kontrollrapport og varsel om vedtak datert 31. oktober 2012, samt Deres tilsvar i brev av 22. november 2012.

Transkript

1 Avfallsservice AS Hovedvn SØRKJOSEN Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 12/ /HTE 5. april 2013 Kontroll hos Avfallsservice - Avslutting av sak Det vises til tilsynets forløpige kontrollrapport og varsel om vedtak datert 31. oktober 2012, samt Deres tilsvar i brev av 22. november I tilsynets varsel om vedtak bes virksomheten om å gjennomføre en risikovurdering samt etablere og dokumentere tilfredsstillende internkontroll (hhv. pkt 1 og 2). Etter å ha vurdert virksomhetens tilsvar har ikke Datatilsynet funnet grunnlag til å opprettholde de varslede vedtak av 31. oktober 2012 med hensyn til manglende risikovurdering samt internkontroll. Datatilsynet avslutter derfor kontrollsaken. Med vennlig hilsen Helge Veum avdelingsdirektør Henok Tesfazghi rådgiver Vedlegg Endelig kontrollrapport Postadresse: Kontoradresse: Telefon: Telefaks: Org.nr: Postboks 8177 Dep Tollbugt OSLO Hjemmeside:

2 Saksnummer: 12/00188 Dato for kontroll: Rapportdato: Endelig kontrollrapport Kontrollobjekt: Avfallsservice AS Sted: Sørkjosen og Galsomelen Utarbeidet av: Stian D. Kringlebotnn og Henok Tesfazghi 1 Innledning Datatilsynet gjennomførte en kontroll hos Avfallsservice AS den 5. juli Temaet for kontrollen var virksomhetens bruk av kameraovervåking. Kontrollen ble gjennomført i medhold av personopplysningslovens 44, jf. 42, 3. ledd. I det følgende vil Datatilsynet beskrive de faktiske forhold som ble avdekket under kontrollen hos Avfallsservice AS. Kontrollrapporten danner grunnlag for Datatilsynetss vurderinger og eventuelle pålegg. 2 Tilstede under kontrollen 2.1 Fra virksomheten: - Sigleif Pedersen, daglig leder - Øyvind Mikalsen, økonomisjef - Jan-Arne Bergland, formann - Trond Are Henriksen, tillitsvalgt - Arne T. Larsen, verneombud 2.2 Fra Datatilsynet: - Henok Tesfazghi, rådgiver - Stian D. Kringlebotn, seniorrådgiver 3 Generelt Avfallsservice er et regionalt interkommunalt avfallsselskap som renovererr i de seks nordligste kommunene i Troms og har et kundegrunnlag på om lag 6000 husholdninger. Virksomheten utfører innsamling av avfall, fakturering av tjenestene og innfordring av utestående. 4 Om kontrollen Datatilsynets kontroll var varslet i brev av 22. februar Temaet var virksomhetens bruk av kameraovervåking. I brev av 4. april 2012 gav Avfallsservice en redegjørelse for overvåkingen. Den stedlige kontrollen startett med samtaler i Avfallsservices kontorer i Sørkjosen, og hvor det også ble snakket med tillitsvalgte. Under kontrollen har Datatilsynet informert om 1 av 10

3 hjemmel for kontrollen og det ble opplyst om rettigheter og plikter for den parten kontrollen retter seg mot. Under kontrollen har tilsynet opplyst at det primære i kontrollsaken er ansattes personvern. Datatilsynet ønsket å se nærmere på overvåkingsanlegget og stedet som ble overvåket. Resten av kontrollen ble utført på stedet overvåkingen foregår, nemlig avfallsanlegget på Galsomelen. Her ble det sett nærmere på hvor overvåkingen var plassert, hva overvåkingsbildene fanget opp, samt overvåkingsopptak. Kontrollen ble avsluttet med en kort oppsummering og informasjon om saksgang. Datatilsynet bekrefter at dets representanter har blitt tatt godt imot i forbindelse med kontrollen og er gitt den informasjon de har bedt om. 5 Kameraovervåkingen ved avfallsanlegget og nyere endringer Virksomheten hadde i utgangspunktet tre kameraer på anlegget ved Galsomelen. Dette var situasjonen da Datatilsynet varslet kontrollen. På kontrolltidspunktet fantes det kun ett