Vegteknologi. E8 Sørbotn - Laukslett, Østre trasé Dimensjoneringsrapport til reguleringsplan. Ressursavdelingen VEGT-1

Transkript

1 Region nord Ressursavdelingen Geo og lab Vegteknologi E8 Sørbotn - Laukslett, Østre trasé Dimensjoneringsrapport til reguleringsplan EV 8 hp 5 meter hp 6 meter 4720, Tromsø kommune Ressursavdelingen VEGT-1 SVV

2 Oppdragsrapport Nr VEGT-1 Vegteknologi Labsysnr. Region nord Ressursavdelingen Geo og lab E8 Sørbotn - Laukslett, Østre trasé Dimensjoneringsrapport til reguleringsplan Postadr. Telefon Postboks BODØ UTM-sone Euref89 Ø-N Oppdragsgiver: Prosjektavdelingen v/jøran Heimdal 13 Antall sider: Kommune nr. Kommune 1902 Tromsø Dato: Utarbeidet av (navn, sign.) Greger Lyngedal Wian Antall vedlegg: 2 Antall tegninger: Prosjektnummer Oppdragsnummer Seksjonsleder (navn, sign.) Leif Jenssen Kontrollert Per Otto Aursand Sammendrag Rapporten inneholder en vurdering av dimensjoneringsforutsetninger og dimensjoneringsforslag for ny planlagt E8 fra Sørbotn til Laukslett med tilhørende sekundærvegnett, inklusive vurdering av behovet for frostsikring både for veg i dagen og tunnel. Det er utarbeidet en frostprofil for den planlagte Maritindtunnelen. Dimensjonering er utført med inndeling i profilnummerering både for E8 og for samtlige sekundærveger og gang- og sykkelveg. Det er også gjort en dimensjonering av grusveg som omfatter adkomst, anleggsveger og traktorveger. Rapporten har noen innledende vurderinger av tilgjengelighet på ulike overbygningsmaterialer, samt vurderinger av dreneringsbehov. Emneord

3 Innhold Innledning... 4 Eksisterende veg... 4 Dimensjoneringsforutsetninger... 4 Dimensjoneringsforslag... 6 Dimensjoneringstabeller... 6 Valg av dimensjoneringstabell... 9 Bergskjæring Frostprofil, masseutskifting og finrensk av tunnelsålen i Maritindtunnelen Bilagsoversikt Bilag 1 - C-tegninger Bilag 2 - F-tegning, overbygning 3

4 Innledning På oppdrag fra Prosjekt Øyfast v/jøran Heimdal har Geo- og laboratorieseksjonen laget et forslag til dimensjonering av overbygning for strekningen Sørbotn Laukslett, østre trasé på E8 i Ramfjorden i Tromsø kommune i Troms. Strekningen gjelder eksisterende E8 fra hp05 km. 17,350 til hp06 km. 4,720. Dimensjoneringen omfatter ny overbygning for hele strekningen, inklusive sekundærveger, anleggsveger, traktorveger og gang- og sykkelveg. Behovet for frostsikring samt frostinntrengning i den planlagte Maritindtunnelen er også vurdert. Det er gjort noen materialvurderinger som har fått betydning for valg av materialer i prosjektet. Eksisterende veg Ny trasé ligger i en vedtatt korridor som ikke følger dagens veg. Det er derfor ikke gjort vurderinger av tilstanden på eksisterende veg. Dagens E8 vil bli benyttet til lokaltrafikk og som sykkelrute etter utbyggingen av ny E8. Dimensjoneringsforutsetninger Årsdøgntrafikken på strekningen hentet fra NVDB for 2014, var som vist i Tabell 1 under. Endret trafikkmønster er ikke tatt hensyn til i beregningene da ÅDT-T er inputparameter i valg av trafikkgruppe. Det er vurdert at tunge kjøretøy i svært liten grad vil benytte dagens E8 etter etablering av ny E8, slik at endringen i tunge kjøretøy forventes å være neglisjerbar. Tabell 1 - Trafikkmengder E8 Sørbotn - Laukslett Delstrekning ÅDT Andel lange ÅDT-T Sørbotn kryss Fv % 684 Kryss Fv294 - kryss Fv % 668 Kryss Fv91 - Laukslett % 718 Det er naturlig å velge samme standard og overbygning for hele strekningen. Ved å benytte 10-tonns helårsbæreevne, 2 kjørefelt, 20 års dimensjoneringsperiode og 2 % årlig trafikkvekst, medfører dette dimensjonering etter trafikkgruppe D. Det er ÅDT-T i åpningsåret som skal benyttes som inngangsparameter for bestemmelse av trafikkgruppe. På grunn av usikkerhet knyttet til åpningsår for strekningen anbefales dimensjonering for trafikkgruppe E ettersom dimensjoneringsforutsetningene gir et resultat tett opp mot dette. Se figur 1.Grunnforholdene på strekningen er beskrevet i geoteknisk datarapport RIG-RAP-001_rev01. Det er tatt representative prøveserier på strekningen, hvor det er påvist et stort omfang av siltige masser. Dette gjelder i særlig grad på strekningene hvor ny trasé skjærer seg inn i fjellsiden. Over Ramfjordmoen er det mindre finstoffholdige grusmasser. 4

