Felles styringsindikatorer for helsetjenestene i kommuner og sykehus. Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt 10/9-2010

Transkript

1 HELSE NORD-TRØNDELAG HF HELSEFAGLIG RÅDGIVER Vedlegg til SU-sak: 45/ Felles styringsindikatorer for helsetjenestene i kommuner og sykehus. Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt 10/ Oppdraget I brev av 10/ fra leder for samhandling i Helse Nord-Trøndelag, ble det med grunnlag i mandat fra Samarbeidsutvalget i Nord-Trøndelag oppnevnt en arbeidsgruppe, med oppdrag å utarbeide forslag til styringsindikatorer for helsetjenestene i kommuner og sykehus. Oppdraget er forankret i kap. 5.7 i Strategi for samhandling, godkjent inneværende år. I brevet ble arbeidsgruppen bedt om å vurdere hvilket statistikkgrunnlag som er ønskelig og mulig, ut i fra følgende spørsmål: Hvordan kan Helse Nord-Trøndelag støtte kommunene med data om forbruk av helsetjenester? Statistikkpakke med felles innhold til alle kommuner? Hva bør statistikkpakken inneholde? Når skal statistikkpakken leveres? Arbeidsgruppen bes vurdere eventuelle framtidige behov når det gjelder å utvikle et bredere datagrunnlag Mandatet er av retningsgivende karakter. Frist for sluttføring av arbeidet var satt til 18/ Arbeidsgruppen Arbeidsgruppen fikk følgende sammensetning: Iren Hovstein Haugen, avd.leder bistand og omsorg, Steinkjer kommune Bente Eidesmo, fagsjef helse og sosial, Overhalla kommune Bodil Dyrstad, kommuneoverlege, Stjørdal kommune Margunn Skjei Knudtsen, Nord-Trøndelag fylkeskommune Sigrun Bertnum, avd.leder Psykiatrisk klinikk, HNT HF Sveinung Aune, avd.leder data og analyse HNT HF Øivind Stenvik, helsefaglig rådgiver, HNT HF Arbeidsform Arbeidsgruppens medlemmer ble tilsendt et notat datert 10/9-10 med momenter og forslag relevante for oppgaven. Det ble gjennomført et møte 30/9-10 ved Steinkjer rådhus. Under dette møtet ble det utvekslet synspunkter på hvilke typer statistikk som er tilgjengelig og ønskelig. Møtet ga signal om at styringsdata skal gjelde både somatikk og psykiatri helseforetaket kan ha interesse av data fra kommunale helse- og omsorgstjenester begrepet sykeheim bør erstattes av begrepet heldøgns omsorg videre arbeid med oppgaven skulle gjennomføres ved elektronisk kommunikasjon eller telefonisk kontakt 1

2 Oppgaver for videre arbeid ble fordelt. Framdrift: Tilbakemelding med foreløpige kommentarer, forslag etc. ble satt til 15/10 Utsending av skisseforslag til rapport 22/10 Tilbakemelding med evt. justerte forslag og kommentarer innen 2/11 Utsending av endelig forslag 8/11-10 Ferdigstilling av rapport innen 15/11 Andre aktører Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har i forbindelse med Omsorgsplan 2015 utarbeidet en rapport på kommunenivå, bygget på data som kan være egnet til å synliggjøre ressursdisponering og utfordringer i kommunenes omsorgs- og sosialtjeneste, med utgangspunkt i KOSTRA og IPLOS. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag uttrykker interesse for å innlede et systematisk samarbeid med sikte på å samordne relevant informasjon i en felles rapportering. Det vil være ønskelig å utvikle standardiserte elektroniske rapporteringsprogram for kommuneprofiler som grunnlag for å beskrive utfordringer, endringer og forskjeller i helse- og omsorgstjenestene. Det er påpekt at det hittil har vært relativt liten etterspørsel etter slik systematisk rapportering, og at kunnskapen om data basert på KOSTRA-tall er begrenset innenfor de ulike tjenesteområdene. Ved å sette fokus på slike data gjennom bruk av systematiske rapporter vil det være mulig å styrke kunnskapen om hvordan helse- og omsorgstjenestene fungerer, og hvilke utviklingsmuligheter som foreligger. Kommunal rapport har utarbeidet et Kommunebarometer for enkeltkommuner innen pleie og omsorg, med grunnlag i KOSTRA-tall og data fra SSB. Det hentes ut ni nøkkeltall innenfor pleie og omsorg: o andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning o lege- og fysioterapitimer per beboer i sykehjem per uke (pluss til kommuner som ligger høyere enn snittet) o korrigerte bruttodriftsutgifter per kommunal institusjonsplass (pluss til kommuner som holder kostnadene nede) o korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av kommunale hjemmetjenester (pluss til kommuner som holder kostnadene nede) o aktivisering: pluss til kommuner som bruker en større andel av pleie- og omsorgsbudsjettet o Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i % av befolkningen >80 år: pluss til kommuner som har et høyt nivå av plasser med heldøgns pleie o System for brukerundersøkelser: pluss til kommuner som har etablert et system for å spørre brukere både i hjemmetjenesten og i sykehjemmene o Andel plasser avsatt for tidsbegrenset opphold: pluss til kommuner med en høy andel korttidsplasser o Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr. uke for brukere utenfor institusjon: pluss til kommuner som tildeler et høyt antall timer pr. uke Disse kriteriene danner grunnlag for såvel en fylkesvis som landsomfattende rangering av kommuner, basert på en poengskala fra 1 til 6. Hvilke erfaringer og synspunkter kommunene har på denne type rapportering, er ikke kjent. 2

3 Helsedirektoratet har i publikasjonen IS-1863 med tittel Hva kan offentlig statistikk si oss om prioriteringer i pleie- og omsorgstjenesten?, vist at offentlig pleie- og omsorgsstatistikk kan anvendes for å belyse prioriteringer i pleie- og omsorgssektoren. Den statistikken som blir benyttet er fra KOSTRA-publiseringen 15.juni 2010, foreløpig nasjonal statistikk publisert 8. juli 2010 og IPLOS-statistikk som ble publisert i november IPLOS er betegnelsen på et nasjonalt helseregister som skal danne grunnlag for nasjonal statistikk for pleie- og omsorgssektoren, hvor hensikten er å oppnå systematisert kunnskap og statistikk til kommunene og sentrale myndigheter kvalitetsutvikling av helsetjenesten god ressursutnyttelse, samt likeverdige og virkningsfulle tjenester KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering. Hensikten med KOSTRA er å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, og å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Uten å gå i detalj, kan noen av konklusjonene m.h.t. den utviklingen vi har hatt, gjengies slik: hjemmetjenestene prioriteres framfor institusjoner, - først og fremst som følge av en tilstrømning av yngre tjenestemottakere. Veksten har særlig vært drevet frem ved at pleie- og omsorgssektoren er blitt pålagt nye oppgaver gjennom HVPU-reformen, opptrappingsplanen for psykisk helse, helseforetaksreformen, rusreformen og LAR aldershjemsplasser nedprioriteres til fordel for boliger, mens antall sykehjemsplasser har hatt en moderat vekst. Utfasingen av aldershjemsplasser står i direkte sammenheng med veksten i serviceboliger og omsorgsboliger hjemmesykepleie prioriteres framfor praktisk bistand. Hjemmetjenestene er blitt mer medisinsk rettet, og utfasingen av aldershjemmene har samtidig ført til at medisinsk pleie har fått en sterkere plass også i institusjonsomsorgen økningen i medisinske tjenester synliggjør klart en utvikling mot en mer målrettet og intensiv bruk av ressursene, hvor innsatsen mer og mer konsentreres om tjenestemottakere med stor behov. kurative oppgaver er prioritert fremfor forebygging og sosial og praktisk bistand til de yngre eldre. Knapphet på ressurser har bidratt til denne utviklingen Helsedirektoratet peker deretter på hvordan statistikken kan være til nytte for å evaluere hvordan kommunene ivaretar Omsorgsplan 2015 og den utviklingen som kommer: Den største behovsveksten kommer etter I de kommende årene må perioden frem til da benyttes til å forberede og gjennomføre en gradvis økning av tjenestetilbudet gjennom utdanning og rekruttering av helse- og sosialpersonell Et sentralt satsningsområde i Omsorgsplan 2015 er å øke tilgangen på plasser i sykehjem og omsorgsboliger. Målgruppene vil være eldre, personer med langvarige somatiske sykdommer, personer med utviklingshemming og andre med nedsatt funksjonsevne, personer med psykiske og sosiale problemer Alle boenheter skal være tilpasset personer med demens. Utviklingen i antall beboere i boliger med heldøgns omsorg og antall plasser i institusjoner vil være en indikasjon på kommunenes prioriteringer i forhold til omsorgsplanen. Det er imidlertid store variasjoner mellom fylker og kommuner, som dels kan skyldes kommunenes ulike økonomiske situasjon, geografiske forutsetninger og behovsstruktur, - men også kommunenes valg av løsninger for å betjene befolkningen Kommunenes investeringer til formålet pleie og omsorg i KOSTRA-statistikken gir også et godt bilde av utviklingen på området Styrking av legetjenesten i sykehjem er nødvendig av flere årsaker. Kommunene har vært pålagt å gjennomføre lokale prosesser for å fastsette en lokal norm for legedekningen i sykehjem. 3

