Gjødsling til potet, grunngjødsling, delgjødsling og bladgjødsling. Huggenes, 16. mars 2016 Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge As

Transkript

1 Gjødsling til potet, grunngjødsling, delgjødsling og bladgjødsling Huggenes, 16. mars 2016 Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge As

2 Forutsetningen for å få bedre næringsforsyning er å forstå potetplantens behov. Næringsbehov Viktigheten av rett timing Næringsstoffenes effekt Påvirkningen av gjødslingssystem Næringsstoffenes formulering

3 Mineralnæring er essensielle byggeklosser i potetplanten- og nødvendig for vekst

4 Hvor mye er det behov for? Grødespesifikk og avlingsavhengig næringsstoffbehov Næringstoffopptak i potetknollene kg/ha Avling t/ha

5 N kg/ha Rett timing for næringsstoffene er avgjørende Næringstoffopptakskurver gir indikasjoner på behov utover I veksttida Opptakskurve: 6% N 5,2 kg N/ha/dag 70% N 95% N 0,5-1,2 kg N/ha/dag Andel N i knollene 67% Totalt N-opptak: 198 kg/ha Opptak I knollene 1,7 2,1 kg N/ha/dag Omplassering Tuber Stem Leaf 0 II (41) III (55) IV (71) IV (97) V (128) Tid (dager etter setting) REF: acc. to Heard, 2004

6 Fleksibelt og kunnskapsbasert gjødselsortiment til potet Grunngjødsling: YaraVita Fullgjødsel, Delgjødsling: YaraLiva Nitrabor og Kalksalpeter Bladgjødsling: YaraVita

7 Potetsortimentet kombinasjoner, 2016 YaraMila Fullgjødsel mikro OPTI-P OPTI-START Grunngjødsling Blad-gjødsling Fullgjødsel mikro YaraVita Bortrac, Mantrac Pro, Zintrac, Magtrack, Caltrac/Stopit Seniphos, Croplift og Solatrel Delgjødsling YaraLiva Kalksalpeter YaraLiva Nitrabor

8 3. YaraLiva TM Nitrabor med en kombinasjonseffekt av nitrat, kalsium og bor. Raskt plantetilgjengelig. Kan tilføres i to omganger som delgjødsling siste omgang før slutthypping Kalsiumet vannløst og tilgjengelig rundt stollonene. Bor virker styrkende sammen med kalsium på cellevegger og reduserer risikoen for indre defekter.

9 Bladgjødslingsprodukter = YaraVita YaraVita Bortrac YaraVita Zintrac YaraVita Seniphos YaraVita Solatrel YaraVita Magtrac YaraVita Mantrac Pro YaraVita Stopit YaraVita Croplift YaraVita Thiotrac YaraVita Gramitrel YaraVita Brasitrel Pro

10 Balansert gjødsling/gjødslingsnormer Sort Gruppe Innovator 1 Lady Claire 2 Saturna og Kerrs Pink 3 Asterix 4 Tabell 1: Eksempler på inndeling av noen potetsorter som brukes på det norske markedet (Dampney and Collins, 2013).

11 Gjødslingsnormer :, N, P, K, Ca og Mg Forventet. Avling N-behov, Kg/daa P- behov, kg/daa K-behov, kg/daa 2,5tonn 3 tonn 3,5tonn 4 tonn Ved normal N-min verdier 3,25 3,5 3,75 4,0 P-Al ,5 17,0 18,5 K-Al Ca, kg/daa 1,4-1,6 Ca-Al >80 Mg, kg/daa 0,8-1 Mg-Al >4 Kilde: Bioforsk/Nibio

12 Figur 6: Hovednæringsstoffer opptatt i avlinga (kg/t potetknoller) - Holland N, K (kg/t) P, Ca, Mg (kg/t) N P K Ca Mg Norske tall: 3,5 0,6 5 0,5 0,3 Ref: Beukema & Van der Zaag

13 Figur 7: Mikronæringsstoffer opptatt i avlinga (g/t potetknoller) g/t B Cu Mn Zn Ref: Flere kilder fra CH, DE

14 Næringsstoffenes betydning på: Knollantall Knollstørrelse Knollkvalitet Skallkvalitet Lagringskvalitet N P K Ca Mg S Mn B Zn

