Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2004

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2004"

Transkript

1 Hauggrend 387 Fyresdal Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 24 Tlf: Fax: Epost: post@fnat.no Utarbeida av: -Lars Erik Gangsei Mars 25 Oppdragsgjevar: -Landbrukskontoret for Hadeland (Gran, Lunner og Jevnaker kommunar)

2 Føreord Rapporten er utarbeida for Landbrukskontoret på Hadeland. Når vi i rapporten nyttar Hadeland meiner vi kommunane Gran, Lunner og Jevnaker. Vi vil nytte høvet til å takke jegerane på Hadeland for å ha samla inn tannmaterialet. Tannmaterialet vi fekk var i plettfri stand og ei glede å jobbe med. Vi vil og få rette ei særskilt takk til Jan Jansen som har lagt til rette for tanninnsamlinga og har kome med nyttige innspel under utarbeidinga av rapporten. Alle rådata ligg systematisert på eit eige rekneark, dersom nokon finn rare aldrar på nokon av sine dyr er dei velkomne til å ta kontakt. Det er i nokon kommunar stilt spørsmål ved dyr som er registrert som 2,5 år eller eldre av jegerane, men som vi har gitt alder 1,5 år. Som det går fram av vedlegg 5 sparer vi på alle tannkonvoluttar og tannsnitt, om nokon tar kontakt vil vi kontrollere den avleste alderen. Vi er ikkje ufeilbarlege, men det skal mykje til at vi bommar på alderen til 1,5-åringar sidan desse er forholdsvis lette å kjenne att. Ein skal i så måte vere merksam på at tidleg utvikla 1,5- åringar kan ha fått ein ganske offwhite farge på dei nye jekslane alt i jakta, og soleis likne eldre dyr ved visuell kontroll av kjeven (som vist på sett elg skjema ). Dei vanskelegaste aldersgruppene å skilje ved snitting er 2,5 og 3,5-åringane. Desse har høvesvis ein og to åringar (halvtannaåringane manglar åringar ). I alt såg underteiknande på ca. 2 tannsnitt denne sesongen, så erfaringa byrjar å bli stor og sjansen for feilavlesing liten. Gamle dyr er relativt lette å lese, så i desse aldersgruppene stemmer alderane bra. Sjølvsagt kan ein bomme med eit år på dyr som er år gamle, men avvika her vil vere små. Vi ser at der vert stadig fleire kommunar som snittar tenner. Vi har valt å samanlikne Hadeland med resultat frå Ringerike. Det kjem av at dei i Ringerike har snitta tenner sidan 1988 og ein kjenner alderen til over 1 elgar skote fram til og med 24! Vi vonar rapporten kjem til nytte for så vel kommunen som jegerane og rettighetshaverane. Hauggrend Lars Erik Gangsei Forsidebilete: Lars Øystein Gangsei. 2

3 Tittel: Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 24 Forfattarar: Lars Erik Gangsei Publikasjon: Oppdragsgivar: Landbrukskontoret for Hadeland Prosjektleiar: Lars Erik Gangsei, Faun Naturforvaltning AS Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Aldersregistrering av dei skotne elgane på Hadeland 24 er gjennomført ved hjelp av tannsnitt. Elgar bedømt til 1,5 år av jegerane er visuelt kontrollert. Bestandsberekning er gjennomført, samt vurdering av produksjonsutvikling i bestanden. Berekningane viser at elgtettheten truleg vart redusert til om lag det halve i perioden frå 1995 til 25, dvs. rundt 8 elg før jakt 25. Den totale kalvproduksjonen ser ut til å ligge i overkant av 2 kalvar (før jakt). Det er usikert om elgtettheten er tilstrekkjeleg redusert. Beiteregistreringar vil kunne vise om reduksjonen er tilstrekkjeleg tidlegare enn om ein bare følgjer produksjonene i elgbestanden. Vi rår til eit uttak rundt 2 elg i 25 noe avhengig av den kunnskap ein legg opp til å samle inn om beitegrunnalaget. Samandrag: Norsk Dato: Tal sider: 21 + vedlegg Emneord: Hadeland, Gran, Lunner, Jevnaker, elg, aldersregistrering Utgivar: Faun Naturforvaltning 387 Fyresdal Tlf , fax Epost: post@fnat.no Web: 3

4 Innhald Samandrag... 5 Materiale og metode... 6 Aldersregistrering:... 6 Bestandsberekning... 6 Bestanden midt i jakta... 6 Vekt, gevir... 6 Resultat... 7 Hovudtal for dei skotne elgane Vekt og gevirutvikling hjå oksar... 9 Vekt hjå kyr Bestandsutvikling Kjønnsforhold Produksjon og kondisjon Jaktpress Diskusjon og forvaltningsforslag Vurdering av berekningane Uttak Konklusjon Vedlegg

5 Samandrag For 24 vart dei skotne elgane frå Hadeland aldersregistrert. Aldersregistreringane og opplysingar om dei einskilde individa er lagra på eit eige rekneark, i tillegg til at dei ligg som vedlegg til denne rapporten. Elgane på Hadeland viser ei vekt- og gevirutvikling med alder som fell saman med utviklinga i andre kommunar. Oksane ser ut til å vokse fram til 7 års alder, både med omsyn til gevir og vekt. Sjølv om talgrunnlaget er spinkelt ser dei gamle (5 år +) oksane på Hadeland ut til å ha like mange taggar i krona som tilsvarande aldersgrupper i Buskerud og fleir enn elgen i Telemark og på Sørlandet. Kyrne på Hadeland stabiliserer slaktevektene i underkant av 17 kg i snitt frå 3-4 års alder. At kyrne stabiliserer vekta rundt 17 kg frå 3-4 års alder er ein trend som er typisk for alle elgbestandar vi har aldersmateriale frå. Dei eldre kyrne på Hadeland hadde ein snittalder på 7,5 år noe som er uvanleg høgt, medan oksane sin snittalder på 4,5 år er vanleg. Det er gjennomført berekningar av utviklinga i elgbestanden på Hadeland frå 1995 til 24. Berekningane viser at kalvproduksjonen i 25 vil ligge i overkant av 2 kalvar. Jaktuttaket på 23 elg i 24 ser ut til å redusere elgtettheten frå over 8 elg før jakt 24 til i underkant av 8 elg før jakt 25. Totalt synast elgtettheten å vere om lag havlvvert på Hadeland dei siste 1 åra. Frå 1988 til 24 er kalvraten på Hadeland dramatisk redusert og ligg per 24 på eit langt lågare nivå enn ønskjeleg, ned mot,5 kalv per ku. Samstundes indikerer ein auka hannkalvdel og stabile, brukbare, kalv- og ungdyrvekter rundt høvesvis 6 kg (+) og 125 kg at der er visse teikn til betring i elgbestanden på Hadeland som følgje av den reduserte tettheten. Ut frå dette er det vanskeleg å vite om elgtettheten er redusert til eit nivå under (den økologiske) bæreevna. Vi rår derfor til at ein gjennomfører beiteregistreringar i 25/ 6 for å undersøke om dei viktige beiteplantene framleis vert overbeita. Beiteregistreringar vil kunne gje svar på om tettheten er tilstrekjeleg redusert på eit tidlegare tidspunkt enn dersom ein bare følgjer med på produksjonen i elgbestanden. Om beiteregistreringar vert gjennomført rår vi til eit uttak i underkant av 2 elg i 25, noe som vil stabilisere elgtettheten fram til 26. Om ein ikkje gjennomfører beiteregistreringar, rår vi til eit uttak rundt 23 elg i 25 som i 24 for å redusere tettheten ytterlegare ut frå føre var prinsippet. 5

6 Materiale og metode Aldersregistrering: Elgane (samt 1 hjort) skote på Hadeland i 24 er aldersregistrert. Rådata ligg som vedlegg (1-3) til denne rapporten. I tillegg ligg dataa lagra på eit eige rekneark som er oversendt Landbrukskontoret for Hadeland. I samband med gjennomføring av kvalitetssikring i Faun er det laga ei rutine for snitting av elgtenner, kor framgangsmåten er gjort greie for i detalj. Denne rutinen er lagt ved som vedlegg (5) til rapporten. Bestandsberekning Bestandsberekninga som blir lagt til grunn i denne rapporten er utført etter ein metodikk utvikla i samarbeid med Solve Sæbø, UBM (tidlegare NLH). Metoden byggjer på dataintensive metodar innom statistikk og bruk av programmet WinBugs. Alderane til elgar skotne i år utan aldersregistreringar vert berekna ut frå dei kjente tala i 24, samt bruk av informasjon frå talmaterialet på Ringerike. Når ein tenkjer seg at alderane er kjente, tilpassar ein bestanden etter jakt 24 slik at jaktuttaka dei tidlegare åra vert så sannsynlege som råd. Til grunn for dette ligg der eit prinsipp om at dersom bestanden etter jakt 24 var kjent vil ein ved å leggje til tidlegare års jaktuttak kunne bestemme alle tidlegare års bestandar 1. Vi ber elles om at de tar kontakt med Lars Erik Gangsei ved Faun om de har meir inngåande spørsmål til metodikken. Bestanden midt i jakta I samanliknar mellom bestandsberekningar og sett elg (figurane 8, 1 og 12) har vi brukt bestand midt i jakta som samanlikningsgrunnlag. Vi har valt denne metoden sidan det stadig er ein spekulasjon om det er mest rett å samanlikne sett elg med før-jakt eller etterjakt bestanden. Den bestanden vi bereknar midt i jakta bør vere eit betre samanlikningsgrunnlag med sett elg. Bestanden midt i jakta er berekna ut frå føresetnad om at jaktutbyttet er størst i første del av jakta då elgtettheten er størst. Soleis vert dei første jaktdagane dei mest effektive og bestanden midt i jakta ligg litt nærare etter jakt- enn før jakt bestanden (sidan meir enn halvparten av elgen er tatt ut midt i jakta ). Desse effektane er ikkje veldig store, så det er ei god tilnærming er å sjå midt i jakta -bestanden som eit snitt av før- og etter-jakt bestandane. Vekt, gevir Utrekningane baserer seg på opplysingar frå aldersregistreringane. Bare individ med kjent alder, veid vekt/ kjent tal taggar osv. er med i berekningane. Grunnlaget for utrekningane er i stor grad gjort greie for i samband med resultatdelen. 1 Døme: tal kalvar før jakt 23 = tal åringar etter jakt 24 + skotne åringar 24 + skotne kalvar 23 + naturleg daude osv. 6

