uristkontakt Ungt forskningsmiljø i Bergen De spiller poker og fotball og lager festskrift Fornyingsminister taus om lønnspolitikk i staten

Transkript

1 MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR ÅRGANG uristkontakt Ungt forskningsmiljø i Bergen De spiller poker og fotball og lager festskrift Hviterussiske jurister: Lærer menneskerettigheter i hemmelighet Ofre og pårørende i kriminalsaker: Vil ikke hevne, men høres Fornyingsminister taus om lønnspolitikk i staten

2

3 Juristkontakt 2/ Stjerne i Høyesterett Kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske St Olavs Orden til høyesterettsdommer Gunnar Aasland. En av etterkrigstidens største jurister, sier Høyesterettsjustitiarius. Vitners venner Jusstudenter arbeider frivillig som vitnestøtter i Oslo tingsrett. Det er veldig tydelig at det er behov for en slik ordning. Mange vitner er redde og nervøse, forteller de Leder Ministeren møtte akademikere Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys taus om lønnspolitikken Siden sist Forskere i pokerlag De spiller poker og fotball når de ikke forsker og skriver festskrift Pårørende, Riksadvokaten og forsvareren Ada Sofie Austegard, Tor-Aksel Busch, Frode Sulland og flere om straff Jobber som vitnestøtter Jusstudenter hjelper og støtter nervøse vitner i retten Har laget verktøy for jurister Advokat Bent Ødegård har laget verktøy for jurister og advokater Hemmelig om menneskerettigheter Hviterussiske jurister forbereder seg på et liv etter diktaturet Vil ikke hevne men høres Ada Sofie Austegard snakker ofrenes og de pårørendes sak i straffedebatten. Vi er ikke ute etter hevn, sier hun. Møt henne i debatt med juristene. Hemmelige menneskerettigheter Stolene er tomme de som sitter der tør ikke avbildes. Hviterussiske jurister lærer om menneskerettigheter i hemmelighet og i eksil. De vet at frihetskamp koster Snoking i ansattes e-post Datatilsynets Georg Apenes vil ha frivillige kjøreregler Juristforbundets generalsekretær Fast spaltist Erik Graff er generalsekretær i Norges Juristforbund Meninger Fredrik B. Werpen om utskriving av rusmiddelavhengige Knut Erik Strøm om visjon for domstolene Bernhard Halvorsen jr. om erfaring med lagrette Dommere ved Oslo byfogdembete om vinkling i Juristkontakt Fagartikkel Advokat Hans Cappelen om Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt Heder til høyesterettsdommer St Olavs Orden og heder til høyesterettsdommer Gunnar Aasland Stilling ledig Juristforbundets sider Hva skjer i Norges Juristforbund Informasjon og arrangementer 6 Taus om lønn Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys nevner ikke lønn, når hun snakker om «personalpolitiske utfordringer» i staten Juristforbundets rådgivere om arbeidslivsspørsmål: Forhandlingsleder Britt-Toril Lundt om seniorpolitikk i praksis Advokat Ragnhild Bø Raugland om særlig uavhengig stilling Jurister i nye jobber og med runde år 57 Informasjonssjef Jan Lindgren i Juristforbundet: Om merkevarebygging av jurister 59 Kurs fra Juristforbundet Juristkontakt

4

5 Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Redaktør: Ole-Martin Gangnes Design/layout: Kristine Steen, PDC Tangen Teknisk produksjon: PDC Tangen, Aurskog Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Tips og kontakt redaksjonen på: eller Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 20. februar 2006 Forsidefoto: Eirik Holmøyvik Leder Er juristene skremt til taushet? OJ «vil danse på blasfemiparagrafens grav» lød tittelen på et intervju med komiker Otto Jespersen i Juristkontakt i Utgangspunket var forslag om å fjerne blasfemiparagrafen i straffeloven. «Virkelig på høy tid at den fjernes», sa Jespersen. «Ingen grunn til at religiøse overbevisninger skal ha mer beskyttelse enn andre overbevisninger» og «Én ting er sikkert: Tiden jobber ikke akkurat for blasfemiparagrafen». I samme sak sa komiker Are Kalvø at han opplevde at det ikke er mange som henger seg opp i blasfemi i særlig høy grad. «Den medievante generasjonen har et mer avslappet forhold til mye.» Professor Lars Østnor ved Menighetsfakultetet ville beholde paragrafen, og mente at «vi har fått et mer pluralistisk og multireligiøst samfunn. Det aktualiserer dette spørsmålet enda mer.» Men temaet ble på mange måter møtt med et skuldertrekk den gang. Vi hadde jo ytringsfrihet her i landet, og det overstyrte en eventuell symbolsk blasfemiparagraf. Den var og ble sovende. Det var en debatt som var lagt død for lenge siden. Og når det gjaldt snakket om «et pluralistisk og multireligiøst samfunn», var det best å forholde seg taus. Ioktober i fjor meldte Juristkontakt i en notis at avisen Jyllands-Posten i Danmark måtte leie inn vakter for å beskytte medarbeiderne sine, etter at avisen hadde mottatt en rekke drapstrusler. Årsaken var publisering av de såkalte Muhammed-karikaturene. Saken utviklet seg til å bli mer enn en notis etter hvert. Fortsettelsen på historien har vel de fleste fått med seg. I Norge ble det ikke noen stor sak før grove trusler og vandalisering rammet også Norge. Hadde det bare vært «et dansk problem», ville vel vi i Norge bare holdt oss helt tause på sidelinjen da også. Det var ingen voldshandlinger i Norge, men eliten i Norge kunne liksom ikke tro at noen der ute ikke likte «oss». Vi som bare er snille og gode og flinke med det som kalles dialog. Det skal bli interessant å se hvordan det juridiske miljøet vil forholde seg etter at sjokkskadde nordmenn får tilbake pusten. For spørsmålet om ytringsfrihet og blasfemiparagrafen i straffeloven dreier seg i aller høyeste grad om juss. Dette er ikke spørsmål som kan feies under teppet. Da trenger vi innspill som er mer enn dobbeltkommunikasjon og tåketale. Og vi trenger ærlighet. Hvis ikke, kan vi risikere at den akademisk eliten blir stående fullstendig avkledd. Forfatter Roy Jacobsen ønsker også ærlighet, og er skuffet over unnfallenhet. Han ser en «skjev og interessant blanding av utenomsnakk og taushet fra dem dette burde angå mest av alle», som han skriver i et innlegg i Dagbladet, og peker på både forfattere, politikere, forleggere, journalister, akademikere og universiteter. Han kaller dem «denne herlige hærskare av meningsbærere som ellers aldri svikter oss». Ærlighet kommer i alle fall fra advokat Abid Raja. Han går inn for at blasfemiparagrafen må vekkes til live igjen. En kan ikke snakke ærekrenkende om andre, fordi andre også har et vern. En kan ikke fremsette visse typer rasistiske ytringer. Og i likhet med disse avveiningene, hvor ytringsfriheten har måtte gi fra seg terreng, mener jeg det bør være unntak til fordel for beskyttelse mot blasfemiske ytringer, sier han til Morgenbladet. Han advarer mot kriseartede situasjoner om noen år, og mener disse motsetningene er den største tikkende bomben i Norge i dag. Raja ønsker ærlig debatt. La oss håpe vi får den, selv om uenighet avdekkes. Den blir ikke borte ved å ikke snakke om det. Og la oss få flere jurister på banen. Det norske juridiske miljøet bør ha stor nok stolthet og selvtillit til å gå inn i debatten. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no

