STATUSRAPPORT KLIMAPLANENS HANDLINGSPROGRAM 2013 Pr

Transkript

1 STATUSRAPPORT KLIMAPLANENS HANDLINGSPROGRAM 2013 Pr Handlingsprogrammet er eit verktøy for å nå måla i Klimaplan for Hordaland Som ein regional plan, er tanken at Klimaplan for Hordaland skal takast i bruk av kommunar, statleg sektor og ikkje minst fylkeskommunen si eiga verksemd, og kanskje gi inspirasjon til organisasjonar, næringsverksemd og enkeltpersonar. Det er likevel ikkje overraskande at fylkeskommunen sjølv står for gjennomføring av mange av tiltaka i handlingsprogrammet. Det er naturleg å feie for eiga dør. T.d. er det sett i gang ein brei prosess for å miljøsertifisere alle fylkeskommunale einingar og det er naturleg at fleire av avdelingane i fylkeskommunen medverkar til å gjennomføre handlingsprogrammet. I tillegg er ulike andre aktørar med eller utan økonomisk tilskot frå Fylkeskommunen også med på gjennomføringa. Det er spesielt viktig å peike på samspelet med kommunane og deira energi- og klimaplanar. Tiltaksoversikt 2013 Tiltak merka med raudt er enten avslutta eller det er framlegg om at dei går ut. TEMA 1 Samarbeid og verkemidlar Tiltak 1.1 Klimaråd Hordaland Tiltak 1.2 Klimanettverk Hordaland Tiltak 1.3 Kommunikasjonsstrategi Tiltak 1.4 Effekt av ulike klimatiltak Tiltak 1.5 Fylkespolitikarar som klimaambassadørar Tiltak 1.8 Miljødag i vidaregåande skular TEMA 2 Energi er fellesnemnar for flesteparten av tiltaka lista opp under andre tema. TEMA 3 Forbruk og avfall Tiltak 3.1 Miljøstyring av Hordaland fylkeskommune Tiltak 3.2 Miljøsertifisering av kommunane i Hordaland TEMA 4 Bygningar Tiltak 4.1 Oljefri.no Tiltak 4.3 Regionalt samarbeid om energileiing i kommunane Tiltak 4.4 Klima- og energieffektiv bygging skal vere sentralt i byggfaga i vidaregåande opplæring Tiltak 4.5 Frokostmøte i Bergen og kompetansetilbod i samarbeid med regionråda Tiltak 4.6 Kompetansesenter for energieffektiv og miljøvenleg bygging Tiltak 4.7 Passivhusstandard og alternative energikjelder i fylkeskommunale bygg Tiltak % av den fylkeskommunale bygningsmassen skal rehabiliterast for energieffektivisering årleg i perioden Tiltak 4.9 Klima- og miljøvenlege materiale i fylkeskommunale bygg Tiltak 4.10 Energisparing og meir klimavenleg energibruk hos UiB, Bergen kommune og HFK. Tiltak 4.11 ZEB-prosjektet Tiltak 4.12 Miljøinfrastruktur ved fylkeskommunale verksemder 1

2 TEMA 5 Arealbruk og transport Tiltak 5.1 Kartlegging av jordressursane i Hordaland Tiltak 5.2 Gode fortettingsprosjekt utanom byane. Eksempelsamling. Tiltak 5.4 Energi som lokaliseringsfaktor for bustader i Bergensområdet Tiltak 5.5 Tilrettelegging for digitale møte i fylkeskommunale bygg Tiltak 5.7 Forsøk med sambruksfelt på Søndre hovudinnfartsåre til Bergen Tiltak 5.8 Pådrivar for redusert reisetid med tog på strekninga Bergen Oslo Tiltak 5.9 Sikker og sentral sykkelparkering ved kollektivterminalar Tiltak 5.11 Pilotprosjekt Gangbar tettstad Tiltak 5.12 Mobilitetsrådgjeving i Bergensområdet Tiltak 5.14 Differensierte bompengar Tiltak 5.15 Infrastruktur for elbilar Tiltak 5.16 Biogassbussar i Hordaland Tiltak 5.17 Miljøvenleg framdrift av ferjer og snøggbåtar Tiltak 5.18 Sykkelbyavtale Bergen og Stord Tiltak 5.19 Mobilitetsplan for fylkeskommunale verksemder Tiltak 5.20 Miljøeffekt av kollektivtrafikk TEMA 6 Næringsliv Tiltak 6.1 Miljøsertifisering av bedrifter Tiltak 6.2 Fôr til oppdrettslaks Tiltak 6.3 Klimaforbetringar i fiskeflåten Tiltak 6.4 Meir balansert gjødsling med nitrogen Tiltak 6.5 Meir fôr frå utmark redusert nitrogenbehov Tiltak 6.7 Biogassproduksjon frå gjødsel Tiltak 6.8 Klimaeffektar av landbruket i Hordaland - utgreiing Tiltak 6.9 Klimapartnar Tiltak 6.10 Betre drenering og mindre jordpakking Tiltak 6.11 Hordaland Bioenergiforum TEMA 7 Teknologi og klimautfordringar Tiltak 7.1 Satsing på teknologiutvikling ved Mongstad Tiltak 7.2 Bruk av naturressursar til fornybar energiproduksjon Tiltak 7.3 Kraftverkskip basert på brenselcelle Tiltak 7.6 LED teknologi i fylkeskommunal regi Tiltak 7.7 Vil Vite - klimateknologi for ungdom Tiltak 7.8 Clean North Sea Shipping TEMA 8 Klimatilpassing Tiltak 8.1 Fagmøte om kartlegging og overvaking av naturmangfald på Vestlandet Tiltak 8.3 FoU-prosjekt plan, beredskap og klimatilpassing Tiltak 8.7 Utgreiing av aktuelle klimatilpassingstiltak i landbruket på Vestlandet med utgangspunkt i Hordaland og fagmøte om klimatilpassing i etterkant. Tiltak 8.8 Klimautfordringar og klimatilpassing i regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland. Tiltak frå tidlegare år som er fullførte eller utgjekk er strokne av lista. Difor manglar nokre numre innimellom. 2