15 «Nitratprosjektet» Resultater fra 2014 og 2015 Siri Abrahamsen

16 Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen til ulike sorter på ulike skifter Mål: Stor avling med god kvalitet god økonomi Sortsvise optimale nitrogenverdier/-kurver etter utviklingstrinn Enkelt, raskt, pålitelig måleutstyr Vurdere gjødselbehov i sesongen

17 Nitrogen Mineralgjødsel Husdyrgjødsel Denitrifikasjon N 2,N 2 O FOR LITE Tidlig avmodning Lav avling Frigjøring fra jorda Moldinnhold Forgrøde/ vekstskifte Husdyrgjødsel?? FOR MYE Lavt tørrstoff Skallkvalitet Stekekvalitet Lagringsevne? Forsinket modning Miljø Utvasking

18 Samarbeidspartnere NLR NIBIO YARA Maarud Findus Hoff Kims Totenpotet Bama (14) Produksjonspakkeriet Trøndelag (14) Fjellmandel (14) Sunndalspotet (15) Landbruksdirektoratet FELTVERTER

19 Forsøk - Nitrogenverdier Riktig N-nivå i potetplanta gjennom sesongen -best mulig økonomi for produsent Kvalitet, avling, miljø 3-28 kg N (75% vår, 25% v/hypping) 22,5 (18) kg K (70% vår, 30% v/hypping) 5 kg P (vår) 12,8 (10) kg S (60% vår) 1,8-4,6 kg Mg (25-45% vår) 4-7,7 kg Ca (ca 90 % vår) 6 ledd, 3 gjentak

20 Forsøksopplegg gjødslingsforsøk i 7 sorter 6 ledd: kg N/ daa Nitratmåler 5-7 ganger (alle felt) Petioleanalyse til Megalab 2 ganger (alle felt) Kjemiske jordanalyser (alle felt) Asterix Folva Mandel Fakse Innovator Royal Lady Claire gjødslingsfelt i 7 sorter Samme plan som i 2014 Nitratmålinger 5-7 ganger (alle felt) N-tester 4-7 ganger (6 felt) N-sensor 2-6 ganger (5 felt) Petioleanalyse til Megalab 1 (2) gang (alle felt) Kjemiske jordanalyser (alle felt) N-min i jord høst (alle felt) Asterix Folva Mandel Innovator Peik Lady Claire Bruse

21 Metodene Horiba Laquatwin målere (N) innhold i plantesaft Bladstilkanalyser tørrstoffanalyser N-tester klorofyllinnhold N-sensor klorofyllets grønnfarge og biomasse i åker verdi = kalkulert kg N i riset

22 Målinger stilksaft Plantesaft fra petioler (20 blader yngste fullt utvikla) Måling direkte eller etter få timer i en plastpose/ kjølebag Horiba Laquatwin meter elektrokjemi Ioneselektiv elektron membran NO høy standard (2000 ppm) - B743 NO 3 - høy standard (5000 ppm) - B741 K + - høy standard (2000 ppm) B731

23 Siste fullt utvikla blad Blad nr 3 eller 4 fra toppen

24

25 Innovator - Viken 11. August 2015

26 Lady Claire 3 felt i felt i 2015 NLR Nord Trøndelag 2 år Solør-Odal Landbruksrådgiving Bioforsk Apelsvoll 2 år

27 Avling i kg/ daa Lady Claire Solør - Avling Jordart Leire ph P-AL K-AL Mg-AL Ca-AL Glødetap , Solør - Lady Claire 2014 Kg/ daa < >70 sum 3 kg N kg N kg N kg N kg N kg N P% kg N 8kg N 13kg N 18kg N 23kg N 28kg N 40-70mm <40mm >70mm Settedato: 28. mai Spiredato: 20. juni Risdreping: 11/9 Reglone Høstedato: 30. sept Vanning: Nei Forgrøde: Havre