4 Beregninger viser at vedtatt lokal norm i kommunene vil gi en legedekning på 0,39 legetimer pr. beboer per uke for landet som helhet. Det meldes stadig at det er mangel på tilbud om habilitering/rehabilitering i kommunene. Statistikk for årene viser at den positive veksten i slike institusjonsplasser for perioden ikke er videreført i 2008 og Det er også store variasjoner mellom fylkene i andel institusjonsplasser som er avsatt tuil dette formålet (Nord-Trøndelag ligger i 2009 på 6,7, mens landsgjennomsnittet er 5,1). Det anbefales å vurdere samarbeid på tvers av kommunegrenser. Omsorgsplanen vektlegger betydningen av å opparbeide et tilstrekkelig tilbud av korttidsplasser som kan benyttes til medisinsk behandling ved akutt sykdom, utredning og observasjon, korttids pleie av kronisk syke, etterbehandling og rehabilitering etter sykehusopphold og omsorg ved livets slutt. Mellom 2004 og 2006 var det en markant økning av slike plasser. Økningen har vært svakere enn forventet etter Arbeidsgruppens medlemmer har underveis hatt anledning til å gi innspill og kommentere foreløpige utkast til rapport. Flere av arbeidsgruppens medlemmer har også benyttet disse foreløpige forslagene i drøfting med samarbeidende kolleger i enkelte kommuner. De tilbakemeldinger som er gitt, kan oppsummeres slik: Oppgaven er vanskelig blant annet i forhold til å bestemme hvilke indikatorer vi vil ha bruk for i årene framover. De avtaler vi inngår vil bli avgjørende i forhold til å velge indikatorer og definere avvik Det foreligger mange mulige styringsindikatorer. Kommer vi noe lengre med å kunne forstå ulikheter og ha forklaringsmodeller med så store mengder data som grunnlag? Kanskje bør det vurderes om man skal sette mer fokus på innleggelseskriterier og datafangst ved innleggelsestidspunktet som en årsak til ulik bruk av spesialisthelsetjenesten, og forhold i kommunen som er avgjørende i forhold til utskrivelse og overføring av pasient etter behandling i spesialisthelsetjenesten? Det finnes vel ikke noen tydelige svar på hvilke data helse- og omsorgstjenestene har behov for. Arbeidsgruppens medlemmer har i sitt arbeid heller ikke fremmet konkrete forslag på å fjerne noen elementer fra den listen som fremlegges i rapporten. Rapporten kan forhåpentligvis representere begynnelsen på et utviklingsarbeid. De kommentarene som er gitt, underbygger en viktig konklusjon: Samarbeidsutvalget bør ved sin behandling av rapporten ta standpunkt til hvordan det skal sikres at aktuelle data blir bearbeidet, kommentert og drøftet frem til anvendbare konklusjoner. Det vises for øvrig i det etterfølgende til selve rapporten. 4

5 Felles styringsindikatorer for helsetjenesten i kommuner og sykehus i Nord-Trøndelag sluttrapport 1. Bakgrunn Den vedtatte samhandlingsstrategien for helsetjenestene i Nord-Trøndelag setter som ett av flere mål at kommuner og sykehus skal utvikle og ta i bruk indikatorer som en del av grunnlaget for dialog og evaluering av samhandlingen. Det er påpekt at helsetjenestene i nåsituasjonen i liten grad har benyttet egnede styringsindikatorer og i beskjeden utstrekning gjennomført drøftinger av disse som ledd i et formalisert samarbeid. 