett tidspunkt, og at de får en optimal kamppåvirkning (jfr. det som ble skrevet over om prinsippene for tilvenning til spill på høyere nivå). Kamp, i form av spill-motspill, er som tidligere beskrevet et viktig kjennetegn på fotballspillet, og evnen til å kunne løse problemer som oppstår under spillets gang en viktig ferdighet i fotball. I Sarpsborg 08 anser vi det derfor som naturlig at toppspillerutvikleren jobber tett med spillerne også i forbindelse med kampene, for å se hvordan spillerne reagerer og respondere på endringer i kampforløpet og på instruksjoner og tilbakemeldinger underveis. Kampen blir dermed toppspillerutviklernes viktigste arena for å utvikle spillernes ferdigheter knyttet til kampdimensjonen. Spillerne skal jo først og fremst bli gode til å spille kamper! I Vålerenga, som har flere spillerutviklere ansatt, er det også en av disse som har ledet rekruttlagets kamper. I Strømsgodset har de valgt en annen modell der en av assistentene på a- laget har hovedansvaret for rekruttlaget i kamp, mens toppspillerutvikleren leder juniorlaget og er observatør/medtrener under rekruttlagets kamper. Denne modellen gir antagelig noe av den samme effekten som i Sarpsborg 08 og Vålerenga ved at spillerutvikleren kommer tett på læringsprosessene under kamp. 4.3 Testing Ved siden av hovedaktivitetene trening og kamp er det flere virkemidler som benyttes i arbeidet med å utvikle de beste spillerne i Sarpsborg 08. Testing er et eksempel på et virkemiddel som er mye benyttet, ofte forbundet med testing av fysiske ressurser som 30

30 utholdenhet, hurtighet, spenst og styrke. Det er imidlertid også utviklet flere verktøy for testing av mentale ressurser og tekniske ferdigheter, uten at disse har blitt benyttet i Sarpsborg 08 i hvert fall foreløpig. De viktigste spørsmålene for treneren å ta stilling til er hvor mye tid som skal benyttes til testing, hvilke ressurser eller ferdigheter skal testes, hvilke tester som skal anvendes og sist men ikke minst hvordan skal resultatene av testene brukes i de daglige arbeidet med å utvikle spillerne? De siste spørsmålet er særdeles relevant siden en manglende strategi for bruken av testresultatene gjør at testingen blir lite målrettet og har lav nytteverdi. Bilde 8. Martin Mathisen (til venstre, 18 år), Ole Jørgen Halvorsen (22 år) og Joackim Jørgensen (21 år) under utholdenhetstrening før sesongen Ole Jørgen har best testresultat på samtlige utholdenhetstester i Sarpsborg 08 de fire siste sesongene. (Foto: Frank Githmark) I Sarpsborg 08 er bruken av tester forholdsvis beskjeden, og det er kun når det gjelder utholdenhet at alle spillerne testes. Når det gjelder hurtighet, styrke og spenst er testingen tilpasset behovet hos hver enkelt spiller, og da gjerne relatert til konkrete utviklingsmål. Dette i motsetning til i Strømsgodset og Vålerenga der alle spillerne testes i utholdenhet, styrke, hurtighet og spenst 3-4 ganger i året. I Sarpsborg 08 har vi valgt å bruke Yo-Yo intermittent recovery test (se for eksempel Bangsbo, 2007) for å teste utholdenhet. I Strømsgodset bruker de til sammenligning V02max som mål på utholdenhet kombinert med en test av repetert sprint. For de beste spillerne mellom år i Sarpsborg 08 gjennomføres det i tillegg en årlig test av spenst, hurtighet og styrke ved Toppidrettsenteret i Oslo. Utover dette blir spillerne kun testet på individuell basis, for eksempel i forbindelse med opptrening etter skade, eller dersom spillerne har konkrete utviklingsmål som tilsier en mer intens oppfølging. Testresultatene brukes til å avdekke potensielle begrensninger i de fysiske ressursene. Det er viktig å presisere at testresultatene alltid blir sett i sammenheng med spillernes evne til å nyttiggjøre seg disse ressursene under fotballspillet. Det vil for eksempel ha liten effekt å iverksette spensttrening for en spiller som tester dårlig på spenst, men som vinner alle luftdueller på grunn av god størrelse og timing. Det er derfor kun i de tilfelle testresultatene samsvarer med erfaringene fra selve spillet at tiltak iverksettes. I tillegg til testing av utholdenhet, spenst, hurtighet og styrke gjennomfører Sarpsborg 08 tre ganger i året en enkel registrering av hvordan muskelmassen til de beste spillerne mellom 16 31