28 Lady Claire Solør bladanalyser Ca (%) Mg (%) Mn (ppm) B (ppm) Zn (ppm) S (%) P (%) K (%) NO3-N (ppm) NO3 (ppm) 1. uttak >0,6 >0,25 >30 >20 >25 >0,25 >0,3 >7 «Normtall» 3 kg N 0,93 0, ,20 0,23 12, kg N 0,80 0, ,17 0,20 11, kg N 0,77 0, ,20 0,20 12, kg N 0,80 0, ,17 0,23 12, kg N 0,73 0, ,13 0,20 11, kg N 0,80 0, ,13 0,20 11, P% i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. 16,40 i.s. i.s uttak 3 kg N 1,1 0, ,17 0,20 10, kg N 1,1 0, ,17 0,17 11, kg N 1,0 0, ,13 0,20 11, kg N 1,0 0, ,10 0,17 10, kg N 1,0 0, ,10 0,17 10, kg N 1,0 0, ,10 0,13 10, P% i.s. 0,1 i.s. 16 i.s. 9,0 i.s 0,6 0 0

29 Avling kg/ daa Nettoverdi kr/ daa Ppm nitrat i stilksaft Lady Claire Solør Økonomi Lady Claire Solør 2014 Regn Lady Claire Solør kg N 8kg N 13kg N 18kg N 23kg N 28kg N Nitrogengjødsling per dekar kg N 8kg N 13kg N 18kg N 23kg N 28kg N Settedato: 28. mai Spiredato: 20. juni Risdreping: 11/9 Reglone Høstedato: 30. sept Vanning: Nei Forgrøde: Havre mm Nettoverdi

30 Netto (NOK/daa) Lady Claire N respons kurve (økonomisk NOK/daa) y = x x R² = Max = kg N/daa N dose (kg/daa) LADY CLAIRE 2014 Relativt N-krevende Foreløpig ikke kalkulert optimal N- kurve Trolig vil ppm nitrat være optimalt ca en måned etter spiring y = x x R² = Max = kg N/daa y = x x R² = Max = kg N/daa Field 9 Field 12 Field 7 Poly. (Field 9) Nord-Trøndelag Solør Apelsvoll

31 2015

32 ppm nitrat i bladstilk Avling i kg/ daa Laquatwin Lady Claire Apelsvoll Dager etter spiring 3 kg N 8 kg N 13 kg N Lady Claire Apelsvoll Avling 1,2 2,7 1,5 8,4 3 kg N 8 kg N 13 kg N 18 kg N 23 kg N 28 kg N >70mm 40-70mm <40mm Over søylene: Kg N/daa i jorda etter høsting 3,2 1,7 Settedato: 14. mai Spiredato: 20. juni Risdreping: 10.sept Høstedato: 29. sept Vanning: Ja Forgrøde: Korn NIBIO Apelsvoll Jordart Leire Mold % ph P-Al K-Al Mg-Al Ca- Al Apelsvoll 6,2 5,9 7, Glødeta p Sink Titb.alk. K- HN03

33 kg N/daa i riset verdi N-tester ppm nitrat i bladstilk Laquatwin Lady Claire Apelsvoll Dager etter spiring 3 kg N 8 kg N 13 kg N N-sensor Lady Claire Apelsvoll Dager etter spiring 3 kg N 8 kg N 13 kg N N-tester Lady Claire Apelsvoll Dager etter spiring 3 kg N 8 kg N 13 kg N

34 Lady Claire 32 dg etter spiring MegaLab tørrstoffanalyse petiole Mn Ca (%) Mg (%) (ppm) B (ppm) Zn (ppm) S (%) P (%) K (%) >0,2 NIBIO >0,6 >0,25 >30 >20 >25 5 >0,3 >7 NO3-N (ppm) «Normtall» LQTW NO3 (ppm) N- tester senso r Kg N/ daa 3 kg N 1,6 0, ,17 0, ,4 8 kg N 1,5 0, ,2 0, ,8 13 kg N 1,4 0, ,2 0, ,1 18 kg N 1,5 0, ,2 0, ,1 23 kg N 1,3 0, ,17 0, ,2 28 kg N 1,3 0, ,2 0, ,4 P% 4 i.s 0 1,4 7,4 i.s i.s