7 Resultat Hovudtal for dei skotne elgane 24 Tabell 1: Hovudresultat for oksar skote 24 (kalvar sterkt underrepresentert): Tal dyr %-av aldersreg. Snittvekt* Standardavvik, vekt**, , , , , , , , Dyr ikkje registrert i vedlegg 1 Sum Tabell 2: Hovudresultat for kyr skote 24 (kalvar sterkt underrepresentert): Alder Tal dyr %-av aldersreg. Snittvekt* Standardavvik, vekt**, , , , , , , , Dyr ikkje registrert i vedlegg 2 Sum *Bare dyr med veid vekt er tatt med **Standardavvik er eit mål for spreiing. De større spreiing vektene har, de høgare blir standardavviket. Som tommelfingerregel er det vanleg å rekne med at 68 % av observasjonane (vektene) vil ligge innom intervallet snittvekt standardavviket til snittvekt + standardavviket. 7

8 Kyr Eldre kyr 6,5+ 5,5 4,5 3,5 2,5 1,5, År Oksar År Eldre oksar 6,5+ 5,5 4,5 3,5 2,5 1,5,5 Figur 1: Tal kyr (øvst) og oksar (nedst) fordelt på aldersklasser i avskytinga på Hadeland i perioden

9 Vekt og gevirutvikling hjå oksar Gevirutvikling Tal taggar Alder 1 Figur 2: Gjennomsnittleg tal taggar for aldersgruppene 1,5 år til 9,5 år+ for oksar skote på Hadeland i 24 (n = 51). Grå strek viser +/- eit standardavvik. Vektutvikling Kg Alder 1 Figur 3: Vektutvikling for oksar (n=76) i høve til alder (enkeltobservasjonar med grå ruter, snitt med svart ruter,+/- standardavvik med svarte korte strek ). Figur 2 og 3 viser at oksar veks til dei er minst 6,5 år gamle, både med omsyn til vekt og gevir (tal taggar). For gevir er det ikkje tatt omsyn til om det er fjøl- eller stanggevir. Ein ser at både for vekter og tal taggar aukar spreiinga (standaravvika) med alder. 9

10 Samanlikning gevir 12 1 Tal taggar Alder 1 Figur 4: Snittal taggar hjå oksar etter alder. Hadeland med svarte ruter, og Ringerike ( , n=283) med X. Samanlikning vekt Kg Alder 1 Figur 5: Snittvekter hjå oksar etter alder. Hadeland med svarte ruter, og Ringerike ( , n=4322) med X. Figurane 4 og 5 viser at oksane skote på Hadeland i 24 synast å ha ei vekt- og gevirutvikling på line med oksane frå Ringerike. Ein har sett ein klar tendens på Ringerike til at dei eldste oksane (7,5 år +) ikkje lenger er fullt så tunge som dei var først på 199-talet. Sjølv om talmaterialet er lite for desse aldersklassene på Hadeland indikerer tala at den same trenden gjer seg gjeldande her, med ei utflating av snittvektene for oksar under 25 kg. 1

11 Vekt hjå kyr Vektutvikling Kg Alder 1 Figur 6: Vektutvikling for kyr (n=71) i høve til alder (enkeltobservasjonar med grå ruter, snitt med svart ruter,+/- standardavvik med svarte korte strek ). 25 Samanlikning vekt 2 15 Kg Alder 1 Figur 7: Snittvekter hjå kyr etter alder. Hadeland med svarte ruter, og Ringerike (1988-3, n=35) med X. Figur 6 og 7 viser at kyrne stagnerer i vekst ved 3-4 års alder. Det er naturleg å tenke seg at kyrne stopper veksten ved den alderen kor dei byrjar å produsere kalv. I så fall er kyrne i full produksjon frå og med 4-5 års alder på Hadeland. Snittvekta for kyr 3,5 år og eldre synast å vere noe lågare på Hadeland (rundt 165 kg) samanlikna med Ringerike kor desse vektene har vore stabile rundt 17 kg i perioden Også her er det statistiske materialet noe tynnt for å seie noe om forskjellane er reelle, eller om dei skuldast statistiske tilfeldigheitar. 11

12 Bestandsutvikling Elgtetthet 2,6 Tal elg midt i jakta ,45,3,15 Sett per dag År Figur 8: Berekning av totalt tal elg midt i jakta på Hadeland i perioden 1995 til og med 24 med svarte ruter. 95 % tryggleiksintervall (det er 95 % sikkert at den reelle verdien ligg i dette intervallet) er vist med grå strek. Sett elg per jegerdag er vist med svarte kryss (skala på høgre side).,8 Elgtetthet,6 Sett per dag,4,2, Figur 9: Samanlikning mellom sett per dag for Hadeland med svart trendline og svarte ruter og Ringerike med grå trendline og grå X. Av figurane 8 og 9 ser ein at elgtettheten på Hadeland synast å ha vore i kontinuerleg reduksjon sidan 1994/95. På Ringerike har ein hatt positiv respons på den harde bestandsreduksjonen i form av stabiliserte slaktevekter og reproduksjonsratar. Sett per dag er relativt sett litt sterkare redusert på Ringerike enn på Hadeland. Ein merkar seg og det svært År 12

13 låge nivået på sett per dag på Hadeland;,18 elg sett per dag i 24! Jegerane på Ringerike har sett,27 elg per dag i snitt dei siste 4 åra, noe som og er svært lågt samanlikna med dei fleste andre kommunar. Ein må likevel vere varsom med å samanlikne sett per dag direkte mellom kommunar. Kjønnsforhold 2,5 Kjønnsforhold 2 Ku per Okse 1,5 1, Figur 1: Ku per okse etter modellbestanden midt i jakta (svarte ruter ) med 95 % tryggleiksintervall (grå sterk) samanlikna med ku/ okseforholdet frå sett elg (kryss). Figur 1 viser relativt bra samsvar mellom kjønnsforholdet i den berekna bestanden og sett elg. Begge metodane viser eit betra kjønnsforhold dei siste 4 åra. Av figur 14 ser ein at frå 1994 til 1997 auka jaktpresset på kyrne, og frå 1997 og til 24 har ein skote om lag 2 % av dei sette kyrne. Erfaringsmessig må ein opp i mot så høg skutt av sett indeks for kyr for å få til ein effektiv tetthetsreduksjon. Ein ser og at presset på oksane framleis er høgare enn på kyrne. Figuren viser i tillegg at jegerane på Hadeland nyttar dei aller fleste skotsjansane dei har på kalv. Det er vanleg å ha ei målsetjing om 1,5 ku per okse, altså det nivået sett elg indikerer at ein har på Hadeland per 24, medan den berekna bestanden viser eit litt skeivare kjønnsforhold. Ein merkjer seg at denne berekninga er relativt usikker. År 13

14 Produksjon og kondisjon Kjønnsforhold blant kalvar 1,8 Hankalvdel,6,4, Figur 11: Del hanndyr i uttaket av kalv i perioden 1991 til 24. Dei grå strekane viser 95 % tryggleiksintervall for oksedelen blant kalvane (under føresetnad om lik sjanse for å skyte okse- og kukalvar). År Kalvproduksjon 1 2 Kalv per ku,8,6,4,2 1,8 1,6 1,4 1,2 Kalv per kalvku År 1 Figur 12: Kalv per ku etter modellberekningane (svarte ruter) og sett elg (kryss). Kalv per kalvku frå sett elg med svarte firkantar. 95 % tryggleiksintervall med grå strekar. 14