2. Overordnete målsettinger gir føringer Flere overordnete målsettinger gir føringer for å utvikle og anvende slike indikatorer: Tjenestene skal være likeverdige og uavhengige av bosted Tjenestene skal dimensjoneres og organiseres ut fra brukernes behov og LEONprinsippet (evt. BEON) Tjenestene skal oppfylle definerte kvalitetsmål Forebyggende tiltak skal bidra til å bremse etterspørselen etter tjenester Tjenestene skal prioritere de brukerne som trenger det mest Oppgaver skal løses ut fra pasientenes medisinske behov (ikke ut fra hvilke løsninger som er økonomisk fordelaktige for den enkelte kommune eller det enkelte sykehus) Rettferdig fordeling av kostnader og evt. økonomiske gevinster I en fremtidsrettet strategi skal flere oppgaver overføres fra sykehus til kommuner 3. Hensikten med å utvikle og utveksle felles styringsindikatorer Det er betegnende for nå-situasjonen at aktørene i helsetjenesten hver for seg sitter med opplysninger som kan være nyttige for samarbeidsinstansene, uten at disse opplysningene systematisk blir utvekslet og anvendt til en analyse av totalsituasjonen. Kommunenes prioritering, ressursdisponering og organisering har utvilsomt innvirkning på etterspørselen av spesialisthelsetjenester, - på samme måte som helseforetakets ressurssituasjon, prioriteringspraksis og organisering virker tilbake på kommunene. I sum skal felles styringsindikatorer gi kommuner og sykehus et grunnlag for å drøfte og evaluere hvordan samhandlingen og oppgavedelingen fungerer i nå-situasjonen hvilke utfordringer som dominerer innenfor samhandlingsfeltet hvordan tjenesteytingen endrer seg fra år til år Kommuner og sykehus bør på dette grunnlaget kunne komme nærmere en felles virkelighetsoppfatning og ut fra denne, styre innsatsen mot felles mål. 4. Indikatorer fra helseforetaket, tilgjengelige i dag 4.1. Forbruksdata for spesialisthelsetjenester på kommune- og områdenivå pr innb., både for somatikk og psykiatri Heldøgns opphold Liggedøgnsforbruk Forbruk på ulike alderstrinn, gjerne koblet mot alderssammensetning i kommunen 5

6 4.1.4 Elektive tjenester, poliklinikk og heldøgns opphold Øyeblikkelig hjelp, poliklinikk og heldøgns opphold Polikliniske konsultasjoner, - nyhenviste og kontroller Reinnleggelser som ø.hj. innen 30 dager (forutsetning: samme lidelse) Innleggelser og konsultasjoner på utvalgte diagnosenivå, - dette må spesifiseres Forbruk av liggedøgn på utskrivningsklare pasienter Forbruksdata fra St. Olavs Hospital (som for HNT) Ambulante tjenester ( data på dette området er fortsatt på utviklingsstadiet) 4.2 Prioriteringspraksis, gjennomsnittlige ventetider, brudd på vurderingsgarantien og fristbrudd (gjelder for både somatikk og psykiatri) Statistikk på sykehusnivå og fagområde prioriteringspraksis gjennomsnittlige ventetider for avviklede pas brudd på vurderingsgarantien fristbrudd Merknad: i forhold til pkt : Prioriteringsveilederne er differensiert i anbefalinger m.h.t. max. ventetid, avhengig av sykdomskategori. Skal gjennomsnittlige ventetider deles opp i grupper etter hovedkapittel i ICD10: F 0-09; F10-19, F20-29; F30-39; F40-49, F60-69, F70-79, F90-99? 4.3 Avviksrapportering med grunnlag i Basisavtale for samhandling Meldinger fra kommunene til sykehusene tertialvis Meldinger fra sykehusene til kommunene - tertialvis 4.4 Etterspørsel/forbruk av rehabiliteringstjenester Antall henvisninger til rehabiliteringsinstitusjoner fra fastleger totalt, og fordelt på kommuner (evt. kommuneregioner, helseregion) Henvisningsrate målt i forhold til innbyggertall Antall henvisninger til de forskjellige rehabiliteringsinstitusjonene fordelt på kommuner (evt. helseregion) Antall (prosentvis andel) avslag totalt, og fordelt på kommuner (evt. helseregion) Fordeling av diagnoser for henvisninger som blir avslått fordelt på kommuner (helseregion) Aldersmessig fordeling av henviste pasienter Merknad: Denne statistikken genereres gjennom Felles Henvisningsmottak for Rehabilitering i Helse Nord-Trøndelag. Rapporteringen kan også utvides til å omfatte andel henvisninger som er innvilget rett til prioritert helsehjelp, etter som de aktuelle søknadene behandles som henvisning til spesialisthelsetjenesten. 4.5 Syketransportstatistikk - drosje Antall turer pr innbyggere Gjennomsnittlig kostnad pr. tur Antall kjørte kilometer pr. innbygger Samkjøringsgrad 6

