RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

Transkript

1 RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2016/738-6 Arkiv: K22 Saksbeh: Heidi Rødven Dato: Bærekraftig mat i kommunen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 49/16 Miljø- og teknisk komité /16 Bystyret /16 Bystyret Rådmannens innstilling: 1. Det innføres 20 % andel vegetarmat på politiske møter, tilsvarende ca. 8 møter i året. 2. Kommunen skal tilby en variasjon av kjøtt, fisk og vegetarmat i kommunale møter kommunens kantiner på skoler og i barnehager 3. Mattilbudet skal i størst mulig grad basere seg på sesongens råvarer. 4. Ved innkjøp skal kommunen velge lokal mat hvis mulig. 5. Det skal tilstrebes å bestille passe mengde mat for å unngå store mengder rester. Dersom det blir større mengder rester igjen, må det undersøkes om det kan gis til ideelle organisasjoner e.l., evt. brukes til møter/i kantina dagen etter. 6. Rådmannen skal informere ansatte om tilbudene og kjøttfrie alternativ i kantinene. Forslaget sendes på høring til berørte, kommunale instanser (skole, barnehager, institusjoner etc.) og til fagorganisasjonene, før endelig vedtak i Bystyret.

2 Vedlegg: 1 Interpellasjon fra Rune Hansen, MDG - Bærekraftig mat i kommunen Kort resymé Miljøpartiet de Grønne fremmet i Bystyret, sak 80/16 og 90/16 den , en interpellasjon om bærekraftig mat i kommunen. Interpellasjonen ble vedtatt som tilleggssak hvor rådmannen ble bedt om å komme tilbake med en sak med de tre fremlagte forslagene til vedtak innen sommeren Bystyret skal ta stilling til kommunens satsning på vegetarmat knyttet opp mot temaene klima og miljø, helse og mangfold. Rådmannen innstiller på at det settes i gang forpliktende tiltak overfor kommunens ansatte, på skoler og i barnehager og overfor politikerne. Forslaget sendes ut på høring til de berørte kommunale instansene og til fagforeningene, for å ivareta de ansattes og brukernes interesser før sluttbehandling i bystyret. Saksopplysninger I interpellasjonen vises det til at Matproduksjon- og forbruk har konsekvenser for vårt felles livsgrunnlag, egen helse og våre medskapninger. Helse- og miljømyndighetene anbefaler redusert kjøttforbruk og kommunene må ta sitt ansvar ved å legge til rette for sunne og bærekraftige matvalg på kommunale spisesteder. I saken vektlegges noen hovedpunkter: CO 2 -utslipp fra kjøttproduksjon er større enn CO 2 -utslipp fra grønnsaksproduksjon Lov om offentlige anskaffelse er under endring og skal gjøre det enklere å velge klimavennlige løsninger Ca. 70 % av alt jordbruksareal brukes til husdyroppdrett, men kjøttet bidrar bare til 17 % av gjennomsnittlig energi i kostholdet på verdensbasis Det importeres store mengder soya fra tidligere regnskogsområder i Brasil som følge av nordmenns kjøttforbruk Økt inntak av vegetabilske matvarer forebygger livstilssykdommer Sverige er et foregangsland og andre norske kommuner har innført kjøttfri dag Valgfrihet er viktig siden mennesker av ulike grunner velger ikke å spise kjøtt Bystyret fattet følgende vedtak, sak 90/16, basert på interpellasjonen: Rådmannen oppretter en egen sak basert på interpellasjonen «Bærekraftig mat i kommune» med de tre forslagene til vedtak. Saken legges fram for bystyret innen sommeren Rådmannen har tolket vedtaket slik at de tre forslagene til vedtak er å forstå som veiledende og er ment å inngå i vedtaket. Begrepet bærekraftig mat kan innebære mange ulike aspekter. Det foreligger også forskning som til dels peker i ulike retninger, noe som kan gjøre det vanskelig å slå fast at det ene alternativet er bedre enn det andre. Rådmannen vil allikevel prøve å belyse noen av de mest relevante problemstillingene. Perspektivet blir derfor noe bredere enn kun vegetarmat. Det skyldes at ting henger sammen og at det vil være fornuftig å ha et litt bredere blikk på saken.

