Produktivitet koblingen forskning, teknologi, næringsliv. Kommersialiseringskonferansen 26 mai 2015 Jørn Rattsø

Transkript

1 Produktivitet koblingen forskning, teknologi, næringsliv Kommersialiseringskonferansen 26 mai 2015 Jørn Rattsø

2 Svakere produktivitetsvekst ute Japan USA Storbritannia EU Gjennomsnittlig vekst i timeverksproduktivitet. Glattet i prosent Kilde: Bergeaud, Cette og Lecat (2014)

3 Svakere produktivitetsvekst etter Timeverksproduktivitet, markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. Prosent Snitt: 3 pst Snitt: 0,8 pst Kilde: Statistisk sentralbyrå 3

4 Produktivitetskommisjon, del 1 Norge plasserer seg middels i OECD (innovasjon, nyetablering, utdanning, forskning, immateriell kapital), ikke godt nok for topp inntektsnivå over tid Råvareorientert økonomi med liten produktiv industrisektor, lite merkevarer Det beste (bedrifter, teknologi, forskning..) er på topp internasjonalt nivå

5 Hvor kan teknologi hjelpe, del 1 10 år flat produktivitet i servicenæringene (unntatt finans, varehandel, ikt) Kostnadseksplosjonen i bygg/ anlegg, gjør at alt blir dyrt Offentlig sektor er ikke bærekraftig - særlig helse/omsorg, velferdsteknologi - og byråkratisering, dårlig prosjektstyring, dyre offentlige anskaffelser

6 Tema forskning, del 2 Hvordan fungerer høyere utdanning og forskning? Styringsopplegg for høyere utdanning og forskning Flyten fra høyere utdanning/ forskning til teknologi, innovasjon, adopsjon og næringsliv

7 Hvordan fungerer utdanning/ forskning Vitenskapelig kvalitet og innovasjon Leiden rangeringen av universiteter

8 0,9 Sveits 0,8 Sverige Danmark 0,7 Finland Innovasjon IUS ,6 UK Nederland 0,5 Norge 0,4 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 Vitenskapelig kvalitet Antall universiteter i Europa topp 100 per mill. innbyggere (gjennomsnittlig siteringsindeks justert for fag og år, Leiden 2014)

9 Landets beste plassering blant europeiske universiteter på Leiden-rangeringen (vitenskapelig publisering) UK Sveits Nederland Danmark Sverige Finland Norge Antall artikler Gjennomsnittlig antall siteringer per artikkel Oxford 1 Cambridge ETH Zürich 2 EPF Lausanne Utrecht 8 Leiden København 37 DTU Karolinska 19 Karolinska Helsinki 86 Helsinki Oslo 124 Tromsø Gjennomsnittlig antall siteringer per artikkel normalisert for fagfelt og år 2 London SHTM 1 EPF Lausanne 7 Utrecht 16 DTU 42 Stockholm 104 Helsinki 135 Oslo Andel av topp 10 prosent siterte artikler 1 Cambridge 2 EPF Lausanne 12 Leiden 23 DTU 51 Karolinska 125 Helsinki 145 Oslo Gjennomsnittlig beste plassering

10 Diagnose Hva fremmer verdensledende forskningsmiljøer? Politisk overstyring, de mange gode hensikter Institusjonsledelse, autonomi og handlekraft

11 Faktorer som fremmer verdensledende forskningsmiljøer Tydelig mål om vitenskapelig kvalitet Styring av forskningsinstitusjoner rettet mot kvalitet, åpen rekruttering, mobilitet og kunnskapsflyt Ledere med legitimitet som meritterte forskere, med stort handlingsrom som brukes Forskergrupper med bred sammensetning og tydelig lederskap Frittgående høner legger de beste eggene Hard konkurranse om eksterne forskningsmidler Kombinasjon av autonomi og konkurranse om forskere, forskningsmidler og studenter

12 Gjennomsnittlig siteringsrate ( ) Tematisk styring av forskning vs forskningskvalitet 160 Sveits NL DK 145 UK SVE NOR FIN Andel av offentlig forskningsfinansiering som er øremerket sosioøkonomiske målsettinger (gj.snitt )

13 Nasjonal forskningsstyring Fish rots from the head? Regjeringen, departementet, NFR Sektorprinsippet, alle departementers lekegrind, fragmentert politisk ledelse 11 tildelingsbrev til NFR 2015: 500 resultatmål, sektormål, aktivitetsmål, budsjettføringer For mange mål og gode intensjoner, motstridende mål Kvalitet konkurrerer med for mange mål Hvordan organisere samspillet mellom politikk og forskning?

14 Norge Dep Dep Dep Storbritannia, Danmark, Sveits Bevilgende og rådgivende forskningsråd Dep Forskningspolitisk rådgiver Nederland, Sverige, Finland Bevilgende forskningsråd Bevilgende forskningsråd Bevilgende forskningsråd Dep Dep Forskningspolitisk rådgiver Forskningspolitisk rådgiver Bevilgende forskningsråd Bevilgende forskningsråd

15 Forskningsrådets mange andre oppgaver (vedtektene) Sammensetning av styrende organer skal ivareta samfunns- og brukerbehov, i tillegg til vitenskapelig kvalitet Enkelte departementer utøver stort press for å få dekket sine kunnskapsbehov til politikkutforming Målformuleringer i tildelingsbrevene vektlegger i stor grad relevans og aktivitet fremfor vitenskapelig kvalitet Vitenskapelig kvalitet under press Mange vurderingskriterier som vektlegger andre forhold enn vitenskapelig kvalitet

16 UHF-institusjonene Pengene spres på mange institusjoner (alle skal få), liten mobilitet i systemet, lite karriereveier/ rekrutteringspolitikk Pengene spres internt på mange gode formål (alle får), lite omstilling og dynamikk (avhengig av friske penger) Liten handlefrihet eller liten handlingsevne for kvalitet? Ledelsene ønsker å følge de mange gode formål, politiske signaler og økonomiske insentiver for annet enn kvalitet? Ledelse med svak legitimitet (mellomløsning valgt/ ansatt) og sterke interne motkrefter? Partssamarbeid og reguleringer hemmer prioritering og omstilling? Kan vi oppnå mye med fristilling (fra forvaltningsorgan til selskap eller stiftelser) og strukturendring?