35 Kr/daa ppm nitrat i stilksaft Avling 40-70mm kg/daa Netto kr/daa Økonomi Resultat Lady Claire Apelsvoll Settedato: 14. mai 2000 Spiredato: 20. juni Risdreping: 10.sept 1000 Høstedato: 29. sept Vanning: Ja Forgrøde: Korn kg N 8 kg N 13 kg N18 kg N23 kg N28 kg N Lady Claire Apelsvoll - optimum N kurve y = -12,487x ,3x ,6 R² = 0, Kg N/daa mm Netto Lady Claire Apelsvoll - 74 dg y = 150,93x - 761,69 R² = 0,8936 Y=1000 gir 11,7 kg N Y=1500 gir 15,0 kg N Y=2000 gir 18,3 kg N Kg N/ daa

36 kg N/ daa Hvor mye N er ikke tatt opp? 9,00 Kg N/ daa i jorda ved høsting felt 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 3kgN 8kgN 13kgN 18kgN 23kgN 28kgN Gjødsling

37 Gjødslingskonsepter i potet, dokumentasjon gjennom forsøk. 54

38 Forsøksfelt med delt Fullgjødsel og tilførsel av Kalksalpeter/Nitrabor i Asterix Felter lokalisert til Østlandet og Trøndelag Feltet i Vestfold ble gjødslet med 2 kg N/daa mer enn de andre i form av Fullgjødsel % av ble gitt ved setting og 40 % ble gitt ved spiring Kalksalpeter/Nitrabor ble gitt ved hypping(15-20cm ris) og 14 d etter hypping I 2011 ble Kalksalpeter benyttet mens Nitrabor ble brukt i 2012

39 Delt gjødsling til Asterix Ledd 1 = 10(12)kgN/daa i , 84 kg/daa Ledd 2 = 6(7,2) + 4(4,8) kg N/daa i , kg/daa Ledd 3 = Ledd kg N i Nitrabor ved hypping Ledd 4 = Ledd d etter Talla i parentes er på Vestfoldfeltet

40 Nitrogengjødsling og delgjødsling, Middel av 3 felt Avling >42mm kg/daa Avling >42mm kg/daa Ledd Gjødsel N P K 1 10 kg N/daa i Fullgjødsel , vår (norm ved forventet 3000 kg i avling) 10,03,4 14, kg N/daa i Fgj , vår, spiring 10,0 3,414, kg N/daa i Fgj , vår, spiring og 2 kg N i kalksalpeter ved hypping 12,03,4 14, kg N/daa i Fgj , vår, spiring og 2 kg N i kalksalpeter 14 dager etter hypping12,03,4 14,9 5 8,5 kg N/daa i Fgj , vår, (- 15% ref. KLIMAKUR) 8,52,9 12, ,5 kg N/daa i Fgj , vår, spiring 8,52,9 12,7

41 Nitrogengjødsling og delgjødsling, Middel av 4 felt Ny plan! kg/daa>40mm LEDD 1 10/12 kg N i vår LEDD 2 6/7,2 kg N i + 4 / 4,8 kg N ved spiring LEDD 3 " 4 / 4,8 kg N ved spiring 2kgN Nitrabor ved hypping LEDD 4 " 4 / 4,8 kg N ved spiring 2kgN Nitrabor 14d etter hypping LEDD 5 8 / 9,3 " 4 / 4,7 " 2kgN Nitrabor ved hypping LEDD 6 8 / 9,3 " 4 / 4,7 " 2kgN Nitrabor 14d etter hypping

42 YaraLiva Calcinit Vannløselig KalksalpeterTM Kalksalpeter Vanlig Kalksalpeter Nitrabor Borholdig Kalksalpeter

43 Synergier mellom nitrat og kalsium Nitrater er bærer av kationene Ca, K, Mg Ammonium kan derimot hindre eller redusere opptaket av de samme kationer Nitrat forsterker kationopptaket Ammonium reduserer kationopptaket

44 Nitrat forsterker opptaket av andre kationer. Nitrat hjelper til ved opptak av kationer Ca+, Mg+, K+, (Fe, Mn, Zn) Ammonium (NH4+) konkurrerer med opptaket av de samme kationer Ca+, Mg+, K+ NO 3 - NO 3 - NO 3 - K + NO 3 - NO 3 - NO 3 - Mg + NH + Mg + 4 NH + 4 Mg + Ca + NH + K + 4 Mg + Ca NH NH + 4 NH + 4 Ca + K + Ca + K +