5 Figur 1 - Valg av trafikkgruppe for ny E8 Frostmengden med 10 års gjentakelsesintervall er for Tromsø kommune angitt til F10 = hºc og årsmiddeltemperaturen er gitt til 2,8 ºC, i håndbok N200. Korreksjonsfaktoren varierer mellom 0,44 og 2,33, hvor det for Ramfjorden er antatt å være 1,5 for plassering i kommunen. I tillegg tilkommer det en liten korreksjon for avvik i årsmiddeltemperatur fra 4 ºC. Totalt medfører dette dimensjonerende frostmengde F10 = hºc. Det er beskrevet frostsikring ned til 1,8 meters dybde for E8 der ny veg planlegges i terreng eller skjæring. Det er konservativt vurdert at hele strekningen frostsikres, og det forventes å kunne redusere mengden frostsikring noe i forbindelse med utarbeidelse av konkurransegrunnlaget. Dette må imidlertid ses opp mot økonomiske og anleggsmessige forhold, samt den lokale tilgangen til ulike steinmaterialer og løsmasser. Tilgangen på sprengt stein er svært begrenset, og det vurderes derfor som økonomisk fordelaktig å benytte frostsikringslag produsert av løsmasser fra Hestvollan, i større grad. Dette reduserer behovet for tilførsel av forsterkningslagsmaterialer ved at frostsikringen også fungerer som grunnforsterkning. For sekundærveger er det forenklet tatt høyde for dimensjonering etter trafikkgruppe C. Det kan gjøres en ny vurdering av dimensjoneringen for sekundærveger ved en detaljering av trafikkdata for det nye vegsystemet. 5

6 Dimensjoneringsforslag Dimensjoneringstabeller I tabell 2-6 under er dimensjoneringsforlagene for ny E8 presentert. Overbygningene kan også finnes igjen i tegning F001 i bilag 2. Tabell 2 - Brukes i områder med betydelig oppfylling( > 2 meter). Undergrunn: Bæreevnegruppe 3 Steinfylling T2*) Materialtype Tykkelse a Indeks SI/BI (krav) Slitelag Bindlag Ab16 Ab11 5 cm 3 cm 3,0 3, Bærelag Ag22 7 cm 3,0 21 Ag22 6 cm 3,0 18 BI=63(62) Forsterkningslag**) Kult 22/120 mm. 50 cm 1,1 55 SI=118(112) Sum 71 cm *) I minimum øverste 1,0 meter av fyllingen benyttes godt drenerende sortert sprengt stein (T1/T2) med maks steinstørrelse lik halve lagtykkelsen. **) Forkiles fortrinnsvis med Ak0/22 mm. Ved utilstrekkelige mengder benyttes Fk 0/32 mm. med redusert finstoffinnhold ( andelen finstoff mindre enn 0,063 mm skal ikke overstige 3 %). Forkilingen skal være så tynt som mulig og maks 5 cm i gjennomsnittlig tykkelse og 10 cm i enkeltpunkt. Tabell 3 - Brukes generelt for veglinje i terreng Undergrunn: Bæreevnegruppe 4 Grus, sand, morene T2 Slitelag Bindlag Materialtype Tykkelse a Indeks SI/BI (krav) Ab16 Ab11 5 cm 3 cm 3,0 3, Bærelag Ag22 7 cm 3,0 21 Ag22 6 cm 3,0 18 BI=63(62) Forsterkningslag*) Kult 22/120 mm. 65 cm 1,1 71,5 SI=134,5(132) Sum 86 cm Fiberduk kl. *) Forkiles fortrinnsvis med Ak0/22 mm. Ved utilstrekkelige mengder benyttes Fk 0/32 mm. med redusert finstoffinnhold ( andelen finstoff mindre enn 0,063 mm skal ikke overstige 3 %). Forkilingen skal være så tynt som mulig og maks 5 cm i gjennomsnittlig tykkelse og 10 cm i enkeltpunkt. Tabell 4 - Brukes generelt for veglinje i løsmasseskjæring Undergrunn: Bæreevnegruppe 5/6 Grus, sand, morene T3 Silt, leire T4 Slitelag Bindlag Bærelag Materialtype Tykkelse a Indeks SI/BI (krav) Ab16 Ab11 Ag22 Ag22 5 cm 3 cm 7 cm 6 cm 3,0 3,0 3,0 3, BI=63(62) 6