7 4.6 Forbruk av liggedøgn på utskrivningsklare pasienter Kriteriene for å definere en pasient som utskrivningsklar (d.v.s. overføringsklar) er beskrevet i Basisavtale for samhandling. Forståelsen av begrepet praktiseres imidlertid forskjellig, og ut fra praksis i nå-situasjonen er denne statistikken forbundet med betydelig usikkerhet. Tilleggskommentarer: Det vil være mulig å utvikle andre typer data som kan være egnet for rapportering, - for eksempel Statistikk fra akuttmottakene med grunnlag i Triage/Akuttdatabase IPLOS-data fra sykehus, dersom dette verktøyet tas i bruk Statistikk for bruk av ambulanse (akuttoppdrag og overflyttingsoppdrag) Rapportering fra helseforetaket kan gjennomføres tertialvis, dersom dette er ønskelig. 5. Indikatorer fra kommunene, tilgjengelige i dag 5.1 IPLOS-data Diagnose pr. bruker Brukere med individuell plan Pleietyngde Andel hjemmetjenestemottakere fordelt på aldersgruppene 0-66 år, år og KOSTRA-tall (Kostraområde F pleie og omsorg, andre tjenester, kommunebildet nivå 2 og 3) Økonomi Netto driftsutgifter plo i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 5.2.2, institusjoner 5.2.2, hjemmeboende 5.2.3, aktivisering Personell Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem/årsverk av leger i sykehjem fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem/årsverk av fysioterapeut i institusjon Hjemmetjenesten Mottakere av hjemmetjenester pr innb. i aldersgruppene 0-66 år, år og Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandbehov > 67 år Andel innb. > 80 år i bolig med heldøgns bemanning Institusjoner Andel beboere på institusjon i aldersgruppene < 67 år, år og > 80 år Plasser i institusjon (prosent) av innbyggere >80 år Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold Andel av alle brukere som har omfattende bistandbehov Kommentarer: Det er gjort et utvalg av tilgjengelige opplysninger i KOSTRA. Tallene bør ha interesse ved vurderingen av mulige årsaker til ulikheter i forbruk av spesialisthelsetjenester og i 7

8 forhold til vurderingen av ressursbehov ved endret oppgavedeling mellom nivåene. Tallene bør også ha interesse i en sammenligning mellom kommunene, særlig i forhold til kommuner som inngår i regionale samarbeidsordninger. Det må klargjøres om slik rapportering og evaluering skal gjennomføres tertialvis, halvårsvis eller på årsbasis. Iren Hovstein Haugen har i notat datert 4/11 vist til at kommunene rapporterer KOSTRA-tall 1 gang årlig. Hun støtter forslaget om samrapportering for kommunene fra Fylkesmannen, i forbindelse med utarbeidingen av kommuneprofiler. 6. Ventetider og registrering av ventende til heldøgns kommunal institusjonsplass Det er gjennom de senere år flere ganger påpekt at pasienter som har behov for heldøgns kommunal institusjonsplass, til dels har betydelige ventetider, enten det handler om langtids opphold, rehabilitering eller korttids opphold. Det er også rapportert at praksis for registrering av ventende pasienter kan være variabel, i tillegg til at kriteriene for tildeling av plass ikke er entydige. I medieoppslag tas det til orde for at praksis må harmoniseres, slik at en får et korrekt bilde av situasjonen, og et bedre grunnlag for å sammenligne tilbudene mellom kommunene. Trondheim kommune v. kommunaldirektør Helge Garåsen opplyser 29/10-10 i et intervju med Adresseavisen at kommunen har satt følgende mål for tildeling av heldøgns institusjonsplass: Pasienter med behov for langtidsplass skal få tilbud om plass innen 6 uker Pasienter med behov for rehabilitering eller korttidsplass skal få tilbud innen 2 uker I Trondheim er situasjonen pr. dato at 32 personer ønsker sykehjemsplass, mens bare 12 personer er registrert som ventende i sykehjemskøen. I oppslaget er det også vist til at enkelte brukere får doble signaler: samtidig som de har mottatt avslag på søknad om plass, får de beskjed om at de fortsatt er registrert i ventelisten. I avisoppslaget opplyses det at 39 kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag hevder at de ikke har sykehjemskø. Blant disse er kommunene Verdal og Levanger i Nord-Trøndelag. Ut fra foranstående situasjon bør det være et utviklingsmål å komme frem til en felles målsetting og et kriteriegrunnlag for tildeling av heldøgns plass, - og en felles standard for registrering av ventende. Merknader: Iren Hovstein Haugen har i notat av 4/11 gitt følgende kommentarer: Det er tvil om hensiktsmessigheten av å utvikle felles kriterier for tildeling av HDO og institusjonsplasser, begrunnet i at kommunene har hatt ulik strategi i forhold til utbygging av omsorgsboliger med HDO og institusjonsplasser Felles standard for registrering av ventende er ønskelig Det er utvilsomt riktig at kommunene hittil har arbeidet ut fra ulike strategier. Hvordan vil dette melde seg som et problem når/dersom kommuner skal inngå mer forpliktende samarbeid på tvers av kommunegrensene? 