15 Slaktevekter kalvar og ungdyr, Gran Kg Figur 13: Gjennomsnittleg slaktevekt for ungdyr (kryss) og kalv (svarte ruter) i Gran kommune i perioden (etter tal frå Landbrukskontoret på Hadeland). Figur 11 viser at hannkalvdelen var minkande i perioden Hannkalvdelen synast etter dette å ha auka noe att, og i 24 vart det igjen felt over 6 % hannkalv. Ein har sett nøyaktig same trend på Ringerike. Diverse undersøkingar (mellom anna frå Vega i Nordland på elg og øya Rum utanfor Skotland med hjort) viser at i bestandar med god kondisjon og høg oksedel vert det født (klar) overvekt av hannkalvar. Den auka hannkalvdelen er i så måte eit positivt teikn på Hadeland. Kalv og ungdyrvekter (jamfør tabell 1 og 2, samt figur 13) ser ut til å ha vore stabile dei siste 9 åra, kanskje svakt aukande. Ungdyrvektene i 24 på 13 kg i snitt er akseptabelt. Kalvproduksjonen (kalvraten) på Hadeland er eit sorgens kapittel. Jegerane på Hadeland er svært gode til å skyte kalvar, noe som kan føre til at sett kalv per ku indeksen vert noko lågare enn det reelle kalv per ku (før jakt). Det er likevel heva over tvil at kalvproduksjonen er vesentleg redusert frå 1988 til 24, og at den ligg på eit langt lågare nivå enn ønskjeleg. Når det gjeld tvillingkyr er det berre å konstantere at desse i praksis ikkje finnast per 24. Det er heilt usannsynleg at dette skuldast høg del unge kyr i bestanden. Av i alt 56 aldersregistrerte eldre kyr (2,5 år og eldre) var heile 39 stk (7 %) minst 5,5 år gamle, altså i tvillingalder. Erfaringane frå Ringerike er heilt samanliknbare. Ved hard bestandsreduksjon synast ein å stabilisere, og delvis auke slaktevektene for kalvar og ungdyr att. Det synast som om det tar lenger tid før kalvproduksjonen reagerer. Hadeland er komen ned på eit sørgjeleg nivå når det gjeld kalvproduksjonen, og det vert ei hovudutfordring å auke denne i åra som kjem. År 15

16 Jaktpress Skutt av sett,5,4,3,2, Figur 14: Sjanse for at ein okse blir skutt gitt at han blir sett ( svarte ruter ) og tilsvarande for kalvar (svarte kryss) og kyr (svarte firkantar) i perioden 1988 til 24 frå sett elg. År Figur 14 viser at oksar og kalvar framleis har størst sjanse til å bli skote gitt at dei blir sett. Hadeland skil seg ut frå mange andre område ved at kalvane har større sjanse for å bli skotne enn oksane, vanlegvis er jaktpresset på kalvar lågare enn på oksar, men høgare enn for kyr. Skutt okse av sett okse har vore mellom 25 og 35 % i så å seie heile perioden, noe som er lågt samanlikna med andre område og ein vesentleg faktor for at ein på Hadeland har eit akseptabelt kjønnsforhold trass reduksjon av tettheten. Skutt ku av sett ku har vore rundt 2 % frå 1997, og ein merkjer seg at fram til 1993 var kyr lite utsett for å bli skote på Hadeland (bare 1 av 1 sette kyr vart skote). 16

17 Diskusjon og forvaltningsforslag Vurdering av berekningane Det er vist 95 % tryggleiksintervall i mange av berekningane. Dette intervallet legg til grunn kjente aldrar for alle skotne dyr i perioden 1995 til 24, noe ein ikkje har på Hadeland. I realiteten er berekningane meir usikre. Tryggleiksintervalla er likevel tatt med fordi dei gir eit klart uttrykk for at berekningane er usikre, nokon er svært usikre. Som ein ser er det dessverre slik at berekningane for 24 er meir usikre enn for tidlegare år. Den berekna bestanden og sett elg stemmer nokonlunde med kvarandre med omsyn til kalvproduksjon, kjønnsforhold og tetthetsutvikling, sjølv om der er nokon avvik. Dette indikerer at berekningane viser dei relle trendane. Samstundes viser det at der er knytt ein betydeleg usikkerhet til berekningane. Berkningane vert sikrare de fleire år ein har med aldersregistreringar. Renterekningsmetoden Ei enkel bestandsberekning (etter Hans Bergan, skogbrukssjef på Ringerike) kan gjerast etter følgjande metode (bare avhengig av sett elg og felt elg): Variablar og parametere: = Elgbestand etter jakt år 1 X 1 X 2 = Elgbestand etter jakt år 2 e = Tetthetsendring frå år 1 til 2 etter sett elg. e = -6 til -12 % (snittreduksjon i sett per dag i perioden ) r = Kalvprosent i bestanden år 2, r = " sett kalv totalt år2" " sett ku + okse totalt år2" m = Naturleg vinterdødlegheit. m = 5 % K = Tal skotne elg år 2 (jaktuttak). Likningar: 1) Tal elg etter jakt år 2 = Tal elg etter jakt år 1 + tetthetsendring år 1 til 2. = X 1 X + Med symbol: * ( e) 2 1 2) Tal elg etter jakt år 2 = Tal elg etter jakt år 1 naturleg daude + kalvar født år 2 jaktuttak X ( X * )*( + r) K 1 Med symbol: ( 1 m) Ved å setje 2 inn i 1 får vi: 2 = 1 17

18 K X = 1 * og med det: ( r e m m r) K * ( 1 + e) ( r e m m r) X = 2 * For Hadeland gir dette følgjande resultat: Tabell 3: Parametere i renterekningsmodellen og bestand før og etter jakt etter denne berekninga r,38,33,33,42,34,32,36,28,34,31 K Etter jakt (X2) Før jakt Berekna bestand - "Rentebestand" Tal elg før jakt Figur 15: Samanlikning av elgtetthet før jakt etter den berekna bestanden (svarte kryss) og renterekningsmetoden (svarte ruter). Trendlina basert på renterekningsmetoden. Som ein ser er utslaga i renterekningsmetoden og sett per dag betydelege frå år til år. Sett per dag, renterekningsmetoden og den berekna bestanden viser alle ein stabilt minkande tetthet (jamfør figur 8 og 15). Renterekningsmetoden viser og ein tetthet av same storleik som den berekna bestanden. Soleis stemmer den berekna bestanden svært godt med både sett elg og renterekningsmetoden. Om ein i tillegg ser på tal kalvar ein veit vart fødd i 22, dvs. minimum 146 (kalvar skote i 22 + åringar skote i ,5-årimgar skote i 24) og samanliknar dette med berekna tal kalvar før jakt 22, 239, er det rimeleg å tenke seg at der har døydd 3 naturleg (ca. 5 % i to år), og dermed er om lag 6 attlevande 2,5-åringar. Alt i alt tyder samanlikningane med sett per dag, renterekningsmetoden og vurdering av tal kalvar født i 22 at berekningane viser den reelle trenden i bestandsutviklinga, og rett storleik på bestanden før jakt 25. År 18

19 Uttak 25 Vurderingane gjeld regionen som eining, vi er sjølvsagt klar over at der finst regionale forskjellar. Hadeland har ein mykje lågare kalvproduksjon i bestanden enn ønskjeleg, og denne er tydeleg redusert frå Samstundes har hannkalvdelen auka etter den krafiget reduskjonen i tetthet og kalv- og ungdyrvekter er stabilisert på noe nær eit akseptabelt nivå. Elgtettheten synast å vere minst halvert i løpet av dei ti siste åra, og sett per dag er blant dei lågaste vi kjenner frå Sør-Noreg. Erfaringa frå andre kommunar er at når ein slik produksjonsreduksjon finn stad har det samanheng med for høg elgtetthet. Samstundes er erfaringa frå Ringerike at ein får tidlegare positiv respons på hannkalvdel og slaktevekter etter tetthetsreduksjon samanlikna med kalvraten. Sjølv om kalvraten er sørgjeleg på Hadeland er der teikn til betring for slaktevektene og hannkalvdelen. Dei skotne eldre kyrne (minst 2,5 år gamle) på Hadeland 24 hadde ein snittalder på 7,5 år, noe som er uvanleg høgt samanlikna med andre kommunar og klart viser at det ikkje er noe problem at kyrne er for unge. Tilsvarande var oksane i snitt 4,5 år, noe som er eit vanleg nivå. Det synast klart at hovudgrunnen til den reduserte produksjonsevna på Hadeland er at ein over lang tid har hatt for høg elgtetthet. Samstundes er tettheten mykje redusert og det bør vere håp om at tettheten per 24 er under det økologiske bærenivået. I den delen av Gran som soknar til Øvre Romerike Elgregion kjem det til å bli gjort beiteregistreringar våren 25. Vi rår til at dette og vert ei prioritert oppgåve i resten av området. Dette vil styrke vurderingsgrunnlaget i framtida si elgforvaltning og vise om der er vilkår for å stabilisere, kanskje forsiktig auke, elgtettheten att. Om der vert gjort beiteregistreringar i 25/ 26 vil vi råde til at ein satsar på eit uttak som stabiliserer elgtettheten fram mot 26, dvs. eit uttak rundt 18 i 25. Om eventuelle beiteregistreringar framleis viser overbeiting må ein vere førbudd på å redusere tettheten, dvs. auke avskytinga att, i 26. Dersom ein ikkje legg opp til beitergistreringar rår vi til eit uttak i 25 som i 24 (23 elg) for å redusere tettheten ytterlegare mot 26. Det vil trygge at ein kjem under bærenivået, eller i alle høve nærmar seg dette. Tabell 4, 5 og 6 (neste side) viser dei berekna endringane i før jakt bestanden frå 24 til 26 med tre ulike uttak i 25. Tabellane byggjer på føresetnadar om,55 kalv per ku, 5 % vinterdødelegheit for alle alders- og kjønnsklasser og lik del hann- og hokalvar. Ein skal merkje seg at i tabellane er det endringa frå 24 til 26 som visast, i dette ligg det at der allereie er skjedd ein klar reduksjon frå 24 til 25 som ikkje kan påverkast. 19

