Analyse av medieoppslag for april-mai Helse Midt-Norge april-mai

Transkript

1 Analyse av medieoppslag for april-mai

2 Innhold s.3 Sammendrag s.4 Innledning s.7 Resultat for all omtale av Helse Midt-Norge s.23 Sammenligning av helseforetakene s.33 Helse Midt-Norge RHF s.42 St. Olavs Hospital HF s.51 Helse Nordmøre og Romsdal HF s.61 Helse Sunnmøre HF s.70 Helse Nord-Trøndelag HF 2

3 Sammendrag Til sammen fant vi nyhetsartikler som omtalte Helse Midt-Norge i april og mai % av artiklene handlet om ulykker, fødsler, kunngjøringer og andre hendelser, hvor foretakene ble bare kort nevnt. Deretter ble Helse Midt-Norge oftest omtalt i forbindelse med pasientbehandling (14%), fagområder (7%), organisasjon/ ledelse (6%) og økonomi/ budsjett (5%). 81% av alle artiklene var nøytrale, 12% positive og 7% negative. Foretakene var bare kort nevnt i 77% av artiklene. De var middels synlig i 6% og fremtredende i 17%. 79% av artiklene kom fra webkilder og 21% fra papirkilder. Blant foretakene fikk St. Olavs Hospital mest omtale (2168 artikler), og deretter Helse Nordmøre og Romsdal (562), Helse Sunnmøre (431), Helse Nord-Trøndelag (210) og Helse Midt-Norge RHF (191). Kvalitativt sett fikk Helsebygg Midt-Norge, Rusbehandling Midt-Norge, Sykehusapotekene i Midt-Norge og Helse Midt-Norge RHF best omtale. Helseforetakene med daglig ansvar for sykehus slitet litt med nyheter om feilbehandling. Helse Midt-Norge fikk et samlede omdømmeranking på 51,5 og en O-verdi på 5,63 for perioden. 3

4 Innledning Metoder Denne rapporten inneholder resultatene fra en analyse av medieomtale av helseforetakene i Midt-Norge. Analyseperioden er 1. april til 31. mai Analysen dekker alle artikler fra Helse Midt-Norges ulike profiler i Opoint Monitor som ble fanget oppi perioden. Til sammen fant vi artikler som omtalte et eller flere av de gjeldende helseforetakene. Hver artikkel ble vektet med fokus på faktorene: tendens (artikkelens positivitet eller negativitet) valør (hvor synlig foretakene er i artikkelen) sitat (kommenterte foretakene eller ikke?) synlighet (artikkelens størrelse og plassering) verdi (hvor viktig saken er for Helse Midt-Norge) tema (hva artikkelen handlet om) kilde (kildens lesertall) I tillegg så vi på: artikkelinitiasjon (hvem har initiert saken?) motivasjon (øker eller reduserer artikkelen motivasjonen til ansatte i Helse Midt-Norge?) trygghet (øker eller reduserer artikkelen pasientenes eller allmennhetens følelse av trygghet?) troverdighet (øker eller reduserer artikkelen eiernes troverdighet?) Rapporten viser først resultat med fokus på antall artikler. Vi ser på hvor mange artikler som var positive og negative, hvor mange som handlet om hvert tema, i hvor mange artikler foretakene var svært eller lite fremtredende osv. Dette er den mest tradisjonelle måten å analysere medieomtale på. Deretter analyseres omtalen mer kvalitativt ved å se på gjennomslaget. Ut fra gjennomslaget beregner vi en score for omdømme vi kaller for omdømmerankingen, og en samlet verdi for omtalen vi kaller for O-verdien. (Disse tre forklares på de neste sidene.) 4

5 Innledning Gjennomslag Gjennomslaget beregnes ut fra kildenes lesertall (ifølge MBL og TNS Gallup), størrelsen og/eller plasseringen til hver artikkel, og hvor mye av artikkelen som fokuserer på de gjeldende aktørene. Metoden genererer resultat som gir større vekt til større artikler fra større kilder. Resultatet blir dermed at en positiv artikkel i VG veier mye mer enn en positiv artikkel i Firdaposten. Slik tar metoden nærmere hensyn til kvaliteten på omtalen. For å finne ut hvor mye av det totale gjennomslaget som var positivt, negativt og nøytralt telles vektingen av hver artikkel opp. Når det gjelder beregning av gjennomslaget er det viktig å kommentere at det ble bestemt i samarbeid med oppdragsgiveren at kilder fra Midt-Norge skal ha større vekt enn kilder fra andre regioner. I denne analysen har derfor kildene fra Midt-Norge fått dobbelt så stor vekt som riksdekkende kilder (som VG, Dagbladet eller NRK), og fire ganger så stort som regions- og lokalkildene utenfor Midt-Norge. Dette gjør at de andre kildene fortsatt påvirker resultatene, samtidig som kildene fra Midt-Norge får størst vekt. Omdømmeranking Omdømmerankingen baseres på samme prinsipp som beregning av gjennomslag. Ut fra det positive, negative og nøytrale gjennomslaget beregner vi en score mellom 0 og 100 for hvor positiv eller negativ omtalen har vært for hver aktør. Som med gjennomslagsberegning teller store oppslag mer enn små. Kort sagt får man en score på null dersom all omtale er meget negativ, og man kan bare oppnå en score på 100 om all omtale er meget positiv. Dersom all omtale er helt balansert får man en score på 50. En score over 50 betyr at en aktørs medieomtale var mer positiv enn negativ i perioden, mens en score under 50 betyr at omtalen var mer negativ enn positiv. Om det er mange eller få artikler i perioden har ingenting å si for omdømmerankingen det er bare kvaliteten på omtalen som teller. 5