6 Fornyingsminister Heidi Grande Røys lister opp personalpolitiske utfordringer i staten: 6 Juristkontakt

7 Men lønn nevnes ikke med et ord! Juristkontakt

8 L ØNNSPOLITIKK Fornyingsministeren møtte statsansatte akademikere Taus om lønnssystemet Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys trekker ikke fram lønn, når hun snakker om «personalpolitiske utfordringer» i staten. Men lønn er personalpolitikk. Det nevner ikke statsråden, sier Knut Aarbakke, leder for Akademikerne i staten. Tekst og foto: Ole Martin Gangnes Vårens lønnsoppgjør er et hovedoppgjør, og det ser ut til å bli strid om den fremtidige lønnspolitikken i staten. Akademikerne, som er hovedsammenslutning for juristene i staten, har varslet at de kommer til å kreve å få forhandle lønn for sine egne medlemmer lokalt ute i de statlige virksomhetene. Årsaken er tro på dette vil gi bedre uttelling for jurister og andre akademikere i statlige virksomheter. Akademikerne peker også på store lønnsforskjeller mellom akademikere som er ansatt i staten og dem som jobber i det private. Motbør Men organisasjonens syn på lønnspolitikk møter svært sterk motbør fra de andre hovedsammenslutningene. Også Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys har avvist kravet om vesentlig mer penger til lokale forhandlinger. Nylig møtte hun statsansatte akademikere på et Akademikermøte i Oslo. Og hun valgte å ikke nevne lønnspolitikken med ett ord. I stedet snakket hun om fornying generelt. Vi trenger fokus på fornying i offentlig sektor. Det offentlige tilbudet skal være i tråd med brukernes ønsker. Derfor må vi lytte til brukerne, og levere tjenester av høy kvalitet, sier Grande Røys. Hun varsler både lengre åpningstider på offentlige kontorer og kjappere ansettelsesprosesser i statlige virksomheter. Når det gjelder utfordringer, trekker hun frem arbeids- og velferdsreformen Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys møtte Knut Aarbakke i Akademikerne Stat nylig. Men hun var taus om lønnspolitikk. (NAV), det fylkeskommunale nivået i sammenheng med regionsreform og pensjonsreformen. Det er for mange som går av med pensjon for tidlig, til tross for avtaler om inkluderende arbeidsliv. Dessuten ønsker vi å se på arbeidstiden. Flere i arbeid kan gi kortere arbeidsdager, sier Grande Røys. Nevner ikke lønn Alt dette er saker vi stiller oss bak. Men jeg legger merke til at statsråden ikke nevner lønn. Lønn er personalpolitikk. Hvis man ikke har lønn med som en viktig del av personalpolitikken, er man på helt feil vei, kommenterer leder i Akademikerne Stat, Knut Aarbakke. 8 Juristkontakt

9 L ØNNSPOLITIKK Lite fokus på individlønn i Norge En av Norges fremste eksperter på lønnsforhandlinger, professor Geir Høgsnes ved, tviler på om streik vil gi Akademikerne gjennomslag til våren. Han vil ha en forandring på dagens sentrale forhandlingsmodell i staten. Den er dårlig egnet til å rekruttere folk med de kvalifikasjonene som staten trenger. Når alle må være enige om de samme innretningene på lønnstilleggene blir det «kjøttvekta» som rår, sier han. Akademikerne ønsker mulighet for lokale løsninger for sine egne medlemmer. I dag er det de samme lønnstilleggene overalt, enten det gjelder hos Fylkesmannen i Troms, ved Universitetet i Bergen, på Elverum trygdekontor eller i Forsvarsstaben i Oslo, sier Aarbakke. Forhandlingssystemet i staten utredes nå av et utvalg sammensatt av representanter fra Akademikerne og statens personaldirektør. Akademikerne forhandlet seg til nedsettelse av utvalget etter forrige lønnsoppgjør. Nå får vi se hva dette utvalget kommer fram til, sier Grande Røys. Hun sier likevel i en uttalelse til Avisenes Nyhetsbyrå i februar at «vi kommer ikke til å gå veldig langt i å øke den lokale potten.» Akademikerne har lagt frem tall som viser at det er en gjennomsnittlig lønnsforskjell på kroner, mellom akademikere i statlig og privat sektor. En spørreundersøkelse TNS Gallup har utført for Akademikerne, viser sterk støtte i befolkningen for å minske forskjellen. Åtte av ti nordmenn mener det er urettferdig at offentlig ansatte akademikere tjener så mye mindre. Størst er forskjellen mellom offentlig ansatte akademikere og ansatte med like lang utdanning innen bank, forsikring og finansnæringer. Her er forskjellen i snitt kroner. Streik har vist seg å være lite effektivt for grupper som Akademikerne. Det ender ofte med tvungen lønnsnemnd. Derfor vil Akademikerne heller tjene på å arbeide for å få mer fokus på mikronivået når det gjelder lønn. I Norge er det blitt mer sett på som en utgift i makroperspektiv. Ikke som et insentiv i mikroperspektiv, sier Høgsnes. Han mener Akademikerne har mye å hente hos de lokale arbeidsgiverne i synet på lønn som en motivasjonsfaktor og som en måte å rekruttere og holde på arbeidskraft. Hindre Høgsnes peker på hovedoppgjøret i Det oppgjøret gikk i retning av mindre sentralisering. Akademikerne ble tatt ut av det ordinære lønnsdannelsessystemet i KS-området. Dette medførte ett av de aller beste oppgjørene for høyt utdannede arbeidstakere på flere tiår, sier Høgsnes. Han sier det er en entydig sammenheng mellom graden av desentralisert lønnsdannelse og lønnvekst. Høgsnes lister opp følgende hindre for at Akademikerne kan nå målet sitt: Organisasjonskonkurranse. Det er kamp om medlemmer og om prinsipper. Det fører til fragmentering. Strid om prinsipper for fordeling. Synet på ytelse og innsats. Det er krefter som trekker i både sentralisert og desantralisert retning. Vi går uansett ikke tilbake til systemet på 1990-tallet, sier professor Geir Høgsnes. Et spørsmål om makt generelt. Den som kontrollerer noe andre er veldig interessert i, har makt. Denne makten er viktig for dem som kontrollerer systemet. Delvis også spørsmål om LObyråkratenes egeninteresse. Dagens system pilaren for den store organisasjonen. Regjeringsskiftet har nok ikke vært til gunst. Staten som arbeidsgiver har ulike roller både arbeidsgiver og ansvarlig instans. Ikke alltid bevisst de to ulike rollene. Blir også spørsmål om kontroll med lønnsveksten. Geir Høgsnes tror likevel vårens lønnsoppgjør er åpent. Det er krefter som trekker i både sentralisert og desantralisert retning. Vi går uansett ikke tilbake til systemet på 1990-tallet. Systemet i KS-området og NHO-området er kommet for å bli. Det som står igjen er staten. Alliansen mellom LO, YS og Unio, samt regjeringens prioriteringer kan være et hinder for dem som ønsker lokal lønnsdannelse. Men det er umulig å spå utfallet, sier Høgsnes. Revolusjon FAFO-forsker Torgeir Stokke mener Akademikernes syn representerer en revolusjon for lønnssystemet i staten. I alle fall hvis man må legge om budsjetteringssystemet. Men det er ingen klare forbud mot å lage konkurrerende tariffavtaler. Problemet er fragmentering. Akademikerne kan ikke levere monopol i den forstand at de representerer alle akademikere i staten. Det gjør det problematisk for arbeidsgiveren. Det vil også bety lønnsforskjeller mellom akademikere. Den ubalansen vil etter hvert føre til at det må føres mer penger inn i systemet, sier Stokke. Juristkontakt