3 Definisjoner: Karbondioksid CO 2 - Regnes som den viktigste klimagassen, både globalt og i Norge, men er en nødvendig del av atmosfæren. Den bidrar til et varmere klima gjennom drivhuseffekten og gir karbon til livgivende prosesser gjennom karbonkretsløpet. Når det slippes ut mer CO 2 i atmosfæren enn det de naturlige økosystemene kan ta opp, oppstår det en forsterking av drivhuseffekt slik at temperaturen øker. De største kildene i Norge er olje/gass, veitrafikk og industri/bergverk. (Kilde: miljostatus.no, Miljødirektoratet). CO 2 -ekvivalenter Benevning som brukes for å kunne sammenligne de ulike klimagassenes evne til å varme opp atmosfæren. Klimagassene regnes om til CO 2 -verdier som kalles CO 2 -ekvivalenter. (Kilde: miljostatus.no, Miljødirektoratet). Bærekraftig Den første definisjonen kom i Brundtlandrapporten i 1987, men begrepet har siden vært både brukt og misbrukt. Essensen i begrepet er at vi som lever nå ikke skal ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov. Dette vil naturlig nok også gjelde tilgang til mat. Vegetarmat Et kosthold uten kjøtt og fisk, men med melk, ost og egg, i tillegg til grønnsaker, frukt, nøtter, belgfrukter o.l. Eksempler på vegetarmat Mange spiser vegetarmat uten å tenke så mye over det fordi det er en naturlig del av den daglige maten vår. Som eksempel kan vi trekke fram grønnsakssupper av ulike typer (tomatsuppe, blomkålsuppe, potet- og purresuppe), gryteretter, risotto, pannekaker, grøt og pastaretter. Det er derfor en feilslutning å tro at vegetarmat kun består av bønner, linser, tofu og soya. Til de politiske møtene i Risør kommune serveres det i dag bl.a. lapskaus. Denne kunne av og til vært byttet ut med grønnsakslapskaus, risotto eller ratatouille. Andre ganger serveres pizza. Her er det utallige muligheter for hva man har oppå, enten bare tomatsaus og ost eller ulike grønnsaker i tillegg. Innenfor det italienske kjøkkenet er det i det hele tatt mange variasjoner med pasta og tilbehør i form av grønnsaker og sauser. Når det serveres påsmurte rundstykker kan man velge ulike typer pålegg, f.eks. ost, egg og salater. Det samme gjelder på skoler og i barnehager og på kommunale møter. Vegetarmat er med andre ord ikke så fremmed som det i første omgang kan høres ut. Jordbruket i Norge Jordbruket er i følge Miljødirektoratet, den fjerde største kilden til klimagassutslipp i Norge med 8,3 %. Utslippene har imidlertid gått ned med 11,2 % fra 1990 til Tiltak som i følge Direktoratet kan få ned utslippet ytterligere, er å kaste mindre mat og å få et mer klimavennlig kosthold. Kasting av mat Det opereres med ulike tall for hvor stor del av klimautslippene maten vår står for. Fremtiden i våre hender oppgir at mat utgjør ca. 30 % av utslippene, Naturvernforbundet oppgir at globalt sett står matproduksjon for en større andel av klimagassutslippene enn hele transportsektoren. Uansett er det i et miljø, klima og ressursperspektiv, viktig at vi spiser opp den maten vi faktisk produserer, enten det nå er kjøtt, fisk eller grønnsaker. Kommunens renholdssjef oppgir at det er til dels mye matrester igjen etter de politiske møtene. Fordi ingen har, eller tar, ansvar for å ta vare på restene og sette dem kaldt, blir de stående og kastet neste dag. På landsbasis oppgir Naturvernforbundet at omtrent en tredjedel av maten vi kjøper aldri blir spist. Det er veldig mye og produksjonen av all denne maten gir utslipp av klimagasser til ingen nytte, i tillegg til at det representerer unødvendige kostnader for kommunen. Sesongbasert mat Det er flere fordeler ved å spise den maten som hører til sesongen i større grad enn vi gjør nå. Grunnen til det er at man ikke får det samme behovet for å bruke energi til å dyrke, oppbevare, kjøle og transportere maten. Råvarene smaker også ekstra godt når det er sesong, de er gjerne billigere og er