20 Tabell 4: Minimums, truleg og maksimumsbestand før jakt i 24, 25 og 26 ved eit jaktuttak i 25 på 18 dyr fordelt på 6 kalv 6 ku og 6 oksar (inkl. åringar). Minimum Truleg Maksimum Før jakt 24 Før jakt 25 Jaktuttak 25 Før jakt 26 Kalv Ku Okse Sum Kalv Ku Okse Sum Kalv Ku Okse Sum Endring % -11 % -2 % Tabell 5: Minimums, truleg og maksimumsbestand før jakt i 24, 25 og 26 ved eit jaktuttak i 25 som i 24. Minimum Truleg Maksimum Før jakt 24 Før jakt 25 Kalv Ku Okse Sum Kalv Ku Okse Sum Kalv Ku Okse Sum Jaktuttak Endring Før jakt % -18 % -8 % Tabell 6: Minimums, truleg og maksimumsbestand før jakt i 24, 25 og 26 ved eit jaktuttak i 25 på 3 dyr fordelt på 1 kalv 1 ku og 1 oksar (inkl. åringar). Minimum Truleg Maksimum Før jakt 24 Før jakt 25 Jaktuttak 25 Før jakt 26 Kalv Ku Okse Sum Kalv Ku Okse Sum Kalv Ku Okse Sum Endring % -28 % -16 % 2

21 Konklusjon Det ser ut til at elgtettheten på Hadeland er minst halvvert i løpet av dei siste 1 åra. Uttaket på 23 elg i 24 vil truleg føre til redusert elgtetthet og med det ein bestand på om lag 8 elg før jakt i 25, av desse i overkant av 2 kalv. Auka del hannkalvar og stabile, brukbare, slaktevekter for kalvar og ungdyr indikerer at tetthetsreduksjonen har gitt positiv respons på Hadeland. Samstundes er kalvproduksjonen svært langt frå tilfredsstillande. Vi rår til at ein satsar på beiteregistreringar for å fastslå om elgtettheten er tilstrekkeleg redusert så tidleg som råd. Om dette vert gjennomført rår vi til eit uttak på i underkant av 2 elg for å stabilisere elgtettheten fram mot 26. Om ein ikkje ser seg tent med å gjennomføre beiteregistreringar rår vi til eit uttak i 25 som i 24, på rundt 23 elg. Dette vil redusere elgtettheten ytterlegare fram mot 26. I alle høve er det viktig å framleis halde jakttrykket oppe på kyr og ikkje auke jakttrykket på oksar. Særskilt bør der vere vilkår for å ta ut ein del einslege kyr i området. 21

22 Vedlegg 1: Aldersregistrerte oksar på Hadeland 24. 2: Aldersregistrerte kyr på Hadeland 24. 3: Aldersregistrerte hjort på Hadeland 24. 4: Transparentgrunnlag for figurane. 5: Rutine aldersregistrering av hjortevilt. 22

23 Vedlegg 1: Oksar 24 Reg. nr. Ref.nr Kommune Vald Jaktleder 49 3 Gran Gran Vest Storvald Aksel Hofsmarken Gran alm x 5 2, Gran Gran Almenning Anders Bergsrud Østås , Gran Gran Almenning Anders Bergsrud Østås , Gran Gran Almenning Anders Bergsrud Østås , Gran Sortungen Anders Kværn x 6 5, Gran Gran Almenning Anders Stensrud Østås , Gran Gran Almenning Anders Stensrud Østås , Gran B.S. Arne Erik Løvbrøtte , Gran B.S Arne Erik Løvbrøtte x 14 6, Gran Gran Almenning Arne Lien Østås x 6 4, Gran Bjørn Svenerud , Gran Bjørn Svenerud , Gran Carl Jonas Overn , Gran Gran Grunneierlag Einar Helmer x 5 5, Gran Gran Grunneierlag Einar Helmer x 1 5, Gran Badstua Eivind Seigerud x 7 5, Gran Badstua Eivind Seigrud x 2 2, Gran Bjørneskog p. alm. Elling Wøien , Gran Bjørneskog p. alm. Elling Wøien , Gran Bjørneskog p. alm. Elling Wøien , Gran Gran Almenning Emil Nilsen Østås , Gran Gran Almenning Halvard Lunder Leirsjø x 5 2, Gran Kjær Harald Bereheim Øst , Gran Kjær Harald Bereheim Øst x 15 6, Gran 13 Harald Molstad , Gran B&T Almenning Harald Tanum , Gran Ingvald Løvbøtte x 4 1, Gran Ingvald Løvbøtte x 1, Gran Gran Vest Storvald Iver Engeli , Gran Gran Almenning Jan Westerberg Østås , Gran BS Jonny Dammen , Gran Gran Almenning Kjell Morstad Østås , Gran B&T Almenning Kjell Slette Veståsen , Gran Brandu almenning Lars Eillingbø Eidsand , Gran 2. Eidsand Lars Ellingbø , Gran 3 Lars R. Elnæs , Gran Nørst i Lars Strande , Gran Nørst i Lars Strande , Gran Nørst i Lars Strande , Gran Gran Østås Morten Morstad x 4 2, Gran B.S. Morten Teslow , Gran B&T Almenning Oddvar Straxrud Fjorda , Gran Gran Almenning Paul-Ivar Briskelund Østås , Gran Gran Almenning Paul-Ivar Briskelund Østås x 1 6, Gran Gran Vest Roar Jønnes U.B x 2 1, Gran Gran Vest Roar Jønnes U.B x 4 3, Gran Gran Vest Roy Arild Fossum U.B , Gran Gran Vest Roy Arild Fossum U.B , Gran Brandbu grunneierforsteinar Stabæk x 5 4, Gran Gran Almenning Thor Morten Morstad Østås , Gran Gran Almenning Thor Morten Morstad Østås , Gran Gran Almenning Tore Grina Østås , Gran B&T Almenning Øyvind Sørli Jernbane x 4 3, Gran B&T Almenning Øyvind Sørli Jernbane x 8 4, Gran B&T Almenning Øyvind Sørli , Gran Brandbu almenning Åsbjørn Jonny Dammen ,5 Jaktfelt Felt dag Felt måned Felt år Veid vekt Antatt vekt Fjølhorn Stanggevir Ant. tagger Alder Tvillingkalv 23

24 Reg. nr. Ref.nr Kommune Vald Jaktleder Jevnaker Geir Dalbu , Jevnaker Grunneierlaget Gudbrand Røste , Jevnaker Jevnaker almenning Hans Høgnes Midre de x 2 1, Jevnaker Johan Fredrik Bärnholdt Rønneru x 7 6, Jevnaker Karl Jacob Nøkleby , Jevnaker Karl Jacob Nøkleby , Jevnaker Karl Jacob Nøkleby , Jevnaker Karl Jacob Nøkleby , Jevnaker 4. Mo vald Kristian Pettersen , Jevnaker 4. Mo vald Kristian Pettersen , Jevnaker Jevnaker almenning Per Olimb Østre De , Jevnaker Jevnaker almenning Thom Thomassen V.ås x 7 3, Jevnaker Jevnaker almenning Thom Thomassen V.ås , Lunner Lunner almenning Arne Krogseter , Lunner Lunner almenning Bjarne Monsrud x 1 6, Lunner Lunner almenning Egil Grina Midre fe x 1 6, Lunner Lunner Grunneierlag Hans Kristian Skau Østre ret x 4 4, Lunner Lunner almenning Per Godli x 6 5, Lunner Lunner almenning Tor-Egil Svarstad , Lunner Lunner almenning Trond-Arne Fjeld 1. Kamp x 2 1,5 Jaktfelt Felt dag Felt måned Felt år Veid vekt Antatt vekt Fjølhorn Stanggevir Ant. tagger Alder Tvillingkalv 24