10 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Gode karakterer viktig uansett En undersøkelse fra Studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU-STEP) viser at karakterene er svært viktige også når arbeidsmarkedet ellers er godt og det finnes mange jobber å få. Det melder Universitas. En skulle tro at det var lettere for de med dårlige karakterer å få relevant jobb hvis arbeidsledigheten var lav blant personer med høyere utdanning, og vanskeligere dersom arbeidsledigheten var høy, men dette slår ikke til, fastslår forsker Pål Børing. Er vi ikke fornøyd, så utsetter vi ansettelsen. Jeg tror det er vanlig i vår bransje, sier en administrerende direktør i et stort, nasjonalt advokatfirma til Universitas. Stripp på kreditt En forretningsmann har saksøkt en strippeklubb, etter at han skal ha brukt kroner på stripping, champagne og sigarer. Forretningsmannen fra Telemark var på Oslobesøk, da han gikk på klubben String i Oslo sentrum, skriver Dagbladet. Regningene kom på henholdsvis og kroner. I en stevning til Oslo tingrett krever mannen hele beløpet, fordi han mener å ha blitt lurt. Klubbens innehaver forteller om høye priser champagne til kroner flaska og sigarer til 750 kroner stykket. Jentene som danser nakne på bordet tar 500 kroner sangen. Rekorden her er ei regning på kroner, og den kunden har kommet tilbake mange ganger siden. Når de store gutta tjener mye penger får de behov for å feire. Da kommer de ofte hit, sier han. Finansavisens advokat-nm Finansavisen har hatt en kåring av Norges beste advokater. Bransjen selv har stemt frem vinnere innen 17 ulike kategorier. I tillegg ble årets «all-rounder» kåret, og her fikk Erik Keiserud fra Hjort flest stemmer. Tre 72-modeller utgjør den yngre garde blant «up and coming»-advokatene: Bettina Banoun i Wiersholm, Mellbye & Bech, Børge Skjerven Nygårdshaug i Torkildsen, Tennøe & co. og Thomas Piro hos Kvale. Innen børs og verdipapirer topper Erik Tryness fra Wiersholm, Mellbye & Bech, Kim Dobrowen fra Thommessen og Knut Bergo fra Wiersholm hver sin underkategori. Foredrag i Tromsø Advokat Tarjei Thorkildsen fra advokatfirmaet BA-HR skal holde et foredrag om «Den nye arbeidsmiljøloven» i Tromsø 27.mars. Foredraget holdes i festsalen til Sparebanken Nord-Norges i Storgata 65, og begynner klokken Arrangør er Norges Juristforbund og Tromsø Juristforening. Bindende påmelding innen 20. mars på e-post: sdk@jus.no, telefon direkte eller telefaks , opplyser arrangørene. Prisen er ikke avskrekkende: 20 kroner, som betales ved fremmøte. Statsmininsterens mobil avlyttet Mobiltelefonene til en rekke greske regjeringsmedlemmer og samfunnstopper har vært avlyttet i over et år. Også statsminister Costas Karamanlis telefon ble tappet, skriver Aftenposten. Rundt hundre telefoner skal ha vært avlyttet fra før OL i Athen i agust 2004, til mars i fjor. Telefonene gikk på nettet til teleselskapet Vodafone, som fant programmer for overvåking av datasystemer i sine telefonsentraler. Det er utferdiget siktelser, foreløpig mot «ukjente personer» for blant annet brudd på privatlivets fred, og flere telekommunikasjonsparagrafer. Det vil også bli nedsatt en offentlig kommisjon som skal granske det som har skjedd. Storm mot stykkprisordning En ny stykkprisordning for advokatbistand i varetektssaker, får sterk kritikk. Siktede får nå kun dekket én time med forsvarer hver fjortende dag. I straffesaker er det staten som betaler de siktedes utgifter til advokatbistand, og den nye ordningen skal blant annet bidra til å få ned de statlige utgiftene til betaling av advokatsalær i straffesaker. Advokatforeningen har tidligere reist kritikk mot begrensningen, og kalt den usosial og en svekkelse av rettssikkerheten. De får støtte av professorene Thomas Mathiesen og Hedda Gjertsen. Man kan selvsagt skjønne administrasjonens behov for enkle saksbehandlingsrutiner og et enkelt kontrollsystem, men slike hensyn bør ikke overskygge hensynet til rettssikkerheten, sier Gjertsen til Dagsavisen. Kikket i journaler ble ikke straffet En avdelingsleder ved Helgelandssykehuset kikket i pasientjournalene til sine underordnede. Statsadvokaten i Nordland har ment at loven ikke er brutt så lenge vedkommende ikke brakte opplysningene videre. Det skriver Dagens Medisin. Men på bakgrunn av en anke fra Datatilsynet, har likevel statsadvokat Rohnny Andersen i Nordland bedt politiet i Helgeland om å gjenoppta etterforskingen av sykehuset. Jeg mener saken ikke er tilstrekkelig belyst, sier statsadvokaten. Jussprofessor Ørnulf Rasmussen ved Universitetet i Bergen mener at dersom taushetsplikten blir håndtert slik Statsadvokaten i Nordland mener, vil det føre til en uthuling av regelverket. Det vil i praksis bety åpne journalarkiv for alle ansatte, og enhver kan se og fråtse i journalene i egenskap av å være privatpersoner, sier han. Domstol stoppet flagging Svenske Torbjörn Nilsson får ikke lov til å flagge mer enn fem ganger i måneden. Den har en svensk domstol bestemt. Bakgrunnen er at en nabo klaget til myndighetene over flaggingen hans. Naboen likte ikke lyden flagget fikk når vinden tok tak i det. Dessuten kastet flagget uakseptable skygger som «vandret over tomten». Flaggingen skal ha ført til «sterkt irriterende og stressende bevegelige kunstige skyggeformasjoner», mente ekspertene, ifølge Aftonbladet. Dersom Nilsson bryter flaggforbudet blir han bøtelagt med svenske kroner. Advarer mot EU-direktiv Europeisk mediebransje frykter at et nytt EU-direktiv om oppbevaring av data vil undergrave journalisters kildevern og mulighet for undersøkende journalistikk. Direktivet om dataoppbevaring er vedtatt av EU-parlamentet som et verktøy i EU-landenes kamp mot terrorisme. Også Norsk Journalistlag mener at innsamling og oppbevaring av data fra telefoner, mobiltelefoner, e-poster og internettbruk innebærer en fare for at journalisters kilder blir avslørt, skriver fagbladet Journalisten. 10 Juristkontakt

11 Hva skjedde? Anklager Yahoo for angiveri i Kina Nettselskapet Yahoo har gitt kinesiske myndigheter opplysninger som førte til at en opposisjonell skribent ble fengslet, sier jurister og menneskerettsaktivister i Beijing. Saken skal være den andre i sitt slag, melder NTB. Liu Xiaobo, en veteran blant aktivistene i Kina, sa torsdag at Yahoo har samarbeidet med myndighetene i Beijing i en etterforskning som førte til arrestasjonen av Li Zhi. Dette skjedde så langt tilbake som i 2003, men er først blitt offentlig kjent nå. Yahoo skal ha gitt myndighetene opplysninger om at Li var registrert som bruker av selskapets nettleser. 30 år siden «Sekretariatet i Norges Juristforbund er nå på plass i Dronningens gate 17. Selve flyttingen gikk uten problemer, men man fikk en meget ubehagelig overraskelse. Televerket underrettet om at det ikke var disponible telefonlinjer til huset. Hvor lang tid det kan ta før ny kabel blir lagt, er ikke ingen som kan si nå. Det er mulig vi kan få en ordning med firmaet som har lokaler i etasjen over oss. Inntil videre må vi be om at henvendelser skjer skriftlig eller ved personlig henvendelse, opplyser forbundet.» (Juristforbundet mangler telefonforbindelse) 20 år siden Advokatforeningens ungdomsutvalg har foreslått at ferske advokater skal kunne få råd og veiledning av dommere. Dommerforeningen har godtatt dette og også gått inn for at dommerne bør gi de unge advokatene karakterer for opptreden og saksfremstilling i retten. Advokatforeningens formann Hans Stenberg-Nilsen uttaler at det ikke er slik å forstå at yngre advokater går over styr og at unoter må lukes bort. Jeg tror ikke unoter kanskje er det riktigste utrykket, men mange unge advokater har følt behov for en viss rettledning efter sine første saker. (Dommere skal oppdra unge advokater) 10 år siden Det er med dr. juris Kirsti Strøm Bull som de fleste av oss det er noe hun angrer på. Alle snakker med stjerner i øynene om sin dommerfullmektigtid. Jeg tilbrakte min i Asker og Bærum, jeg beklager at jeg ikke fikk vært det i Nord-Norge. Alle burde passe på å få med seg distrikts-norge, sier hun. (Intervju med Kirsti Strøm Bull) Kan ikke forby Monch Ansatte på Munch-museet uttaler navnet til kunstneren feil, når de sier Monk istedenfor Munch. Det mener etterkommer av kunstneren, Arne Munch- Ellingsen. I fjor kritiserte han NRK for feil uttale. Nå tar han det opp med Munchmuseet, melder NRK. Han innrømmer at han ikke kan forby uttalen Monk. Men man kan jo gjøre ting som ikke er juridisk, men som likevel kan virke. Vil forby tigging igjen Nå vil byrådslederen i Oslo vil ha tiggeforbudet tilbake. Organiserte tiggere fra Romania har nemlig inntatt hovedstaden etter at forbudet mot tigging forsvant 1. januar, skriver Aftenposten. For all del: Slutt å gi. Hvis det ikke er penger å få, så slutter de utenlandske, organiserte tiggerne å komme til Oslo, sier Lae videre til Dagsavisen. Også politiet i Oslo ber folk slutte å gi penger til de utenlandske tiggerne. Politiet har sjekket flere av de utenlandske tiggerne. De fleste er fra Romania, og har skaffet seg lovlige oppholdspapirer med turistvisum. Det virker som om det er veldig godt organisert, og vi ser at de kjøres inn til sentrum sammen og så sprer seg, sier Finsberg til avisen. Håndhever strengere om fisk Norske og utenlandske trålere som ble tatt for lovbrudd i Svalbard-sonen har ofte sluppet med advarsler. Norge har håndhevet med stor forsiktighet. Samtidig tyder mye på at «gummisåle-politikken» er forlatt. Norge håndhever strengere enn før, men helt siden 1999 er flåten blitt flinkere til å overholde regelverket, sier jusstudent Marie Vangen til Fiskeribladet I en masteroppgave har hun blant annet gjennomgått 5514 skriftlige advarsler som Kystvakta delte ut til flåten i fiskevernsonen og territorialfarvannet ved Svalbard i Om det blir flere arrestasjoner i framtida vil vi få et bedre grunnlag for å påvise eventuell diskriminering. Men vi må også se på det saklige grunnlaget for at norske myndigheter reagerer, sier Vangen. Asylsøker fikk operasjon Helsetilsynet i Vest-Agder har grepet inn overfor Rikshospitalet, som nektet en iransk asylsøker nyretransplantasjon før permanent oppholdstillatelse foreligger. Bezhad Tajik kom til Kristiansand for to år siden og hadde da utviklet kronisk nyresvikt. Men operasjon kom ikke på tale, kun dialysebehandling. Nå blir det likevel operasjon. Vi har lagt vekt på at Tajik har ordinær oppholdstillatelse i Norge og at opphold etter tre år normalt gir rett til bosetting, sier fylkeslege Kristian Hagestad i Vest- Agder til Fædrelandsvennen. Det nye i saken er ikke avgjørelsen hos helsetilsynet i Vest-Agder, men signaler fra UDI om tolkning av permanent opphold, og det må vi ta til oss, sier juridisk rådgiver på Rikshospitalet, Sissel Markhus. Sykehuset mente at det ikke er riktig å tilby transplantasjon som krever livslang kvalifisert oppfølging og relativt kostbar medikasjon som pasienter ikke har tilgang på i hjemlandet. Juristkontakt

12 Pokerjuristene på juridisk fakultet I nederste etasje på juridisk fakultet i Bergen holder et ungt forskningsmiljø til. Én gang i måneden har de pokerlag, og det sosiale miljøet beskrives som svært hyggelig. Men et pokerlag kan føre til så mangt. Mellom slagene har de fått tid til å lage festskrift for fakultetet. Av Ole Martin Gangnes I 4. etasje på juridisk fakultet i Bergen er det et blomstrende sosialt miljø men også et fremragende forskningsmiljø. Nå har den unge gjengen juridiske forskere levert festskrift til fakultetet. Med festskriftartikler som «Poker og straff», «Poker og kredittkort», «Cupfinalebillettsalg i strid med konkurranse-loven» og «En badeball på kjøpet markedsføringslovens 4 og tilleggsytelser i ukebladbransjen», signalisere man at man i alle fall ikke tar seg selv altfor gravalvorlig i tittelvalgene. Det betyr ikke at innholdet ikke er seriøst nok. Vi signaliserer vel litt til de «voksne» at man kan ha det gøy selv om man gjør en god jobb. Jussverdenen kan vel noen ganger være på grensen til det selvhøytidelige. Vi har valgt en del jordnære temaer som ikke får så mye oppmerksomhet til vanlig, sier universitetslektor Erik Wold til Juristkontakt. Pokerlag Sammen med den han kaller «de andre ungene» er han bidrags-yter festskriftet i anledning 25 års jubileet for juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen. Gjennomsnittsalderen på skribentene er 28 år. Ingen av dem hadde nådd skolepliktig alder den gang fakultetet ble etablert. De sitter alle samlet i den samme etasjen den nederste på fakultetet, og Wold beskriver miljøet som svært hyggelig. Én gang i måneden samles de fleste av dem til det faste pokerlaget. Så Deler av pokerlager på juridisk fakultet i Bergen. F.v. Eirik Holmøyvik, Christian Franklin, Erik Wold, Hans Fredrik Marthinussen, Ronny Gjendemsjø og Jan-Ove Færstad. (Foto: Eirik Holmøyvik) handler da også to av artiklene om lovligheten av pokerspill. Spill med poker er ikke lov etter lotteriloven. Vi spiller bare kosepoker. Privat spill i uskyldige former er lovlig. Det konkluderer jeg forøvrig i artikkelen min om emnet, sier Erik Wold. Det er spill om store penger som ikke er lov. Wold fikk oppmerksomhet da han uttalte til en avis at det er ulovlig å leve av poker. Det kom en del hissige mail fra pokerspillere etterpå. Men det er ikke jeg som lager lovene. I tillegg spiller gjengen fotball. Én av artiklene handler om salg av cupfinalebilletter. Det kan være greit å kaste seg litt frampå med aktuelle temaer. Vi ønsker vel å vise at det går an å delta i den generelle samfunnsdebatten som jurist, sier Erik Wold Og gjengen lover at vi kommer til å høre mer fra dem. Vi ønsker vårt kjære juridiske fakultet hjertelig til lykke med 25 års dagen og årene fremover. Det kan det trenge når denne gjengen her vokser til, heter det i forordet til festskriftet som nå foreligger i fakultetets skriftserie. Artikkelen finnes også på: 12 Juristkontakt

13 Her er ungdomsavdelingen på fakultetet ifølge forfatterbibliografien i festskriftet: Erik Wold (29). En av grunderne bak fakultetets pokerlag. Har bijobb som rockeadvokat, og bistår både musikere og band med juridisk hjelp. Jan-Inge Wensell Raanes (28). Hans opptreden på fotballbanen og rundt pokerbordet har slående likhetstrekk med henholdsvis Tony Soprano og Steven Gerrard. Lars Erik Steinkjer (28). En av bakmennene i kaffetrakterlauget. Til enkelte kollegaers store frustrasjon lider han av kronisk pasningsallergi på fotballtreningene. Hans Fredrik Marthinussen (28). Har kun deltatt to ganger i pokerlaget, men fast inventar på torsdagsfotball. Sysler til daglig med avhandlingen sin, i hvert fall så lenge VG-Nett er nede. Kommuner samarbeider om jus Herøy kommune har inngått avtale om interkommunal juridisk bistand med Ålesund kommune. Nå deltar 10 kommuner fra Sandøy i nord til Herøy i sør - i et samarbeid hos kommuneadvokaten i Ålesund. Ålesund kommune opprettet i fjor en egen advokatstilling for å yte råd, veiledning, undervisning og prosess interkommunalt. Kristin Otterlei har ett år bak seg i den interkommunale stillingen. I avtalen som ble inngått for ett år siden, var barnevern arbeidsområdet. Men det gikk ikke lenge før dette saksfeltet måtte utvides, forteller Otterlei i en pressemelding fra Ålesund kommune. Konflikter om prestasjonslønn I Danmark fører prestasjonslønn til mange konflikter på arbeidsplasser. Årsaken er tvil om beregningsgrunnlag. Hvilket tall skal provisjonen beregnes fra? Hvem skal ha bonus? Få derfor alle spørsmål med i kontraktene, lyder rådet fra danske jurister. Men til tross for mange konflikter, viser undersøkelser at både arbeidsgivere og arbeidstakere ser positivt på bonus- og provisjonsordninger, skriver danske Erhversbladet. Unntaket er selgernes fagforening, Business Danmark, som ønsker å avskaffe provisjonslønn. Eirik Holmøyvik (28). Medlem av pokerlaget uten særlig suksess. Han har langt større suksess på fakultetets lag i fribryting feilaktig omtalt som fotball av de andre. Ronny Gjendemsjø (29). Fast innslag i pokerlaget. Var tidligere fast innslag på fotballtreningene, men slitt med skadefravær. Har vist eventyrlig evne til å bli skadet uten involvering av med- eller motspillere. Jan-Ove Færstad (27). Prøver tappert å tilegne seg pokerfaglig innsikt ved ukentlig å følge med på Celebrity Poker Showdown. Har holdt seg unna fotballbanen, og på den måten holdt sykefraværet nede. Halvard Haukeland Fredriksen (29). Den eneste som ikke holder til i samme etasje som de andre, men likevel til stadighet tar trappen ned en etasje på jakt etter kaffe. Christian Franklin (30). Har investert i egne krykker etter å ha deltatt på torsdagsfotball. Rykter sier det er en sammenheng mellom skadene og vinnertendenser på pokerlaget. Gevinsten går imidlertid til et formål som gagner hele laget: En bedre single malt. Camilla Bernt-Hamre (28). Egentlig antropolog og studerer atferdsmønster og sosiale koder i miljøet. Selvinnsikt og overlevelsesinstinkt holder henne unna fotballbanen. Juristkontakt

14 S TRAFFEUTMÅLING Ada Sofie Austegard: Nå er det på tide å lytte mer til offeret. Frode Sulland: Ja, men det må ikke brukes som et argument for at mennesker aldri skal ut igjen fra fengsel. Tor-Aksel Busch: Vi skal være moderate. Men jeg har møtt pårørende etter drapssaker der gjerningsmannen har fått ned mot syv års fengsel. Det skjønner de ikke noe av, og vi blir svar skyldig. 14 Juristkontakt