45 Kalsium

46 Ca transport er enveis - Ca går i vedvevet (xylem) med vannet til toppen av planta C Ingen vei tilbake Nesten ingen Ca-transport I silvevet tilbake til røtter og knoller a + + C a + + C a + + Akkumulering i transpirasjonsvevet f.eks. Blader og toppen av potetriset Røtter og knoller må sørge for deres Ca-forsyning fra jordvæska C a + + Det meste av Ca tas opp av hovedrøttene og suges med transpirasjonsstrømmen videre opp i vedvevet Plantedeler med lav transpirasjon, f.eks. potetknollene har et lavt Ca-innhold

47 For å heve Ca-innholdet i knollene må Ca tas opp via stolonene C a + + Peridermen kan ta opp Ca direkte fra jordløsningen, men blir da ikke forflyttet inn i poteten. C a + + Stolon C a + + Vascular ring, karstrengene Periderm Potetknoll

48 Kalsiumopptaket gjennom strolonene og knollene, USA Ca tilført ppm Ca % TS Stolon/knoll Hovedrot Skallanalyser , , ,27 Felt 0,08 REF: Kratzke & Palta -1986

49 Allerede 5 dager etter Ca-mangel utvikler det seg tydelige symptomer I riset.

50 Ca i skallet og knollene påvirker skallkvaliteten Økt motstandsevne mot forskjellige patogener ved forbedret skallkvalitet Mindre skurv og forbedret skallkvalitet ved delgjødsling med Kalksalpeter : Svartskurv Flatskurv Yara finansiert uavhengige forsøk, UK 1998 Sølvskurv Vorteskurv

51 Kalsium og indre brunflekk, rust Ca styrker toleransen mot sykdomer % IRS % Ca in Peel Ca Rates (kg/ha) Ref : Tzeng et al., 1986

52 Kalsium binder samman cellene som ett lim.

53 Uten kalsium limet kan cellveggene dele på sig. Dette leder till... Sprekker og rustflekker på fruktene Soppsporer Mottaglighet for angrep av sjukdomer

54 Bor gir fleksibilitet Bor samarbeider med kalsium for å gi cellveggene fleksibilitet. Kombinasjonen mellom kalsium og bor øker plantens styrke og toleranse motstandskraft mot : Mekaniske skader Stress Griffelråte Brunflekker og kolv Diverse sjukdomsangrep

55 Fordeler ved mikronæringsstoffet bor Tilstrekkelig borgjødsling gir Viktige kvalitetsparametere er forbedret... Reduksjon indre defekter. Bedre skallkvalitet Bedre motstand mot mørkfarging og handteringsskader Mindre problemer med misfarging Bedre kokekvalitet. Ved mangel, gir borgjødsling også meravling

56 Bor mangel Indre brunfarging kan skyldes bormangel.

57 Bor (B) i potetdyrkingen En potetavling på 4 ton/daa bortfører ca 14 g B (3,4 g B/tonn poteter). Bor er mikronæringsstoffet som bortføres i størst mengde fra en potetavling. Tillfør aldri mer enn 100 g rent bor/daa og år. Bor vaskes ut på lette sand jordarter, men i langt mindre grad på leirjord. Bor er positivt for tilveksten og samspiller med kalsiumopptaket og er dessuten viktig for celenes styrke. Bor forbedrer lagringsegenskapene, øker motstandskraften mot sjukdommer, innsekter, reduserer plantestress (varme og kulde) og reduserer misfarging i knollen.

58 Bor (B) i potetavlinga Bor tilføres med en YaraMila NPK-gjødseltype med bor. Del- og tilleggsgjødsling med YaraLiva Nitrabor. Bladgjødsling med Bortrac og YaraVita Caltrac (Ca, B, Zn). Bor påvirkar røttene og skuddenes tilvekst, plantens utvikling og pollinering. Bor och Ca gir friske tillvekstpunkter i toppen av planten og friske hvite rotspisser. Bor påvirker vekstens evne til å ta opp kalsium, synergieffekt.

