Versjon Sluttrapport for prosjektet Kollektiv Alta

Transkript

1 Versjon Sluttrapport for prosjektet Kollektiv Alta

2 1. Organisering..s 3 2. Strategier og målsettinger.s 5 3. Universell utforming s 5 4. BRA midler.s 6 5. Veien videre s 7 6. Tilleggskommentar..s 8 Innholdsfortegnelse Bakgrunn Kollektiv Alta var et prosjekt i samarbeid med Finnmark fylkeskommune (FFK), Statens vegvesen (SVV) og Alta kommune. Prosjektet var finansiert av BRA midler og har hatt som hovedmålsetting å utarbeide en helhetlig plan for å få kollektivtilbudet i Alta tilgjengelig for alle, dvs universelt utformet. Etablering og oppfølging av kollektiv tilbud, herunder busstilbudet i Finnmark, er det staten og fylkeskommunene som har ansvaret for. Kommunene har tradisjonelt kun arbeidet med transporttjenester der de har lovpålagte oppgaver, som for eksempel skoleskyss. Prosjektet har avdekket at kommuner med en viss størrelse, som Alta, bør ha egne ressurser som følger opp tilretteleggingen i kollektivsambandet i samarbeid med fylkeskommunen. På fylkeskommunalt nivå vil man sjelden klare å få nok detaljkunnskaper i lokalmiljøer når trafikk- og bosettingsmønstre blir omfattende og mange. Prosjektet har derfor valgt å ha fokus også på andre områder enn kun universell utforming. Blant annet har man vurdert nye rutestrukturer i takt med boligfeltutbygginger, avgangsfrekvenser, hyppighet på rutetilbudene og andre løsninger som gjør tilbudet mer effektivt og attraktivt. I løpet av prosjektperioden, som har vart fra 2010 til og med 2012, har prosjektet konkret blitt bedt om å sammenstille innspill fra Alta kommune til nytt kollektivanbud for Finnmark som skal gjelde fra medio Dette arbeidet bygger videre på undersøkelser i regi av et tidligere felles kollektiv prosjekt i Alta (avsluttet 2010). Her er det både gjennomført spørreundersøkelser fra unge og arbeidsreisende (Norut 09), samt rapport fra utredningskonsulent med forslag på utvikling av busstilbudet i Alta (Visma utredning 09). Vårt prosjekt har i tillegg invitert alle relevante bygder rundt Alta til å komme med innspill, gjennom deres bygdelag eller idrettslag. Sluttrapporten vil klargjøre hva prosjektet har arbeidet med i form av strategiplan med tiltaksdel, men også inkludere innspillene til nytt kollektivtilbud fra

3 1. Organisering Prosjektet har vært et samarbeid mellom Finnmark fylkeskommune, Statens vegvesen og Alta kommune. Prosjektet har vært organisert med en prosjektgruppe, en styringsgruppe og en referansegruppe. I de to første gruppene har alle 3 parter vært representert. Styringsgruppa har bestått av: Finnmark fylkeskommune: Per-Bjørn Holm Varsi, samferdselssjef Statens vegvesen: Bjørg-Anita Joki, avdelingsleder Finnmark Alta kommune: Bjørn-Atle Hansen, rådmann I referansegruppa har følgende vært delaktig: Rådet for funksjonshemmede Norges Blindeforbund Eldrerådet Barn og Unge sektoren i Alta kommune Ungdommens hus Naturvernforbundet Ungdomsrådet Næringsforeningen Styringsgruppe Alta kommune Finnmark Fylkeskommune Statens Vegvesen Prosjektgruppe Prosjektleder + medlemmer Referansegruppe Div org I prosjektgruppen finner man følgende personer: Finnmark Fylkeskommune: Gunnstein Flø Rasmussen States Vegvesen: Maria Haga Alta kommune: Gjermund Abrahamsen Wik (prosjektleder), Tom Frode Hansen og Andreas Foss Westgård. 3