25 Vedlegg 2: Kyr 24 Reg. nr. Ref.nr Kommune Vald Jaktleder Jaktfelt Gran Gran Vest StoAksel Hofsmarken Gran alm x 1 9, Gran Gran AlmenniAnders Bergsrud Østås , Gran Sortungen Anders Kværn , Gran Sortungen Anders Kværn , Gran Sortungen Anders Kværn , Gran Gran AlmenniAnders Stensrud Østås , Gran Gran AlmenniAnders Stensrud Midt , Gran Gran AlmenniAnders Stensrud Østås , Gran Arne Erik Løvbrøtte , Gran B.S Arne Erik Løvbrøtte , Gran B.S Arne Erik Løvbrøtte , Gran Bjørn Svenerud , Gran Bjørn Svenerud , Gran Carl Jonas Overn , Gran Badstua Eivind Seigrud , Gran Badstua Eivind Seigrud , Gran Bjørneskog p.elling Wøien , Gran Gran AlmenniEmil Nilsen Østås , Gran Gran AlmenniHalvard Lunder Leirsjø , Gran Kjær Harald Bereheim Øst , Gran Kjær Harald Bereheim Øst , Gran B&T Almenn Harald Tanum , Gran B&T Almenn Harald Tanum , Gran Harald Tanum , Gran B.S Harald Tanum , Gran Ingvald Løvbøtte x 1 8, Gran Ingvald Løvbøtte x 9, Gran Ingvald Løvbøtte , Gran Gran Vest StoIver Engeli , Gran Gran AlmenniJan Westerberg Østås , Gran Gran AlmenniKjell Morstad Østås x 12, Gran B&T Almenn Kjell Slette Veståsen x 1 5, Gran B&T Almenn Kjell Slette Veståsen , Gran Gran Vest Knut Grinaker Trøna-St x 1 9, Gran Brandu almenlars Eillingbø Eidsand , Gran 2. Eidsand Lars Ellingbø x 1 5, Gran 3 Lars R. Elnæs , Gran 3 Lars R. Elnæs , Gran Nørst i Lars Strande , Gran Gran Østås Morten Morstad , Gran B.S Morten Teslow , Gran B&T Almenn Morten Teslow , Gran Gran Vest Nils Ragnar Bølviken U.B x 1 5, Gran B&T Almenn Oddvar Straxrud Fjorda , Gran Gran AlmenniPaul-Ivar Briskelund Østås , Gran Gran Vest Roar Jønnes U.B , Gran Roger Løvbrøtte x 1 5, Gran Gran Vest Roy Arild Fossum U.B ,5 6 5 Gran Gran Vest Steinar Nyhus U.B x 4, Gran Brandbu GrunSteinar Stabæk , Gran Gran AlmenniThor Morten Morstad Østås , Gran Gran AlmenniThor Morten Morstad Østås , Gran Gran AlmenniTore Grina Østås , Gran Gran AlmenniTore Grina Østås , Gran Brandbu StorvØyvind Soli x 6, Gran B&T Almenn Øyvind Sørli , Gran Gran Grunnei Åge Lindstadhagen Søndre ø , Gran Gran AlmenniAage Lindstadhagen Østås , Gran Gran AlmenniAage Lindstadhagen Østås ,5 Felt dag Felt måned Felt år Veid vekt Antatt vekt Melk i jur Ant. kalv Alder Tvillingkalv 25

26 Reg. nr. Ref.nr Kommune Vald Jaktleder Jaktfelt Jevnaker Gudbrand Røste Grunneie x 1 4, Jevnaker Gudbrand Røste Grunneie , Jevnaker Karl Jacob Nøkleby , Jevnaker 4. Mo vald Kristian Pettersen , Lunner Vestre BygdreAsbjørn Andersen , Lunner Lunner almen Bjarne Monsrud x 5, Lunner Lunner almen Egil Grina Midre fel , Lunner Lunner almen Even Løken x 8, Lunner Lunner almen Jan Egil Olsen (?) , Lunner Lunner almen Per Godli x 8, Lunner Lunner GrunnThorleif Tingelstad Vestre R x 6, Lunner Lunner almen Tor-Egil Svarstad , Lunner Lunner almen Trond-Arne Fjeld 1. Kampe ,5 Felt dag Felt måned Felt år Veid vekt Antatt vekt Melk i jur Ant. kalv Alder Tvillingkalv Vedlegg 3: Hjort 24 Reg. nr. Ref.nr Kommune Vald Jaktleder Jaktfelt Felt dag Felt måned Felt år Veid vekt Antatt vekt Fjølhorn Stanggevir Ant. tagger Alder Tvillingkalv Født år Merknad Gran Nørst ilars Strande ,5 Bukk 26

27 Vedlegg 4: Transperentgrunnlag. 27

28 Gevirutvikling Tal taggar Alder Gjennomsnittleg tal taggar for aldersgruppene 1,5 år til 9,5 år + for oksar skote på Hadeland i 24 (n = 51). Grå strek viser +/- eit standardavvik. 28

29 Vektutvikling Kg Alder Vektutvikling for oksar (n=76) i høve til alder (enkeltobservasjonar med grå ruter, snitt med svart ruter,+/- standardavvik med svarte korte strek ). 29

30 Samanlikning gevir 12 1 Tal taggar Alder Snittal taggar hjå oksar etter alder. Hadeland med svarte ruter, og Ringerike ( , n=283) med X. 3

31 Samanlikning vekt Kg Alder Snittvekter hjå oksar etter alder. Hadeland med svarte ruter, og Ringerike ( , n=4322) med X. 31

32 Vektutvikling Kg Alder Vektutvikling for kyr (n=71) i høve til alder (enkeltobservasjonar med grå ruter, snitt med svart ruter,+/- standardavvik med svarte korte strek ). 32

33 Samanlikning vekt Kg Alder Snittvekter hjå kyr etter alder. Hadeland med svarte ruter, og Ringerike (1988-3, n=35) med X. 33

34 Elgtetthet 2,6 Tal elg midt i jakta ,45,3,15 Sett per dag År Berekning av totalt tal elg midt i jakta på Hadeland i perioden 1995 til og med 24 med svarte ruter. 95 % tryggleiksintervall (det er 95 % sikkert at den reelle verdien ligg i dette intervallet) er vist med grå strek. Sett elg per jegerdag er vist med svarte kryss (skala på høgre side). 34

35 Elgtetthet,8,6 Sett per dag,4,2, År Samanlikning mellom sett per dag for Hadeland med svart trendline og svarte ruter og Ringerike med grå trendline og grå X. 35

36 Kjønnsforhold 2,5 2 Ku per Okse 1,5 1, Ku per okse etter modellbestanden midt i jakta (svarte ruter ) med 95 % tryggleiksintervall (grå sterk) samanlikna med ku/ okseforholdet frå sett elg (kryss). År 36

37 Kjønnsforhold blant kalvar 1,8 Hankalvdel,6,4, Del hanndyr i uttaket av kalv i perioden 1991 til 24. Dei grå strekane viser 95 % tryggleiksintervall for oksedelen blant kalvane (under føresetnad om lik sjanse for å skyte okse- og kukalvar). År 37

38 Kalvproduksjon 1 2 Kalv per ku,8,6,4,2 1,8 1,6 1,4 1,2 Kalv per kalvku År 1 Kalv per ku etter modellberekningane (svarte ruter) og sett elg (kryss). Kalv per kalvku frå sett elg med svarte firkantar. 95 % tryggleiksintervall med grå strekar. 38

39 Skutt av sett,5,4,3,2, År Sjanse for at ein okse blir skutt gitt at han blir sett ( svarte ruter ) og tilsvarande for kalvar (svarte kryss) og kyr (svarte firkantar) i perioden 1988 til 24 frå sett elg. 39

40 Vedlegg 5: RUTINE ALDERSREGISTRERING AV HJORTEVILT Ansvarlig for rutinen: Lars Erik Gangsei Rutinen beskriver handlingsmønsteret fra hjortevilttenner er mottatt i tannkonvolutter. Innsamling av tenner i tannkonvolutter er gjort greie for i en egen prosedyre (Dokument 4.13, Prosedyre for innsamling av hjortevilttenner ). Materiell Utstyr: -Leitz kryostat 172 Digital -16 cm C-profil kniver (Sendes Tamro med. lab, Skårersletta 55, 1473 Lørenskog for sliping) -Mikroskop, Zenith Ultra 4L - Tuber beståande av PVC-rør (3 mm) i ca. 5 cm lange stykker, dekka av gasbind festa med strikk i den eine enden og fortløpende nummerert med vannfast tusj. Frå venstre: Leitz kryostat, mikroskop og tuber med nummer, gasbind og strikk. Forbruksmateriell og kjemikalier: Chemi-Teknik as, Tvetenveien 3, 666 Oslo leverer følgende: -Saltsyre 37 % PA -Hematoxylin II i.h.t. Gill -OCT-Compound -Aquamount Gurr -Objektglasset (Elka Objektträger No. 246) -Dekkglass (No.99) -Preparatkasser, plast, 1 objekt/ kasse Behandling av kjemikalier foregår etter retningslinjer beskrevet i HMS-plan (dokument 2.2). Dok.4.4 Godkjent av: / dato:tg / Revidert dato: LEG / Versjon 1 4