3 Tema 1: Samarbeid og verkemidlar. Samarbeid og partnarskap er føresetnader for å oppnå resultat i klimaarbeidet. Kommunane er sentrale i å redusere klimagassutsleppa innanlands. Etableringa av Klimaråd og Klimanettverk Hordaland markerer starten på felles klimasatsing innanfor kommunal verksemd i fylket. Like viktig er det å utvikle samarbeidet med næringsliv og organisasjonsliv framover. Strategi 1A: Samarbeid og verkemidlar Tiltak Status Tilråding 1.1 Klimaråd Hordaland Klimarådet har 3 møte i 2013: : Presentasjon av «klimaservice» pilotprosjekt i regi av Bjerknessenteret. Gjennomgang av klimaplanen sin handlingsplan for : Statusoppdatering «klimaservice» og arbeidet med miljøsertifisering i Hordaland. Presentasjon av hydrogenbilar : Gjennomgang av status for klimaplanens handlingsprogram for 2013 og framlegg til nytt for Energisparekontraktar, rullering av klimaplanen og synfaring på Midtfjellet vindpark, Fitjar. Held fram 1.2 Klimanettverk Hordaland 1.3 Kommunikasjonsstrategi 1.4 Effekt av ulike klimatiltak 1.5 Fylkespolitikarar som klimaambassadørar Det blir halde to møter kvart år : Klimatilpassing, rullering av klimaplanen og miljøsertifisering. Eit nytt møte er planlagd hausten Kommunikasjonsstrategi er skriven og vedteken. Det vert jobba særskild mot nett, og dette arbeidet held fram. Det er inngått kontrakt med MiSA as om ei «Evaluering av effekt av klimatiltak». Rapporten blir levert før årsskiftet. Rapporten vil både seie noko om fylkeskommunens handlingsrom og gi ei vurdering av eksisterande tiltak i klimaplanens handlingsprogram. Det er også tanken at metoden i rapporten kan nyttast til å vurdere og prioritere framtidige forslag til tiltak. Det lot seg ikkje gjere å få inn info om miljøsertifisering og klima på samlinga som vart halden i juni 2013 for fylkespolitikarane som sit i styreverv på vegner av HFK. Strategi 1C Kunnskap, kompetanse og samarbeid med særleg vekt på ungdom 1.8 Miljødag i vidaregåande skular FN-sambandet Vest fekk etter ein anbodskonkurranse oppdraget med den praktiske gjennomføringa av prosjektet. Opplæringsavdelinga har hatt det administrative ansvaret. Opplegget er å arrangere eit rollespel Klimarådet er ein viktig møteplass for leiande politikarar i fylket og eit høve til å diskutere konkrete klimatiltak og - spørsmål. Klimanettverket er ein viktig møteplass for fagfolk i kommunane og statlege etatar. Held fram Tiltaket er ferdig og går over i driftsfasen Tiltaket er avslutta og klimaplanens sekretariat vil prøve å ta metoden i bruk. Gjere nytt forsøk Går ut som eige tiltak. Må integrerast i den ordinære undervisninga. Ansvar: Opplæringsavdelinga 3

4 med globale klimaforhandlingar, der elevar og lærarar representerer ulike land, interessegrupper, media osb. 15 vidaregåande skular har meldt seg på og vil i internasjonal veke (22. oktober) eller seinare i haust arrangere denne miljødagen. Tema 2: Energi Det har i perioden ikkje vore eigne tiltak for strategiane under tema energi har fordi temaet er overbyggjande for store delar av planen. Delmål her er nært knytte til hovudmålet for planen og skal vere førande for andre planar i Hordaland og for handlingsprogrammet til klimaplan for Hordaland. T.d. er eit særleg innsatsområde for Regionalt Utviklingsprogram forsking og innovasjon i energisektoren for å få fram nye innovative klimaløysingar. Tema Energi er sentralt i rulleringa av Klimaplanen som vil kunne føre til endringar i mål, strategiar og oppsett for både dette og andre, nært knytte temakapittel. Det kan difor komme nye tiltak på temaet i handlingsplanen for

5 Tema 3: Forbruk og avfall Alle menneske og verksemder bruker og forbruker varer og tenester. Alle produserer avfall. Ein strategi er retta mot ålmenta gjennom miljømerking av produkt. Slik kan privatpersonar og verksemder velje miljø- og klimavenlege produkt. Ein annan strategi er miljøsertifisering av verksemder for å få meir miljøvenleg drift, mindre avfall og auka kjeldesortering. Tiltaka på desse to strategiane er godt i gang og gir resultat. I tillegg er ein strategi betre samarbeid om avfallshandteringa i regionen. Strategi 3B: Miljømerking av verksemder Tiltak Status Tilråding 3.1 Miljøstyring av Hordaland fylkeskommune 3.2 Miljøsertifisering av kommunane i Hordaland Gjennom prosjekt vart alle einingar i fylkeskommunen miljøsertifisert, unnateke 18 skular, Skyss og Bybanen utbygging. Arbeidet med å få alle einingar miljøsertifisert held fram i I 2012 fekk regionaldirektøren gjennom delegasjonsvedtak ansvaret for miljøstyringa og eit overordna styringsdokument vart vedteke. I 2013 har det vore dialogmøte med klinikksjefar og miljøansvarlege ved skulane om årshjulet for miljøstyringa. På grunnlag av dette er framlegg til overordna gjennomføringsdokument utarbeida og handsama i toppleiargruppa og leiargruppa i opplæringsavdelinga. Det er semje om at dokumentet skal gjelde og rutinen vart innført frå Med dette vert systematisk miljøstyring innført i fylkeskommunen og samordna med økonomistyringa. Voss kommune har sidan 2012 vore pilot for miljøsertifisering av kommunar. So langt er Tinghuset, kulturhuset og PPT Voss sertifisert som Miljøfyrtårn. I oktober 2013 starta alle skular og barnehagar i Voss med miljøsertifisering som Miljøfyrtårn eller Grønt Flagg. I august fekk alle kommunar invitasjon om å delta i samordna tids- og kostnadseffektiv miljøsertifisering av kommunale einingar med start av sertifisering av rådhus i januar Det har vore ringerunde til alle kommunar for å minne om og motivere for deltaking. Innan har to kommunar meldt seg på. Påmeldingsfrist er Miljøstyring vedteke innført i Hordaland fylkeskommune. Bør avsluttast som eige tiltak frå og med 2015 og inngå i drift. Ansvar: Fylkesrådmannen har delegert dette til Regionalavdelinga. Vidareførast. Vil invitere fleire kommunar. 5