virksomt overvåkingskamera igjen. Det er av verdi for forståelse av saken, herunder både utgangspunktet for kontrollen og forholdet mellom informasjon i forskjellige saksdokument, at endringene i overvåkingen beskrives i rapporten. Dette gjøres nedenfor. Endringene hadde skjedd i to omganger, og situasjonen på kontrolltidspunktet var også vesentlig annerledes enn på tidspunktet virksomheten hadde sendt dokumentasjonen (4. april 2012) Datatilsynet etterspurte i varselbrevet. To av kameraene var nedmontert, noe som skyldes at stolpene kameraene var festet til (og som også holdt oppe et stort nett, for å hindre avfall fra å bli tatt av vinden) var blitt veltet av ekstrem vind. De to aktuelle kameraene beskrives i Avfallsservices redegjørelsen som kamera nr 1 og kamera nr 2. Disse kameraene gav bilder av innkjøringen til deponiet (en avsats høyere opp i terrenget enn kontorbygget med vaktbua), en diseltank og et oppstillingsområde for tomme containere. Virksomheten hadde riktignok intensjon om å montere kameraene opp på ny, muligens med litt annen plassering. Det eneste gjenstående og virksomme kameraet på kontrolltidspunktet hadde samme plassering som tidligere, på en stolpe i tilknytning til vaktbua og kontoret. I Avfallsservices redegjørelse er kameraet omtalt som kamera nr 3. Hva som var mulig å overvåke med dette kameraet var derimot svært redusert i forhold til tidligere: Kameraet, som er et dome-kamera, var opprinnelig mulig å styre i vinkel og høyde. I tillegg hadde kameraet zoom. Det var således mulig å se store deler av avfallsanlegget ved å styre kameraet til forskjellige området. Hensikten med dette kameraet er beskrevet i virksomhetens redegjørelse forut for kontrollen. Formålene var flere, avfallsinspeksjon og ivaretakelse av avfallsregelverk, kontroll av miljøstasjonen, forebygge innbrudd i biler og oversikt over containere på gammelt deponi. Hensynene 2 av 10

4 medfører overvåkingen av flere forskjellige steder i avfallsanlegget. Etter beskrivelsen var billedkvaliteten riktignok ikke spesielt god. På tidspunktet for virksomhetens redegjørelse var kameraet styrbart, men det ble varslet at endringer ville blir gjort. Kameraet fungerte ikke godt nok for ett av formålene og fordi ett annet av formålene hadde funnet en tilstrekkelig løsning gjennom andre midler. I tidsrommet mellom virksomhetens redegjørelse og tidspunktet for den stedlige kontrollen var det skjedd svært vesentlige endringer. Realiteten på kontrolltidspunktet var en meget begrenset overvåking: Overvåkingsbildene fra det gjenstående kameraet viser et mindre område like utenfor vinduet i vaktbua/vaktrommet. Innenfor bilderammen ses de to bommene (to kjørefelt) ved inn- og utkjøring fra avfallsanlegget og litt område utenfor bommene. Innenfor bommene viser bildet de to store platene som bilene veies på uten for vaktbua. Vinkelen på overvåkingsbildet er skrått ovenfra, og deler av taket kommer med på noe av bildet. At kameraet peker nedover gjør det mulig å se hva som ligger på et lasteplan når kjøretøyet står utenfor vaktbuas vinduer. Det er altså et svært begrenset område som vises. Bildene gir ikke særlig annen informasjon enn oversikt over kjøretøy, samt en mer generell oversikt over bevegelser ut og inn av avfallsanlegget, alt sett ovenfra. Fra brukergrensesnittet er det ikke mulig å styre overvåkingskameraet. Det er heller ikke mulig å zoome inn (men det er mulig å zoome i selve bildet). De beskrevne endringene medfører en drastisk innskrenkning i hva som er mulig å se ved hjelp av overvåkingsanlegget. Den begrensede overvåkingen betyr også at flere tidligere formål med anlegget ikke lengre kan sies å være relevante. Ikke minst er anleggets potensial for overvåking av både besøkende og ansatte er redusert drastisk. For ansatte representerer ikke det ene gjenstående kameraet (som nå står i en fast vinkel) noen mulighet for å følge med i deres arbeidsutførelse inne på anlegget. 