7. Etterspørsel og behov for rehabiliteringstjenester behov for nytenkning Det vises til punkt 4.4, hvor felles henvisningsmottak for registrering av etterspørsel og forbruk av rehabiliteringstjenester på spesialistnivå kan danne en del av grunnlaget for å utvikle felles styringsindikatorer. Bakgrunnen for at spesialisthelsetjenesten er involvert i disponeringen av plasser i rehabiliteringsinstitusjonene, er at disse sorterer under bestemmelser i Lov om spesialisthelsetjenester. Allikevel er det en alminnelig oppfatning om at det ofte er vanskelig å trekke 8

9 klare skillelinjer mellom rehabiliteringsoppgaver som hører inn under det kommunale og det statlige ansvaret i helsetjenesten. Det fremtidige perspektivet for helsetjenesten bør gi et kraftig stimulus til å tenke nytt innen rehabiliteringsfeltet, og innebærer en oppfordring til å samarbeide om oppgavene på tvers av alle forvaltningsgrenser. Et eksempel som kan danne grunnlag for videre diskusjon foreligger allerede: Namdal rehabilitering. Her har 15 kommuner i fellesskap utviklet rehabiliteringsplasser for en stor del av befolkningen i Namdalen. Helse Midt-Norge har gjennom en anbudskonkurranse tildelt denne institusjonen midler for drift av 8 av institusjonens plasser. Ingen av de øvrige kommunene i fylket har inngått avtale om kjøp/drift av rehabiliteringsplasser ved institusjonene i Meråker eller Inderøy, hvor Helse Midt-Norge står for det meste av finansieringen av i alt ca. 55 plasser. Det er grunn til å reise flere spørsmål om den fremtidige organisering og drift av rehabiliteringstjenestene i fylket, - for eksempel: Hva er behovet (vi kjenner etter hvert etterspørselen)? Er det bestemte pasientgrupper som bør prioriteres? Er det på tide å oppheve skillet mellom kommunal og spesialisert rehabilitering, og i stedet utvikle bedre kriterier for prioritering og tildeling av rehabiliteringstjenester? Er anbudsprinsippet anvendbart for å sikre riktig prioritering og kvalitet? Bør rehabilitering være en interkommunal oppgave, forvaltet innenfor den enkelte kommuneregion? Samarbeidsutvalget utfordres til å drøfte disse spørsmålene, bl.a. med grunnlag i tilgjengelig statistikk fra Henvisningsmottaket for rehabiliteringstjenester. 8. Kommune/fylkesdata med grunnlag i HUNT-materialet Hele, eller deler av dette materialet planlegges vedlikeholdt i samarbeid med HUNT forskningssenter NTNU gjennom delundersøkelser og/eller evt. HUNT Forekomst og utviklingstrender Overvekt og fedme BMI Diabetes Hjerte- og karsykdom KOLS Kreft Kroniske smerter (fortrinnsvis muskel/skjelettplager) Psykiske plager 8.2 Levevaner Fysisk aktivitet Kost Røyking og snus Rus Fylkeskommunene skal være pådriver og koordinator i folkehelsearbeidet, herunder holde oversikt over helsetilstanden i fylket og vurdere faktorer som påvirker befolkningens helse (Kfr. Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet (2009)). Dette ansvaret vil trolig bli forsterket i ny 9

10 folkehelselov som planlegges å tre i kraft 1. januar Folkehelsemeldingen (St.meld. nr. 16, ) påpeker også fylkeskommunens rolle innen planlegging og utvikling. I tillegg er det gitt statlige og regionale føringer i Plan- og bygningsloven, Lov om helsetjenesten i kommunene (st.meld. nr. 20 ( ), Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller (St. meld. Nr. 47 ( ), Samhandlingsreformen, Felles fylkesplan for Nord-og Sør-Trøndelag, samt de strategiske planene for Helse Midt-Norge og Helse Nord-Trøndelag. Fylkeskommunen og 15 av kommunene i fylket har inngått avtale om folkehelsesamarbeid. Målsettingen er at alle kommunene skal inngå slike avtaler i løpet av første halvår Dette omfatter bl.a. tilbakeføring av HUNT-data til kommunene/regionene. En del av materialet er bearbeidet og ligger på nett (fordelt på kommune, region, alder, kjønn). Det blir utarbeidet en fylkesrapport, som vil omfatte kommunedata ved store geografiske forskjeller. Fylkeskommunen kan bidra med noen data allerede nå Kommentarer: Det bør legges link til disse dataene, eller det legges ut på en fast nettside under Samhandling helse og omsorg i Nord-Trøndelag. Det må klargjøres hvilke planer som foreligger for oppdatering av denne type statistikk. 