4 I løpet av prosjektperioden har det vært avholdt minst 2 møter pr år med referansegruppa, 5-8 møter pr år for prosjektgruppa og 3-4 møter for styringsgruppa. Prosjektet ble tildelt 1,2 mill for drift i 2 år. Det var satt av lønnsmidler til prosjektleder tilsvarende en 100 % stilling. Organisatorisk ble kun 50 % av midlene til prosjektleder utløst, da prosjektleder også innehadde 50 % stilling som prosjektleder for Sykkelbyen Alta. Dette kunne gitt ca halve kostnaden enn først antatt. Underveis i prosjektperioden ble en kommunal ingeniør lønnet i 50 % stilling mens han utførte befaringer og beregninger for prosjektet. Totalt ble det etter endt prosjekt ca kr igjen av tilskuddet. Det ble søkt om omdisponering av de siste midlene til oppgradering av Markvegen holdeplass, utenfor helsesenteret. Dette ble godkjent og ferdig bygget høsten Strategier og målsettinger Prosjektet har en overordnet strategi: Kollektiv trafikken skal fremstå som et bedre alternativ til bilen, enn det gjør i dag. Kollektiv tilbudet skal sikre god tilgjengelighet til alle kommunens bydeler, samt til vesentlige trafikkmål som skoler, institusjoner og idrettsanlegg. Det skal arbeides for mer universelt utformede transportmuligheter. Kollektivtrafikken skal medvirke til å minimere trafikkens miljøulemper. Videre er det også satt en områdestrategi: For områdeplan for Bukta skal det vurderes hvordan en felles kollektivterminal og knutepunkt kan etableres og utnyttes mest mulig effektivt. Dette omfatter fly, båt og buss, inklusive gode forhold for bytte av transportmidler. Det må fysisk tilrettelegges for en forutsigbar, punktlig og komfortabel reise med kollektive transportmidler. Det må være tydelig samsvar mellom kommunen sin fortetting langs hovedkollektivaksen med tilhørende boligområder, og fylkeskommunens prioritering av kollektivtilbudet på de samme aksene/ boligområdene. Næringslivet må motiveres og oppfordres til å ta et større ansvar for at sine ansattes reiser skjer uten bruk av bil. Det etableres SIS i Alta (Sanntidsinformasjonssystem). Bybuss vil være et prøve/ forprosjekt. Et av prosjektets resultatmål er at de arbeidende i Alta skal kunne bruke buss minst 3 ganger i uka i stedet for bil. Slike mål vil ta noe tid å oppnå, men er en langsiktig målsetting for å få endret reisevaner og en bilkultur som råder i kommunen. 3. Universell utforming Hovedmålet med universell utforming er å oppnå likestilling og deltaking for alle ved å fjerne hindringer og sørge for at nye ikke oppstår. Universell utforming tar hensyn til mangfoldet i befolkningen for å skape et inkluderende samfunn med like muligheter for alle. 4