6 Innledning O-verdi O-verdi tar med alle de ulike faktorene i analysen for å gi en samlet ranking på omtalens kvalitet i perioden. Den baseres på en logaritmisk skala og gir en verdi fra 0 til 10. Dersom gjennomslaget er høyt og omdømmet er bra for perioden, får man en høy o- verdi. Får man lavt gjennomslag og negativt omdømme, blir o-verdien lav, mens for et middels gjennomslag og nøytralt omdømme ligger o-verdien rundt 5. O-verdien kan sees som en kombinasjon av gjennomslag og omdømmeranking, siden positiv omtale ikke nødvendigvis gir en høy o-verdi dersom antall artikler (eller gjennomslaget) i perioden er lavt. Det er derfor antatt at mye omtale i utgangspunktet er positivt. Rapportpresentasjon Rapporten gir først et samlet resultat for hele Helse Midt-Norge, ut fra analysen av de artiklene. Deretter sammenlignes alle helseforetakene med hensyn til ulike faktorer. Så viser vi separat noen resultat for Helse Midt-Norge RHF, St. Olavs Hospital HF, Helse Nordmøre og Romsdal HF, Helse Sunnmøre HF og Helse Nord-Trøndelag HF. I disse separate analysene har vi ekskludert alle artikler som handler om ulykker, fødsler, kunngjøringer og andre hendelser. Dette gir et klarere innblikk i omtalen. Resultat for Helsebygg Midt-Norge HF, Rusbehandling Midt-Norge HF og Sykehusapotekene i Midt-Norge er med i sammenligningen av foretakene, men det var for få artikler til at disse tre kunne analyseres separat. Til slutt er det flere sider med eksempler på noen av de viktigste sakene i perioden. 6

7 Helse Midt-Norge All omtale 7

8 01.apr 03.apr 05.apr 07.apr 09.apr 11.apr 13.apr 15.apr 17.apr 19.apr 21.apr 23.apr 25.apr 27.apr 29.apr 01.mai 03.mai 05.mai 07.mai 09.mai 11.mai 13.mai 15.mai 17.mai 19.mai 21.mai 23.mai 25.mai 27.mai 29.mai 31.mai Omtalen fordelt på tid «Alvorlig skadd etter fall fra tre» «Mann omkom i båtulykke» «Forstår rop om dødshjelp» «19-åring knivstukket i halsen» «Mann alvorlig skadd i fallulykke» «Omkom etter båtkollisjon» «Bilførere siktet for promille» «To skadd etter villmannskjøring» 250 «Tre omkom i trafikkulykke i Volda» «25-åring alvorlig skadd i utforkjøring» «Influensa A påvist i Norge» «Leger kan overprøve avslag» «Britisk ektepar omkom i Molde» 200 «Omkom etter å ha falt i vannet» «- Mildere virus enn fryktet» 150 «Biltyv reddet av luftambulanse» «Syk klatrer hentet ned fra fjellet» «Åtte personer skadd i kollisjon» t 0 Til sammen fant vi artikler som omtalte helseforetakene i Midt-Norge. Diagrammet overfor viser omtale fordelt på tid. Sakene som fikk mest dekning er påpekt. Det er klart at mange av de sakene som genererte flest treff handlet om ulykker hvor de skadde ble fraktet til et av regionens sykehus. Andre store saker i perioden var behandling av pasienter smittet med E.coli og HN51-viruset (mistenkt svineinfluensa), og nyheter om at sykehusene hadde forberedt seg på en svineinfluensapandemi. 8

9 Tema og tendens 64 % 3 % 6 % 5 % 14 % 7 % 1 % Organisasjon Økonomi Pasientbehandling Fagområder Forskning/ utdanning Hendelser 3 % 4 % 81 % 5 % 7 % Meget positiv Svakt positiv Nøytral Svakt negativ Meget negativ Diverse 64% av artiklene handlet om hendelser som ulykker, fødsler og kunngjøringer. Fokuset på ulykker vises klart på diagrammet på forrige side. Disse sakene ble vurdert som nøytrale siden sykehusene bare ble kort nevnt og det ikke var snakk om kvaliteten til behandlingen. Blant de andre hovedtemaene var det mest omtale av pasientbehandling (14%), fagområder (7%) og organisasjonssaker (6%), som for eksempel samhandlingstema og ledelsesforandringer i Helse Midt-Norge RHF og St. Olavs Hospital. Særlig på grunn av så mange artikler om ulykker osv var hele 81% av de artiklene nøytrale. Blant de ladete artiklene var det nesten dobbelt så mange positive (12%, n=393) som negative (7%, n=220). 9

10 Tema fordelt på tendens Organisasjon Økonomi Pasientbehandling Fagområder Forskning/ utdanning Pos Nøy Neg Hendelser Diverse 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Som sagt ble alle saker angående hendelser vurdert som nøytrale siden sykehusene bare ble kort nevnt og det ikke var snakk om kvaliteten på behandlingen. De mest problematiske temaene for helseforetakene var Organisasjon/ ledelse, Økonomi/ budsjett og Pasientbehandling. For disse kategoriene var mellom en fjerdedel og en tredjedel av artiklene negative. (Enkelte saker diskuteres senere i rapporten når vi ser på hvert foretak.) 10

11 Fagområder og undertema Det mest fremtredende av fagområdene og undertemaene vi så etter i analysen var akuttbehandling (312 artikler). Dette er i hovedsak på grunn av stort fokus på behandling av pasienter smittet med E-coli eller HN51-viruset. Samhandlingstema ble omtalt i 86 artikler, kreft i 68 og psykisk helsevern i

12 Valør 100 % 100 % 90 % 90 % 77 % 17 % 6 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Uten sitat 74 % Med sitat 26 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 10 % Fremtredende Middels synlig 0 % e 0 % Med sitat Uten sitat Kort omtalt Pos Nøy Neg Pos Nøy Neg I 77% av artiklene var helseforetakene kort nevnt, i stor grad på grunn av hendelsesartiklene. Generelt sett var omtalen mest problematisk når foretakene var fremtredende, med litt flere negative (33%, n=184) enn positive (31%, n=174) artikler. Helseforetakene fikk kommentere i 26% av alle artiklene. 12