15 S TRAFFEUTMÅLING Den pårørende, forsvareren og påtalemyndigheten om: Straff, fornuft og rettferdighet Ada Sofie Austegard fra Stine Sofie Stiftelsen, forsvarer Frode Sulland og Riksadvokat Tor-Aksel Busch har forskjellige roller og ulike ståsteder i forhold til spørsmålet om straffutmåling. Hva er en fornuftig straff for grov kriminalitet? Hva er en rettferdig straff? Straffes overgrep mot barn strengt nok? Tekst og foto: Ole Martin Gangnes I forrige utgave av Juristkontakt ble det presentert en undersøkelse som viser at nesten 80 prosent av befolkningen mener fengselsstraffene for grov kriminalitet ligger for lavt. Det til tross for at straffenivået har gått opp de siste ti årene. Også justisministeren har uttalt at straffenivået bør opp. Nivået har steget, men nå snakker man om å heve ytterligere. Man må stoppe opp å se hvor dette bærer, sier forsvarsadvokat Frode Sulland. Nylig møttes Sulland, Ada Sofie Austegard fra Stine Sofie Stiftelsen, Riksadvokat Tor-Aksel Busch, politijurist Cecilie Gulnes og statssekretær Terje Moland Pedersen til en debatt i regi av Norges Juristforbunds debattserie, NJ-Forum. Ada Sofie Austegard representerer Stine Sofie Stiftelsen, en organisasjon som arbeider for å styrke barns rettssikkerhet. Austegard var med på å opprette stiftelsen etter at datteren, og datterens venninne, ble drept i Baneheia ved Kristiansand. Økningene i straffer har vært helt ubetydelige.domstolene følger ikke opp signalene fra Stortinget, mener Austegard. Om høyere straffer: Frode Sulland mener presset for å få strenge straffer har blitt tydelig i det siste. Straffepåstandene i NOKAS-saken vitner om det. Vi ser provoserende utspill for å komme opp på maksimalt straffenivå. En slik utvikling er det grunn til å frykte. Straff er et kulturelt spørsmål, og de virkemidlene vi bruker påvirker hele samfunnet. Det handler om hvilke verdier vi ønsker i samfunnet, mener han. Men Austegard er ikke imponert over den utviklingen som har vært på straffenivået. Dette har vært diskutert i alle år. Men man ser at domstolene ikke tar store hensynet til hva de folkevalgte mener. Også for meg handler det om verdier. Den økningen man viser til her, er bare en liten filleting. Sannheten er at det dreier seg om bare ubetydelige økninger. Men man er veldig rask med å stemple utspill om at straffenivået må heves, som populistiske. Hvor lenge har man tenkt på å stemple det slik?, spør hun. Riksadvokat Tor-Aksel Busch viser til at det har vært en økning, men er først og fremst glad for debatt. Det er nettopp fravær av debatt som preger det norske samfunnet, sier han Han er peker på at det norske straffenivået er lavere enn i mange andre land, og at antall innsatte er færre. Den klassiske linjen i Norge er moderat, og det skal den fortsatt være. I Norge har vi en lavere andel av befolkningen i fengsel enn for eksempel USA, sier Busch. Men hvorfor har da Riksadvokaten arbeidet for å få opp straffenivået? Det dreier seg blant annet om tillitt og legitimitet for rettsvesenet. Vi kan ikke møte for eksempel ofrene og pårørende uten at vi har noen tillitt. Vi er avhengig av tillitt fra samfunnet. Advokat Frode Sulland advarer mot utviklingen. Her ser man tydeligvis for seg en utvikling som skal gå videre og videre. Men med hvilken begrunnelse? Jeg skjønner ikke hvorfor man sammenlikner med andre land. Vi står da i vår egen kultur. Man snakker om tillitt og at man må ta hensyn til folks rettsfølelse. Men vi har da legfolk med på å utmåle straff. Ofte er det nettopp de som ønsker lavere straff. Undersøkelser fra Danmark viser at folk ikke er så ivrige på harde straffer når man spør om konkrete forbrytelser. Undersøkelser som den som ble presenter i Juristkontakt blir for generelle, mener Sulland Om straff for overgrep mot barn: Politijurist Cecilie Gulnes, som også er styremedlem i Politiembetsmennenes Landsforening (PEL), viser til to dommer fra Høyesterett som gjelder overgrep mot barn. Hun mener utviklingen trekker i begge retninger. Juristkontakt

16 Politiadvokat Cecilie Gulnes og statssekretær Terje Moland Pedersen. Vi er avhengig av tillit, sier Riksadvokat Tor-Aksel Busch. Her i samtale med Ada Sofie Austegard. I Høyesterett har det nylig vært to saker om overgrep mot barn med en strafferamme på 10 år fengsel. I den ene saken ble det dømt 120 dager, i den andre ble det dømt 9 år. Vi opplever at det er veldig vanskelig å få forvaringsdommer. Rettssikkerheten er enda dårligere når offeret er over 14 år. Da gjelder det andre lovbestemmelser, og det er sjelden det blir dømt over 120 dager i slike saker, sier Gulnes. Hun har merket seg lovgivning fra Storbritannia om såkalt «grooming». Det er saker der pedofile klarer å komme i kontakt med barn over Internett i den hensikt å utnytte dem. I Storbritannia har det kommet lover som fører til straff bare å forsøke noe sånt. Vi ser også nye utfordringer med saker som dreier seg om mishandling av barn. Risting av små babyer for eksempel. Riksadvokaten viser til straffeøkning i overgrepssaker mot barn. I slike saker ser vi helt andre straffer nå, enn vi gjorde for noen år siden, sier Busch. Ada Sofie Austegard er ikke enig i den virkelighetsbeskrivelsen Riksadvokaten gir. Nå tuller du Busch! Det er ikke stort som har skjedd. Vi ser jo bare et par års økning i de sakene, mener hun. Vel, vi ser at Høyesterett har dømt helt opp til ni år, kommenterer Busch. Austegard mener det er et problem at barnet ikke får være tilstede under rettssaker etter overgrep. Juryen ser ikke barnet. Offeret. I stedet får de se en annen person som blir presentert som et offer, nemlig gjerningsmannen. Noen av dem er virkelig gode skuespillere, kanskje etter å ha blitt instruert av en god advokat. De står fram som et gråtende offer. Det kan ikke være riktig å bruke jury i slike saker, mener hun. Tor-Aksel Busch er enig med henne i at det er en utfordring at barnet ikke høres. Barnet er ikke tilstede. Den utfordringen bør nok domstolene ta. Mitt inntrykk er at dommerne er veldig på leting etter tidligere dommer når de vurderer en sak. Jeg vil utfordre dem til litt mer uavhengighet i vurderingene. Om domstolene og Stortinget: Riksadvokat Tor-Aksel Busch merker seg påstandene om at «signaler» fra Stortinget ikke følges opp. Forholdet mellom domstolene og Stortinget kan det være verdt å debattere. Men det er lovgiver som skal påvirke gjennom lovgivning. Samtidig tror jeg domstolene følger signalene noe mer enn de selv kanskje innrømmer. Cecilie Gulnes mener domstolene viser liten vilje til å følge opp politiske signaler som kommer over lengre tid Minstestraffer er jo noe som virker mye sterkere enn maksimalstraffer. Men det er det liten interesse for å gjennomføre. Frode Sulland er klar på at det må styres gjennom at lovgiver setter rammer. Verktøyet politikerne kan bruke er å øke rammene. Signaler blir for utydelig. Det må skje gjennom lovgivning. Statssekretær Terje Moland Pedersen kommenterer undersøkelsen i Juristkontakt slik: Denne diskusjonen vil nok aldri ta slutt. Men de tallene vi ser presentert om at åtte av ti ønsker hardere straff, viser også at vi lever i en tabloidisert verden. Det er noen enkelttilfeller som preger inntrykket av hvordan tilstanden er. Jeg tror det er lite kjent hvordan systemet egentlig fungerer. Vi skal ikke fokusere altfor mye på straffen. Oppklaring av saker er vel så viktig, sier han. Om samfunnsstraff: En forsvarsadvokat og en politiadvokat følger debatten fra sidelinjen. Hvorfor er det ingen politikere som snakker om å få ned straffene, spør advokat Abid Q. Raja Men det er det, mener politiadvokat Bjørn Philipson ved Romerike politidistrikt. Samfunnsstraff er et eksempel på at politikerne har ønsket en mildere reaksjon. Vi ser at domstolen griper muligheten for samfunnsstraff begjærlig. Vi opplever også at vi virkelig må kjempe i domstolen for å få straffer på 120 dager i voldsaker, sier Philipson. Cecilie Gulnes er enig med kollega Philipson. Det er feil å bruke samfunnsstraff i de alvorlige sakene, mener hun. Ada Sofie Austegard sier det er en belastning for mange å vite at de kan møte en gjerningsmann som har en lettere soning. Også her må jo offeret i det minste høres. Men man skal liksom aldri snakke med offeret, sier Austegard. Samfunnsstraff skal brukes, men jeg forstår bekymringen. Det er klart at samfunnsstraff også har blitt sett i sammenheng med lange soningskøer, sier Riksadvokat Busch. Det finnes onde mennesker der ute. De må aldri ut igjen, sier Austegard. Det er et menneskesyn jeg har vanskelig for å akseptere, kommenterer Frode Sulland. 16 Juristkontakt