31 og 21 år utvikler seg. Hensikten er å fange opp uheldige utviklingstrekk, samtidig som vi mener det har en preventiv virkning i forhold til utvikling av spiseforstyrrelse, bruk av doping eller, i denne sammenheng langt mindre alvorlig, overdreven fokus på trening av overkropp (bryst, biceps etc.). Ved disse registreringene måles foruten vekt og høyde også omkrets av bryst, overarm, underarm, midje, lår og tykklegg. Resultatene sammenstilles med resultatene fra de fysiske testene, med spillernes skadesituasjon og treningsstatus. 4.4 Hospitering Hospitering med lag eller treningsgrupper som holder et annet ferdighetsnivå enn det laget eller treningsgruppen spilleren normalt tilhører er et mye brukt virkemiddel. Hospitering kan enten finne sted i egen klubb eller med lag/treningsgrupper i en annen klubb. Den vanligste formen for hospitering er å hospitere med et lag eller treningsgruppe som holder et ferdighetsmessig høyere nivå. I Sarpsborg 08 har vi, med god virkning, også benyttet hospitering til et lavere nivå. Ved bruk av hospitering er det i tillegg til ferdighetsnivået, både på spilleren og laget/treningsgruppen han eller hun skal hospitere med, viktig å vurdere omfanget av hospiteringsordningen. Når skal hospiteringen starte? Skal den være regelmessig eller periodevis? Over hvor lang tid skal hospiteringen pågå? Skal hospiteringen være forbeholdt økter med et bestemt innhold? Hvordan skal spillerens form og utvikling påvirke hospiteringen? Som vi ser er det mange spørsmål å ta stilling til både i forkant og underveis i hospiteringsprosessen. God bruk av hospitering betinger således en velfundert strategi i forkant og betydelig oppfølging underveis. Både i Sarpsborg 08, Strømsgodset og Vålerenga starter man tidlig med å la spillerne få kjenne på et høyere nivå. Ole-Jørgen Halvorsen, Martin Mathisen, Magnar Ødegård og Emmanuel Amarh er alle eksempler på spillere som hospiterte med a-laget til Sarpsborg 08 før de fylte 16 år. Hospitering er spesielt mye brukt i tilvennings- og utfordringsfasen, Fig 11. I Strømsgodset har man kommet til at antallet hospitanter på en trening ikke bør overstige fire spillere, og at to spillere er det ideelle. I enkelte tilfeller kan det være behov for flere spillere for å fylle ut treningen. Hovedmålet med en regelmessig hospitering er at spillerne etter hvert tar en fast plass i a- stallen, og senere på a-laget. Dit er det imidlertid ofte en lang og kronglete vei. I starten (nederst til venstre i Fig. 11) har hospiteringen til hensikt å gi spillerne nødvendige referanser og impulser, for i neste omgang å kunne starte en prosess med erfaringsbasert læring. Utgangspunktet er at spillerne på et tidlig tidspunkt implisitt får erfare hva som kreves for at de skal bli toppspillere. Omfanget av hospiteringen er i denne fasen som regel begrenset til en ukentlig økt. Spillernes ferdigheter er på dette tidspunktet relativt små, og det legges derfor begrensninger i forhold til hvilke økter og øvelser de deltar på. Dette kan for eksempel gjøres ved at hospiteringen starter med økter der a-laget driver mye ferdighetstrening med lavere funksjonalitet og intensitet. Dersom treningen i tillegg inneholder sekvenser med spillmotspill kan hospitantene jobbe videre med ferdighetstreningen i stedet for å delta i spillet, uten av dette forringer læringsprosessen nevneverdig. Det viktigste på dette stadiet er uansett å legge til rette for implisitt læring ved at spillerne kan observere de beste for deretter og eksperimentere, prøve ut og gjøre sine egne erfaringer. 32

32 Utfordringer Bli kjent med spilleprinsipper Bli kjent med treningsmetoder Skape grunnlag for erfaringsbasert læring Få referanser og impulser Tilvenningsfasen Hospitering Fast plass i a-stallen Utvikle forståelse for a-lagets strukturelle retningslinjer og samhandling Utvikle fysiologiske og psykologiske ressurser Utvikle tekniske og taktiske ferdigheter Utfordringsfasen Ferdigheter Fig 11. Skjematisk framstilling av hvordan hospitering med a-laget til Sarpsborg 08 gjennomføres, og hva som er målsettingen med hospiteringen i de ulike fasene. Se kap. 2.4 for en beskrivelse av tilvennings- og utfordringsfasen. Etter hvert som spillerne vender seg til å trene med a-laget er det naturlig å gi dem gradvis større utfordringer (øverst til venstre) gjennom for eksempel deltakelse i spillsekvenser. Også her er det tilrådelig med en gravis introduksjon slik at utfordringene hele tiden tilpasses ferdighetene. Mot slutten av tilvenningsfasen, i det hospiteringen er i ferd med å bli mer regelmessig og omfattende, vil det også være naturlig å la spillerne delta på sekvenser som introduserer dem for a-lagets spilleprinsipper. På denne måten blir spillerne etter hvert en del av a-lagets praksisfelleskap. Det vil si at de i tillegg til lagets praktiske ferdigheter også blir satt inn i verdier, normer og vurderinger som dannes og gjendannes som en del av a-lagets miljø. Dersom spillerne har en utvikling som gjør at de kommer over i utfordringsfasen endres formålet med hospiteringen. I tilvenningsfasen var hovedhensikten å gi referanser og impulser. I utfordringsfasen legges hospiteringen opp med tanke på å gi best mulig forutsetninger for ferdighetsutvikling og tilpasning til spill på høyere nivå. Hospiteringen gjøres mer regelmessig og økes i omfang. Det legges heller ingen restriksjoner på hvilke aktiviteter og spillsekvenser spillerne deltar i. I starten av denne fasen (nederst til høyre) legges det størst vekt på å utvikle de tekniske og taktiske ferdighetene. Etter hvert legges det mer vekt på også å forberede spillerne fysisk og mentalt. I den siste fasen (øverst til høyre) før spillerne eventuelt flyttes opp i a-stallen på permanent basis gjennomføres omtrent samtlige fellestreninger sammen med a-laget. Spillere i denne fasen involveres derfor stadig mer i arbeidet med a-lagets strukturelle retningslinjer og samhandling. Spilleren er nå nesten å betrakte som et fullverdig medlem av a-stallen. 33

33 Bilde 9. Martin Mathisen (til høyre) brukte tre år fra han begynte å hospitere med a-laget til han startet sin første offisielle a-kamp. Her fra en trening i Martin var da 15 år. (Foto: Frank Githmark) I tillegg til denne regelmessige og systematisk oppbygde hospiteringsordningen har vi i Sarpsborg 08 lagt stor vekt på å skape muligheter for det vi kan kalle uregelmessig hospitering. Med uregelmessig mener vi at hospiteringen ikke er styrt av spillernes behov slik som beskrevet over. I stedet skal den uregelmessige hospiteringen dekke et behov for a-laget gjennom å sørge for rett antall spillere til trening eller erstatte en skadet spiller underveis i treningen. Trening med presumptivt bedre spillere er som regel alltid verdifullt, og i Sarpsborg 08 har vi tatt noen forhåndsregler for å øke sjansen for å utnytte de mulighetene som byr seg for slik uregelmessig hospitering. Blant annet har vi parallellagt treningene til a- laget og juniorlaget flere ganger i uka til samme tidspunkt og bane slik at juniorspillerne er lett tilgjengelige dersom det oppstår et behov på a-laget. Det er også opparbeidet en felles forståelse med trenerne på juniorlaget for at en eller flere spillere kan forsvinne til a-lags trening midt under økta. Vi har tidligere så vidt berørt det å hospitere til et lavere nivå. I Sarpsborg 08 har vi god erfaring med å la juniorspillere i a-stallen trene en ukentlig økt med juniorlaget. Det å trene fast med et a-lag i ung alder er en fysisk og mental påkjenning. Ofte vil spillerne oppleve overgangen fra juniorlag til a-lag som krevende, selv om dette har blitt gjort gradvis gjennom hospitering. Spesielt kan det oppleves vanskelig for mange og ikke lenger være blant de beste. Det mentale stresset etter å henge med på hver eneste trenig kan også være tøft. For å gi spillerne anledning til å senke skuldrene, samt få opplevelsen av å være blant de beste, har vi valgt å la dem trene en gang ukentlig med juniorlaget. Det er viktig å presisere at dette ikke er å anse som en mindre viktig økt. Tvert i mot setter vi store krav til at spillerne skal være med å definere nivået og kvaliteten på treningen. Vi har ofte sett at det er stor forskjell på det å henge seg på bedre medspillere og det og selv skulle styre spillet. Mange spillere klarer seg fint sammen med bedre spillere, men evner ikke å markere seg sammen med jevngode. Denne formen for hospitering har til hensikt å utvikle spillere som også er i stand til å styre spillet og kamputviklingen gjennom å gjøre sine medspillere gode. Forhåpentligvis bidrar denne formen for hospitering også til å utvikle spillernes lederegenskaper. Til slutt skal det nevnes at vår erfaring, etter å ha forsøkt dette i to år, er at spillerne selv opplever det sosialt utviklende å være sammen med jevnaldrene en gang i uka. 34

34 I Strømsgodset har de valgt en litt annen løsning for å hindre at den fysiske og mentale påkjenningen ved å trene fast med a-laget skal bli for stor. I stedet for at de unge spillerne i a- stallen trener med juniorlaget en gang i uka, erstattes hver uke en a-lagstrening med en ren fysisk økt. Begrunnelsen er den samme som i Sarpsborg. En ung spiller trenger et pusterom fra a-lagstreningene! 4.5 Videoanalyse Det siste virkemiddelet som omtales i denne oppgaven er bruk av video. Video gir et vidt spekter av bruksmuligheter. Det vanligste er å bruke video til å evaluere prestasjonene i kamp, og da som regel med utgangspunkt i den strukturelle dimensjonen. Videoanalyse i etterkant av kamper kan imidlertid også brukes for å evaluere den individuelle og relasjonelle dimensjonen. Som for trening kan bruk av video organiseres for laget, for grupper (for eksempel lagdeler) eller for den enkelte spiller. Video kan også brukes til visualisering i forkant av trening og ved innlæring av nye momenter. Gode øvingsbilder, enten det er taktiske eller tekniske ferdigheter som treneren ønsker å påvirke, kan vises i forkant av trening (jfr. modellen for innlæring av fotballferdighet i Fig. 6), enten lagvis, i grupper eller individuelt. Et viktig spørsmål for treneren å vurdere er hvor hyppig videoanalyse skal benyttes, enten det er som virkemiddel for evaluering eller som en visualisering i forkant av trening og kamper? Treneren må også bestemme seg for hvordan arbeidet med videoanalyse skal organiseres. Til slutt er det viktig å vurdere den pedagogiske innfallsvinkelen. Skal fokus rettes mot dårlige eller gode prestasjoner? Hvor mye av gjennomgangen skal være instruksjon fra treneren og hvor mye skal være felles problemløsning? Kan spillerne gjennomføre deler av analysen selv? I Sarpsborg 08 har vi prioritert å benytte video for å evaluere prestasjoner og utviklingsmål for spillere i etableringsfasen, det vil si spillere som er, eller er i ferd med å etablere seg på a- laget. Spillere i denne fasen har et stort behov for tilbakemeldinger og evaluering av prestasjonene slik at de hurtig kan omdanne erfaringene sine til læring. Videoanalyse kan også bidra til utvikle forståelsen for lagets retningslinjer og samhandling. I sum vil videoanalyse derfor kunne bidra til å korte ned tiden en spiller trenger for å etablere seg på a- laget. I Strømsgodset og Vålerenga har de utvidet bruken av video til også å omfatte alle hjemmekampene til rekrutteringslaget og enkelte juniorkamper. Som for a-laget brukes video både for laget som helhet og individuelt. Videoanalyse er et utmerket virkemiddel for å utvikle spillerne til å bli gode problemløsere. Situasjoner kan isoleres, spilles om igjen og vurderes på nytt. Analysearbeidet kan derfor med fordel bære preg av problemløsning med utgangspunkt i Hvordan kan denne situasjonen løses? i stedet for instruksjon fra treneren med utgangspunkt i Slik skal denne situasjonen løses! Selvfølgelig vil det alltid være situasjoner der treneren har behov for å gi instrukser for hvordan spillerne bør handle i en bestemt situasjon, spesielt i forhold til lagets retningslinjer. I de fleste tilfeller vil det imidlertid ha langt større læringseffekt om spillerne selv kommer fram til den samme konklusjonen. 35

35 Læring er en aktiv og konstruktiv prosess som forutsetter at den som skal lære noe (her spilleren) bearbeider inntrykk og selv skaper mening og forståelse (Rongland 2008). For å forsterke læringseffekten har vi i Sarpsborg 08 lagt opp til at spillerne selv gjennomfører hele eller deler av analysen. Treneren blir da først og fremste en tilrettelegger som finner fram til relevante situasjoner og stiller de rette spørsmålene underveis. Det er imidlertid spilleren selv som analyserer og systematiserer de ulike situasjonene. Som hjelp kan treneren gi konkrete oppgaver. Følgende oppgave ble for eksempel gitt til Magnar Ødegård etter en kamp: Finn tre situasjoner hvor du har perfekt posisjon (avstand og vinkel), og en situasjon hvor du har dårlig posisjon i forhold til motstanderens kantspiller når denne mottar ballen. For å løse oppgaven må Magnar aktivt vurdere sin egen posisjonering i en rekke spillsituasjoner. Han har hele tiden mulighet til å diskutere situasjonene med treneren, og treneren har hele tiden mulighet til å komme med sine innspill og korrigeringer. Den endelige analysen blir dermed en kombinasjon av spillerens og trenerens vurderinger. Siden læring, i tillegg til energi og drivkraft, krever modning og sosialisering vil det vanligvis kreve noe tid før spillerne selv kan gjennomføre hele eller deler av analysen. Det kan derfor være naturlig at treneren i starten gjennomfører analysen og presenterer denne for spilleren på tradisjonelt vis. Etter hvert kan treneren gjøre analysen sammen med spilleren, og etter en tre til fire ganger er de fleste spillere i stand til å gjøre et selvstendig analysearbeid. I Strømsgodset har de valgt en spennende løsning ved at videoanalysen gjennomføres i grupper (for eksempel lagdeler) der det, i tillegg til treneren, deltar en etablert spiller som kommer med sine synspunkter og råd til de unge spillerne. Videoanalysen blir dermed en form for mesterlære der den etablerte spilleren fungerer som lærermester. Som i eksempelet med Magnar legger vi alltid størst vekt på å forsterke gode situasjoner framfor å vise dårlige. Et viktig budskap til spillerne er at en kamp aldri er svart/hvit, men inneholder gode og dårlige situasjoner. Målet må selvfølgelig være å ha så mange gode situasjoner som mulig. Hensikten med budskapet er å ufarliggjøre dårlige enkeltsituasjoner, og gjennom dette få spillerne til å akseptere feil og mindre gode situasjoner som en naturlig del av et spill-motspill. Forhåpentligvis vil en slik prosess skape grunnlag for å jobbe konstruktivt også med situasjoner som har et forbedringspotensial. Video kan også brukes som en del av læringsprosessen for å visualisere sentrale læringsmomenter direkte i forkant av en trening. Enten for alle spillerne i plenum, eller for grupper eller enkeltspillere. I henhold til modellen som ble skissert i kap. 2.1 starter innlæring av fotballferdighet med observasjon. Det å vise video av spillere som er gode på en bestemt ferdighet kan derfor være et godt virkemiddel for å illustrere sentrale momenter i utførelsen. I Sarpsborg 08 har vi brukt video på denne måten både ovenfor spillerne i plenum og direkte knyttet opp mot den enkelte spillers utviklingsmål. Vi har for eksempel vist bilder av hvordan noen av de beste spillerne i verden jobber med persepsjon i forkant av en ballinvolvering. Etter å ha sammenlignet videobilder av seg selv med blant annet Steven Gerrard og Frank Lampard var det topp motiverte spillere som entret treningsfeltet! I Vålerenga har de i noen få tilfeller brukt video i arbeidet med å utvikle spillernes tekniske ferdigheter. Spillerne har først blitt filmet i treningssituasjon og deretter hatt mulighet til å observere sin egen utførelse. 36