59 Bor reduserer risikoen for misfarging i knollene Reduksjon i ensymatisk misfarging (Reflectance Reading) Control + Boron Year 1 Year 2 REF : Mondy & Munshi

60 Vanning med vanningsmaskin i potetåkeren. Et bilde sier mer enn tusen ord! Bild: Lars Bödker, DLBR, DK

61 Fosformangel: Fosfor

62 Figur 1: Effekter av jordtemperatur på rotutviklingen Potet har grunt- og lite rotsystem, med optimal rotvekst mellom C Krever godt drenert jordsmonn med normal kalktilstand < ph 6,5 Ref: Sattelmacher et al., 1990

63 Plantetilgjengelighet av en del næringsstoffer Rot Fosfor er svært lite bevegelig i jord! Fosfor må plasseres nær rota Ioner i løsning kan transporteres til rota P 2-4 mm Ca, Mg 8-10 mm NH 4, K, Na 15 mm Løsning av ioner( NO 3, SO 4, Cl) 40mm (etter GERVY) Date: Page: 85

64 Lave jordtempraturer reduserer P-tilgjengeligheten betydelig.

65 P2O5 (kg/ha) Knollavling (t/ha) Bladgjødsling for å overkomme flaskehalser I potet vil bladgjødsling av P stoppe nedgangen i riset, noe som gir positiv avlingseffekt YaraVita Solatrel. Knollavlingen øker med 0.6t/ha for hver dag, bladverket holder et fosfornivå over 0.22% Tuber Stem Leaf Omdisponering av P fra riset til knollene II (41 ) III (55) IV (71) IV (97) Tid (dager etter setting) Redistribution V (128) Dager fra knollansetting til riset holdt en P-konsentrasjon > 2.2g

66 Fosfor Avling, knollantall og kvalitet Fosforgjødsling i balansert mengde tidlig Store mengder har gitt positiv respons Viktige punkter: Godt tilgjengelig under knollansettet kan opprettholde knollantallet som ansettes. Plassering er svært viktig, spesielt på jord som lett binder fosfor til Fe-, Al- og Ca-ioner eller på jordarter i lav P-status. Startgjødsling med OPTI-START NP , samspill P og ammonium Bladgjødsling er aktuelt for supplering; knollantall/tilvekst, evt ved dårlig rotopptak.

67 Høy risiko for avlingstap ved lav P-gjødsling til Potet. Begrensa opptak fra jorda: Dårlig rotsystem m/m 2 jord (Havre m/m 2 jord, Raigras m/m 2 jord ) Dårlig mobilitet av P i jord Lavt P-innhold i jordvæska Begrensa opptak ved knolltilvekst,da røttene har stagnert i utvikling, gir redusert opptak fra jordreservene. Frigivelse av P fra lett tilgjengelige former er avhengig av: temperatur kalktilstand, ph organisk materiale og mikrobiell aktivitet

68 Bladgjødsling med YaraVita Solatrel, tidlig og sein, 2 P-mengder i grunngjødsling, 2,5 kg og 3,5 kg/daa (Innovator i ulike felt på Østlandet.) Middel av 5 felt Avling kg/daa, knoller >60 mm

69 Solatrel økte stivelsesavlingen I flere potetsorter. Snittavling og meravling for 3 år ( ). Kontroll = 100% 93

70 Fosfor har en nøkkelrolle ved knollansetting P- tilførsel på dette tidspunktet kan gi flere knoller

71 Knollansetting Varierer med sortene graveprøver er påkrevet, juster med delgjødsling.

72 Antall knoller og avlingen øker med økende P- tilgjengelighet i jorden, UK Totalt antall Total avling (t/ha) Kg P 2 O 5 /ha Olsen-P 20mg/l REF: Jenkins & Ali -2000

73 Kalium Kaliummangel: Balansert kaliumgjødsling

74 Kalium (K) i potetdyrking Potetplanten tar opp store mengder kalium i hele sesongen, spesielt i knolltilvekstperioden. Ved en avling på 4 tonn bortføres ca 25 kg K (6,3 kg K/tonn poteter). Kalium påvirker vannbalansen og spalteopningene, øker avlingen, reduserer stress som for eksempel frostskader og tørkestress. Kaliumsulfat (K2SO4) er bedre enn kaliumklorid (KCl). K 2 SO 4 øker antallet knoller. KCl reduserer TS-innholdet og reduserer skallkvaliteten.

75 Kalium (K) i potetdyrkingen Kalium øker mengden antioxidanter i knollene(c-vitamin), minsker mørkfargningen og forbedrer skallkvaliteten. Kalium tilføres hovedsaklig med ett YaraMila NPK-gjødselmiddel ved setting pluss delgjødsling med andre kaliumkilder senere i sesongen. Kalium kan også tilføres gjennom bladgjødsling.