4 lettere å få tak i. Det er og en fordel med sesongbaserte matvarer at kostholdet varieres over året og at man kanskje setter ekstra pris på matvarene når de ikke er tilgjengelige bestandig. I Norge er smaksmessige høydepunkter f.eks. nypoteter, jordbær og epler, men også årets lam og skrei er høyt verdsatt for å nevne noen råvarer. Lokal mat Det produseres en god del lokal mat i Risør kommune og kommunene rundt. Det er både miljømessige og næringsmessige gode grunner til å velge lokal mat framfor mat som er produsert lengre borte. Transportbehovet blir lavere for lokalt produsert mat og under forutsetning av at den ikke er dyrket på en svært energikrevende måte, vil det være positivt med tanke på CO 2 -utslippet. I tillegg vil det være positivt for det lokale næringslivet. Vi har både lokale bønder og fiskere som ønsker å selge sine varer. Transport Gevinsten med mindre transport henger først og fremst sammen med punktet ovenfor, lokal mat, ikke nødvendigvis med type mat. Det kan også henge sammen med mengde mat. Dersom kommunen reduserer sitt totale innkjøp vil også behovet for transport kunne gå noe ned. Ved å velge mer sesongbasert og lokal mat kan kanskje innkjøp av langtransportert mat reduseres. Økologisk mat Vegetarmat er ikke det samme som økologisk mat og kjøtt kan selvfølgelig også være økologisk. Difi anbefaler imidlertid at kommunene kjøper inn en større andel av økologisk mat for å være mer klima og miljøvennlige, se lenke nedenfor. Dyrevelferd/industrielt landbruk To av hovedgrunnene mange oppgir for å velge et vegetarisk kosthold, er manglende dyrevelferd og et intensivt, industrielt landbruk. Det brukes argumenter som at det er for dårlig plass for dyrene til å leve et godt liv, dyrene får dårlig helse som følge av trange forhold, import av fôr medfører at bl.a. regnskog går tapt og at det går unødvendig mye ressurser ved oppforing av dyr framfor at menneskene selv spiser korn og grønnsaker. Det er til dels stor uenighet rundt dette og norsk landbruk har stort sett god dyrevelferd og etikk, men ulikt verdisyn gjør at det er ulike vurderinger av hva som er god dyrevelferd og ikke. Kulturlandskap/beiting En positiv effekt av dyrehold er at kulturlandskapet holdes åpent. Og sett i forhold til at det gir lavere utslipp fra transport å benytte lokalt produsert mat, vil derfor et levende landbruk med dyr på beite være bra av flere grunner. Også av hensyn til dyrenes velferd er frittgående dyr positivt fordi de har god plass og tilgang til godt beite. Dersom man skal spise kjøtt vil det derfor være et bedre valg for miljø og klima å velge dyr fra nærområdene som har beitet ute. Helseaspektet Helsedirektoratet gir kostholdsråd til befolkningen. Råd nr. 1 er Et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Direktoratet anbefaler en maksimal mengde rødt kjøtt på 500 gram per uke, noe som tilsvarer to til tre middager og litt kjøttpålegg. I Direktoratets anbefaling om fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag inngår ikke poteter eller belgvekster fordi de inneholder høyt næringsinnhold. De regnes derfor som en del av et variert kosthold. Halvparten av fem om dagen bør være grønnsaker. Fisk bør spises to til tre ganger i uka. Hvis man spiser variert kan ei uke dermed inneholde både kjøtt, fisk og vegetarmat. Forskning.no har bl.a. en dansk undersøkelse fra 2015 som sier at vegetarmat er positivt både for klima, miljø og helsa.