36 Bilde 10. Martin Mathisen (18 år) under en treningskamp mot Moss vinteren 2009 (bilde til venstre). Martin har som utviklingsmål å bli bedre som 1F, og har derfor studert Kristoffer Hæstad (bilde til høyre) på video. 5 Litteratur Anon Spillerutvikling i toppfotball. Årsrapport Norges Fotballforbund. Bangsbo, J Aerobic and Anaerobic Training in Soccer. Stormtryk, Bagsværd. 212 s. Befring, E Læring og motivasjon. Notat. 11 s. Bergo, A., Johansen, P.A., Larsen, Ø. & Morisbak, A Ferdighetsutvikling i fotball handlingsvalg og handling. Akilles, Oslo. 495 s. Eggen, N. A Godfoten. Samhandling veien til suksess. Aschehoug, Oslo. 327 s. Hallén, J. (red) Fysisk trening i toppfotballen. Akilles, Oslo. 80 s. Hareide, Å Fotball, fornuft & følelser. Gyldendal Norske Forlag AS, Oslo. 201s. Morisbak, A Fotball er gøy. Fotballaktivitet for aktivitetsledere. N.W. Damm & Søn A.S, Oslo. 161 s. Olsen, E., Semb, N. J. & Larsen, Ø Effektiv fotball. Gyldendal Norske Forlag, Oslo. 144 s. Pensgaard, A. M. & Høgmo, P.- M Mental trening i fotball. Akilles, Oslo. 119 s. Rongland, L. T Lagspill, læring og ledelse. Om lagspillenes didaktikk. Akilles, Oslo. 206 s. 37

Uefa trener-a lisens. Sigurd Rushfeldt. Hvordan bli en god målscorer.

Uefa trener-a lisens. Sigurd Rushfeldt. Hvordan bli en god målscorer. Uefa trener-a lisens. Sigurd Rushfeldt. Hvordan bli en god målscorer. 0 Innholdsfortegnelse: Side 0: Side 1: Side 2: Side 3: Side 4: Side 5: Forside. Innholdsfortegnelse. Innledning og metodevalg. Oppbygging

Detaljer

ungdom3 18-05-05 12:31 Side 1

ungdom3 18-05-05 12:31 Side 1 ungdom3 18-05-05 12:31 Side 1 Ungdomsfotball Råd og retningslinjer 13-19 år ungdom3 18-05-05 12:31 Side 2 Bakgrunn Norges Fotballforbund har to utviklingsmål med ungdomsfotballen Utvikle gode spillere

Detaljer

MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 12 ÅR. Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen

MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 12 ÅR. Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 12 ÅR Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen Hvordan ta med seg spillets idé i treninga og kampen? Alle kjenner igjen fortvilelsen over «klyngespill» og

Detaljer

Hvordan kan vi som ledere forstå og møte motstand i endringsprosesser?

Hvordan kan vi som ledere forstå og møte motstand i endringsprosesser? Hvordan kan vi som ledere forstå og møte motstand i endringsprosesser? Nasjonalt Topplederprogram våren 2009 Anne Bjørg Nyseter Stian Refsnes Henriksen Bård Are Bjørnstad Nasjonalt Topplederprogram våren

Detaljer

Skolens rolle i forhold til elever med emosjonelle vansker, med vekt på angst og depresjon

Skolens rolle i forhold til elever med emosjonelle vansker, med vekt på angst og depresjon Skolens rolle i forhold til elever med emosjonelle vansker, med vekt på angst og depresjon Av Kristian Holte Mastergrad i spesialpedagogikk Universitetet i Stavanger, våren 2008 Forord Det hadde nok vært

Detaljer

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NINA E. AANDAL «HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET PROGRAM

Detaljer

Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte.

Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte. Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte. Master i skoleledelse NTNU 2014 Hilde Iren Meringdal i Forord Denne masteroppgaven skriver jeg som avsluttende oppgave i et fireårig

Detaljer

Ulik avviksrapportering et lederspørsmål?