9. Oppsummering/Anbefaling Foregående kapitler viser at det foreligger et omfattende datamateriale som kan danne grunnlag for dialog om helse- og omsorgstjenestens nå-situasjon og utfordringer i Nord-Trøndelag. I forhold til mandatet melder flere spørsmål seg: o Hvilke data, og hvilke kombinasjoner av data har størst interesse? o Hvor ofte skal data rapporteres? o Hvilke instanser er ansvarlig for innrapportering og presentasjon? o Skal materialet presenteres med, eller uten tekst? o Hva er Samarbeidsutvalgets rolle i forhold til å vurdere og evaluere data? o Skal det være en tilbakemeldingsrutine til Samarbeidsutvalget eller andre instanser? o Hvilke andre instanser enn kommuner og helseforetak skal ha tilgang til slike data? 9.1 Felles styringsindikatorer Følgende statistikk anbefales å inngå som felles styringsdata: Fra Helse Nord-Trøndelag HF Forbruksdata for spesialisthelsetjenester på kommune- og områdenivå pr innbyggere, både for somatikk og psykiatri, punktene til og med Data for prioriteringspraksis, gjennomsnittlige ventetider, brudd på vurderingsgarantien og fristbrudd, punktene til og med (gjelder både somatikk og psykiatri) Avviksrapportering med grunnlag i Basisavtale for samhandling, punktene og Etterspørsel og forbruk av rehabiliteringstjenester, punktene til

11 Fra kommunene/kommuneregionene Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning, punkt Legetimer og fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem, alt. årsverk av lege og fysioterapeut i sykehjem, punktene og Mottakere av hjemmetjenester pr innbyggere i aldersgruppene 0-66 år, år og 80+, punkt Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandbehov > 67 år, punkt Andel innbyggere > 80 år i bolig med heldøgns bemanning, punkt Andel beboere på institusjon i aldersgruppene 0-66 år, år og 80+, punkt Andel plasser i institusjon (prosent) av innbyggere > 80 år, punkt Andel plasser i institusjon avsatt til tidsbegrenset opphold, punkt Andel av alle brukere i institusjon som har omfattende bistandbehov, punkt I tillegg til rapportering med grunnlag i KOSTRA-tall bør det iverksettes et utviklingsarbeid med sikte på å oppnå felles målsettinger for ventetid til heldøgns plass i kommunale institusjoner for langtidsopphold, rehabilitering og korttidsplass felles kriteriegrunnlag for tildeling av slike plasser felles standarder for registrering av ventende til kommunale institusjonsplasser Kommune/fylkesdata med grunnlag i HUNT-materialet Forekomst og utviklingstrender, punktene til og med Levevaner, punktene til og med Rapporteringsfrekvens, og rapporteringsmåte Det vil være arbeidskrevende og trolig lite hensiktsmessig å ha en månedlig rapportering av slike data. Endringer/utviklingstrekk over lengre tid vil være mer pålitelig og egnet til evaluering Det anbefales at data fra Helse Nord-Trøndelag HF legges ut tertialvis på en nettside som gjøres tilgjengelig for aktuelle instanser. Data fra kommunene legges ut halvårlig, dersom det er mulig, - alternativt årlig. Nettsiden kan ha link til KOSTRA-tall, dersom det er behov for å hente ut flere data. Nettsiden får også en link til kommune/fylkesdata med grunnlag i HUNT-materialet, se punktene og Dette er data som i begrenset utstrekning vil være gjenstand for oppdatering innenfor kalenderåret Det anbefales at Samarbeidsutvalget blir forelagt årlige rapporter ledsaget av tekst som setter fokus på endringer, eller problemstillinger som bør drøftes. Behandlingen i Samarbeidsutvalget gjøres tilgjengelig gjennom møtereferat. 9.3 Ansvarlig for innrapportering Med utgangspunkt i de anbefalinger som er gitt, er også ansvaret for innrapportering klarlagt når det gjelder Helseforetaket. Det antas videre at fylkeskommunen kan ta ansvar for innrapportering av kommune/fylkesdata med grunnlag i HUNT-materialet. Rapportering av KOSTRA-data på kommunenivå er også ansvarsmessig entydig, men det reiser seg et spørsmål om hvilke instanser som har, eller kan ta ansvar dersom rapportering av slike data skal skje innenfor etablerte kommuneregioner. En mulighet kan være å innlede et samarbeid med 11