6 Tema 4: Bygningar Dette er eit tema som treff dei fleste verksemder. Mykje av debatten om bygningar dreier seg om teknologi i nye bygg, men den største utfordringa med klimagassutslepp og bygningar kjem på kort og mellomlang sikt frå eksisterande bygg. Her er det mykje å hente ved å ta i bruk kjent teknologi. Det inneber ein god del kompetanseoppbygging og tilrettelegging for at tiltak skal bli gjort i eksisterande bygg. For mange aktørar vil klimaforbetringar, anten energiøkonomisering, konvertering av energikjelder eller meir miljøvenleg materialbruk, vere lønsamt å kombinere med vanlege rehabiliteringar. På lang sikt er det avgjerande kva energistandard det er på dei nye bygga som blir reist i dag. Strategi 4A: Energieffektivisering, energikonvertering, meir miljøvenleg materialbruk Tiltak Status Tilråding 4.1 Oljefri.no Naturvernforbundet starta prosjektet i Hordaland for å få folk til å bytte ut oljefyr med meir miljøvenleg oppvarming. Burettslag og næringsliv er kome med som målgruppe. Alle kommunar i Hordaland er kontakta for å få oversyn over oljefyrar/tankar som eksisterer og starte prosessen med å få dei bort. Lindås, Radøy, Askøy og spesielt Bergen kommune har delteke i Naturvernforbundet i Hordaland har fått tilskott frå HFK i fire år. Held fram. 4.3 Regionalt samarbeid om energileiing i kommunane Etter møte i Klimanettverk Hordaland synte det seg at det kan vere behov i kommunane som det ikkje er lett for dei å dekkje kvar for seg. Det er samtalar for å få i gang interkommunalt samarbeid gjennom eitt av regionråda. Strategi 4B: Auke kompetanse og rådgjeving 4.4 Klima- og energieffektiv bygging skal vere sentralt i byggfaga i vidaregåande opplæring 4.5 Frukostmøte i Bergen og kompetansetilbod i samarbeid med regionråda Gjennomføring av dette tiltaket inneber no fokus på lærarane. Deira kompetanseutvikling må skje over tid. Opplæringsavdelinga har ikkje høve til å finansiere tiltak. Det Faglege Arbeidsutvalet (FAU) for byggfag ser klima som ein naturleg del av faget sin læreplan: Det er plan om heldagskurs for lærarane på feltet. Kurshaldar blir for det meste Høgskolen i Bergen (via tiltak 4.6). Etter kvart kan det bli aktuelt å gå vidare til FAU Naturbruk (NA) Frukostmøta som Bergen kommune, Husbanken, Fylkeskommunen, Høgskolen i Bergen, Bergen Arkitektskole og Fylkesmannen har arrangert i nokre år med utgangspunkt i Framtidens byer, har fungert svært bra på tema bygg og klima. Møta er uformelle og samlar frå 50 til 100 personar frå ulike delar av byggebransjen frå kl til ein onsdag i månaden. Det er eit nasjonalt mål å få bort alle oljefyrar innan 2020, og det kan hjelpe om oljefri.no held fram. Vi bør kunne vente resultat i fleire kommunar i held fram med ny tittel «energileiing og energisparing i kommunane». Vil mellom anna ha fokus på EPC-kontraktar (sjå framlegg til handlingprogram for 2014). Held fram. Høgskulen i Bergen vil medverke til kompetanseutvikling via tiltak 4.6. Held fram med frukostmøter i Bergen. Kompetansetilbod i samarbeid med regionråda vert i 2014 ivareteke gjennom tiltak

7 4.6 Kompetansesenter for energieffektiv og miljøvennleg bygging Startegi 4C: Fylkeskommunale bygg 4.7 Passivhusstandard og alternative energikjelder i fylkeskommunale bygg % av den fylkeskommunale bygningsmassen skal rehabiliterast for energieffektivisering årleg i perioden Klimaråd Hordaland foreslo at ein skulle forsøke å få til liknande møte eller tilsvarande kompetansetilbod også utanom Bergen. Fylkeskommunen har gjennomført møte på Voss, Stord og Lindås i samarbeid med kommune/regionråd. Husbanken har medfinansiert dei to sistnemnde møta. Det vart i 2012 tilsett ein person ved Høgkolen i Bergen (HiB), ing.avd., Institutt for byggfag. Ho deltek med fast post på bygg-frukostmøta og er aktiv i ulike samanhengar i tillegg til å undervise ved HiB. Ho har opparbeidd kontakt med VGS og er i dialog om fleire ulike prosjekt med dei. Bergen Arkitektskole er også involvert her. Eigedomsseksjonen i HFK har vedtatt å gå for lågenergistandard for nybygg ved Voss Vidaregåande Skule. HFK sitt budsjett har f.o.m ein samlepost for inneklimatiltak, universell utforming, ombygging/tilbygg og rehabilitering. Løyving til energieffektiviseringstiltak/ klimaplan skal hentast frå denne budsjettposten, som er ført opp med 105 mill. kr 2013, 120 mill. kr 2014, 125 mill. kr 2015, 130 mill. kr Årstad VGS har fått tilskot frå Enova til klimatiltak i samband med rehabilitering. I B-bygget er to etasjar og teknisk rom heilt ferdig. Er i gang med arbeider i to etasjar til. Anna arbeid som er gjort heilt eller delvis i 2013: Bergen maritime vgs: Ny ventilasjon med varmegjenvinnar, installering av vannboren varme, SD-anlegg, tilleggsisolering og utskifting av ein del vindauge. Utskifting av vindauge har fått tilskot frå Enova. Prosjektet er forventa ferdig i Manger VGS: Ny ventilasjon med varmegjenvinnar i Musikkbygget. Stend VGS: Nytt bioanlegg. I gang med fjernvarmenett Ferdig Søker Enovastøtte. Utskifting av vindauge i Prosjektleiar gjer ein god jobb som bindeledd mellom kompetansemiljøet ved høgskolen og offentleg og privat verksemd. Det blir rådd til at HFK støttar prosjektet vidare. Tittel: Senter for miljøvennlege bygningar, Høgskolen i Bergen. HFK tar utgangspunkt i gjeldande TEK og vurderer strengare krav der det er naturleg. Framlegg til ny tittel: Fylkeskommunale bygg skal vere energieffektive og bruke fornybar energi så langt som råd. Held fram. 7