13 Talspersoner Gunnar Bovim, Helse Midt-Norge administrerende direktør Marit Kvikne, St. Olavs kommunikasjonssjef Arnt Sommerlund, Helse Nordmøre og Romsdal kommunikasjonssjef Leif Overå, Ålesund sykehus spesialsykepleier Kolbjørn Almlid, Helse Midt-Norge styreleder Bjørn Engum, Helse Nordmøre og Romsdal administrerende direktør Bjørn Erikstein, Helse Midt-Norge administrerende direktør Helge Aarseth, Helse Nordmøre og Romsdal styreleder Nils Kvernmo, St. Olavs styreleder Johan Arnt Vatnan, Helsebygg Midt-Norge Gudmund Marhaug, St. Olavs administrerende direktør Arne Flaat, Helse Nord-Trøndelag sykehusdirektør Trond Skillingstad, Helse Nord-Trøndelag informasjonssjef Andreas Christensen, St Olavs medisinsk mikrobiologi Helge Ristesund, Helse Sunnmøre assisterende direktør Asbjørn Hofsli, Helse Midt-Norge RHF Eirik Heggemsnes, Molde sykehus prosjektleder Trond Aamo, St. Olavs avdelingssjef Christina Yvonne Olsen, St. Olavs kommunikasjonsrådgiver Astrid Haugen, St. Olavs kommunikasjonsrådgiver Administrerende direktør for Helse Midt-Norge RHF, Gunnar Bovim, uttalte seg oftest blant Helse Midt-Norges talspersoner. Han fikk ganske mye omtale da han ble innstilt som direktør i mai, men han var også forholdsvis fremtredende i mediene tidligere som direktør ved St. Olavs Hospital. Generelt sett er det ledelsen, styret og kommunikasjonsarbeidere som uttaler seg oftest i mediene. 13

14 Omtalen fordelt på media Papir 21 % Web 79 % Lokal 33 % Annet 6 % Riks 8 % Regional 53 % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Pos Nøy Neg 79% av artiklene kom fra webkilder og 21% fra papirkilder. Resultatet skyldes i stor grad publisering av NTB og ANB-saker om ulykker, skader, svineinfluensa og E-coli på nettaviser. Regionsaviser gav ut 53% av artiklene, lokalaviser 33%, riksdekkende kilder 8% og andre nettsider 6% (for eksempel nettsidene til kommuner og organisasjoner). På disse andre nettsidene var omtalen mest positiv. I de store, riksdekkende mediene var det omtrent like mange negative som positive artikler. 14

15 Omtalen fordelt på geografi 100 % 90 % 12 % 8 % 6 % 40 % Midt-Norge Sørøst Norge Vestlandet 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 5 % 29 % Nord-Norge Riksdekkende Annet 30 % 20 % 10 % 0 % Pos Nøy Neg 40% av artiklene kom fra kilder fra regionene innen Helse Midt-Norges omfang, d.v.s. Trøndelag og Møre og Romsdal. Disse kildene hadde størst andel positive artikler, men også flest negative. Delvis skyldes resultatet at omtalen i andre regioner i større grad var bygget opp av NTB-saker om ulykker, og derfor var mer nøytrale. 15

16 Webkilder Adresseavisen NRK Trønder-Avisa Romsdals Budstikke Tidens Krav Sunnmørsposten Aftenposten Stjørdalens Blad VG Nett Namsdalsavisa Aura Avis Bladet Tromsø Malvikbladet Opdalingen Nationen Vårt Land Dagbladet Levanger Avisa Adresseavisen NRK Trønder-Avisa Romsdals Budstikke Tidens Krav Sunnmørsposten Aftenposten Stjørdalens Blad VG Nett Namsdalsavisa Aura Avis Bladet Tromsø Malvikbladet Opdalingen Nationen Vårt Land Dagbladet Levanger Avisa % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 16

17 Papirkilder Romsdals Budstikke Adresseavisen Sunnmørsposten Trønder-Avisa Romsdals Budstikke Adresseavisen Sunnmørsposten Trønder-Avisa Sør-Trøndelag 28 Sør-Trøndelag VG Dagbladet Aftenposten VG Dagbladet Aftenposten % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Det var Romsdals Budstikkes papirutgave og Adresseavisens nett- ogpapirutgaver som hadde flest artikler om Helse Midt-Norge. Begge av Adresseavisens utgaver hadde flere positive enn negative artikler. Det samme gjaldt for Trønder-Avisa (både web og papir) og Sunnmørspostens papirutgave. Romsdals Budstikke er kilden som hadde størst andel negative artikler. Norges aller største kilde, Verdens Gang, hadde også en forholdsvis stor andel negative artikler, mens NRK.no hadde like mange negative som positive. 17

18 Hvem har initiert saken? Helse Midt-Norge RHF St. Olavs Hospital Helse Nordmøre og Romsdal Helse Sunnmøre Helse Nord-Trøndelag Helsebygg Midt-Norge Rusbehandling Midt-Norge Helsedirektoratet Folkehelseinstitutet Lokalpolitikere 5 5 Stortingspolitikere Andre Diagrammet overfor viser hvor ofte ulike aktører initierte sakene i perioden. Siden hendelsesartiklene utgjorde en så stor del av omtalen, og siden disse artiklene ikke egentlig hadde blitt initiert av en eller annen aktør, er de ekskludert fra diagrammet. Av de gjenstående ikke-hendelsesartiklene initierte derfor helseforetakene i Midt-Norge saken i 42% av artiklene (n=480). St. Olavs alene initierte saken i 21% av artiklene. 18

19 Trygghet, motivasjon og troverdighet Trygghet Motivasjon Troverdighet 58 % (672) 26 % (295) 16 % (185) 62 % (717) 27 % (308) 11 % (127) 54 % (623) 30 % (347) 16 % (182) Økt Redusert Nøytral Diagrammene viser i hvilken grad artiklene ville økt eller redusert (1) pasientenes og allmennhetens følelse av trygghet når det gjelder helsetjenestene i Midt-Norge, (2) motivasjonen til Helse Midt-Norges ansatte, og (3) troverdigheten til Helse Midt-Norges eiere. Igjen er artiklene om ulykker osv ekskluderte og resultatene baseres på de gjenstående artiklene. Ettersom det var nesten dobbelt så mange positive artikler i perioden som negative, er resultatene ikke så veldig overraskende. 19

20 Positivt, negativt og nøytralt gjennomslag April % 36 % 29 % 33 % 32 % 38 % Mai % 31 % Positiv Nøytral Negativ 41 % I tillegg til å telle antall positive og negative artikler, har vi beregnet gjennomslaget til all positiv, nøytral og negativ omtale. Dette viser at 33% av det totale gjennomslaget var positivt, kontra 29% negativt og 38% nøytralt. Det positive gjennomslaget var høyere enn det negative for begge månedene. 20

21 Omdømmeranking og O-verdi , , , , ,00 5,48 5,74 5, , , ,2 51,6 51,5 3,00 2, ,00 0 apr.09 mai.09 Gj.snitt 0,00 apr.09 mai.09 Gj.snitt Helse Midt-Norges omdømmeranking var nesten helt lik for både april og mai. Omtalen var totalt sett litt mer positiv enn negativ, men for det meste forholdsvis nøytral. O-verdien forandret seg litt mer fra april til mai. At den var høyere i mai enn i april til tross for nesten helt likt medieomdømme, gjenspeiler at mengden av omtale og gjennomslaget var større i mai enn i april (1.847 artikler mot 1.365). 21