5 Variasjon Et variert kosthold er gunstig for helsa, men Norge består etter hvert også av mennesker fra mange deler av verden og med mange ulike livssyn og verdivalg. Istedenfor at alle skal ta hensyn til hverandres matpreferanser til enhver tid, kan det gis et variert tilbud i utgangspunktet. På den måten ivaretas de fleste uten å måtte spørre om spesialtilbud. Det er en mer inkluderende løsning. Kommunens spisesteder/kommunal matservering I Risør kommune er det tre kantiner; på ungdomsskolen, Frydenborgsenteret og på kommunehuset. Til dels serveres det i dag påsmurt mat med variert pålegg. Det serveres også youghurt. Tilbudet varierer i de ulike kantinene. På kommunehuset har det nylig blitt tilbud uten kjøtt, men med ost istedenfor og det serveres baguette med reker. I kommunen serveres det også mat på SFO og i barnehagene. Det samme gjøres det på Linken, i Orreveien og på Sandnes ressurssenter. Møter Det avholdes mange møter i kommunen og på noen serveres mat, selv om det ikke er hovedregelen Det er mulig å bestille mat via kantina på kommunehuset på forhånd og i noen grad kjøpes det inn mat på butikken. Det benyttes også frukt og kjeks. I løpet av året holdes mange politiske møter, i underkant av 40 i alt, og før disse er det innført en ordning med servering av middag dersom de holdes kl I den siste tiden har det vært lapskaus. Tidligere var det mye benyttet påsmurte rundstykker med forskjellig pålegg, også vegetar i form av ost/paprika og egg/tomat. Innkjøpsreglementet/lov om offentlige anskaffelser Kommunen har rammeavtaler for innkjøp av mat, men kan selv avgjøre hva slags mat som skal kjøpes. Allerede gjeldende lov om offentlige anskaffelser gir mulighet til å legge vekt på miljø. Forslag til ny lov skal legges fram i vårsesjonen 2016 og det jobbes for å fremme bl.a. miljø i forbindelse med dette. På anbefales det ved innkjøp til kantinetjenester å stille krav til bl.a. miljø- og klimapåvirkning gjennom å benytte mindre kjøtt, mer grønnsaker, mer brød og kornprodukter, mer sesongmat, bruke ferskmat istedenfor frossen mat og stille krav om mindre avfall. Se lenke: Energi og klimaplanen Kommunens energi- og klimaplan er fra Det er ingen av punktene i tiltaksplanen som direkte omhandler økt bruk av vegetarmat. Det mest relevante er trolig tiltak innen holdninger og generell kompetanseheving om miljø og klima i skolen. Planen omfatter i svært liten grad mat som tema. Miljøfyrtårn Risør kommune arbeider for å bli sertifisert som Miljøfyrtårn ( Et av kravene gjelder innkjøp og omhandler bl.a. det å stille krav til miljømerking, men matinnkjøp er ikke spesifikt nevnt. Økonomi En oversikt over budsjett og regnskap for bevertning i 2015 viser et forbruk på ,-. Dette er ,- over budsjett. Det største forbruket er som forventet, på omsorgsenheten. Hos rådmannen, hvor mat til de politiske møtene belastes, viser regnskapet ,-. Det er ,- over budsjett. Når vi tar i betraktning at det kastes en god del mat etter de politiske møtene, kan det tyde på at det kan være mulig å spare både penger og miljø.

