med sin hjemskole. På den måten vil de få mulighet til å knytte bånd med medelevene på hjemskolen, før de er ferdig i velkomstgruppen.

Transkript

1 Hagaløkka skole Hagaløkka skole ligger i Asker kommune og har ca 270 elever fordelt på trinn. Det er en fokusskole for Asker og Bærums området. Å være en fokusskole betyr at de setter fokus på opplæring av elever fra språklige minoriteter. Dette er i samarbeid med NAFO, Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, som arbeider for kompetanseutvikling i barnehager, skoler, universiteter, høgskoler og voksenopplæringssentre, og bidrar til å utvikle inkluderende flerkulturelle læringsfellesskap. Av de 270 elevene ved skolen er ca % flerspråklige, og har bakgrunn fra i overkant 30 forskjellige land. Visjonen til Hagaløkka er Læring som virker Mangfold som gleder. De ser på det brede spekteret av ulik etnisk, geografisk, sosial, religiøs og kulturell bakgrunn som en berikelse, og er stolte av den kulturelle variasjonen de representerer. Det flerkulturelle er godt synlig gjennom utsmykkingen på hele skolen i form av flagg som representerer elevenes bakgrunn, og med bilder fra forskjellige land og kulturer. Skolen ble bygget i 1974, og ble rehabilitert i 2001/2002, samme året som Hagaløkka fikk mottaksgruppe. Asker kommune hadde da mottaksgruppe på Hvalstad skole, og det ble bestemt at denne skulle flyttes til Hagaløkka. Det var på mange måter et naturlig valg, både fordi det allerede var en flerkulturell skole, men også fordi de satt inne med mye kompetanse på området. Med tanke på rehabiliteringen ga det skolen en unik mulighet til å være med å planlegge hvordan lokalene til velkomstgruppen skulle utformes. Skolen er veldig bevisst på begrepsbruk, og er flinke til å bruke begreper som gir positive assosiasjoner. Det flerkulturelle er en ressurs på Hagaløkka, ikke noe som er problematisk. Det var derfor naturlig at klassen for nyankomne barn fikk navnet velkomstgruppe. Da skolen ble rehabilitert fikk de disponere kjelleren og tilpasset flotte lokaler kun for velkomstgruppen. De ville gi gru litt rom for seg selv, samtidig som de lett kunne inkluderes med resten av skolen. I forbindelse med at Hagaløkka fikk velkomstgruppen, ba kommunen om at skolen selv, i person av undervisningsinspektør Trond-Arne Zweidorff, skulle være kommunalt ansvarlig for opplæring av barn fra språklige minoriteter. Velkomstgruppen består i dag av elever med aldersfordeling trinn, og er den eneste velkomstgruppen for små- og mellomtrinns elever i kommunen. Det er ingen øvre grense for hvor mange elever de tar inn. De som trenger og ønsker plass, får det. Skolen anbefaler sterkt at de som har rett til plass i velkomstgruppa benytter seg av tilbudet. Det er her ressursene og midlene i forhold til nyankomne elever i kommunen ligger, men det presiseres samtidig at det er ingen plikt. Velkomstgruppen er organisert i fire grupper, etter

2 alderstrinn. VK 1 består av 1. trinns elever, VK 2 er for elever på 2. og 3. trinn, VK 3 er for elever på 4. og 5. trinn og videre består da VK 4 av elever på 6. og 7. trinn. VK er forkorting av velkomst. I motsetning til mange andre skoler har Hagaløkka valgt å gi tilbud om velkomstgruppe til 1.trinns elever. Lokalene de disponerer i kjelleren inneholder et stort fellesareal, et kjøkken og alle gruppene har egne klasserom. I tillegg er det flere mindre rom som egner seg godt for arbeid med bare et par elever av gangen, som for eksempel ved morsmålsopplæring. Akkurat som på resten av skolen er det flerkulturelle godt synlig i velkomstklassens lokaler. De har flere store plakater med illustrasjoner og norske begreper, i tillegg til at også flerkulturelle impulser er godt synlig i lokalet. Et eksempel på det er at det henger bilder av alle elevene rundt om i lokalet hvor de har skrevet navnet sitt, litt om seg selv og tegnet flagget til hjemlandet. Elevene har full skoleuke på Hagaløkka, og følger samtlige fag og antall timer som aldersadekvate elever. Tanken er at elevene lærer norsk gjennom fag, og fag gjennom norsk, og de følger læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Skolen bruker undervisningsmateriell og lærebøker spesielt laget for språklige minoriteter, og mye av dette er utarbeidet av An-Magritt Hauge. Ett av hennes læreverk som de benytter seg av heter Ta ordet, og består av lesebøker og arbeidshefter tilpasset ulike trinn og stadier. Det blir sørget for at det er bøker tilgjengelig på mange ulike språk, slik at elevene også kan få lese bøker på sitt eget morsmål. I tillegg utarbeider også skolen læremateriell selv. Et verktøy de har tatt i bruk er å la elevene lage sine egne ordbøker. Der kan de skrive ned de ordene de kommer over som er vanskelige. Effekten er større ordforråd, og et hjelpemiddel når de står fast. De bruker mye tid på å utvikle og forbedre begrepsforståelsen, og da står Nyborgs begrepsmodell sentralt. Lærerne på Hagaløkka forventes å ha et felles verdisyn og forståelse for det flerkulturelle, og spesielt som lærer i velkomstgruppen må man ha rom for å tenke og være litt annerledes. Skolen krever voksne som har en positiv ressursorientert holdning, godt med mot og sans for forskjeller. Dette er kvaliteter de søker, og er bevisste på ved rekruttering av nye medarbeidere. Lærerne arbeider ut fra disse prinsippene: organisering, trygghet, forutsigbarhet, repetisjon og tålmodighet. Det er fire lærere i velkomstgruppen, med ulik kompetanse som lærer, førskolelærer og journalist med hovedfag i norsk, og i tillegg har de fag som migrasjonspedagogikk. At lærerne har interesser som kjøkken og film kommer også godt med. Velkomstklassen har et eget kjøkken i sine lokaler og felles matlaging er en god

3 måte å lære begreper. Skolen har en barnevernspedagog ansatt på heltid, samt at en helsesøster kommer fast en dag i uken. Et tett samarbeid med Folkeuniversitetet og voksenopplæringen i Asker, bidrar til at de har god tilgang på tospråklige lærere, i tillegg til at de ligger geografisk forholdsvis nært både Drammen og Oslo. De har som regel dekning for de tospråklige lærerne de trenger, men noen språk kan være litt vanskeligere å få tak i enn andre, som f. eks burmesisk og islandsk. Kommunen har kompetanseutvikling med de tospråklige lærerne, men er ofte heldig og får tak i tospråklige lærere som er faglærte. Morsmål blir sett på som en ressurs på Hagaløkka. Morsmålopplæring er forbeholdt elevene fra trinn, og settes inn som styrke ved begrepsopplæring av svake elever. I løpet av skolehverdagen har elevene lov til å samtale med hverandre på morsmål. Tanken er at språkene skal gå hånd i hånd. Det blir avtalt på forhånd når det kun skal snakkes norsk, som oftest er det i norsktimene. Foresatte blir oppmuntret til å bruke morsmål hjemme fordi skolen ser det som viktig at barna får utviklet morsmålet og begrepsforståelsen på sitt 1.språk. Skoledagen for velkomstgruppen starter på samme måte hver dag med samling i to grupper. 1.trinn for seg, og trinn sammen. Skolen jobber mye med temaer, som f. eks årstider og måneder. Hagaløkka legger stor vekt på at forutsigbarhet er viktig for trygghetsfølelsen til barna. I samlingene synger de masse norske sanger, og bruker sangene for å knytte begreper opp til årstider og lignende. De tar utgangspunkt i «dagen-i-dag» for tema i samling. I forhold til dato og tall blir begreper i matematikk flettet inn, og sansebegreper kan knyttes til for eksempel været. Disse samlingsstundene er en god mulighet til å snakke sammen om temaene de jobber med, f. eks hva som er typisk for årstiden man er inne i. Dette gir både begrepslæring, og trening i å snakke norsk, i tillegg til kunnskap om det aktuelle temaet. Ved å starte med fellessamlinger hver dag, utnytter de tiden godt i forhold til lærerdekning. De sparer lærerressurser ved at det kreves færre lærere til å holde samlingene, og kan sette inn flere lærere til timene resten av dagen. Dette fører til at de sparer 4-5 timer, med å la fellessamlingen gå på rundgang. Etter samlingen går elevene til sine respektive grupper og jobber med fag. Etter endt skoledag reiser enkelte elever med buss til sine respektive skoler for å være på SFO (Skolefritidsordningen) Dette ser de på som viktig i forhold til norskopplæring og sosialt samvær med barn i eget nærmiljø. Etter 3-5 måneder, når elevene behersker norsk godt nok til å utføre en samtale, går elevene ut i sin første besøksuke på den skolen de senere skal begynne på. Målet med besøksuken er først og fremst å bli kjent