Ulik avviksrapportering et lederspørsmål? Ulik avviksrapportering et lederspørsmål? Masteroppgave i Endringsledelse Samfunnsvitenskapelig fakultet Universitetet i Stavanger Høsten 2014 Gunn Laila Dahlseng Hope 1 UNIVERSITETET I STAVANGER MASTERGRADSSTUDIUM

Detaljer

Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre

Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre Dramaturgi i distribuert læring April 2005 Jon Hoem Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre Sammendrag Det er relativt bred enighet om at IKT kan bidra til å stimulere til endring i skolen. Spørsmålet

Detaljer

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Yngve Lindvig Jarl Inge Wærness Rannveig Andresen 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 HISTORIEN

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet - Hva er nå det?

Lesing som grunnleggende ferdighet - Hva er nå det? Lesing som grunnleggende ferdighet - Hva er nå det? Masterstudie i spesialpedagogikk Våren 2012 Trine Merete Brandsdal DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i spesialpedagogikk

Detaljer

Språk i barnehagen. En veileder om. vurdering av språk

Språk i barnehagen. En veileder om. vurdering av språk Språk i barnehagen Mye Utdanningsspeilet mer enn bare prat 2011 Språkstimulering En veileder om Dokumentasjon og vurdering av språk språktilegnelse Forord Jeg er glad for å kunne presentere en veileder

Detaljer

Veiledning til bruk av materiellet Tema 8

Veiledning til bruk av materiellet Tema 8 Veiledning til bruk av materiellet Tema 8 Fleksibel og målrettet bruk av etterutdanningsmateriellet for fag- og yrkesopplæringen Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere Utgitt av Utdanningsdirektoratet

Detaljer

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Av Elsa Westergård & Hildegunn Fandrem Om Respekt Dette heftet er produsert som en del av arbeidet under Respekt programmet, som består av kurs, veiledning og eget arbeid

Detaljer

Bacheloroppgave. Hvordan tilrettelegge for selvbestemmelse i samhandling. How to facilitate for self-determination in interaction

Bacheloroppgave. Hvordan tilrettelegge for selvbestemmelse i samhandling. How to facilitate for self-determination in interaction KANDIDATNUMMER: 427 AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG Bacheloroppgave Hvordan tilrettelegge for selvbestemmelse i samhandling. How to facilitate for self-determination in interaction Innleveringsdato: 26.05.2011

Detaljer

Vi har prøvd alt! Systemblikk på pedagogiske utfordringer

Vi har prøvd alt! Systemblikk på pedagogiske utfordringer Vi har prøvd alt! Systemblikk på pedagogiske utfordringer En artikkelsamling om tilpasset opplæring, inkludering og atferd i skolen 1 Redaksjon: Elin Kragset Vold, redaktør, Lillegården kompetansesenter

Detaljer

Flere hoder tenker bedre enn ett. Rapport fra et prosjekt der en prøver ut noen utvalgte læringsstrategier for elever med AD/HD

Flere hoder tenker bedre enn ett. Rapport fra et prosjekt der en prøver ut noen utvalgte læringsstrategier for elever med AD/HD Flere hoder tenker bedre enn ett Rapport fra et prosjekt der en prøver ut noen utvalgte læringsstrategier for elever med AD/HD Grete Hoven Anne Lise Angen Rye STATPED SKRIFTSERIE NR. 30, Trøndelag kompetansesenter,

Detaljer

Fra talent til tippeligaspiller i et regionalt perspektiv. Hvordan gjør vi det?

Fra talent til tippeligaspiller i et regionalt perspektiv. Hvordan gjør vi det? 2010 Fra talent til tippeligaspiller i et regionalt perspektiv. Hvordan gjør vi det? Trener 3 oppgave Svein Fjælberg 01.01.2010 Innhold Innhold... 2 Sammendrag... 3 Forord... 5 1.0 Innledning... 6 1.1

Detaljer

PÅVIRKNING MULIGHETER OG FARER. AV: Angermo, Per Gjesdal, Clara Gram Gullhav, Elin Stenseth, Ola