17 Autonomi Faglig Studenttall Opptakskrav Opprette og nedlegge studietilbud Innhold Undervisningsspråk Kvalitetssikring Organisering Tilsetting, oppsigelse og vilkår for rektor, Styresammensetning Fakultets- og instituttstruktur, Etablering av egne selskaper Personal Rekruttering Lønn Oppsigelser Forfremmelser Økonomi Forutsigbarhet Overskudd Låneopptak Eie bygg Sette studieavgifter NOR (2) UK (3) FIN (5) Sveits (9) SVE (14) DK (18) NL (23)... Hellas (27) FR (28) UK (1) DK (2) FIN (3) NOR (8) NL (12) SVE (19) Sveits (19)... Tyrkia (27) LUX (28) UK (2) SVE (3) Sveits (3) FIN (6) DK (9) NOR (13) NL (16).... Hellas (28) UK (3) NL (5) DK (10) Sveits (12) FIN (15) SVE (15) NOR (20)... Hellas (26) Kypros (28)

18 UH konkurrerer for lite Studieavgifter, oppdrag og andre inntekter Konkurransearena forskning Statstilskudd

19 Flyten fra forskning til næringsliv Hvordan foregår flyten UH er lite relevant Stor instituttsektor og mange dårlige? Barrierer som hindrer flyt

20 Former for kunnskapsflyt UHnæringsliv Kandidater fra høyere utdanning til næringslivet Kandidater starter egen næringsvirksomhet Ansatte i UH med egen næringsvirksomhet Mobilitet av ansatte mellom UH og næringsliv Samarbeid om utdanninger FoU-samarbeid mellom UH og næringslivet: Lite FoU-finansiering fra næringslivet Lite sampublisering med næringslivet (NTNU nr 193 i verden) prosent av innovasjonsaktive bedrifter samarbeider med UH om FoU 14 prosent av UH-ansatte har FoU-samarbeid med næringslivet (40 % i teknologifag, NTNU). Det er langvarig FoU-samarbeid som generer suksess Kommersialisering (lisensiering, patentering, bedriftsetablering) Mange oppfinnelser, få patentsøknader og patenter Noe lisensinntekter (medisin og helsefag, UiO) Få bedriftsetableringer (NTNU mest)

21 Barriere 1: UH lite relevant Norge Danmark Sverige Teknologi og naturvitenskap Samfunnsvitenskap Andel av UH-forskningen som er finansiert gjennom Forskningsrådet Teknologi og naturvitenskap 25 % Samfunnsvitenskap 9 %

22 Stort anvendt FoU-marked -> stort rom for instituttsektor, kilde: NIFU

23 Publikasjonspoeng per FoU-årsverk Bra arbeidsdeling mellom UH og instituttsektor? 3 UH-institusjoner 1,80 2 1,60 1,40 Universiteter og høyskoler 1 1,20 1,00 Samf.vit ,80 0,60 0,40 0,20 Miljøinstitutt Primærnæringsinstit Tekn.industrielle Instituttsektor 0, Oppdrags- og bidragsinntekter per FoU-årsverk (1000 kr)

24 Barriere 2: Mangel på insentiver i UH Finansieringssystem Rettigheter til oppfinnelser Barriere 3: Kapasitet i næringslivet Lavt utdanningsnivå i mange næringer Lav FoU-intensitet Barriere 4: Rekruttering UH UH-ansatte med erfaring fra næringsliv samarbeider mest Barriere 5: Mangel på sammenheng i politikken Tematisk forskningspolitikk vs nøytral næringspolitikk Store summer kanaliseres direkte uten at de beste UH-miljøene får mulighet til å konkurrere? (FFI, månelanding, Hydro aluminium)

25 Bedre kommersialisering UHF-institusjoner som utnytter handlingsrom for kvalitet Finansieringssystem som fremmer kvalitet, mer teknologifag og kommersialisering Koble instituttsektoren bedre til UH og næringsliv Stimulere samarbeid med næringslivet (Bruke impact målinger, UK) Revidere loven om eierskap til oppfinnelser Sikre bedriftenes behov i større grad ivaretas i FoUsamarbeid Departementsroller for bedre sammenheng i politikken mht. utdanning, forskning, innovasjon og næringsutvikling

26 Teknologi for øvrig, del 2 Offentlig sektor Bedre utnyttelse av teknologi, velferdsteknologi, skolen Bedre valg og gjennomføring av teknologi-prosjekter, standardisering, fellesplattform Insentiver og barrierer for teknologibruk Utnytte offentlige innkjøp til innovasjon Arbeidsmarkedet Hvordan ny teknologi slår inn i arbeidsmarkedet, polarisering, konsekvenser for yrkesdeltagelse og kvalifisering Reguleringer, avtaleverk mv som stimulerer god teknologibruk Teknologi, arbeidskraftbehov, utdanningssystem

27 Avslutning Innspill velkommen Gode erfaringer som kan skaleres opp Dårlige erfaringer som kan skaleres ned