17 S TRAFFEUTMÅLING Hvilken betydning har to år fra eller til i straff? spør advokat Abid Raja. Om poenget med lange straffer: Hva med det allmennpreventive ved straff. Fungerer det? Vi vet for lite om det, men trussel om straff kan nok virke i en del type saker. For eksempel i saker med overgrep mot barn hvor det gjerne har vært gjort overveielser over lang tid, sier Tor-Aksel Busch. Men hva er forskjellen på 10 og 12 år, spør Abid Q. Raja. Han kan ikke skjønne hvorfor det er så mye snakk om to år fra eller til for drap. Hva betyr det? Det er et verdispørsmål. Samfunnet må vise hvilken pris man setter på et menneskeliv. Jeg tror heving av straffene har betydning for det allmennpreventive i det lange løp. Vi kan ikke bare avvise sammenhengen mellom straffeutmålingen og antall forbrytelser. Straffeutmålingen har noe å si, mener Busch. Det er et synspunkt som har blitt avvist av blant annet professor i rettsosiologi, Thomas Mathiesen. I et intervju med Aftenposten nylig, uttalte han at «forhøyet nivå er helt uten betydning for kriminalitetsbildet». Frode Sulland mener det er feil å slå fast en sammenheng. Det blir for mye synsing rundt dette, sier han. Men også dere advokater må tenke litt mer på de pårørende, sier Austegard. Man kan ikke bruke det som et argument for at mennesker aldri skal slippe ut igjen, sier Sulland. Cecilie Gulnes tror trussel om straff også kan virke i en del draps- og drapsforsøkssaker. Jeg tror det kan virke preventivt i forhold til disse likvideringsdrapene vi har sett. Det skytes i Oslos gater og det er saker der man har god tid til å overveie handlingen på forhånd. Om hvor man ender: Arbeidet med å heve straffene er ikke slutt. Riksadvokaten vil bidra til en ytterligere heving. Riktignok ikke i samme grad som vi har gjort de siste ti årene, men vi har ikke meldt oss av ennå, sier Tor-Aksel Busch. Han forteller om møter med pårørende. Jeg har møtt pårørende etter drapssaker. Når samfunnet har dømt en straff på syv år for gjerningen, har vi ikke hatt gode svar å gi. Min prognose er at man ender ved rundt 12 år for drap. Taket for fengselsstraff bør fortsatt være på 21 år. Frode Sulland håper man tenker seg godt om. Jeg vil frykte en utvikling mot svært høye straffer, sier han. Ada Sofie Austegard ønsker ikke å mene noe sterkt om et konkret tak på straff. Det er det politikerne som må avgjøre. Det er ikke vår oppgave som pårørende å bestemme noe slikt. Vi er nemlig ikke, slik en del prøver å få det til å se ut som, ute etter å hevne oss. Det dreier seg ikke om det, sier hun. Det arbeides med en ny straffelov. Vi kommer til å gå inn for at barn, altså personer under 18 år, ikke skal i fengsel. Vi kommer heller ikke til å gå inn for å senke den kriminelle lavalderen, røper statssekretær Terje Moland Pedersen. Juristkontakt

18 Velkommen til årskonferansen 2006 Dato: Tid: Kaffe fra kl Programmet begynner presis Sted: Grand Hotel i Rococosalen, Karl Johansgate 31, 0159 OSLO Etikk og forholdet mellom politi, påtalemyndigheter og forsvarerrollen blir hovedtemaer på Årskonferansen Hva er egentlig etikk og hvordan forholder jurister seg til etikk i hverdagen? Hva er andre bransjers erfaringer med etiske programmer, og kan vi jurister lære noe av dette? Politi, påtalemyndigheter og forsvarerstanden består av jurister som alle har avlagt en ed om å fremme rett og hindre urett. Legger man ulikt innhold i hva som er rett og hva som er urett? Hvor finner vi etikken? Trenger vi klarere skiller mellom instansene, eller er forholdet uproblematisk? Årskonferansen 2006 går i dybden på problemstillingen. Årskonferansen 2006 vil bli godkjent med tre timer etikk, alternativt tre ikke-juridiske timer for medlemmer av Advokatforeningen.! Påmelding til aw@jus.no senest to hele virkedager før arrangementet. I påmeldingen må du opplyse om navn, arbeidsplass og kontaktsinformasjon. Arrangementet er gratis. Kontaktperson og ansvarlig for Årskonferansen 2006, Informasjonskonsulent Knut Natvig, kn@jus.no NORGES JURISTFORBUND