22 Kommentar Til sammen fant vi artikler som omtalte Helse Midt-Norges ulike helseforetak og sykehus i april og mai I april fant vi artikler og i mai Av disse artiklene handlet hele 2.060, eller 64%, om ulykker, kunngjøringer og andre hendelser hvor sykehusene bare ble kort nevnt og hvor påvirkningen på Helse Midt-Norges omdømme ville vært veldig lav. Alle slike saker ble vurdert som nøytrale når det gjelder tendens. Blant de andre hovedtemaene var det mest omtale angående pasientbehandling (14%), fagområder (7%) og organisasjonssaker (6%). En forholdsvis stor andel av artiklene om pasientbehandling og organisasjon/ ledelse, samt artiklene om økonomi/ budsjett, ble vurdert som negativ for Helse Midt-Norge. For disse kategoriene var mellom en tredjedel og en fjerdedel av artiklene negative. Det var imidlertid flere positive enn negative artikler for hvert hovedtema, bortsett fra pasientbehandling. Som diskutert senere i rapporten slet flere av de lokale helseforetakene med omtale av feilbehandling ved sine sykehus. Hovedsakelig fordi det var så mange artikler angående ulykker osv, var hele 81% av de artiklene nøytrale. Blant de ladete artiklene var det nesten dobbelt så mange positive (12%, n=393) som negative (7%, n=220). Med dette resultatet er det ikke overraskende at det fantes flere artikler som sannsynligvis økte pasientenes trygghetsfølelser, ansattes motivasjon og eiernes troverdighet, enn artikler som reduserte disse. I tillegg ser vi at omtalens totale gjennomslag var mer positivt enn negativt, men denne forskjellen var ikke stor. 33% av gjennomslaget var positivt kontra 29% negativt, med 38% nøytralt. Ettersom mediene er kjent for å fokusere på det negative når det gjelder helsetema (og mange andre tema), kan dette fortsatt tolkes som et veldig godt resultat for Helse Midt-Norge. Som forklart i innledningen beregnes gjennomslaget ut fra ulike faktorer i analysen, som tendens, valør, synlighet og kildenes lesertall. Ut fra resultatene for gjennomslaget har Helse Midt-Norge fått en omdømmeranking for perioden på 51,5, som ligger i den positive delen av skalaen. O-verdien er på 5,63, som gjenspeiler både at omtalen var litt mer positiv enn negativ, og at omtalens totale gjennomslag var forholdsvis høyt i den undersøkte perioden. 22

23 Sammenligning av helseforetakene 23

24 Antall artikler apr.09 mai.09 24

25 Tendens 100 % 90 % 21 % 4 % 13 % 5 % 11 % 0 % 0 % 22 % 3 % 80 % 70 % 55 % 38 % 60 % 50 % 45 % 85 % 79 % 81 % 72 % 40 % 78 % 30 % 20 % 10 % 0 % 34 % 11 % 8 % e 14 % 17 % 45 % 59 % Neg Nøy Pos 25

26 Valør 100 % 90 % 80 % 39 % 28 % 70 % 60 % 50 % 40 % 17 % 84 % 75 % 67 % 70 % 73 % 56 % 0 % 17 % 30 % 20 % 10 % 0 % 43 % 4 % 12 % 2 % 17 % 11 % 9 % 23 % 15 % 19 % 18 % 44 % 55 % Fremtredende Middels synlig Kort omtalt 26

27 Sitat 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 34 % 21 % 28 % 29 % 22 % 23 % 44 % 52 % 0 % Med sitat Uten sitat 27

28 Tema 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 75 % 5 % 17 % 8 % 21 % 19 % 14 % 7 % 6 % 18 % 2 % 12 % 8 % 41 % 56 % Organisasjon/ økonomi 50 % 97 % Pasientbehandling 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 4 % 10 % 10 % 68 % 68 % 61 % 2 % 1 % 2 % 49 % 11 % 59 % 22 % 22 % 3 % Fagområder Hendelser Diverse 28

29 Gjennomslag 100 % 90 % 80 % 19 % 20 % 25 % 35 % 0 % 0 % 17 % 4 % 3 70 % 60 % 50 % 40 % 29 % 45 % 60 % 40 % 39 % 59 % 83 % 93 % 30 % 20 % 10 % 52 % 34 % 23 % 17 % 34 % 26 % 41 % 0 % Pos Nøy Neg 29

30 Gjennomslag Pos Nøy Neg

31 Omdømmeranking ,2 55,5 34,7 52,3 44,7 69,4 72,0 92,7 0 31

32 O-verdi 10,00 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 4,85 6,70 6,73 6,10 4,55 3,98 5,29 4,77 4,64 4,20 3,17 2,61 1,71 2,30 6,71 apr.09 1,00 0,00 0,40 mai.09 O-verdi beregnes ut fra både omdømmet i mediene og hvor stort gjennomslaget er. På grafen ser vi at noen helseforetak som hadde en god omdømmeranking fikk imidlertid en lav o-verdi siden mengden av omtale (og det totale gjennomslaget) var lav. For sykehusapotekene var gjennomslaget veldig lavt (så lavt at det ikke er synlig på grafen på side 30), som gjorde at de fikk en lav o-verdi til tross for generelt sett positiv omtale. I like måte fikk ikke St. Olavs Hospital den mest positive omtalen, men de fikk den høyeste o-verdien siden de fikk mye mer omtale enn de andre helseforetakene, samt at omtalen deres fortsatt var forholdsvis positiv. 32

33 Regionalt Helseforetak 33

34 01.apr 03.apr 05.apr 07.apr 09.apr 11.apr 13.apr 15.apr 17.apr 19.apr 21.apr 23.apr 25.apr 27.apr 29.apr 01.mai 03.mai 05.mai 07.mai 09.mai 11.mai 13.mai 15.mai 17.mai 19.mai 21.mai 23.mai 25.mai 27.mai 29.mai 31.mai Omtalen fordelt på tid «Solid resultat for Helse Midt-Norge» «Ambulansekonflikt for retten» «Ny sjef i Helse Midt-Norge» «Kvernmo kan bli direktør ved St. Olavs» «Tror sjukehus blir nedlagt» «Frykter mer ambulanse-bråk» «Sintef: - Overfør funksjoner fra Kristiansund til Molde» «- Bli enig med naboen» «Sykehus blir en halv milliard billigere»

35 Tema 4 % 3 % 7 % 1 % 10 % 47 % Organisasjon Økonomi Pasientbehandling 7 % 7 % 10 % 26 % April % 28 % Medisinske tema Forskning/ utdanning en Hendelser Diverse 0 % 6 % 2 % 12 % 2 % 48 % 30 % Mai 2009 Tre fjerdedeler av omtalen av Helse Midt-Norge RHF gjaldt organisasjons- og økonomirelaterte tema. Dette er ikke veldig overraskende gitt organisasjonens funksjoner og de viktige ledelsesforandringene i perioden, blant annet ansettelsen av en ny administrerende direktør. 35

36 Tendens 10 % 9 % 6 % 13 % 15 % 7 % 19 % 14 % Meget positiv Svakt positiv 62 % April 2009 Nøytral 45 % Svakt negativ 6 % Meget negativ 17 % 27 % 35 % 15 % Mai 2009 For perioden 1. april til 31. mai 2009 var en tredjedel av artiklene om Helse Midt-Norge RHF positive, 45% nøytrale og 22% negative. I april var det like mange positive som negative artikler, mens i mai var 42% av artiklene positive kontra 23% negative. 36

37 Tema fordelt på tendens Organisasjon Økonomi Pasientbehandling Fagområder Forskning/ utdanning Pos Nøy Neg Hendelser Diverse 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Helse Midt-Norge RHF fikk mest omtale i forbindelse med organisasjons- og økonomisaker, og disse temaene var de mest problematiske når det gjelder tendens. Omtrent en fjerdedel av artiklene om begge temaene var negative. Det var imidlertid flere positive økonomirelaterte artikler (39%) enn negative (27%), men for temaet Organisasjon/ ledelse var det like mange positive og negative. For de mindre omtalte temaene var omtalen oftest positiv eller nøytral. 37

38 Valør 39 % 17 % Fremtredende Middels synlig Kort omtalt 44 % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Uten sitat 66 % Med sitat 34 % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Med sitat Uten sitat Pos Nøy Neg Pos Nøy Neg Helse Midt-Norge RHF var fremtredende i 44%, middels synlig i 17% og kort omtalt i 39% av artiklene. Det er litt problematisk at det var flest negative artikler når helseforetaket var fremtredende eller middels synlig. Det var imidlertid flere positive enn negative saker når de var fremtredende. Helse Midt-Norge fikk kommentere i 34% av artiklene og tendensen var betydelig bedre i disse artiklene, med nesten 60% positive og mindre enn 10% negative. 38

39 Kommentar Helse Midt-Norge RHF Helse Midt-Norge RHF ble omtalt i til sammen 191 artikler i april og mai Som forklart tidligere ble helseforetaket mest omtalt i forbindelse med temaene organisasjon/ ledelse og økonomi/ budsjett. Regionalt helseforetaket fikk mer positiv omtale enn noen av de lokale helseforetakene. Dette skyldes delvis at Helse Midt-Norge ikke har daglig ansvar for de enkelte sykehusene og blir derfor sjelden omtalt i forbindelse med feilbehandling av pasienter. Det er verdt å merke seg at andre foretak med mindre ansvar for pasientbehandling også hadde forholdsvis godt medieomdømme i perioden. Men det positive resultatet for Helse Midt-Norge skyldes også positiv omtale av Gunnar Bovim da han ble ansatt som ny administrerende direktør i mai, samt omtale av det faktum at helseforetaket økonomisk sett har gått med overskudd mens noen av de andre regionale helseforetakene har slitt med å holde budsjettet. 39

40 Positiv omtale: Helse Midt-Norge RHF 40

41 Negativ omtale: Helse Midt-Norge RHF 41

42 42

43 01.apr 03.apr 05.apr 07.apr 09.apr 11.apr 13.apr 15.apr 17.apr 19.apr 21.apr 23.apr 25.apr 27.apr 29.apr 01.mai 03.mai 05.mai 07.mai 09.mai 11.mai 13.mai 15.mai 17.mai 19.mai 21.mai 23.mai 25.mai 27.mai 29.mai 31.mai Omtalen fordelt på tid «Tre til sykehus etter rundvelt» «25-åring alvorlig skadd i utforkjøring» «Biltyv reddet av helikopter» «Mann omkom i båtulykke» «Forstår rop om dødshjelp» «Leger kan overprøve avslag» «Influensa A påvist i Norge» «Mann omkom i båtulykke» «- Mildere virus enn fryktet» «Omkom etter båtkollisjon» «To skadd etter villmannskjøring» «Åtte personer skadd i kollisjon» «Kritikk etter dødsfall og pasientskader» 150 «Mann til sykehus etter å ha falt i vannet» «Alvorlig etter rallyulykke» «Barn hentet med luftambulanse»

44 Tema 6 % 14 % 8 % 6 % 27 % 3 % 7 % 8 % 9 % Organisasjon 39 % 20 % Økonomi Pasientbehandling April % Fagområder Forskning/ utdanning Diverse 2 % 6 % 14 % 9 % 7 % 62 % Mai 2009 Som vist tidligere handlet 68% av artiklene som omtalte St. Olavs Hospital HF om hendelser, særlig ulykker. I diagrammene overfor er hendelsesartiklene ekskludert. Vi ser at blant de gjenstående artiklene for april og mai handlet mer enn halvparten om pasientbehandling. Behandling av pasienter med E.coli og HN51-viruset fikk særlig mye oppmerksomhet. 44

45 Tendens 1 % 1 % 43 % 12 % 5 % 8 % 8 % 43 % 26 % Meget positiv Svakt positiv April % Nøytral Svakt negativ Meget negativ 7 % 10 % 7 % 20 % 56 % Mai 2009 Diagrammene viser artiklene fordelt på tendens, men hendelsesartiklene er igjen ekskludert. Selv når vi ekskluderer disse sakene er 53% av artiklene nøytrale. Antall positive artikler var nesten tre ganger så høyt som antallet negative artikler i perioden. I april var 55% av artiklene positive, og nesten ingen var negative. 45