5.1 Ansvar for behandlingen av personopplysninger behandlingsansvar Avklaring av hvem som er ansvarlig for å oppfylle lovens krav er viktig. Personopplysningslovens 2 nr 4 definerer begrepet behandlingsansvarlig som den som bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger og hvilke hjelpemidler som skal brukes. Avfallsservice AS anses som behandlingsansvarlig for kameraovervåkingen. 5.2 Formålet med overvåkingen Som resultat av endringene beskrevet ovenfor er en rekke tidligere formål ikke lengre relevante. Det gjenstående formålet er inspeksjon av avfall på vei inn til anlegget som et ledd i ivaretakelse av krav i avfallsforskriften Opptakene gir også en viss oversikt over ferdsel inn og ut av anlegget gjennom hovedporten i tilfelle tyveri eller innbrudd. Slik Datatilsynet forstår det, er dette et reelt, men underordnet formål. Bildene gir ikke mulighet for å lese registreringsskilter eller gjenkjenning av ansikter, men bildet gir informasjon om bevegelser. 3 av 10

5 5.3 Bruk av overvåkingen, lagring og tilgang til overvåkingsopptak Personen som bemanner vaktbua inn til avfallsanlegget benytter kameraet for en visuell kontroll av lasten der dette er nødvendig. Vedkommende er også den eneste som har passord til opptakene. Bilder fra kameraet vises i sanntid på en dataskjerm i vaktbua ved vekten/ hovedporten. Opptak fra overvåkingskameraet lagres. Lagringstiden er sju dager etter det Datatilsynet har fått opplyst. 5.4 Meldeplikt Kameraovervåking er meldt inn til Datatilsynet. Meldingsnummeret er Meldingen er gyldig. 5.5 Varslingsskilter, informasjon til ansatte deres medvirkning i beslutningen Verken ved porten inn til selve avfallsanlegget eller inne i anlegget finnes skilter som informerer om kameraovervåkingen. Derimot finnes et stor skilt ved avkjørselen nede ved hovedveien, flere hunder meter fra selve anlegget. Sammen med en rekke andre skilt står det at Området er video-overvåket. Det er ikke laget noen informasjonsskriv eller liknende om kameraovervåkingen for ansatte. Kameraovervåkingen har ikke blitt drøftet med ansatte etter arbeidsmiljølovens kapittel 9 forut for installasjon. Kameraovervåkingen har vært tema under informasjonsmøter med ansatte. Det fremstår som uklart for Datatilsynet hvor utdypende informasjonen har vært. 5.6 Internkontroll og skriftlige rutiner Under kontrollen har Datatilsynets representanter spurt om kameraovervåkingen er tatt med i virksomhetens internkontroll etter personopplysningslovens bestemmelser. Det er også spurt om det laget skriftlige rutiner for bruk av overvåkingen. Kameraovervåkingen er ikke inkludert i internkontrollen og det finnes ikke noen skriftlige rutiner for bruken av systemet (herunder også den tiden systemet representerte en langt større overvåking enn på kontrolltidspunktet). 5.7 Risikovurdering Ved innføring av kameraovervåkingen har det ikke blitt foretatt en vurdering av om systemet medfører en risiko for informasjonssikkerheten og om denne risikoen i så fall er en akseptabel risiko. 6 Endringer i kameraovervåkingen og endringenes betydning for kontrollen Med hensynt til vurdering av regeletterlevelse tar Datatilsynet kun stilling til situasjonen på kontrolltidspunket. Dette betyr at det kun er ett overvåkingskamera som vurderes, og med utgangspunkt i den situasjon som rådde på tidspunktet for den stedlige kontrollen. 4 av 10