5 ble Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven iverksatt. Formålet med loven er å fremme likeverd og likestilling, sikre like muligheter og rettigheter til alle samfunnsdeltakere, uavhengig av funksjonsevne. Loven skal hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Konkret vil dette bety at et anlegg ( f eks en ny holdeplass, et nytt kontorbygg osv) skal være mulig for alle å bruke. Med alle forstår man også personer med funksjonshemninger, (som personer med krykker, rullestol/ gåstol), svaksynte, hørselshemmende, allergikere og orienteringshemmede. Dersom anlegg tilpasses deres behov vil det passe for alle, dvs folk som nødvendigvis ikke har funksjonshemninger. Dette kan være personer med kofferter, trillebager og barnevogner for å nevne noe. Konkrete løsninger som er nødvendige for noen blir dermed gode for alle. Strategien universell utforming er også god samfunnsøkonomi i og med at den reduserer behovet for særløsninger eller spesielle tilpasninger. 4. BRA midler Statens vegvesen forvalter en tilskuddsordning fra Samferdselsdepartementet om tilskudd for bedring av tilgjengelighet i kollektivtransportsystemet. Utvalgte kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler årlig. Formålet er å bidra til raskere og bedre koordinert innsats fra alle aktører som må involveres for å bedre tilgjengeligheten i kollektivtransporten. Et viktig incitament er at staten dekker 75 % av kostnadene ved hvert tiltak man får tilsagn til. Miljøverndepartementet har også plukket ut Finnmark fylke som pilotfylke innenfor universell utforming. Internt i Finnmark er også Alta plukket ut som ressurskommune av fylkeskommunen. Det betyr at både fylket og kommunen vår skal være langt fremme i satsingen på universell utforming. Det kan søkes om midler til 1. Helhetlig planlegging for bedring av tilgjengeligheten i kollektivtransporten, 2. Informasjonstiltak og 3. Oppgradering av infrastruktur. Denne rapporten er et sluttprodukt av den helhetlige planleggingen (1) vi har vært gjennom i løpet av to år. Intensjonen er at planen har avdekket og kartlagt videre områder hvor det kreves innsats innen universell utforming. Til disse tiltakene kan det både investeres i oppgradering av anlegg gjennom egne budsjett, men også søke om nye BRA midler årlig. Som oftest dreier dette seg om oppgradering av holdeplasser, innføring av ny universell teknologi (logistikkforbedringer og sanntidsinformasjon), kurs for servicepersonell og administrativt ansatte om universell utforming. For en holdeplass vil konkret en slik opprusting innebære at f eks fortauskanten blir hevet i rett høyde slik at ombordstinging skjer trinnløst (til hjelp for funksjonshemmede, barnevogner osv). Fra holdeplassen til fremdør på bussen bør det anrettes ledelinjer, om nødvendig kunstige ledelinjer med taktile fliser (svaksynte, blindestokk osv). Videre kan dette innebære orienteringstavler med store flater som gir tydelig informasjon om bussruter og annet nødvendig, god belysning til mørke perioder og vinterbruk, busshus på steder med relativt høyt passasjertall, fjerning av allergifremkallende objekter i nærheten (bjørketrær pollen), tilfredsstillende adkomstveger til og fra holdeplassen, osv. 5

6 For Nord-Norge fordeles ca 5 mill kr hvert år etter at søknader er rangert og kvalifisert. Søknadene for 2012 beløp seg til over 18 mill kr og Alta var ikke en av mottagerne. Søknadene fra Alta har vært i rangert rekkefølge: 1. Sanntidsinformasjon (SIS) 2. Kurs i universell utforming 3. Infrastruktur holdeplasser i Alta. Dette omfatter både kommunale og fylkeskommunale veger. Disse er listet opp som følger: a. Markvegen, Aurora kino b. Kaiskuru boligfelt nr 1 (Rødsvingelveien) c. Kaiskuru boligfelt nr 2 (Nærmiljøsenteret) d. Kaiskuru boligfelt nr 3 ( X Bregneveien) e. Kjosveien øst f. Alta ungdomsskole g. Rafsbotn skole h. Alta videregående skole (2 stk) i. Kjosveien vest (kun avstigning) Det er tenkt at etter hvert som man mottar tilskuddstilsagn vil de resterende tiltakene rykke oppover på lista. Resten av holdeplassene i Alta ligger langs riksveg, EV6. Det tillates ikke søkt om midler til veger der staten er vegeier (riksveger). Alta kommune har likevel invitert Statens vegvesen til et samarbeid om en felles opprusting av holdeplasser langs EV6, hvor kommunen tilbyr seg å spleise på utgiftene. Det kan da tas mål å ruste opp 2-4 holdeplasser pr år etter felles enighet om hvordan anlegget skal bli. Innsatsområder plukkes ut etter prosjektets kartlegging av trafikkfrekvens. Alta kommune ønsker at holdeplassene i byen i størst mulig grad skal følge utformingen av den sist ankomne universelt utformede holdeplassen i Markvegen. Sentrumsterminal/ holdeplass En sentrumsterminal er påkrevd i den forstand at dagens løsning er langt fra tilfredsstillende. Området er i dag dårlig merket og er oppsummert en stor åpen plass hvor busser stopper på litt forskjellige sted fra gang til gang. Forbedringspotensiale er bl a rett ombordstigningshøyde, ledelinjer, godt synlige informasjonstavler, belysning m.m. Dette arbeidet er såpass omfattende at det bør lyses ut som et eget prosjekt. Grunnen eies i dag av Alta kommune og Boreal Transport AS. Ny kollektiv terminal Det er lansert tanker om en ny kollektiv terminal i Bukta, samlokalisert mellom Alta havn og Alta klufthavn: Dette vil kunne bli et meget viktig trafikknutepunkt i Alta, og sikrer nærhet mellom de forskjellige transportmidlene. Planene om dette ligger også på endelig områdeplan for Bukta som for tiden er under revidering. Prosjektet støtter en slik tanke fullt ut og har i tillegg anbefalt innebygde gangbruer mellom de 3 transportterminalene for lettvint og komfortabel forflytting. En slik terminal er ikke ment å omfatte parkeringsarealer/ overnatting for busser. 6

7 5. Tilleggskommentar Kollektiv prosjektet har tatt mål av seg å drive noe positiv omdømmekampanjer for buss i prosjektperioden. I første halvdel av 2011 utførte man en kampanje for økt bilbeltebruk i buss, rettet mot barn og unge i skolebusser. Belønninger til de som hadde beltet på var stikkordet, og midlene til dette kom gjennom Gjensidigestiftelsen. Kr ble benyttet til innkjøp av skoleboller, go-morgen yoghurt osv. Kampanjen ga gode resultater, med ca 52 % økt bilbeltebruk etter kampanjeperioden. Andel brukere av setebelte Andell i prosent FØR kampanjen, uke 6 ETTER kampanjen, uke 15 Før og etter kampanjen Resultat av spørreundersøkelse Prosjektet har også søkt og fått godkjent av Finnmark fylkeskommune gratis by og lokalbuss i to uker pr år. Dette har vært i Miljøuka (beg av juni) og Europeisk Mobilitetsuke (16-22 september). Statistikken er udelt positiv og viser en markant økning av bussreisende i periodene. 7

8 Statistikk antall reisende med buss i Alta 2011 Antall reisende Miljøuka Europeisk Mobilitetsuke 0 Uka før: Uka etter: Miljøuka Europeisk Mobilitetsuke Uke Statistikk antall reisende med buss i Alta 2012 Antall reisende Miljøuka Europeisk Mobilitetsuke Uka før Selve uka Uka etter Miljøuka Europeisk Mobilitetsuke Uke Dette kan tolkes å bety at mange er villig til å benytte buss, så lenge prisen er rett. Det må tas med et relevant tillegg før man her konkluderer. I Miljøuka går samtidig toppturene i regi av Alta kommune. Mange skoleklasser velger å benytte det gratis busstilbudet for å reise på disse toppturene. I en viss grad kan dette virke litt kunstig inn på statistikken. Mobilitetsuka har derimot ingen toppturer eller liknende arrangement samtidig. 8