46 Tema fordelt på tendens Organisasjon Økonomi Pasientbehandling Fagområder Forskning/ utdanning Pos Nøy Neg Hendelser Diverse 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % I motsetning til mange andre helseforetak i Norge har St. Olavs klart seg veldig bra økonomisk sett. Omtale av økonomi- og budsjettema var dermed som oftest positiv i perioden. Artiklene om Fagområder var også oftest positive, som for eksempel nyhetene om at St. Olavs var forberedt på svineinfluensapandemi. Pasientbehandling var et problematisk tema, for eksempel etter at sykehuset fikk kritikk fra Helsetilsynet (omtalt 21. mai). 46

47 Valør 54 % 35 % 11 % Fremtredende Middels synlig Kort omtalt 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Uten sitat 62 % Med sitat 38 % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Med sitat Uten sitat Pos Nøy Neg Pos Nøy Neg Selv når vi ekskluderer hendelsesartiklene var St. Olavs Hospital HF kort omtalt i mer enn halvparten av artiklene. De var fremtredende i litt over en tredjedel. Når foretaket var fremtredende var flere av artiklene negative (27%, n=66) enn positive (23%, n=56). Når foretaket var middels eller kort omtalt var artiklene som oftest positive eller nøytrale. St. Olavs talspersoner kommenterte i 38% av ikke-hendelsesartiklene. Det er merkbart at tendensen faktisk var bedre da de ikke kommenterte. 47

48 Kommentar St. Olavs Hospital HF ble omtalt i til sammen artikler i april og mai Dette er mange flere enn for de andre helseforetakene og utgjør to tredjedeler av alle artiklene som handlet om Helse Midt-Norge i perioden. Som forklart tidligere var det spesielt ulykker som gjorde at foretaket var ofte i mediene. Ulykker og andre hendelser utgjorde 68% av alle artiklene som omtalte St. Olavs. Ser vi bort fra disse sakene vises det at St. Olavs var oftest omtalt i forbindelse med pasientbehandling (17%), fagområder (8%) og organisasjon/ ledelse (5%). Behandling av pasienter med E.coli og HN51-viruset fikk særlig mye oppmerksomhet, men omtalen var som oftest nøytral siden det ofte bare ble notert at et smittet pasient var på St. Olavs sykehus for behandling. St. Olavs fikk noe negativ omtale angående pasientbehandling etter kritikk fra Helsetilsynet i mai. St. Olavs var som oftest bare kort omtalt i artiklene. Hele 85% hadde lite fokus på helseforetaket. Selv blant ikkehendelsesartiklene var foretaket bare kort nevnt. Tendensen til artiklene var forholdsvis positiv når de var kort nevnt, og veldig positiv når de var middels synlige (61,5% av artiklene). Når foretaket var fremtredende i artiklene var derimot tendensen litt oftere negativ enn positiv. Et overraskende resultat er at det var like mange negative som positive artikler hvor talspersoner fikk kommentere, mens artiklene hvor de ikke kommenterte var oftere positive. Dette forklares kanskje ved at talspersonene kommenterte i forbindelse med negative utviklinger, som kritikken fra Helsetilsynet. Vanligvis har kommentarer en positiv eller nøytraliserende virkning på omtalen. I løpet av de to månedene var det nesten dobbelt så mange positive artikler som negative. Analysen av gjennomslaget bekreftet også at medieomdømmet var godt i perioden, med 34,5% av gjennomslaget positivt kontra 20,3% negativt og 45,3% nøytralt. Omdømmerankingen for perioden ligger i den positive delen av skalaen, på 55,5. 48

49 Negativ omtale: St. Olavs Hospital HF 49

50 Positiv omtale: St. Olavs Hospital HF 50

51 51

52 01.apr 03.apr 05.apr 07.apr 09.apr 11.apr 13.apr 15.apr 17.apr 19.apr 21.apr 23.apr 25.apr 27.apr 29.apr 01.mai 03.mai 05.mai 07.mai 09.mai 11.mai 13.mai 15.mai 17.mai 19.mai 21.mai 23.mai 25.mai 27.mai 29.mai 31.mai Omtalen fordelt på tid «Britisk ektepar omkom i Molde» «25-åring alvorlig skadd i utforkjøring» «Mann alvorlig skadd i fallulykke i Molde» «Syk klatrer hentet ned fra fjellet»

53 Tema 0 % 1 % 9 % 29 % 22 % 8 % 4 % 34 % Organisasjon Økonomi Pasientbehandling 35 % 26 % April % Fagområder Forskning/ utdanning Diverse 6 % 0 % 7 % 10 % 39 % 38 % Mai 2009 Hele 68% av artiklene som omtalte Helse Nordmøre og Romsdal handlet om ulykker og andre hendelser. I diagrammene overfor er disse artiklene ekskluderte slik at vi kan se nærmere på hvilke andre tema foretaket ble omtalt i forbindelse med. Av de gjenstående 182 artiklene handlet to tredjedeler om enten organisasjon/ ledelse (34%) eller økonomi (32%). 22% av artiklene fokuserte på pasientbehandling, og 8% på sykehusenes ulike fagområder. 53

54 Tendens 22 % 15 % 12 % 17 % 13 % 12 % Meget positiv 25 % 26 % 24 % 34 % Svakt positiv Nøytral Svakt negativ Meget negativ 23 % April % 12 % 11 % 42 % Mai 2009 Helse Nordmøre og Romsdal slet mest med omdømmet sitt blant de lokale helseforetakene. Om vi ekskluderer hendelsesartiklene er 41% av de gjenstående artiklene negative sammenlignet med 25% positive. Omtalen var særlig dårlig i april, når 47% av artiklene var negative. 54

55 Tema fordelt på tendens Organisasjon Økonomi Pasientbehandling Fagområder Forskning/ utdanning Pos Nøy Neg Hendelser Diverse 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Nesten hver temakategori var problematisk for Helse Nordmøre og Romsdal. Omtale av foretakets problem med å holde budsjett gjorde at 66% av artiklene som handlet om økonomi/ budsjett var negative. Helseforetaket fikk også negativ omtale i forbindelse med planene for det nye Molde Sykehus. Det fantes også ganske mange negative oppslag om feilbehandling ved sykehusene, særlig i Romsdals Budstikke. 55

56 Valør 5 % 24 % Fremtredende Middels synlig Kort omtalt 71 % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Uten sitat 59 % Med sitat 41 % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Med sitat Uten sitat Pos Nøy Neg Pos Nøy Neg Om vi ekskluderer hendelsesartiklene finner vi at Helse Nordmøre og Romsdal var fremtredende i en overraskende høy andel av artiklene (71%). Det hadde imidlertid vært bedre om foretaket hadde fått mindre oppmerksomhet i denne perioden ettersom mer enn halvparten av artiklene var negative når helseforetaket var fremtredende. Derimot hadde kommentarer fra helseforetakets talspersoner en positiv virkning på tendensen sammenlignet med sakene hvor de ikke kommenterte. 56

57 Kommentar Helse Nordmøre og Romsdal og deres sykehus ble omtalt i 562 artikler i april og mai % av disse artiklene handlet om ulykker og andre hendelser. Ellers ble helseforetaket oftest omtalt i forbindelse med organisasjon/ ledelse og økonomi/ budsjett (21% av artiklene til sammen). 7% av artiklene handlet om pasientbehandling, og dette er lavt sammenlignet med St. Olavs Hospital og Helse Nord-Trøndelag. Flere av artiklene om pasientbehandling var imidlertid store oppslag, og pasientbehandlingsartiklene hadde derfor et høyt gjennomslag selv om det var forholdsvis få. Det høye gjennomslaget for pasientbehandlingsartiklene gjorde Helse Nordmøre og Romsdals medieomdømme problematisk. Tendensfordelingen av foretakets 562 artikler i april og mai var problematisk nok, med flere negative (13%) enn positive (8%) artikler. Men gjennomslaget til de negative artiklene var så høyt at negativ omtale utgjorde hele 60% av det totale gjennomslaget. Til sammenligning var det positive gjennomslaget bare 17% og det nøytrale 23%. På grunn av en så stor andel negativ omtale ligger Helse Nordmøre og Romsdals omdømmeranking for perioden på den negative siden av skalaen, på 34,7. Det er verdt å kommentere at 132 (23%) av alle artiklene om Helse Nordmøre og Romsdal kom fra Romsdals Budstikke (web og papir). Det er mulig at helseforetaket er litt uheldig med en så stor andel artikler fra denne kilden ettersom Romsdals Budstikke hadde flest negative artikler av alle kildene i analysen. Det er dessuten merkbart at så mange av artiklene ble skrevet av journalisten Richard Nergaard. Nergaard var journalisten som skrev mest om Helse Midt-Norge og var ansvarlig for flere store negative oppslag angående Molde Sykehus og Helse Nord-Trøndelag HF. 57

58 Negativ og problematisk omtale: Helse Nordmøre og Romsdal HF 58

59 Negativ omtale: Helse Nordmøre og Romsdal HF 59

60 Positiv omtale: Helse Nordmøre og Romsdal HF 60

61 61

62 01.apr 03.apr 05.apr 07.apr 09.apr 11.apr 13.apr 15.apr 17.apr 19.apr 21.apr 23.apr 25.apr 27.apr 29.apr 01.mai 03.mai 05.mai 07.mai 09.mai 11.mai 13.mai 15.mai 17.mai 19.mai 21.mai 23.mai 25.mai 27.mai 29.mai 31.mai Omtale fordelt på tid «19-åring knivstukket i halsen» «Alvorlig skadd etter fall fra tre» 60 «Tre omkom i trafikkulykke i Volda» «E. coli-beredskap i nord» 30 «Motorsyklist alvorlig skadd»

63 Tema 29 % 2 % 5 % 17 % 21 % 26 % Organisasjon Økonomi Pasientbehandling Fagområder Forskning/ utdanning Diverse 5 % 10 % 12 % 15 % 23 % April % 2 % 27 % 36 % 35 % 13 % 22 % Mai % av artiklene som omtalte Helse Sunnmøre gjaldt ulykker og andre hendelser. I diagrammene overfor er disse artiklene ekskluderte slik at vi kan se nærmere på hvilke andre tema foretaket ble omtalt i forbindelse med. Blant de gjenstående 167 artiklene var fagområder den største temakategorien, og det var spesielt mange artikler angående temaet i mai (36% av artiklene). Deretter kom Økonomi/ budsjett (26%), Organisasjon/ ledelse (21%) og Pasientbehandling (17%). 63

64 Tendens 7 % 8 % 30 % 6 % 6 % 20 % Meget positiv 28 % 27 % 52 % 16 % Svakt positiv Nøytral Svakt negativ April % 5 % Meget negativ 15 % 10 % 64 % Mai 2009 Om vi ekskluderer artiklene om ulykker og hendelser finner vi at 36% av de gjenstående artiklene var positive sammenlignet med 12% negative. 52% var nøytrale. Omtalen var særlig positiv i april, når 57% av alle artiklene var positive. 64

65 Tema fordelt på tendens Diverse Hendelser Forskning/ utdanning Fagområder Pasientbehandling Pos Nøy Neg Økonomi Organisasjon 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % For de fleste temaene var omtalen positiv eller nøytral, med få eller ingen negative artikler. Artiklene som handlet om økonomi/ budsjett eller pasientbehandling var imidlertid mer problematiske. 22% av økonomiartiklene og 36% av pasientbehandlingsartiklene var negative. Likevel var det flere positive enn negative artiklene for disse temaene også (50% og 42%). 65

66 Valør 100 % 90 % 80 % 100 % 90 % 80 % 70 % 70 % 47 % 14 % Fremtredende Middels synlig Kort omtalt 39 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Uten sitat 54 % Med sitat 46 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Med sitat Uten sitat Pos Nøy Neg Pos Nøy Neg Om vi ekskluderer hendelsesartiklene var Helse Sunnmøre likevel bare kort omtalt i nesten halvparten av de gjenstående artiklene. I 25% av artiklene var foretaket fremtredende og i 28% var de middels synlig. Omtalen var oftest nøytral når foretaket fikk kort eller middels oppmerksomhet, mens over 60% av artiklene hvor de var fremtredende var positive. Helseforetaket fikk kommentere i 47% av artiklene. Tendensen i disse artiklene var noe bedre enn for artiklene hvor foretaket ikke ble sitert. 66