6 I tillegg vurderes en reke systemplikter som følger med det å behandle personopplysninger ved bruk av kameraovervåking. 7 Kort om personopplysningslovens regulering av fjernsynsovervåking Lov om behandling av personopplysninger av 14. april 2000 nr. 31 (personopplysningsloven) regulerer bruk av kameraovervåking, definert i lovens 36. I april i år trådte endringer i personopplysningsloven i kraft, herunder for kameraovervåking. Personopplysningslovens kapittel VII ( 36-41) regulerer bruk av kameraovervåking. I personopplysningsforskriftens kapittel 8 finnes utfyllende bestemmelser. For bruk av kameraovervåking gjelder hele personopplysningsloven, med de presiseringer som finnes i lovens 37. I tillegg til lovens alminnelige vilkår, må kameraovervåking også oppfylle tilleggsvilkår for kameraovervåking i Grunnkrav og vilkår for å behandle personopplysninger Personopplysningslovens 11 oppstiller grunnkrav til behandling av personopplysninger. Innsamling og bruk av personopplysninger skal skje til uttrykkelig angitte formål som er saklig begrunnet i den behandlingsansvarliges virksomhet, jf 11 bokstav b. Det er med andre ord en forutsetning at det er klargjort hvorfor personopplysningene samles inn og hva de skal brukes til. Begreper som relevans og tilstrekkelighet for formålet, står sentralt i forbindelse med grunnkravene. Det er en forutsetning at formålet er styrende for hva som samles inn av personopplysninger opplysningene skal være relevante for formålet. Selv om dette ikke eksplisitt fremkommer av bestemmelsens ordlyd, gjelder et proporsjonalitetsprinsipp. Tiltaket må stå i rimelige proporsjoner sett opp mot behov og formål og den inngripen i personvernet tiltaket eventuelt medfører. Etter personopplysningslovens 11 første ledd bokstav a må behandling av personopplysninger oppfylle ett av vilkårene i personopplysningslovens 8 (og 9 om det er sensitive personopplysninger). Dette kalles behandlingsgrunnlag. Behandlingsgrunnlaget for kameraovervåkning vil normalt være lovens 8 bokstav f. Vilkåret etter dette alternativet er at behandlingen av personopplysningene er nødvendig for at den behandlingsansvarlige kan vareta en berettiget interesse, og at hensynet til den registrertes personvern ikke overstiger denne interessen. Med den registrerte menes her enhver som omfattes av opptakene og kan gjenkjennes, herunder ansatte, besøkende, kunder, eller andre. I personopplysningslovens 37 tredje ledd utdypes vurderingen av berettiget interesse i forbindelse med kameraovervåking: Ved vurdering av hva som er en berettiget interesse etter personopplysningslovens 8 bokstav f skal det for kameraovervåking legges vesentlig vekt på om overvåkingen 5 av 10

7 bidrar til å verne om liv og helse eller forebygge gjentatte eller alvorlige straffbare handlinger. Oppfyller ikke overvåkningen vilkåret i 8, vil den mangle behandlingsgrunnlag, og følgelig være en behandling av personopplysninger i strid med loven. En avveining av interesser må ta utgangspunkt i en konkret vurdering. 