41 Punktvis beskrivelse av handlingsmønsteret: Det skal foreligge prosjektbeskrivelse og arbeidsavtale (Basert på dokument 4.1/2/6 og 4.7). Disse skal foreligge hos daglig leder og i elektronisk form i mappe med følgende plassering: Server /Faun Naturforvaltning AS/Prosjekt/Elgforvaltning/Aldersregistrering/ Oppdragsgiver / Årstall For mindre parti med tenner (<5 stk.) som kommer inn uten avtale følges samme rutine, men disse opplysninger lagres til slutt under samlemappa: Server /Faun Naturforvaltning AS/Prosjekt/Elgforvaltning/Aldersregistrering/ Diverse 1) Opprettelse av oppdragsperm : Det opprettes en perm for dokument tilhørende oppdraget, merka: Aldersregistrering + Årstall + Oppdragsgiver. Flere oppdragsgivere kan plasseres i samme perm med skilleark. 2) Opplysninger fra tannkonvoluttene Opplysningene fra tannkonvoluttene legges inn i ei excellfil med navnet: Tenner i syre + dato og plasseres under: Server /Faun Naturforvaltning AS/Prosjekt/Elgforvaltning/Aldersregistrering/ Mal for fila finner man på samme plassering: Server /Faun Naturforvaltning AS/Prosjekt/Elgforvaltning/Aldersregistrering/ Mal-Tenner i syre.xlt Tabellen under er klippt ut fra fila, felt med x fylles ut v.h.a. opplysninger fra tannkonvoluttene, dersom det mangler opplysninger settes tabellkollonnen åpen: Reg. nr. Felt elg nr Kjønn Kommune Vald Jaktleder Jaktfelt Felt dag Felt måned Felt år Veid vekt Antatt vekt Melk i jur Ant. kalv Fjølhorn Stanggevir Ant. tagger Alder Tvillingkalv x x x x x x x x x x x x x x x x x Tube nr Tippa alder 3) Visuell sortering, registreringsnummer og tubenummer, tippe alder. Etter at opplysningene er lagt inn taes tennene ut av konvolutten. Fra alle dyr som er gitt alderskategori 2,5 år eller eldre legges ei tann i ei ledig tube. For tannsett hvor det på konvolutten er kryssa av for at dyret er 1,5 år, men hvor tennene ser ut til å stamme fra et eldre dyr (tydelige slitekanter, tannstein, mye kalk i rota eller tydelige brune streker i emaljen) legges også en tann i ledig tube. Tennene som legges i tuber gies fortløpende registreringsnummer fra 1 og oppover (starter på 1 for hver oppdragsgiver). Nummeret føres inn under kolonna Reg. nr. i i registreringsfila og skrives i øvre høyre hjørne av tannkonvolutten. Tubenr. og tippa alder (visuelt) legges inn i registreringsfila, jamfør tabellen under pkt. 2. For kalver og dyr som er oppgitt å være 1,5 år (og tennene visuelt ser ut til å være det) legges det ikke tenner i tuber. Alderne registreres direkte i registreringsfila (jamfør tabell under pkt. 2). Disse tennene gis et fortløpende registreringsnummer fra 11 Dok.4.4 Godkjent av: / dato:tg / Revidert dato: LEG / Versjon 1 41

42 (eventuelt 21 eller 31 slik at registreringsnummera for eldre dyr (tannprøver) kan nummereres fra 1 og oppover uten dobbeltnummerering). Registreringsnummeret føres som for eldre dyr i registreingsfila og på tannkonvolutten. Tannkonvolutter med registreringsnummer og gjenverende tenner legges fortløpende i pappesker merka med oppdragsgiver og årstall. 4) Dekalsinering: 5) Snitting 6) Farging 7) Skylling Tennene blir dekalsinert ved å bruke ca. 5 % saltsyreløsning. 6 deler vann og 1 del saltsyre 37 % PA blandes. Syra blandes i friluft. Vernebriller, frakk og hansker brukes. Husk: Syre i vann går an, vann i syre er uhyre. Vanlige plastbøtter brukes til å ha syreløsningen i. Tubene med tennene settes i syreløsningen. Tennene kontrolleres daglig ved å kjenne med fingrene på dem om de er myke nok. Vernebriller, hansker og frakk skal brukes. Når der ikke lenger er hardt bein igjen i tennene settes de i vannbad med gjennomstrømning i minst 1 døgn. Øvre del av tanna (den emaljerte delen) blir skjært bort med skalpell. Tannrota snittes på langs ved hjelp av kryostaten. Tannrota festes til objektbordet ved hjelp av OCT- Compound og nedfrysning til ca 25 C. 4-6 snitt med innstilling 2/ 1 mm tas fra sentrum av tanna og legges tilbake i samme tube. Tuben med snitta settes til farging i Hematoxylinløsning II i.h.t Gill i 3 minutter. Etter 3 minutter taes tuba opp og settes i vannbad med gjennomstrømming. Skyllinga holder på over minst ei natt. 8) Lage preparat Gasbindet i bunnen av tuben taes av og snitta vaskes ut av dette/ bunnen av tuben i et grunnt (ca 5 mm) vannbad. Alle snitt fjernes fra tuben/ gasbindet (kontrolleres visuelt) og gasbindet festes til tuben igjen med strikk og på vranga. Reg. nummeret til tanna i den aktuelle tuba finnes fra fila Tenner i syre + dato og overføres til objektglasset med vannfast tusj. Oppdragsgivers initialer skrives på på før reg. nummeret, og årstall under nummeret. Fra vannbadet overføres 3-5 snitt til objektglasset. En stor dråpe aquamont Gurr legges oppå snitta og et dekkglass klemmes fast. Dok.4.4 Godkjent av: / dato:tg / Revidert dato: LEG / Versjon 1 42

43 9) Avlesning Preparata leses av med mikroskop. Antall åringer i tannsementen avleses og alderen er lik antall åringer + 1,5 (jamfør f. eks. Grue, H. & Jensen, B Review of the formation of Incremental Lines in Tooth Cementum of Terrestrial Mammals. Communucation no. 162 from Viltbiologisk Station, Kalø, 841 Rønde, Denmark.). Alderen føres inn i registreringsfila. Preparatet legges i preperatboks som merkes med oppdragsgiver og årstall. Fra venstre: Mikroskopsnitt med åringer, preparat med merking, preparatkasse med preparat. 1) Rådatafil Opplysningene fra Regsitreringsfila legges over til ei rådatafil hvor kyr og okser er skillt fra hverandre på egne regneark, med tilhørende opplysninger. Tubenr. og tippa alder overføres ikke rådatafila. Rådatafila gis navnet: Rådata + oppdragsgiver + årstall.xls. Eksempel: Rådata Fyresdal 23.xls. Fila med opplysninger passordbeskyttes. Fila lagres under: Server /Faun Naturforvaltning AS/Prosjekt/Elgforvaltning/Aldersregistrering/ Oppdragsgiver / Årstall Mal for rådatafila finner man på: Server /Faun Naturforvaltning AS/Prosjekt/Elgforvaltning/Aldersregistrering/ Mal-rådata.xlt Dok.4.4 Godkjent av: / dato:tg / Revidert dato: LEG / Versjon 1 43

44 I hvilken systemsammenheng er rutinen plassert: Rutinen er plassert under prosessen Produkssjonstyring. Hvem kan godkjenne og endre rutinen: Daglig leder godkjenner rutinen. Lars Erik Gangsei har ansvaret for å foreslå eventuelle endringer i rutinen. Dok.4.4 Godkjent av: / dato:tg / Revidert dato: LEG / Versjon 1 44

Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 2004

Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 2004 Hauggrend 387 Fyresdal Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 24 Tlf: 35 6 77 Fax: 35 6 77 9 Epost: post@fnat.no Utarbeida av: -Lars Erik Gangsei Oppdragsgjevar: Mars

Detaljer

Bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2005

Bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2005 Faun rapport -6 Fyresdal Næringshage 87 Fyresdal Tlf. 5 6 77 Fax. 5 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 5 Oppdragsgiver: Landbrukskontoret for Hadeland (Kommunene

Detaljer

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2006

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2006 Faun rapport 015-2007 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2006 Oppdragsgiver:

Detaljer

Faun rapport 009-2009

Faun rapport 009-2009 Faun rapport 009-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Landbrukskontoret for Hadeland Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord På Hadeland har det

Detaljer

Rådata for: Elg på Hadeland Fellingsår: 2009

Rådata for: Elg på Hadeland Fellingsår: 2009 Rådata for: Elg på Hadeland Fellingsår: 2009 Vald: 01 Gran Vest storvald Valdansvarlig Jaktfelt: 1 Gran almenning veståsen Jaktleder: Anders Stensrud 1 Hann 3. 10 147 2 1,5 2 Ho 21. 10 169 5,5 3 Hann 23.

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 2004

Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 2004 Hauggrend 387 Fyresdal Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 24 Tlf: 35 6 77 Fax: 35 6 77 9 Epost: post@fnat.no Utarbeida av: -Lars Erik Gangsei Oppdragsgjevar: Februar 25

Detaljer

Status for elgbestanden og råd for avskyting i Rauland-, Nedre Vinje- og Øyfjell driftsplanområder. Oppdragsgjevar: -Vinje kommune

Status for elgbestanden og råd for avskyting i Rauland-, Nedre Vinje- og Øyfjell driftsplanområder. Oppdragsgjevar: -Vinje kommune Hauggrend 387 Fyresdal Status for elgbestanden og råd for avskyting i Rauland-, Nedre Vinje- og Øyfjell driftsplanområder Tlf: 35 6 77 Fax: 35 6 77 9 Epost: post@fnat.no Utarbeida av: -Lars Erik Gangsei

Detaljer

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008.

