Hurum kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Natur- og landbruksnemnda i Hurum Møtested Hovtun Dato: Tidspunkt: 16:00 16:30

Transkript

1 Hurum kommune Møteprotokoll Utvalg: Natur- og landbruksnemnda i Hurum Møtested Hovtun Dato: Tidspunkt: 16:00 16:30 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Sverre Georgsen Leder A Odd Beston Medlem FRP Else Marie Rødby Medlem SP Lars Sætre Medlem H Finn Dale Iversen Medlem V Følgende medlemmer møtte ikke: Navn Repr Eva Syvertsen Line Johansen Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Øyvind Leirset Landbrukssjef Anne Bjørg Rian Jordbrukssjef Diverse tatt opp under møtet: Utvalgssekretær

2 SAKSLISTE: Saksnr PS 1/2009 PS 2/2009 MS 1/2009 PS 3/2009 PS 4/2009 Godkjenning av protokoll Meldinger Priser på jaktutleie i Hurum kommuneskoger. 55/2 i Hurum - Søknad om utsettelse på boplikten Høring: Forskrift om felling av viltarter som gjør skade 1/2009 Godkjenning av protokoll Natur- og landbruksnemnda i Hurums vedtak: Protokoll fra møtet er godkjent. Protokoll fra møtet ble enstemmig vedtatt. 2/2009 Meldinger Natur- og landbruksnemnda i Hurums vedtak: Meldingen tatt til orientering. Meldingen tatt til orientering.

3 3/ /2 i Hurum - Søknad om utsettelse på boplikten Rådmannens forslag til vedtak: Terje Wiggo Nielsen gis utsettelse på boplikten i 3 år eller når reguleringsplanen er vedtatt (dersom denne blir vedtatt før det er gått 3 år) på eiendommen gnr 55, bnr 2 i Hurum kommune. Da bør arealsituasjonen på gården være mer avklart. Vedtaket er hjemlet i konsesjonsloven 1 og 11. Natur- og landbruksnemnda i Hurums vedtak: Terje Wiggo Nielsen gis ikke utsettelse på boplikten. Landbrukseiendommen 55/2 er en relativt ressurssterk gård som bør bebos av eier. Søker har hatt tilstrekkelig med tid til å områ seg på siden det allerede er gitt 2 års utsettelse på boplikten. Det foreligger ikke forhold ved eiendommen som tilsier at den ikke kan bebos. Vedtaket er hjemlet i konsesjonsloven 1 og 11. Sverre Georgsen fremmet følgende forslag: Terje Wiggo Nielsen gis ikke utsettelse på boplikten. Landbrukseiendommen 55/2 er en relativt ressurssterk gård som bør bebos av eier. Søker har hatt tilstrekkelig med tid til å områ seg på siden det allerede er gitt 2 års utsettelse på boplikten. Vedtaket er hjemlet i konsesjonsloven 1 og 11. Sverre Georgsens forslag ble enstemmig vedtatt. Finn Dale Iversen fremmet følgende tilleggsavsnitt til Sverre Georgsens forslag: Det foreligger ikke forhold ved eiendommen som tilsier at den ikke kan bebos. Finn Dale Iversens tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt.