7 Forsterkningslag*) Kult 22/120 mm. 50 cm 1,1 55 SI=118 (112) Frostsikringslag Samfengt Kult 109 cm 0/250 mm Sum 180 cm Fiberduk kl. *) Forkiles fortrinnsvis med Ak0/22 mm. Ved utilstrekkelige mengder benyttes Fk 0/32 mm. med redusert finstoffinnhold ( andelen finstoff mindre enn 0,063 mm skal ikke overstige 3 %). Forkilingen skal være så tynt som mulig og maks 5 cm i gjennomsnittlig tykkelse og 10 cm i enkeltpunkt. Tabell 5 - Brukes i forskjæringer og bergskjæringer Undergrunn: Bæreevnegruppe 3 Bergskjæring T2 Materialtype Tykkelse a Indeks SI/BI (krav) Slitelag Bindlag Ab16 Ab11 5 cm 3 cm 3,0 3, Bærelag Ag22 7 cm 3,0 21 Ag22 6 cm 3,0 18 BI=63(62) Forsterkningslag*) Kult 22/120 mm. 50 cm 1,1 55 SI=101(94) Sum 71 cm Dypsprengning**) Min. 104 cm Sum Min. 175 cm *) Forkiles fortrinnsvis med Ak0/22 mm. Ved utilstrekkelige mengder benyttes Fk 0/32 mm. med redusert finstoffinnhold ( andelen finstoff mindre enn 0,063 mm skal ikke overstige 3 %). Forkilingen skal være så tynt som mulig og maks 5 cm i gjennomsnittlig tykkelse og 10 cm i enkeltpunkt. **) Se eget punkt om bergskjæringer under. Tabell 6 - Brukes i hele tunnelen Undergrunn: Bæreevnegruppe 3 Tunnel**) Materialtype Tykkelse a Indeks SI/BI (krav) Slitelag Bindlag Ab16 Ab11 5 cm 3 cm 3,0 3, Bærelag Ag22 7 cm 3,0 21 Ag22 6 cm 3,0 18 BI=63(62) Forsterkningslag*) Kult 22/120 mm. 50 cm 1,1 55 SI=101(94) Sum 71 cm Finrensket tunnelsåle***) *) Forkiles fortrinnsvis med Ak0/22 mm. Ved utilstrekkelige mengder benyttes Fk 0/32 mm. med redusert finstoffinnhold ( andelen finstoff mindre enn 0,063 mm skal ikke overstige 3 %). Forkilingen skal være så tynt som mulig og maks 5 cm i gjennomsnittlig tykkelse og 10 cm i enkeltpunkt. **) Det er forenklet antatt at det er nødvendig med finrensk av tunnelsåle igjennom hele tunnelen. Dette da de sprengte massene i tunnelsålen ikke forventes å være i bæreenvegruppe 1 (T1). ***) Se eget avsnitt om frostprofil i tunnel og rensk av tunnelsåle 7