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008. Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Elg (Alces alces) http://no.wikipedia.org/wiki/elg I tillegg til sin egenverdi som art, et flott innslag i naturen og derfor viktig for friluftslivet, så betyr elgen

Detaljer

Faun rapport 016-2010

Faun rapport 016-2010 Faun rapport 16-21 Bestandsvurdering for elg og hjort i Nedre Telemark etter jakta 29 Oppdragsgivere: -Skien -Siljan -Porsgrunn -Drangedal kommuner Forfatter: Lars Erik Gangsei og Anne Nylend Forord Vi

Detaljer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer Faun rapport 022- Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune Ole Roer Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger for elg i Sarpsborg etter jakta.

Detaljer

Forord Vi vil takke kommunene i Nedre Telemark for oppdraget med å vurdere elg- og hjortebestanden etter jakta 2007.

Forord Vi vil takke kommunene i Nedre Telemark for oppdraget med å vurdere elg- og hjortebestanden etter jakta 2007. Faun rapport 14-28 Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg og hjort i Nedre Telemark etter jakta 27 Oppdragsgivere:

Detaljer

Bestandsplan xxxxxxxx årsleveområde for hjort Vedteken på skipingsmøte

Bestandsplan xxxxxxxx årsleveområde for hjort Vedteken på skipingsmøte Bestandsplan xxxxxxxx årsleveområde for hjort 217-22 Vedteken på skipingsmøte. 217. 1 Føreord Dette er bestandplanen for Bestandsplanområde i kommunane Naustdal, Flora, deler av Bremanger og deler vav

Detaljer

Bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 2005

Bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 2005 Faun rapport 7-26 Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 25 Oppdragsgiver: Ringerike kommune VILTFORVALTNING

Detaljer

Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014

Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014 Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014 Oppdragsgivere: Søndre Land kommune, Søndre Land Viltlag, Fluberg Vest driftsplanområde og Fluberg Øst

Detaljer

Vurdering av hjorteviltbestander

Vurdering av hjorteviltbestander Aldersregistrering av hjortevilt Vurdering av hjorteviltbestander -Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Om Faun Naturforvaltning AS Faun har lang og bred erfaring med aldersbestemming av hjortevilt,

Detaljer

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2007

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2007 Faun rapport 017-2008 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2007 Oppdragsgiver:

Detaljer

1. Øvre Romerike Elgregion ØRE

1. Øvre Romerike Elgregion ØRE 1. Øvre Romerike Elgregion ØRE 1.1 Områdebeskrivelse Området er avgrenset av E6 i øst og Rv4 i vest, og inkludere de deler av Gran og Lunner kommuner i Oppland som er organisert i Øvre Romerike Elgregion

Detaljer

Faun rapport 011-2009

Faun rapport 011-2009 Faun rapport 11-29 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Søndre Land etter jakta 28 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke Søndre Land kommune

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 003-2013 Oppdragsgiver: Søndre Land Kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av, vil jeg

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 010-2015 Oppdragsgiver: ValHal elgregion Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Takk til ValHal elgregion

Detaljer

Bestandsplan Sogndal og Luster årsleveområde for hjort

Bestandsplan Sogndal og Luster årsleveområde for hjort Bestandsplan Sogndal og Luster årsleveområde for hjort 2016-2018 Vedteken på skipingsmøte 25 april 2016. Per Ivar Lomheim per.ivar.lomheim@sfj.no Områdeavgrensing Det har gjennom prosjektarbeid med arbeidsmøter

Detaljer

Faun rapport 010-2012

Faun rapport 010-2012 Faun rapport 010-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Stange etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Stange kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil på vegne av takke for oppdraget

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (6 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 6. februar 2015 Elgregionråd

Detaljer

Vinje kommune. Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta Hauggrend 3870 Fyresdal.

Vinje kommune. Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta Hauggrend 3870 Fyresdal. Hauggrend 387 Fyresdal Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 23 Tlf: 35 6 77 Fax: 35 6 77 9 Epost: post@fnat.no Utarbeida av: -Lars Erik Gangsei Februar 24 Oppdragsgjevar:

Detaljer

Velkommen til hjortakveld

Velkommen til hjortakveld Velkommen til hjortakveld Måndag 1. september Uggdal, Tysnes Opning: Velkomen til Hjortakveld! Hjortejakta 27: Oppsummering, resultat m.m. Hjortejakta 28: Avskytingsprofil, målsetjingar m.m. Forvaltningsplan

Detaljer

Til jaktlaga i Flora kommune

Til jaktlaga i Flora kommune Til jaktlaga i Flora kommune Oppsummering av jakta i 2011 Av ei tildeling på tilsaman 894 dyr vart det felt 679 dyr som gjev ein fellingsprosent på 76 %. Dette var ein liten oppgong frå året før då det

Detaljer

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Fet og Sørum (øst) (1 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 1 Elgregionråd

Detaljer

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandssituasjon... 4 4. Målsetning for planperioden...

Detaljer

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden Revsnes Hotell Bygland, 5.3.215 v/magnus Stenbrenden Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg-

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 12-21 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Søndre Land etter jakta 29 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Ole Bjørn Bårnes Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Kristin Halvorsen

Detaljer

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden Rosfjord Strandhotell, Lyngdal 01.04.2014 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler,

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1997 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Vi håper rapporten er til nytte i forvaltningen av elg i Sør-Aurdal. Vi takker med dette jegerne for et plettfritt innsamla tannmateriale.

Vi håper rapporten er til nytte i forvaltningen av elg i Sør-Aurdal. Vi takker med dette jegerne for et plettfritt innsamla tannmateriale. Faun rapport 013-2007 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 2006 Oppdragsgiver:

Detaljer

Årsmøte i Øvre Guddal Storvald

Årsmøte i Øvre Guddal Storvald Årsmøte i Øvre Guddal Storvald Dato: Torsdag 06.03.2014 kl 20:00 Stad: Guddal Skule Saksliste: Sak 1: Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjent utan merknader Sak 2: Val av 2 personar til å skrive

Detaljer

Faun rapport 011-2012

Faun rapport 011-2012 Faun rapport 011-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil med dette, på vegne

Detaljer

BESTANDSPLAN. ovreguddal.storvald.com

BESTANDSPLAN. ovreguddal.storvald.com BESTANDSPLAN Øvre Guddal Storvald 2011 2013 Innhaldsliste: Del 1: Innleiing...3 Planområde...3 Areal...3 Medlemmar...3 Planperiode...4 Hovudmål og delmål...4 Del 2: Status og vurderingar...5 Hjorteviltstammens

Detaljer

Bestandsplan Ytre Sogn og Sunnfjord årsleveområde for hjort

Bestandsplan Ytre Sogn og Sunnfjord årsleveområde for hjort Bestandsplan Ytre Sogn og Sunnfjord årsleveområde for hjort 2016-2018 Vedteken på skipingsmøte 4 april 2016 Leiar :Morten Torvund morten.torvund@hoyanger.kommune.no Områdeavgrensing Bestandsplanen har

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 016-2014 Oppdragsgiver: ValHal elgregion Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi retter en takk

Detaljer

Elektronisk registrering av sett hjort og slaktevekter

Elektronisk registrering av sett hjort og slaktevekter Elektronisk registrering av sett hjort og slaktevekter Det er no opna for elektronisk registrering av sett hjort og felte dyr med slaktevekter gjennom www.settogskutt.no (På smarttelefon: app frå Norges

Detaljer

Utviklingstrekk for hjortebestanden I Bestandsplanområde 13 Jølster Aust Basert på Sett Hjort og fellingsstatistikk

Utviklingstrekk for hjortebestanden I Bestandsplanområde 13 Jølster Aust Basert på Sett Hjort og fellingsstatistikk Utviklingstrekk for hjortebestanden I Bestandsplanområde 13 Jølster Aust Basert på Sett Hjort og fellingsstatistikk Fagrapport 3-215 1 Forord Utmarksavdelinga til Vestskog As takkar for oppdraget og vonar

Detaljer

Side 1 av 13. Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13. Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2009-2011 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandsituasjon... 4 Søndre Land kommune...4

Detaljer

Faun rapport 003-2012

Faun rapport 003-2012 Faun rapport 003-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Froland etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Froland kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Undertegnede vil herved takke for oppdraget

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett elg i 14 28 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Bestandsplan søre Kvinnherad og Åkrafjorden årsleveområde for hjort

Bestandsplan søre Kvinnherad og Åkrafjorden årsleveområde for hjort Bestandsplan søre Kvinnherad og Åkrafjorden årsleveområde for hjort 2016-2018 Vedteken på skipingsmøte Rosendal 25 april 2016 Lars Børge Sæberg leiar for bestandsplanområdet lbs@knett.no Områdeavgrensing

Detaljer

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2014 var 506 (snittvekt 5,1 kg). I 2014 vart det fanga 1153 laks (snittvekt 5,4 kg), det nest beste resultatet som