4 med sin hjemskole. På den måten vil de få mulighet til å knytte bånd med medelevene på hjemskolen, før de er ferdig i velkomstgruppen. Når en ny elev skal begynne i velkomstgruppen er det faste rutiner som følges. Først er det et organisert førstegangsmøte mellom foresatte og skolen, hvor også lærer, tolk og eventuelt en person fra emigrasjonssenteret er til stede. Møtet følger et ferdig utarbeidet intervjumateriale som er spesielt tilpasset for dette. Det er viktig å få alle formaliteter på plass, som for eksempel det gule kortet. Dette kortet følger eleven gjennom skolegangen og forteller elevens skolehistorikk. Her står det nødvendig informasjon som personalia, hvilket morsmål eleven har, og når eleven startet i norsk skole. Her kommer det også frem hvor lenge eleven har hatt særskilt norskopplæring, eventuelt også morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Det er også en del tillatelser som skal på plass. Skolen har et veldig tett samarbeid og oppfølging av foresatte. Foresatte må også oppdras til det norske skolevesenet, da skolevesenet i hjemlandet kan være helt forskjellig fra det norske. Lærerne har en helt spesiell utpreget serviceinnstilling og stiller gjerne opp for å hjelpe både elever og foreldre. Det er varierende hvorvidt foreldre har forståelse for viktigheten av skolegang, og i hvilken grad de har kapasitet til å følge opp barna sine. Ved behov stiller lærerne opp i foreldrenes sted. Hagaløkka er opptatt av identitetsbekreftelse, og strekker seg langt for å inkludere foresatte. Skolen arrangerer en rekke tilstelninger i løpet av året for foresatte og elever, hvor de får vist fram seg selv og sin kultur. Dette viser seg å være veldig populært og de fleste er mer enn gjerne med på det. Skolen ser det som sin oppgave å sikre identitetsbekreftelse og følelsen av å bli verdsatt. Det blir holdt foreldremøter på de forskjellige språkene gruppen representerer. Elevene går som regel i velkomstgruppen i 1 år, men det kan utvides til 2 år ved behov. Det finnes tilfeller der barna trenger lang tid bare for å tilvennes en ny kultur, og å forstå at de går på skolen for å lære. Elevene evalueres ut fra et kartleggingsverktøy utviklet av Utdanningsdirektoratet for å se om de er klare for å forlate gruppen, og begynne i sine respektive klasser. Hagaløkka hadde et eget kartleggingsverktøy for dette tidligere som de selv mente ga et klarere bilde på hva elevene hadde gått gjennom i løpet av tiden i velkomstgruppen. Allikevel er de fornøyd med det som er utviklet av Utdanningsdirektoratet, og syns det fungerer greit. Foresatte kan når som helst velge å ta barna ut av velkomstklassen, men skolen anbefaler som regel å la de fullføre ett år.

5 Det at elevene er nyankomne i et fremmed land kan by på forskjellige utfordringer. Ikke bare fordi det varierer hvor mye skolegang elevene har fra før, men også overgangen til et fremmed land kan være vanskelig å takle. Hagaløkka har erfart at de polske elevene er de som ofte sliter mest med å integrere seg og trives i skolen. De tror grunnen til dette er at disse barna hadde det helt fint hjemme i Polen, hvor de ofte var velfungerende både i skolen og på fritiden. De har måttet flytte fra hjemlandet på grunn av foreldrenes arbeidsinnvandring. Foreldrene jobber ofte mye, og barna blir oftere deprimerte og har hjemlengsel. Da er det kanskje enda viktigere at disse barna møter et velfungerende system, hvor deres bakgrunn fremheves som en ressurs, og hvor personalet har kompetanse på området.