19 Program Velkommen og praktiske opplysninger Kaffe fra kl Rettssikkerhetsprisen 2006 DEL 1 ( ) Hva er etikk, hvordan skal jurister anvende etikk og hvordan fungerer etiske retningslinjer i praksis? Alle snakker om etikk, men hva er det? En innføring i begrep og innhold Dr. jur. Morten Kinander, UiB Etikk gjennom erfaringer og eksempler Hvordan forholde seg til etiske valg og problemstillinger i juristprofesjonene? Eirik Jensen, Filosof og advokat, Partner i Kluge Advokatfirma DA Hvordan lage etiske retningslinjer som fungerer? Fordeler og utfordringer med profesjonsetisk arbeid. Reidun Førde, Rådet for legeetikk, professor II ved UiO Lunch Del 2 ( ): Hvor ble det av eden som alle jurister avla? Fremme rett og hindre urett Advokater, politi og påtalemyndigheters utspill om forholdet til hverandre. Juristene har for stor innflytelse i påtalemakten. Nærheten mellom påtalemakt og politiet er et problem. Politiets etterforskningsmetoder er subjektive, ikke objektive. Politiet holder tilbake informasjon som tilhører offentligheten. Advokatene identifiserer seg for mye med sine klienter og skal ha dem frikjent for enhver pris. Innlegg av Arne Johannesen Leder av Politiets Fellesforbund Erik Førde Statsadvokat Christine Hamborgstrøm Advokat Paneldebatt Forholdet mellom politi, påtalemyndighet og forsvarerrollen trengs det sterkere skiller eller nye begrunnelser? Politiets objektivitetskrav i teori og praksis Kravene til forsvarerrollen Den institusjonelle tilknytningen mellom politi og påtalemyndighet Problemstillingen om klientens interesser Etiske problemstillinger og utfordringer ORDSTYRER: Morten Kinander PANELDELTAGERE: Knut Storberget, Justisminister Erna Solberg, Stortingsrepresentant og leder av Høyre Tor-Aksel Busch, Riksadvokat John Christian Elden, Advokat Curt A.Lier, Leder av Politiembetsmennenes Landsforening (PEL) Christine Fossen, Politimester i Søndre Buskerud Politidistrikt Morten Kinander Reidun Førde Erik Førde Knut Storberget Tor-Aksel Busch Curt A. Lier Eirik Jensen Arne Johannesen Christine Hamborgstrøm Erna Solberg John Christian Elden Christine Fossen

20 F.v. Maria Resløkken, Mari H. Langseth og Helle H. Langseth er jusstudenter som arbeider som frivillige vitnestøtter i Oslo tingsrett. Støtter vitner i retten 20 Juristkontakt

21 Nå får personer som skal vitne i rettssaker støtte. Vitnestøtte er i gang i Oslo tingsrett, og jusstudenter arbeider frivillig med å støtte. Tekst og foto: Ole Martin Gangnes Jusstudentene Maria Resløkken, Mari H. Langseth og Helle H. Langseth arbeider frivillig som vitnestøtter i Oslo tingsrett. I den tiden vi har vært her, har det blitt veldig tydelig at det er behov for en slik ordning. Mange vitner er redde og nervøse. For de fleste er det deres første møte med rettsvesenet. Vi tilbyr både praktisk informasjon og medmenneskelig støtte, sier de tre til Juristkontakt. Oppsøkende Informasjon om ordningen med vitnestøtte nå blir sendt ut med innkallingene til vitner fra Oslo tingshus. Ordningen er helt fersk, og vitnestøttekontoret i tinghuset har bare vært åpent noen uker. Noen av vitnene kommer til oss etter å ha blitt henvist hit.andre treffer vi gjennom mer oppsøkende virksomhet inne på tinghuset. Ingen presses til å bruke oss, men de som trenger det skal ikke ha problemer med å finne oss,sier de. Da Juristkontakt kommer til kontoret for vitnestøtte, har Maria Resløkken akkurat bistått ett vitne som var veldig usikker og nervøs. Det var et vitne på bare femten år. Han var veldig nervøs på forhånd. Da må man prøve å roe ned personen, og fortelle om sakens gang. Om hva som skal skje og hvordan det ser ut inne i rettssalen. Man kan føle seg ganske liten og alene som et vitne, men dette bidrar til å gi dem trygghet. Det vi ikke må snakke om er selvfølgelig den konkrete saken de skal vitne i. Det skal ikke påvirke vitnet i den ene eller den andre retningen, sier hun. Erfaring De tre jusstudentene synes de får veldig mye igjen for den frivillige innsatsen selv også. For oss som jusstudenter er dette nyttig også for oss. Vi får se hvordan en del av rettsvesenet fungerer, sier de. Som fremtidig jurist kan det hende at noen av dem havner som profesjonell aktør i en rettssal. Ja, og da er det nyttig å ha gjort denne erfaringen. Nå ser vi opplevelsen fra vitnets synspunkt. Vi anbefaler jusstudenter og andre som er interessert, å delta i dette arbeidet. Studentene er ikke imponert over hvordan vitner har blitt behandlet tidligere. Vitner har ikke fått særlig mye informasjon. I mange saker er vitnet også den fornærmede parten. Det har tradisjonelt vært lite fokus på hvilke rettigheter et vitne har. Tilbakemeldingene har vært gode. De vi har støttet forteller at de føler det tryggere. Dette er vitnestøtte: Oppgaven til en vitnestøtte er todelt. Det ene er å gi faktainformasjon til vitnene. Det kan være informasjon om fasilitetene i tinghuset, samt informasjon om hvordan prosessen i rettssalen foregår. Den andre oppgaven er å være en samtalepartner og et medmenneske for vitnene. Vitnestøtten har et eget kontor i tinghuset, men skal også oppsøke og være tilgjengelig for vitnene på venterommene. Vitnestøttene rekrutteres fra en variert alders- og erfaringsmessig gruppe. Alt fra unge studenter til eldre pensjonister. I Oslo har Røde Kors stått i spissen for rekrutteringen. Bakgrunnen har vært et ønske om at vitner i norske rettssaker skal ivaretas på en bedre måte enn tidligere. Tanken er at det skal gjøre dem tryggere og sikrere, noe som også vil kunne føre til bedre forklaringer. Pilotprosjektet er i gang ute i tingrettene i Trondheim og Oslo. Domstolsadministrasjonen skal evaluere virksomheten fortløpende. Prosjektet i sin nåværende form drives ut januar 2007, men virksomheten vil bli evaluert i løpet av Da skal man også vurdere en eventuell anbefaling om å utvide virksomheten og gjøre den permanent Prosjektet er et samarbeid mellom tingrettene, Domstoladministrasjonen, Justisdepartementet, Rådgivingskontorene for kriminalitetsofre i Trondheim og Oslo, samt Røde Kors. Erfaringer til prosjektet er hentet fra den svenske ordningen med vitnesstöd. Kilde: Domstolsadministrasjonen ADVOKAT- og DOMMERKAPPER for damer og herrer. Omgående fra lager. Pris fra kr ,- inkl. mva. Storgt. 25, 0184 Oslo Tlf Postboks 8744 Youngstorget, 0028 Oslo Juristkontakt