4 4/2009 Høring: Forskrift om felling av viltarter som gjør skade Rådmannens forslag til vedtak: Hurum kommune har følgende innspill til høring av ny forskrift om felling av skadegjørende vilt: 1 Formål 2 Virkeområde All den tid man i 7, pkt. 3, åpner for at fylkesmannen kan godkjenne felling når viltarter i vesentlig grad reduserer andre viltarters reproduksjon anbefales det å fjerne henvisningen til viltlovens 14a i forskriftsteksten. 3 Skadeforebyggende tiltak før skader og før Det bes om at kravet om at dokumentasjon på vedvarende skadeomfang skal kunne fremvises sløyfes. Hvis felling skjer etter 5 (uten godkjenning) legges det opp til at grunneier selv skal fatte beslutningen. Skader på frukt og bær er ferskvare. Foto vil være uhensiktsmessig, og avlingstall varierer med forholdene det enkelte år. Det er uklart hva som vil være å anse som tilstrekkelig dokumentasjon i slike tilfeller. Hvis intensjonen er at man kun skal kunne dokumentere at det er gjennomført skadeforbyggende tiltak, må dette fremkomme tydeligere i forskriftteksten. I de tilfeller kommune eller fylkesmann skal behandle søknad om skadefelling, anses det som normal saksbehandlingsrutine å innhente opplysninger om skadepotensial og -omfang. Forvaltningslovens krav om at en sak skal være tilstrekkelig opplyst anses tilstrekkelig. 4 Midler og metoder for avliving 2. og 4. ledd i bestemmelsen motsier hverandre. Mens man i 2. ledd sier at felling skal skje i tråd med annet lovverk, sier man i 4. ledd at andre avlivingsmetoder skal godkjennes av Mattilsynet. Det foreslås at 2. og 4. ledd knyttes sammen slik: Felling av viltarter etter denne forskrift 5, 6 og 7 skal skje med den type våpen og ammunisjon som er fastsatt for arten, eller så langt bestemmelsene i gjeldende forskrifter om utøvelse av jakt og fangst kan anvendes tilsvarende, såfremt ikke godkjennelse for bruk av andre avlivingsmetoder er innhentet fra Mattilsynet. Alternativt kan skal erstattes med kan i 4. ledd. Det antas at myndigheten til å godkjenne punktering av egg følger artene den aktuelle instans har myndighet til å fatte beslutning om skadefelling av (at kommunen kan godkjenne punktering av egg hos arter som nevnes i 5 og 6, fylkesmannen 7 etc.). Det er ønskelig at det kommer klarere frem i forskriftsteksten hvilken instans som kan godkjenne punktering av egg hos de ulike artene. 5 Skadegjørende viltarter som kan felles uten tillatelse fra viltmyndighet Mårhund og villsvin har jakttid året rundt. Felling av disse artene vil derfor, uavhengig av intensjon, allerede være hjemlet i forskrift om jakt- og fangsttider. Det anbefales at følgende tas med som eget avsnitt i 5: Gråtrost, svarttrost, måltrost, rødvingetrost og ringdue kan felles av eier/bruker/rettighetshaver av jordbruksarealer i aktiv drift der disse gjør skade av vesentlig økonomisk betydning. Se ellers kommentarer til 6.

5 6 Skadegjørende viltarter som kan felles etter tillatelse fra kommunen Det er uhensiktsmessig at myndigheten til å godkjenne felling av skadegjørende trost og ringdue er tillagt kommunen når det samtidig legges opp til en summarisk behandling i skadeutsatte kommuner. Dette fører kun til merarbeid for kommunene uten at fellingsfrekvensen påvirkes. Det anbefales at trosteartene og ringdua blir stående i 6, men at det kommer inn et eget avsnitt om jordbruksarealer i aktiv drift under 5 (se over). Når trenden er at myndighet skal plasseres nedover i hierarkiet er det pussig at kommunene er fratatt myndighet til å behandle søknad om skadefelling av de vanligste og mest konfliktskapende gåseartene (grågås og kanadagås) samtidig som ansvaret for knoppsvane overleveres fra fylkesmann til kommune. Kommunene bør beholde ansvaret også for grågås og kanadagås. 7 Skadegjørende viltarter som kan felles etter tillatelse fra fylkesmannen I beskrivelsen av forskriftens ulike paragrafer fremkommer det i skrivet fra DN at det er ikke et hovedhensyn ( ) at kravet til lik behandling i størst mulig grad skal tilfredsstilles. Dette er et meget uheldig utgangspunkt. All den tid søknader og omstendigheter er ulike ligger det i sakens natur at det aldri vil kunne være krav om samme vedtak i to ulike saker, men det må være krav om at alle søknader er gjenstand for likebehandling altså samme vurdering og saksbehandling. Det er svært uheldig hvis likebehandlingen er ment å finne sted i DN etter en potensielt tidkrevende klagerunde, slik det fremgår av DNs følgeskriv. Disse utsagnene må fjernes, eller minimum omformuleres, før det utarbeides formelle retningslinjer. I beskrivelsen av punkt 3 i paragrafen fremkommer det også stikk i strid med forskriftsteksten at felling for å hindre predasjon kun unntaksvis skal benyttes, og da for å hindre trussel på truet art eller art i sterk tilbakegang. I forskriftsteksten angis vesentlig økonomisk tap som grunn god nok. Det må komme tydeligere frem hva som er anvendelsesområdet for denne bestemmelsen. 8 Om tillatelsen Bestemmelsens 3. ledd (krav om grunneiers tillatelse) samsvarer ikke med 6 hvor det fremkommer at felling kan utføres av eier, bruker eller rettighetshaver. Man må kunne tolke 6 som at alle disse brukergruppene kan søke om fellingstillatelse. Det virker tungvint at man skal måtte innhente grunneiers tillatelse etter 8 når det i en annen bestemmelse står at man, for eksempel som leietaker, på fritt grunnlag kan søke om skadefelling. Det foreslås derfor at 8, 3. ledd, fjernes. 9 Viltfondets eiendomsrett Ettersom kommunene for snart ti år siden dannet lokale viltfond, og folk flest forbinder Viltfondet med disse lokale fondene, er forskriftsteksten egnet til forvirring. Det bør i teksten foretas en begrepsavklaring rundt viltfond vs. kommunale viltfond. Når det står at arter som felles i medhold av 6 kan disponeres av kommunen antas det at dette henspeiler på det kommunale viltfondet. Dette bør i så fall komme klarere frem av teksten