12 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, som allerede arbeider med å utarbeide kommuneprofiler i tilknytning til Omsorgsplan Dette krever oppfølging og nærmere avklaring. 9.4 Ressurser for bearbeiding og analyse av data De data som genereres i Helse Nord-Trøndelag er allerede i dag gjenstand for rapportering, og det er sannsynligvis ikke et stort merarbeid å legge slike data inn på et egnet nettsted. Imidlertid vil det være behov for å utvikle bruken av slike data fra en passiv distribusjon, til en mer aktiv bearbeiding og analyse av viktige utviklingstrekk, - for eksempel når slike data i en presentasjon skal følges av tekst. Arbeidsgruppen påpeker derfor at bearbeiding og analyse av data vil kreve en personellressurs med nødvendig kompetanse og innsikt. Arbeidsgruppen anbefaler også at organiseringen av oppgaven med analyse/presentasjon blir nærmere avklart. Skal oppgaven legges inn under Avdeling for data og analyse, eller under Fagstaben/FoU? 9.5 Innspill, kommentarer, tilbakemeldinger Det er innledningsvis i denne rapporten slått fast at hensikten med å utvikle og utveksle et sett av felles styringsindikatorer skal være å drøfte og evaluere o hvordan samhandlingen og oppgavedelingen fungere i nå-situasjonen o hvilke utfordringer som dominerer innenfor samhandlingsfeltet o hvordan tjenesteytingen endrer seg fra år til år slik at en gjennom dette kan komme nærmere en felles virkelighetsoppfatning og ut fra denne styre innsatsen mot felles mål. Ut fra denne målsettingen er det innlysende at aktører innenfor kommuner og helseforetak vil ha behov for bistand til å bearbeide og analysere indikatorene, slik at forståelsen og anvendelsen blir korrekt. Samarbeidsutvalget vil være en naturlig instans for mottak av spørsmål og kommentarer, og utvalget vil for sin del være avhengig av bistand til å behandle slike henvendelser. Samarbeidsutvalgets vurdering av styringsindikatorene må også bli en del av årsmeldingen, og skal sees i forhold til de handlingsplaner utvalget arbeider etter. I denne forbindelse må det klargjøres hvilken kompetanse og kapasitet som skal stilles til rådighet for slike oppgaver. Mest nærliggende vil dette være funksjoner knyttet til helseforetakets fagavdeling i samarbeid med koordineringsansvarlige i kommunehelsetjenesten. Dette må avklares før ordningen settes i verk, se for øvrig punkt Hvilke andre instanser skal ha tilgang til styringsindikatorene? I utgangspunktet bør slike data være åpent tilgjengelige for alle som arbeider innenfor helse- og omsorgskapitlet, for Fylkeskommunen, Fylkesmannen og for media. Dokumentasjon av utvalgte pasientgrupper som profiler på kommunenivå kan imidlertid være problematisk, ved at det i kommuner med små befolkningstall kan være kontroversielt å oppgi tallstørrelser på diagnosenivå. Det må avklares nærmere hvilke begrensninger som skal legges på slik informasjon, - eller vurderes om slik informasjon kan utarbeides på kommuneregion-nivå. 9.7 Iverksetting Målsettingen om å utvikle et sett av felles styringsindikatorer skal etter strategiplanen være på plass innen utgangen av Det anbefales at indikatorer under punktene 9.1.1, 9.1.2, og gjøres tilgjengelige tertialvis f.o.m. 1/1-2011, og at innføring av rapporter fra kommunenivå etter anbefalingen gjennomføres så snart ansvarsforholdene og et mulig samarbeid med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er avklart. Det gjenstår også å avklare hvordan Samarbeidsutvalget vil sikre tilgang til ressurser for bearbeiding og analyse av de data som rapporteres. 12

13 9.8 Utviklingsoppgaver Arbeidsgruppen viser til de utviklingsoppgaver som er omtalt under punktene 6: Ventetider og registrering av ventende til heldøgns kommunal institusjonsplass 7: Etterspørsel, behov og organisering av rehabiliteringstjenester, og anbefaler at dette tas inn som oppgave i handlingsplanen for På vegne av arbeidsgruppen Øivind Stenvik Helsefaglig rådgiver 13