7.2 Andre sentrale bestemmelser Det følger av personopplysningslovens 38 at kameraovervåking av et sted hvor en begrenset krets av personer ferdes jevnlig, bare er tillatt dersom det ut fra virksomheten er behov for å forebygge at farlige situasjoner oppstår og ivareta hensynet til ansattes eller andres sikkerhet eller det for øvrig er et særskilt behov for overvåkingen. Loven oppstiller således et skjerpet krav til behov som, etter Datatilsynets vurdering, normalt kommer til anvendelse for områder som er forbehold ansatte. Fjernsynsovervåking er normalt kun meldepliktig etter personopplysningslovens 31. Overvåkingen skal tydelig varsles med informasjon om hvem som er behandlingsansvarlig, jf personopplysningslovens 40. Alminnelige informasjonsplikter fremgår av lovens 19. Bestemmelser om utlevering av billedopptak finnes i personopplysningslovens 39. Personopplysningsforskriftens kapittel 8 om fjernsynsovervåking har utfyllende bestemmelser om sletting i 8-4. Innsynsrettigheter følger av forskriftens 8-5 og lovens 18. Billedopptak sikres etter personopplysningslovens 13 med utfyllende bestemmelser i personopplysningsforskriftens kapittel 2. Lovens 14 omhandler internkontroll, og de der gitt utfyllende bestemmelser for dette i forskriftens kapittel 3. 8 Funn og avvik fra lovbestemte krav til behandling av personopplysninger Etter Datatilsynets vurdering, faller kameraovervåkingen ved avfallsanlegget inn under personopplysningslovens definisjon av kameraovervåking i lovens 36, og behandlingsansvarlig må derfor etterleve regelverket som gjelder kameraovervåking. 8.1 Rettslig grunnlag for overvåkingen Det vises til redegjørelsen ovenfor om grunnkrav og vilkår for å behandle personopplysninger (rapportens 6.1). Datatilsynet legger til grunn at det aktuelle vilkåret (behandlingsgrunnlaget) er personopplysningslovens 8 bokstav f Drøfting av rettslig grunnlag for kameraovervåkingen For ordens skyld gjentas det her at det utelukkende vurderes vilkår for behandling av personopplysninger slik overvåkningen var på kontrolltidspunktet. Overvåkingen av området ved innkjørsel og vektrampe fremstår som lite problematisk fra et personvernståsted. Om en slik overvåking er til hjelp for etterlevelse av plikter for 6 av 10

8 avfallshåndtering, synes også tiltaket å stå i en fornuftig sammenheng med et aktverdig formål. Avveining av interesser synes å gå i den behandlingsansvarlige favør. Avfallsinspeksjon skjer der og da. Det kan settes spørsmål ved om opptak er relevant eller nødvendig. Opptakene kan i liten grad være til hjelp ut over å kunne bekrefte eller avkrefte om det har kjørt eller gått inn personer gjennom hovedinngangen, for eksempel etter et innbrudd eller liknende. Opptak kan antagelig si noe om type kjøretøy, antall personer eller liknende, men neppe noe som avklarer identitet eller konkret kjøretøy (med mindre det har helt spesielle kjennetegn ut over nummerskiltet) Datatilsynets vurdering rettslig grunnlag for kameraovervåkingen Datatilsynet anser den begrensede bruken av overvåking som skjedde på kontrolltidspunktet som tillatt etter personopplysningslovens 8 bokstav f. Datatilsynet velger ikke å ta konkret stilling til hvorvidt opptak egentlig er nødvendig, men overlater til virksomheten å ta dette spørsmålet opp til vurderingen og gjennomføre eventuelle endringer. 8.2 Informasjonsplikter og varslingsskilt Ett av tilleggsvilkårene for kameraovervåking er at det ved bruk av skilter eller på annen måte skal gjøres tydelig oppmerksom på at området er overvåket. Det skal også informeres om hvem som er behandlingsansvarlig. Det vises her til personopplysningslovens Datatilsynets vurdering varslingsskilter Etter Datatilsynets vurdering, er varslingsplikten etter personopplysningslovens 40 ikke ivaretatt på en god nok måte. Ett skilt (sammen med en rekke annen informasjon) ved avkjørselen fungerer ikke godt nok for sitt formål. Bilene er i fart, og det skal en del til at tilreisende får informasjonen om overvåking med seg. Skiltet står flere hunder meter fra anlegget, og selve teksten er heller ikke særlig sakssvarende: Hvilket område er det egentlig som er overvåket? I realiteten er det bare et lite område ved porten som er overvåket ikke anlegget som sådan. Av skiltet fremgår det ikke hvem som er behandlingsansvarlig. 