6 Natur- og landbruksnemnda i Hurums vedtak: Hurum kommune har følgende innspill til høring av ny forskrift om felling av skadegjørende vilt: 1 Formål 2 Virkeområde All den tid man i 7, pkt. 3, åpner for at fylkesmannen kan godkjenne felling når viltarter i vesentlig grad reduserer andre viltarters reproduksjon anbefales det å fjerne henvisningen til viltlovens 14a i forskriftsteksten. 3 Skadeforebyggende tiltak før skader og før Det bes om at kravet om at dokumentasjon på vedvarende skadeomfang skal kunne fremvises sløyfes. Hvis felling skjer etter 5 (uten godkjenning) legges det opp til at grunneier selv skal fatte beslutningen. Skader på frukt og bær er ferskvare. Foto vil være uhensiktsmessig, og avlingstall varierer med forholdene det enkelte år. Det er uklart hva som vil være å anse som tilstrekkelig dokumentasjon i slike tilfeller. Hvis intensjonen er at man kun skal kunne dokumentere at det er gjennomført skadeforbyggende tiltak, må dette fremkomme tydeligere i forskriftteksten. I de tilfeller kommune eller fylkesmann skal behandle søknad om skadefelling, anses det som normal saksbehandlingsrutine å innhente opplysninger om skadepotensial og -omfang. Forvaltningslovens krav om at en sak skal være tilstrekkelig opplyst anses tilstrekkelig. 4 Midler og metoder for avliving 2. og 4. ledd i bestemmelsen motsier hverandre. Mens man i 2. ledd sier at felling skal skje i tråd med annet lovverk, sier man i 4. ledd at andre avlivingsmetoder skal godkjennes av Mattilsynet. Det foreslås at 2. og 4. ledd knyttes sammen slik: Felling av viltarter etter denne forskrift 5, 6 og 7 skal skje med den type våpen og ammunisjon som er fastsatt for arten, eller så langt bestemmelsene i gjeldende forskrifter om utøvelse av jakt og fangst kan anvendes tilsvarende, såfremt ikke godkjennelse for bruk av andre avlivingsmetoder er innhentet fra Mattilsynet. Alternativt kan skal erstattes med kan i 4. ledd. Det antas at myndigheten til å godkjenne punktering av egg følger artene den aktuelle instans har myndighet til å fatte beslutning om skadefelling av (at kommunen kan godkjenne punktering av egg hos arter som nevnes i 5 og 6, fylkesmannen 7 etc.). Det er ønskelig at det kommer klarere frem i forskriftsteksten hvilken instans som kan godkjenne punktering av egg hos de ulike artene. 5 Skadegjørende viltarter som kan felles uten tillatelse fra viltmyndighet Mårhund og villsvin har jakttid året rundt. Felling av disse artene vil derfor, uavhengig av intensjon, allerede være hjemlet i forskrift om jakt- og fangsttider. Det anbefales at følgende tas med som eget avsnitt i 5: Gråtrost, svarttrost, måltrost, rødvingetrost og ringdue kan felles av eier/bruker/rettighetshaver av jordbruksarealer i aktiv drift der disse gjør skade av vesentlig økonomisk betydning. Se ellers kommentarer til 6. 6 Skadegjørende viltarter som kan felles etter tillatelse fra kommunen Det er uhensiktsmessig at myndigheten til å godkjenne felling av skadegjørende trost og ringdue er tillagt kommunen når det samtidig legges opp til en summarisk behandling i