8 I tabell 7-10 under er dimensjoneringsforlagene for sekundærveger, grusveger og gang- og sykkelvegen i kryss E8-Fv91 presentert. Overbygningene kan også finnes igjen i tegning F001 i bilag 2. Tabell 7 Dimensjoneringsforslag, grusveg Undergrunn: T2 materiale Slitelag Forsterkningslag Materialtype Gk/Fk 0/16 eller 0/22 mm. Kult 22/90 Tykkelse 5 cm 30 cm Tabell 8 - Dimensjoneringsforslag, sekundærveg fylling Undergrunn: Materialtype Tykkelse a Indeks SI/BI (krav) Bæreevnegruppe 3 Steinfylling T2**) Slitelag Agb16 5 cm 3,0 15 Bærelag Ag22 6 cm 3,0 18 Ag22 6 cm 3,0 18 BI=51(50) Forsterkningslag*) Kult 22/90 mm. 30 cm 1,1 33 SI=84(80) Sum 47 *) Forkiles fortrinnsvis med Ak0/22 mm. Ved utilstrekkelige mengder benyttes Fk 0/32 mm. Forkilingen skal være så tynt som mulig og maks 5 cm i gjennomsnittlig tykkelse og 10 cm i enkeltpunkt. **) I minimum øverste 1,0 meter av fyllingen benyttes godt drenerende sortert sprengt stein (T1/T2) med maks steinstørrelse lik halve lagtykkelsen. Tabell 9 - Dimensjoneringsforslag, sekundærveg frostsikring Undergrunn: Materialtype Tykkelse a Indeks SI/BI (krav) Bæreevnegruppe 5/6 Grus, sand, morene T3 Silt, leire T4 Slitelag Agb16 5 cm 3,0 15 Bærelag Ag22 6 cm 3,0 18 Ag22 6 cm 3,0 18 BI=51(50) Forsterkningslag*) Kult 22/90 mm. 30 cm 1,1 33 SI=84(80) Frostsikringslag Samfengt Kult 133 cm 0/250 mm. Sum 180 *) Forkiles fortrinnsvis med Ak0/22 mm. Ved utilstrekkelige mengder benyttes Fk 0/32 mm. Forkilingen skal være så tynt som mulig og maks 5 cm i gjennomsnittlig tykkelse og 10 cm i enkeltpunkt. 8

9 Tabell 10 - Dimensjoneringsforslag, gang- og sykkelveg Undergrunn: Materialtype Tykkelse Bæreevnegruppe 4-6 Grus, sand, morene T2-T3 og Silt leire T4 Slitelag Agb16 4 cm Bærelag Ag22 6 cm Forsterkningslag*) Kult 22/90 mm. 30 cm Frostsikringslag Samfengt Kult 100 cm 0/250 mm. Sum 140 *) Forkiles med Fk 0/32 mm.. Forkilingen skal være så tynt som mulig og maks 5 cm i gjennomsnittlig tykkelse og 10 cm i enkeltpunkt. Valg av dimensjoneringstabell Det er for prosjektet utført en dimensjonering per profilnummer basert på kunnskapsgrunnlaget prosjektet har til nå. Det er gjort tilpasninger for å forsøke å skape en rasjonell inndeling. Valg av dimensjonering for profilnummer er vist i tabell 11 under. Dimensjoneringstabellen samsvarer med vegmodellen. Det må gjøres en ny vurdering av dimensjoneringen for profilnummer til konkurransegrunnlaget. Tabell 11 - Valg av dimensjonering for ny E8 etter profilnummer Fra profil Til profil Dimensjoneringstabell Undergrunn Grus, sand, morene T Grus, sand, morene T3/Silt, leire T Bru Steinfylling T Grus, sand, morene T3/Silt, leire T Bergskjæring T Tunnel Bergskjæring T Grus, sand, morene T3/Silt, leire T Bergskjæring T Bru/kulvert Grus, sand, morene T3/Silt, leire T Grus, sand, morene T KORT Velger 3 Grus, sand, morene T Bru/kulvert Steinfylling T KORT Velger 4 Grus, sand, morene T3/Silt, leire T KORT Velger 4 Grus, sand, morene T3/Silt, leire T Grus, sand, morene T Grus, sand, morene T3/Silt, leire T KORT Velger 4 Grus, sand, morene T3/Silt, leire T4 9

10 Bru Grus, sand, morene T Grus, sand, morene T3/Silt, leire T Steinfylling T KORT Velger 2 Steinfylling T Steinfylling T KORT Velger 4 Grus, sand, morene T3/Silt, leire T Grus, sand, morene T3/Silt, leire T Steinfylling T Grus, sand, morene T3/Silt, leire T Bru Grus, sand, morene T3/Silt, leire T KORT Velger 2 Steinfylling T KORT Velger 2 Steinfylling T Grus, sand, morene T3/Silt, leire T Grus, sand, morene T2 I tabell 12 er det angitt hvilken dimensjonering av vegoverbygning som er valgt for de ulike sekundærvegene og gang- og sykkelveg med tilhørende profilnummerering. Overbygningene viser til dimensjoneringstabell 7-10 i denne rapporten. Tabell 12 - Valgt dimensjonering for sekundærveger og gang- og sykkelveg Gjelder Valgt dimensjonering av vegoverbygning vegmodell Avretting (profil 0-190), sekundærveg frostsikring (profil ), sekundærveg fylling (profil ) Sekundærveg frostsikring (0-250) Grusdekke Avretting (profil 0-60), sekundærveg frostsikring (profil ), sekundærveg fylling (profil ) Sekundærveg fylling (profil ), sekundærveg frostsikring (profil ) Sekundærveg fylling (profil ) Sekundærveg fylling (profil ), sekundærveg frostsikring (profil ), sekundærveg fylling (profil ) Sekundærveg frostsikring (profil ). Kunne valgt fylling ved , men kort avstand. Velger samme overbygning på utfartsparkering som for veg Sekundærveg frostsikring. Har ingen overbygning under sentraløya Sekundærveg frostsikring Gang- og sykkelveg frostsikring Anleggsveger og traktorveger er lagt inn med overbygning for grusveger, der det er valgt å legge inn overbygning. 10

11 Bergskjæring Det er generelt anbefalt dypsprengning for bergskjæringer. Fra berggrunnskart og geologisk rapport GEOL-1, framgår det imidlertid at det er fare for svake bergarter i området. En ny vurdering for om det bør benyttes grunnsprengning bør gjøres i forbindelse med prosjektering/utarbeidelse av konkurransegrunnlaget. Ettersom det er svært lite synlig berg er det utfordrende å vurdere tilstanden på de sprengte massene. Borkjerneprøver av bergmassen kan være en mulig løsning for å få bedre oversikt over bergart og kvalitet. Det bør også tas i betraktning at det i forskjæringene kan være naturlig å benytte grunnsprengning med lignende oppbygning som for tunnelen. Ved korte skjæringer (< ca 50 m) og halvskjæringer vil dypspregning forutsatt dybde normalt gi tilstrekkelig drenering (N200, kap ). Unntatt forskjæringene forventes bergskjæringene å være ensidig (halvskjæring) slik at det i liten grad vil være behov for drensledninger. Ved eventuell grunnsprengning, også i forskjæringer, vil det være nødvendig å sikre at hoveddreneringen ligger frostfritt. Dette kan enten utføres ved å utføre dypsprengning i grøften eller ved å sprenge en dypere drensgrøft. Drensgrøften kan frostsikres ved bruk av isolasjonsmaterialer. Det anbefales at hoveddrensledning(ene) fra tunnelen videreføres i forskjæringene. Frostprofil, masseutskifting og finrensk av tunnelsålen i Maritindtunnelen Maritindtunnelen er planlagt med en total lengde på om lag 3060 meter mellom profil og Det er totalt to høybrekk i tunnelen, ett mot hver ende. Høybrekket i sørlige ende er kun en endring i stigning, slik at det er stigning i samme retning på begge sider av høybrekket men med ulik prosent. I nordlige ende er høybrekket om lag 600 meter fra tunnelportalen med ulik stigning på hver sin side av høybrekket. Høybrekket i sørlige ende er neglisjert/sett bort fra i vurderingene. Stigningen i tunnelen på sørlige side av høybrekket blir da på om lag 38 høydemeter på 2700 lengdemeter. Dette gir en gjennomsnittlig stigning på 1,4 %. Tunnelen totalt har en stigning på om lag 35 meter fra søndre til nordre påhugg, med gjennomsnittlig stigning på 1,1 %. Det er benyttet en dimensjonerende frostmengde F10 i dagen på hºc. Fra søndre side er det benyttet tall fra figurer for horisontal tunnel og tunnel med 2-4% stigning fra Internrapport 2301, med en skjønnsmessig interpolering, til å vurdere frostinntrengningen. Fra nordre side er det konservativt benyttet frostinntrengning for horisontal tunnel, med noe skjønnsmessig justering, fram til høybrekket. Det er ikke tatt hensyn til ventilasjonsretning i 11

12 denne beregningen. Ventilasjon vil kunne gi en betydelig påvirkning til hvordan frostinntrengningen blir i tunnelen. Ved ventilasjon fra nord mot sør ( ) må frostinntrengningen fra nordre side vurderes på nytt, da denne vurderingen ikke lenger kan anses som konservativ. Vurderingene gir en frostinntrengning som danner frostprofilet per profilnummer som vist i figur 2. Figur 2 - Frostprofil for Maritindtunnelen Det er krav om frostsikring av tunnelsålen ved dimensjonerende frostmengde F10T > hºc. Basert på frostprofilen gir dette krav om frostsikring av tunnelen ved full masseutskifting og finrensk av tunnelsålen mellom profil og Ved finrensket tunnelsåle skal det maksimalt bli liggende 5 cm tunnelmasse på sålen. Finrensk av tunnelsåle skal inkludere pigging av knøler og ujevn-heter som medfører fare for vannansamlinger og dårlig drenasje mot drens-grøfter, inklusive sprengning av tverrgrøfter og andre nødvendige tiltak. Mengden vann som blir stående i fordypninger i sålen, skal være ubetydelig. På rensket tunnelsåle bygges det opp til planum med tilførte, godt drenerende materialer som skal være i bæreevnegruppe 1. For områder med dimensjonerende frostmengde F10T < hºc skal materialet i tunnelsålen være i bæreevnegruppe 1 i henhold til kapittel i N200. Det er vurdert i samråd med prosjektleder og ingeniørgeolog i prosjektet at det ikke vil være sannsynlig å 12

13 klare å oppnå bæreevnegruppe 1 (T1-masser) på de sprengte massene i tunnelsålen. Det anbefales derfor full masseutskifting igjennom hele tunnelen. Drenering Ny E8 er i stor grad planlagt i halvskjæring i store fjellsider. Det må forventes til dels stort vanntilsig i tillegg til utfordringer knyttet til eventuelle flom- og sørpeskred i forbindelse med bekkeløp og forsenkninger. Det anbefales generelt at dreneringen av vegoverbygningen utføres med åpen drenering i en dyp sidegrøft. Dette for å sikre drenering gjennom hele året og i forbindelse med naturfare, snøhåndtering og smelting av snø og eventuell ising i grøfta. Åpen drenering er også å foretrekke for ikke å drenere frostsikringslaget. Dette vil redusere frostmotstanden i frostsikringslaget som er beskrevet på store deler av prosjektet. Det anses som spesielt uheldig ettersom tykkelsen på frostsikringslaget, og dermed frostmotstanden, allerede er begrenset av den angitte maksimale tykkelsen på overbygningen på 1,8 meter. Utformingen av grøfta skal minimum utformes som beskrevet i kap i N200. Ved utarbeidelse av konkurransegrunnlaget må dreneringen av tunnelen prosjekteres. Drenering av bergskjæringer er omtalt i eget avsnitt. 13

14 målestokk som vist. Bilag 1 L - Lastebil (inkl. Brannbiler med Stige) Tegnforklaring C01

15 målestokk som vist. Tegnforklaring C02

16 målestokk som vist. 6 x 96 m Tegnforklaring 10 x 216 m C03 Saltdalselva

17 målestokk som vist. Saltdalselva 6 x 24 m 6 x 24 m 10 x 220 m 6 x 96 m 6 x 96 m Tegnforklaring C04

18 målestokk som vist. Tegnforklaring C05

19 målestokk som vist. Tegnforklaring C06

20 målestokk som vist. Tegnforklaring C07

21 målestokk som vist. Tegnforklaring C08

22 målestokk som vist. C09 Tegnforklaring L - Lastebil (inkl. Brannbiler med Stige)