8 gymnastikkbygget. 4.9 Klima- og miljøvenlege materiale i fylkeskommunale bygg 4.10 Energisparing og meir klimavenleg energibruk hos UiB, Bergen kommune og HFK Fyllingsdalen VGS: Tilleggsisolering av tak siste del. Tilskot frå Enova. Nytt ventilasjonsaggregat med varmegjenvinnar. Os VGS: Ekstraisolering av tak fløy A og D i samband med taktekking og etterisolering av noko yttervegg. Tilskot frå Enova. Nytt ventilasjonsaggregat med varmegjenvinnar i Fløy A. Askøy vgs.: Nytt ventilasjonsaggregat med varmegjenvinnar i yrkesfagbygget. Utskifting av vindauge. Tilskot frå Enova. Langhaugen vgs.: Utskifting av ein del vindauge. Tilskot frå Enova. Kvinnherad vgs: Ekstraisolering av tak i samband med taktekking. Sandsli vgs.: Etterisolering av tak over bibliotek i samband med taktekking. Øystese gymnas: Etterisolering av deler av loftet og noko vegg. Utskifting av ein del vindauge. Tilskot frå Enova I samband med nye Voss vidaregåande skule er det teke initiativ for å utgreie bruk av tre som klima- og miljøvenleg materiale. Tilskott er gjeve frå Innovasjon Norge sitt Treprogram. Eigedomsseksjonen har hatt ansvar for dette prosjektet som no er avslutta er datoen som skal nyttast for å sjå om energibruken har gått ned med 1MWh frå prosjektstart ZEB-prosjektet Det er gitt klarsignal for prosjekt i Ådlandsmarka, Bergen kommune Miljøinfrastruktur ved fylkeskommunale verksemder Det er samla inn informasjon frå områdeleiarane og laga ei oversikt over trong for investeringar i miljøinfrastruktur ved skulane. Det vil seie bossrom/skur, sykkelparkering, elbilparkering og kjeldesorteringsutstyr. Det er delt ut midlar til nokre einingar: Stord vgs kr (kjeldesortering), U- Pihl tannklinikk kr (termostatstyrte panelovnar), Austevoll vgs kr (elbilparkering) og Voss Gymnas kr (kjeldesortering). Held fram. Avslutta Prosjektet går ut frå tiltakslista her. Systematisk utbygging må inn i ein heilskapleg plan for utbetring av skulane. Ansvar: Eigedomsseksjonen 8

9 Tema 5: Arealbruk og transport Fylkeskommunen er rettleiar for kommunane i planprosessar (m.a. i planforum), han er vegeigar (fylkesvegnettet) og ikkje minst er han ansvarleg for kollektivtrafikken i fylket (utanom fly og jernbane). Tema arealbruk og transport er derfor eit temaområde der fylkeskommunen er ein dominerande aktør i samarbeid med Statens vegvesen, Fylkesmannen og kommunane. Tiltaka som sorterer under dette temaområdet har hatt varierande grad av aktivitet i Dei kjenneteiknast gjerne av at dei er langsiktige, også når det gjeld oppstartfasen, og mange går derfor vidare i 2014, anten slik som dei står eller i ein redigert versjon. Nokre av tiltaka går også ut då dei viste seg å vere mindre relevante. Strategi 5A: Meir effektiv arealbruk Tiltak Status Tilråding 5.1 Kartlegging av jordressursane i Hordaland 5.2 Gode fortettingsprosjekt utanom byane. Eksempelsamling Det er aktuelt å leggje til rette for ein felles base der ein kan få oversikt over ulike registreringar som vedkjem landbruksareala i Hordaland og som allereie finst. I dag finst den tilgjengelege informasjonen i fleire ulike kartløysingar hjå ulike aktørar, t.d. kjernearealkartlegginga i kommunane, gardskartet hjå Skog og Landskap, Landbruksrådgjevinga sine jordprøvar m.v. For å evt få på plass ein plan for samordning av informasjonen er det naudsynt med ein pådrivar. Det har hittil ikkje lukkast å finne slike pådrivarar. Prosjektet er i utarbeidingsfasen. Planseksjonen arbeidar med ferdigstilling av eksempelsamlinga. Planlagd ferdigstilling snarast mogleg/i fyrste halvdel av Kontaktperson(ar): Helene Lien/Eva Katrine Taule (planseksjonen) Tiltaket går ut som eige tiltak, då det vil krevje større ressursar frå administrasjonen. Tiltaket overlappar delvis med tiltak 6.8 Klimaeffektar av landbruket i Hordaland utgreiing, som er foreslått vidareført. Går ut. 5.4 Energi som lokaliseringsfaktor for bustader i Bergensområdet Det har ikkje vore aktivitet på tiltaket i Strategi 5B: Digital kommunikasjon 5.5 Videokonferanseromma i fylkeshuset Tilrettelegging for har fått brukarvenlege berøringsskjermar. Rettleiingar er oppdatert. digitale møte i fylkeskommunale bygg Nytt telefonkonferansesystem er innført. sentrum «Direct access», ekstern tilgang for tilsette til HFK sitt interne datasystem, er under utrulling av IT-seksjonen. Slik kan medarbeidarar jobbe effektivt også heimefrå og bortefrå. I IT-strategi for 2013 er eit av tiltaka opplæring/erfaring i videokonferanse for å auke bruken. I oktober er gjennom- Vert handtert i regional plan for Bergensområdet. Går ut i 2014, men kan komme inn igjen dersom det vert konkretisert. Går ut som eige tiltak og over i driftsfasen. Ansvar: Organisasjonsavdelinga. 9