PÅVIRKNING MULIGHETER OG FARER. AV: Angermo, Per Gjesdal, Clara Gram Gullhav, Elin Stenseth, Ola PÅVIRKNING MULIGHETER OG FARER AV: Angermo, Per Gjesdal, Clara Gram Gullhav, Elin Stenseth, Ola Innholdsfortegnelse INNLEDNING...3 HISTORIE...4 PROBLEMSTILLING...5 TEORI...6 HVA ER RELASJONEN MELLOM LEDELSE

Detaljer

To stjerner og et ønske

To stjerner og et ønske To stjerner og et ønske Hvordan bruke vurdering for læring i skolen i praksis Hilde Dalen Bacheloroppgave APA-dokument ved avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn

Detaljer

PRAKSIS OG TEORI EN ANALYSE AV TILTAKSARBEIDERES FORTELLINGER

PRAKSIS OG TEORI EN ANALYSE AV TILTAKSARBEIDERES FORTELLINGER PRAKSIS OG TEORI EN ANALYSE AV TILTAKSARBEIDERES FORTELLINGER Masteroppgave i sosialt arbeid av Kirsti Gjeitnes Trondheim juni 2007 Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap FORORD Siden jeg ble

Detaljer

Barn og fysisk aktivitet

Barn og fysisk aktivitet program for foreldreveiledning BUF00072 Barn og fysisk aktivitet med hovedvekt på aldersgruppa 0-16 år Informasjon og veiledning til foreldre og andre voksne Desember 2008 Per Egil Mjaavatn og Ingunn Fjørtoft

Detaljer

Hvordan anvender ledere i ulike organisasjoner ulik ledelsesatferd på bakgrunn av organisasjonens kontekst?

Hvordan anvender ledere i ulike organisasjoner ulik ledelsesatferd på bakgrunn av organisasjonens kontekst? Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Hvordan anvender ledere i ulike organisasjoner ulik ledelsesatferd på bakgrunn

Detaljer

Hvordan gjøre ledergruppen til et effektivt verktøy for å nå våre mål?

Hvordan gjøre ledergruppen til et effektivt verktøy for å nå våre mål? Fordypningsoppgave topplederprogram kull 7: Kristine Brevik, Hans Ole Siljehaug, Vegard Dahl. Hvordan gjøre ledergruppen til et effektivt verktøy for å nå våre mål? 1 Innholdsfortegnelse Innledning og

Detaljer

Olympiatoppens filosofi for utvikling av morgendagens utøvere

Olympiatoppens filosofi for utvikling av morgendagens utøvere Olympiatoppens filosofi for utvikling av morgendagens utøvere Innledning Olympiatoppens utviklingsfilosofi er ment som et teoretisk bakteppe for arbeid med utvikling av morgendagens topputøvere innen ulike

Detaljer

Sportsplan: Ulltråden

Sportsplan: Ulltråden Ull/Kisa Fotball Bredde Sportsplan: Ulltråden Fra barne- til ungdomsfotball For barn 11-12 år (Les også Sportsplan for 9-10 år) Innhold: Hva vet vi om 11-12 åringen? Hva skal 11-12 åringen lære seg? Treningsøkten

Detaljer

HENRIKS UTFORDRINGER SOM NY LEDER

HENRIKS UTFORDRINGER SOM NY LEDER HENRIKS UTFORDRINGER SOM NY LEDER Anne Marie Sidsel Petrine Terje Trude Vi kan ikke gi deg oppskriften på suksess som leder. Vi kan gi deg oppskriften på å feile: prøv å gjøre alle fornøyde Sims og Lorenzi

Detaljer

SKOLEVANDRING - en systematisk metode for direkte, pedagogisk ledelse hos rektor

SKOLEVANDRING - en systematisk metode for direkte, pedagogisk ledelse hos rektor Masteroppgave i skoleledelse Anders Lehn SKOLEVANDRING - en systematisk metode for direkte, pedagogisk ledelse hos rektor NTNU, Høsten 2009 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Program for

Detaljer

Vi snakker liksom bare, men gjør ikke noe med det

Vi snakker liksom bare, men gjør ikke noe med det Vi snakker liksom bare, men gjør ikke noe med det Forpliktende, forskende samarbeid i skoleutvikling. Janne Madsen Avhandling for Ph.d. graden. Det samfunnsvitenskapelige fakultetet. Institutt for pedagogikk

Detaljer