23 målestokk som vist. Tegnforklaring C10

24 målestokk som vist. Tegnforklaring C11

25 målestokk som vist. Tegnforklaring C12

26 84 6* m, m 50 m, 185 m 6*84 m 8*20 4m, 4m, 80 m Tegnforklaring m 8* 2 0m C13 ar r h ist. v ge n i m n so har eg t k k A1 to nger. k i les må -tegn estok l A3 må lv ha m 5m 4*7

27 målestokk som vist. 50 m, 185 m L - Lastebil (inkl. Brannbiler med Stige) Tegnforklaring C14

28 målestokk som vist. C15 Tegnforklaring

29 målestokk som vist. Tegnforklaring C16

30 målestokk som vist. Tegnforklaring C17

31 målestokk som vist. Tegnforklaring C18

32 målestokk som vist. Tegnforklaring 10 x 183 m 10 x 190 m C19

33 målestokk som vist. Tegnforklaring C20

34 Skredsikringstiltak ar r h ist. v ge n i m n so har eg t k k A1 to nger k. i les må -tegn estok l A3 må lv ha C2 1

35 Bilag 2 Tegningen er ikke i målestokk

36 10,72 målestokk som vist. Normalprofil E8 Laukslett - Sørbotn Linje Fylling Profil CL Rekkverksrom 1 1,5 3,5 Skulder Kjørefelt Rekkverksrom 0,75 0,75 Rekkverksrom 1 3,25 3,25 1,5 1 Forbikjøringsfelt Kjørefelt Skulder Var Forsterkningslag 1:2 1:1,5 Avrunding mot terreng 1:3 1:1,5 Avrunding mot terreng Antatt avstand til fjell

37 målestokk som vist. Normalprofil E8 Laukslett - Sørbotn Linje Skjæring i fjell Profil CL Antatt dybde til fjell 1:2 7,01 Fjellhylle, minimum 2 m. Avrunding mot terreng 10:1 1:2 10:1 0,5 Rekkverksrom Rekkverksrom Rekkverksrom ,25 3,5 1 3,5 1, Skulder Kjørefelt Kjørefelt Skulder 0,5 3 1:2 1:4 1:1,5 Var Forsterkningslag 1:1,5 1:4 1:2 1:4 1:10 1:10 1:4 Dypspregning

38 målestokk som vist. Normalprofil E8 Laukslett - Sørbotn Linje Tunnel Profil CL SENTERLINJE TUNNEL TEORETISK SPRENGNINGSPROFIL NORMALPROFIL AVSATT TIL SIKRING Rumlefelt 3,5 1 3,5 Kjørefelt Kjørefelt TRAFIKKROMMET 4,6 Skulder 1 0,25 Var Skulder 0,25 1 TRAUBUNN Normalprofil E8 Laukslett - Sørbotn Linje Skjæring i jord Profil CL Avrunding mot terreng Avrunding mot terreng 0,5 Rekkverksrom 5 1 1,5 3,25 3,25 Skulder Forbikjøringsfelt Kjørefelt Rekkverksrom 0,75 0,75 1 Rekkverksrom 3,5 1,5 1 5 Kjørefelt Skulder 0,5 1:2 Var 1:4 1:2 1:4 1:1,5 Forsterkningslag Frostsikringslag 1:1,5

39 Grøftebunn Grøftebunn målestokk som vist. Normalprofil E8 Laukslett - Sørbotn Linje Fylling Profil 300 CL Skulder Skulder 0,75 Breddeutvidelse 1, Breddeutvidelse 1,95 0,75 0,95 Kjørefelt Kjørefelt Rekkverksrom Forsterkningslag 1:2 1:1,5 1:1,5 1:2 Avrunding mot terreng Avrunding mot terreng Normalprofil E8 Laukslett - Sørbotn Linje Skjæring i jord Profil 160 CL Avrunding mot terreng Avrunding mot terreng 0,5 1,7 Skulder Skulder 0,75 0,75 2, ,7 1,7 Breddeutvidelse Kjørefelt Kjørefelt Breddeutvidelse 0,5 1:2 1:2 1:2 1:1,5 1:2 Forsterkningslag Frostsikringslag 1:2 1:2 1:1,5

40 Statens vegvesen Region nord Ressursavdelingen Postboks 1403, 8002 BODØ Tlf: vegvesen.no Trygt fram sammen