10 føring av tiltaket under planlegging i samarbeid mellom IT-seksjonen og klima- og naturressursseksjonen. Strategi 5C: Meir offentleg transport og meir miljøvenleg transport 5.7 Forsøk på sambruksfelt på Søndre hovudinnfartsåre til Bergen 5.8 Pådrivar for redusert reisetid med tog på strekninga Bergen Oslo 5.9 Sikker og sentral sykkelparkering ved kollektivterminalar 5.11 Pilotprosjekt Gangbar tettstad 5.12 Mobilitetsrådgjeving i Bergensområdet Det er ikkje funne ei løysing som alle involverte aktørar kan stille seg bak. Stortinget vedtok Nasjonal transportplan den 18. juni 2013 med ein klar ambisjon om anleggstart for Ringeriksbanen i Jernbanestasjonen. Abonnementsordning, 1000,- pr år, 100 pr mnd. Ca 50% ledig kapasitet. Kollektivterminalen på Nesttun. Sykkelboksar, gratis, 10 kr i depositum. Dårleg låsesystem, er til evaluering. Mogleg utskifting Bergen busstasjon opna sikker sykkelparkering i april Abonnementsordning, 1000,- pr år, 100 pr mnd. Gratis for dei med periodekort på buss/bane. 140 plassar, god kapasitet pr i dag. Målgruppe alle bebuarar + arbeidsplassar i området og ikkje minst dei som kjem med buss/bane til sentrum og skal vidare. (Til dømes dei som bur / arbeider på Nordnes, Solheimsviken osv) Nøstet vert truleg opna nytt anlegg for sikker sykkelparkering seint 2013, ev tidleg Målgruppe passasjerar med Beinvegen + bebuarar og arbeidsplassar i nærområdet. Tildeling 2012: Granvin prosjekt i gjennomføringsfase i kommunen. Tildeling 2013: Leirvik prosjekt i gjennomføringsfase i kommunen. Sjå tiltak 5.19 «Mobilitetsplan for fylkeskommunale verksemder». Det har elles vore lite aktivitet på tiltaket i Tiltaket er under utarbeiding/gjennomføring. Tiltaket vidareførast. held fram. Gjennom Forum Nye Bergensbanen og i fylkespolitiske vedtak arbeida aktivt for at planlegginga av Ringeriksbanen kjem i gang i Held fram. Tiltaket for 2012 og 2013 er under gjennomføring. Sluttføring av tiltak for 2012 er planlagd fyrste kvartal Vidareførast Tiltaket må spissast og sjåast i samanheng med andre tiltak. Held fram Strategi 5D: Avgrense biltrafikken 5.14 Det har ikkje vore aktivitet på tiltaket i Differensierte bompengar Strategi 5E: Redusere utslepp frå køyretøy og fartøy Tiltaket vil følgjast opp i samband med belønningsordninga og bymiljøavtalar som del av ny NTP Sjå HP2014. Held fram. 10

11 5.15 Infrastruktur for elbilar 5.16 Biogassbussar i Hordaland 5.17 Miljøvenleg framdrift av ferjer og snøggbåtar 5.18 Sykkelbyavtale Bergen og Stord 5.19 Mobilitetsplan for fylkeskommunale verksemder 5.20 Miljøeffekten av kollektivtrafikken i Bergensområdet Nye hurtigladestasjonar er under bygging i Norheimsund, Rosendal, Etne og Eidfjord. Det er 30.9 sendt søknad til Transnova om oppgradering av alle eksisterande hurtigladestasjonar som Fylkeskommunen har teke initiativ til i fylket til å kunne lade både med Chademo standarden (japanske og franske elbilar) og CCS standarden (tyske og amerikanske elbilar). Det er også sendt søknad om støtte til nye hurtigladestasjonar på Straume, Romarheim og Odda. Eiga politisk sak for tiltak 5.15 går til Kultur- og ressursutvalet, Samferdselsutvalet og Fylkesutvalet i oktober Skyss er i prosess med Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune om å sikre tilgang til biogass som drivstoff på gassbussane. Skyss har og teke initiativ til eit utviklings- og demonstrasjonsprosjekt for å teste ut teknologi for biogasshybridbussar i Bergen. Vi har fått tilsegn om midlar frå EU og Transnova, og fylkeskommunen har i sak 90/13 stilt til rådvelde inntil 10 millionar kroner til test og utvikling av teknologi for biogasshybridbussar i Bergen. Passasjerferga mellom Kleppestø og Bergen sentrum er valt ut til prosjektet. Det er i 2013 underskrive avtalar med Bergen og Stord om å vere sykkelby. Mobilitetsplanen for sentraladministrasjonen til fylkeskommunen er i sluttfasen og skal handsamast i Miljøstrategi for Skyss er under arbeidet. I miljøstrategien er det blitt sett nærare på miljøeffektane av kollektivtrafikken i Bergensområdet. Miljøstrategien skal etter planen til politisk handsaming i løpet av Vidareførast. Bør vidareførast fram til vi har sikra tilgang til den fornybare gassen. Det er venta at Bergen kommune skal kunne levere dette i Vidareførast med nytt namn «Klimavenleg drivstoff og teknologi i kollektivdrift i Hordaland» Grunna pågåande arbeid med reguleringsplanen for Kleppestø er tiltaket ikkje sett i gang. Det er sett på vent til planen er ferdig. Vert avslutta som tiltak. Tiltaket vert vidareført i Prosjektet bli avslutta som prosjekt i

12 Tema 6: Næringsliv Næringslivet i Hordaland er del av ein nasjonal og internasjonal marknad og blir påverka av reglar og krav frå fleire hald. Fleire verksemder er miljøsertifiserte etter ulike ordningar. Sertifisering kan vere eit godt utgangspunkt for klimaleiing. Landbruket har ei spesiell utfordring i klimasamanheng og Landbruksavdelinga hos Fylkesmannen har tatt ansvar for å gjennomføre ein del felles tiltak for sektoren, med tilskott frå fylkeskommunen. Norsk sjømat kjem godt ut i høve til CO2-avtrykk og energibruk, både samanlikna med sjømatprodukt frå andre land og landbasert kjøtproduksjon. Strategi 6A: Meir miljøvenleg produksjon i Hordaland Tiltak Status Tilråding 6.1 Miljøsertifisering av bedrifter I mai blei det i samarbeid med Bergen kommune gjennomført Miljøfyrtårndag særskild retta mot næringslivet. I nye kontraktar som eigedomsseksjonen skreiv med handverksfirma vinteren 2013 er det ein klausul om at firmaet skal vere miljøsertifisert innan eitt år, for å få forlenga kontrakten. Vidareførast Strategi 6C: Klimavenleg utvikling av marine næringar i Hordaland 6.2 Fôr til oppdrettslaks To prosjekt er ferdigstilt. 1) Forprosjekt etablering av pilotanlegg for industriell algeproduksjon for bruk i fôr på Mongstad for integrering av CO2 gjenbruk. 2) Livsløpsvurdering (LCA) og miljøanalyse av fremstilling av omega-3 fettsyrer basert på mikroalger og bruk av fanget CO2 på Mongstad. 6.3 Klimaforbetringar i fiskeflåten Starta forstudie Muligheter for innovasjon i fremtidens fiskeflåte saman med dei andre Vestlandsfylka. Fallande innovasjonsrate for teknologi og miljø vil være negativt i høve berekraftig fiskeri. Strategi 6D: Meir klima- og miljøvenleg landbruksproduksjon i Hordaland 6.4 Meir effektiv utnytting av Nitrogen Datainnsamling for næringsstoff frå gardsbruk i prosjektet er ferdig., Modell for berekning av tap av næringsstoff og klimagass på gardsnivå blir klar til utprøving på norske gardsbruk i november 2013 for ammoniakk. Modell for CO2-tap er venta å vere klart i januar, og ein jobbar vidare med metan. For lystgass er det for mange faktorar og vanskeleg å lage modell på gardsnivå, men ein kan likevel seie noko om aktuelle tiltak. Dei første resultata i høve til driftsform og tiltak er venta første halvår Fylkeskommunen følgjer opp prosjekta med mål om etablering av pilotanlegg for industriell produksjon av mikroalgar. Fylkesutvalet har løyvt inn til 2 mill kr til etablering av pilotsenteret ved TCM (teknologisenter Mongstad). Held fram med nytt namn «Utvikling av nye marine forråvarer frå lågare trofiske nivå». Forstudien er ferdigstilt og tiltaket går ut som eige tiltak. Eit interessant prosjekt. Ein vil søkje om kr ,- i tilskot for vidareføring av tiltaket i 2014 for å bruke dataverktøy i rådgiving og å kunne seie meir om driftsopplegg i høve til næringsstoffrekneskap. Tiltaket held fram med nytt namn «Klimagassrekneskap på gardsnivå» 12