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 002-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Sør-Aurdal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Takk til jegerne i Sør-Aurdal

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

2014/

2014/ Notat Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesdirektør organisasjon Referanse 2014/12154-1 17.02.2014 Dato Sjukefråvær i Hordaland fylkeskommune 2013 Samandrag Samla sjukefråvær

Detaljer

Elgbeitetaksering i Vinje 2006

Elgbeitetaksering i Vinje 2006 Faun rapport 34-26 Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 post@fnat.no Elgbeitetaksering i Vinje 26 Oppdragsgivar: Vinje kommune VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING

Detaljer

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2013 var 492 (snittvekt 5,1 kg). I 2013 vart det fanga 977 laks (snittvekt 5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

20/15 Hovudutval for teknisk, landbruk og naturforvaltning 24.04.2015. Forslag til forskriftsendring - heving av minsteareal i daa for hjort

20/15 Hovudutval for teknisk, landbruk og naturforvaltning 24.04.2015. Forslag til forskriftsendring - heving av minsteareal i daa for hjort Vågå kommune Arkivsak: 2012/162-39 Arkiv: Saksbehandlar: Laila Nersveen Utv.saksnr Utval Møtedato 20/15 Hovudutval for teknisk, landbruk og naturforvaltning 24.04.2015 Forslag til forskriftsendring - heving

Detaljer

Søndre Land Viltlag. Bestandsplan for elg og hjort Ole Martin Aanonsen. Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS

Søndre Land Viltlag. Bestandsplan for elg og hjort Ole Martin Aanonsen. Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS Bestandsplan for elg og hjort 2017-2021 Ole Martin Aanonsen Søndre Land Viltlag Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Innhold 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse...

Detaljer

I samarbeid med: Lars Erik Gangsei. Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune

I samarbeid med: Lars Erik Gangsei. Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Faun rapport 7-6 Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 5 Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune VILTFORVALTNING

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum

Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum Antall felte elg Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum 1.1 Områdebeskrivelse Området omfatter vestre del av Nittedal kommune, Oslo kommune nord for E6 samt hele Asker og Bærum. Region Vest er relativt

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1985 2006 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

SAK 03/2018 FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2018

SAK 03/2018 FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2018 Dato... 07.06.2018 Vår Ref... ES-5908/18 Arkiv... K46 Saksnr... 18/743 Deres Ref... SAK 03/2018 FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2018 Forslag til vedtak: Med hjemmel i forskrift om forvaltning

Detaljer

Fangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2

Fangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2 FANGST OG SKJELPRØVAR I SOKNA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 1995-2016 var 775 laks (snittvekt 2,4 kg) og 240 sjøaurar (snittvekt 0,9 kg). I 2016 vart det fanga 918 laks og 134 sjøaure, begge delar

Detaljer

Vi ønskjer å sende ei stor takk til Lasse Mathiesen for god hjelp ved overlevering av eit svært oversikteleg materiale.

Vi ønskjer å sende ei stor takk til Lasse Mathiesen for god hjelp ved overlevering av eit svært oversikteleg materiale. Faun rapport 010-2007 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 2006 Oppdragsgjevar:

Detaljer

Tynningsfiske i Skrevatn Rapport 2010

Tynningsfiske i Skrevatn Rapport 2010 Faun rapport 026-2011 Tynningsfiske i Skrevatn Rapport 2010 VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING evar Helge Kiland og Lars Egil Libjå Faun rapport 026-2011: Tittel: Tynningsfiske

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i Midt-Troms 1985 2006 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 001-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Ringerike kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Nok et år takk til Liv og Hans

Detaljer

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Perioden 2006-2013, kilde www.hjorteviltregisteret.no Fellingsresultat i 2013 : 233 av 249 tildelt, en fellingsprosent på 93,6 %. Gjeldende kommunal målsetting for

Detaljer

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Vest-Agder v / Morten Meland Kvinesdal 3. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Informasjonsmøte før jakta 2019

Informasjonsmøte før jakta 2019 Informasjonsmøte før jakta 2019 Dalsøyra 22. august 2019 Halvor L. Brosvik Konsulent vilt, skog- og jordbruk, Gulen kommune Agenda: 1. Forvaltningsplan for hjort, Gulen kommune 2019 2023. 2. Minsteareal

Detaljer

Bestandsplan for hjortevilt i Iveland godkjent

Bestandsplan for hjortevilt i Iveland godkjent Bestandsplan for hjortevilt i Iveland 219-221-godkjent Iveland viltlag Innhold Bestandsplanområdet Iveland viltlag... 2 Elg... 2 Bestandstall elg i Iveland... 2 Fellingstall for Iveland... 2 Kjønns- og

Detaljer

Faun rapport 004-2012

Faun rapport 004-2012 Faun rapport 004-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg på Ringerike etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Ringerike kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden 1 Forord Denne rapporten er en av de første

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 004-2015 Oppdragsgiver: Ringerike kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord takker Ringerike kommune

Detaljer

ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I SNÅSA 2006. Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug

ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I SNÅSA 2006. Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I SNÅSA 6 Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug BÆREKRAFTIG FORVALTNING = Størst mulig uttak balansert mot minst mulig skogskade, trafikkskade

Detaljer

KOMMUNALE MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT

KOMMUNALE MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT DØNNA KOMMUNE Utvalg: UTMARKSNEMNDA Møtested: Dønnamann Møtedato: 25.02.2016 Tid: 08:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 ENDRING AV MINSTEAREAL FOR ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar,

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 009-2010 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Modum etter jakta 2009 Oppdragsgiver: -Modum kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Jeg håper rapporten skaper et godt grunnlag

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 013-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 2008 Oppdragsgjevar: -Vinje kommune Forfattar: Lars Erik Gangsei Føreord Vi ønskjer å takke jegerane i Vinje for

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 016-2011 Bestandsvurdering for elg og hjort i Hjartdal etter jakta 2010 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Elg og hjort i Vest-Agder 2016. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Vest-Agder 2016. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 005-2016 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Vest-Agder 2016 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Faun Naturforvaltning AS takker Vest-Agder fylkeskommune

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 012-2016 Oppdragsgiver: Søndre Land kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Faun rapport 012-2016:

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2008 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2008 5-6 Elgfellinger 1955-2008 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,

Detaljer

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden Strand Hotell Fevik, 03.04.2013 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler, «flått

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2012 samt årene 2003 2012 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (7 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald) Elgregionråd Øst Eidskog 7 vald 1 Elgregionråd

Detaljer

Faun rapport 022-2011

Faun rapport 022-2011 Faun rapport 22-211 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg og hjort i ValHal etter jakta 21 Oppdragsgiver: -ValHal Elgregion Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke ValHal Elgregion

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 MINSTEAREAL ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar. Ny forskrift

Detaljer

Styringsverktøy. 2. Hele tildelingen kan skje som valgfrie dyr. Tildelingen skjer da etter en godkjent bestandsplan og i henhold til 14.

Styringsverktøy. 2. Hele tildelingen kan skje som valgfrie dyr. Tildelingen skjer da etter en godkjent bestandsplan og i henhold til 14. Styringsverktøy. Hva styrer vi elgforvaltningen etter? Forskerne er ikke alltid like enige, og elgjegerne har mange meninger. Særlig elgjegere med hunder har en tendens til å ønske seg mange elg slik at

Detaljer

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Aust-Agder v / Morten Meland Kristiansand 2. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

Retningslinjer, målsetjing for hjorteforvaltning i Norddal kommune.

Retningslinjer, målsetjing for hjorteforvaltning i Norddal kommune. Retningslinjer, målsetjing for hjorteforvaltning 2014-2018 i Norddal kommune. Innleiing. Vedtekne i viltnemnda 30/4.2014 I samband med ny forskrift om hjorteforvalting FOR-2012-02-10-134 3 må kommunen

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR HJORT

BESTANDSPLAN FOR HJORT BESTANDSPLAN FOR HJORT INSTEDALEN STORVALD 1 INNHALDSLISTE DEL 1 INNLEIING 1.1 Planområde.3 1.2 Planperiode.3 1.3 Hovudmål og delmål...3 DEL 2 STATUS OG VURDERINGAR 2.1 Hjorteviltstammas utbreisle og trekkforhold...3

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 012-2014 Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av

Detaljer

1. Region Follo. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen

1. Region Follo. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen Antall felte elg 1. Region Follo 1.1 Områdebeskrivelse Follo Omfatter bestandsplanområdet Follo Elgregion, som er valdene Ski Viltstell og Kråkstad Grunneierlag i Ski kommune, samt hele Vestby, Ås, Frogn,

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje 2002

Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje 2002 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje 22 Hauggrend 387 Fyresdal Tlf: 35 6 77 Fax: 35 6 77 9 Epost: post@fnat.no Utarbeida av: -Lars Erik Gangsei Oppdragsgivarar: Februar 23 -Vinje kommune

Detaljer

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen Østskogen Storvald Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen (Tvillingku, 12. august 2011. Foto: Svein J. Pettersens viltkamera) Styret i Østskogen Storvald,

Detaljer