6 Kommuneplan Kommuneplanen har Vi skal vokse som hovedmål og klima og miljø er et gjennomgående tema. Økt andel vegetarmat støtter opp om det gjennomgående temaet, men kan ikke sies å påvirke hovedmålet direkte. Dersom kommunen er flink til å handle lokal mat vil lokale arbeidsplasser kunne styrkes og indirekte bidra til vekst. Folkehelse og levekår Jfr. ovenfor gir Helsedirektoratet anbefalinger om mindre forbruk av kjøtt knyttet til folkehelsen. Levekår kan ikke sies å være relevant. Næringsperspektiv Ved innkjøp av mer lokalprodusert mat vil kommunens næringsliv kunne påvirkes positivt. Vurderinger Rådmannen er enig med Bystyret i at andelen vegetarmat i kommunen bør økes. Som hovedregel er det viktig med variert og sunt kosthold og kommunen har mange arenaer hvor dette kan gjennomføres, ikke bare av hensyn til klima og miljø, men også andre grunner som nevnt ovenfor. Som en del av et variert kosthold bør noen av ukens måltider være uten kjøtt eller fisk og for mange er det allerede det. Dersom 20 % av de politiske møtene skal ha vegetarmat vil det utgjøre ca. 8 møter i løpet av året. Med tre møtedager i måneden fordelt på bystyret, formannskapet og komitéene vil man kunne rullere og det blir i praksis sjeldnere enn én gang i måneden. Rådmannen foreslår å starte med 20 % og vurdere en økt andel dersom det er vellykket. I kommunale kantiner, på møter og i øvrige kommunale instanser (barnehager, skoler, institusjoner) bør det gis et variert tilbud i form at både kjøtt, fisk og vegetarmat. I tillegg til å kunne bidra til et mer klimavennlig matinnkjøp, vil det være mer inkluderende for alle, uavhengig av hvilken grunn man har for å velge å ikke spise kjøtt eller fisk. Sesongbasert og lokal mat er to andre hovedgrep kommunen bør kunne gjennomføre. Begge har positiv effekt for klima, gitt noen forutsetninger om lav energibruk i produksjon, og lokal mat har i tillegg positiv effekt for lokalt næringsliv. Kommunen bør videre gå igjennom sine rutiner for innkjøp når det gjelder mengden av mat samt å lage bedre rutiner for å ta vare på rester som kan brukes dagen etter. Utgangspunktet er alltid å beregne best mulig, men det er ikke alltid like enkelt. Da bør det som et minimum være gode rutiner for å ta vare på restene slik at de kan brukes dagen etter og ikke kastes. Det foreligger mye informasjon om vegetarmat på nettet og ellers. Begrepet kjøttfri mandag har bredt om seg i det siste og er en oppfordring til å la være å spise kjøtt på mandag. Det gir selvsagt ingen stor effekt dersom en familie gjør det, men dersom mange gjør denne typen valg, vil det til slutt monne. Rådmannen ønsker derfor å informere om vegetarmat i kommunens kantiner og på intranettet. En innføring av en større andel vegetarmat har så langt vi kan se, ingen negative konsekvenser for de ansatte eller brukere av kommunens skoler og barnehager. Allikevel er det ønskelig å høre de ansatte og fagforeningene før en slik endring gjennomføres. Kanskje er det ytterligere forslag til forbedringer. Det innstilles derfor på at forslaget sendes ut på høring. Basert på en helhetlig vurdering av klima og miljøaspektet knyttet vil maten vår, fremmer rådmannen et utvidet forslag med utgangspunkt i interpellasjonens tre punkt.

7 Rådmannens konklusjon 1. Det innføres 20 % andel vegetarmat på politiske møter, tilsvarende ca. 8 møter i året. 2. Kommunen skal tilby en variasjon av kjøtt, fisk og vegetarmat i kommunale møter kommunens kantiner på skoler og i barnehager 3. Mattilbudet skal i størst mulig grad basere seg på sesongens råvarer. 4. Ved innkjøp skal kommunen velge lokal mat hvis mulig. 5. Det skal tilstrebes å bestille passe mengde mat for å unngå store mengder rester. Dersom det blir større mengder rester igjen, må det undersøkes om det kan gis til ideelle organisasjoner e.l., evt. brukes til møter/i kantina dagen etter. 6. Rådmannen skal informere ansatte om tilbudene og kjøttfrie alternativ i kantinene.