13 6.5 Landskap i drift meir fôr frå utmark 6.7 Biogassproduksjon frå gjødsel 6.8 Klimaeffektar av landbruket i Hordaland - utgreiing Prosjektet LID II har totalt tre store løyvingar til tre søkjarar, med eit område på totalt daa. Det ble gitt stønad til totalt 6300 m med gjerde. Til saman vil 800 sauer halde beite i hevd. (Ulvik, Unneland, Sveio). Det vært løyvd kr totalt til dei områdane, dvs kr 134,- / daa, eks SMIL midlar og eigeninnsats frå bonden. Total verdien av alle tiltaka blei talfesta med kr ,- for å halda landskapet ope, setja opp gjerdet og leggja til rette for meir beiting. Midlane som FK løyvde er viktige for å hente meir fôr frå ugjødsla utmark, samstundes ein held landskapet ope og leggja til rette for eit meir lettvint husdyrproduksjon over større, samanhengande areal, dvs LID midlane gjer det mogleg at det vert teke meir areal i bruk enn utan disse midlane. Delen i LID II som omfattar utvikling av fôringsplasser, måtte liggja ei stund sidan pga sakshandsaminga hjå IN. Dei har no koma inn med fleira midlar av eigen initiativ for dei ser den potensiell ringverknaden som utviklinga av fôringsplassar vil ha. Løyvinga kom inn nyleg og det jobbast no med å få spreidd informasjonen og setja i gong med det vidare samarbeidet med UMB. Søkjarar står allereie på ei venteliste Studietur til Thüringen i april 2013 v/hfk er gjennomført. Det er igangsatt samling av talmateriale ved Fylkesmannen i Hordaland. Bioforsk tek på seg det vidare arbeidet med utgreiinga, og hovuddelen av dette arbeidet vil føregå i perioden des2013- feb2014. Bioforsk har eit stort arbeidspress for tida, blant anna med andre tiltak i klimaplanen og har difor ikkje hatt høve til å gå skikkelig i gang med arbeidet tidlegare. Det vert møte om levering av talmateriale til Bioforsk og vidare framdrift i prosjektet i veke 45. Vurderingar frå Bioforsk så langt: Bioforsk har gjennomført andre prosjekter som gjev nyttig grunnlagsinformasjon til store deler av arbeidet med denne utgreiinga. Intensiv mjølkeproduksjon kombinert med Tiltaket går ut Går ut Det har vore ein lang veg å kome fram til konkret og tidfesta avtale på dette tiltaket, dette er no på plass og vi tilrår at tiltaket vidareførast i HP Held fram 13

14 kjøtproduksjon er mykje meir klimaeffektivt enn t.d. ekstensiv kjøtproduksjon med ammeku. Normtal for klimabidrag frå småfe er ikkje tilpassa norske tilhøve med mykje utmarksbeiting, dette vert tilpassa etter Bioforsk sine vurderingar. 6.9 Klimapartnar Norsk Klimastiftelse (prosjektleiar) og Hfk (prosjekteigar) har inngått avtale om gjennomføring av forprosjekt, med mål å skaffe minst ti interesserte deltakarar, både private og offentlege verksemder, til eit hovudprosjekt. Kontakt og jamleg dialog er etablert med Klimapartnere i Agder. Klimastiftelsen har utarbeidd eit enkelt informasjonsmateriell og har hatt møte med følgjande potensielle deltakarar: Grand Hotel Terminus, Asplan Viak, Universitetet i Bergen, Sparebanken Vest, Eidesvik, StormGeo, Lerøy, GC Rieber, Bjørgvin Bispedømme, Bergens Tidende. Det er avtalt møte med Helse Bergen og BIR. Tilbakemeldingane er jamt over veldig positive. Mange opplever Klimapartnar Hordaland som eit veldig konkret og lite byråkratisk prosjekt. Dei gode erfaringane frå Agder gir og prosjektideen truverd. Til no har Sparebanken Vest, UiB, Asplan Viak og Grand Hotel Terminus har sagt ja til å vere med. I tillegg til å rekruttere deltakarar skal Klimastiftelsen legge fram forslag til korleis eit hovudprosjekt kan organiserast. Her skal vi ta det beste frå Klimapartner-prosjektet i Agder og Energy Efficency Network i Türingen/Tyskland Betre drenering og mindre jordpakking Informasjonshefte om drenering av landbruksjord er trykt opp og fordelt til landbruksføretak, rådgivingsteneste, landbruksskulene og kommunal landbruksforvalting i august Totalt 3500 eksemplar i Hordaland. Held fram Går ut av HP2014 då finansiering frå Hordaland Fylkeskommune er ferdig, og nasjonal ordning innført. Tilskot til drenering blei løyvd til 17 føretak i Hordaland i 2012, totalt løpemeter grøft. Grøftinga er under arbeid, og alt er ferdig utført innan utgangen av Frå 2013 blei det 14