9 6. Hva er oppnådd? og veien videre. En kan grovt dele opp arbeidet som er gjort i to deler, 1. Det som omhandler BRA midler, og 2. Innarbeide kollektivtenkning i lokale planstrategier og dokumenter i kommunen. BRA- middel delen ser prosjektgruppa seg fornøyd med. Dette var hovedmålet med prosjektet og planen tar for seg både konkrete og strukturelle tiltak. Det som gjenstår er å sette i verk tiltaksplanen, noe som opprinnelig ikke var prosjektet sitt mandat. En del av tiltakene er like fullt gjennomført eller under gjennomføring. Del 2 var et mål utover prosjektet sitt opprinnelige mandat. Her innser man at prosjektet ikke rakk så langt som man ønsket. Det er relevant å få til et bredere samarbeid mellom kollektivaktørene og få den dypere forankret. FFK har vært en god medspiller som man kan se at prosjektet har hatt påvirkning overfor. Det er ønskelig å gjøre dette samarbeidet enda tettere og mer forpliktende for begge parter. I samråd med SVV utarbeides det forslag for en intensjonsavtale for oppgradering av holdeplasser langs EV6. Til dette får man som kjent ikke BRA midler. Avtalen er ment å gi rom for et spleiselag for anslagsvis 2-4 holdeplasser pr år. Interessen for dette er til stede i begge etater for å få nedtegnet en slik intensjonsavtale. Å få til dette vil være en økonomisk fordel for SVV, men viktigst til glede og nytte for Altas befolkning. Det vil også reise seg et spørsmål i etterkant av prosjektet om hvem hos Alta kommune som skal følge opp kollektivsatsing videre. Planavdelingen ved ASU (Avdeling for Samfunns Utvikling) er naturlig adresse for overordnet nivå. Her inngår tilrettelegging i nye boligområder, reguleringsarbeider i by-områder, som Bukta, samt oppfølging av Kollektivdel i Samfunnsplanen. Det er pr i dag kun prosjektleder som har fulgt opp BRA søknader konkret. Denne oppgaven må viderebringes til evt fagleder Samferdsel, Kommunalteknisk avdeling. Ved evt tildeling av midler må kvalifiserte personer følge opp realiseringen av midlene. En oppgradert sentrumsterminal/ holdeplass er påkrevd fra de fleste hold. Ansvaret ligger på kommunen til å ta initiativet, men må også inkludere vegvesen og fylkeskommune i arbeidet. Dagens transportør må selvsagt involveres i arbeidet. TØI (Transportøkonomisk Institutt) har utarbeidet en oppskrift for areal- og transportutvikling som reduserer bilbruk men legger til rette for bl a kollektivtransport. Disse punktene samsvarer og understøtter i høyeste grad de undersøkelsene som Kollektiv Alta har gjennomført tidligere (2009) for byens befolkning. Arealbruken styres mot fortetting og arealbruken må styres mot bil-uavhengig lokalisering av funksjoner. (en form for sentralisering av de fleste tjenester) Kollektivtilbudet forbedres, herunder frekvens, flatedekning, fremføringshastighet, osv. Det må legges mer til rette for sykkel- og gangetrafikk (som kan kompensere for mindre tilrettelegging for biltrafikk) Restriktive virkemidler mot biltrafikken tas i bruk, både fysiske (veikapasitet, parkering) og økonomiske (parkeringsavgift, veiprising). På den andre siden bør man innføre lavere priser på kollektivtjenester, bedre dekning osv. 9

10 ALT må gjøres, og SAMTIDIG. I tillegg må man la VÆRE å gjøre det man ikke bør gjøre. (Gi bilen fortrinn, som store gratis parkeringsarealer nært sentrum, tillate store kjøpesentre utenfor sentrumsområdene, etablere flere parkeringsplasser på de beste sentrumsområdene, etc) Noen av punktene er avhengig av politisk vilje. Det hindrer likevel ikke kommunen i å fremme argumentene og foreslå de i relevante planverk. Kollektiv Alta som prosjekt avsluttes herved. Kollektivgruppa med de samme nøkkelpersonene vil videreføre oppgavene og satsingen fremover. Alta Vedlegg: 1. Kollektiv Alta - Strategi og tiltaksplan, m/ vedlegg 2. Innspill til kollektivtilbud for ruteanbud fra 2014, m/ vedlegg 10