8.3 Informasjon til ansatte og deres medvirkning i beslutningen Varslingsskilter på stedet skal sørge for informasjon til enhver om at stedet er overvåket og hvilken part som er ansvarlig for overvåkingen. Denne begrensede informasjonsmengden er ikke tilstrekkelig som informasjon til ansatte, en gruppe virksomheten har anledning til å nå med mer utfyllende informasjon. Datatilsynet ser her hen til lovens alminnelige informasjonsbestemmelse i personopplysningsloven 19. Behandlingsansvarlig plikter av eget tiltak å informere de registrerte (i dette tilfellet ansatte) blant annet om, formålet med behandlingen, at opplysningene vil bli utlevert, og eventuelt til hvem. Videre plikter behandlingsansvarlig å informere om annet som gjør den registrere i stand til å bruke sine rettigheter etter loven her på best mulig måte, som for eksempel informasjon om retten til å kreve innsyn, jf. loven av 10

9 Etter arbeidsmiljøloven, som forvaltes av Arbeidstilsynet, plikter arbeidsgiver så tidlig som mulig å drøfte behov, utforming, gjennomføring og vesentlig endring av kontrolltiltak i virksomheten med arbeidstakernes tillitsvalgte, jf. arbeidsmiljølovens 9-2 første ledd. Arbeidsgivers informasjonsplikt overfor ansatte følger videre av lovens 9-2 annet ledd. Arbeidsmiljøloven vil her utfylle personopplysningslovens regler. Det er verdt å merke at arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven inntrer før personopplysningslovens bestemmelser. I det en arbeidsgiver så tidlig som mulig, jf 9-2 første ledd, har en drøftningsplikt i motsetning til personopplysingsloven som setter plikten i tid til Når det samles inn personopplysninger. Drøftingsplikten etter arbeidsmiljøloven og ansattes syn på tiltaket er av betydning for Datatilsynets vurdering av interesseavveining etter personopplysningslovens 8 f. Hvis den registrerte motsetter seg behandlingen, skal dette veie tungt i vurdering. En positiv holdning fra ansatte tas med i en helhetlig vurdering Datatilsynets vurdering informasjon til ansatte og deres medvirkning i beslutningen Etter Datatilsynets vurdering, har informasjonsplikten etter personopplysningslovens 19 ikke vært ivaretatt i tråd med kravene. Det har riktignok vært gitt noe informasjon i forbindelse med et møte med ansatte og tiltaket har vært tatt opp i AMU (etter at tiltaket var satt i gang). Virksomheten må derfor sikre seg at alle ansatte er informert etter de krav som finnes i personopplysningslovens 19. Et informasjonsskriv kan være en tjenelig løsning. Ikke alle er til stede på informasjonsmøter, og en slik løsning ansatte skal også sikres en tilstrekkelig informasjon. Under kontrollen syntes det å være enighet mellom virksomheten og Datatilsynet om at informasjonen til ansatte, herunder også drøfting etter arbeidsmiljølovens bestemmelser, hadde vært for dårlig og medført unødvendige grunn for misforståelser og usikkerhet. Overvåkingen har dels skapt uro blant ansatte. Datatilsynets generelle erfaring er at kommunikasjon og informasjon er avgjørende for tillit og for å unngå unødvendig usikkerhet. Når det gjelder drøfting etter arbeidsmiljøloven i relasjon til tiltakets berettigelse etter personopplysningsloven, er temaet mest relevant for overvåkingen slik den var fra starten av. Hvordan overvåkingen tidligere har vært, vurderes ikke i denne saken. Datatilsynet tar kun konkret stilling til situasjonen på kontrolltidspunktet. Det gjøres derimot oppmerksom på temaet drøfting for en eventuell fremtidig utvidelse av anlegget. 