67 Kommentar Helse Sunnmøre ble omtalt i 431 artikler fra 1. april til 31. mai % av disse artiklene handlet om ulykker og andre hendelser. Ellers ble helseforetaket oftest omtalt i forbindelse med organisasjon/ ledelse og økonomi (19% til sammen), og sykehusenes ulike fagområder (12%). Det var færre artikler om pasientbehandling ved sykehusene i Sunnmøre sammenlignet med St. Olavs Hospital og sykehusene i Nordmøre og Romsdal og Nord-Trøndelag. Dette er kanskje et heldig resultat ettersom mediene som oftest fokuserer på pasientbehandling når ting går galt. Nesten tre ganger så mange artikler var positive som negative for Helse Sunnmøre. Analysen av gjennomslaget bekrefter at omtalen generelt sett var mer positiv enn negativ. 35% av det totale gjennomslaget var positivt sammenlignet med 26% negativt. Denne fordelingen gjorde at helseforetakets omdømmeranking for perioden ligger i den positive delen av skalaen, på 52,3. 67

68 Negativ og problematisk omtale: Helse Sunnmøre 68

69 Positiv omtale: Helse Sunnmøre 69

70 70

71 01.apr 03.apr 05.apr 07.apr 09.apr 11.apr 13.apr 15.apr 17.apr 19.apr 21.apr 23.apr 25.apr 27.apr 29.apr 01.mai 03.mai 05.mai 07.mai 09.mai 11.mai 13.mai 15.mai 17.mai 19.mai 21.mai 23.mai 25.mai 27.mai 29.mai 31.mai Omtalen over tid «Krever førstehjelpskurs for ferske foreldre» «Sykehusstasjon kan bli nedlagt» «Linus (2) minutter unna døden» 12 «Til sykehus etter MC-oppgjør» «Sykehusene er klare» «- En god mann for Nord-Trøndelag» «Linus-saken skaper debatt»

72 Tema 3 % 16 % 13 % 18 % 18 % 2 % 14 % 21 % 19 % Organisasjon 9 % Økonomi Pasientbehandling 32 % April % Fagområder Forskning/ utdanning Diverse 1 % 15 % 25 % 19 % 36 % 4 % Mai % av artiklene som omtalte Helse Nord-Trøndelag handlet om ulykker og andre hendelser. I diagrammene overfor er disse artiklene ekskluderte slik at vi kan se nærmere på hvilke andre tema foretaket ble omtalt i forbindelse med. Blant de gjenstående 107 artiklene var Helse Nord-Trøndelag oftest omtalt i forbindelse med pasientbehandling (35%), organisasjon/ ledelse (19%) og fagområder (14%). Pasientbehandling var et fremtredende tema i både april og mai. 72

73 Tendens 10 % 11 % 21 % 16 % 7 % 14 % 15 % 19 % Meget positiv Svakt positiv 42 % April 2009 Nøytral 45 % Svakt negativ Meget negativ 6 % 16 % 12 % 20 % 46 % Mai 2009 Blant ikke-hendelsesartiklene var 34% positive og 21% negative i april og mai. I begge månedene var det flere positive enn negative artikler. 73

74 Tema fordelt på tendens Organisasjon Økonomi Pasientbehandling Fagområder Forskning/ utdanning Hendelser Diverse g Pos Nøy Neg 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Det er problematisk for Helse Nord-Trøndelag at temaet de oftest ble omtalt i forbindelse med (når vi ser bort fra hendelser ) også var det mest negative temaet for omdømmet. Nesten 60% av artiklene om pasientbehandling var negative og bare 5% positive. Saken om feilbehandling av en toåring på Sykehuset Levanger var spesielt dårlig for foretaket. Bortsett fra artiklene om pasientbehandling var omtalen i hovedsak positiv. 74

75 Valør 100 % 100 % 46 % 36 % 18 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Uten sitat 61 % Med sitat 39 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 20 % 30 % Fremtredende Middels synlig Kort omtalt 10 % 0 % 20 % 10 % 0 % Med sitat Uten sitat Pos Nøy Neg Pos Nøy Neg I ikke-hendelsesartiklene var Helse Nord-Trøndelag kort omtalt i 46% og fremtredende i 36%. Dessverre var omtalen betydelig verre når helseforetaket fikk stort fokus i artikkelen. Mer enn halvparten av artiklene hvor Helse Nord-Trøndelag var fremtredende var negative. Helseforetakets talspersoner fikk kommentere i 39% av ikke-hendelsesartiklene og tendensen var mer positiv når de ble sitert. Andelen negative artikler var imidlertid like stor om de kommenterte eller ikke. 75

76 Kommentar Til sammen ble Helse Nord-Trøndelag HF omtalt i 210 artikler i april og mai Dette er et forholdsvis lavt antall artikler sammenlignet med helseforetakene for Nordmøre og Romsdal, St. Olavs og Sunnmøre. I likhet med disse tre foretakene handlet en stor andel av artiklene om ulykker og andre hendelser (49%). Helse Nord-Trøndelag var derimot også ofte omtalt i forbindelse med pasientbehandling (18% av alle artiklene). Pasientbehandling var et veldig problematisk tema for helseforetaket, på grunn av flere store oppslag om feilbehandling ved Sykehuset Levanger. Resultatene for Helse Nord-Trøndelags medieomdømme viser klart at en metode hvor man bare teller antall positive og negative artikler kan være misvisende. Med flere positive enn negative artikler i april og mai samlet, ser det ut som Nord-Trøndelag fikk bra omtale i perioden. Om vi imidlertid måler omdømmet ved å se på gjennomslagene til de positive og negative artiklene, finner vi at 35% av det totale gjennomslaget var negativt sammenlignet med bare 26% positivt. En slik fordeling av gjennomslaget gjorde at helseforetakets omdømmeranking for perioden ligger i den negative delen av skalaen, på 44,7. Forskjellen på de to målingene forklares enklest ved å fremheve at mange av de negative artiklene var store oppslag eller kom fra store kilder mens de positive artiklene ofte var mindre. Nyhetene om feilbehandling ved Sykehuset Levanger fikk stor oppmerksomhet i blant annet Aftenposten, Adresseavisen og Trønder-Avisa. Sammenlignet med slike oppslag hadde flere av de positive artiklene lite gjennomslag, for eksempel artikler hvor leger framstiltes som eksperter i forbindelse med et eller annet medisinsk tema. 76

77 Negativ omtale: Helse Nord-Trøndelag 77

78 Negativ omtale: Helse Nord-Trøndelag 78

79 Positiv omtale: Helse Nord-Trøndelag 79