15 6.11 Hordaland Bioenergiforum innført nasjonal tilskotsordning til drenering med budsjett på 1,9 mill. kr i Hordaland. Kvar kommune har fått ein del av pengane og står sjølv for sakshandsaming og løyving hausten Bioenergiforum har to nettverkssamlingar i Ein våren 2013 med synfaring av varmeanlegget på Auto 23. Haustsamlinga er i november Prosjektet er inne i ein treårig støtteperiode med 2014 som siste år. Held fram ut støtteperioden Klima i Regionalt Utviklingsprogram 2013 RUP-prosjekt med relasjon til miljø- og klimatematikk. I tabellen under lister opp prosjekt som er potensielt relevante i høve til miljøspørsmål og reduksjon av klimautslepp i Hordaland. Prosjekta har fått støtte i tidsrommet september 2012-september Prosjekt ID 1856 Namn Søknad om tilskudd til motorsagkurs Støttebeløp kr Innhald Austrheim og Lindås bondelag ønsker å avholde kurs for bønder i vedlikehold og sikker bruk av motorsag Poteter frå Fitjar Kystskogbruket ynskjer å arrangere ei Kompetanseoppbygging for samling for skogsvegplanleggerne i skogsvegplanleggere Kystskogbruket i Bergen denne hausten. Prosjektet skal utvikle målretta kurs / 1961 fagdagar for frukt- og bærnæringa på Kompetanseheving for nye Vestlandet. Målet er å heva kompetansen frukt- og bærdyrkarar innan næringa, slik at kvalitet og omsetjing av frukt og bær aukar. Bergen International Wood Festival (BIWF) er eit arrangement som eksperimenterer med Bergen International Wood tremateriale, og BIWF er den 4. i rekka av Festival 2012 trefestivalar etter at Bergen blei nordisk tresentrum/treby Undersøke kunnskapsstatus og interesse for Bruk av tang og tare (alger) i bruk av tang og tare i matlaging. Undersøke matlaging tilgang på produkt, kartlegge bruksområde Vestskog ønskjer å synleggjere kva for Transportflaskehalsar i nokre vegarr som bør prioriterast med tanke landbruket på utkøyring av tømmer Hordaland bioenergiforum Drift Hordaland bioenergiforum TOTALT Prosjekt ID Namn Støtte til Kvam Bygdeungdosmlag Nye jordbærprodusentar kompetanseheving Støttebeløp kr Innhald Kursing og rekruttering innan skogdrift Oppfølging av nye bærprodusentar 15

16 Nye bringebærprodusentar, kompetanseheving Oppstartstøtte Norsk Algeforening Opplev frukt og bær i Hardanger Markedskartlegging av FoUbehov. Dyrking av havet. -Forprosjekt for etablering av nettverk for ei ny næring med bærekraftig havbruk. Ny Giv i sauehaldet i Hordaland Oppfølging av nye bringebærprodusentar Marin overvaking Hordaland Marknadsvurdering for berekraftig algedyrking Søknad om tilskot til prosjektet Vel Skog Vest Kraftsenteret i Samnanger - Vidareføring TOTALT FUV EU prosjektet "Clean North Sea Shipping" FUV EU prosjektet "Eco Regions" TOTALT Norsk Algeforening jobber for auka verdiskaping med algar som ressurs. Auka bruk av frukt- og bærressursane i Hardanger i reiselivet. Prosjektet starta hausten 2010 og var planlagt avslutta Vert vidareført til Markedskartlegging av FoU-behov relatert til etableringa av ei industriell forskningsklynge innanfor fôr, fôrteknologi og råvareprosessering i Bergensregionen Prosjekt for å styrkje og samordne innsatsen for nye og berekraftige ingrediensar til fiskefôr. Kjelde: dyrka marine organismar lågt i næringspyramiden som algar(mikroog makro) og sekkedyr (Ciona.I) Prosjektet skal styrke kompetanse, motivasjon, rekruttering, og produksjon i sauehaldet i Hordaland. Dokumentasjon av miljøtilstanden i kyst og fjordstrøk i Hordaland, der akvakulturnæringa har sin produksjon. Kva må til for at IMTA-anlegg skal kunne utvikla seg vidare frå forsøk, til ein lønsam, industriell produksjon av havbruk og algebiomasse. IMTA-anlegg er oppdrett av fleire artar på ulik trofiske nivå i næringskjeda (t. d. laks, skaldyr, sjøpølse og algar (tang og tare m. m. ). Skogselskapet i Rogaland søkjer i samsvar med budsjett om kr for 2013 til gjennomføring av prosjekt Vel Skog Vest. Kraftsenteret skal vere eit kompetansesenter for småskala klima- og energiløysingar. Gjennom samarbeid med det offentlege, private og skuleverket skal det bidra til at fleire gode småskala energi-prosjekter vert realisert, og at kunnskap om småskala energi og klima-løysingar vert kommunisert på ein pedagogisk og fagleg korrekt måte. Skal i løpet av 2013 sikre grunnlag for vidare drift etter Omfattande samferdsel - miljøprosjekt. Hordaland som lead partner har løyvd om lag 1 mill. kr/år Omfattande miljøprosjekt der fylkeskommunen sin klimaplan er i fokus. Hordaland nyttar om lag kr/år TOTALT

17 Beløpa over er rettleiande og syner fylkeskommunal delfinansiering. Dei fleste prosjekta løyser ut vesentleg meir ressursar i form av partnarskapsfinansiering og eigeninnsats. Andre initiativ CO2 -satsinga på Mongstad, klimaforsking i verdsklasse i Bergen og Arena NOW gjev Hordaland gode føresetnader for entreprenørskap og innovasjon innan miljøtilpassa energiproduksjon. Det er finansiert ei rekkje tiltak for etablering av breiband og betre mobildekning i perioden. Desse tiltaka vil kunne redusere pendling og være viktige klima/miljøtiltak. 17