8.4 Informasjonssikkerhet Kravene til informasjonssikkerhet fremgår av personopplysningslovens 13, med utfyllende bestemmelser i personopplysningsforskriftens kapittel 2. Informasjonssikkerhetsaspekter har falt utenfor hovedfokus i kontrollen, men ett aspekt tas likevel opp til vurdering, nemlig risikovurdering. Det vises her til personopplysningsforskriftens 2-4. Resultatet av en risikovurdering skal dokumenteres. På kontrolltidspunktet fantes det ingen slik dokumentasjon. 8 av 10

10 Kameraovervåkingsanlegget er IP-basert. I Avfallsservice redegjørelse forut for kontrollen (datert 4. april 2012) var det vedlagt en FDV-dokumentasjon (forkortet fra Forvaltning, Drift og Vedlikehold) fra EL-Proffen. Her står det følgende: Både serveren og kameraene er koblet til Avfallsservice sitt LAN netteverk og kan nås fra alle klienter i dette nettet, med pålogging og passord. Under kontrollen kunne ikke ledelse kunne gjøre rede for hvordan systemet fungerte med hensyn til sikkerhet for lagrede opptak, hvordan overføringen av bilder sikres eller om kameraovervåkingsanlegget fikk betydning for sikkerheten i virksomhetens andre informasjonssystemer. For Datatilsynet fremstod det som om virksomheten ikke hadde tatt selvstendig stilling til om installasjonen utgjorde noen risiko, men tatt utgangspunkt i at installatørens valg er gode Datatilsynets vurdering informasjonssikkerhet Etter Datatilsynets vurdering, skulle Avfallsservice ha foretatt en risikovurdering etter personopplysningsforskriftens 2-4 i forbindelse med innføringen av kameraovervåkingen. Det presiseres at Datatilsynet ikke har noen formening om at informasjonssikkerheten er dårlig i varetatt. Hensikten med bestemmelsen er at virksomheten skal ha et bevisst forhold til risiko, og at virksomheten skal ta aktivt stilling til om endringer er i tråd med den risiko som aksepteres eller ikke. 8.5 Internkontroll Kravene til internkontroll fremgår av personopplysningslovens 14, med utfyllende bestemmelser i personopplysningsforskriftens kapittel 3. Hensikten med bestemmelsene er at internkontrollsystemet skal sikre at personvernregelverket etterleves. Regelverket krever en systematikk i tiltakene. Rutiner for bruk av ulike informasjonssystemer er en viktig del av en tilfredsstillende internkontroll. Om det er krav til å ha en spesifikk rutine for bruk av et spesielt informasjonssystem, må ta utgangspunkt i hvor viktig en slik rutine vil være for å sikre regeletterlevelse. Virksomheten hadde ingen skriftlig rutine for bruken av kameraovervåkingen Datatilsynets vurdering - internkontroll Etter Datatilsynets vurdering, skulle det vært en skriftlig nedfelt rutine for bruk av kameraovervåkingen fra starten av. Tidligere bestod anlegget av tre kameraer, hvorav ett var styrbart med zoom. Anlegget muliggjorde en omfattende overvåking av avfallsanlegget. Styrbare kameraer har et større misbrukspotensial. Det var ikke laget en slik rutine, og det fantes heller ikke på tidspunktet for kontrollen. Tilsynet ønsket innledningsvis en redegjørelse for hvilke systematiske tiltak virksomheten hadde satt i verk for å sikre etterlevelse av lovens krav. I henhold til personopplysningsloven 14 skal behandlingsansvarlig dokumentere tiltakene. Dokumentasjonen skal blant annet være tilgjengelig for medarbeiderne hos den behandlingsansvarlige samt for Datatilsynet. 9 av 10

11 På bakgrunn av dette kan Datatilsynet slutte at virksomheten mangler den overordene systematikk som personopplysningslovens 14 legger opp til. Dette anses som brudd på den nevnte bestemmelse. 10 av 10