76 Kaliumkilde Kalisulfat Opp til 10% høyere tørrstoff innhold 12% mere knoller Potash and Dry Matter 38 Hojmark 1972

77 Magnesiummangel i potet 400 ml Magtrel pr. daa, i 1 eller flere omganger fra 1 uke etter oppkomst. Senere fra 10 dager etter beg. knolltilvekst sammen med tørråtesprøyting. Alternativt kan en nytte dolomitt kalk om det er rom til ph-heving. Magnesiummangel opptrer spesielt senere i sesongen og Saturna er av sortene som viser tydeligst symptomer. Spesielt på sandige jordarter med lav ph. Store nedbørsmengder og kaldt vær

78 4. Knollansetting: YaraVita TM Magtrac hever avlingen UK Avling (t/ha) Kontroll 6kg/ha Magtrac 12kg/ha Magtrac YaraVita Magtrac flytende bladgjødsel med 19,9% magnesium REF: Yara Phosyn

79 Skifteplan

80

81

82 Liebigs minimumslov S P K N Zn Fe B Mo Cu Mn Mg Næringsstoffet eller vekstfaktoren som er minst er det begrensede for avlinga.

83 6. Knollansett og knolltilvekst Bladgjødsling med YaraVita Solatrel sikrer spesielt P-gjødslingen, men gir også K, Mg, Ca og mikro. Høyt P-nivå i bladene (>2,2 g/kg TS ) sikrer avlingen. For å øke antall knoller: 1 liter/daa ved begynnende knollansetting (krokstadiet fram til 50% av stolonspissene sveller 2x stolontykkelsen). For å øke knollstørrelsen: 1 liter/daa ved begynnende knolltilvekst (de første knollene er 10mm tykke) sprøyt igjen dager senere. 20 liter vann pr daa.

84 Avling dt /ha YaraVita TM Solatrel i Waxy Stivelsessort, Sort: Eliane, Ldk. Uelzen, leichter Standort beregnet ,9 % Stivelse 10 % større knollavling 13 % større stivelsesavling 439 /ha bedre bidrag* ,4 % Stivelse Kontroll 10 l /YaraVita TM Solatrel *Versuchsansteller und Berechnung der Marktleistung AVEBE

85 Avling (dt /ha) YaraVita TM Solatrel in fabrikkpotet Sort: Victoria, Rheinland, dt/ha meravling av knoller Kontroll 10 l /YaraVita TM Solatrel

86 YaraVita TM Solatrel i en treårig sortsutprøving. Behandling: 2 x 5 l/ ha Züssow (MV) Meravling av knoller (%) i sammenligning med ingen behandling. Kontroll (= 100 %) , ,4 18, , Middelverdi av 33 sorter Albatros Westamyl Komoran Kuras Quadriga

87 Bladgjødsling med YaraVita Solatrel, tidlig og sein, 2 P-mengder i grunngjødsling, 2,5 kg og 3,5 kg/daa Middel av 5 felt Avling kg/daa, knoller >60 mm

88 Manganmangel i potet ml Mantrac Pro pr. daa, i de 3-4 første tørråtesprøytingene med Mn-frie midler. Manganmangel i potet. Manganmangel forekommer ofte flekkvis i åkeren, særlig på lettere jordarter og høye ph-verdier. Symptomene ses som lysegrønne blad med små mørkebrune prikker, spesielt på undersiden.

89 Figur 58: Mangan (Mn) og avling Storbritania Avling (ton/ha) Kontroll 9 kg/ha Mantrac Pro Ref : Yara Phosyn, 1997

90 Figur 59: Mangan (Mn) og tørrstoffprosent (TS) Storbritania 24.5 TS (%) Kontroll 8 kg/ha Mantrac Ref : Yara Phosyn, 1997 Mean of 2 trials

91 Sinkmangel i potet Bladgjødsling med YaraVita Zintrac, ml/daa ved høye ph-verdier eller erfaringsmessig sinkmangel på skiftet.

92 Takk for oppmerksomheten og god våronn! Innovator - Viken 11. August 2015