18 Tema 7: Teknologi og klimautfordringar Ny teknologi er avgjerande for at samfunnet skal nå klimamåla. For mange vil det vere ei stor klimabetring å ta i bruk eksisterande teknologi. Teknologispørsmålet er vevd inn i tiltak under andre overskrifter. Strategi 7A: Teknologiutvikling og forsking Tiltak Status Tilråding 7.1 Satsing på teknologiutvikling ved Mongstad Den nye industriinkubatoren med seks tiltak 1. Industriutvikling Vest blei etablert i Fylkeskommunen er ein viktig støttespelar og samarbeidspartnar. Har inngått ein samarbeidsavtale til Industriutvikling Vest har gjennomført forprosjekt om mogleg Arena-søknad innan CCS. Ei omfattande utgreiing vart gjort, men bedrifter i Hordaland og nasjonalt synte ikkje tilstrekkeleg engasjement for eit slikt tiltak. 3. I 2013 vart kurs- og kompetansesenteret Uniko AS oppretta med fleire større bedrifter i Nordhordland som eigarar. Selskapet er venta å få ein viktig funksjon i regionen. 4. Det blei i 2013 gjennomført utgreiingar knytte til eit mogleg fjernvarmenett på Mongstad. Førebels undersøkingar syner at økonomien ikkje er tilfredsstillande, og at det heller ikkje er tilstrekkeleg marknadsgrunnlag. Ein grunneigar planlegg lokalt fjernvarmesystem. 5. Industriutvikling Vest har sterkt fokus på moglegheitene for å utnytta overskotsenergi på Mongstad som del av ny teknologiutvikling. Fleire prosjekt kan vera aktuelle. Pågåande kartlegging. 6. Industriutvikling Vest samarbeider tett med ulike FoU-miljø, m.a. Hordaland fylkeskommune og VRI-prosjektet. Her ser ein på moglegheitene for gode FoUprosjekt i regionen. Avklaring er venta i I tillegg til oppfølging som tilskotsytar blir arbeidet i dei to første prosjekta følgt opp ved at fylkeskommunen deltek som observatør i styret i Industriutvikling Vest. Industriutvikling Vest har fleire pågåande prosessar der selskapet ser på moglege prosjekt for teknologiutvikling. Fleire avklaringar vil koma i Satsing på næringsutvikling på Mongstad er også høgt prioritert i RUP. Held fram. Strategi 7B: Teknologiovergang 7.2 Bruk av Har vore del av driftsoppgåvene i naturressursar til fornybar energiproduksjon 7.3 Kraftverkskip basert på brenselcelle Forprosjektet skal kartleggje potensialet for å plassere eit kraftverkskip basert på brenselcelleteknologi til å levere straum til andre fartøy ved Tiltaket er ei driftsoppgåve. Sjå ny versjon av klimaplanen for informasjon om korleis Hordaland fylkeskommune arbeider med bruk av naturressursar til fornybar energiproduksjon. Konklusjonar for arbeidet kjem i november 2013 og det vert då teke stilling til 18

19 7.6 LED-teknologi i fylkeskommunal regi kai på Bergen hamn og dimed redusere utslipp av CO2, NOX og SOX under opphaldet. I slutten av 2012 vart spesiallampar til tannhelsetenesta kjøpt inn. Desse vart installert i byrjinga av 2013og ein har så langt gode erfaringar med desse. På den nye tannklinikken på Sørås er det installert LED-lys i to rom som eit forsøksprosjekt. Dette prosjekt skal evaluerast mot slutten av Strategi 7C: Kunnskap og rekruttering 7.7 Vilvite Med kr i tilskot frå Klimaplan for klimateknologi for Hordaland har VilVite vidareutvikla sitt tilbod til ungdom elevar i vidaregåande skule. Alle tilboda tek utgangspunkt i kompetansemål i læreplanen. Fleire læringsprogram er spesielt godt eigna for yrkesfag. 7.8 Koordinering av EU/Interregprosjektet Clean North Sea Shipping (CNSS) HFK koordinerer dette EU prosjektet med 16 deltakarar frå 6 land rundt Nordsjøen. Målet er å foreslå tiltak for reduksjon av luftutslepp frå skip i hamner og kystnære strok. Prosjektet har gjort eit omfattande studie av teknologiar, status for utslepp, status når det gjeld lovgjeving samt vurdering av ulike scenario for framtida. eventuell vidareføring. Skifte ut resten av operasjonslampene. Når evalueringa av LED i allromma på tannklinikken på Sørås er klar bør ein gjera vurderingar av vidare arbeid med dette. Starte arbeid med LED i veglys, evnt. i samarbeid med Bergen kommune. Tiltaket vert avslutta. Skolelaboratoriet ved Universitetet i Bergen er ein annan organisasjon som tilrettelegg for realfagsopplæring og klimafokus i fleire fag. Fagleg arbeidsutval for realfag i VGS har utstrakt kontakt med dei, så målet om å auka kunnskap om naturfag og klimaendringar og auke rekrutteringa til naturfag blir ivareteke. Endeleg tilråding vert lagt fram på sluttkonferansen for prosjektet i mars,

20 Tema 8: Klimatilpassing Tilpassing til klimaendringar er eit relativt nytt forvaltingsområde, og det gjenstår enno ein del politikkutvikling før ein kan setje inn handlingsretta tiltak i stor skala. Strategi 8A: Kunnskapsutvikling Tiltak Status Tilråding 8.1 Fagmøte om kartlegging og overvaking av naturmangfald på Vestlandet Går ut 8.3 FoU-prosjekt plan, beredskap og klimatilpassing Strategi 8C: Klimatilpassing av naturbaserte næringar 8.7 Utgreiing av aktuelle klimatilpassingstiltak i landbruket på Vestlandet med utgangspunkt i Hordaland Bioforsk Vest Fureneset skriv rapport om klimatilpassing i landbruket på Vestlandet. Arbeidet blir starta i desember 2013 og er venta å vere ferdig i mars Rapporten dannar grunnlag for fagmøte, som blir halde i Hordaland for kommunane og landbruksnæringa i april Går ut. Delvis vidareføring i nytt tiltak i Sjå klimaplanen sitt handlingsprogram for Tiltaket blir ikkje ferdig i Ein vil søkje om pengar til gjennomføring i Tiltaket har vore under planlegging i lengre tid, men ein har no kome så langt at gjennomføring og avslutting med godt resultat er realistisk. Held fram under forenkla namn «klimatilpassing i landbruket». Strategi 8D: Implementering av klimatilpassing i arbeidet med folkehelse og sosial tilhøve 8.8 Klimautfordringar og klimatilpassing i Går ut regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland Klima er kort omtalt i planen under Utviklingstrekk og helsetilstand. Under tema 2 Lokalsamfunn, nærmiljø og bustader er konsekvensar for helsa knytt til luftforureining, støyplager, radoneksponering og dårleg drikkevatn nemnd. Her er også nemnd at veksten i persontrafikken i storbyane må takast gjennom auke i kollektivtransport, sykkel og gange. Det er også teke opp verdien av fleire trygge sykkel og gangvegar. Her er målsettingar i klimaplanen heilt i tråd med folkehelsesatsinga for å få ei meir aktiv befolkning. Det er også utarbeidd fleire forslag til planretningsliner til dette kapittelet som kan knytast tett opp mot klimaplanen sine satsingsområder. 20