7 skadeutsatte kommuner. Dette fører kun til merarbeid for kommunene uten at fellingsfrekvensen påvirkes. Det anbefales at trosteartene og ringdua blir stående i 6, men at det kommer inn et eget avsnitt om jordbruksarealer i aktiv drift under 5 (se over). Når trenden er at myndighet skal plasseres nedover i hierarkiet er det pussig at kommunene er fratatt myndighet til å behandle søknad om skadefelling av de vanligste og mest konfliktskapende gåseartene (grågås og kanadagås) samtidig som ansvaret for knoppsvane overleveres fra fylkesmann til kommune. Kommunene bør beholde ansvaret også for grågås og kanadagås. 7 Skadegjørende viltarter som kan felles etter tillatelse fra fylkesmannen I beskrivelsen av forskriftens ulike paragrafer fremkommer det i skrivet fra DN at det er ikke et hovedhensyn ( ) at kravet til lik behandling i størst mulig grad skal tilfredsstilles. Dette er et meget uheldig utgangspunkt. All den tid søknader og omstendigheter er ulike ligger det i sakens natur at det aldri vil kunne være krav om samme vedtak i to ulike saker, men det må være krav om at alle søknader er gjenstand for likebehandling altså samme vurdering og saksbehandling. Det er svært uheldig hvis likebehandlingen er ment å finne sted i DN etter en potensielt tidkrevende klagerunde, slik det fremgår av DNs følgeskriv. Disse utsagnene må fjernes, eller minimum omformuleres, før det utarbeides formelle retningslinjer. I beskrivelsen av punkt 3 i paragrafen fremkommer det også stikk i strid med forskriftsteksten at felling for å hindre predasjon kun unntaksvis skal benyttes, og da for å hindre trussel på truet art eller art i sterk tilbakegang. I forskriftsteksten angis vesentlig økonomisk tap som grunn god nok. Det må komme tydeligere frem hva som er anvendelsesområdet for denne bestemmelsen. 8 Om tillatelsen Bestemmelsens 3. ledd (krav om grunneiers tillatelse) samsvarer ikke med 6 hvor det fremkommer at felling kan utføres av eier, bruker eller rettighetshaver. Man må kunne tolke 6 som at alle disse brukergruppene kan søke om fellingstillatelse. Det virker tungvint at man skal måtte innhente grunneiers tillatelse etter 8 når det i en annen bestemmelse står at man, for eksempel som leietaker, på fritt grunnlag kan søke om skadefelling. Det foreslås derfor at 8, 3. ledd, fjernes. 9 Viltfondets eiendomsrett Ettersom kommunene for snart ti år siden dannet lokale viltfond, og folk flest forbinder Viltfondet med disse lokale fondene, er forskriftsteksten egnet til forvirring. Det bør i teksten foretas en begrepsavklaring rundt viltfond vs. kommunale viltfond. Når det står at arter som felles i medhold av 6 kan disponeres av kommunen antas det at dette henspeiler på det kommunale viltfondet. Dette bør i så fall komme klarere frem av teksten Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt.